Difference between revisions of "Axes"

From hf/iakh/sarc
Jump to: navigation, search
(Created page with 'Introductory text Implies hafting   ===== Flake axes ===== Definition and terminology in accordance with Andersen et al (1975:16-19<ref name="Andersen et al 1975">Anders…')
 
m
Line 1: Line 1:
Introductory text
+
Introductory text  
  
Implies hafting
+
Implies hafting  
  
&nbsp;
+
&nbsp;  
  
===== Flake axes =====
+
===== Flake axes =====
  
 
Definition and terminology in accordance with Andersen et al (1975:16-19<ref name="Andersen et al 1975">Andersen, S., Cullberg, C., Rex, K., og Wigforss, J. 1975 Sorteringsschema för kärn- och skivyksor av flinta. Antikvariskt arkiv 58. Stockholm</ref>), although not the minimum measure (4 cm). The flake axe is made on a large flake, and some of its original surface must be part of the edge. The edge may be modified on one side by edge flaking (Andersen et al 1975:10<ref name="Andersen 1975">Andersen, S., Cullberg, C., Rex, K., og Wigforss, J. 1975 Sorteringsschema för kärn- och skivyksor av flinta. Antikvariskt arkiv 58. Stockholm</ref>). If both sides of the edge are secondary to the flake, the artifact is classified as a core axe (Bjerck 1983:17<ref name="Bjerck 1983">Bjerck, Hein B. 1983 Kronologisk og geografisk fordeling av mesolittiske element i Vest- og Midt-Norge Magistergradsavhandling i nordisk arkeologi ved Universitetet i Bergen. Bergen</ref>).<br>
 
Definition and terminology in accordance with Andersen et al (1975:16-19<ref name="Andersen et al 1975">Andersen, S., Cullberg, C., Rex, K., og Wigforss, J. 1975 Sorteringsschema för kärn- och skivyksor av flinta. Antikvariskt arkiv 58. Stockholm</ref>), although not the minimum measure (4 cm). The flake axe is made on a large flake, and some of its original surface must be part of the edge. The edge may be modified on one side by edge flaking (Andersen et al 1975:10<ref name="Andersen 1975">Andersen, S., Cullberg, C., Rex, K., og Wigforss, J. 1975 Sorteringsschema för kärn- och skivyksor av flinta. Antikvariskt arkiv 58. Stockholm</ref>). If both sides of the edge are secondary to the flake, the artifact is classified as a core axe (Bjerck 1983:17<ref name="Bjerck 1983">Bjerck, Hein B. 1983 Kronologisk og geografisk fordeling av mesolittiske element i Vest- og Midt-Norge Magistergradsavhandling i nordisk arkeologi ved Universitetet i Bergen. Bergen</ref>).<br>
  
===== Core axes =====
+
=====  =====
 +
 
 +
===== Core axes =====
  
 
Definition and terminology in accordance with Andersen et al (1975:16-19<ref name="Andersen 1975">Andersen, S., Cullberg, C., Rex, K., og Wigforss, J. 1975 Sorteringsschema för kärn- och skivyksor av flinta. Antikvariskt arkiv 58. Stockholm.</ref>). The surface of most core axes is fully covered by negative removals. Core axes may be made on flakes and have parts of the flakes original surface, but if so, this is not part of the edge of the artifact. In the opposite case the artifact is classified as a flake axe. The edges of core axes must be made by edge removals and/or removals from edge towards the neck.  
 
