https://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/api.php?action=feedcontributions&user=Carinmm%40uio.no&feedformat=atomhf/ifikk/kun1000 - Brukerbidrag [nb]2024-03-28T17:32:36ZBrukerbidragMediaWiki 1.27.4https://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=B%C3%B8ddelens_lunsj&diff=18585Bøddelens lunsj2022-10-26T11:45:29Z<p>Carinmm@uio.no: /* Litteratur */</p>
<hr />
<div>[[Fil:Bjørncarlsenbøddelenslunsj114602.jpg|miniatyr|450x450px|Bjørn Carlsen, ''Bøddelens lunsj,'' 1979. Olje på lerret, 75 x 65 cm. Foto: Nasjonalmuseet.]]<br />
''Bøddelens lunsj'' er malt av den norske kunstneren [[Bjørn Carlsen]]. Verket ble malt i 1979, og måler 75 x 65 cm. Det er malt med olje på lerret. Tidligere utstilt på Riksgalleriet og overført til Nasjonalmuseet i 1988, er verket eid av Nasjonalmuseet kunst, arkitektur og design, og henger utstilt i museet per dags dato. Sammen med samtidskunst, henger ''Bøddelens Lunsj'' utstilt ved to av Carlsens andre verk, ''Søkende i død Sebra'' (1981) og ''Kadaveret Suges'' (1983). På lik linje med ''Bøddelens Lunsj'' står disse maleriene i stil med Carlsens velkjente ekspressive fargebruk og absurde motiv, ofte assosiert med et uttrykk av menneskets voldsomme indre plan.<ref>Brun, ''Bjørn Carlsen: Fabel aktig'', 12</ref><ref>Nasjonalmuseet.no, "Bjørn Carlsen"</ref> <br />
<br />
== Motivbeskrivelse ==<br />
Bildet består av to karakterer og en enkel bakgrunn. Forgrunnen består av en menneskefigur som sitter ved et bord. Den spiser med den ene hånden og holder noe som ligner frukt med den andre, mens han lener albuen på bordet. Denne karakteren er kledd i sort med en oransje flosshatt. Hatten har et hvitt bånd og en fjær på toppen. Karakteren har tydelige ansiktstrekk og ser ut mot publikum. Bak denne karakteren, henger den andre figuren fra en galge over en hvit krakk. Tauet går opp gjennom galgen utenfor bildet og er festet på høyre side av den hengende kroppen. Karakteren er kledd i en grønn stripete kjole og har en hvit og rosa sløyfe på hodet. Kroppen er stiv og karakteren har kun vagt formede ansiktstrekk. Hudtonen til karakteren er en miks av grønn og grå. Den hvite krakken under er i et skissert perspektiv og stolbena kan sees gjennom bordet i forgrunnen. Galgen til venstre går opp og ut av bildet, så man ser ikke hele. Bakgrunnen består av et oransje rom med lilla gulv.<br />
<br />
== Formalanalyse ==<br />
Verket er asymmetrisk, men fremdeles balansert. Plasseringen av figurene og objektene former en stående trekant, med en side som går diagonalt over hele bildet fra hjørne til hjørne. Dette skaper et skille mellom det positive og negative rom, et skille mellom fokus på motivet og den tomme, oransje bakgrunnen. Skillet leder også øyet gjennom bildet. Maleriet er figurativt med en stilisert virkelighet, hvor Carlsen bruker et ekspresjonistisk formspråk med avstand fra en naturtro verden. Han bruker en barnslig stil, tilsynelatende fri fra regler- dette gir rom for hans subjektive følelsesutladninger, i tråd med ekspresjonismen. Ser man på krakken, krysser linjene med linjene på bordet som om Carlsen ikke har planlagt dårlig. Den svarte fargen på bøddelens skjorte har glidd ut og blitt blandet med den oransje bakgrunnen, dette skaper en svak og lang skygge bak han. Hånden til bøddelen er ikke fullstendig fargelagt slik at det hvite lerretet synes gjennom. Alt dette virker som feil, men vi kan anta at det er gjort med en intensjon. Den barnslige stilen som forbindes med barn og deres uskyldige og naive syn på verden, og står i kontrast med det traumatiserende innholdet i bildet. <br />
[[Fil:VanGoghTheNightCafe.jpg|miniatyr|400x400px|Vincent Van Gogh, ''The Night Café,'' 1888. Olje på lerret, 72.4 cm×92.1 cm. Foto: Yale University Art Gallery]]<br />
Figurene er ikke anatomisk korrekte, men har fokus på forenklede former og silhuett. Dette formidler hendelsen i bildet tydeligere. Ved første øyekast ser man silhuetten av den hengte personen og bøddelen mot den skarpt oransje bakgrunnen. De detaljfattige flatene skaper en kontrast mot de detaljene som finnes; bøddelens vidåpne øyne, hatten med dusken, kvinnens hvite bånd et cetera. Begge figurene fremstår som flate, hvorav objektene har en tredimensjonal form uten felles forsvinningspunkt, dette gir en kvalmende effekt. Dette forverres av de kraftig saturerte og skitne fargene, bygget i flere lag oppå hverandre hvor fargene blandes og lagene under stikker fram. Bruken av en komplementær fargekontrast mellom rød og grønn bidrar til et ubehagelig og ekkelt inntrykk på tilskueren, en effekt som inntreffer før tilskueren skjønner handlingen. Komplementærfarger har en påvirkning på hverandre, men ulikt oransje og blå som gir et behagelig følelse, er rød og grønn ofte ubehagelig. Denne teknikken brukes også av [https://en.wikipedia.org/wiki/Vincent_van_Gogh Vincent Van Gogh] i hans ''Night Café'' (1888), en av Carlsens inspirasjoner. Effekten på verket er en forstyrrende ubalanse.[https://en.wikipedia.org/wiki/Vincent_van_Gogh <nowiki/>]<br />
<br />
Carlsen bruker også teknikker som gir romfølelse, til tross for flatheten i bildet. Bøddelen står i forgrunnen i halvfigur og er større en den hengte kvinnen bak. Han er malt i flere detaljer, mens hun er mer simplifisert. Disse virkemidlene jobber sammen i felleskap og skaper en illusjon av dybde. Ser man nøyere etter, dukker det opp detaljer som setter spørsmål ved denne dybden. Nedre del av bøddelen står bak opphøyningen, mens krakken og den hengte kvinnen fremstår som plassert over den. På denne måten virker det som bøddelen er plassert bak de andre billedelementene, og dermed må en unaturlig stor størrelse. Varierende bruk av perspektiv og ubehagelige fargevalg skaper et kvalmende og traumatiserende uttrykk, i alt skaper de formale virkemidlene en surrealistisk og absurd fremstilling, <br />
<br />
== Innholdsanalyse ==<br />
Det er en klar sammenheng mellom bildets motiv og tittelen som kunstneren har gitt bildet. Den mannlige figuren er bøddelen, han er også avbildet mens han spiser. Men hva kan bildet fortelle oss som tilskuere? Hvordan kan vi forstå situasjonen som avbildes? Det kan være mange svar på disse spørsmålene. Kunsthistorikeren Hans Jacob Brun skriver at bildene til Carlsen kan være "kompliserte og umulig å begripe".<ref name=":1">Brun, ''Bjørn Carlsen: Fabel aktig'', 9</ref> Kunstneren selv har uttrykt et ønske om at de som betrakter bildet selv skal engasjere seg og komme opp med ulike former for reaksjoner og tolkninger.<ref name=":1" /> <br />
<br />
Det kan oppleves å være noe uhyggelig og sadistisk over bildet. En annen opplevelse kan være at bildet uttrykker en grotesk sans for humor. Ved å betrakte bøddelen ser man et uttrykksfullt kroppsspråk. Han har vidt oppsperrede øyne og fremstår som stresset eller oppspilt. Han virker ikke fornøyd selv om han åpenbart har lykkes med sitt anliggende som bøddel, for kvinnen er livløs og henger slapt i repet. Hun må formodes å være død og at dette er bøddelens verk. Likevel, situasjonen som motivet fremstiller er ikke en realistisk fremstilling av en henrettelse. Det er derfor nærliggende å anta at scenen er symbolsk og illustrerer noe helt annet enn et ordinært oppdrag for en bøddel. Motivet kan tolkes som et innlegg i samfunnsdebatten. Det kan tolkes som et innlegg i forhold til samtidens behandling av bildende kunstnere. Er kvinnens grønne kjole tilsølt med maling fra hennes kunstutøvelse? Er i så fall kvinnen i malerkjortel en fremstilling av kunstnere, mens bøddelen er et symbolsk uttrykk for hvordan samfunnet behandler sine kunstnere? Eller ønsker Carlsen kanskje å illustrere menneskets grusomme evne til å normalisere alt, hvor selv en hengt kvinne ikke evner å ødelegge matlysten?<br />
<br />
Bjørn Carlsen har i flere av sine øvrige verk bevisst benyttet oppsiktsvekkende titler. Slik som ''Seksualsex'', ''Kadaveret suges'' og ''Narkotisk orgasme''. Man kan tenke seg at kunstneren gjennom dette bildet, som gjennom andre bilder i sin produksjon, har en trang til å sjokkere og tiltrekke seg oppmerksomhet. Dette understrekes også ved at bildet er svært fargesterkt.<br />
<br />
== Kontekst == <br />
<br />
Carlsen ferdigstilte det aktuelle verket i 1979. 1970-årene var på mange områder en hendelsesrik periode i Norge. Oljealderen startet, folket sa nei til EF i1972, naturvernere gjorde «opprør» i aksjonen ved Mardøla i 1970 og internasjonalt pågikk Vietnamkrigen til 1975. Norge endret seg og velstanden skjøt fart. Utviklingen bidro til nye engasjement innenfor kunst, også innen malerkunsten. Samfunnskritiske bilder ble en trend. Kunstnere som Kjartan Slettemark og Rolf Groven var fremtredende innen denne sjangeren. I starten av denne perioden gjennomførte Carlsen sin kunstfaglige utdannelse, Statens Håndverks- og kunstindustriskole i 1967 og Statens Kunstakademi Maleriavdelingen i 1971.<ref>Brun, ''Bjørn Carlsen: Fabel aktig'', 126.</ref> Bjørn Carlsen hadde tidlig vært opptatt av impulser fra intenst personlige og uttrykksfulle malere som Edvard Munch og Francis Bacon. Han markerte seg sterkt i det kunstfaglige miljø og han ble der betraktet som en hovedmann innen impresjonisme, likevel mente Carlsen at han hadde nærmere bånd til surrealismen.<ref>Brun, ''Bjørn Carlsen: Fabel aktig'', 13.</ref> I denne kontekst fremtrer Bjørn Carlsen med sitt særegne ekspressive uttrykk som glir over i det surreale.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie'', 431.</ref> Hans bilder kretser ofte rundt eksistensielle problemer. Det gjør også verk av samtidige kunstnere, som Håkon Bleken og Knut Rose. Selv om tematikken kan være sammenfallende er formspråket likevel ganske så ulikt hos de enkelte kunstnere.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie'', 433.</ref> <br />
<br />
I perioden verket ble skapt var det en forandring innenfor kunstkanon. Det ble mer fokus på direkte og tydelig samfunnskritikk. For å imøtekomme ønske om tydelig formidling av budskap gikk kunsten mot mer realistiske trekk.<ref>Johnsrud, Sørensen, og Gulliksen, ''Norsk maleri, 2-3''.</ref> Bjørn Carlsen fulgte derimot ikke denne retningen. Hans motiv er ofte fortellende men ikke i den grad at de er litterære.<ref>Brun, ''Bjørn Carlsen : bilder fra de siste ti år, 10''.</ref> <br />
<br />
Carlsen ble inspirert av impresjonisme og postimpresjonisme<ref>SNL, "Bjørn Carlsen". </ref>, to kunstretninger som var populære fra midten av 1800-tallet til 1900-tallet. Impresjonisme kom til ved teknologiens fremskritt med tog som gjorde det lett å reise ut av byen, tinn-beholdere som erstattet de skjøre griseblærene som beholdere for maling, og et bærbart malesett du kunne ha på ryggen<ref>Perspective, "Waldemar Explores..."</ref>. Dette gjorde det mulig å ''en plein air'' (male utendørs). De ville fange øyeblikkets inntrykk, og måtte male fort før lys og vær forandret seg. Dermed begynte de å male på mindre lerreter med korte og raske malingstrøk, og benyttet seg av optisk blanding av farger. De fokuserte på å male ting som de ser ut som i stedet for hva de faktisk er. I stedet for å male detaljert holdt det å gi riktig farge og form med hint til detaljer, altså å abstrahere. Studier om farger av kjemikeren Michel-Eugène Chevreul<ref>Costa, "Michel-Eugène Chevreul."</ref> og skapelsen av fargehjulet inspirerte utforskningen av bruken av fargerelativitet og komplementær fargekontrast. Dette ser vi mye brukt i Carlsens verk. De tok avstand fra de mørke jordfargene, og fokuserte på lyse og fargerik maling. <br />
<br />
Postimpresjonisme utviklet seg i etterkant av impresjonisme og omfatter flere stiler og bevegelser, men som oftest ble drevet av å dytte impresjonismens ideer videre inn i mer subjektiv og eksperimentell bruk av det formale.<ref>SNL, "Postimpresjonisme."</ref> Vincent van Gogh var en av de som sto i fronten for å øke bildets ekspressive kvaliteter ved å speile subjektivt emosjonelle ladninger og subjektive eller spirituelle emner gjennom kunsten som senere utviklet seg til ekspresjonismen. Dette speiler seg i Carlsens kunst, hvor bruk av farger og formale stil er brukt til å uttrykke en voldsom personlig reaksjon på verden. Man kan også se Carlsen antagelig bruke Gogh sin hvit bandasje som han bandt rundt hodet etter å ha kuttet sitt eget øre i dette verket. Han uttalte seg i at et lignende tørkle i ''Søkende i Død Sebra'' viser til Van Gogh<ref>Koefoed, Holger, og Bjørn Carlsen. Bjørn Carlsen: undring over tingenes tilstand. Oslo: Labyrinth Press, 1995.</ref>''.'' Cézanne var frontfigur for en annen retning med en analytisk og kalkulert bearbeidelse av det formale med fokus på struktur og form. I et av Cézannes siste verk før han døde, et av hans mange bilder av Mont Sainte-Victoire, bruker han en stil hvor bildet føles uferdig ut. Det er steder hvor du ser lerretet under, hus og trær som har begynt å få form, og selv fjellet ser ut som det er i et tidlig stadie av å bli visualisert<ref>Smarthistory, "Cézanne, Mont Sainte-Victoire."</ref>. Den samme følelsen av uferdig får du i dette maleriet av Carlsen. Cézanne var også en som tidlig utforsket å visualisere objekter fra forskjellige perspektiv. Der Van Gogh ble en viktig forløper for den senere ekspresjonismen, ble Cézanne viktig for kubismen blant annet på grunn av dette. I hans stilleben av et fat med kirsebær ser du for eksempel fatet ovenfra mens bordet den står på er sidestilt. De andre objektene i bildet har også et avvikende perspektiv. Her ser vi også Cézannes influens på ''Bøddelens lunsj''. <br />
[[Fil:PaulCezanneStillLifePlateofCherries.png|miniatyr|400x400px|Paul Cézanne, ''Still Life with a Plate of Cherries'', 1887. Olje på lerret, 50 x 60cm. Foto: Directmedia]]<br />
Surrealisme hadde som nevnt en stor virkning på Carlsen. Bevegelsen, i kjølvannet av første verdenskrig og som respons til Sigmund Freuds teorier om underbevisstheten, ville utforske og frigjøre det underbevisste<ref>Jessica Hopper, "Understanding Surrealism | Art History 101."</ref>. De ville visualisere en syntese av drøm og virkelighet<ref>SNL, "Surrealisme."</ref>. Dette ønsket etter å utforske den psykologiske verden ser vi til felles med Carlsen som forteller selv at han jobber med den psykiske verden med mennesket i fokus<ref>Galleri Bjørn Carlsen, "Et møte med Bjørn Carlsen." </ref>. <br />
<br />
== Inspirasjon ==<br />
Bjørn Carlsen har blitt inspirert av surrealismen, impresjonismen og ekspresjonismen samt kunstnere som Vincent Van Gogh og Cézanne.<ref>Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie: bilde og skulptur frå vikingtida til i dag''. 3. utg. Oslo: Det Norske samlaget, 2009.</ref> Van Gogh bruker en blanding av ekspresjonismen og surrealismens trekk i sine verk, denne blandingen ser man gjenspeilet i mange av Carlsens malerier<ref name=":0">Kofoed, ''Bjørn Carlsen: Undring over tingenes tilstand,'' 13</ref>; også i ''Bøddelens lunsj.'' Linjene i maleriene kan minnes om linjene i Van Gogh sine verk, spesielt i ''The bedroom'' (1889). Linjene i begge maleriene er tydelige og klare. I hovedsak er det lyset i verkene til Cézanne og Van Gogh som var det som i størst grad påvirket Carlsen.<ref name=":0" /> Den ekspresjonistiske inspirasjonen ser vi gjenspeilet i kunsten hans gjennom fargebruk. Carlsens bruk av sterk oransje, lys grønn og svart gir et ekspressivt uttrykk. De surrealistiske trekkene kommer frem gjennom motivet, en kvinne som er hengt mens noen spiser sin lunsj foran henne. Dette motivet viser også hvordan Carlsen tar inspirasjon fra Munch, han hadde motiv som fremviste det vonde med menneske og deres liv.<ref name=":0" /><br />
<br />
Med mange kunstnere som inspirasjon står også Francis Bacon tydelig fram når du ser på Carlsens malerier, hvor man kan se for seg at det eksistensielle dramaet i Francis Bacon sin kunst spesielt var en stor inspirasjon.<ref>Koefoed, ''Bjørn Carlsen: undring over tingenes tilstand'', 13.</ref> <br />
<br />
== Lenker ==<br />
https://nbl.snl.no/Bj%C3%B8rn_Carlsen<br />
<br />
https://www.youtube.com/watch?v=3_fOM3Fy37w&t=3134s<br />
<br />
https://www.britannica.com/biography/Michel-Eugene-Chevreul<br />
<br />
https://snl.no/postimpresjonisme<br />
<br />
https://www.youtube.com/watch?v=KJuYXFHvRaY&list=LL&index=4<br />
<br />
https://www.youtube.com/watch?v=wtXjirMWpmE<br />
<br />
https://snl.no/surrealisme<br />
<br />
https://www.facebook.com/bjcarlsen.no/videos/2174477766173329<br />
<br />
== Litteratur ==<br />
Brun, Hans-Jacob. ''Bjørn Carlsen: Fabel aktig''. Oslo: Forlaget Press, 2000.<br />
<br />
Costa, Albert B. "Michel-Eugène Chevreul." Britannica. Oppsøkt 26.10.2002<br />
<br />
Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie. Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag''. Oslo: Det norske samlaget, 3.utgave, 2015.<br />
<br />
Galleri Bjørn Carlsen. "Et møte med Bjørn Carlsen." Video. Publisert 3.10.2018.<br />
<br />
Jessica Hopper. "Understanding Surrealism | Art History 101." Video. Publisert 8.11.2020<br />
<br />
Koefoed, Holger. ''Bjørn Carlsen. Undring over tingenes tilstand.'' Oslo: Labyrinth Press, 1995.<br />
<br />
Perspective, "Waldemar Explores Pissarro, Monet, Renoir and Bazille | The Impressionists Full Series | Perspective". Video. Publisert 30.07.2022.<br />
<br />
Smarthistory. "Cézanne, Mont Sainte-Victoire." Video. Publisert 06.04.2017<br />
<br />
Store Norske Leksikon Online. S.v. "Bjørn Carlsen". Video. Oppsøkt 26.10.2022<br />
<br />
Store Norske Leksikon Online. S.v. "Postimpresjonisme." Oppsøkt 26.10.2022<br />
<br />
Store Norske Leksikon Online. S.v. "Surrealisme." Oppsøkt 26.10.2022.<br />
=== Referanser ===<br />
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]<br />
[[Kategori:Maleri]]<br />
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]<br />
<references /></div>Carinmm@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=B%C3%B8ddelens_lunsj&diff=18584Bøddelens lunsj2022-10-26T11:44:56Z<p>Carinmm@uio.no: /* Litteratur */</p>
<hr />
<div>[[Fil:Bjørncarlsenbøddelenslunsj114602.jpg|miniatyr|450x450px|Bjørn Carlsen, ''Bøddelens lunsj,'' 1979. Olje på lerret, 75 x 65 cm. Foto: Nasjonalmuseet.]]<br />
''Bøddelens lunsj'' er malt av den norske kunstneren [[Bjørn Carlsen]]. Verket ble malt i 1979, og måler 75 x 65 cm. Det er malt med olje på lerret. Tidligere utstilt på Riksgalleriet og overført til Nasjonalmuseet i 1988, er verket eid av Nasjonalmuseet kunst, arkitektur og design, og henger utstilt i museet per dags dato. Sammen med samtidskunst, henger ''Bøddelens Lunsj'' utstilt ved to av Carlsens andre verk, ''Søkende i død Sebra'' (1981) og ''Kadaveret Suges'' (1983). På lik linje med ''Bøddelens Lunsj'' står disse maleriene i stil med Carlsens velkjente ekspressive fargebruk og absurde motiv, ofte assosiert med et uttrykk av menneskets voldsomme indre plan.<ref>Brun, ''Bjørn Carlsen: Fabel aktig'', 12</ref><ref>Nasjonalmuseet.no, "Bjørn Carlsen"</ref> <br />
<br />
== Motivbeskrivelse ==<br />
Bildet består av to karakterer og en enkel bakgrunn. Forgrunnen består av en menneskefigur som sitter ved et bord. Den spiser med den ene hånden og holder noe som ligner frukt med den andre, mens han lener albuen på bordet. Denne karakteren er kledd i sort med en oransje flosshatt. Hatten har et hvitt bånd og en fjær på toppen. Karakteren har tydelige ansiktstrekk og ser ut mot publikum. Bak denne karakteren, henger den andre figuren fra en galge over en hvit krakk. Tauet går opp gjennom galgen utenfor bildet og er festet på høyre side av den hengende kroppen. Karakteren er kledd i en grønn stripete kjole og har en hvit og rosa sløyfe på hodet. Kroppen er stiv og karakteren har kun vagt formede ansiktstrekk. Hudtonen til karakteren er en miks av grønn og grå. Den hvite krakken under er i et skissert perspektiv og stolbena kan sees gjennom bordet i forgrunnen. Galgen til venstre går opp og ut av bildet, så man ser ikke hele. Bakgrunnen består av et oransje rom med lilla gulv.<br />
<br />
== Formalanalyse ==<br />
Verket er asymmetrisk, men fremdeles balansert. Plasseringen av figurene og objektene former en stående trekant, med en side som går diagonalt over hele bildet fra hjørne til hjørne. Dette skaper et skille mellom det positive og negative rom, et skille mellom fokus på motivet og den tomme, oransje bakgrunnen. Skillet leder også øyet gjennom bildet. Maleriet er figurativt med en stilisert virkelighet, hvor Carlsen bruker et ekspresjonistisk formspråk med avstand fra en naturtro verden. Han bruker en barnslig stil, tilsynelatende fri fra regler- dette gir rom for hans subjektive følelsesutladninger, i tråd med ekspresjonismen. Ser man på krakken, krysser linjene med linjene på bordet som om Carlsen ikke har planlagt dårlig. Den svarte fargen på bøddelens skjorte har glidd ut og blitt blandet med den oransje bakgrunnen, dette skaper en svak og lang skygge bak han. Hånden til bøddelen er ikke fullstendig fargelagt slik at det hvite lerretet synes gjennom. Alt dette virker som feil, men vi kan anta at det er gjort med en intensjon. Den barnslige stilen som forbindes med barn og deres uskyldige og naive syn på verden, og står i kontrast med det traumatiserende innholdet i bildet. <br />
[[Fil:VanGoghTheNightCafe.jpg|miniatyr|400x400px|Vincent Van Gogh, ''The Night Café,'' 1888. Olje på lerret, 72.4 cm×92.1 cm. Foto: Yale University Art Gallery]]<br />
Figurene er ikke anatomisk korrekte, men har fokus på forenklede former og silhuett. Dette formidler hendelsen i bildet tydeligere. Ved første øyekast ser man silhuetten av den hengte personen og bøddelen mot den skarpt oransje bakgrunnen. De detaljfattige flatene skaper en kontrast mot de detaljene som finnes; bøddelens vidåpne øyne, hatten med dusken, kvinnens hvite bånd et cetera. Begge figurene fremstår som flate, hvorav objektene har en tredimensjonal form uten felles forsvinningspunkt, dette gir en kvalmende effekt. Dette forverres av de kraftig saturerte og skitne fargene, bygget i flere lag oppå hverandre hvor fargene blandes og lagene under stikker fram. Bruken av en komplementær fargekontrast mellom rød og grønn bidrar til et ubehagelig og ekkelt inntrykk på tilskueren, en effekt som inntreffer før tilskueren skjønner handlingen. Komplementærfarger har en påvirkning på hverandre, men ulikt oransje og blå som gir et behagelig følelse, er rød og grønn ofte ubehagelig. Denne teknikken brukes også av [https://en.wikipedia.org/wiki/Vincent_van_Gogh Vincent Van Gogh] i hans ''Night Café'' (1888), en av Carlsens inspirasjoner. Effekten på verket er en forstyrrende ubalanse.[https://en.wikipedia.org/wiki/Vincent_van_Gogh <nowiki/>]<br />
<br />
Carlsen bruker også teknikker som gir romfølelse, til tross for flatheten i bildet. Bøddelen står i forgrunnen i halvfigur og er større en den hengte kvinnen bak. Han er malt i flere detaljer, mens hun er mer simplifisert. Disse virkemidlene jobber sammen i felleskap og skaper en illusjon av dybde. Ser man nøyere etter, dukker det opp detaljer som setter spørsmål ved denne dybden. Nedre del av bøddelen står bak opphøyningen, mens krakken og den hengte kvinnen fremstår som plassert over den. På denne måten virker det som bøddelen er plassert bak de andre billedelementene, og dermed må en unaturlig stor størrelse. Varierende bruk av perspektiv og ubehagelige fargevalg skaper et kvalmende og traumatiserende uttrykk, i alt skaper de formale virkemidlene en surrealistisk og absurd fremstilling, <br />
<br />
== Innholdsanalyse ==<br />
Det er en klar sammenheng mellom bildets motiv og tittelen som kunstneren har gitt bildet. Den mannlige figuren er bøddelen, han er også avbildet mens han spiser. Men hva kan bildet fortelle oss som tilskuere? Hvordan kan vi forstå situasjonen som avbildes? Det kan være mange svar på disse spørsmålene. Kunsthistorikeren Hans Jacob Brun skriver at bildene til Carlsen kan være "kompliserte og umulig å begripe".<ref name=":1">Brun, ''Bjørn Carlsen: Fabel aktig'', 9</ref> Kunstneren selv har uttrykt et ønske om at de som betrakter bildet selv skal engasjere seg og komme opp med ulike former for reaksjoner og tolkninger.<ref name=":1" /> <br />
<br />
Det kan oppleves å være noe uhyggelig og sadistisk over bildet. En annen opplevelse kan være at bildet uttrykker en grotesk sans for humor. Ved å betrakte bøddelen ser man et uttrykksfullt kroppsspråk. Han har vidt oppsperrede øyne og fremstår som stresset eller oppspilt. Han virker ikke fornøyd selv om han åpenbart har lykkes med sitt anliggende som bøddel, for kvinnen er livløs og henger slapt i repet. Hun må formodes å være død og at dette er bøddelens verk. Likevel, situasjonen som motivet fremstiller er ikke en realistisk fremstilling av en henrettelse. Det er derfor nærliggende å anta at scenen er symbolsk og illustrerer noe helt annet enn et ordinært oppdrag for en bøddel. Motivet kan tolkes som et innlegg i samfunnsdebatten. Det kan tolkes som et innlegg i forhold til samtidens behandling av bildende kunstnere. Er kvinnens grønne kjole tilsølt med maling fra hennes kunstutøvelse? Er i så fall kvinnen i malerkjortel en fremstilling av kunstnere, mens bøddelen er et symbolsk uttrykk for hvordan samfunnet behandler sine kunstnere? Eller ønsker Carlsen kanskje å illustrere menneskets grusomme evne til å normalisere alt, hvor selv en hengt kvinne ikke evner å ødelegge matlysten?<br />
<br />
Bjørn Carlsen har i flere av sine øvrige verk bevisst benyttet oppsiktsvekkende titler. Slik som ''Seksualsex'', ''Kadaveret suges'' og ''Narkotisk orgasme''. Man kan tenke seg at kunstneren gjennom dette bildet, som gjennom andre bilder i sin produksjon, har en trang til å sjokkere og tiltrekke seg oppmerksomhet. Dette understrekes også ved at bildet er svært fargesterkt.<br />
<br />
== Kontekst == <br />
<br />
Carlsen ferdigstilte det aktuelle verket i 1979. 1970-årene var på mange områder en hendelsesrik periode i Norge. Oljealderen startet, folket sa nei til EF i1972, naturvernere gjorde «opprør» i aksjonen ved Mardøla i 1970 og internasjonalt pågikk Vietnamkrigen til 1975. Norge endret seg og velstanden skjøt fart. Utviklingen bidro til nye engasjement innenfor kunst, også innen malerkunsten. Samfunnskritiske bilder ble en trend. Kunstnere som Kjartan Slettemark og Rolf Groven var fremtredende innen denne sjangeren. I starten av denne perioden gjennomførte Carlsen sin kunstfaglige utdannelse, Statens Håndverks- og kunstindustriskole i 1967 og Statens Kunstakademi Maleriavdelingen i 1971.<ref>Brun, ''Bjørn Carlsen: Fabel aktig'', 126.</ref> Bjørn Carlsen hadde tidlig vært opptatt av impulser fra intenst personlige og uttrykksfulle malere som Edvard Munch og Francis Bacon. Han markerte seg sterkt i det kunstfaglige miljø og han ble der betraktet som en hovedmann innen impresjonisme, likevel mente Carlsen at han hadde nærmere bånd til surrealismen.<ref>Brun, ''Bjørn Carlsen: Fabel aktig'', 13.</ref> I denne kontekst fremtrer Bjørn Carlsen med sitt særegne ekspressive uttrykk som glir over i det surreale.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie'', 431.</ref> Hans bilder kretser ofte rundt eksistensielle problemer. Det gjør også verk av samtidige kunstnere, som Håkon Bleken og Knut Rose. Selv om tematikken kan være sammenfallende er formspråket likevel ganske så ulikt hos de enkelte kunstnere.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie'', 433.</ref> <br />
