Forskjell mellom versjoner av «LO-bygget i Oslo»
(Jeg la inn et bilde:)) |
(Satte inn kommentar) |
||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
LO vedtok at en ekstraordinær kongress skulle slå fast LOs holdning i dette spørsmålet. Men LO-formann Tor Aspengren var tydelig: «Norsk medlemskap i Fellesmarkedet byr på store, en kan godt tale om avgjørende fordeler for norsk industri og for den øvrige lønnstakervirksomhet som er Landsorganisasjonens basis», sa han i et intervju med Arbeiderbladet etter at sekretariatet hadde fattet | LO vedtok at en ekstraordinær kongress skulle slå fast LOs holdning i dette spørsmålet. Men LO-formann Tor Aspengren var tydelig: «Norsk medlemskap i Fellesmarkedet byr på store, en kan godt tale om avgjørende fordeler for norsk industri og for den øvrige lønnstakervirksomhet som er Landsorganisasjonens basis», sa han i et intervju med Arbeiderbladet etter at sekretariatet hadde fattet | ||
| + | |||
| + | {{Kommentar}} | ||
[[Kategori: Mediehistoriske steder]] | [[Kategori: Mediehistoriske steder]] | ||
Nåværende revisjon fra 12. feb. 2023 kl. 18:10
LO-bygget i Oslo er hovedkontoret til Landsorganisasjonen i Norge (LO), som er den største arbeiderorganisasjonen i Norge. Bygget ligger i sentrum av Oslo og er et velkjent landemerke i bybildet. Det ble åpnet i 1971 og tilbyr kontorplass for LO-ansatte, samt møtelokaler og konferansefasiliteter for fagforeninger og organisasjoner innen arbeiderbevegelsen. LO-bygget er også hjemmet til en rekke ulike organisasjoner og institusjoner innen arbeiderbevegelsen, inkludert Norsk Arbeiderpresse og Arbeiderbevegelsens Bibliotek og Arkiv. Bygget er et viktig symbol for arbeiderbevegelsen i Norge og en del av landets politiske og kulturelle historie.
LO-bygget er plassert sentralt på Youngstorget tilhører fagbevegelsen og har vært sentral i kampen for EF-medlemskap i 1972.
LOs kamp for EF
LO hadde vært positiv til norsk medlemskap i Fellesmarkedet siden 1961. 1961 var første gang spørsmålet kom på dagsorden. Da var det Storbritannia som søkte om medlemskap, og Norge ville bli med i dette selskapet. Men da den franske presidenten, Charles de Gaulle, sa nei til britene, ble det heller ikke noe av en norsk søknad. I 1961 besto Fellesmarkedet, som var datidens navn på EU, kun av seks land. Italia, Frankrike, Vest-Tyskland, Belgia, Nederland og Luxembourg.
I desember 1969 sa Frankrike ja til britisk medlemskap. Da søkte Storbritannia, Irland, Danmark og Norge om medlemskap. EF hadde fortsatt bare seks medlemmer. Våre nordiske naboer Sverige og Finland avventet. Lenge var det diskusjon om en felles nordisk tollunion, Nordøk. Det endte med at Sverige og Finland fant ut at deres nøytralitet var viktigere enn å slutte seg til EF.
Bare Transport var imot
Mens bondeorganisasjoner og fiskeorganisasjonen mobiliserte på nei-sida, fant ikke LO noen grunn til å vende tommelen ned. En uke etter at det ble enighet i Brussel om betingelsene for norsk medlemskap i EF, fattet LOs sekretariat et vedtak der det blant annet het:
«Landsorganisasjonens sekretariat vil uttrykke sin anerkjennelse til regjeringen for den måte norske interesser er ivaretatt på under de langvarige og vanskelige forhandlinger i Brussel». Bare formannen i Norsk Transportarbeiderforbund, Henry Nicolaysen, stemte imot.
Samtidig som statsminister Trygve Bratteli reiste til Brussel for å signere forhandlingsresultatet, samlet nei-siden i fagbevegelsen seg til faglig landskonferanse. 350 faglige tillitsvalgte og 100 representanter for ungdomspartiene møttes.
De sparte ikke på kruttet: «Norsk fagbevegelse er gått inn i en av de farligste og meget avgjørende konflikter i sin historie. Kampen mot norsk medlemskap må vinnes. Hvis ikke vil Romatraktaten bli bestemmende for utviklingen framover».
Startskudd for ja
Forhandlingsresultatet ble startskuddet for ja-kampanjen. I mars ble «Ja til EF» stiftet. Formann var den kjente Ap-politikeren Reidar Carlsen. Ja til EF-kampanjen fikk store bevilgninger fra næringslivet.
LO vedtok at en ekstraordinær kongress skulle slå fast LOs holdning i dette spørsmålet. Men LO-formann Tor Aspengren var tydelig: «Norsk medlemskap i Fellesmarkedet byr på store, en kan godt tale om avgjørende fordeler for norsk industri og for den øvrige lønnstakervirksomhet som er Landsorganisasjonens basis», sa han i et intervju med Arbeiderbladet etter at sekretariatet hadde fattet
Spørsmål til alle sidene: 1. Er mediehistorisk relevans tydelig formulert? 2. Er kilder oppgitt (bruk gjerne funksjonen Siter for å lage noter). 3. Er bilder riktig merket? (Egne bilder merkes med Foto: Privat. Se Canvas for merking av andres bilder.) Velg Rediger for å forbedre artikkelen.