Definition and terminology in accordance with Andersen et al (1975:16-19<ref name="Andersen 1975">Andersen, S., Cullberg, C., Rex, K., og Wigforss, J. 1975 Sorteringsschema för kärn- och skivyksor av flinta. Antikvariskt arkiv 58. Stockholm.</ref>). The surface of most core axes is fully covered by negative removals. Core axes may be made on flakes and have parts of the flakes original surface, but if so, this is not part of the edge of the artifact. In the opposite case the artifact is classified as a flake axe. The edges of core axes must be made by edge removals and/or removals from edge towards the neck.  
Line 15: Line 17:
 
&nbsp;
 
&nbsp;
  
===== Nøstvet axes =====
+
===== Nøstvet axes =====
  
&nbsp;
+
En Nøstvetøks er en grovt tilhugget bergartsøks med tverr egg. Den har gjerne et trekantet tverrsnitt. Noen ganger har den ikke bearbeidet på annen måte enn ved tilhugging, men ofte er eggpartiet slipt.<br>see Brøgger 1905<ref name="Brøgger 1905">Brøgger, A.W. 1905 Øxer av Nøstvettypen. Bidrag til kunskapen om ældre norsk stenalder. N.G.U. 42. Kristiania</ref>, Troels-Smith 1937<ref name="Troels-Smith 1937">Troels-Smith, J. 1937 Beile aus dem Mesolithikum Dänemarks.Acta Archaeologica vol. VIII. København</ref>
  
En Nøstvetøks er en grovt tilhugget bergartsøks med tverr egg. Den har gjerne et trekantet tverrsnitt. Noen ganger har den ikke bearbeidet på annen måte enn ved tilhugging, men ofte er eggpartiet slipt.<br>see Brøgger 1905<ref name="Brøgger 1905">Brøgger, A.W. 1905 Øxer av Nøstvettypen. Bidrag til kunskapen om ældre norsk stenalder. N.G.U. 42. Kristiania</ref>, Troels-Smith 1937<ref name="Troels-Smith 1937">Troels-Smith, J. 1937 Beile aus dem Mesolithikum Dänemarks.Acta Archaeologica vol. VIII. København</ref>
+
&nbsp;
  
&nbsp;
+
===== Slipt trinn axe  =====
  
===== Slipt trinn axe =====
+
Bergartsøks med rundt tverrsnitt. Nakken butt avrundet eller spiss, eggen avrundet eller mere rettlinjet, og kroppen rett eller smalner av mot nakke og egg. Overflaten helt eller delvis slepet. Spor etter primærtilhogningen synlige i større eller mindre grad. Eggen er slepet.  
 
 
&nbsp;
 
 
 
Bergartsøks med rundt tverrsnitt. Nakken butt avrundet eller spiss, eggen avrundet eller mere rettlinjet, og kroppen rett eller smalner av mot nakke og egg. Overflaten helt eller delvis slepet. Spor etter primærtilhogningen synlige i større eller mindre grad. Eggen er slepet.
 
  
 
see Gjerland 1984<ref name="Gjerland 1984">Gjerland, Berit 1984 Bergartsøkser i Vest-Norge. Upublisert magistergradsavhandling, Bergen.</ref>  
 
see Gjerland 1984<ref name="Gjerland 1984">Gjerland, Berit 1984 Bergartsøkser i Vest-Norge. Upublisert magistergradsavhandling, Bergen.</ref>  
  
&nbsp;
+
&nbsp;  
  
===== Prikkhugget trinn axe =====
+
===== Prikkhugget trinn axe =====
  
 
Bergartsøks med rundt tverrsnitt. Nakken er gjerne butt avrundet, eggen avrundet eller mere rettlinjet, og kroppen smalner av mot nakke og egg. Overflaten viser tydelige spor etter prikkhugging, evt. også lett sliping. Eggen er slepet.  
 
Bergartsøks med rundt tverrsnitt. Nakken er gjerne butt avrundet, eggen avrundet eller mere rettlinjet, og kroppen smalner av mot nakke og egg. Overflaten viser tydelige spor etter prikkhugging, evt. også lett sliping. Eggen er slepet.  
Line 41: Line 39:
 
&nbsp;  
 
&nbsp;  
  
===== Vespestad axe =====
+
===== Vespestad axe =====
  
 
Slipt, tverregget bergatrsøks med avrundet rektangulært tverrsnitt.  
 