<br />
I perioden verket ble skapt var det en forandring innenfor kunstkanon. Det ble mer fokus på direkte og tydelig samfunnskritikk. For å imøtekomme ønske om tydelig formidling av budskap gikk kunsten mot mer realistiske trekk.<ref>Johnsrud, Sørensen, og Gulliksen, ''Norsk maleri, 2-3''.</ref> Bjørn Carlsen fulgte derimot ikke denne retningen. Hans motiv er ofte fortellende men ikke i den grad at de er litterære.<ref>Brun, ''Bjørn Carlsen : bilder fra de siste ti år, 10''.</ref> <br />
<br />
Carlsen ble inspirert av impresjonisme og postimpresjonisme<ref>SNL, "Bjørn Carlsen". </ref>, to kunstretninger som var populære fra midten av 1800-tallet til 1900-tallet. Impresjonisme kom til ved teknologiens fremskritt med tog som gjorde det lett å reise ut av byen, tinn-beholdere som erstattet de skjøre griseblærene som beholdere for maling, og et bærbart malesett du kunne ha på ryggen<ref>Perspective, "Waldemar Explores..."</ref>. Dette gjorde det mulig å ''en plein air'' (male utendørs). De ville fange øyeblikkets inntrykk, og måtte male fort før lys og vær forandret seg. Dermed begynte de å male på mindre lerreter med korte og raske malingstrøk, og benyttet seg av optisk blanding av farger. De fokuserte på å male ting som de ser ut som i stedet for hva de faktisk er. I stedet for å male detaljert holdt det å gi riktig farge og form med hint til detaljer, altså å abstrahere. Studier om farger av kjemikeren Michel-Eugène Chevreul<ref>Costa, "Michel-Eugène Chevreul."</ref> og skapelsen av fargehjulet inspirerte utforskningen av bruken av fargerelativitet og komplementær fargekontrast. Dette ser vi mye brukt i Carlsens verk. De tok avstand fra de mørke jordfargene, og fokuserte på lyse og fargerik maling. <br />
<br />
Postimpresjonisme utviklet seg i etterkant av impresjonisme og omfatter flere stiler og bevegelser, men som oftest ble drevet av å dytte impresjonismens ideer videre inn i mer subjektiv og eksperimentell bruk av det formale.<ref>SNL, "Postimpresjonisme."</ref> Vincent van Gogh var en av de som sto i fronten for å øke bildets ekspressive kvaliteter ved å speile subjektivt emosjonelle ladninger og subjektive eller spirituelle emner gjennom kunsten som senere utviklet seg til ekspresjonismen. Dette speiler seg i Carlsens kunst, hvor bruk av farger og formale stil er brukt til å uttrykke en voldsom personlig reaksjon på verden. Man kan også se Carlsen antagelig bruke Gogh sin hvit bandasje som han bandt rundt hodet etter å ha kuttet sitt eget øre i dette verket. Han uttalte seg i at et lignende tørkle i ''Søkende i Død Sebra'' viser til Van Gogh<ref>Koefoed, Holger, og Bjørn Carlsen. Bjørn Carlsen: undring over tingenes tilstand. Oslo: Labyrinth Press, 1995.</ref>''.'' Cézanne var frontfigur for en annen retning med en analytisk og kalkulert bearbeidelse av det formale med fokus på struktur og form. I et av Cézannes siste verk før han døde, et av hans mange bilder av Mont Sainte-Victoire, bruker han en stil hvor bildet føles uferdig ut. Det er steder hvor du ser lerretet under, hus og trær som har begynt å få form, og selv fjellet ser ut som det er i et tidlig stadie av å bli visualisert<ref>Smarthistory, "Cézanne, Mont Sainte-Victoire."</ref>. Den samme følelsen av uferdig får du i dette maleriet av Carlsen. Cézanne var også en som tidlig utforsket å visualisere objekter fra forskjellige perspektiv. Der Van Gogh ble en viktig forløper for den senere ekspresjonismen, ble Cézanne viktig for kubismen blant annet på grunn av dette. I hans stilleben av et fat med kirsebær ser du for eksempel fatet ovenfra mens bordet den står på er sidestilt. De andre objektene i bildet har også et avvikende perspektiv. Her ser vi også Cézannes influens på ''Bøddelens lunsj''. <br />
[[Fil:PaulCezanneStillLifePlateofCherries.png|miniatyr|400x400px|Paul Cézanne, ''Still Life with a Plate of Cherries'', 1887. Olje på lerret, 50 x 60cm. Foto: Directmedia]]<br />
Surrealisme hadde som nevnt en stor virkning på Carlsen. Bevegelsen, i kjølvannet av første verdenskrig og som respons til Sigmund Freuds teorier om underbevisstheten, ville utforske og frigjøre det underbevisste<ref>Jessica Hopper, "Understanding Surrealism | Art History 101."</ref>. De ville visualisere en syntese av drøm og virkelighet<ref>SNL, "Surrealisme."</ref>. Dette ønsket etter å utforske den psykologiske verden ser vi til felles med Carlsen som forteller selv at han jobber med den psykiske verden med mennesket i fokus<ref>Galleri Bjørn Carlsen, "Et møte med Bjørn Carlsen." </ref>. <br />
<br />
== Inspirasjon ==<br />
Bjørn Carlsen har blitt inspirert av surrealismen, impresjonismen og ekspresjonismen samt kunstnere som Vincent Van Gogh og Cézanne.<ref>Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie: bilde og skulptur frå vikingtida til i dag''. 3. utg. Oslo: Det Norske samlaget, 2009.</ref> Van Gogh bruker en blanding av ekspresjonismen og surrealismens trekk i sine verk, denne blandingen ser man gjenspeilet i mange av Carlsens malerier<ref name=":0">Kofoed, ''Bjørn Carlsen: Undring over tingenes tilstand,'' 13</ref>; også i ''Bøddelens lunsj.'' Linjene i maleriene kan minnes om linjene i Van Gogh sine verk, spesielt i ''The bedroom'' (1889). Linjene i begge maleriene er tydelige og klare. I hovedsak er det lyset i verkene til Cézanne og Van Gogh som var det som i størst grad påvirket Carlsen.<ref name=":0" /> Den ekspresjonistiske inspirasjonen ser vi gjenspeilet i kunsten hans gjennom fargebruk. Carlsens bruk av sterk oransje, lys grønn og svart gir et ekspressivt uttrykk. De surrealistiske trekkene kommer frem gjennom motivet, en kvinne som er hengt mens noen spiser sin lunsj foran henne. Dette motivet viser også hvordan Carlsen tar inspirasjon fra Munch, han hadde motiv som fremviste det vonde med menneske og deres liv.<ref name=":0" /><br />
<br />
Med mange kunstnere som inspirasjon står også Francis Bacon tydelig fram når du ser på Carlsens malerier, hvor man kan se for seg at det eksistensielle dramaet i Francis Bacon sin kunst spesielt var en stor inspirasjon.<ref>Koefoed, ''Bjørn Carlsen: undring over tingenes tilstand'', 13.</ref> <br />
<br />
== Lenker ==<br />
https://nbl.snl.no/Bj%C3%B8rn_Carlsen<br />
<br />
https://www.youtube.com/watch?v=3_fOM3Fy37w&t=3134s<br />
<br />
https://www.britannica.com/biography/Michel-Eugene-Chevreul<br />
<br />
https://snl.no/postimpresjonisme<br />
<br />
https://www.youtube.com/watch?v=KJuYXFHvRaY&list=LL&index=4<br />
<br />
https://www.youtube.com/watch?v=wtXjirMWpmE<br />
<br />
https://snl.no/surrealisme<br />
<br />
https://www.facebook.com/bjcarlsen.no/videos/2174477766173329<br />
<br />
== Litteratur ==<br />
Brun, Hans-Jacob. ''Bjørn Carlsen: Fabel aktig''. Oslo: Forlaget Press, 2000.<br />
<br />
Costa, Albert B. "Michel-Eugène Chevreul." Britannica. Oppsøkt 26.10.2002<br />
<br />
Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie. Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag''. Oslo: Det norske samlaget, 3.utgave, 2015.<br />
<br />
Galleri Bjørn Carlsen. "Et møte med Bjørn Carlsen." Video. Publisert 3.10.2018.<br />
<br />
Jessica Hopper. "Understanding Surrealism | Art History 101." Video. Publisert 8.11.2020<br />
<br />
Koefoed, Holger. ''Bjørn Carlsen. Undring over tingenes tilstand.'' Oslo, Labyrinth Press, 1995.<br />
<br />
Perspective, "Waldemar Explores Pissarro, Monet, Renoir and Bazille | The Impressionists Full Series | Perspective". Video. Publisert 30.07.2022.<br />
<br />
Smarthistory. "Cézanne, Mont Sainte-Victoire." Video. Publisert 06.04.2017<br />
<br />
Store Norske Leksikon Online. S.v. "Bjørn Carlsen". Video. Oppsøkt 26.10.2022<br />
<br />
Store Norske Leksikon Online. S.v. "Postimpresjonisme." Oppsøkt 26.10.2022<br />
<br />
Store Norske Leksikon Online. S.v. "Surrealisme." Oppsøkt 26.10.2022.<br />
=== Referanser ===<br />
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]<br />
[[Kategori:Maleri]]<br />
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]<br />
<references /></div>Carinmm@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=B%C3%B8ddelens_lunsj&diff=18583Bøddelens lunsj2022-10-26T11:42:56Z<p>Carinmm@uio.no: /* Kontekst */</p>
<hr />
<div>[[Fil:Bjørncarlsenbøddelenslunsj114602.jpg|miniatyr|450x450px|Bjørn Carlsen, ''Bøddelens lunsj,'' 1979. Olje på lerret, 75 x 65 cm. Foto: Nasjonalmuseet.]]<br />
''Bøddelens lunsj'' er malt av den norske kunstneren [[Bjørn Carlsen]]. Verket ble malt i 1979, og måler 75 x 65 cm. Det er malt med olje på lerret. Tidligere utstilt på Riksgalleriet og overført til Nasjonalmuseet i 1988, er verket eid av Nasjonalmuseet kunst, arkitektur og design, og henger utstilt i museet per dags dato. Sammen med samtidskunst, henger ''Bøddelens Lunsj'' utstilt ved to av Carlsens andre verk, ''Søkende i død Sebra'' (1981) og ''Kadaveret Suges'' (1983). På lik linje med ''Bøddelens Lunsj'' står disse maleriene i stil med Carlsens velkjente ekspressive fargebruk og absurde motiv, ofte assosiert med et uttrykk av menneskets voldsomme indre plan.<ref>Brun, ''Bjørn Carlsen: Fabel aktig'', 12</ref><ref>Nasjonalmuseet.no, "Bjørn Carlsen"</ref> <br />
<br />
== Motivbeskrivelse ==<br />
Bildet består av to karakterer og en enkel bakgrunn. Forgrunnen består av en menneskefigur som sitter ved et bord. Den spiser med den ene hånden og holder noe som ligner frukt med den andre, mens han lener albuen på bordet. Denne karakteren er kledd i sort med en oransje flosshatt. Hatten har et hvitt bånd og en fjær på toppen. Karakteren har tydelige ansiktstrekk og ser ut mot publikum. Bak denne karakteren, henger den andre figuren fra en galge over en hvit krakk. Tauet går opp gjennom galgen utenfor bildet og er festet på høyre side av den hengende kroppen. Karakteren er kledd i en grønn stripete kjole og har en hvit og rosa sløyfe på hodet. Kroppen er stiv og karakteren har kun vagt formede ansiktstrekk. Hudtonen til karakteren er en miks av grønn og grå. Den hvite krakken under er i et skissert perspektiv og stolbena kan sees gjennom bordet i forgrunnen. Galgen til venstre går opp og ut av bildet, så man ser ikke hele. Bakgrunnen består av et oransje rom med lilla gulv.<br />
<br />
== Formalanalyse ==<br />
Verket er asymmetrisk, men fremdeles balansert. Plasseringen av figurene og objektene former en stående trekant, med en side som går diagonalt over hele bildet fra hjørne til hjørne. Dette skaper et skille mellom det positive og negative rom, et skille mellom fokus på motivet og den tomme, oransje bakgrunnen. Skillet leder også øyet gjennom bildet. Maleriet er figurativt med en stilisert virkelighet, hvor Carlsen bruker et ekspresjonistisk formspråk med avstand fra en naturtro verden. Han bruker en barnslig stil, tilsynelatende fri fra regler- dette gir rom for hans subjektive følelsesutladninger, i tråd med ekspresjonismen. Ser man på krakken, krysser linjene med linjene på bordet som om Carlsen ikke har planlagt dårlig. Den svarte fargen på bøddelens skjorte har glidd ut og blitt blandet med den oransje bakgrunnen, dette skaper en svak og lang skygge bak han. Hånden til bøddelen er ikke fullstendig fargelagt slik at det hvite lerretet synes gjennom. Alt dette virker som feil, men vi kan anta at det er gjort med en intensjon. Den barnslige stilen som forbindes med barn og deres uskyldige og naive syn på verden, og står i kontrast med det traumatiserende innholdet i bildet. <br />
[[Fil:VanGoghTheNightCafe.jpg|miniatyr|400x400px|Vincent Van Gogh, ''The Night Café,'' 1888. Olje på lerret, 72.4 cm×92.1 cm. Foto: Yale University Art Gallery]]<br />
Figurene er ikke anatomisk korrekte, men har fokus på forenklede former og silhuett. Dette formidler hendelsen i bildet tydeligere. Ved første øyekast ser man silhuetten av den hengte personen og bøddelen mot den skarpt oransje bakgrunnen. De detaljfattige flatene skaper en kontrast mot de detaljene som finnes; bøddelens vidåpne øyne, hatten med dusken, kvinnens hvite bånd et cetera. Begge figurene fremstår som flate, hvorav objektene har en tredimensjonal form uten felles forsvinningspunkt, dette gir en kvalmende effekt. Dette forverres av de kraftig saturerte og skitne fargene, bygget i flere lag oppå hverandre hvor fargene blandes og lagene under stikker fram. Bruken av en komplementær fargekontrast mellom rød og grønn bidrar til et ubehagelig og ekkelt inntrykk på tilskueren, en effekt som inntreffer før tilskueren skjønner handlingen. Komplementærfarger har en påvirkning på hverandre, men ulikt oransje og blå som gir et behagelig følelse, er rød og grønn ofte ubehagelig. Denne teknikken brukes også av [https://en.wikipedia.org/wiki/Vincent_van_Gogh Vincent Van Gogh] i hans ''Night Café'' (1888), en av Carlsens inspirasjoner. Effekten på verket er en forstyrrende ubalanse.[https://en.wikipedia.org/wiki/Vincent_van_Gogh <nowiki/>]<br />
<br />
Carlsen bruker også teknikker som gir romfølelse, til tross for flatheten i bildet. Bøddelen står i forgrunnen i halvfigur og er større en den hengte kvinnen bak. Han er malt i flere detaljer, mens hun er mer simplifisert. Disse virkemidlene jobber sammen i felleskap og skaper en illusjon av dybde. Ser man nøyere etter, dukker det opp detaljer som setter spørsmål ved denne dybden. Nedre del av bøddelen står bak opphøyningen, mens krakken og den hengte kvinnen fremstår som plassert over den. På denne måten virker det som bøddelen er plassert bak de andre billedelementene, og dermed må en unaturlig stor størrelse. Varierende bruk av perspektiv og ubehagelige fargevalg skaper et kvalmende og traumatiserende uttrykk, i alt skaper de formale virkemidlene en surrealistisk og absurd fremstilling, <br />
<br />
== Innholdsanalyse ==<br />
Det er en klar sammenheng mellom bildets motiv og tittelen som kunstneren har gitt bildet. Den mannlige figuren er bøddelen, han er også avbildet mens han spiser. Men hva kan bildet fortelle oss som tilskuere? Hvordan kan vi forstå situasjonen som avbildes? Det kan være mange svar på disse spørsmålene. Kunsthistorikeren Hans Jacob Brun skriver at bildene til Carlsen kan være "kompliserte og umulig å begripe".<ref name=":1">Brun, ''Bjørn Carlsen: Fabel aktig'', 9</ref> Kunstneren selv har uttrykt et ønske om at de som betrakter bildet selv skal engasjere seg og komme opp med ulike former for reaksjoner og tolkninger.<ref name=":1" /> <br />
<br />
Det kan oppleves å være noe uhyggelig og sadistisk over bildet. En annen opplevelse kan være at bildet uttrykker en grotesk sans for humor. Ved å betrakte bøddelen ser man et uttrykksfullt kroppsspråk. Han har vidt oppsperrede øyne og fremstår som stresset eller oppspilt. Han virker ikke fornøyd selv om han åpenbart har lykkes med sitt anliggende som bøddel, for kvinnen er livløs og henger slapt i repet. Hun må formodes å være død og at dette er bøddelens verk. Likevel, situasjonen som motivet fremstiller er ikke en realistisk fremstilling av en henrettelse. Det er derfor nærliggende å anta at scenen er symbolsk og illustrerer noe helt annet enn et ordinært oppdrag for en bøddel. Motivet kan tolkes som et innlegg i samfunnsdebatten. Det kan tolkes som et innlegg i forhold til samtidens behandling av bildende kunstnere. Er kvinnens grønne kjole tilsølt med maling fra hennes kunstutøvelse? Er i så fall kvinnen i malerkjortel en fremstilling av kunstnere, mens bøddelen er et symbolsk uttrykk for hvordan samfunnet behandler sine kunstnere? Eller ønsker Carlsen kanskje å illustrere menneskets grusomme evne til å normalisere alt, hvor selv en hengt kvinne ikke evner å ødelegge matlysten?<br />
<br />
Bjørn Carlsen har i flere av sine øvrige verk bevisst benyttet oppsiktsvekkende titler. Slik som ''Seksualsex'', ''Kadaveret suges'' og ''Narkotisk orgasme''. Man kan tenke seg at kunstneren gjennom dette bildet, som gjennom andre bilder i sin produksjon, har en trang til å sjokkere og tiltrekke seg oppmerksomhet. Dette understrekes også ved at bildet er svært fargesterkt.<br />
<br />
== Kontekst == <br />
<br />
Carlsen ferdigstilte det aktuelle verket i 1979. 1970-årene var på mange områder en hendelsesrik periode i Norge. Oljealderen startet, folket sa nei til EF i1972, naturvernere gjorde «opprør» i aksjonen ved Mardøla i 1970 og internasjonalt pågikk Vietnamkrigen til 1975. Norge endret seg og velstanden skjøt fart. Utviklingen bidro til nye engasjement innenfor kunst, også innen malerkunsten. Samfunnskritiske bilder ble en trend. Kunstnere som Kjartan Slettemark og Rolf Groven var fremtredende innen denne sjangeren. I starten av denne perioden gjennomførte Carlsen sin kunstfaglige utdannelse, Statens Håndverks- og kunstindustriskole i 1967 og Statens Kunstakademi Maleriavdelingen i 1971.<ref>Brun, ''Bjørn Carlsen: Fabel aktig'', 126.</ref> Bjørn Carlsen hadde tidlig vært opptatt av impulser fra intenst personlige og uttrykksfulle malere som Edvard Munch og Francis Bacon. Han markerte seg sterkt i det kunstfaglige miljø og han ble der betraktet som en hovedmann innen impresjonisme, likevel mente Carlsen at han hadde nærmere bånd til surrealismen.<ref>Brun, ''Bjørn Carlsen: Fabel aktig'', 13.</ref> I denne kontekst fremtrer Bjørn Carlsen med sitt særegne ekspressive uttrykk som glir over i det surreale.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie'', 431.</ref> Hans bilder kretser ofte rundt eksistensielle problemer. Det gjør også verk av samtidige kunstnere, som Håkon Bleken og Knut Rose. Selv om tematikken kan være sammenfallende er formspråket likevel ganske så ulikt hos de enkelte kunstnere.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie'', 433.</ref> <br />
<br />
I perioden verket ble skapt var det en forandring innenfor kunstkanon. Det ble mer fokus på direkte og tydelig samfunnskritikk. For å imøtekomme ønske om tydelig formidling av budskap gikk kunsten mot mer realistiske trekk.<ref>Johnsrud, Sørensen, og Gulliksen, ''Norsk maleri, 2-3''.</ref> Bjørn Carlsen fulgte derimot ikke denne retningen. Hans motiv er ofte fortellende men ikke i den grad at de er litterære.<ref>Brun, ''Bjørn Carlsen : bilder fra de siste ti år, 10''.</ref> <br />
<br />
Carlsen ble inspirert av impresjonisme og postimpresjonisme<ref>SNL, "Bjørn Carlsen". </ref>, to kunstretninger som var populære fra midten av 1800-tallet til 1900-tallet. Impresjonisme kom til ved teknologiens fremskritt med tog som gjorde det lett å reise ut av byen, tinn-beholdere som erstattet de skjøre griseblærene som beholdere for maling, og et bærbart malesett du kunne ha på ryggen<ref>Perspective, "Waldemar Explores..."</ref>. Dette gjorde det mulig å ''en plein air'' (male utendørs). De ville fange øyeblikkets inntrykk, og måtte male fort før lys og vær forandret seg. Dermed begynte de å male på mindre lerreter med korte og raske malingstrøk, og benyttet seg av optisk blanding av farger. De fokuserte på å male ting som de ser ut som i stedet for hva de faktisk er. I stedet for å male detaljert holdt det å gi riktig farge og form med hint til detaljer, altså å abstrahere. Studier om farger av kjemikeren Michel-Eugène Chevreul<ref>Costa, "Michel-Eugène Chevreul."</ref> og skapelsen av fargehjulet inspirerte utforskningen av bruken av fargerelativitet og komplementær fargekontrast. Dette ser vi mye brukt i Carlsens verk. De tok avstand fra de mørke jordfargene, og fokuserte på lyse og fargerik maling. <br />
<br />
Postimpresjonisme utviklet seg i etterkant av impresjonisme og omfatter flere stiler og bevegelser, men som oftest ble drevet av å dytte impresjonismens ideer videre inn i mer subjektiv og eksperimentell bruk av det formale.<ref>SNL, "Postimpresjonisme."</ref> Vincent van Gogh var en av de som sto i fronten for å øke bildets ekspressive kvaliteter ved å speile subjektivt emosjonelle ladninger og subjektive eller spirituelle emner gjennom kunsten som senere utviklet seg til ekspresjonismen. Dette speiler seg i Carlsens kunst, hvor bruk av farger og formale stil er brukt til å uttrykke en voldsom personlig reaksjon på verden. Man kan også se Carlsen antagelig bruke Gogh sin hvit bandasje som han bandt rundt hodet etter å ha kuttet sitt eget øre i dette verket. Han uttalte seg i at et lignende tørkle i ''Søkende i Død Sebra'' viser til Van Gogh<ref>Koefoed, Holger, og Bjørn Carlsen. Bjørn Carlsen: undring over tingenes tilstand. Oslo: Labyrinth Press, 1995.</ref>''.'' Cézanne var frontfigur for en annen retning med en analytisk og kalkulert bearbeidelse av det formale med fokus på struktur og form. I et av Cézannes siste verk før han døde, et av hans mange bilder av Mont Sainte-Victoire, bruker han en stil hvor bildet føles uferdig ut. Det er steder hvor du ser lerretet under, hus og trær som har begynt å få form, og selv fjellet ser ut som det er i et tidlig stadie av å bli visualisert<ref>Smarthistory, "Cézanne, Mont Sainte-Victoire."</ref>. Den samme følelsen av uferdig får du i dette maleriet av Carlsen. Cézanne var også en som tidlig utforsket å visualisere objekter fra forskjellige perspektiv. Der Van Gogh ble en viktig forløper for den senere ekspresjonismen, ble Cézanne viktig for kubismen blant annet på grunn av dette. I hans stilleben av et fat med kirsebær ser du for eksempel fatet ovenfra mens bordet den står på er sidestilt. De andre objektene i bildet har også et avvikende perspektiv. Her ser vi også Cézannes influens på ''Bøddelens lunsj''. <br />
[[Fil:PaulCezanneStillLifePlateofCherries.png|miniatyr|400x400px|Paul Cézanne, ''Still Life with a Plate of Cherries'', 1887. Olje på lerret, 50 x 60cm. Foto: Directmedia]]<br />
Surrealisme hadde som nevnt en stor virkning på Carlsen. Bevegelsen, i kjølvannet av første verdenskrig og som respons til Sigmund Freuds teorier om underbevisstheten, ville utforske og frigjøre det underbevisste<ref>Jessica Hopper, "Understanding Surrealism | Art History 101."</ref>. De ville visualisere en syntese av drøm og virkelighet<ref>SNL, "Surrealisme."</ref>. Dette ønsket etter å utforske den psykologiske verden ser vi til felles med Carlsen som forteller selv at han jobber med den psykiske verden med mennesket i fokus<ref>Galleri Bjørn Carlsen, "Et møte med Bjørn Carlsen." </ref>. <br />
<br />
== Inspirasjon ==<br />
Bjørn Carlsen har blitt inspirert av surrealismen, impresjonismen og ekspresjonismen samt kunstnere som Vincent Van Gogh og Cézanne.<ref>Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie: bilde og skulptur frå vikingtida til i dag''. 3. utg. Oslo: Det Norske samlaget, 2009.</ref> Van Gogh bruker en blanding av ekspresjonismen og surrealismens trekk i sine verk, denne blandingen ser man gjenspeilet i mange av Carlsens malerier<ref name=":0">Kofoed, ''Bjørn Carlsen: Undring over tingenes tilstand,'' 13</ref>; også i ''Bøddelens lunsj.'' Linjene i maleriene kan minnes om linjene i Van Gogh sine verk, spesielt i ''The bedroom'' (1889). Linjene i begge maleriene er tydelige og klare. I hovedsak er det lyset i verkene til Cézanne og Van Gogh som var det som i størst grad påvirket Carlsen.<ref name=":0" /> Den ekspresjonistiske inspirasjonen ser vi gjenspeilet i kunsten hans gjennom fargebruk. Carlsens bruk av sterk oransje, lys grønn og svart gir et ekspressivt uttrykk. De surrealistiske trekkene kommer frem gjennom motivet, en kvinne som er hengt mens noen spiser sin lunsj foran henne. Dette motivet viser også hvordan Carlsen tar inspirasjon fra Munch, han hadde motiv som fremviste det vonde med menneske og deres liv.<ref name=":0" /><br />
<br />
Med mange kunstnere som inspirasjon står også Francis Bacon tydelig fram når du ser på Carlsens malerier, hvor man kan se for seg at det eksistensielle dramaet i Francis Bacon sin kunst spesielt var en stor inspirasjon.<ref>Koefoed, ''Bjørn Carlsen: undring over tingenes tilstand'', 13.</ref> <br />
<br />
== Lenker ==<br />
https://nbl.snl.no/Bj%C3%B8rn_Carlsen<br />
<br />
https://www.youtube.com/watch?v=3_fOM3Fy37w&t=3134s<br />
<br />
https://www.britannica.com/biography/Michel-Eugene-Chevreul<br />
<br />
https://snl.no/postimpresjonisme<br />
<br />
https://www.youtube.com/watch?v=KJuYXFHvRaY&list=LL&index=4<br />
<br />
https://www.youtube.com/watch?v=wtXjirMWpmE<br />
<br />
https://snl.no/surrealisme<br />
<br />
https://www.facebook.com/bjcarlsen.no/videos/2174477766173329<br />
<br />
== Litteratur ==<br />
Brun, Hans-Jacob. Bjørn Carlsen: Fabel aktig. Oslo: Forlaget Press, 2000.<br />
<br />
Costa, Albert B. "Michel-Eugène Chevreul." Britannica. Oppsøkt 26.10.2002<br />
<br />
Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie. Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. Oslo: Det norske samlaget, 3.utgave, 2015.<br />
<br />
Galleri Bjørn Carlsen. "Et møte med Bjørn Carlsen." Video. Publisert 3.10.2018.<br />
<br />
Jessica Hopper. "Understanding Surrealism | Art History 101." Video. Publisert 8.11.2020<br />
<br />
Koefoed, Holger. Bjørn Carlsen. Undring over tingenes tilstand. Oslo, Labyrinth Press, 1995.<br />
<br />
Perspective, "Waldemar Explores Pissarro, Monet, Renoir and Bazille | The Impressionists Full Series | Perspective". Video. Publisert 30.07.2022.<br />
<br />
Smarthistory. "Cézanne, Mont Sainte-Victoire." Video. Publisert 06.04.2017<br />
<br />
Store Norske Leksikon Online. S.v. "Bjørn Carlsen". Video. Oppsøkt 26.10.2022<br />
<br />
Store Norske Leksikon Online. S.v. "Postimpresjonisme." Oppsøkt 26.10.2022<br />
<br />
Store Norske Leksikon Online. S.v. "Surrealisme." Oppsøkt 26.10.2022.<br />
=== Referanser ===<br />
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]<br />
[[Kategori:Maleri]]<br />
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]<br />
<references /></div>Carinmm@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=B%C3%B8ddelens_lunsj&diff=18554Bøddelens lunsj2022-10-26T10:25:46Z<p>Carinmm@uio.no: /* Referanser */</p>
<hr />
<div>[[Fil:Bjørncarlsenbøddelenslunsj114602.jpg|miniatyr|450x450px|Bjørn Carlsen, ''Bøddelens lunsj,'' 1979. Olje på lerret, 75 x 65 cm. Foto: Nasjonalmuseet.]]<br />
''Bøddelens lunsj'' er malt av den norske kunstneren [[Bjørn Carlsen]]. Verket ble malt i 1979, og måler 75 x 65 cm. Det er malt med olje på lerret. Tidligere utstilt på Riksgalleriet og overført til Nasjonalmuseet i 1988, er verket eid av Nasjonalmuseet kunst, arkitektur og design, og henger utstilt i museet per dags dato. Sammen med samtidskunst, henger ''Bøddelens Lunsj'' utstilt ved to av Carlsens andre verk, ''Søkende i død Sebra'' (1981) og ''Kadaveret Suges'' (1983). På lik linje med ''Bøddelens Lunsj'' står disse maleriene i stil med Carlsens velkjente ekspressive fargebruk og absurde motiv, ofte assosiert med et uttrykk av menneskets voldsomme indre plan.<ref>Brun, ''Bjørn Carlsen: Fabel aktig'', 12</ref><ref>Nasjonalmuseet.no, "Bjørn Carlsen"</ref> <br />