Slipt, tverregget bergatrsøks med avrundet rektangulært tverrsnitt.  
Line 49: Line 47:
 
&nbsp;  
 
&nbsp;  
  
===== Vestlands axe =====
+
===== Vestlands axe =====
  
 
Slipt, tverregget bergartsøks med mer eller mindre skarpt rektangulært tverrsnitt.<br>(see Gjerland 1984) <br>
 
Slipt, tverregget bergartsøks med mer eller mindre skarpt rektangulært tverrsnitt.<br>(see Gjerland 1984) <br>
 +
 +
  
 
===== Spissnakket axe  =====
 
===== Spissnakket axe  =====
Line 61: Line 61:
 
&nbsp;  
 
&nbsp;  
  
===== Thin butted axe - Tynnakket flintøks =====
+
===== Thin butted axe - Tynnakket flintøks =====
  
 
Flintøks med rektangulært tverrsnitt, og lett hvelvede bred- og smalsider. De fleste eksemplarer er slepet over det hele, bortsett fra nakken som gjerne er skarp, og der sporene etter tilhuggingen framdeles er synlige.  
 
Flintøks med rektangulært tverrsnitt, og lett hvelvede bred- og smalsider. De fleste eksemplarer er slepet over det hele, bortsett fra nakken som gjerne er skarp, og der sporene etter tilhuggingen framdeles er synlige.  
Line 69: Line 69:
 
&nbsp;  
 
&nbsp;  
  
===== Thick butted axe - Tykknakket flintøks =====
+
===== Thick butted axe - Tykknakket flintøks =====
  
 
Flintøks med rektangulært tverrsnitt og nakke. Kan være helt uslipt eller slipt over det hele, men ofte er bredsidene slipt mens smalsidene og nakken er uslipt.  
 
Flintøks med rektangulært tverrsnitt og nakke. Kan være helt uslipt eller slipt over det hele, men ofte er bredsidene slipt mens smalsidene og nakken er uslipt.  
Line 75: Line 75:
 
(see Gjessing 1945)<br>
 
(see Gjessing 1945)<br>
  
===== Hulegget flintøks =====
+
 
 +
 
 +
===== Hulegget flintøks =====
  
 
Tverrøks av flint, der eggen ikke bare er asymetrisk plassert, men også hulslepet, det vil si konkav på den ene smalsiden.  
 
Tverrøks av flint, der eggen ikke bare er asymetrisk plassert, men også hulslepet, det vil si konkav på den ene smalsiden.  
Line 81: Line 83:
 
(see Jeg ser på oldsager 1979<ref name="Oldsager 1979">Ukjent 1979 Jeg ser på oldsager Danske Oldsager i Tekst og Billeder. Politikkens forlag.København</ref>)<br>
 
(see Jeg ser på oldsager 1979<ref name="Oldsager 1979">Ukjent 1979 Jeg ser på oldsager Danske Oldsager i Tekst og Billeder. Politikkens forlag.København</ref>)<br>
  
===== Broad edged axe - Bredegget flintøks =====
+
 
 +
 
 +
===== Broad edged axe - Bredegget flintøks =====
  
 
Flintøks med rektangulær nakke og utsvunget eggparti.  
 
Flintøks med rektangulær nakke og utsvunget eggparti.  
Line 89: Line 93:
 
&nbsp;  
 
&nbsp;  
  
===== Polygonal axe - Mangekantøks =====
+
===== Polygonal axe - Mangekantøks =====
  
 
Stridsøks av slipt bergart. Den har en spesielt komplisert utforming med lister og fasetter og en halvkuleformet nakke. Finnes i mange varianter.<br>Antakeligvis laget etter forbilde av mellomeuropeiske kobberøkser.  
 
Stridsøks av slipt bergart. Den har en spesielt komplisert utforming med lister og fasetter og en halvkuleformet nakke. Finnes i mange varianter.<br>Antakeligvis laget etter forbilde av mellomeuropeiske kobberøkser.  
Line 95: Line 99:
 
(see Gjessing 1945)<br>
 
(see Gjessing 1945)<br>
  
 +
<br>
  
 
+
===== Double sided battle axe - Dobbeltegget stridsøks =====
===== Double sided ba<span id="fck_dom_range_temp_1267617672613_908" />ttle axe - Dobbeltegget stridsøks =====
+
<blockquote>"I dyssetida hadde det danske bondesamfunn vist at det hadde krefter til både å holde på det okkuperte område av Danmark og til å utvide det. I ganggravstid vokser dette samfunn i styrke både økonomisk og kulturelt. I lykkelig uvitenhet om de kommende stormer - da dønningene fra de store bølgende folkehav på vandring over Europa når opp til Sør-Skandinavia - utviklet det danske bondesamfunn en levestandard og et kulturnivå som med rette har gitt megalittkulturen i ganggravstid navnet "Den yngre Stenalders første store Blomstring i Norden". (Brøndsted 1938<ref name="Brønsted 1938">Brøndsted, J. 1938 Danmark Oldtid I. København.</ref>).<br></blockquote>
 
 
 
 
<blockquote>
 
"I dyssetida hadde det danske bondesamfunn vist at det hadde krefter til både å holde på det okkuperte område av Danmark og til å utvide det. I ganggravstid vokser dette samfunn i styrke både økonomisk og kulturelt. I lykkelig uvitenhet om de kommende stormer - da dønningene fra de store bølgende folkehav på vandring over Europa når opp til Sør-Skandinavia - utviklet det danske bondesamfunn en levestandard og et kulturnivå som med rette har gitt megalittkulturen i ganggravstid navnet "Den yngre Stenalders første store Blomstring i Norden". (Brøndsted 1938<ref name="Brønsted 1938">Brøndsted, J. 1938 Danmark Oldtid I. København.</ref>).<br>
 
</blockquote>
 
 
&nbsp;  
 
&nbsp;  
  