<br />
== Motivbeskrivelse ==<br />
Bildet består av to karakterer og en enkel bakgrunn. Forgrunnen består av en menneskefigur som sitter ved et bord. Den spiser med den ene hånden og holder noe som ligner frukt med den andre, mens han lener albuen på bordet. Denne karakteren er kledd i sort med en oransje flosshatt. Hatten har et hvitt bånd og en fjær på toppen. Karakteren har tydelige ansiktstrekk og ser ut mot publikum. Bak denne karakteren, henger den andre figuren fra en galge over en hvit krakk. Tauet går opp gjennom galgen utenfor bildet og er festet på høyre side av den hengende kroppen. Karakteren er kledd i en grønn stripete kjole og har en hvit og rosa sløyfe på hodet. Kroppen er stiv og karakteren har kun vagt formede ansiktstrekk. Hudtonen til karakteren er en miks av grønn og grå. Den hvite krakken under er i et skissert perspektiv og stolbena kan sees gjennom bordet i forgrunnen. Galgen til venstre går opp og ut av bildet, så man ser ikke hele. Bakgrunnen består av et oransje rom med lilla gulv.<br />
<br />
== Formalanalyse ==<br />
Verket er asymmetrisk, men fremdeles balansert. Plasseringen av figurene og objektene former en stående trekant, med en side som går diagonalt over hele bildet fra hjørne til hjørne. Dette skaper et skille mellom det positive og negative rom, et skille mellom fokus på motivet og den tomme, oransje bakgrunnen. Skillet leder også øyet gjennom bildet. Maleriet er figurativt med en stilisert virkelighet, hvor Carlsen bruker et ekspresjonistisk formspråk med avstand fra en naturtro verden. Han bruker en barnslig stil, tilsynelatende fri fra regler- dette gir rom for hans subjektive følelsesutladninger, i tråd med ekspresjonismen. Ser man på krakken, krysser linjene med linjene på bordet som om Carlsen ikke har planlagt dårlig. Den svarte fargen på bøddelens skjorte har glidd ut og blitt blandet med den oransje bakgrunnen, dette skaper en svak og lang skygge bak han. Hånden til bøddelen er ikke fullstendig fargelagt slik at det hvite lerretet synes gjennom. Alt dette virker som feil, men vi kan anta at det er gjort med en intensjon. Den barnslige stilen som forbindes med barn og deres uskyldige og naive syn på verden, og står i kontrast med det traumatiserende innholdet i bildet. <br />
[[Fil:VanGoghTheNightCafe.jpg|miniatyr|400x400px|Vincent Van Gogh, ''The Night Café,'' 1888. Olje på lerret, 72.4 cm×92.1 cm. Foto: Yale University Art Gallery]]<br />
Figurene er ikke anatomisk korrekte, men har fokus på forenklede former og silhuett. Dette formidler hendelsen i bildet tydeligere. Ved første øyekast ser man silhuetten av den hengte personen og bøddelen mot den skarpt oransje bakgrunnen. De detaljfattige flatene skaper en kontrast mot de detaljene som finnes; bøddelens vidåpne øyne, hatten med dusken, kvinnens hvite bånd et cetera. Begge figurene fremstår som flate, hvorav objektene har en tredimensjonal form uten felles forsvinningspunkt, dette gir en kvalmende effekt. Dette forverres av de kraftig saturerte og skitne fargene, bygget i flere lag oppå hverandre hvor fargene blandes og lagene under stikker fram. Bruken av en komplementær fargekontrast mellom rød og grønn bidrar til et ubehagelig og ekkelt inntrykk på tilskueren, en effekt som inntreffer før tilskueren skjønner handlingen. Komplementærfarger har en påvirkning på hverandre, men ulikt oransje og blå som gir et behagelig følelse, er rød og grønn ofte ubehagelig. Denne teknikken brukes også av [https://en.wikipedia.org/wiki/Vincent_van_Gogh Vincent Van Gogh] i hans ''Night Café'' (1888), en av Carlsens inspirasjoner. Effekten på verket er en forstyrrende ubalanse.[https://en.wikipedia.org/wiki/Vincent_van_Gogh <nowiki/>]<br />
<br />
Carlsen bruker også teknikker som gir romfølelse, til tross for flatheten i bildet. Bøddelen står i forgrunnen i halvfigur og er større en den hengte kvinnen bak. Han er malt i flere detaljer, mens hun er mer simplifisert. Disse virkemidlene jobber sammen i felleskap og skaper en illusjon av dybde. Ser man nøyere etter, dukker det opp detaljer som setter spørsmål ved denne dybden. Nedre del av bøddelen står bak opphøyningen, mens krakken og den hengte kvinnen fremstår som plassert over den. På denne måten virker det som bøddelen er plassert bak de andre billedelementene, og dermed må en unaturlig stor størrelse. Varierende bruk av perspektiv og ubehagelige fargevalg skaper et kvalmende og traumatiserende uttrykk, i alt skaper de formale virkemidlene en surrealistisk og absurd fremstilling, <br />
<br />
== Innholdsanalyse ==<br />
Det er en klar sammenheng mellom bildets motiv og tittelen som kunstneren har gitt bildet. Den mannlige figuren er bøddelen, han er også avbildet mens han spiser. Men hva kan bildet fortelle oss som tilskuere? Hvordan kan vi forstå situasjonen som avbildes? Det kan være mange svar på disse spørsmålene. Kunsthistorikeren Hans Jacob Brun skriver at bildene til Carlsen kan være "kompliserte og umulig å begripe".<ref name=":1">Brun, ''Bjørn Carlsen: Fabel aktig'', 9</ref> Kunstneren selv har uttrykt et ønske om at de som betrakter bildet selv skal engasjere seg og komme opp med ulike former for reaksjoner og tolkninger.<ref name=":1" /> <br />
<br />
Det kan oppleves å være noe uhyggelig og sadistisk over bildet. En annen opplevelse kan være at bildet uttrykker en grotesk sans for humor. Ved å betrakte bøddelen ser man et uttrykksfullt kroppsspråk. Han har vidt oppsperrede øyne og fremstår som stresset eller oppspilt. Han virker ikke fornøyd selv om han åpenbart har lykkes med sitt anliggende som bøddel, for kvinnen er livløs og henger slapt i repet. Hun må formodes å være død og at dette er bøddelens verk. Likevel, situasjonen som motivet fremstiller er ikke en realistisk fremstilling av en henrettelse. Det er derfor nærliggende å anta at scenen er symbolsk og illustrerer noe helt annet enn et ordinært oppdrag for en bøddel. Motivet kan tolkes som et innlegg i samfunnsdebatten. Det kan tolkes som et innlegg i forhold til samtidens behandling av bildende kunstnere. Er kvinnens grønne kjole tilsølt med maling fra hennes kunstutøvelse? Er i så fall kvinnen i malerkjortel en fremstilling av kunstnere, mens bøddelen er et symbolsk uttrykk for hvordan samfunnet behandler sine kunstnere? Eller ønsker Carlsen kanskje å illustrere menneskets grusomme evne til å normalisere alt, hvor selv en hengt kvinne ikke evner å ødelegge matlysten?<br />
<br />
Bjørn Carlsen har i flere av sine øvrige verk bevisst benyttet oppsiktsvekkende titler. Slik som ''Seksualsex'', ''Kadaveret suges'' og ''Narkotisk orgasme''. Man kan tenke seg at kunstneren gjennom dette bildet, som gjennom andre bilder i sin produksjon, har en trang til å sjokkere og tiltrekke seg oppmerksomhet. Dette understrekes også ved at bildet er svært fargesterkt.<br />
<br />
== Kontekst == <br />
<br />
Carlsen ferdigstilte det aktuelle verket i 1979. 1970-årene var på mange områder en hendelsesrik periode i Norge: Oljealderen startet, folket sa nei til EF i1972, naturvernere gjorde «opprør» i aksjonen ved Mardøla i 1970 og internasjonalt pågikk Vietnamkrigen til 1975. Norge endret seg og velstanden skjøt fart. Utviklingen bidro til nye engasjement også innenfor kunst, også innen malerkunsten. Samfunnskritiske bilder ble en trend. Kunstnere som Kjartan Slettemark og Rolf Groven var fremtredende innen denne sjangeren. I starten av denne perioden gjennomførte Carlsen sin kunstfaglige utdannelse, Statens Håndverks- og kunstindustriskole 1967 og Statens Kunstakademi, Maleriavdelingen i 1971.<ref>Brun, ''Bjørn Carlsen: Fabel aktig'', 126.</ref> Bjørn Carlsen hadde tidlig vært opptatt av impulser fra intenst personlige og uttrykksfulle malere som Edvard Munch og Francis Bacon. Han markerte seg sterkt i det kunstfaglige miljø og han ble der betraktet som en hovedmann innen impresjonisme, likevel mente Carlsen at han hadde nærmere bånd til surrealismen.<ref>Brun, ''Bjørn Carlsen: Fabel aktig'', 13.</ref> I denne kontekst fremtrer Bjørn Carlsen med sitt særegne ekspressive uttrykk som glir over i det surreale.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie'', 431.</ref> Hans bilder kretser ofte rundt eksistensielle problemer. Det gjør også verk av samtidige kunstnere, som Håkon Bleken og Knut Rose. Selv om tematikken kan være sammenfallende er formspråket likevel ganske så ulikt hos de enkelte kunstnere.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie'', 433.</ref> <br />
<br />
I perioden verket ble skapt var det en forandring innenfor kunstkanon. Det ble mer fokus på direkte og tydelig samfunnskritikk. For å imøtekomme ønske om tydelig formidling av budskap gikk kunsten mot mer realistiske trekk.<ref>Johnsrud, Sørensen, og Gulliksen, ''Norsk maleri, 2-3''.</ref> Bjørn Carlsen fulgte derimot ikke denne retningen. Hans motiv er ofte fortellende men ikke i den grad at de er litterære.<ref>Brun, ''Bjørn Carlsen : bilder fra de siste ti år, 10''.</ref> Carlsen hentet inspirasjon fra impresjonismen, surrealismen og ekspresjonismen samt kunstnere som Van Gogh og Cézanne.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie, 433''.</ref> <br />
<br />
Carlsen ble tidlig inspirert av Impresjonisme og postimpresjonisme<ref>SNL, "Bjørn Carlsen". </ref>, to kunstretninger som var populær fra midten av 1800-tallet til 1900-tallet. Impresjonisme kom til ved teknologiens fremskritt med tog som gjorde det lett å reise ut av byen, tin-beholdere som erstattet de skjøre griseblærene som beholdere for maling, og en bærbar malesett du kunne ha på ryggen<ref>Perspective, "Waldemar Explores..."</ref>. Dette gjorde det mulig å ''en plein air'' (male utendørs). De ville fange øyeblikkets inntrykk, og måtte male fort før lys og vær forandret seg. Dermed begynte de å male på mindre lerreter med korte og raske malingstrøk, og benyttet seg av optisk blanding av farger. De fokuserte på å male ting som de ser ut som i stedet for hva de faktisk er. I stedet for å male et detaljert tre holdt det å gi riktig farge og form med hint til detaljer, altså abstrahere. Studier om farger av kjemikeren Michel-Eugène Chevreul<ref>Costa, "Michel-Eugène Chevreul."</ref> og skapelsen av fargehjulet inspirerte utforskningen av bruken av farge relativitet og komplementer fargekontrast. Dette ser vi mye brukt i Carlsens verk. De tok avstand fra de mørke jordfargene, og fokuserte på lyse og fargerik maling. <br />
<br />
Postimpresjonisme utviklet seg i etterkant av impresjonisme og omfatter flere stiler og bevegelser, men som oftes ble drevet av å dytte impresjonismens ideer videre inn i det mer subjektive og eksperimentell bruk av det formale.<ref>Store Norske Leksikon Online. S.v. "Postimpresjonisme." Oppsøkt 26.10.2022</ref> Vincent van Gogh var en av de som sto i fronten for å øke bildets ekspressive kvaliteter ved å speile subjektive emosjonelle ladninger og subjektive eller spirituelle emner gjennom kunsten som senere utviklet seg til ekspresjonismen. Dette speiler seg i Carlsens kunst, hvor bruk av farger og formale stil er brukt til å uttrykke en voldsom personlig reaksjon på verden. Man kan også se Carlsen antagelig bruke Gogh sin hvit bandasje som han bandt rundt hodet etter å ha kuttet sitt eget øre i dette verket. Han uttalte seg i at et lignende tørkle i ''Søkende i Død Sebra viser til Van Gogh''<ref>Koefoed, Holger, og Bjørn Carlsen. Bjørn Carlsen: undring over tingenes tilstand. Oslo: Labyrinth Press, 1995.</ref>''.'' l Cézanne var en annen frontfigur for en annen retning med en analytisk og kalkulert bearbeidelse av det formale med fokus på struktur og form. I et av Cézannes siste verk før han døde, et av hans mange bilder av Mont Sainte-Victoire, bruker han en stil hvor bildet føles uferdig ut. Det er steder hvor du ser lerretet under, hus og trær som har begynt å få form, og selv fjellet ser ut som det er i et tidlig stadie av å bli visualisert<ref>Smarthistory. "Cézanne, Mont Sainte-Victoire." Video. Publisert 06.04.2017</ref>. Den samme følelsen av uferdig får du av dette maleriet av Carlsen. Cézanne var også en som tidlig utforsket å visualisere objekter fra forskjellige perspektiv. Hvor av Van Gogh ble en viktig forløper for den senere ekspresjonismen, ble Cézanne viktig for kubismen blant annet på grunn av dette. I hans stilleben av et fat med kirsebær ser du for eksempel fatet ovenfra mens bordet den står på er mer siden ifra. De andre objektene i bilde har også et helt annet perspektiv fra resten i bildet. Her ser vi også Cézannes influens på Bøddelens lunsj. <br />
[[Fil:PaulCezanneStillLifePlateofCherries.png|miniatyr|400x400px|Paul Cézanne, ''Still Life with a Plate of Cherries'', 1887. Olje på lerret, 50 x 60cm. Foto: Directmedia]]<br />
Surrealisme hadde også en stor virkning på Carlsen. Bevegelsen, i kjølvannet av første verdenskrig og som respons til Sigmund Freud teorier om underbevisstheten, ville utforske og frigjøre underbevisste<ref>Jessica Hopper. "Understanding Surrealism | Art History 101." Video. Publisert 8.11.2020</ref>. De ville visualisere en syntese av drøm og virkelighet<ref>Store Norske Leksikon Online. S.v. "Surrealisme." Oppsøkt 26.10.2022.</ref>. Denne ønsket etter å utforske den psykologiske verden ser vi til felles med Carlsen som forteller selv at han jobber med den psykiske verden med mennesket i fokus<ref>Galleri Bjørn Carlsen. "Et møte med Bjørn Carlsen." Video. Publisert 3.10.2018. </ref>. <br />
<br />
== Inspirasjon ==<br />
Bjørn Carlsen har blitt inspirert av surrealismen, impresjonisme og ekspresjonismen samt kunstnere som Vincent Van Gogh og Cézanne.<ref>Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie: bilde og skulptur frå vikingtida til i dag''. 3. utg. Oslo: Det Norske samlaget, 2009.</ref> Van Gogh bruker en blanding av ekspresjonismen og surrealismens trekk i sine verk, denne blanding ser man gjenspeilet i mange av Carlsens maleri<ref name=":0">Kofoed, ''Bjørn Carlsen: Undring over tingenes tilstand,'' 13</ref>; også i ''Bødlenes lunsj.'' Linjene i malerier kan minnes om linjene i Van Gogh sine verk, spesielt i ''The bedroom'' (1889). Linjene i begge maleriet er tydelige sterke linjer. I hovedsak er det lyset i verkene til Cézanne og Van Gogh som var det som i størst grad påvirket Carlsens.<ref name=":0" /> Den ekspresjonistiske inspirasjonen ser vi gjenspeilet i kunsten hans gjennom fargebruk. Carlsens bruk av sterk oransje, lys grønn og svart gir et ekspressivt uttrykk. De surrealistiske trekkene kommer frem gjennom motivet, en kvinne som er hengt mens noen spiser et eple foran henne. Dette motivet viser også hvordan Carlsen tar inspirasjon fra Munch, han hadde motiv som fremviste det vonde med menneske og deres liv.<ref name=":0" /><br />
<br />
Med mange kunstnere som inspirasjon står også Francis Bacon tydelig fram når du ser på Carlsens malerier, hvor man kan se for seg at det eksistensielle dramaet i Francis Bacon sin kunst spesielt var en stor inspirasjon.<ref>Koefoed, ''Bjørn Carlsen: undring over tingenes tilstand'', 13.</ref> <br />
<br />
== Lenker ==<br />
https://nbl.snl.no/Bj%C3%B8rn_Carlsen<br />
<br />
https://www.youtube.com/watch?v=3_fOM3Fy37w&t=3134s<br />
<br />
https://www.britannica.com/biography/Michel-Eugene-Chevreul<br />
<br />
https://snl.no/postimpresjonisme<br />
<br />
https://www.youtube.com/watch?v=KJuYXFHvRaY&list=LL&index=4<br />
<br />
https://www.youtube.com/watch?v=wtXjirMWpmE<br />
<br />
https://snl.no/surrealisme<br />
<br />
https://www.facebook.com/bjcarlsen.no/videos/2174477766173329<br />
<br />
== Litteratur ==<br />
Brun, Hans-Jacob. Bjørn Carlsen: Fabel aktig. Oslo: Forlaget Press, 2000.<br />
<br />
Costa, Albert B. "Michel-Eugène Chevreul." Britannica. Oppsøkt 26.10.2002<br />
<br />
Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie. Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. Oslo: Det norske samlaget, 3.utgave, 2015.<br />
<br />
Koefoed, Holger. Bjørn Carlsen. Undring over tingenes tilstand. Oslo, Labyrinth Press, 1995.<br />
<br />
Perspective, "Waldemar Explores Pissarro, Monet, Renoir and Bazille | The Impressionists Full Series | Perspective". Video. Publisert 30.07.2022.<br />
<br />
Store Norske Leksikon Online. S.v. "Bjørn Carlsen". Video. Oppsøkt 26.10.2022<br />
<br />
Store Norske Leksikon Online. S.v. "Postimpresjonisme." Oppsøkt 26.10.2022<br />
<br />
=== Referanser ===<br />
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]<br />
[[Kategori:Maleri]]<br />
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]<br />
<references /></div>Carinmm@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=B%C3%B8ddelens_lunsj&diff=18551Bøddelens lunsj2022-10-26T10:23:01Z<p>Carinmm@uio.no: /* Innholdsanalyse */</p>
<hr />
<div>[[Fil:Bjørncarlsenbøddelenslunsj114602.jpg|miniatyr|450x450px|Bjørn Carlsen, ''Bøddelens lunsj,'' 1979. Olje på lerret, 75 x 65 cm. Foto: Nasjonalmuseet.]]<br />
''Bøddelens lunsj'' er malt av den norske kunstneren [[Bjørn Carlsen]]. Verket ble malt i 1979, og måler 75 x 65 cm. Det er malt med olje på lerret. Tidligere utstilt på Riksgalleriet og overført til Nasjonalmuseet i 1988, er verket eid av Nasjonalmuseet kunst, arkitektur og design, og henger utstilt i museet per dags dato. Sammen med samtidskunst, henger ''Bøddelens Lunsj'' utstilt ved to av Carlsens andre verk, ''Søkende i død Sebra'' (1981) og ''Kadaveret Suges'' (1983). På lik linje med ''Bøddelens Lunsj'' står disse maleriene i stil med Carlsens velkjente ekspressive fargebruk og absurde motiv, ofte assosiert med et uttrykk av menneskets voldsomme indre plan.<ref>Brun, ''Bjørn Carlsen: Fabel aktig'', 12</ref><ref>Nasjonalmuseet.no, "Bjørn Carlsen"</ref> <br />
<br />
== Motivbeskrivelse ==<br />
Bildet består av to karakterer og en enkel bakgrunn. Forgrunnen består av en menneskefigur som sitter ved et bord. Den spiser med den ene hånden og holder noe som ligner frukt med den andre, mens han lener albuen på bordet. Denne karakteren er kledd i sort med en oransje flosshatt. Hatten har et hvitt bånd og en fjær på toppen. Karakteren har tydelige ansiktstrekk og ser ut mot publikum. Bak denne karakteren, henger den andre figuren fra en galge over en hvit krakk. Tauet går opp gjennom galgen utenfor bildet og er festet på høyre side av den hengende kroppen. Karakteren er kledd i en grønn stripete kjole og har en hvit og rosa sløyfe på hodet. Kroppen er stiv og karakteren har kun vagt formede ansiktstrekk. Hudtonen til karakteren er en miks av grønn og grå. Den hvite krakken under er i et skissert perspektiv og stolbena kan sees gjennom bordet i forgrunnen. Galgen til venstre går opp og ut av bildet, så man ser ikke hele. Bakgrunnen består av et oransje rom med lilla gulv.<br />
<br />
== Formalanalyse ==<br />
Verket er asymmetrisk, men fremdeles balansert. Plasseringen av figurene og objektene former en stående trekant, med en side som går diagonalt over hele bildet fra hjørne til hjørne. Dette skaper et skille mellom det positive og negative rom, et skille mellom fokus på motivet og den tomme, oransje bakgrunnen. Skillet leder også øyet gjennom bildet. Maleriet er figurativt med en stilisert virkelighet, hvor Carlsen bruker et ekspresjonistisk formspråk med avstand fra en naturtro verden. Han bruker en barnslig stil, tilsynelatende fri fra regler- dette gir rom for hans subjektive følelsesutladninger, i tråd med ekspresjonismen. Ser man på krakken, krysser linjene med linjene på bordet som om Carlsen ikke har planlagt dårlig. Den svarte fargen på bøddelens skjorte har glidd ut og blitt blandet med den oransje bakgrunnen, dette skaper en svak og lang skygge bak han. Hånden til bøddelen er ikke fullstendig fargelagt slik at det hvite lerretet synes gjennom. Alt dette virker som feil, men vi kan anta at det er gjort med en intensjon. Den barnslige stilen som forbindes med barn og deres uskyldige og naive syn på verden, og står i kontrast med det traumatiserende innholdet i bildet. <br />
[[Fil:VanGoghTheNightCafe.jpg|miniatyr|400x400px|Vincent Van Gogh, ''The Night Café,'' 1888. Olje på lerret, 72.4 cm×92.1 cm. Foto: Yale University Art Gallery]]<br />
Figurene er ikke anatomisk korrekte, men har fokus på forenklede former og silhuett. Dette formidler hendelsen i bildet tydeligere. Ved første øyekast ser man silhuetten av den hengte personen og bøddelen mot den skarpt oransje bakgrunnen. De detaljfattige flatene skaper en kontrast mot de detaljene som finnes; bøddelens vidåpne øyne, hatten med dusken, kvinnens hvite bånd et cetera. Begge figurene fremstår som flate, hvorav objektene har en tredimensjonal form uten felles forsvinningspunkt, dette gir en kvalmende effekt. Dette forverres av de kraftig saturerte og skitne fargene, bygget i flere lag oppå hverandre hvor fargene blandes og lagene under stikker fram. Bruken av en komplementær fargekontrast mellom rød og grønn bidrar til et ubehagelig og ekkelt inntrykk på tilskueren, en effekt som inntreffer før tilskueren skjønner handlingen. Komplementærfarger har en påvirkning på hverandre, men ulikt oransje og blå som gir et behagelig følelse, er rød og grønn ofte ubehagelig. Denne teknikken brukes også av [https://en.wikipedia.org/wiki/Vincent_van_Gogh Vincent Van Gogh] i hans ''Night Café'' (1888), en av Carlsens inspirasjoner. Effekten på verket er en forstyrrende ubalanse.[https://en.wikipedia.org/wiki/Vincent_van_Gogh <nowiki/>]<br />
<br />
Carlsen bruker også teknikker som gir romfølelse, til tross for flatheten i bildet. Bøddelen står i forgrunnen i halvfigur og er større en den hengte kvinnen bak. Han er malt i flere detaljer, mens hun er mer simplifisert. Disse virkemidlene jobber sammen i felleskap og skaper en illusjon av dybde. Ser man nøyere etter, dukker det opp detaljer som setter spørsmål ved denne dybden. Nedre del av bøddelen står bak opphøyningen, mens krakken og den hengte kvinnen fremstår som plassert over den. På denne måten virker det som bøddelen er plassert bak de andre billedelementene, og dermed må en unaturlig stor størrelse. Varierende bruk av perspektiv og ubehagelige fargevalg skaper et kvalmende og traumatiserende uttrykk, i alt skaper de formale virkemidlene en surrealistisk og absurd fremstilling, <br />
<br />
== Innholdsanalyse ==<br />
Det er en klar sammenheng mellom bildets motiv og tittelen som kunstneren har gitt bildet. Den mannlige figuren er bøddelen, han er også avbildet mens han spiser. Men hva kan bildet fortelle oss som tilskuere? Hvordan kan vi forstå situasjonen som avbildes? Det kan være mange svar på disse spørsmålene. Kunsthistorikeren Hans Jacob Brun skriver at bildene til Carlsen kan være "kompliserte og umulig å begripe".<ref name=":1">Brun, Hans Jacob, The pictorial world of Bjørn Carlsen : Fabelaktig 9</ref> Kunstneren selv har uttrykt et ønske om at de som betrakter bildet selv skal engasjere seg og komme opp med ulike former for reaksjoner og tolkninger.<ref name=":1" /> <br />
<br />
Det kan oppleves å være noe uhyggelig og sadistisk over bildet. En annen opplevelse kan være at bildet uttrykker en grotesk sans for humor. Ved å betrakte bøddelen ser man et uttrykksfullt kroppsspråk. Han har vidt oppsperrede øyne og fremstår som stresset eller oppspilt. Han virker ikke fornøyd selv om han åpenbart har lykkes med sitt anliggende som bøddel, for kvinnen er livløs og henger slapt i repet. Hun må formodes å være død og at dette er bøddelens verk. Likevel, situasjonen som motivet fremstiller er ikke en realistisk fremstilling av en henrettelse. Det er derfor nærliggende å anta at scenen er symbolsk og illustrerer noe helt annet enn et ordinært oppdrag for en bøddel. Motivet kan tolkes som et innlegg i samfunnsdebatten. Det kan tolkes som et innlegg i forhold til samtidens behandling av bildende kunstnere. Er kvinnens grønne kjole tilsølt med maling fra hennes kunstutøvelse? Er i så fall kvinnen i malerkjortel en fremstilling av kunstnere, mens bøddelen er et symbolsk uttrykk for hvordan samfunnet behandler sine kunstnere? Eller ønsker Carlsen kanskje å illustrere menneskets grusomme evne til å normalisere alt, hvor selv en hengt kvinne ikke evner å ødelegge matlysten?<br />
<br />
Bjørn Carlsen har i flere av sine øvrige verk bevisst benyttet oppsiktsvekkende titler. Slik som ''Seksualsex'', ''Kadaveret suges'' og ''Narkotisk orgasme''. Man kan tenke seg at kunstneren gjennom dette bildet, som gjennom andre bilder i sin produksjon, har en trang til å sjokkere og tiltrekke seg oppmerksomhet. Dette understrekes også ved at bildet er svært fargesterkt.<br />
<br />
== Kontekst == <br />
<br />
Carlsen ferdigstilte det aktuelle verket i 1979. 1970-årene var på mange områder en hendelsesrik periode i Norge: Oljealderen startet, folket sa nei til EF i1972, naturvernere gjorde «opprør» i aksjonen ved Mardøla i 1970 og internasjonalt pågikk Vietnamkrigen til 1975. Norge endret seg og velstanden skjøt fart. Utviklingen bidro til nye engasjement også innenfor kunst, også innen malerkunsten. Samfunnskritiske bilder ble en trend. Kunstnere som Kjartan Slettemark og Rolf Groven var fremtredende innen denne sjangeren. I starten av denne perioden gjennomførte Carlsen sin kunstfaglige utdannelse, Statens Håndverks- og kunstindustriskole 1967 og Statens Kunstakademi, Maleriavdelingen i 1971.<ref>Brun, ''Bjørn Carlsen: Fabel aktig'', 126.</ref> Bjørn Carlsen hadde tidlig vært opptatt av impulser fra intenst personlige og uttrykksfulle malere som Edvard Munch og Francis Bacon. Han markerte seg sterkt i det kunstfaglige miljø og han ble der betraktet som en hovedmann innen impresjonisme, likevel mente Carlsen at han hadde nærmere bånd til surrealismen.<ref>Brun, ''Bjørn Carlsen: Fabel aktig'', 13.</ref> I denne kontekst fremtrer Bjørn Carlsen med sitt særegne ekspressive uttrykk som glir over i det surreale.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie'', 431.</ref> Hans bilder kretser ofte rundt eksistensielle problemer. Det gjør også verk av samtidige kunstnere, som Håkon Bleken og Knut Rose. Selv om tematikken kan være sammenfallende er formspråket likevel ganske så ulikt hos de enkelte kunstnere.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie'', 433.</ref> <br />
<br />
I perioden verket ble skapt var det en forandring innenfor kunstkanon. Det ble mer fokus på direkte og tydelig samfunnskritikk. For å imøtekomme ønske om tydelig formidling av budskap gikk kunsten mot mer realistiske trekk.<ref>Johnsrud, Sørensen, og Gulliksen, ''Norsk maleri, 2-3''.</ref> Bjørn Carlsen fulgte derimot ikke denne retningen. Hans motiv er ofte fortellende men ikke i den grad at de er litterære.<ref>Brun, ''Bjørn Carlsen : bilder fra de siste ti år, 10''.</ref> Carlsen hentet inspirasjon fra impresjonismen, surrealismen og ekspresjonismen samt kunstnere som Van Gogh og Cézanne.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie, 433''.</ref> <br />
<br />