===== Boat axe - Båtøks og relaterte former =====
+
===== Boat axe - Båtøks og relaterte former =====
<blockquote>
+
<blockquote>"Jeg har nevnt denne merkantile oppmarsj så utførlig fordi jeg tror den er av grunnleggende betydning for å forstå den avgjørende rolle båtøkskulturen, riktignok på lang sikt, kom til å spille i norsk kulturutvikling. Handel med fangstfolkene i innlandet hadde alt dyssetidsbøndene drevet. Men i tilhøve til den handelsvirksomhet båtøksfolket satte inn, var den for lite å regne. Handelsvirksomheten til båtøksfolket har hatt en veldig aksjonsradius. Den spenner etter hvert over hele Sverige og Norge (strøk av Vestlandet vistnok unntatt) helt til Sør-Varanger og Porsanger, - og mot nordøst strakte den seg til Nord-Finnland. Mer enn halvparten av de båtøkser som er funnet i Nord-Finnland, er betegnende nok av svenske former (Europaeus 1920). På dette vis kom båtøksfolket i en ganske annerledes nær kontakt med fangstfolkene enn megalittbøndene hadde maktet å gjøre det. Selv om en mange steds ikke merker de sørskandinaviske innslag før utover i dolktid og bronsealder eller ennå senere, er det likevel båtøkskulturen som blir den grunnleggende. Det er med den at indoeuropéiseringa av Norge tar til. <br>Etter det antall båtøkser som er funnet i Norge, skulle en ikke tro at båtøkskulturen hadde hatt en sånn dominerende innflytelse. I alt er det funnet bortimot 150 stykker, mens det fra Sverige er kjent mer enn 1300 (Forssander 1933, Åberg 1935). Imidlertid spiller båtøksene sjøl øyensynlig etter måten mindre rolle i den norske båtøkskultur enn i den svenske. Viktigere har tydeligvis øksene uten skafthull vært - tjukknakkete, hulslipte og tverreggede flintøkser, en del mindre flintøkser av ymse former og framfor alt de tjukknakkete steinøkser. Å gi bare noen tilnærmingsvis riktig statistikk over antall og utbredelse av disse former er ikke gjørlig i dag. Det er i hvert fall tydelig at de har spilt en mye større rolle enn en har ment. Derimot er det nok grunn til å tro at utbredelsen av båtøksene gir et tålig godt bilde av bygdene med fast busetting av båtøksfolk. Det henger sammen med at båtøksene likesom de jydske stridsøkser ikke i første rekke har vært bruksvåpen. Når en ser utviklingen av båtøksene over mot den lange , smekre og hyperelegante Vellingetype (Forssander 1933 Bf. 9, fig. 15), er det klart at disse økser ikke kan ha vært tjenelige som våpen. De har sikkerlig i fremste rommet vært verdighetstegn - trolig symbol på det folk eieren tilhørte. Dermed kom båtøksene i langt mindre grad enn de andre økseformer til å bli handelsvare. Ikke desto mindre er det kommet adskillige båtøkser på vandring utafor de egentlige busettingsområder, men det kan være tvilsomt nok om disse båtøkser er vanlig handelsvare. For en stor del kan de være minner etter handelsmenn, som har fartet rundt i ødemarkene på "foretningsreiser" hos fangstfolkene. Slike handelsferder har sjølsagt ikke vært uten risiko i de tider. Det kan vel diskuteres hvem som har vært farligst storvilt, om f.eks. bjørn eller fangs folkene sjøl."<br>(Gjessing 1945:393-395<ref name="Gjessing 1945">Gjessing, Guttorm, 1945 Norges steinalder. Norsk arkeologisk selskap, Oslo.</ref>)<br></blockquote><blockquote></blockquote>
"Jeg har nevnt denne merkantile oppmarsj så utførlig fordi jeg tror den er av grunnleggende betydning for å forstå den avgjørende rolle båtøkskulturen, riktignok på lang sikt, kom til å spille i norsk kulturutvikling. Handel med fangstfolkene i innlandet hadde alt dyssetidsbøndene drevet. Men i tilhøve til den handelsvirksomhet båtøksfolket satte inn, var den for lite å regne. Handelsvirksomheten til båtøksfolket har hatt en veldig aksjonsradius. Den spenner etter hvert over hele Sverige og Norge (strøk av Vestlandet vistnok unntatt) helt til Sør-Varanger og Porsanger, - og mot nordøst strakte den seg til Nord-Finnland. Mer enn halvparten av de båtøkser som er funnet i Nord-Finnland, er betegnende nok av svenske former (Europaeus 1920). På dette vis kom båtøksfolket i en ganske annerledes nær kontakt med fangstfolkene enn megalittbøndene hadde maktet å gjøre det. Selv om en mange steds ikke merker de sørskandinaviske innslag før utover i dolktid og bronsealder eller ennå senere, er det likevel båtøkskulturen som blir den grunnleggende. Det er med den at indoeuropéiseringa av Norge tar til. <br>Etter det antall båtøkser som er funnet i Norge, skulle en ikke tro at båtøkskulturen hadde hatt en sånn dominerende innflytelse. I alt er det funnet bortimot 150 stykker, mens det fra Sverige er kjent mer enn 1300 (Forssander 1933, Åberg 1935). Imidlertid spiller båtøksene sjøl øyensynlig etter måten mindre rolle i den norske båtøkskultur enn i den svenske. Viktigere har tydeligvis øksene uten skafthull vært - tjukknakkete, hulslipte og tverreggede flintøkser, en del mindre flintøkser av ymse former og framfor alt de tjukknakkete steinøkser. Å gi bare noen tilnærmingsvis riktig statistikk over antall og utbredelse av disse former er ikke gjørlig i dag. Det er i hvert fall tydelig at de har spilt en mye større rolle enn en har ment. Derimot er det nok grunn til å tro at utbredelsen av båtøksene gir et tålig godt bilde av bygdene med fast busetting av båtøksfolk. Det henger sammen med at båtøksene likesom de jydske stridsøkser ikke i første rekke har vært bruksvåpen. Når en ser utviklingen av båtøksene over mot den lange , smekre og hyperelegante Vellingetype (Forssander 1933 Bf. 9, fig. 15), er det klart at disse økser ikke kan ha vært tjenelige som våpen. De har sikkerlig i fremste rommet vært verdighetstegn - trolig symbol på det folk eieren tilhørte. Dermed kom båtøksene i langt mindre grad enn de andre økseformer til å bli handelsvare. Ikke desto mindre er det kommet adskillige båtøkser på vandring utafor de egentlige busettingsområder, men det kan være tvilsomt nok om disse båtøkser er vanlig handelsvare. For en stor del kan de være minner etter handelsmenn, som har fartet rundt i ødemarkene på "foretningsreiser" hos fangstfolkene. Slike handelsferder har sjølsagt ikke vært uten risiko i de tider. Det kan vel diskuteres hvem som har vært farligst storvilt, om f.eks. bjørn eller fangs folkene sjøl."<br>(Gjessing 1945:393-395<ref name="Gjessing 1945">Gjessing, Guttorm, 1945 Norges steinalder. Norsk arkeologisk selskap, Oslo.</ref>)<br>
+
===== Plain battle axe - enkel skafthulløks =====
</blockquote>
 