Carlsen ble tidlig inspirert av Impresjonisme og postimpresjonisme<ref>SNL, "Bjørn Carlsen". </ref>, to kunstretninger som var populær fra midten av 1800-tallet til 1900-tallet. Impresjonisme kom til ved teknologiens fremskritt med tog som gjorde det lett å reise ut av byen, tin-beholdere som erstattet de skjøre griseblærene som beholdere for maling, og en bærbar malesett du kunne ha på ryggen<ref>Perspective, "Waldemar Explores..."</ref>. Dette gjorde det mulig å ''en plein air'' (male utendørs). De ville fange øyeblikkets inntrykk, og måtte male fort før lys og vær forandret seg. Dermed begynte de å male på mindre lerreter med korte og raske malingstrøk, og benyttet seg av optisk blanding av farger. De fokuserte på å male ting som de ser ut som i stedet for hva de faktisk er. I stedet for å male et detaljert tre holdt det å gi riktig farge og form med hint til detaljer, altså abstrahere. Studier om farger av kjemikeren Michel-Eugène Chevreul<ref>Costa, "Michel-Eugène Chevreul."</ref> og skapelsen av fargehjulet inspirerte utforskningen av bruken av farge relativitet og komplementer fargekontrast. Dette ser vi mye brukt i Carlsens verk. De tok avstand fra de mørke jordfargene, og fokuserte på lyse og fargerik maling. <br />
<br />
Postimpresjonisme utviklet seg i etterkant av impresjonisme og omfatter flere stiler og bevegelser, men som oftes ble drevet av å dytte impresjonismens ideer videre inn i det mer subjektive og eksperimentell bruk av det formale.<ref>Store Norske Leksikon Online. S.v. "Postimpresjonisme." Oppsøkt 26.10.2022</ref> Vincent van Gogh var en av de som sto i fronten for å øke bildets ekspressive kvaliteter ved å speile subjektive emosjonelle ladninger og subjektive eller spirituelle emner gjennom kunsten som senere utviklet seg til ekspresjonismen. Dette speiler seg i Carlsens kunst, hvor bruk av farger og formale stil er brukt til å uttrykke en voldsom personlig reaksjon på verden. Man kan også se Carlsen antagelig bruke Gogh sin hvit bandasje som han bandt rundt hodet etter å ha kuttet sitt eget øre i dette verket. Han uttalte seg i at et lignende tørkle i ''Søkende i Død Sebra viser til Van Gogh''<ref>Koefoed, Holger, og Bjørn Carlsen. Bjørn Carlsen: undring over tingenes tilstand. Oslo: Labyrinth Press, 1995.</ref>''.'' l Cézanne var en annen frontfigur for en annen retning med en analytisk og kalkulert bearbeidelse av det formale med fokus på struktur og form. I et av Cézannes siste verk før han døde, et av hans mange bilder av Mont Sainte-Victoire, bruker han en stil hvor bildet føles uferdig ut. Det er steder hvor du ser lerretet under, hus og trær som har begynt å få form, og selv fjellet ser ut som det er i et tidlig stadie av å bli visualisert<ref>Smarthistory. "Cézanne, Mont Sainte-Victoire." Video. Publisert 06.04.2017</ref>. Den samme følelsen av uferdig får du av dette maleriet av Carlsen. Cézanne var også en som tidlig utforsket å visualisere objekter fra forskjellige perspektiv. Hvor av Van Gogh ble en viktig forløper for den senere ekspresjonismen, ble Cézanne viktig for kubismen blant annet på grunn av dette. I hans stilleben av et fat med kirsebær ser du for eksempel fatet ovenfra mens bordet den står på er mer siden ifra. De andre objektene i bilde har også et helt annet perspektiv fra resten i bildet. Her ser vi også Cézannes influens på Bøddelens lunsj. <br />
[[Fil:PaulCezanneStillLifePlateofCherries.png|miniatyr|400x400px|Paul Cézanne, ''Still Life with a Plate of Cherries'', 1887. Olje på lerret, 50 x 60cm. Foto: Directmedia]]<br />
Surrealisme hadde også en stor virkning på Carlsen. Bevegelsen, i kjølvannet av første verdenskrig og som respons til Sigmund Freud teorier om underbevisstheten, ville utforske og frigjøre underbevisste<ref>Jessica Hopper. "Understanding Surrealism | Art History 101." Video. Publisert 8.11.2020</ref>. De ville visualisere en syntese av drøm og virkelighet<ref>Store Norske Leksikon Online. S.v. "Surrealisme." Oppsøkt 26.10.2022.</ref>. Denne ønsket etter å utforske den psykologiske verden ser vi til felles med Carlsen som forteller selv at han jobber med den psykiske verden med mennesket i fokus<ref>Galleri Bjørn Carlsen. "Et møte med Bjørn Carlsen." Video. Publisert 3.10.2018. </ref>. <br />
<br />
== Inspirasjon ==<br />
Bjørn Carlsen har blitt inspirert av surrealismen, impresjonisme og ekspresjonismen samt kunstnere som Vincent Van Gogh og Cézanne.<ref>Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie: bilde og skulptur frå vikingtida til i dag''. 3. utg. Oslo: Det Norske samlaget, 2009.</ref> Van Gogh bruker en blanding av ekspresjonismen og surrealismens trekk i sine verk, denne blanding ser man gjenspeilet i mange av Carlsens maleri<ref name=":0">Kofoed, ''Bjørn Carlsen: Undring over tingenes tilstand,'' 13</ref>; også i ''Bødlenes lunsj.'' Linjene i malerier kan minnes om linjene i Van Gogh sine verk, spesielt i ''The bedroom'' (1889). Linjene i begge maleriet er tydelige sterke linjer. I hovedsak er det lyset i verkene til Cézanne og Van Gogh som var det som i størst grad påvirket Carlsens.<ref name=":0" /> Den ekspresjonistiske inspirasjonen ser vi gjenspeilet i kunsten hans gjennom fargebruk. Carlsens bruk av sterk oransje, lys grønn og svart gir et ekspressivt uttrykk. De surrealistiske trekkene kommer frem gjennom motivet, en kvinne som er hengt mens noen spiser et eple foran henne. Dette motivet viser også hvordan Carlsen tar inspirasjon fra Munch, han hadde motiv som fremviste det vonde med menneske og deres liv.<ref name=":0" /><br />
<br />
Med mange kunstnere som inspirasjon står også Francis Bacon tydelig fram når du ser på Carlsens malerier, hvor man kan se for seg at det eksistensielle dramaet i Francis Bacon sin kunst spesielt var en stor inspirasjon.<ref>Koefoed, ''Bjørn Carlsen: undring over tingenes tilstand'', 13.</ref> <br />
<br />
== Lenker ==<br />
https://nbl.snl.no/Bj%C3%B8rn_Carlsen<br />
<br />
https://www.youtube.com/watch?v=3_fOM3Fy37w&t=3134s<br />
<br />
https://www.britannica.com/biography/Michel-Eugene-Chevreul<br />
<br />
https://snl.no/postimpresjonisme<br />
<br />
https://www.youtube.com/watch?v=KJuYXFHvRaY&list=LL&index=4<br />
<br />
https://www.youtube.com/watch?v=wtXjirMWpmE<br />
<br />
https://snl.no/surrealisme<br />
<br />
https://www.facebook.com/bjcarlsen.no/videos/2174477766173329<br />
<br />
== Litteratur ==<br />
Brun, Hans-Jacob. Bjørn Carlsen: Fabel aktig. Oslo: Forlaget Press, 2000.<br />
<br />
Costa, Albert B. "Michel-Eugène Chevreul." Britannica. Oppsøkt 26.10.2002<br />
<br />
Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie. Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. Oslo: Det norske samlaget, 3.utgave, 2015.<br />
<br />
Koefoed, Holger. Bjørn Carlsen. Undring over tingenes tilstand. Oslo, Labyrinth Press, 1995.<br />
<br />
Perspective, "Waldemar Explores Pissarro, Monet, Renoir and Bazille | The Impressionists Full Series | Perspective". Video. Publisert 30.07.2022.<br />
<br />
Store Norske Leksikon Online. S.v. "Bjørn Carlsen". Video. Oppsøkt 26.10.2022<br />
<br />
Store Norske Leksikon Online. S.v. "Postimpresjonisme." Oppsøkt 26.10.2022<br />
<br />
=== Referanser ===<br />
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]<br />
[[Kategori:Maleri]]<br />
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]<br />
<references /></div>Carinmm@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=B%C3%B8ddelens_lunsj&diff=18541Bøddelens lunsj2022-10-26T10:15:41Z<p>Carinmm@uio.no: /* Formalanalyse */</p>
<hr />
<div>[[Fil:Bjørncarlsenbøddelenslunsj114602.jpg|miniatyr|450x450px|Bjørn Carlsen, ''Bøddelens lunsj,'' 1979. Olje på lerret, 75 x 65 cm. Foto: Nasjonalmuseet.]]<br />
''Bøddelens lunsj'' er malt av den norske kunstneren [[Bjørn Carlsen]]. Verket ble malt i 1979, og måler 75 x 65 cm. Det er malt med olje på lerret. Tidligere utstilt på Riksgalleriet og overført til Nasjonalmuseet i 1988, er verket eid av Nasjonalmuseet kunst, arkitektur og design, og henger utstilt i museet per dags dato. Sammen med samtidskunst, henger ''Bøddelens Lunsj'' utstilt ved to av Carlsens andre verk, ''Søkende i død Sebra'' (1981) og ''Kadaveret Suges'' (1983). På lik linje med ''Bøddelens Lunsj'' står disse maleriene i stil med Carlsens velkjente ekspressive fargebruk og absurde motiv, ofte assosiert med et uttrykk av menneskets voldsomme indre plan.<ref>Brun, ''Bjørn Carlsen: Fabel aktig'', 12</ref><ref>Nasjonalmuseet.no, "Bjørn Carlsen"</ref> <br />
<br />
== Motivbeskrivelse ==<br />
Bildet består av to karakterer og en enkel bakgrunn. Forgrunnen består av en menneskefigur som sitter ved et bord. Den spiser med den ene hånden og holder noe som ligner frukt med den andre, mens han lener albuen på bordet. Denne karakteren er kledd i sort med en oransje flosshatt. Hatten har et hvitt bånd og en fjær på toppen. Karakteren har tydelige ansiktstrekk og ser ut mot publikum. Bak denne karakteren, henger den andre figuren fra en galge over en hvit krakk. Tauet går opp gjennom galgen utenfor bildet og er festet på høyre side av den hengende kroppen. Karakteren er kledd i en grønn stripete kjole og har en hvit og rosa sløyfe på hodet. Kroppen er stiv og karakteren har kun vagt formede ansiktstrekk. Hudtonen til karakteren er en miks av grønn og grå. Den hvite krakken under er i et skissert perspektiv og stolbena kan sees gjennom bordet i forgrunnen. Galgen til venstre går opp og ut av bildet, så man ser ikke hele. Bakgrunnen består av et oransje rom med lilla gulv.<br />
<br />
== Formalanalyse ==<br />
Verket er asymmetrisk, men fremdeles balansert. Plasseringen av figurene og objektene former en stående trekant, med en side som går diagonalt over hele bildet fra hjørne til hjørne. Dette skaper et skille mellom det positive og negative rom, et skille mellom fokus på motivet og den tomme, oransje bakgrunnen. Skillet leder også øyet gjennom bildet. Maleriet er figurativt med en stilisert virkelighet, hvor Carlsen bruker et ekspresjonistisk formspråk med avstand fra en naturtro verden. Han bruker en barnslig stil, tilsynelatende fri fra regler- dette gir rom for hans subjektive følelsesutladninger, i tråd med ekspresjonismen. Ser man på krakken, krysser linjene med linjene på bordet som om Carlsen ikke har planlagt dårlig. Den svarte fargen på bøddelens skjorte har glidd ut og blitt blandet med den oransje bakgrunnen, dette skaper en svak og lang skygge bak han. Hånden til bøddelen er ikke fullstendig fargelagt slik at det hvite lerretet synes gjennom. Alt dette virker som feil, men vi kan anta at det er gjort med en intensjon. Den barnslige stilen som forbindes med barn og deres uskyldige og naive syn på verden, og står i kontrast med det traumatiserende innholdet i bildet. <br />
[[Fil:VanGoghTheNightCafe.jpg|miniatyr|400x400px|Vincent Van Gogh, ''The Night Café,'' 1888. Olje på lerret, 72.4 cm×92.1 cm. Foto: Yale University Art Gallery]]<br />
Figurene er ikke anatomisk korrekte, men har fokus på forenklede former og silhuett. Dette formidler hendelsen i bildet tydeligere. Ved første øyekast ser man silhuetten av den hengte personen og bøddelen mot den skarpt oransje bakgrunnen. De detaljfattige flatene skaper en kontrast mot de detaljene som finnes; bøddelens vidåpne øyne, hatten med dusken, kvinnens hvite bånd et cetera. Begge figurene fremstår som flate, hvorav objektene har en tredimensjonal form uten felles forsvinningspunkt, dette gir en kvalmende effekt. Dette forverres av de kraftig saturerte og skitne fargene, bygget i flere lag oppå hverandre hvor fargene blandes og lagene under stikker fram. Bruken av en komplementær fargekontrast mellom rød og grønn bidrar til et ubehagelig og ekkelt inntrykk på tilskueren, en effekt som inntreffer før tilskueren skjønner handlingen. Komplementærfarger har en påvirkning på hverandre, men ulikt oransje og blå som gir et behagelig følelse, er rød og grønn ofte ubehagelig. Denne teknikken brukes også av [https://en.wikipedia.org/wiki/Vincent_van_Gogh Vincent Van Gogh] i hans ''Night Café'' (1888), en av Carlsens inspirasjoner. Effekten på verket er en forstyrrende ubalanse.[https://en.wikipedia.org/wiki/Vincent_van_Gogh <nowiki/>]<br />
<br />
Carlsen bruker også teknikker som gir romfølelse, til tross for flatheten i bildet. Bøddelen står i forgrunnen i halvfigur og er større en den hengte kvinnen bak. Han er malt i flere detaljer, mens hun er mer simplifisert. Disse virkemidlene jobber sammen i felleskap og skaper en illusjon av dybde. Ser man nøyere etter, dukker det opp detaljer som setter spørsmål ved denne dybden. Nedre del av bøddelen står bak opphøyningen, mens krakken og den hengte kvinnen fremstår som plassert over den. På denne måten virker det som bøddelen er plassert bak de andre billedelementene, og dermed må en unaturlig stor størrelse. Varierende bruk av perspektiv og ubehagelige fargevalg skaper et kvalmende og traumatiserende uttrykk, i alt skaper de formale virkemidlene en surrealistisk og absurd fremstilling, <br />
<br />
== Innholdsanalyse ==<br />
Det er en klar sammenheng mellom bildets motiv og tittelen som kunstneren har gitt bildet. Den mannlige person er bøddelen, han er jo også avbildet mens han spiser. Men hva kan bildet fortelle oss som tilskuere? Hvordan kan vi forstå situasjonen som avbildes? Det kan være mange svar på disse spørsmålene. Kunsthistorikeren Hans Jacob Brun skriver at bildene til Carlsen kan være "kompliserte og umulig å begripe".<ref name=":1">Brun, Hans Jacob, The pictorial world of Bjørn Carlsen : Fabelaktig 9</ref> Kunstneren selv har uttrykt et ønske om at de som betrakter bildet selv skal engasjere seg og komme opp med ulike former for reaksjoner og tolkninger.<ref name=":1" /> <br />
<br />
Men det kan oppleves å være noe uhyggelig, noe sadistisk, over bildet. En annen opplevelse kan være at bildet uttrykker en grotesk sans for humor. Ved å betrakte bøddelen ser man et uttrykksfullt kroppsspråk. Han har vidt oppsperrede øyne og fremstår som stresset eller oppspilt. Han virker ikke fornøyd selv om han åpenbart har lykkes med sitt anliggende som bøddel, for kvinnen er livløs og henger slapt i repet. Hun må formodes å være død og at dette er bøddelens verk. Men situasjonen som motivet fremstiller er ikke slik som om det skulle være en bøddel som har utført en avlivning ut fra sin profesjon. Det er derfor nærliggende å anta at scenen er symbolsk og illustrerer noe helt annet enn et ordinært oppdrag for en bøddel. Motivet kan tolkes som et innlegg i samfunnsdebatten. Det kan tolkes som et innlegg i forhold til samtidens behandling av bildende kunstnere. Er kvinnens grønne kjole tilsølt med maling fra hennes kunstutøvelse? Er i så fall kvinnen i malerkjortel en fremstilling av kunstnere, mens bøddelen er et symbolsk uttrykk for hvordan samfunnet behandler sine kunstnere? Eller ønsker Carlsen kanskje å illustrere menneskets grusomme evne til å normalisere alt; selv en hengt kvinne evner ikke å ødelegge matlysten?<br />
<br />
Bjørn Carlsen har i flere av sine øvrige verk bevisst benyttet oppsiktsvekkende titler. Slik som ''Seksualsex'', ''Kadaveret suges'' og ''Narkotisk orgasme''. Man kan tenke seg at kunstneren gjennom dette bildet, som gjennom andre bilder i sin produksjon, har en trang til å sjokkere og tiltrekke seg oppmerksomhet. Dette understrekes også ved at bildet er svært fargesterkt.<br />
<br />
== Kontekst == <br />
<br />
Carlsen ferdigstilte det aktuelle verket i 1979. 1970-årene var på mange områder en hendelsesrik periode i Norge: Oljealderen startet, folket sa nei til EF i1972, naturvernere gjorde «opprør» i aksjonen ved Mardøla i 1970 og internasjonalt pågikk Vietnamkrigen til 1975. Norge endret seg og velstanden skjøt fart. Utviklingen bidro til nye engasjement også innenfor kunst, også innen malerkunsten. Samfunnskritiske bilder ble en trend. Kunstnere som Kjartan Slettemark og Rolf Groven var fremtredende innen denne sjangeren. I starten av denne perioden gjennomførte Carlsen sin kunstfaglige utdannelse, Statens Håndverks- og kunstindustriskole 1967 og Statens Kunstakademi, Maleriavdelingen i 1971.<ref>Brun, ''Bjørn Carlsen: Fabel aktig'', 126.</ref> Bjørn Carlsen hadde tidlig vært opptatt av impulser fra intenst personlige og uttrykksfulle malere som Edvard Munch og Francis Bacon. Han markerte seg sterkt i det kunstfaglige miljø og han ble der betraktet som en hovedmann innen impresjonisme, likevel mente Carlsen at han hadde nærmere bånd til surrealismen.<ref>Brun, ''Bjørn Carlsen: Fabel aktig'', 13.</ref> I denne kontekst fremtrer Bjørn Carlsen med sitt særegne ekspressive uttrykk som glir over i det surreale.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie'', 431.</ref> Hans bilder kretser ofte rundt eksistensielle problemer. Det gjør også verk av samtidige kunstnere, som Håkon Bleken og Knut Rose. Selv om tematikken kan være sammenfallende er formspråket likevel ganske så ulikt hos de enkelte kunstnere.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie'', 433.</ref> <br />
<br />
I perioden verket ble skapt var det en forandring innenfor kunstkanon. Det ble mer fokus på direkte og tydelig samfunnskritikk. For å imøtekomme ønske om tydelig formidling av budskap gikk kunsten mot mer realistiske trekk.<ref>Johnsrud, Sørensen, og Gulliksen, ''Norsk maleri, 2-3''.</ref> Bjørn Carlsen fulgte derimot ikke denne retningen. Hans motiv er ofte fortellende men ikke i den grad at de er litterære.<ref>Brun, ''Bjørn Carlsen : bilder fra de siste ti år, 10''.</ref> Carlsen hentet inspirasjon fra impresjonismen, surrealismen og ekspresjonismen samt kunstnere som Van Gogh og Cézanne.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie, 433''.</ref> <br />
<br />
Carlsen ble tidlig inspirert av Impresjonisme og postimpresjonisme<ref>Store Norske Leksikon Online. S.v. "Bjørn Carlsen". Video. Oppsøkt 26.10.2022</ref>, to kunstretninger som var populær fra midten av 1800-tallet til 1900-tallet. Impresjonisme kom til ved teknologiens fremskritt med tog som gjorde det lett å reise ut av byen, tin-beholdere som erstattet de skjøre griseblærene som beholdere for maling, og en bærbar malesett du kunne ha på ryggen<ref>Perspective, "Waldemar Explores Pissarro, Monet, Renoir and Bazille | The Impressionists Full Series | Perspective". Video. Publisert 30.07.2022.</ref>. Dette gjorde det mulig å ''en plein air'' (male utendørs). De ville fange øyeblikkets inntrykk, og måtte male fort før lys og vær forandret seg. Dermed begynte de å male på mindre lerreter med korte og raske malingstrøk, og benyttet seg av optisk blanding av farger. De fokuserte på å male ting som de ser ut som i stedet for hva de faktisk er. I stedet for å male et detaljert tre holdt det å gi riktig farge og form med hint til detaljer, altså abstrahere. Studier om farger av kjemikeren Michel-Eugène Chevreul<ref>Costa, Albert B. "Michel-Eugène Chevreul." Britannica. Oppsøkt 26.10.2002</ref> og skapelsen av fargehjulet inspirerte utforskningen av bruken av farge relativitet og komplementer fargekontrast. Dette ser vi mye brukt i Carlsens verk. De tok avstand fra de mørke jordfargene, og fokuserte på lyse og fargerik maling. <br />
<br />
Postimpresjonisme utviklet seg i etterkant av impresjonisme og omfatter flere stiler og bevegelser, men som oftes ble drevet av å dytte impresjonismens ideer videre inn i det mer subjektive og eksperimentell bruk av det formale.<ref>Store Norske Leksikon Online. S.v. "Postimpresjonisme." Oppsøkt 26.10.2022</ref> Vincent van Gogh var en av de som sto i fronten for å øke bildets ekspressive kvaliteter ved å speile subjektive emosjonelle ladninger og subjektive eller spirituelle emner gjennom kunsten som senere utviklet seg til ekspresjonismen. Dette speiler seg i Carlsens kunst, hvor bruk av farger og formale stil er brukt til å uttrykke en voldsom personlig reaksjon på verden. Man kan også se Carlsen antagelig bruke Gogh sin hvit bandasje som han bandt rundt hodet etter å ha kuttet sitt eget øre i dette verket. Han uttalte seg i at et lignende tørkle i ''Søkende i Død Sebra viser til Van Gogh''<ref>Koefoed, Holger, og Bjørn Carlsen. Bjørn Carlsen: undring over tingenes tilstand. Oslo: Labyrinth Press, 1995.</ref>''.'' l Cézanne var en annen frontfigur for en annen retning med en analytisk og kalkulert bearbeidelse av det formale med fokus på struktur og form. I et av Cézannes siste verk før han døde, et av hans mange bilder av Mont Sainte-Victoire, bruker han en stil hvor bildet føles uferdig ut. Det er steder hvor du ser lerretet under, hus og trær som har begynt å få form, og selv fjellet ser ut som det er i et tidlig stadie av å bli visualisert<ref>Smarthistory. "Cézanne, Mont Sainte-Victoire." Video. Publisert 06.04.2017</ref>. Den samme følelsen av uferdig får du av dette maleriet av Carlsen. Cézanne var også en som tidlig utforsket å visualisere objekter fra forskjellige perspektiv. Hvor av Van Gogh ble en viktig forløper for den senere ekspresjonismen, ble Cézanne viktig for kubismen blant annet på grunn av dette. I hans stilleben av et fat med kirsebær ser du for eksempel fatet ovenfra mens bordet den står på er mer siden ifra. De andre objektene i bilde har også et helt annet perspektiv fra resten i bildet. Her ser vi også Cézannes influens på Bøddelens lunsj. <br />
[[Fil:PaulCezanneStillLifePlateofCherries.png|miniatyr|400x400px|Paul Cézanne, ''Still Life with a Plate of Cherries'', 1887. Olje på lerret, 50 x 60cm. Foto: Directmedia]]<br />
Surrealisme hadde også en stor virkning på Carlsen. Bevegelsen, i kjølvannet av første verdenskrig og som respons til Sigmund Freud teorier om underbevisstheten, ville utforske og frigjøre underbevisste<ref>Jessica Hopper. "Understanding Surrealism | Art History 101." Video. Publisert 8.11.2020</ref>. De ville visualisere en syntese av drøm og virkelighet<ref>Store Norske Leksikon Online. S.v. "Surrealisme." Oppsøkt 26.10.2022.</ref>. Denne ønsket etter å utforske den psykologiske verden ser vi til felles med Carlsen som forteller selv at han jobber med den psykiske verden med mennesket i fokus<ref>Galleri Bjørn Carlsen. "Et møte med Bjørn Carlsen." Video. Publisert 3.10.2018. </ref>. <br />
<br />
== Inspirasjon ==<br />
Bjørn Carlsen har blitt inspirert av surrealismen, impresjonisme og ekspresjonismen samt kunstnere som Vincent Van Gogh og Cézanne.<ref>Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie: bilde og skulptur frå vikingtida til i dag''. 3. utg. Oslo: Det Norske samlaget, 2009.</ref> Van Gogh bruker en blanding av ekspresjonismen og surrealismens trekk i sine verk, denne blanding ser man gjenspeilet i mange av Carlsens maleri<ref name=":0">Kofoed, ''Bjørn Carlsen: Undring over tingenes tilstand,'' 13</ref>; også i ''Bødlenes lunsj.'' Linjene i malerier kan minnes om linjene i Van Gogh sine verk, spesielt i ''The bedroom'' (1889). Linjene i begge maleriet er tydelige sterke linjer. I hovedsak er det lyset i verkene til Cézanne og Van Gogh som var det som i størst grad påvirket Carlsens.<ref name=":0" /> Den ekspresjonistiske inspirasjonen ser vi gjenspeilet i kunsten hans gjennom fargebruk. Carlsens bruk av sterk oransje, lys grønn og svart gir et ekspressivt uttrykk. De surrealistiske trekkene kommer frem gjennom motivet, en kvinne som er hengt mens noen spiser et eple foran henne. Dette motivet viser også hvordan Carlsen tar inspirasjon fra Munch, han hadde motiv som fremviste det vonde med menneske og deres liv.<ref name=":0" /><br />
<br />
Med mange kunstnere som inspirasjon står også Francis Bacon tydelig fram når du ser på Carlsens malerier, hvor man kan se for seg at det eksistensielle dramaet i Francis Bacon sin kunst spesielt var en stor inspirasjon.<ref>Koefoed, ''Bjørn Carlsen: undring over tingenes tilstand'', 13.</ref> <br />
<br />
== Lenker ==<br />
https://nbl.snl.no/Bj%C3%B8rn_Carlsen<br />
<br />
https://www.youtube.com/watch?v=3_fOM3Fy37w&t=3134s<br />
<br />
https://www.britannica.com/biography/Michel-Eugene-Chevreul<br />
<br />
https://snl.no/postimpresjonisme<br />
<br />
https://www.youtube.com/watch?v=KJuYXFHvRaY&list=LL&index=4<br />
<br />
https://www.youtube.com/watch?v=wtXjirMWpmE<br />
<br />
https://snl.no/surrealisme<br />
<br />
https://www.facebook.com/bjcarlsen.no/videos/2174477766173329<br />
<br />
== Litteratur ==<br />
Brun, Hans-Jacob. Bjørn Carlsen: Fabel aktig. Oslo: Forlaget Press, 2000.<br />
<br />
Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie. Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. Oslo: Det norske samlaget, 3.utgave, 2015.<br />
<br />
Koefoed, Holger. Bjørn Carlsen. Undring over tingenes tilstand. Oslo, Labyrinth Press, 1995.<br />
<br />
=== Referanser ===<br />
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]<br />
[[Kategori:Maleri]]<br />
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]<br />
<references /></div>Carinmm@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=B%C3%B8ddelens_lunsj&diff=18529Bøddelens lunsj2022-10-26T09:56:03Z<p>Carinmm@uio.no: </p>
<hr />
<div>[[Fil:Bjørncarlsenbøddelenslunsj114602.jpg|miniatyr|450x450px|Bjørn Carlsen, ''Bøddelens lunsj,'' 1979. Olje på lerret, 75 x 65 cm. Foto: Nasjonalmuseet.]]<br />
''Bøddelens lunsj'' er malt av den norske kunstneren [[Bjørn Carlsen]]. Verket ble malt i 1979, og måler 75 x 65 cm. Det er malt med olje på lerret. Tidligere utstilt på Riksgalleriet og overført til Nasjonalmuseet i 1988, er verket eid av Nasjonalmuseet kunst, arkitektur og design, og henger utstilt i museet per dags dato. Sammen med samtidskunst, henger ''Bøddelens Lunsj'' utstilt ved to av Carlsens andre verk, ''Søkende i død Sebra'' (1981) og ''Kadaveret Suges'' (1983). På lik linje med ''Bøddelens Lunsj'' står disse maleriene i stil med Carlsens velkjente ekspressive fargebruk og absurde motiv, ofte assosiert med et uttrykk av menneskets voldsomme indre plan.<ref>Brun, ''Bjørn Carlsen: Fabel aktig'', 12</ref><ref>Nasjonalmuseet.no, "Bjørn Carlsen"</ref> <br />
<br />
== Motivbeskrivelse ==<br />
Bildet består av to karakterer og en enkel bakgrunn. Forgrunnen består av en menneskefigur som sitter ved et bord. Den spiser med den ene hånden og holder noe som ligner frukt med den andre, mens han lener albuen på bordet. Denne karakteren er kledd i sort med en oransje flosshatt. Hatten har et hvitt bånd og en fjær på toppen. Karakteren har tydelige ansiktstrekk og ser ut mot publikum. Bak denne karakteren, henger den andre figuren fra en galge over en hvit krakk. Tauet går opp gjennom galgen utenfor bildet og er festet på høyre side av den hengende kroppen. Karakteren er kledd i en grønn stripete kjole og har en hvit og rosa sløyfe på hodet. Kroppen er stiv og karakteren har kun vagt formede ansiktstrekk. Hudtonen til karakteren er en miks av grønn og grå. Den hvite krakken under er i et skissert perspektiv og stolbena kan sees gjennom bordet i forgrunnen. Galgen til venstre går opp og ut av bildet, så man ser ikke hele. Bakgrunnen består av et oransje rom med lilla gulv.<br />
<br />
== Formalanalyse ==<br />