===== Plain battle axe - enkel skafthulløks =====
 
  
 +
Enkelt utformet, slipt bergartsøks med skafthull.
  
 +
(see Gjessing 1945.)<br>
  
Enkelt utformet, slipt bergartsøks med skafthull.
 
  
(see Gjessing 1945.)<br>
 
  
= References =
+
= References =
  
 
<references />
 
<references />

Revision as of 13:07, 3 March 2010

Introductory text

Implies hafting

 

Flake axes

Definition and terminology in accordance with Andersen et al (1975:16-19[1]), although not the minimum measure (4 cm). The flake axe is made on a large flake, and some of its original surface must be part of the edge. The edge may be modified on one side by edge flaking (Andersen et al 1975:10[2]). If both sides of the edge are secondary to the flake, the artifact is classified as a core axe (Bjerck 1983:17[3]).

Core axes

Definition and terminology in accordance with Andersen et al (1975:16-19[2]). The surface of most core axes is fully covered by negative removals. Core axes may be made on flakes and have parts of the flakes original surface, but if so, this is not part of the edge of the artifact. In the opposite case the artifact is classified as a flake axe. The edges of core axes must be made by edge removals and/or removals from edge towards the neck.

 

Nøstvet axes

En Nøstvetøks er en grovt tilhugget bergartsøks med tverr egg. Den har gjerne et trekantet tverrsnitt. Noen ganger har den ikke bearbeidet på annen måte enn ved tilhugging, men ofte er eggpartiet slipt.
see Brøgger 1905[4], Troels-Smith 1937[5]

 

Slipt trinn axe

Bergartsøks med rundt tverrsnitt. Nakken butt avrundet eller spiss, eggen avrundet eller mere rettlinjet, og kroppen rett eller smalner av mot nakke og egg. Overflaten helt eller delvis slepet. Spor etter primærtilhogningen synlige i større eller mindre grad. Eggen er slepet.

see Gjerland 1984[6]

 

Prikkhugget trinn axe

Bergartsøks med rundt tverrsnitt. Nakken er gjerne butt avrundet, eggen avrundet eller mere rettlinjet, og kroppen smalner av mot nakke og egg. Overflaten viser tydelige spor etter prikkhugging, evt. også lett sliping. Eggen er slepet.

see Gjerland 1984[6]

 

Vespestad axe

Slipt, tverregget bergatrsøks med avrundet rektangulært tverrsnitt.

(see Gjerland 1984)

 

Vestlands axe

Slipt, tverregget bergartsøks med mer eller mindre skarpt rektangulært tverrsnitt.
(see Gjerland 1984)


Spissnakket axe

Slipt flintøks med avrundet egg og spissovalt tverrsnitt. Bredest ved eggpartiet og smalner av mot en mer eller mindre spiss nakke.

(see Bakka and Kaland. 1971:10[7])

 

Thin butted axe - Tynnakket flintøks

Flintøks med rektangulært tverrsnitt, og lett hvelvede bred- og smalsider. De fleste eksemplarer er slepet over det hele, bortsett fra nakken som gjerne er skarp, og der sporene etter tilhuggingen framdeles er synlige.

(see Gjessing 1945[8])

 

Thick butted axe - Tykknakket flintøks

Flintøks med rektangulært tverrsnitt og nakke. Kan være helt uslipt eller slipt over det hele, men ofte er bredsidene slipt mens smalsidene og nakken er uslipt.

(see Gjessing 1945)


Hulegget flintøks

Tverrøks av flint, der eggen ikke bare er asymetrisk plassert, men også hulslepet, det vil si konkav på den ene smalsiden.

(see Jeg ser på oldsager 1979[9])


Broad edged axe - Bredegget flintøks

Flintøks med rektangulær nakke og utsvunget eggparti.

(see Jeg ser på oldsager 1979.)

 

Polygonal axe - Mangekantøks

Stridsøks av slipt bergart. Den har en spesielt komplisert utforming med lister og fasetter og en halvkuleformet nakke. Finnes i mange varianter.
Antakeligvis laget etter forbilde av mellomeuropeiske kobberøkser.

(see Gjessing 1945)


Double sided battle axe - Dobbeltegget stridsøks
"I dyssetida hadde det danske bondesamfunn vist at det hadde krefter til både å holde på det okkuperte område av Danmark og til å utvide det. I ganggravstid vokser dette samfunn i styrke både økonomisk og kulturelt. I lykkelig uvitenhet om de kommende stormer - da dønningene fra de store bølgende folkehav på vandring over Europa når opp til Sør-Skandinavia - utviklet det danske bondesamfunn en levestandard og et kulturnivå som med rette har gitt megalittkulturen i ganggravstid navnet "Den yngre Stenalders første store Blomstring i Norden". (Brøndsted 1938[10]).

 