Verket er asymmetrisk, men balansert hvor plasseringen av figurene og objektene former en stående trekant med en side som går diagonalt over hele bildet fra hjørne til hjørne. Dette skaper et skille mellom det positive og negative rom; et skille mellom et fokus på motivet og den tomme, oransje bakgrunnen. Skillet leder også øyet gjennom bildet. Maleriet er figurativt med en stilisert virkelighet hvor Carlsen bruker et ekspresjonistisk formspråk med avstand fra en naturtro verden. Han bruker en barnslig stil, fri fra regler som gir rom for hans subjektive følelse utladninger, i tråd med ekspresjonismen. Ser du på krakken krysser linjene med linjene på bordet som om Carlsen ikke har planlagt dårlig. Den svarte fargen på bøddelens skjorte har glidd ut og blitt blandet med den oransje bakgrunnen som skaper en svak og lang skygge bak han. Hånden til bøddelen er ikke fullstendig fargelagt slik at det hvite lerretet synes igjennom. Alt dette virker som feil, men vi kan anta at det er gjort med en intensjon. Den barnslige stilen som forbindes med barn og deres uskyldige og naive syn på verden, og står i kontrast med det traumatiserende innholdet i bildet. <br />
[[Fil:VanGoghTheNightCafe.jpg|miniatyr|400x400px|Vincent Van Gogh, ''The Night Café,'' 1888. Olje på lerret, 72.4 cm×92.1 cm. Foto: Yale University Art Gallery]]<br />
Figurene er ikke anatomiske riktige, men har en fokus på forenklede former og silhuett. Dette formidler hendelsen i bildet tydeligere. Med første øyekast ser du silhuetten av den hengte personen og bøddelen foran mot den skarpt oransje bakgrunnen. Og med de simplifiserte flatene med mangel på detaljer blir kontrasten større mot de detaljene som er: bøddelens vidåpne øyne, hatten med dusken, kvinnens hvite bånd osv. Begge to er fremstår som flate hvorav objektene har en tredimensjonal form med ingen felles forsvinningspunkt som gir en kvalmende effekt. Dette forverres av de kraftig saturerte og skitne fargene, bygget på flere lag oppå hverandre hvor fargene blandes og lagene under stikker fram. Bruken av en komplementær fargekontrast mellom rød og grønn brukes til lage ubehagelig og ekkelt inntrykk på tilskueren, en effekt som inntreffer før tilskueren skjønner handlingen. Komplementær farger har en påvirkning på hverandre, men ulikt oransje og blå som gir et behagelig følelse, er rød og grønn ofte ubehagelig. Denne teknikken brukes også av [https://en.wikipedia.org/wiki/Vincent_van_Gogh Vincent Van Gogh] i hans Night Café, en av Carlsens inspirasjoner. Effekten på verket er en forstyrrende ubalanse.[https://en.wikipedia.org/wiki/Vincent_van_Gogh <nowiki/>]<br />
<br />
Carlsen bruker også teknikker til å gi en romfølelse til tross for flatheten i bildet. Bøddelen står foran i halvfigur og er større en den hengte kvinnen bak. Han er malt i flere detaljer hvorav hun er mer simplifisert. Disse virkemidlene jobber sammen i felleskap og skaper illusjonen av dybde. Men ser du nøyere etter, dukker opp detaljer som setter spørsmål til denne dybden. Nedre delen av bøddelen står bak opphøyningen, mens krakken og den hengte kvinnen fremstår som oppå den. Det vil si at bøddel står bak alt og er en kjempe ved siden av resten. Denne detaljen med kontrasten av stilen til innholdet av bildet skaper i alt en surrealistisk og absurd bilde som ved feil bruk av perspektiv og ubehagelige fargebruk skaper en kvalmende og traumatiserende bilde med god effekt.<br />
<br />
== Innholdsanalyse ==<br />
Det er en klar sammenheng mellom bildets motiv og tittelen som kunstneren har gitt bildet. Den mannlige person er bøddelen, han er jo også avbildet mens han spiser. Men hva kan bildet fortelle oss som tilskuere? Hvordan kan vi forstå situasjonen som avbildes? Det kan være mange svar på disse spørsmålene. Kunsthistorikeren Hans Jacob Brun skriver at bildene til Carlsen kan være "kompliserte og umulig å begripe".<ref name=":1">Brun, Hans Jacob, The pictorial world of Bjørn Carlsen : Fabelaktig 9</ref> Kunstneren selv har uttrykt et ønske om at de som betrakter bildet selv skal engasjere seg og komme opp med ulike former for reaksjoner og tolkninger.<ref name=":1" /> <br />
<br />
Men det kan oppleves å være noe uhyggelig, noe sadistisk, over bildet. En annen opplevelse kan være at bildet uttrykker en grotesk sans for humor. Ved å betrakte bøddelen ser man et uttrykksfullt kroppsspråk. Han har vidt oppsperrede øyne og fremstår som stresset eller oppspilt. Han virker ikke fornøyd selv om han åpenbart har lykkes med sitt anliggende som bøddel, for kvinnen er livløs og henger slapt i repet. Hun må formodes å være død og at dette er bøddelens verk. Men situasjonen som motivet fremstiller er ikke slik som om det skulle være en bøddel som har utført en avlivning ut fra sin profesjon. Det er derfor nærliggende å anta at scenen er symbolsk og illustrerer noe helt annet enn et ordinært oppdrag for en bøddel. Motivet kan tolkes som et innlegg i samfunnsdebatten. Det kan tolkes som et innlegg i forhold til samtidens behandling av bildende kunstnere. Er kvinnens grønne kjole tilsølt med maling fra hennes kunstutøvelse? Er i så fall kvinnen i malerkjortel en fremstilling av kunstnere, mens bøddelen er et symbolsk uttrykk for hvordan samfunnet behandler sine kunstnere? Eller ønsker Carlsen kanskje å illustrere menneskets grusomme evne til å normalisere alt; selv en hengt kvinne evner ikke å ødelegge matlysten?<br />
<br />
Bjørn Carlsen har i flere av sine øvrige verk bevisst benyttet oppsiktsvekkende titler. Slik som ''Seksualsex'', ''Kadaveret suges'' og ''Narkotisk orgasme''. Man kan tenke seg at kunstneren gjennom dette bildet, som gjennom andre bilder i sin produksjon, har en trang til å sjokkere og tiltrekke seg oppmerksomhet. Dette understrekes også ved at bildet er svært fargesterkt.<br />
<br />
== Kontekst == <br />
<br />
Carlsen ferdigstilte det aktuelle verket i 1979. 1970-årene var på mange områder en hendelsesrik periode i Norge: Oljealderen startet, folket sa nei til EF i1972, naturvernere gjorde «opprør» i aksjonen ved Mardøla i 1970 og internasjonalt pågikk Vietnamkrigen til 1975. Norge endret seg og velstanden skjøt fart. Utviklingen bidro til nye engasjement også innenfor kunst, også innen malerkunsten. Samfunnskritiske bilder ble en trend. Kunstnere som Kjartan Slettemark og Rolf Groven var fremtredende innen denne sjangeren. I starten av denne perioden gjennomførte Carlsen sin kunstfaglige utdannelse, Statens Håndverks- og kunstindustriskole 1967 og Statens Kunstakademi, Maleriavdelingen i 1971.<ref>Brun, ''Bjørn Carlsen: Fabel aktig'', 126.</ref> Bjørn Carlsen hadde tidlig vært opptatt av impulser fra intenst personlige og uttrykksfulle malere som Edvard Munch og Francis Bacon. Han markerte seg sterkt i det kunstfaglige miljø og han ble der betraktet som en hovedmann innen impresjonisme, likevel mente Carlsen at han hadde nærmere bånd til surrealismen.<ref>Brun, ''Bjørn Carlsen: Fabel aktig'', 13.</ref> I denne kontekst fremtrer Bjørn Carlsen med sitt særegne ekspressive uttrykk som glir over i det surreale.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie'', 431.</ref> Hans bilder kretser ofte rundt eksistensielle problemer. Det gjør også verk av samtidige kunstnere, som Håkon Bleken og Knut Rose. Selv om tematikken kan være sammenfallende er formspråket likevel ganske så ulikt hos de enkelte kunstnere.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie'', 433.</ref> <br />
<br />
I perioden verket ble skapt var det en forandring innenfor kunstkanon. Det ble mer fokus på direkte og tydelig samfunnskritikk. For å imøtekomme ønske om tydelig formidling av budskap gikk kunsten mot mer realistiske trekk.<ref>Johnsrud, Sørensen, og Gulliksen, ''Norsk maleri, 2-3''.</ref> Bjørn Carlsen fulgte derimot ikke denne retningen. Hans motiv er ofte fortellende men ikke i den grad at de er litterære.<ref>Brun, ''Bjørn Carlsen : bilder fra de siste ti år, 10''.</ref> Carlsen hentet inspirasjon fra impresjonismen, surrealismen og ekspresjonismen samt kunstnere som Van Gogh og Cézanne.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie, 433''.</ref> <br />
<br />
Carlsen ble tidlig inspirert av Impresjonisme og postimpresjonisme<ref>Store Norske Leksikon Online. S.v. "BJørn Carlsen". Oppsøkt 26.10.2022</ref>, to kunstretninger som var populær fra midten av 1800-tallet til 1900-tallet. Impresjonisme kom til ved teknologiens fremskritt med tog som gjorde det lett å reise ut av byen, tin-beholdere som erstattet de skjøre griseblærene som beholdere for maling, og en bærbar malesett du kunne ha på ryggen<ref>https://www.youtube.com/watch?v=3_fOM3Fy37w&t=3134s</ref>. Dette gjorde det mulig å ''en plein air'' (male utendørs). De ville fange øyeblikkets inntrykk, og måtte male fort før lys og vær forandret seg. Dermed begynte de å male på mindre lerreter med korte og raske malingstrøk, og benyttet seg av optisk blanding av farger. De fokuserte på å male ting som de ser ut som i stedet for hva de faktisk er. I stedet for å male et detaljert tre holdt det å gi riktig farge og form med hint til detaljer, altså abstrahere. Studier om farger av kjemikeren Michel-Eugène Chevreul<ref>https://www.britannica.com/biography/Michel-Eugene-Chevreul</ref> og skapelsen av fargehjulet inspirerte utforskningen av bruken av farge relativitet og komplementer fargekontrast. Dette ser vi mye brukt i Carlsens verk. De tok avstand fra de mørke jordfargene, og fokuserte på lyse og fargerik maling. <br />
<br />
Postimpresjonisme utviklet seg i etterkant av impresjonisme og omfatter flere stiler og bevegelser, men som oftes ble drevet av å dytte impresjonismens ideer videre inn i det mer subjektive og eksperimentell bruk av det formale.<ref>https://snl.no/postimpresjonisme</ref> Vincent van Gogh var en av de som sto i fronten for å øke bildets ekspressive kvaliteter ved å speile subjektive emosjonelle ladninger og subjektive eller spirituelle emner gjennom kunsten som senere utviklet seg til ekspresjonismen. Dette speiler seg i Carlsens kunst, hvor bruk av farger og formale stil er brukt til å uttrykke en voldsom personlig reaksjon på verden. Man kan også se Carlsen antagelig bruke Gogh sin hvit bandasje som han bandt rundt hodet etter å ha kuttet sitt eget øre i dette verket. Han uttalte seg i at et lignende tørkle i ''Søkende i Død Sebra viser til Van Gogh''<ref>Koefoed, Holger, og Bjørn Carlsen. Bjørn Carlsen: undring over tingenes tilstand. Oslo: Labyrinth Press, 1995.</ref>''.'' l Cézanne var en annen frontfigur for en annen retning med en analytisk og kalkulert bearbeidelse av det formale med fokus på struktur og form. I et av Cézannes siste verk før han døde, et av hans mange bilder av Mont Sainte-Victoire, bruker han en stil hvor bildet føles uferdig ut. Det er steder hvor du ser lerretet under, hus og trær som har begynt å få form, og selv fjellet ser ut som det er i et tidlig stadie av å bli visualisert<ref>https://www.youtube.com/watch?v=KJuYXFHvRaY&list=LL&index=4</ref>. Den samme følelsen av uferdig får du av dette maleriet av Carlsen. Cézanne var også en som tidlig utforsket å visualisere objekter fra forskjellige perspektiv. Hvor av Van Gogh ble en viktig forløper for den senere ekspresjonismen, ble Cézanne viktig for kubismen blant annet på grunn av dette. I hans stilleben av et fat med kirsebær ser du for eksempel fatet ovenfra mens bordet den står på er mer siden ifra. De andre objektene i bilde har også et helt annet perspektiv fra resten i bildet. Her ser vi også Cézannes influens på Bøddelens lunsj. <br />
[[Fil:PaulCezanneStillLifePlateofCherries.png|miniatyr|400x400px|Paul Cézanne, ''Still Life with a Plate of Cherries'', 1887. Olje på lerret, 50 x 60cm. Foto: Directmedia]]<br />
Surrealisme hadde også en stor virkning på Carlsen. Bevegelsen, i kjølvannet av første verdenskrig og som respons til Sigmund Freud teorier om underbevisstheten, ville utforske og frigjøre underbevisste<ref>https://www.youtube.com/watch?v=wtXjirMWpmE</ref>. De ville visualisere en syntese av drøm og virkelighet<ref>https://snl.no/surrealisme</ref>. Denne ønsket etter å utforske den psykologiske verden ser vi til felles med Carlsen som forteller selv at han jobber med den psykiske verden med mennesket i fokus<ref>https://www.facebook.com/bjcarlsen.no/videos/2174477766173329</ref>. <br />
<br />
== Inspirasjon ==<br />
Bjørn Carlsen har blitt inspirert av surrealismen, impresjonisme og ekspresjonismen samt kunstnere som Vincent Van Gogh og Cézanne.<ref>Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie: bilde og skulptur frå vikingtida til i dag''. 3. utg. Oslo: Det Norske samlaget, 2009.</ref> Van Gogh bruker en blanding av ekspresjonismen og surrealismens trekk i sine verk, denne blanding ser man gjenspeilet i mange av Carlsens maleri<ref name=":0">Kofoed, ''Bjørn Carlsen: Undring over tingenes tilstand,'' 13</ref>; også i ''Bødlenes lunsj.'' Linjene i malerier kan minnes om linjene i Van Gogh sine verk, spesielt i ''The bedroom'' (1889). Linjene i begge maleriet er tydelige sterke linjer. I hovedsak er det lyset i verkene til Cézanne og Van Gogh som var det som i størst grad påvirket Carlsens.<ref name=":0" /> Den ekspresjonistiske inspirasjonen ser vi gjenspeilet i kunsten hans gjennom fargebruk. Carlsens bruk av sterk oransje, lys grønn og svart gir et ekspressivt uttrykk. De surrealistiske trekkene kommer frem gjennom motivet, en kvinne som er hengt mens noen spiser et eple foran henne. Dette motivet viser også hvordan Carlsen tar inspirasjon fra Munch, han hadde motiv som fremviste det vonde med menneske og deres liv.<ref name=":0" /><br />
<br />
Med mange kunstnere som inspirasjon står også Francis Bacon tydelig fram når du ser på Carlsens malerier, hvor man kan se for seg at det eksistensielle dramaet i Francis Bacon sin kunst spesielt var en stor inspirasjon.<ref>Koefoed, ''Bjørn Carlsen: undring over tingenes tilstand'', 13.</ref> <br />
<br />
== Lenker ==<br />
https://nbl.snl.no/Bj%C3%B8rn_Carlsen<br />
<br />
== Litteratur ==<br />
Brun, Hans-Jacob. Bjørn Carlsen: Fabel aktig. Oslo: Forlaget Press, 2000.<br />
<br />
Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie. Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. Oslo: Det norske samlaget, 3.utgave, 2015.<br />
<br />
Koefoed, Holger. Bjørn Carlsen. Undring over tingenes tilstand. Oslo, Labyrinth Press, 1995.<br />
<br />
=== Referanser ===<br />
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]<br />
[[Kategori:Maleri]]<br />
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]<br />
<references /></div>Carinmm@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=B%C3%B8ddelens_lunsj&diff=18521Bøddelens lunsj2022-10-26T09:35:51Z<p>Carinmm@uio.no: </p>
<hr />
<div>[[Fil:Bjørncarlsenbøddelenslunsj114602.jpg|miniatyr|450x450px|Bjørn Carlsen, ''Bøddelens lunsj,'' 1979. Olje på lerret, 75 x 65 cm. Foto: Nasjonalmuseet.]]<br />
''Bøddelens lunsj'' er malt av den norske kunstneren [[Bjørn Carlsen]]. Verket ble malt i 1979, og er 75 x 65cm. Det er malt med olje på lerret. Tidligere utstilt på Riksgalleriet, og overført til Nasjonalmuseet i 1988, er verket både eid av Nasjonalmuseet kunst, arkitektur og design, og henger utstilt i museet per dags dato. Sammen med samtidskunst, henger Bøddelens Lunsj (1979) utstilt ved to av Carlsens andre verk, Søkende i død Sebra (1981) og Kadaveret Suges (1983), som på lik linje med Bøddelens Lunsj (1979), står i stil med Carlsens velkjente ekspressive fargebruk og absurde motiv, ofte assosiert med et uttrykk av menneskets voldsomme indre plan.<ref>Brun, ''Bjørn Carlsen: Fabel aktig'', 12</ref><ref>Nasjonalmuseet.no, "Bjørn Carlsen"</ref> <br />
<br />
== Motivbeskrivelse ==<br />
Bildet består av to karakterer og en enkel bakgrunn. Forgrunnen består av en menneskefigur som sitter ved et bord. Den spiser med den ene hånden og holder noe som ligner frukt med den andre, mens han lener albuen på bordet. Denne karakteren er kledd i sort med en oransje flosshatt. Den har et hvitt bånd og en fjær på toppen i midten av hatten. Karakteren har tydelige ansiktstrekk og ser ut mot publikum. Bak denne karakteren, så henger den andre figuren fra en galge over en hvit krakk. Tauet går opp gjennom galgen utenfor bildet og er festet på høyre side av den hengende kroppen. Karakteren er kledd i en grønn stripete kjole og har en hvit og rosa sløyfe på hodet. Kroppen er stiv og karakteren har kun vagt formede ansiktstrekk. Kroppsfargen til karakteren er en miks av grønn og grå. Den hvite krakken under er i et skissert perspektiv. Stolbena kan sees gjennom bordet i forgrunnen. Galgen til venstre går opp og ut av bildet, så vi ser ikke hele. Bakgrunnen består av et oransje rom med lilla gulv.<br />
<br />
== Formalanalyse ==<br />
Verket er asymmetrisk, men balansert hvor plasseringen av figurene og objektene former en stående trekant med en side som går diagonalt over hele bildet fra hjørne til hjørne. Dette skaper et skille mellom det positive og negative rom; et skille mellom et fokus på motivet og den tomme, oransje bakgrunnen. Skillet leder også øyet gjennom bildet. Maleriet er figurativt med en stilisert virkelighet hvor Carlsen bruker et ekspresjonistisk formspråk med avstand fra en naturtro verden. Han bruker en barnslig stil, fri fra regler som gir rom for hans subjektive følelse utladninger, i tråd med ekspresjonismen. Ser du på krakken krysser linjene med linjene på bordet som om Carlsen ikke har planlagt dårlig. Den svarte fargen på bøddelens skjorte har glidd ut og blitt blandet med den oransje bakgrunnen som skaper en svak og lang skygge bak han. Hånden til bøddelen er ikke fullstendig fargelagt slik at det hvite lerretet synes igjennom. Alt dette virker som feil, men vi kan anta at det er gjort med en intensjon. Den barnslige stilen som forbindes med barn og deres uskyldige og naive syn på verden, og står i kontrast med det traumatiserende innholdet i bildet. <br />
[[Fil:VanGoghTheNightCafe.jpg|miniatyr|400x400px|Vincent Van Gogh, ''The Night Café,'' 1888. Olje på lerret, 72.4 cm×92.1 cm. Foto: Yale University Art Gallery]]<br />
Figurene er ikke anatomiske riktige, men har en fokus på forenklede former og silhuett. Dette formidler hendelsen i bildet tydeligere. Med første øyekast ser du silhuetten av den hengte personen og bøddelen foran mot den skarpt oransje bakgrunnen. Og med de simplifiserte flatene med mangel på detaljer blir kontrasten større mot de detaljene som er: bøddelens vidåpne øyne, hatten med dusken, kvinnens hvite bånd osv. Begge to er fremstår som flate hvorav objektene har en tredimensjonal form med ingen felles forsvinningspunkt som gir en kvalmende effekt. Dette forverres av de kraftig saturerte og skitne fargene, bygget på flere lag oppå hverandre hvor fargene blandes og lagene under stikker fram. Bruken av en komplementær fargekontrast mellom rød og grønn brukes til lage ubehagelig og ekkelt inntrykk på tilskueren, en effekt som inntreffer før tilskueren skjønner handlingen. Komplementær farger har en påvirkning på hverandre, men ulikt oransje og blå som gir et behagelig følelse, er rød og grønn ofte ubehagelig. Denne teknikken brukes også av [https://en.wikipedia.org/wiki/Vincent_van_Gogh Vincent Van Gogh] i hans Night Café, en av Carlsens inspirasjoner. Effekten på verket er en forstyrrende ubalanse.[https://en.wikipedia.org/wiki/Vincent_van_Gogh <nowiki/>]<br />
<br />
Carlsen bruker også teknikker til å gi en romfølelse til tross for flatheten i bildet. Bøddelen står foran i halvfigur og er større en den hengte kvinnen bak. Han er malt i flere detaljer hvorav hun er mer simplifisert. Disse virkemidlene jobber sammen i felleskap og skaper illusjonen av dybde. Men ser du nøyere etter, dukker opp detaljer som setter spørsmål til denne dybden. Nedre delen av bøddelen står bak opphøyningen, mens krakken og den hengte kvinnen fremstår som oppå den. Det vil si at bøddel står bak alt og er en kjempe ved siden av resten. Denne detaljen med kontrasten av stilen til innholdet av bildet skaper i alt en surrealistisk og absurd bilde som ved feil bruk av perspektiv og ubehagelige fargebruk skaper en kvalmende og traumatiserende bilde med god effekt.<br />
<br />
== Innholdsanalyse ==<br />
Det er en klar sammenheng mellom bildets motiv og tittelen som kunstneren har gitt bildet. Den mannlige person er bøddelen, han er jo også avbildet mens han spiser. Men hva kan bildet fortelle oss som tilskuere? Hvordan kan vi forstå situasjonen som avbildes? Det kan være mange svar på disse spørsmålene. Kunsthistorikeren Hans Jacob Brun skriver at bildene til Carlsen kan være "kompliserte og umulig å begripe".<ref name=":1">Brun, Hans Jacob, The pictorial world of Bjørn Carlsen : Fabelaktig 9</ref> Kunstneren selv har uttrykt et ønske om at de som betrakter bildet selv skal engasjere seg og komme opp med ulike former for reaksjoner og tolkninger.<ref name=":1" /> <br />
<br />
Men det kan oppleves å være noe uhyggelig, noe sadistisk, over bildet. En annen opplevelse kan være at bildet uttrykker en grotesk sans for humor. Ved å betrakte bøddelen ser man et uttrykksfullt kroppsspråk. Han har vidt oppsperrede øyne og fremstår som stresset eller oppspilt. Han virker ikke fornøyd selv om han åpenbart har lykkes med sitt anliggende som bøddel, for kvinnen er livløs og henger slapt i repet. Hun må formodes å være død og at dette er bøddelens verk. Men situasjonen som motivet fremstiller er ikke slik som om det skulle være en bøddel som har utført en avlivning ut fra sin profesjon. Det er derfor nærliggende å anta at scenen er symbolsk og illustrerer noe helt annet enn et ordinært oppdrag for en bøddel. Motivet kan tolkes som et innlegg i samfunnsdebatten. Det kan tolkes som et innlegg i forhold til samtidens behandling av bildende kunstnere. Er kvinnens grønne kjole tilsølt med maling fra hennes kunstutøvelse? Er i så fall kvinnen i malerkjortel en fremstilling av kunstnere, mens bøddelen er et symbolsk uttrykk for hvordan samfunnet behandler sine kunstnere? Eller ønsker Carlsen kanskje å illustrere menneskets grusomme evne til å normalisere alt; selv en hengt kvinne evner ikke å ødelegge matlysten?<br />
<br />
Bjørn Carlsen har i flere av sine øvrige verk bevisst benyttet oppsiktsvekkende titler. Slik som ''Seksualsex'', ''Kadaveret suges'' og ''Narkotisk orgasme''. Man kan tenke seg at kunstneren gjennom dette bildet, som gjennom andre bilder i sin produksjon, har en trang til å sjokkere og tiltrekke seg oppmerksomhet. Dette understrekes også ved at bildet er svært fargesterkt.<br />
<br />
== Kontekst == <br />
<br />
Carlsen ferdigstilte det aktuelle verket i 1979. 1970-årene var på mange områder en hendelsesrik periode i Norge: Oljealderen startet, folket sa nei til EF i1972, naturvernere gjorde «opprør» i aksjonen ved Mardøla i 1970 og internasjonalt pågikk Vietnamkrigen til 1975. Norge endret seg og velstanden skjøt fart. Utviklingen bidro til nye engasjement også innenfor kunst, også innen malerkunsten. Samfunnskritiske bilder ble en trend. Kunstnere som Kjartan Slettemark og Rolf Groven var fremtredende innen denne sjangeren. I starten av denne perioden gjennomførte Carlsen sin kunstfaglige utdannelse, Statens Håndverks- og kunstindustriskole 1967 og Statens Kunstakademi, Maleriavdelingen i 1971.<ref>Brun, ''Bjørn Carlsen: Fabel aktig'', 126.</ref> Bjørn Carlsen hadde tidlig vært opptatt av impulser fra intenst personlige og uttrykksfulle malere som Edvard Munch og Francis Bacon. Han markerte seg sterkt i det kunstfaglige miljø og han ble der betraktet som en hovedmann innen impresjonisme, likevel mente Carlsen at han hadde nærmere bånd til surrealismen.<ref>Brun, ''Bjørn Carlsen: Fabel aktig'', 13.</ref> I denne kontekst fremtrer Bjørn Carlsen med sitt særegne ekspressive uttrykk som glir over i det surreale.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie'', 431.</ref> Hans bilder kretser ofte rundt eksistensielle problemer. Det gjør også verk av samtidige kunstnere, som Håkon Bleken og Knut Rose. Selv om tematikken kan være sammenfallende er formspråket likevel ganske så ulikt hos de enkelte kunstnere.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie'', 433.</ref> <br />
<br />
I perioden verket ble skapt var det en forandring innenfor kunstkanon. Det ble mer fokus på direkte og tydelig samfunnskritikk. For å imøtekomme ønske om tydelig formidling av budskap gikk kunsten mot mer realistiske trekk.<ref>Johnsrud, Sørensen, og Gulliksen, ''Norsk maleri, 2-3''.</ref> Bjørn Carlsen fulgte derimot ikke denne retningen. Hans motiv er ofte fortellende men ikke i den grad at de er litterære.<ref>Brun, ''Bjørn Carlsen : bilder fra de siste ti år, 10''.</ref> Carlsen hentet inspirasjon fra impresjonismen, surrealismen og ekspresjonismen samt kunstnere som Van Gogh og Cézanne.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie, 433''.</ref> <br />
<br />
Carlsen ble tidlig inspirert av Impresjonisme og postimpresjonisme<ref>https://nbl.snl.no/Bj%C3%B8rn_Carlsen</ref>, to kunstretninger som var populær fra midten av 1800-tallet til 1900-tallet. Impresjonisme kom til ved teknologiens fremskritt med tog som gjorde det lett å reise ut av byen, tin-beholdere som erstattet de skjøre griseblærene som beholdere for maling, og en bærbar malesett du kunne ha på ryggen<ref>https://www.youtube.com/watch?v=3_fOM3Fy37w&t=3134s</ref>. Dette gjorde det mulig å ''en plein air'' (male utendørs). De ville fange øyeblikkets inntrykk, og måtte male fort før lys og vær forandret seg. Dermed begynte de å male på mindre lerreter med korte og raske malingstrøk, og benyttet seg av optisk blanding av farger. De fokuserte på å male ting som de ser ut som i stedet for hva de faktisk er. I stedet for å male et detaljert tre holdt det å gi riktig farge og form med hint til detaljer, altså abstrahere. Studier om farger av kjemikeren Michel-Eugène Chevreul<ref>https://www.britannica.com/biography/Michel-Eugene-Chevreul</ref> og skapelsen av fargehjulet inspirerte utforskningen av bruken av farge relativitet og komplementer fargekontrast. Dette ser vi mye brukt i Carlsens verk. De tok avstand fra de mørke jordfargene, og fokuserte på lyse og fargerik maling. <br />
<br />
Postimpresjonisme utviklet seg i etterkant av impresjonisme og omfatter flere stiler og bevegelser, men som oftes ble drevet av å dytte impresjonismens ideer videre inn i det mer subjektive og eksperimentell bruk av det formale.<ref>https://snl.no/postimpresjonisme</ref> Vincent van Gogh var en av de som sto i fronten for å øke bildets ekspressive kvaliteter ved å speile subjektive emosjonelle ladninger og subjektive eller spirituelle emner gjennom kunsten som senere utviklet seg til ekspresjonismen. Dette speiler seg i Carlsens kunst, hvor bruk av farger og formale stil er brukt til å uttrykke en voldsom personlig reaksjon på verden. Man kan også se Carlsen antagelig bruke Gogh sin hvit bandasje som han bandt rundt hodet etter å ha kuttet sitt eget øre i dette verket. Han uttalte seg i at et lignende tørkle i ''Søkende i Død Sebra viser til Van Gogh''<ref>Koefoed, Holger, og Bjørn Carlsen. Bjørn Carlsen: undring over tingenes tilstand. Oslo: Labyrinth Press, 1995.</ref>''.'' l Cézanne var en annen frontfigur for en annen retning med en analytisk og kalkulert bearbeidelse av det formale med fokus på struktur og form. I et av Cézannes siste verk før han døde, et av hans mange bilder av Mont Sainte-Victoire, bruker han en stil hvor bildet føles uferdig ut. Det er steder hvor du ser lerretet under, hus og trær som har begynt å få form, og selv fjellet ser ut som det er i et tidlig stadie av å bli visualisert<ref>https://www.youtube.com/watch?v=KJuYXFHvRaY&list=LL&index=4</ref>. Den samme følelsen av uferdig får du av dette maleriet av Carlsen. Cézanne var også en som tidlig utforsket å visualisere objekter fra forskjellige perspektiv. Hvor av Van Gogh ble en viktig forløper for den senere ekspresjonismen, ble Cézanne viktig for kubismen blant annet på grunn av dette. I hans stilleben av et fat med kirsebær ser du for eksempel fatet ovenfra mens bordet den står på er mer siden ifra. De andre objektene i bilde har også et helt annet perspektiv fra resten i bildet. Her ser vi også Cézannes influens på Bøddelens lunsj. <br />
[[Fil:PaulCezanneStillLifePlateofCherries.png|miniatyr|400x400px|Paul Cézanne, ''Still Life with a Plate of Cherries'', 1887. Olje på lerret, 50 x 60cm. Foto: Directmedia]]<br />
Surrealisme hadde også en stor virkning på Carlsen. Bevegelsen, i kjølvannet av første verdenskrig og som respons til Sigmund Freud teorier om underbevisstheten, ville utforske og frigjøre underbevisste<ref>https://www.youtube.com/watch?v=wtXjirMWpmE</ref>. De ville visualisere en syntese av drøm og virkelighet<ref>https://snl.no/surrealisme</ref>. Denne ønsket etter å utforske den psykologiske verden ser vi til felles med Carlsen som forteller selv at han jobber med den psykiske verden med mennesket i fokus<ref>https://www.facebook.com/bjcarlsen.no/videos/2174477766173329</ref>. <br />
<br />
== Inspirasjon ==<br />
Bjørn Carlsen har blitt inspirert av surrealismen, impresjonisme og ekspresjonismen samt kunstnere som Vincent Van Gogh og Cézanne.<ref>Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie: bilde og skulptur frå vikingtida til i dag''. 3. utg. Oslo: Det Norske samlaget, 2009.</ref> Van Gogh bruker en blanding av ekspresjonismen og surrealismens trekk i sine verk, denne blanding ser man gjenspeilet i mange av Carlsens maleri<ref name=":0">Kofoed, ''Bjørn Carlsen: Undring over tingenes tilstand,'' 13</ref>; også i ''Bødlenes lunsj.'' Linjene i malerier kan minnes om linjene i Van Gogh sine verk, spesielt i ''The bedroom'' (1889). Linjene i begge maleriet er tydelige sterke linjer. I hovedsak er det lyset i verkene til Cézanne og Van Gogh som var det som i størst grad påvirket Carlsens.<ref name=":0" /> Den ekspresjonistiske inspirasjonen ser vi gjenspeilet i kunsten hans gjennom fargebruk. Carlsens bruk av sterk oransje, lys grønn og svart gir et ekspressivt uttrykk. De surrealistiske trekkene kommer frem gjennom motivet, en kvinne som er hengt mens noen spiser et eple foran henne. Dette motivet viser også hvordan Carlsen tar inspirasjon fra Munch, han hadde motiv som fremviste det vonde med menneske og deres liv.<ref name=":0" /><br />
<br />
Med mange kunstnere som inspirasjon står også Francis Bacon tydelig fram når du ser på Carlsens malerier, hvor man kan se for seg at det eksistensielle dramaet i Francis Bacon sin kunst spesielt var en stor inspirasjon.<ref>Koefoed, ''Bjørn Carlsen: undring over tingenes tilstand'', 13.</ref> <br />
<br />
== Litteratur ==<br />
Brun, Hans-Jacob. Bjørn Carlsen: Fabel aktig. Oslo: Forlaget Press, 2000.<br />
<br />
Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie. Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. Oslo: Det norske samlaget, 3.utgave, 2015.<br />
<br />
Koefoed, Holger. Bjørn Carlsen. Undring over tingenes tilstand. Oslo, Labyrinth Press, 1995.<br />
<br />
=== Referanser ===<br />
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]<br />
[[Kategori:Maleri]]<br />
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]<br />
<references /></div>Carinmm@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=B%C3%B8ddelens_lunsj&diff=18520Bøddelens lunsj2022-10-26T09:35:16Z<p>Carinmm@uio.no: Hanne Marie Qvindeslands tekst</p>
<hr />
<div>[[Fil:Bjørncarlsenbøddelenslunsj114602.jpg|miniatyr|450x450px|Bjørn Carlsen, ''Bøddelens lunsj,'' 1979. Olje på lerret, 75 x 65 cm. Foto: Nasjonalmuseet.]]<br />
''Bøddelens lunsj'' er malt av den norske kunstneren Bjørn Carlsen. Verket ble malt i 1979, og er 75 x 65cm. Det er malt med olje på lerret. Tidligere utstilt på Riksgalleriet, og overført til Nasjonalmuseet i 1988, er verket både eid av Nasjonalmuseet kunst, arkitektur og design, og henger utstilt i museet per dags dato. Sammen med samtidskunst, henger Bøddelens Lunsj (1979) utstilt ved to av Carlsens andre verk, Søkende i død Sebra (1981) og Kadaveret Suges (1983), som på lik linje med Bøddelens Lunsj (1979), står i stil med Carlsens velkjente ekspressive fargebruk og absurde motiv, ofte assosiert med et uttrykk av menneskets voldsomme indre plan.<ref>Brun, ''Bjørn Carlsen: Fabel aktig'', 12</ref><ref>Nasjonalmuseet.no, "Bjørn Carlsen"</ref> <br />
<br />
== Motivbeskrivelse ==<br />
Bildet består av to karakterer og en enkel bakgrunn. Forgrunnen består av en menneskefigur som sitter ved et bord. Den spiser med den ene hånden og holder noe som ligner frukt med den andre, mens han lener albuen på bordet. Denne karakteren er kledd i sort med en oransje flosshatt. Den har et hvitt bånd og en fjær på toppen i midten av hatten. Karakteren har tydelige ansiktstrekk og ser ut mot publikum. Bak denne karakteren, så henger den andre figuren fra en galge over en hvit krakk. Tauet går opp gjennom galgen utenfor bildet og er festet på høyre side av den hengende kroppen. Karakteren er kledd i en grønn stripete kjole og har en hvit og rosa sløyfe på hodet. Kroppen er stiv og karakteren har kun vagt formede ansiktstrekk. Kroppsfargen til karakteren er en miks av grønn og grå. Den hvite krakken under er i et skissert perspektiv. Stolbena kan sees gjennom bordet i forgrunnen. Galgen til venstre går opp og ut av bildet, så vi ser ikke hele. Bakgrunnen består av et oransje rom med lilla gulv.<br />
<br />
== Formalanalyse ==<br />
Verket er asymmetrisk, men balansert hvor plasseringen av figurene og objektene former en stående trekant med en side som går diagonalt over hele bildet fra hjørne til hjørne. Dette skaper et skille mellom det positive og negative rom; et skille mellom et fokus på motivet og den tomme, oransje bakgrunnen. Skillet leder også øyet gjennom bildet. Maleriet er figurativt med en stilisert virkelighet hvor Carlsen bruker et ekspresjonistisk formspråk med avstand fra en naturtro verden. Han bruker en barnslig stil, fri fra regler som gir rom for hans subjektive følelse utladninger, i tråd med ekspresjonismen. Ser du på krakken krysser linjene med linjene på bordet som om Carlsen ikke har planlagt dårlig. Den svarte fargen på bøddelens skjorte har glidd ut og blitt blandet med den oransje bakgrunnen som skaper en svak og lang skygge bak han. Hånden til bøddelen er ikke fullstendig fargelagt slik at det hvite lerretet synes igjennom. Alt dette virker som feil, men vi kan anta at det er gjort med en intensjon. Den barnslige stilen som forbindes med barn og deres uskyldige og naive syn på verden, og står i kontrast med det traumatiserende innholdet i bildet. <br />
[[Fil:VanGoghTheNightCafe.jpg|miniatyr|400x400px|Vincent Van Gogh, ''The Night Café,'' 1888. Olje på lerret, 72.4 cm×92.1 cm. Foto: Yale University Art Gallery]]<br />
Figurene er ikke anatomiske riktige, men har en fokus på forenklede former og silhuett. Dette formidler hendelsen i bildet tydeligere. Med første øyekast ser du silhuetten av den hengte personen og bøddelen foran mot den skarpt oransje bakgrunnen. Og med de simplifiserte flatene med mangel på detaljer blir kontrasten større mot de detaljene som er: bøddelens vidåpne øyne, hatten med dusken, kvinnens hvite bånd osv. Begge to er fremstår som flate hvorav objektene har en tredimensjonal form med ingen felles forsvinningspunkt som gir en kvalmende effekt. Dette forverres av de kraftig saturerte og skitne fargene, bygget på flere lag oppå hverandre hvor fargene blandes og lagene under stikker fram. Bruken av en komplementær fargekontrast mellom rød og grønn brukes til lage ubehagelig og ekkelt inntrykk på tilskueren, en effekt som inntreffer før tilskueren skjønner handlingen. Komplementær farger har en påvirkning på hverandre, men ulikt oransje og blå som gir et behagelig følelse, er rød og grønn ofte ubehagelig. Denne teknikken brukes også av [https://en.wikipedia.org/wiki/Vincent_van_Gogh Vincent Van Gogh] i hans Night Café, en av Carlsens inspirasjoner. Effekten på verket er en forstyrrende ubalanse.[https://en.wikipedia.org/wiki/Vincent_van_Gogh <nowiki/>]<br />
<br />
Carlsen bruker også teknikker til å gi en romfølelse til tross for flatheten i bildet. Bøddelen står foran i halvfigur og er større en den hengte kvinnen bak. Han er malt i flere detaljer hvorav hun er mer simplifisert. Disse virkemidlene jobber sammen i felleskap og skaper illusjonen av dybde. Men ser du nøyere etter, dukker opp detaljer som setter spørsmål til denne dybden. Nedre delen av bøddelen står bak opphøyningen, mens krakken og den hengte kvinnen fremstår som oppå den. Det vil si at bøddel står bak alt og er en kjempe ved siden av resten. Denne detaljen med kontrasten av stilen til innholdet av bildet skaper i alt en surrealistisk og absurd bilde som ved feil bruk av perspektiv og ubehagelige fargebruk skaper en kvalmende og traumatiserende bilde med god effekt.<br />
<br />
== Innholdsanalyse ==<br />
Det er en klar sammenheng mellom bildets motiv og tittelen som kunstneren har gitt bildet. Den mannlige person er bøddelen, han er jo også avbildet mens han spiser. Men hva kan bildet fortelle oss som tilskuere? Hvordan kan vi forstå situasjonen som avbildes? Det kan være mange svar på disse spørsmålene. Kunsthistorikeren Hans Jacob Brun skriver at bildene til Carlsen kan være "kompliserte og umulig å begripe".<ref name=":1">Brun, Hans Jacob, The pictorial world of Bjørn Carlsen : Fabelaktig 9</ref> Kunstneren selv har uttrykt et ønske om at de som betrakter bildet selv skal engasjere seg og komme opp med ulike former for reaksjoner og tolkninger.<ref name=":1" /> <br />
<br />
Men det kan oppleves å være noe uhyggelig, noe sadistisk, over bildet. En annen opplevelse kan være at bildet uttrykker en grotesk sans for humor. Ved å betrakte bøddelen ser man et uttrykksfullt kroppsspråk. Han har vidt oppsperrede øyne og fremstår som stresset eller oppspilt. Han virker ikke fornøyd selv om han åpenbart har lykkes med sitt anliggende som bøddel, for kvinnen er livløs og henger slapt i repet. Hun må formodes å være død og at dette er bøddelens verk. Men situasjonen som motivet fremstiller er ikke slik som om det skulle være en bøddel som har utført en avlivning ut fra sin profesjon. Det er derfor nærliggende å anta at scenen er symbolsk og illustrerer noe helt annet enn et ordinært oppdrag for en bøddel. Motivet kan tolkes som et innlegg i samfunnsdebatten. Det kan tolkes som et innlegg i forhold til samtidens behandling av bildende kunstnere. Er kvinnens grønne kjole tilsølt med maling fra hennes kunstutøvelse? Er i så fall kvinnen i malerkjortel en fremstilling av kunstnere, mens bøddelen er et symbolsk uttrykk for hvordan samfunnet behandler sine kunstnere? Eller ønsker Carlsen kanskje å illustrere menneskets grusomme evne til å normalisere alt; selv en hengt kvinne evner ikke å ødelegge matlysten?<br />
<br />
Bjørn Carlsen har i flere av sine øvrige verk bevisst benyttet oppsiktsvekkende titler. Slik som ''Seksualsex'', ''Kadaveret suges'' og ''Narkotisk orgasme''. Man kan tenke seg at kunstneren gjennom dette bildet, som gjennom andre bilder i sin produksjon, har en trang til å sjokkere og tiltrekke seg oppmerksomhet. Dette understrekes også ved at bildet er svært fargesterkt.<br />
<br />
== Kontekst == <br />
<br />
Carlsen ferdigstilte det aktuelle verket i 1979. 1970-årene var på mange områder en hendelsesrik periode i Norge: Oljealderen startet, folket sa nei til EF i1972, naturvernere gjorde «opprør» i aksjonen ved Mardøla i 1970 og internasjonalt pågikk Vietnamkrigen til 1975. Norge endret seg og velstanden skjøt fart. Utviklingen bidro til nye engasjement også innenfor kunst, også innen malerkunsten. Samfunnskritiske bilder ble en trend. Kunstnere som Kjartan Slettemark og Rolf Groven var fremtredende innen denne sjangeren. I starten av denne perioden gjennomførte Carlsen sin kunstfaglige utdannelse, Statens Håndverks- og kunstindustriskole 1967 og Statens Kunstakademi, Maleriavdelingen i 1971.<ref>Brun, ''Bjørn Carlsen: Fabel aktig'', 126.</ref> Bjørn Carlsen hadde tidlig vært opptatt av impulser fra intenst personlige og uttrykksfulle malere som Edvard Munch og Francis Bacon. Han markerte seg sterkt i det kunstfaglige miljø og han ble der betraktet som en hovedmann innen impresjonisme, likevel mente Carlsen at han hadde nærmere bånd til surrealismen.<ref>Brun, ''Bjørn Carlsen: Fabel aktig'', 13.</ref> I denne kontekst fremtrer Bjørn Carlsen med sitt særegne ekspressive uttrykk som glir over i det surreale.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie'', 431.</ref> Hans bilder kretser ofte rundt eksistensielle problemer. Det gjør også verk av samtidige kunstnere, som Håkon Bleken og Knut Rose. Selv om tematikken kan være sammenfallende er formspråket likevel ganske så ulikt hos de enkelte kunstnere.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie'', 433.</ref> <br />
<br />
I perioden verket ble skapt var det en forandring innenfor kunstkanon. Det ble mer fokus på direkte og tydelig samfunnskritikk. For å imøtekomme ønske om tydelig formidling av budskap gikk kunsten mot mer realistiske trekk.<ref>Johnsrud, Sørensen, og Gulliksen, ''Norsk maleri, 2-3''.</ref> Bjørn Carlsen fulgte derimot ikke denne retningen. Hans motiv er ofte fortellende men ikke i den grad at de er litterære.<ref>Brun, ''Bjørn Carlsen : bilder fra de siste ti år, 10''.</ref> Carlsen hentet inspirasjon fra impresjonismen, surrealismen og ekspresjonismen samt kunstnere som Van Gogh og Cézanne.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie, 433''.</ref> <br />
<br />
Carlsen ble tidlig inspirert av Impresjonisme og postimpresjonisme<ref>https://nbl.snl.no/Bj%C3%B8rn_Carlsen</ref>, to kunstretninger som var populær fra midten av 1800-tallet til 1900-tallet. Impresjonisme kom til ved teknologiens fremskritt med tog som gjorde det lett å reise ut av byen, tin-beholdere som erstattet de skjøre griseblærene som beholdere for maling, og en bærbar malesett du kunne ha på ryggen<ref>https://www.youtube.com/watch?v=3_fOM3Fy37w&t=3134s</ref>. Dette gjorde det mulig å ''en plein air'' (male utendørs). De ville fange øyeblikkets inntrykk, og måtte male fort før lys og vær forandret seg. Dermed begynte de å male på mindre lerreter med korte og raske malingstrøk, og benyttet seg av optisk blanding av farger. De fokuserte på å male ting som de ser ut som i stedet for hva de faktisk er. I stedet for å male et detaljert tre holdt det å gi riktig farge og form med hint til detaljer, altså abstrahere. Studier om farger av kjemikeren Michel-Eugène Chevreul<ref>https://www.britannica.com/biography/Michel-Eugene-Chevreul</ref> og skapelsen av fargehjulet inspirerte utforskningen av bruken av farge relativitet og komplementer fargekontrast. Dette ser vi mye brukt i Carlsens verk. De tok avstand fra de mørke jordfargene, og fokuserte på lyse og fargerik maling. <br />
<br />
Postimpresjonisme utviklet seg i etterkant av impresjonisme og omfatter flere stiler og bevegelser, men som oftes ble drevet av å dytte impresjonismens ideer videre inn i det mer subjektive og eksperimentell bruk av det formale.<ref>https://snl.no/postimpresjonisme</ref> Vincent van Gogh var en av de som sto i fronten for å øke bildets ekspressive kvaliteter ved å speile subjektive emosjonelle ladninger og subjektive eller spirituelle emner gjennom kunsten som senere utviklet seg til ekspresjonismen. Dette speiler seg i Carlsens kunst, hvor bruk av farger og formale stil er brukt til å uttrykke en voldsom personlig reaksjon på verden. Man kan også se Carlsen antagelig bruke Gogh sin hvit bandasje som han bandt rundt hodet etter å ha kuttet sitt eget øre i dette verket. Han uttalte seg i at et lignende tørkle i ''Søkende i Død Sebra viser til Van Gogh''<ref>Koefoed, Holger, og Bjørn Carlsen. Bjørn Carlsen: undring over tingenes tilstand. Oslo: Labyrinth Press, 1995.</ref>''.'' l Cézanne var en annen frontfigur for en annen retning med en analytisk og kalkulert bearbeidelse av det formale med fokus på struktur og form. I et av Cézannes siste verk før han døde, et av hans mange bilder av Mont Sainte-Victoire, bruker han en stil hvor bildet føles uferdig ut. Det er steder hvor du ser lerretet under, hus og trær som har begynt å få form, og selv fjellet ser ut som det er i et tidlig stadie av å bli visualisert<ref>https://www.youtube.com/watch?v=KJuYXFHvRaY&list=LL&index=4</ref>. Den samme følelsen av uferdig får du av dette maleriet av Carlsen. Cézanne var også en som tidlig utforsket å visualisere objekter fra forskjellige perspektiv. Hvor av Van Gogh ble en viktig forløper for den senere ekspresjonismen, ble Cézanne viktig for kubismen blant annet på grunn av dette. I hans stilleben av et fat med kirsebær ser du for eksempel fatet ovenfra mens bordet den står på er mer siden ifra. De andre objektene i bilde har også et helt annet perspektiv fra resten i bildet. Her ser vi også Cézannes influens på Bøddelens lunsj. <br />
[[Fil:PaulCezanneStillLifePlateofCherries.png|miniatyr|400x400px|Paul Cézanne, ''Still Life with a Plate of Cherries'', 1887. Olje på lerret, 50 x 60cm. Foto: Directmedia]]<br />
Surrealisme hadde også en stor virkning på Carlsen. Bevegelsen, i kjølvannet av første verdenskrig og som respons til Sigmund Freud teorier om underbevisstheten, ville utforske og frigjøre underbevisste<ref>https://www.youtube.com/watch?v=wtXjirMWpmE</ref>. De ville visualisere en syntese av drøm og virkelighet<ref>https://snl.no/surrealisme</ref>. Denne ønsket etter å utforske den psykologiske verden ser vi til felles med Carlsen som forteller selv at han jobber med den psykiske verden med mennesket i fokus<ref>https://www.facebook.com/bjcarlsen.no/videos/2174477766173329</ref>. <br />
<br />
== Inspirasjon ==<br />
Bjørn Carlsen har blitt inspirert av surrealismen, impresjonisme og ekspresjonismen samt kunstnere som Vincent Van Gogh og Cézanne.<ref>Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie: bilde og skulptur frå vikingtida til i dag''. 3. utg. Oslo: Det Norske samlaget, 2009.</ref> Van Gogh bruker en blanding av ekspresjonismen og surrealismens trekk i sine verk, denne blanding ser man gjenspeilet i mange av Carlsens maleri<ref name=":0">Kofoed, ''Bjørn Carlsen: Undring over tingenes tilstand,'' 13</ref>; også i ''Bødlenes lunsj.'' Linjene i malerier kan minnes om linjene i Van Gogh sine verk, spesielt i ''The bedroom'' (1889). Linjene i begge maleriet er tydelige sterke linjer. I hovedsak er det lyset i verkene til Cézanne og Van Gogh som var det som i størst grad påvirket Carlsens.<ref name=":0" /> Den ekspresjonistiske inspirasjonen ser vi gjenspeilet i kunsten hans gjennom fargebruk. Carlsens bruk av sterk oransje, lys grønn og svart gir et ekspressivt uttrykk. De surrealistiske trekkene kommer frem gjennom motivet, en kvinne som er hengt mens noen spiser et eple foran henne. Dette motivet viser også hvordan Carlsen tar inspirasjon fra Munch, han hadde motiv som fremviste det vonde med menneske og deres liv.<ref name=":0" /><br />
<br />
Med mange kunstnere som inspirasjon står også Francis Bacon tydelig fram når du ser på Carlsens malerier, hvor man kan se for seg at det eksistensielle dramaet i Francis Bacon sin kunst spesielt var en stor inspirasjon.<ref>Koefoed, ''Bjørn Carlsen: undring over tingenes tilstand'', 13.</ref> <br />
<br />
== Litteratur ==<br />
Brun, Hans-Jacob. Bjørn Carlsen: Fabel aktig. Oslo: Forlaget Press, 2000.<br />
<br />
Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie. Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. Oslo: Det norske samlaget, 3.utgave, 2015.<br />
<br />
Koefoed, Holger. Bjørn Carlsen. Undring over tingenes tilstand. Oslo, Labyrinth Press, 1995.<br />
<br />
=== Referanser ===<br />
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]<br />
[[Kategori:Maleri]]<br />
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]<br />
<references /></div>Carinmm@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=B%C3%B8ddelens_lunsj&diff=18357Bøddelens lunsj2022-10-25T19:33:40Z<p>Carinmm@uio.no: Startet med litteraturliste</p>
<hr />
<div>[[Fil:Bjørncarlsenbøddelenslunsj114602.jpg|miniatyr|450x450px|Bjørn Carlsen, ''Bøddelens lunsj,'' 1979. Olje på lerret, 75 x 65 cm. Foto: Nasjonalmuseet.]]<br />
''Bøddelens lunsj'' er malt av den norske kunstneren [[Bjørn Carlsen]]. Verket ble malt i 1979 og er 75 x 65cm. Det er malt med olje på lerret, det er eid av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Billedkunstsamlingene og henger i Nasjonalmuseet <br />
<br />
== Motivbeskrivelse ==<br />
Bildet består av to karakterer og en enkel bakgrunn. Forgrunnen består av en menneskefigur som sitter ved et bord. Den spiser med den ene hånden og holder noe som ligner frukt med den andre, mens han lener albuen på bordet. Denne karakteren er kledd i sort med en oransje flosshatt. Den har et hvitt bånd og en fjær på toppen i midten av hatten. Karakteren har tydelige ansiktstrekk og ser ut mot publikum. Bak denne karakteren, så henger den andre figuren fra en galge over en hvit krakk. Tauet går opp gjennom galgen utenfor bildet og er festet på høyre side av den hengende kroppen. Karakteren er kledd i en grønn stripete kjole og har en hvit og rosa sløyfe på hodet. Kroppen er stiv og karakteren har kun vagt formede ansiktstrekk. Kroppsfargen til karakteren er en miks av grønn og grå. Den hvite krakken under er i et skissert perspektiv. Stolbena kan sees gjennom bordet i forgrunnen. Galgen til venstre går opp og ut av bildet, så vi ser ikke hele. Bakgrunnen består av et oransje rom med lilla gulv.<br />
<br />
== Formalanalyse ==<br />
Verket er asymmetrisk, men balansert hvor plasseringen av figurene og objektene former en stående trekant med en side som går diagonalt over hele bildet fra hjørne til hjørne. Dette skaper et skille mellom det positive og negative rom; et skille mellom et fokus på motivet og den tomme, oransje bakgrunnen. Skillet leder også øyet gjennom bildet. Maleriet er figurativt med en stilisert virkelighet hvor Carlsen bruker et ekspresjonistisk formspråk med avstand fra en naturtro verden. Han bruker en barnslig stil, fri fra regler som gir rom for hans subjektive følelse utladninger, i tråd med ekspresjonismen. Ser du på krakken krysser linjene med linjene på bordet som om Carlsen ikke har planlagt dårlig. Den svarte fargen på bøddelens skjorte har glidd ut og blitt blandet med den oransje bakgrunnen som skaper en svak og lang skygge bak han. Hånden til bøddelen er ikke fullstendig fargelagt slik at det hvite lerretet synes igjennom. Alt dette virker som feil, men vi kan anta at det er gjort med en intensjon. Den barnslige stilen som forbindes med barn og deres uskyldige og naive syn på verden, og står i kontrast med det traumatiserende innholdet i bildet. <br />
[[Fil:VanGoghTheNightCafe.jpg|miniatyr|400x400px|Vincent Van Gogh, ''The Night Café,'' 1888. Olje på lerret, 72.4 cm×92.1 cm. Foto: Yale University Art Gallery]]<br />
Figurene er ikke anatomiske riktige, men har en fokus på forenklede former og silhuett. Dette formidler hendelsen i bildet tydeligere. Med første øyekast ser du silhuetten av den hengte personen og bøddelen foran mot den skarpt oransje bakgrunnen. Og med de simplifiserte flatene med mangel på detaljer blir kontrasten større mot de detaljene som er: bøddelens vidåpne øyne, hatten med dusken, kvinnens hvite bånd osv. Begge to er fremstår som flate hvorav objektene har en tredimensjonal form med ingen felles forsvinningspunkt som gir en kvalmende effekt. Dette forverres av de kraftig saturerte og skitne fargene, bygget på flere lag oppå hverandre hvor fargene blandes og lagene under stikker fram. Bruken av en komplementær fargekontrast mellom rød og grønn brukes til lage ubehagelig og ekkelt inntrykk på tilskueren, en effekt som inntreffer før tilskueren skjønner handlingen. Komplementær farger har en påvirkning på hverandre, men ulikt oransje og blå som gir et behagelig følelse, er rød og grønn ofte ubehagelig. Denne teknikken brukes også av [https://en.wikipedia.org/wiki/Vincent_van_Gogh Vincent Van Gogh] i hans Night Café, en av Carlsens inspirasjoner. Effekten på verket er en forstyrrende ubalanse.[https://en.wikipedia.org/wiki/Vincent_van_Gogh <nowiki/>]<br />
<br />
Carlsen bruker også teknikker til å gi en romfølelse til tross for flatheten i bildet. Bøddelen står foran i halvfigur og er større en den hengte kvinnen bak. Han er malt i flere detaljer hvorav hun er mer simplifisert. Disse virkemidlene jobber sammen i felleskap og skaper illusjonen av dybde. Men ser du nøyere etter, dukker opp detaljer som setter spørsmål til denne dybden. Nedre delen av bøddelen står bak opphøyningen, mens krakken og den hengte kvinnen fremstår som oppå den. Det vil si at bøddel står bak alt og er en kjempe ved siden av resten. Denne detaljen med kontrasten av stilen til innholdet av bildet skaper i alt en surrealistisk og absurd bilde som ved feil bruk av perspektiv og ubehagelige fargebruk skaper en kvalmende og traumatiserende bilde med god effekt.<br />
<br />
== Innholdsanalyse ==<br />
Det er en klar sammenheng mellom bildets motiv og tittelen som kunstneren har gitt bildet. Den mannlige person er bøddelen, han er jo også avbildet mens han spiser. Men hva kan bildet fortelle oss som tilskuere? Hvordan kan vi forstå situasjonen som avbildes? Det kan være mange svar på disse spørsmålene. Kunsthistorikeren Hans Jacob Brun skriver at bildene til Carlsen kan være "kompliserte og umulig å begripe".<ref name=":1">Brun, Hans Jacob, The pictorial world of Bjørn Carlsen : Fabelaktig 9</ref> Kunstneren selv har uttrykt et ønske om at de som betrakter bildet selv skal engasjere seg og komme opp med ulike former for reaksjoner og tolkninger.<ref name=":1" /> <br />
<br />