Boat axe - Båtøks og relaterte former
"Jeg har nevnt denne merkantile oppmarsj så utførlig fordi jeg tror den er av grunnleggende betydning for å forstå den avgjørende rolle båtøkskulturen, riktignok på lang sikt, kom til å spille i norsk kulturutvikling. Handel med fangstfolkene i innlandet hadde alt dyssetidsbøndene drevet. Men i tilhøve til den handelsvirksomhet båtøksfolket satte inn, var den for lite å regne. Handelsvirksomheten til båtøksfolket har hatt en veldig aksjonsradius. Den spenner etter hvert over hele Sverige og Norge (strøk av Vestlandet vistnok unntatt) helt til Sør-Varanger og Porsanger, - og mot nordøst strakte den seg til Nord-Finnland. Mer enn halvparten av de båtøkser som er funnet i Nord-Finnland, er betegnende nok av svenske former (Europaeus 1920). På dette vis kom båtøksfolket i en ganske annerledes nær kontakt med fangstfolkene enn megalittbøndene hadde maktet å gjøre det. Selv om en mange steds ikke merker de sørskandinaviske innslag før utover i dolktid og bronsealder eller ennå senere, er det likevel båtøkskulturen som blir den grunnleggende. Det er med den at indoeuropéiseringa av Norge tar til.
Etter det antall båtøkser som er funnet i Norge, skulle en ikke tro at båtøkskulturen hadde hatt en sånn dominerende innflytelse. I alt er det funnet bortimot 150 stykker, mens det fra Sverige er kjent mer enn 1300 (Forssander 1933, Åberg 1935). Imidlertid spiller båtøksene sjøl øyensynlig etter måten mindre rolle i den norske båtøkskultur enn i den svenske. Viktigere har tydeligvis øksene uten skafthull vært - tjukknakkete, hulslipte og tverreggede flintøkser, en del mindre flintøkser av ymse former og framfor alt de tjukknakkete steinøkser. Å gi bare noen tilnærmingsvis riktig statistikk over antall og utbredelse av disse former er ikke gjørlig i dag. Det er i hvert fall tydelig at de har spilt en mye større rolle enn en har ment. Derimot er det nok grunn til å tro at utbredelsen av båtøksene gir et tålig godt bilde av bygdene med fast busetting av båtøksfolk. Det henger sammen med at båtøksene likesom de jydske stridsøkser ikke i første rekke har vært bruksvåpen. Når en ser utviklingen av båtøksene over mot den lange , smekre og hyperelegante Vellingetype (Forssander 1933 Bf. 9, fig. 15), er det klart at disse økser ikke kan ha vært tjenelige som våpen. De har sikkerlig i fremste rommet vært verdighetstegn - trolig symbol på det folk eieren tilhørte. Dermed kom båtøksene i langt mindre grad enn de andre økseformer til å bli handelsvare. Ikke desto mindre er det kommet adskillige båtøkser på vandring utafor de egentlige busettingsområder, men det kan være tvilsomt nok om disse båtøkser er vanlig handelsvare. For en stor del kan de være minner etter handelsmenn, som har fartet rundt i ødemarkene på "foretningsreiser" hos fangstfolkene. Slike handelsferder har sjølsagt ikke vært uten risiko i de tider. Det kan vel diskuteres hvem som har vært farligst storvilt, om f.eks. bjørn eller fangs folkene sjøl."
(Gjessing 1945:393-395[8])
Plain battle axe - enkel skafthulløks

Enkelt utformet, slipt bergartsøks med skafthull.

(see Gjessing 1945.)


References

  1. Andersen, S., Cullberg, C., Rex, K., og Wigforss, J. 1975 Sorteringsschema för kärn- och skivyksor av flinta. Antikvariskt arkiv 58. Stockholm
  2. 2.0 2.1 Andersen, S., Cullberg, C., Rex, K., og Wigforss, J. 1975 Sorteringsschema för kärn- och skivyksor av flinta. Antikvariskt arkiv 58. Stockholm Cite error: Invalid <ref> tag; name "Andersen_1975" defined multiple times with different content
  3. Bjerck, Hein B. 1983 Kronologisk og geografisk fordeling av mesolittiske element i Vest- og Midt-Norge Magistergradsavhandling i nordisk arkeologi ved Universitetet i Bergen. Bergen
  4. Brøgger, A.W. 1905 Øxer av Nøstvettypen. Bidrag til kunskapen om ældre norsk stenalder. N.G.U. 42. Kristiania
  5. Troels-Smith, J. 1937 Beile aus dem Mesolithikum Dänemarks.Acta Archaeologica vol. VIII. København
  6. 6.0 6.1 Gjerland, Berit 1984 Bergartsøkser i Vest-Norge. Upublisert magistergradsavhandling, Bergen.
  7. Bakka, Egil and Peter Emil Kaland 1971 Early farming in Hordaland, Western Norway. Problems and approaches to archaeology and pollen analysis. Norwegian Archaeological Review 4(2): Oslo.
  8. 8.0 8.1 Gjessing, Guttorm 1945 Norges steinalder. Norsk arkeologisk selskap, Oslo. Cite error: Invalid <ref> tag; name "Gjessing_1945" defined multiple times with different content
  9. Ukjent 1979 Jeg ser på oldsager Danske Oldsager i Tekst og Billeder. Politikkens forlag.København
  10. Brøndsted, J. 1938 Danmark Oldtid I. København.