Men det kan oppleves å være noe uhyggelig, noe sadistisk, over bildet. En annen opplevelse kan være at bildet uttrykker en grotesk sans for humor. Ved å betrakte bøddelen ser man et uttrykksfullt kroppsspråk. Han har vidt oppsperrede øyne og fremstår som stresset eller oppspilt. Han virker ikke fornøyd selv om han åpenbart har lykkes med sitt anliggende som bøddel, for kvinnen er livløs og henger slapt i repet. Hun må formodes å være død og at dette er bøddelens verk. Men situasjonen som motivet fremstiller er ikke slik som om det skulle være en bøddel som har utført en avlivning ut fra sin profesjon. Det er derfor nærliggende å anta at scenen er symbolsk og illustrerer noe helt annet enn et ordinært oppdrag for en bøddel. Motivet kan tolkes som et innlegg i samfunnsdebatten. Det kan tolkes som et innlegg i forhold til samtidens behandling av bildende kunstnere. Er kvinnens grønne kjole tilsølt med maling fra hennes kunstutøvelse? Er i så fall kvinnen i malerkjortel en fremstilling av kunstnere, mens bøddelen er et symbolsk uttrykk for hvordan samfunnet behandler sine kunstnere? Eller ønsker Carlsen kanskje å illustrere menneskets grusomme evne til å normalisere alt; selv en hengt kvinne evner ikke å ødelegge matlysten?<br />
<br />
Bjørn Carlsen har i flere av sine øvrige verk bevisst benyttet oppsiktsvekkende titler. Slik som ''Seksualsex'', ''Kadaveret suges'' og ''Narkotisk orgasme''. Man kan tenke seg at kunstneren gjennom dette bildet, som gjennom andre bilder i sin produksjon, har en trang til å sjokkere og tiltrekke seg oppmerksomhet. Dette understrekes også ved at bildet er svært fargesterkt.<br />
<br />
== Kontekst == <br />
<br />
Carlsen ferdigstilte det aktuelle verket i 1979. 1970-årene var på mange områder en hendelsesrik periode i Norge: Oljealderen startet, folket sa nei til EF i1972, naturvernere gjorde «opprør» i aksjonen ved Mardøla i 1970 og internasjonalt pågikk Vietnamkrigen til 1975. Norge endret seg og velstanden skjøt fart. Utviklingen bidro til nye engasjement også innenfor kunst, også innen malerkunsten. Samfunnskritiske bilder ble en trend. Kunstnere som Kjartan Slettemark og Rolf Groven var fremtredende innen denne sjangeren. I starten av denne perioden gjennomførte Carlsen sin kunstfaglige utdannelse, Statens Håndverks- og kunstindustriskole 1967 og Statens Kunstakademi, Maleriavdelingen i 1971.<ref>Brun, ''Bjørn Carlsen: Fabel aktig'', 126.</ref> Bjørn Carlsen hadde tidlig vært opptatt av impulser fra intenst personlige og uttrykksfulle malere som Edvard Munch og Francis Bacon. Han markerte seg sterkt i det kunstfaglige miljø og han ble der betraktet som en hovedmann innen impresjonisme, likevel mente Carlsen at han hadde nærmere bånd til surrealismen.<ref>Brun, ''Bjørn Carlsen: Fabel aktig'', 13.</ref> I denne kontekst fremtrer Bjørn Carlsen med sitt særegne ekspressive uttrykk som glir over i det surreale.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie'', 431.</ref> Hans bilder kretser ofte rundt eksistensielle problemer. Det gjør også verk av samtidige kunstnere, som Håkon Bleken og Knut Rose. Selv om tematikken kan være sammenfallende er formspråket likevel ganske så ulikt hos de enkelte kunstnere.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie'', 433.</ref> <br />
<br />
I perioden verket ble skapt var det en forandring innenfor kunstkanon. Det ble mer fokus på direkte og tydelig samfunnskritikk. For å imøtekomme ønske om tydelig formidling av budskap gikk kunsten mot mer realistiske trekk.<ref>Johnsrud, Sørensen, og Gulliksen, ''Norsk maleri, 2-3''.</ref> Bjørn Carlsen fulgte derimot ikke denne retningen. Hans motiv er ofte fortellende men ikke i den grad at de er litterære.<ref>Brun, ''Bjørn Carlsen : bilder fra de siste ti år, 10''.</ref> Carlsen hentet inspirasjon fra impresjonismen, surrealismen og ekspresjonismen samt kunstnere som Van Gogh og Cézanne.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie, 433''.</ref> <br />
<br />
Carlsen ble tidlig inspirert av Impresjonisme og postimpresjonisme<ref>https://nbl.snl.no/Bj%C3%B8rn_Carlsen</ref>, to kunstretninger som var populær fra midten av 1800-tallet til 1900-tallet. Impresjonisme kom til ved teknologiens fremskritt med tog som gjorde det lett å reise ut av byen, tin-beholdere som erstattet de skjøre griseblærene som beholdere for maling, og en bærbar malesett du kunne ha på ryggen<ref>https://www.youtube.com/watch?v=3_fOM3Fy37w&t=3134s</ref>. Dette gjorde det mulig å ''en plein air'' (male utendørs). De ville fange øyeblikkets inntrykk, og måtte male fort før lys og vær forandret seg. Dermed begynte de å male på mindre lerreter med korte og raske malingstrøk, og benyttet seg av optisk blanding av farger. De fokuserte på å male ting som de ser ut som i stedet for hva de faktisk er. I stedet for å male et detaljert tre holdt det å gi riktig farge og form med hint til detaljer, altså abstrahere. Studier om farger av kjemikeren Michel-Eugène Chevreul<ref>https://www.britannica.com/biography/Michel-Eugene-Chevreul</ref> og skapelsen av fargehjulet inspirerte utforskningen av bruken av farge relativitet og komplementer fargekontrast. Dette ser vi mye brukt i Carlsens verk. De tok avstand fra de mørke jordfargene, og fokuserte på lyse og fargerik maling. <br />
<br />
Postimpresjonisme utviklet seg i etterkant av impresjonisme og omfatter flere stiler og bevegelser, men som oftes ble drevet av å dytte impresjonismens ideer videre inn i det mer subjektive og eksperimentell bruk av det formale.<ref>https://snl.no/postimpresjonisme</ref> Vincent van Gogh var en av de som sto i fronten for å øke bildets ekspressive kvaliteter ved å speile subjektive emosjonelle ladninger og subjektive eller spirituelle emner gjennom kunsten som senere utviklet seg til ekspresjonismen. Dette speiler seg i Carlsens kunst, hvor bruk av farger og formale stil er brukt til å uttrykke en voldsom personlig reaksjon på verden. Man kan også se Carlsen antagelig bruke Gogh sin hvit bandasje som han bandt rundt hodet etter å ha kuttet sitt eget øre i dette verket. Han uttalte seg i at et lignende tørkle i ''Søkende i Død Sebra viser til Van Gogh''<ref>Koefoed, Holger, og Bjørn Carlsen. Bjørn Carlsen: undring over tingenes tilstand. Oslo: Labyrinth Press, 1995.</ref>''.'' l Cézanne var en annen frontfigur for en annen retning med en analytisk og kalkulert bearbeidelse av det formale med fokus på struktur og form. I et av Cézannes siste verk før han døde, et av hans mange bilder av Mont Sainte-Victoire, bruker han en stil hvor bildet føles uferdig ut. Det er steder hvor du ser lerretet under, hus og trær som har begynt å få form, og selv fjellet ser ut som det er i et tidlig stadie av å bli visualisert<ref>https://www.youtube.com/watch?v=KJuYXFHvRaY&list=LL&index=4</ref>. Den samme følelsen av uferdig får du av dette maleriet av Carlsen. Cézanne var også en som tidlig utforsket å visualisere objekter fra forskjellige perspektiv. Hvor av Van Gogh ble en viktig forløper for den senere ekspresjonismen, ble Cézanne viktig for kubismen blant annet på grunn av dette. I hans stilleben av et fat med kirsebær ser du for eksempel fatet ovenfra mens bordet den står på er mer siden ifra. De andre objektene i bilde har også et helt annet perspektiv fra resten i bildet. Her ser vi også Cézannes influens på Bøddelens lunsj. <br />
[[Fil:PaulCezanneStillLifePlateofCherries.png|miniatyr|400x400px|Paul Cézanne, ''Still Life with a Plate of Cherries'', 1887. Olje på lerret, 50 x 60cm. Foto: Directmedia]]<br />
Surrealisme hadde også en stor virkning på Carlsen. Bevegelsen, i kjølvannet av første verdenskrig og som respons til Sigmund Freud teorier om underbevisstheten, ville utforske og frigjøre underbevisste<ref>https://www.youtube.com/watch?v=wtXjirMWpmE</ref>. De ville visualisere en syntese av drøm og virkelighet<ref>https://snl.no/surrealisme</ref>. Denne ønsket etter å utforske den psykologiske verden ser vi til felles med Carlsen som forteller selv at han jobber med den psykiske verden med mennesket i fokus<ref>https://www.facebook.com/bjcarlsen.no/videos/2174477766173329</ref>. <br />
<br />
== Inspirasjon ==<br />
Bjørn Carlsen har blitt inspirert av surrealismen, impresjonisme og ekspresjonismen samt kunstnere som Vincent Van Gogh og Cézanne.<ref>Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie: bilde og skulptur frå vikingtida til i dag''. 3. utg. Oslo: Det Norske samlaget, 2009.</ref> Van Gogh bruker en blanding av ekspresjonismen og surrealismens trekk i sine verk, denne blanding ser man gjenspeilet i mange av Carlsens maleri<ref name=":0">Kofoed, ''Bjørn Carlsen: Undring over tingenes tilstand,'' 13</ref>; også i ''Bødlenes lunsj.'' Linjene i malerier kan minnes om linjene i Van Gogh sine verk, spesielt i ''The bedroom'' (1889). Linjene i begge maleriet er tydelige sterke linjer. I hovedsak er det lyset i verkene til Cézanne og Van Gogh som var det som i størst grad påvirket Carlsens.<ref name=":0" /> Den ekspresjonistiske inspirasjonen ser vi gjenspeilet i kunsten hans gjennom fargebruk. Carlsens bruk av sterk oransje, lys grønn og svart gir et ekspressivt uttrykk. De surrealistiske trekkene kommer frem gjennom motivet, en kvinne som er hengt mens noen spiser et eple foran henne. Dette motivet viser også hvordan Carlsen tar inspirasjon fra Munch, han hadde motiv som fremviste det vonde med menneske og deres liv.<ref name=":0" /><br />
<br />
Med mange kunstnere som inspirasjon står også Francis Bacon tydelig fram når du ser på Carlsens malerier, hvor man kan se for seg at det eksistensielle dramaet i Francis Bacon sin kunst spesielt var en stor inspirasjon.<ref>Koefoed, ''Bjørn Carlsen: undring over tingenes tilstand'', 13.</ref> <br />
<br />
== Litteratur ==<br />
Brun, Hans-Jacob. Bjørn Carlsen: Fabel aktig. Oslo: Forlaget Press, 2000.<br />
<br />
Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie. Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. Oslo: Det norske samlaget, 3.utgave, 2015.<br />
<br />
Koefoed, Holger. Bjørn Carlsen. Undring over tingenes tilstand. Oslo, Labyrinth Press, 1995.<br />
<br />
=== Referanser ===<br />
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]<br />
[[Kategori:Maleri]]<br />
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]<br />
<references /></div>Carinmm@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=B%C3%B8ddelens_lunsj&diff=18355Bøddelens lunsj2022-10-25T19:28:23Z<p>Carinmm@uio.no: /* Kontekst */</p>
<hr />
<div>[[Fil:Bjørncarlsenbøddelenslunsj114602.jpg|miniatyr|450x450px|Bjørn Carlsen, ''Bøddelens lunsj,'' 1979. Olje på lerret, 75 x 65 cm. Foto: Nasjonalmuseet.]]<br />
''Bøddelens lunsj'' er malt av den norske kunstneren [[Bjørn Carlsen]]. Verket ble malt i 1979 og er 75 x 65cm. Det er malt med olje på lerret, det er eid av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Billedkunstsamlingene og henger i Nasjonalmuseet <br />
<br />
== Motivbeskrivelse ==<br />
Bildet består av to karakterer og en enkel bakgrunn. Forgrunnen består av en menneskefigur som sitter ved et bord. Den spiser med den ene hånden og holder noe som ligner frukt med den andre, mens han lener albuen på bordet. Denne karakteren er kledd i sort med en oransje flosshatt. Den har et hvitt bånd og en fjær på toppen i midten av hatten. Karakteren har tydelige ansiktstrekk og ser ut mot publikum. Bak denne karakteren, så henger den andre figuren fra en galge over en hvit krakk. Tauet går opp gjennom galgen utenfor bildet og er festet på høyre side av den hengende kroppen. Karakteren er kledd i en grønn stripete kjole og har en hvit og rosa sløyfe på hodet. Kroppen er stiv og karakteren har kun vagt formede ansiktstrekk. Kroppsfargen til karakteren er en miks av grønn og grå. Den hvite krakken under er i et skissert perspektiv. Stolbena kan sees gjennom bordet i forgrunnen. Galgen til venstre går opp og ut av bildet, så vi ser ikke hele. Bakgrunnen består av et oransje rom med lilla gulv.<br />
<br />
== Formalanalyse ==<br />
Verket er asymmetrisk, men balansert hvor plasseringen av figurene og objektene former en stående trekant med en side som går diagonalt over hele bildet fra hjørne til hjørne. Dette skaper et skille mellom det positive og negative rom; et skille mellom et fokus på motivet og den tomme, oransje bakgrunnen. Skillet leder også øyet gjennom bildet. Maleriet er figurativt med en stilisert virkelighet hvor Carlsen bruker et ekspresjonistisk formspråk med avstand fra en naturtro verden. Han bruker en barnslig stil, fri fra regler som gir rom for hans subjektive følelse utladninger, i tråd med ekspresjonismen. Ser du på krakken krysser linjene med linjene på bordet som om Carlsen ikke har planlagt dårlig. Den svarte fargen på bøddelens skjorte har glidd ut og blitt blandet med den oransje bakgrunnen som skaper en svak og lang skygge bak han. Hånden til bøddelen er ikke fullstendig fargelagt slik at det hvite lerretet synes igjennom. Alt dette virker som feil, men vi kan anta at det er gjort med en intensjon. Den barnslige stilen som forbindes med barn og deres uskyldige og naive syn på verden, og står i kontrast med det traumatiserende innholdet i bildet. <br />
[[Fil:VanGoghTheNightCafe.jpg|miniatyr|400x400px|Vincent Van Gogh, ''The Night Café,'' 1888. Olje på lerret, 72.4 cm×92.1 cm. Foto: Yale University Art Gallery]]<br />
Figurene er ikke anatomiske riktige, men har en fokus på forenklede former og silhuett. Dette formidler hendelsen i bildet tydeligere. Med første øyekast ser du silhuetten av den hengte personen og bøddelen foran mot den skarpt oransje bakgrunnen. Og med de simplifiserte flatene med mangel på detaljer blir kontrasten større mot de detaljene som er: bøddelens vidåpne øyne, hatten med dusken, kvinnens hvite bånd osv. Begge to er fremstår som flate hvorav objektene har en tredimensjonal form med ingen felles forsvinningspunkt som gir en kvalmende effekt. Dette forverres av de kraftig saturerte og skitne fargene, bygget på flere lag oppå hverandre hvor fargene blandes og lagene under stikker fram. Bruken av en komplementær fargekontrast mellom rød og grønn brukes til lage ubehagelig og ekkelt inntrykk på tilskueren, en effekt som inntreffer før tilskueren skjønner handlingen. Komplementær farger har en påvirkning på hverandre, men ulikt oransje og blå som gir et behagelig følelse, er rød og grønn ofte ubehagelig. Denne teknikken brukes også av [https://en.wikipedia.org/wiki/Vincent_van_Gogh Vincent Van Gogh] i hans Night Café, en av Carlsens inspirasjoner. Effekten på verket er en forstyrrende ubalanse.[https://en.wikipedia.org/wiki/Vincent_van_Gogh <nowiki/>]<br />
<br />
Carlsen bruker også teknikker til å gi en romfølelse til tross for flatheten i bildet. Bøddelen står foran i halvfigur og er større en den hengte kvinnen bak. Han er malt i flere detaljer hvorav hun er mer simplifisert. Disse virkemidlene jobber sammen i felleskap og skaper illusjonen av dybde. Men ser du nøyere etter, dukker opp detaljer som setter spørsmål til denne dybden. Nedre delen av bøddelen står bak opphøyningen, mens krakken og den hengte kvinnen fremstår som oppå den. Det vil si at bøddel står bak alt og er en kjempe ved siden av resten. Denne detaljen med kontrasten av stilen til innholdet av bildet skaper i alt en surrealistisk og absurd bilde som ved feil bruk av perspektiv og ubehagelige fargebruk skaper en kvalmende og traumatiserende bilde med god effekt.<br />
<br />
== Innholdsanalyse ==<br />
Det er en klar sammenheng mellom bildets motiv og tittelen som kunstneren har gitt bildet. Den mannlige person er bøddelen, han er jo også avbildet mens han spiser. Men hva kan bildet fortelle oss som tilskuere? Hvordan kan vi forstå situasjonen som avbildes? Det kan være mange svar på disse spørsmålene. Kunsthistorikeren Hans Jacob Brun skriver at bildene til Carlsen kan være "kompliserte og umulig å begripe".<ref name=":1">Brun, Hans Jacob, The pictorial world of Bjørn Carlsen : Fabelaktig 9</ref> Kunstneren selv har uttrykt et ønske om at de som betrakter bildet selv skal engasjere seg og komme opp med ulike former for reaksjoner og tolkninger.<ref name=":1" /> <br />
<br />
Men det kan oppleves å være noe uhyggelig, noe sadistisk, over bildet. En annen opplevelse kan være at bildet uttrykker en grotesk sans for humor. Ved å betrakte bøddelen ser man et uttrykksfullt kroppsspråk. Han har vidt oppsperrede øyne og fremstår som stresset eller oppspilt. Han virker ikke fornøyd selv om han åpenbart har lykkes med sitt anliggende som bøddel, for kvinnen er livløs og henger slapt i repet. Hun må formodes å være død og at dette er bøddelens verk. Men situasjonen som motivet fremstiller er ikke slik som om det skulle være en bøddel som har utført en avlivning ut fra sin profesjon. Det er derfor nærliggende å anta at scenen er symbolsk og illustrerer noe helt annet enn et ordinært oppdrag for en bøddel. Motivet kan tolkes som et innlegg i samfunnsdebatten. Det kan tolkes som et innlegg i forhold til samtidens behandling av bildende kunstnere. Er kvinnens grønne kjole tilsølt med maling fra hennes kunstutøvelse? Er i så fall kvinnen i malerkjortel en fremstilling av kunstnere, mens bøddelen er et symbolsk uttrykk for hvordan samfunnet behandler sine kunstnere? Eller ønsker Carlsen kanskje å illustrere menneskets grusomme evne til å normalisere alt; selv en hengt kvinne evner ikke å ødelegge matlysten?<br />
<br />
Bjørn Carlsen har i flere av sine øvrige verk bevisst benyttet oppsiktsvekkende titler. Slik som ''Seksualsex'', ''Kadaveret suges'' og ''Narkotisk orgasme''. Man kan tenke seg at kunstneren gjennom dette bildet, som gjennom andre bilder i sin produksjon, har en trang til å sjokkere og tiltrekke seg oppmerksomhet. Dette understrekes også ved at bildet er svært fargesterkt.<br />
<br />
== Kontekst == <br />
<br />
Carlsen ferdigstilte det aktuelle verket i 1979. 1970-årene var på mange områder en hendelsesrik periode i Norge: Oljealderen startet, folket sa nei til EF i1972, naturvernere gjorde «opprør» i aksjonen ved Mardøla i 1970 og internasjonalt pågikk Vietnamkrigen til 1975. Norge endret seg og velstanden skjøt fart. Utviklingen bidro til nye engasjement også innenfor kunst, også innen malerkunsten. Samfunnskritiske bilder ble en trend. Kunstnere som Kjartan Slettemark og Rolf Groven var fremtredende innen denne sjangeren. I starten av denne perioden gjennomførte Carlsen sin kunstfaglige utdannelse, Statens Håndverks- og kunstindustriskole 1967 og Statens Kunstakademi, Maleriavdelingen i 1971.<ref>Brun, ''Bjørn Carlsen: Fabel aktig'', 126.</ref> Bjørn Carlsen hadde tidlig vært opptatt av impulser fra intenst personlige og uttrykksfulle malere som Edvard Munch og Francis Bacon. Han markerte seg sterkt i det kunstfaglige miljø og han ble der betraktet som en hovedmann innen impresjonisme, likevel mente Carlsen at han hadde nærmere bånd til surrealismen.<ref>Brun, ''Bjørn Carlsen: Fabel aktig'', 13.</ref> I denne kontekst fremtrer Bjørn Carlsen med sitt særegne ekspressive uttrykk som glir over i det surreale.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie'', 431.</ref> Hans bilder kretser ofte rundt eksistensielle problemer. Det gjør også verk av samtidige kunstnere, som Håkon Bleken og Knut Rose. Selv om tematikken kan være sammenfallende er formspråket likevel ganske så ulikt hos de enkelte kunstnere.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie'', 433.</ref> <br />
<br />
I perioden verket ble skapt var det en forandring innenfor kunstkanon. Det ble mer fokus på direkte og tydelig samfunnskritikk. For å imøtekomme ønske om tydelig formidling av budskap gikk kunsten mot mer realistiske trekk.<ref>Johnsrud, Sørensen, og Gulliksen, ''Norsk maleri, 2-3''.</ref> Bjørn Carlsen fulgte derimot ikke denne retningen. Hans motiv er ofte fortellende men ikke i den grad at de er litterære.<ref>Brun, ''Bjørn Carlsen : bilder fra de siste ti år, 10''.</ref> Carlsen hentet inspirasjon fra impresjonismen, surrealismen og ekspresjonismen samt kunstnere som Van Gogh og Cézanne.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie, 433''.</ref> <br />
<br />
Carlsen ble tidlig inspirert av Impresjonisme og postimpresjonisme<ref>https://nbl.snl.no/Bj%C3%B8rn_Carlsen</ref>, to kunstretninger som var populær fra midten av 1800-tallet til 1900-tallet. Impresjonisme kom til ved teknologiens fremskritt med tog som gjorde det lett å reise ut av byen, tin-beholdere som erstattet de skjøre griseblærene som beholdere for maling, og en bærbar malesett du kunne ha på ryggen<ref>https://www.youtube.com/watch?v=3_fOM3Fy37w&t=3134s</ref>. Dette gjorde det mulig å ''en plein air'' (male utendørs). De ville fange øyeblikkets inntrykk, og måtte male fort før lys og vær forandret seg. Dermed begynte de å male på mindre lerreter med korte og raske malingstrøk, og benyttet seg av optisk blanding av farger. De fokuserte på å male ting som de ser ut som i stedet for hva de faktisk er. I stedet for å male et detaljert tre holdt det å gi riktig farge og form med hint til detaljer, altså abstrahere. Studier om farger av kjemikeren Michel-Eugène Chevreul<ref>https://www.britannica.com/biography/Michel-Eugene-Chevreul</ref> og skapelsen av fargehjulet inspirerte utforskningen av bruken av farge relativitet og komplementer fargekontrast. Dette ser vi mye brukt i Carlsens verk. De tok avstand fra de mørke jordfargene, og fokuserte på lyse og fargerik maling. <br />
<br />
Postimpresjonisme utviklet seg i etterkant av impresjonisme og omfatter flere stiler og bevegelser, men som oftes ble drevet av å dytte impresjonismens ideer videre inn i det mer subjektive og eksperimentell bruk av det formale.<ref>https://snl.no/postimpresjonisme</ref> Vincent van Gogh var en av de som sto i fronten for å øke bildets ekspressive kvaliteter ved å speile subjektive emosjonelle ladninger og subjektive eller spirituelle emner gjennom kunsten som senere utviklet seg til ekspresjonismen. Dette speiler seg i Carlsens kunst, hvor bruk av farger og formale stil er brukt til å uttrykke en voldsom personlig reaksjon på verden. Man kan også se Carlsen antagelig bruke Gogh sin hvit bandasje som han bandt rundt hodet etter å ha kuttet sitt eget øre i dette verket. Han uttalte seg i at et lignende tørkle i ''Søkende i Død Sebra viser til Van Gogh''<ref>Koefoed, Holger, og Bjørn Carlsen. Bjørn Carlsen: undring over tingenes tilstand. Oslo: Labyrinth Press, 1995.</ref>''.'' l Cézanne var en annen frontfigur for en annen retning med en analytisk og kalkulert bearbeidelse av det formale med fokus på struktur og form. I et av Cézannes siste verk før han døde, et av hans mange bilder av Mont Sainte-Victoire, bruker han en stil hvor bildet føles uferdig ut. Det er steder hvor du ser lerretet under, hus og trær som har begynt å få form, og selv fjellet ser ut som det er i et tidlig stadie av å bli visualisert<ref>https://www.youtube.com/watch?v=KJuYXFHvRaY&list=LL&index=4</ref>. Den samme følelsen av uferdig får du av dette maleriet av Carlsen. Cézanne var også en som tidlig utforsket å visualisere objekter fra forskjellige perspektiv. Hvor av Van Gogh ble en viktig forløper for den senere ekspresjonismen, ble Cézanne viktig for kubismen blant annet på grunn av dette. I hans stilleben av et fat med kirsebær ser du for eksempel fatet ovenfra mens bordet den står på er mer siden ifra. De andre objektene i bilde har også et helt annet perspektiv fra resten i bildet. Her ser vi også Cézannes influens på Bøddelens lunsj. <br />
[[Fil:PaulCezanneStillLifePlateofCherries.png|miniatyr|400x400px|Paul Cézanne, ''Still Life with a Plate of Cherries'', 1887. Olje på lerret, 50 x 60cm. Foto: Directmedia]]<br />
Surrealisme hadde også en stor virkning på Carlsen. Bevegelsen, i kjølvannet av første verdenskrig og som respons til Sigmund Freud teorier om underbevisstheten, ville utforske og frigjøre underbevisste<ref>https://www.youtube.com/watch?v=wtXjirMWpmE</ref>. De ville visualisere en syntese av drøm og virkelighet<ref>https://snl.no/surrealisme</ref>. Denne ønsket etter å utforske den psykologiske verden ser vi til felles med Carlsen som forteller selv at han jobber med den psykiske verden med mennesket i fokus<ref>https://www.facebook.com/bjcarlsen.no/videos/2174477766173329</ref>. <br />
<br />
== Inspirasjon ==<br />
Bjørn Carlsen har blitt inspirert av surrealismen, impresjonisme og ekspresjonismen samt kunstnere som Vincent Van Gogh og Cézanne.<ref>Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie: bilde og skulptur frå vikingtida til i dag''. 3. utg. Oslo: Det Norske samlaget, 2009.</ref> Van Gogh bruker en blanding av ekspresjonismen og surrealismens trekk i sine verk, denne blanding ser man gjenspeilet i mange av Carlsens maleri<ref name=":0">Kofoed, ''Bjørn Carlsen: Undring over tingenes tilstand,'' 13</ref>; også i ''Bødlenes lunsj.'' Linjene i malerier kan minnes om linjene i Van Gogh sine verk, spesielt i ''The bedroom'' (1889). Linjene i begge maleriet er tydelige sterke linjer. I hovedsak er det lyset i verkene til Cézanne og Van Gogh som var det som i størst grad påvirket Carlsens.<ref name=":0" /> Den ekspresjonistiske inspirasjonen ser vi gjenspeilet i kunsten hans gjennom fargebruk. Carlsens bruk av sterk oransje, lys grønn og svart gir et ekspressivt uttrykk. De surrealistiske trekkene kommer frem gjennom motivet, en kvinne som er hengt mens noen spiser et eple foran henne. Dette motivet viser også hvordan Carlsen tar inspirasjon fra Munch, han hadde motiv som fremviste det vonde med menneske og deres liv.<ref name=":0" /><br />
<br />
Med mange kunstnere som inspirasjon står også Francis Bacon tydelig fram når du ser på Carlsens malerier, hvor man kan se for seg at det eksistensielle dramaet i Francis Bacon sin kunst spesielt var en stor inspirasjon.<ref>Koefoed, ''Bjørn Carlsen: undring over tingenes tilstand'', 13.</ref> <br />
<br />
== Litteratur ==<br />
Fullstendig oppføring<br />
<br />
=== Referanser ===<br />
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]<br />
[[Kategori:Maleri]]<br />
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]<br />
<references /></div>Carinmm@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=B%C3%B8ddelens_lunsj&diff=18353Bøddelens lunsj2022-10-25T19:23:31Z<p>Carinmm@uio.no: /* Kontekst */</p>
<hr />
<div>[[Fil:Bjørncarlsenbøddelenslunsj114602.jpg|miniatyr|450x450px|Bjørn Carlsen, ''Bøddelens lunsj,'' 1979. Olje på lerret, 75 x 65 cm. Foto: Nasjonalmuseet.]]<br />
''Bøddelens lunsj'' er malt av den norske kunstneren [[Bjørn Carlsen]]. Verket ble malt i 1979 og er 75 x 65cm. Det er malt med olje på lerret, det er eid av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Billedkunstsamlingene og henger i Nasjonalmuseet <br />
<br />
== Motivbeskrivelse ==<br />
Bildet består av to karakterer og en enkel bakgrunn. Forgrunnen består av en menneskefigur som sitter ved et bord. Den spiser med den ene hånden og holder noe som ligner frukt med den andre, mens han lener albuen på bordet. Denne karakteren er kledd i sort med en oransje flosshatt. Den har et hvitt bånd og en fjær på toppen i midten av hatten. Karakteren har tydelige ansiktstrekk og ser ut mot publikum. Bak denne karakteren, så henger den andre figuren fra en galge over en hvit krakk. Tauet går opp gjennom galgen utenfor bildet og er festet på høyre side av den hengende kroppen. Karakteren er kledd i en grønn stripete kjole og har en hvit og rosa sløyfe på hodet. Kroppen er stiv og karakteren har kun vagt formede ansiktstrekk. Kroppsfargen til karakteren er en miks av grønn og grå. Den hvite krakken under er i et skissert perspektiv. Stolbena kan sees gjennom bordet i forgrunnen. Galgen til venstre går opp og ut av bildet, så vi ser ikke hele. Bakgrunnen består av et oransje rom med lilla gulv.<br />
<br />
== Formalanalyse ==<br />
Verket er asymmetrisk, men balansert hvor plasseringen av figurene og objektene former en stående trekant med en side som går diagonalt over hele bildet fra hjørne til hjørne. Dette skaper et skille mellom det positive og negative rom; et skille mellom et fokus på motivet og den tomme, oransje bakgrunnen. Skillet leder også øyet gjennom bildet. Maleriet er figurativt med en stilisert virkelighet hvor Carlsen bruker et ekspresjonistisk formspråk med avstand fra en naturtro verden. Han bruker en barnslig stil, fri fra regler som gir rom for hans subjektive følelse utladninger, i tråd med ekspresjonismen. Ser du på krakken krysser linjene med linjene på bordet som om Carlsen ikke har planlagt dårlig. Den svarte fargen på bøddelens skjorte har glidd ut og blitt blandet med den oransje bakgrunnen som skaper en svak og lang skygge bak han. Hånden til bøddelen er ikke fullstendig fargelagt slik at det hvite lerretet synes igjennom. Alt dette virker som feil, men vi kan anta at det er gjort med en intensjon. Den barnslige stilen som forbindes med barn og deres uskyldige og naive syn på verden, og står i kontrast med det traumatiserende innholdet i bildet. <br />
[[Fil:VanGoghTheNightCafe.jpg|miniatyr|400x400px|Vincent Van Gogh, ''The Night Café,'' 1888. Olje på lerret, 72.4 cm×92.1 cm. Foto: Yale University Art Gallery]]<br />
Figurene er ikke anatomiske riktige, men har en fokus på forenklede former og silhuett. Dette formidler hendelsen i bildet tydeligere. Med første øyekast ser du silhuetten av den hengte personen og bøddelen foran mot den skarpt oransje bakgrunnen. Og med de simplifiserte flatene med mangel på detaljer blir kontrasten større mot de detaljene som er: bøddelens vidåpne øyne, hatten med dusken, kvinnens hvite bånd osv. Begge to er fremstår som flate hvorav objektene har en tredimensjonal form med ingen felles forsvinningspunkt som gir en kvalmende effekt. Dette forverres av de kraftig saturerte og skitne fargene, bygget på flere lag oppå hverandre hvor fargene blandes og lagene under stikker fram. Bruken av en komplementær fargekontrast mellom rød og grønn brukes til lage ubehagelig og ekkelt inntrykk på tilskueren, en effekt som inntreffer før tilskueren skjønner handlingen. Komplementær farger har en påvirkning på hverandre, men ulikt oransje og blå som gir et behagelig følelse, er rød og grønn ofte ubehagelig. Denne teknikken brukes også av [https://en.wikipedia.org/wiki/Vincent_van_Gogh Vincent Van Gogh] i hans Night Café, en av Carlsens inspirasjoner. Effekten på verket er en forstyrrende ubalanse.[https://en.wikipedia.org/wiki/Vincent_van_Gogh <nowiki/>]<br />
<br />
Carlsen bruker også teknikker til å gi en romfølelse til tross for flatheten i bildet. Bøddelen står foran i halvfigur og er større en den hengte kvinnen bak. Han er malt i flere detaljer hvorav hun er mer simplifisert. Disse virkemidlene jobber sammen i felleskap og skaper illusjonen av dybde. Men ser du nøyere etter, dukker opp detaljer som setter spørsmål til denne dybden. Nedre delen av bøddelen står bak opphøyningen, mens krakken og den hengte kvinnen fremstår som oppå den. Det vil si at bøddel står bak alt og er en kjempe ved siden av resten. Denne detaljen med kontrasten av stilen til innholdet av bildet skaper i alt en surrealistisk og absurd bilde som ved feil bruk av perspektiv og ubehagelige fargebruk skaper en kvalmende og traumatiserende bilde med god effekt.<br />
<br />
== Innholdsanalyse ==<br />
Det er en klar sammenheng mellom bildets motiv og tittelen som kunstneren har gitt bildet. Den mannlige person er bøddelen, han er jo også avbildet mens han spiser. Men hva kan bildet fortelle oss som tilskuere? Hvordan kan vi forstå situasjonen som avbildes? Det kan være mange svar på disse spørsmålene. Kunsthistorikeren Hans Jacob Brun skriver at bildene til Carlsen kan være "kompliserte og umulig å begripe".<ref name=":1">Brun, Hans Jacob, The pictorial world of Bjørn Carlsen : Fabelaktig 9</ref> Kunstneren selv har uttrykt et ønske om at de som betrakter bildet selv skal engasjere seg og komme opp med ulike former for reaksjoner og tolkninger.<ref name=":1" /> <br />
<br />
Men det kan oppleves å være noe uhyggelig, noe sadistisk, over bildet. En annen opplevelse kan være at bildet uttrykker en grotesk sans for humor. Ved å betrakte bøddelen ser man et uttrykksfullt kroppsspråk. Han har vidt oppsperrede øyne og fremstår som stresset eller oppspilt. Han virker ikke fornøyd selv om han åpenbart har lykkes med sitt anliggende som bøddel, for kvinnen er livløs og henger slapt i repet. Hun må formodes å være død og at dette er bøddelens verk. Men situasjonen som motivet fremstiller er ikke slik som om det skulle være en bøddel som har utført en avlivning ut fra sin profesjon. Det er derfor nærliggende å anta at scenen er symbolsk og illustrerer noe helt annet enn et ordinært oppdrag for en bøddel. Motivet kan tolkes som et innlegg i samfunnsdebatten. Det kan tolkes som et innlegg i forhold til samtidens behandling av bildende kunstnere. Er kvinnens grønne kjole tilsølt med maling fra hennes kunstutøvelse? Er i så fall kvinnen i malerkjortel en fremstilling av kunstnere, mens bøddelen er et symbolsk uttrykk for hvordan samfunnet behandler sine kunstnere? Eller ønsker Carlsen kanskje å illustrere menneskets grusomme evne til å normalisere alt; selv en hengt kvinne evner ikke å ødelegge matlysten?<br />
<br />
Bjørn Carlsen har i flere av sine øvrige verk bevisst benyttet oppsiktsvekkende titler. Slik som ''Seksualsex'', ''Kadaveret suges'' og ''Narkotisk orgasme''. Man kan tenke seg at kunstneren gjennom dette bildet, som gjennom andre bilder i sin produksjon, har en trang til å sjokkere og tiltrekke seg oppmerksomhet. Dette understrekes også ved at bildet er svært fargesterkt.<br />
<br />
== Kontekst == <br />
<br />
Carlsen ferdigstilte det aktuelle verket i 1979. 1970-årene var på mange områder en hendelsesrik periode i Norge: Oljealderen startet, folket sa nei til EF i1972, naturvernere gjorde «opprør» i aksjonen ved Mardøla i 1970 og internasjonalt pågikk Vietnamkrigen til 1975. Norge endret seg og velstanden skjøt fart. Utviklingen bidro til nye engasjement også innenfor kunst, også innen malerkunsten. Samfunnskritiske bilder ble en trend. Kunstnere som Kjartan Slettemark og Rolf Groven var fremtredende innen denne sjangeren. I starten av denne perioden gjennomførte Carlsen sin kunstfaglige utdannelse, Statens Håndverks- og kunstindustriskole 1967 og Statens Kunstakademi, Maleriavdelingen i 1971.5 Bjørn Carlsen hadde tidlig vært opptatt av impulser fra intenst personlige og uttrykksfulle malere som Edvard Munch og Francis Bacon. Han markerte seg sterkt i det kunstfaglige miljø og han ble der betraktet som en hovedmann innen impresjonisme, likevel mente Carlsen at han hadde nærmere bånd til surrealismen.6 I denne kontekst fremtrer Bjørn Carlsen med sitt særegne ekspressive uttrykk som glir over i det surreale.7 Hans bilder kretser ofte rundt eksistensielle problemer. Det gjør også verk av samtidige kunstnere, som Håkon Bleken og Knut Rose. Selv om tematikken kan være sammenfallende er formspråket likevel ganske så ulikt hos de enkelte kunstnere.8 <br />
<br />
I perioden verket ble skapt var det en forandring innenfor kunstkanon. Det ble mer fokus på direkte og tydelig samfunnskritikk. For å imøtekomme ønske om tydelig formidling av budskap gikk kunsten mot mer realistiske trekk.<ref>Johnsrud, Sørensen, og Gulliksen, ''Norsk maleri, 2-3''.</ref> Bjørn Carlsen fulgte derimot ikke denne retningen. Hans motiv er ofte fortellende men ikke i den grad at de er litterære.<ref>Brun, ''Bjørn Carlsen : bilder fra de siste ti år, 10''.</ref> Carlsen hentet inspirasjon fra impresjonismen, surrealismen og ekspresjonismen samt kunstnere som Van Gogh og Cézanne.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie, 433''.</ref> <br />
<br />
Carlsen ble tidlig inspirert av Impresjonisme og postimpresjonisme<ref>https://nbl.snl.no/Bj%C3%B8rn_Carlsen</ref>, to kunstretninger som var populær fra midten av 1800-tallet til 1900-tallet. Impresjonisme kom til ved teknologiens fremskritt med tog som gjorde det lett å reise ut av byen, tin-beholdere som erstattet de skjøre griseblærene som beholdere for maling, og en bærbar malesett du kunne ha på ryggen<ref>https://www.youtube.com/watch?v=3_fOM3Fy37w&t=3134s</ref>. Dette gjorde det mulig å ''en plein air'' (male utendørs). De ville fange øyeblikkets inntrykk, og måtte male fort før lys og vær forandret seg. Dermed begynte de å male på mindre lerreter med korte og raske malingstrøk, og benyttet seg av optisk blanding av farger. De fokuserte på å male ting som de ser ut som i stedet for hva de faktisk er. I stedet for å male et detaljert tre holdt det å gi riktig farge og form med hint til detaljer, altså abstrahere. Studier om farger av kjemikeren Michel-Eugène Chevreul<ref>https://www.britannica.com/biography/Michel-Eugene-Chevreul</ref> og skapelsen av fargehjulet inspirerte utforskningen av bruken av farge relativitet og komplementer fargekontrast. Dette ser vi mye brukt i Carlsens verk. De tok avstand fra de mørke jordfargene, og fokuserte på lyse og fargerik maling. <br />
<br />
Postimpresjonisme utviklet seg i etterkant av impresjonisme og omfatter flere stiler og bevegelser, men som oftes ble drevet av å dytte impresjonismens ideer videre inn i det mer subjektive og eksperimentell bruk av det formale.<ref>https://snl.no/postimpresjonisme</ref> Vincent van Gogh var en av de som sto i fronten for å øke bildets ekspressive kvaliteter ved å speile subjektive emosjonelle ladninger og subjektive eller spirituelle emner gjennom kunsten som senere utviklet seg til ekspresjonismen. Dette speiler seg i Carlsens kunst, hvor bruk av farger og formale stil er brukt til å uttrykke en voldsom personlig reaksjon på verden. Man kan også se Carlsen antagelig bruke Gogh sin hvit bandasje som han bandt rundt hodet etter å ha kuttet sitt eget øre i dette verket. Han uttalte seg i at et lignende tørkle i ''Søkende i Død Sebra viser til Van Gogh''<ref>Koefoed, Holger, og Bjørn Carlsen. Bjørn Carlsen: undring over tingenes tilstand. Oslo: Labyrinth Press, 1995.</ref>''.'' l Cézanne var en annen frontfigur for en annen retning med en analytisk og kalkulert bearbeidelse av det formale med fokus på struktur og form. I et av Cézannes siste verk før han døde, et av hans mange bilder av Mont Sainte-Victoire, bruker han en stil hvor bildet føles uferdig ut. Det er steder hvor du ser lerretet under, hus og trær som har begynt å få form, og selv fjellet ser ut som det er i et tidlig stadie av å bli visualisert<ref>https://www.youtube.com/watch?v=KJuYXFHvRaY&list=LL&index=4</ref>. Den samme følelsen av uferdig får du av dette maleriet av Carlsen. Cézanne var også en som tidlig utforsket å visualisere objekter fra forskjellige perspektiv. Hvor av Van Gogh ble en viktig forløper for den senere ekspresjonismen, ble Cézanne viktig for kubismen blant annet på grunn av dette. I hans stilleben av et fat med kirsebær ser du for eksempel fatet ovenfra mens bordet den står på er mer siden ifra. De andre objektene i bilde har også et helt annet perspektiv fra resten i bildet. Her ser vi også Cézannes influens på Bøddelens lunsj. <br />
[[Fil:PaulCezanneStillLifePlateofCherries.png|miniatyr|400x400px|Paul Cézanne, ''Still Life with a Plate of Cherries'', 1887. Olje på lerret, 50 x 60cm. Foto: Directmedia]]<br />
Surrealisme hadde også en stor virkning på Carlsen. Bevegelsen, i kjølvannet av første verdenskrig og som respons til Sigmund Freud teorier om underbevisstheten, ville utforske og frigjøre underbevisste<ref>https://www.youtube.com/watch?v=wtXjirMWpmE</ref>. De ville visualisere en syntese av drøm og virkelighet<ref>https://snl.no/surrealisme</ref>. Denne ønsket etter å utforske den psykologiske verden ser vi til felles med Carlsen som forteller selv at han jobber med den psykiske verden med mennesket i fokus<ref>https://www.facebook.com/bjcarlsen.no/videos/2174477766173329</ref>. <br />
<br />
== Inspirasjon ==<br />
Bjørn Carlsen har blitt inspirert av surrealismen, impresjonisme og ekspresjonismen samt kunstnere som Vincent Van Gogh og Cézanne.<ref>Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie: bilde og skulptur frå vikingtida til i dag''. 3. utg. Oslo: Det Norske samlaget, 2009.</ref> Van Gogh bruker en blanding av ekspresjonismen og surrealismens trekk i sine verk, denne blanding ser man gjenspeilet i mange av Carlsens maleri<ref name=":0">Kofoed, ''Bjørn Carlsen: Undring over tingenes tilstand,'' 13</ref>; også i ''Bødlenes lunsj.'' Linjene i malerier kan minnes om linjene i Van Gogh sine verk, spesielt i ''The bedroom'' (1889). Linjene i begge maleriet er tydelige sterke linjer. I hovedsak er det lyset i verkene til Cézanne og Van Gogh som var det som i størst grad påvirket Carlsens.<ref name=":0" /> Den ekspresjonistiske inspirasjonen ser vi gjenspeilet i kunsten hans gjennom fargebruk. Carlsens bruk av sterk oransje, lys grønn og svart gir et ekspressivt uttrykk. De surrealistiske trekkene kommer frem gjennom motivet, en kvinne som er hengt mens noen spiser et eple foran henne. Dette motivet viser også hvordan Carlsen tar inspirasjon fra Munch, han hadde motiv som fremviste det vonde med menneske og deres liv.<ref name=":0" /><br />
<br />
Med mange kunstnere som inspirasjon står også Francis Bacon tydelig fram når du ser på Carlsens malerier, hvor man kan se for seg at det eksistensielle dramaet i Francis Bacon sin kunst spesielt var en stor inspirasjon.<ref>Koefoed, ''Bjørn Carlsen: undring over tingenes tilstand'', 13.</ref> <br />
<br />
== Litteratur ==<br />
Fullstendig oppføring<br />
<br />
=== Referanser ===<br />
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]<br />
[[Kategori:Maleri]]<br />
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]<br />
<references /></div>Carinmm@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=B%C3%B8ddelens_lunsj&diff=18230Bøddelens lunsj2022-10-25T10:53:58Z<p>Carinmm@uio.no: /* Inspirasjon */</p>
<hr />
<div>[[Fil:Bjørncarlsenbøddelenslunsj114602.jpg|miniatyr|450x450px|Bjørn Carlsen, ''Bøddelens lunsj,'' 1979. Olje på lerret, 75 x 65 cm. Foto: Nasjonalmuseet.]]<br />
''Bøddelens lunsj'' er malt av den norske kunstneren [[Bjørn Carlsen]]. Verket ble malt i 1979 og er 75 x 65cm. Det er malt med olje på lerret, det er eid av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Billedkunstsamlingene og henger i Nasjonalmuseet <br />
<br />
== Motivbeskrivelse ==<br />
Bildet består av to karakterer og en enkel bakgrunn. Forgrunnen består av en menneskefigur som sitter ved et bord. Den spiser med den ene hånden og holder noe som ligner frukt med den andre, mens han lener albuen på bordet. Denne karakteren er kledd i sort med en oransje flosshatt. Den har et hvitt bånd og en fjær på toppen i midten av hatten. Karakteren har tydelige ansiktstrekk og ser ut mot publikum. Bak denne karakteren, så henger den andre figuren fra en galge over en hvit krakk. Tauet går opp gjennom galgen utenfor bildet og er festet på høyre side av den hengende kroppen. Karakteren er kledd i en grønn stripete kjole og har en hvit og rosa sløyfe på hodet. Kroppen er stiv og karakteren har kun vagt formede ansiktstrekk. Kroppsfargen til karakteren er en miks av grønn og grå. Den hvite krakken under er i et skissert perspektiv. Stolbena kan sees gjennom bordet i forgrunnen. Galgen til venstre går opp og ut av bildet, så vi ser ikke hele. Bakgrunnen består av et oransje rom med lilla gulv.<br />
<br />
== Formalanalyse ==<br />
Verket er asymmetrisk, men balansert hvor plasseringen av figurene og objektene former en stående trekant med en side som går diagonalt over hele bildet fra hjørne til hjørne. Dette skaper et skille mellom det positive og negative rom; et skille mellom et fokus på motivet og den tomme, oransje bakgrunnen. Skillet leder også øyet gjennom bildet. Maleriet er figurativt med en stilisert virkelighet hvor Carlsen bruker et ekspresjonistisk formspråk med avstand fra en naturtro verden. Han bruker en barnslig stil, fri fra regler som gir rom for hans subjektive følelsesutladninger, i tråd med ekspresjonismen. Ser du på krakken krysser linjene med linjene på bordet som om Carlsen ikke har planlagt dårlig. Den svarte fargen på bøddelens skjorte har glidd ut og blitt blandet med den oransje bakgrunnen som skaper en svak og lang skygge bak han. Hånden til bøddelen er ikke fullstendig fargelagt slik at det hvite lerretet syntes igjennom. Alt dette virker som feil, men vi kan anta at det er gjort med en intensjon. Den barnslige stilen som forbines med barn og deres uskyldige og naive syn på verden, og står i kontrast med det traumtiserende innholdet i bildet. <br />
[[Fil:VanGoghTheNightCafe.jpg|miniatyr|400x400px|Vincent Van Gogh, ''The Night Café,'' 1888. Olje på lerret, 72.4 cm×92.1 cm. Foto: Yale University Art Gallery]]<br />
Figurene er ikke anatomiske riktige, men har en fokus på forenklede former og silhuett. Dette formidler hendelsen i bildet tydligere. Med første øyekast ser du silhuetten av den hengte personen og bøddelen foran mot den skarpt oransje bakgrunnen. Og med de simplifiserte flatene med mangle på detaljer blir kontrasten større mot de detaljene som er: bøddelens vidåpne øyne, hatten med dusken, kvinnens hvite bånd osv. Begge to er fremstår som flate hvorav objektene har en tredimasonal form med ingen felles forsvinningspunkt som gir en kvalmende effekt. Dette forverres av de kraftig saturerte og skittene fargene, bygget på flere lag oppå hverandre hvor fargene blandes og lagene under stikker fram. Bruken av en komplementer fargekontrast mellom rød og grønn brukes til lage ubehagelig og ekkelt inntrykk på tilskueren, en effekt som inntreffer før tilskureren skjønner handlingen. Komplementer farger har en påvirkning på hverandre, men ulikt oransj og blå som gir et behagelig følelse, er rød og grønn ofte ubehagelig. Denne teknikken brukes også av [https://en.wikipedia.org/wiki/Vincent_van_Gogh Vincent Van Gogh<nowiki/>] i hans Night Café, en av Carlsens inspirasjoner. Effekten på verket er en forstyrrende ubalanse.<br />
<br />
Carlsen bruker også teknikker til å gi en romfølelse til tross for flatheten i bildet. Bøddelen står foran i halvfigur og er større en den hengte kvinnen bak. Han er malt i flere detaljer hvorav hun er mer simplifisert. Disse virkemidlene jobber sammen i felleskap og skaper illusjonen av dybde. Men ser du nøyere etter, dukker opp detaljer som setter spørsmål til denne dybden. Nedre delen av bøddelen står bak opphøydningen, mens krakken og den hengte kvinnen fremstår som oppå den. Det vil si at bøddel står bak alt og er en kjempe ved siden av resten. Denne detaljen med kontrasten av stilen til innholdet av bildet skaper i alt en surrealitisk og absurd bilde som ved feil bruk av perspektiv og ubhagelige fargebruk skaper en kvalmende og traumtiserende bilde med god effekt.<br />
<br />
== Innholdsanalyse ==<br />
Det er en klar sammenheng mellom bildets motiv og tittelen som kunstneren har gitt bildet. Den mannlige person er bøddelen, han er jo også avbildet mens han spiser. Men hva kan bildet fortelle oss som tilskuere? Hvordan kan vi forstå situasjonen som avbildes? Det kan være mange svar på disse spørsmålene. Kunsthistorikeren Hans Jacob Brun skriver at bildene til Carlsen kan være "kompliserte og umulig å begripe".<ref name=":1">Brun, Hans Jacob, The pictorial world of Bjørn Carlsen : Fabelaktig 9</ref> Kunstneren selv har uttrykt et ønske om at de som betrakter bildet selv skal engasjere seg og komme opp med ulike former for reaksjoner og tolkninger.<ref name=":1" /> <br />
<br />
Men det kan oppleves å være noe uhyggelig, noe sadistisk, over bildet. En annen opplevelse kan være at bildet uttrykker en grotesk sans for humor. Ved å betrakte bøddelen ser man et uttrykksfullt kroppsspråk. Han har vidt oppsperrede øyne og fremstår som stresset eller oppspilt. Han virker ikke fornøyd selv om han åpenbart har lykkes med sitt anliggende som bøddel, for kvinnen er livløs og henger slapt i repet. Hun må formodes å være død og at dette er bøddelens verk. Men situasjonen som motivet fremstiller er ikke slik som om det skulle være en bøddel som har utført en avlivning ut fra sin profesjon. Det er derfor nærliggende å anta at scenen er symbolsk og illustrerer noe helt annet enn et ordinært oppdrag for en bøddel. Motivet kan tolkes som et innlegg i samfunnsdebatten. Det kan tolkes som et innlegg i forhold til samtidens behandling av bildende kunstnere. Er kvinnens grønne kjole tilsølt med maling fra hennes kunstutøvelse? Er i så fall kvinnen i malerkjortel en fremstilling av kunstnere, mens bøddelen er et symbolsk uttrykk for hvordan samfunnet behandler sine kunstnere? Eller ønsker Carlsen kanskje å illustrere menneskets grusomme evne til å normalisere alt; selv en hengt kvinne evner ikke å ødelegge matlysten?<br />
<br />
Bjørn Carlsen har i flere av sine øvrige verk bevisst benyttet oppsiktsvekkende titler. Slik som ''Seksualsex'', ''Kadaveret suges'' og ''Narkotisk orgasme''. Man kan tenke seg at kunstneren gjennom dette bildet, som gjennom andre bilder i sin produksjon, har en trang til å sjokkere og tiltrekke seg oppmerksomhet. Dette understrekes også ved at bildet er svært fargesterkt.<br />
<br />
== Kontekst == <br />
<br />
I perioden verket ble skapt var det en forandring innenfor kunstkanon. Det ble mer fokus på direkte og tydelig samfunns kritikk. For å imøtekomme ønske om tydelig formidling av budskap gikk kunsten mot mer realistiske trekk.<ref>Johnsrud, Sørensen, og Gulliksen, ''Norsk maleri, 2-3''.</ref> Bjørn Carlsen fulgte derimot ikke denne retningen. Hans motiv er ofte fortellende men ikke i den grad at de er litterære.<ref>Brun, ''Bjørn Carlsen : bilder fra de siste ti år, 10''.</ref> Carlsen hentet inspirasjon fra impresjonismen, surrealismen og ekspresjonismen samt kunstnere som Van Gogh og Cézanne.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie, 433''.</ref> <br />
<br />
Carlsen ble tidlig inspirert av Impresjonisme og post-impresjonisme<ref>https://nbl.snl.no/Bj%C3%B8rn_Carlsen</ref>, to kunstretninger som var populær fra midten av 1800-tallet til 1900-tallet. Impresjonisme kom til ved teknologiens fremskritt med tog som gjorde det lett å reise ut av byen, tin-beholdere som erstattet de skjøre griseblærene som beholdere for maling, og en bærbar malersett du kunne ha på ryggen<ref>https://www.youtube.com/watch?v=3_fOM3Fy37w&t=3134s</ref>. Dette gjorde det mulig å ''en plein air'' (male utendørs). De ville fange øyeblikkets inntrykk, og måtte male fort før lys og vær forandret seg. Dermed begynte de å male på mindre lerreter med korte og raske malingstrøk, og benyttet seg av optisk blanding av farger. De fokuserte på å male ting som de ser ut som istedetfor hva de faktisk er. I stedet for å male et detaljert tre holdt det å gi riktig farge og form med hint til detaljer, altså abstrahere. Studier om farger av kjemisten Michel-Eugène Chevreul<ref>https://www.britannica.com/biography/Michel-Eugene-Chevreul</ref> og skapelsen av fargehjulet inspirerte utforskningen av bruken av farge relativitet og komplementer fargekontrast. Dette ser vi mye brukt i Carlsens verk. De tok avstand fra de mørke jordfargene, og fokuserte på lyse og fargerik maling. <br />
<br />
Post-impresjonisme utviklet seg i etterkant av impresjonisme og omfatter flere stiler og bevegelser, men som oftes ble drevet av å dytte impresjonismes ideer videre inn i det mer subjektive og eksperimentell bruk av det formale.<ref>https://snl.no/postimpresjonisme</ref> Vincent van Gogh var en av de som sto i fronten for å øke bildets ekspressive kvaliteter ved å speile subjektive emosjonelle ladninger og subjektive eller spirituelle emner gjennom kunsten som senere utviklet seg til ekspresjonismen. Dette speiler seg i Carlsens kunst, hvor bruk av farger og formale stil er brukt til å uttrykke en voldsom personlig reaksjon på verden. Man kan også se Carlsen antagelig bruke Gogh sin hvit bandasje som han bandt rundt hodet etter å ha kuttet sitt eget øre i dette verket. Han uttalte seg i at et lignende tørkle i ''Søkende i Død Sebra viser til Van Gogh''<ref>Koefoed, Holger, og Bjørn Carlsen. Bjørn Carlsen: undring over tingenes tilstand. Oslo: Labyrinth Press, 1995.</ref>''.'' l Cézanne var en annen frontfigur for en annen retning med en analytisk og kalkulert bearbeidelse av det formale med fokus på struktur og form. I et av Cézannes siste verk før han døde, et av hans mange bilder av Mont Sainte-Victoire, bruker han en stil hvor bildet føles uferdig ut. Det er steder hvor du ser lerretet under, hus og trer som har begynt å få form, og selv fjellet serr ut som det er i et tidlig stadie av å bli visualisert<ref>https://www.youtube.com/watch?v=KJuYXFHvRaY&list=LL&index=4</ref>. Den samme følelsen av uferdig får du av dette maleriet av Carlsen. Cézanne var også en som tidlig utforsket å visualisere objekter fra forskjellige perspektiv. Hvor av Van Gogh ble en viktig forløper for den senere ekspresjonismen, ble Cézanne viktig for kubismen blant annet på grunn av dette. I hans stilleben av et fat med kisebær ser du for eksemple fatet ovenifra mens bordet den står på er mer siden ifra. De andre objektene i bilde har også et helt annet perspektiv fra resteni bildet. Her ser vi også Cézannes influens på Bøddelens lunsj. <br />
[[Fil:PaulCezanneStillLifePlateofCherries.png|miniatyr|400x400px|Paul Cézanne, ''Still Life with a Plate of Cherries'', 1887. Olje på lerret, 50 x 60cm. Foto: Directmedia]]<br />
Surealism.<br />
<br />
== Inspirasjon ==<br />
Bjørn Carlsen har blitt inspirert av surrealismen, impresjonisme og ekspresjonismen samt kunstnere som Vincent Van Gogh og Cézanne.<ref>Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie: bilde og skulptur frå vikingtida til i dag''. 3. utg. Oslo: Det Norske samlaget, 2009.</ref> Van Gogh bruker en blanding av ekspresjonismen og surrealismens trekk i sine verk, denne blanding ser man gjenspeilet i mange av Carlsens maleri<ref name=":0">Kofoed, ''Bjørn Carlsen: Undring over tingenes tilstand,'' 13</ref>; også i ''Bødlenes lunsj.'' Linjene i malerier kan minnes om linjene i Van Gogh sine verk, spesielt i ''The bedroom'' (1889). Linjene i begge maleriet er tydelige sterke linjer. I hovedsak er det lyset i verkene til Cézanne og Van Gogh som var det som i størst grad påvirket Carlsens.<ref name=":0" /> Den ekspresjonistiske inspirasjonen ser vi gjenspeilet i kunsten hans gjennom fargebruk. Carlsens bruk av sterk oransje, lys grønn og svart gir et ekspressivt utrykk. De surrealistiske trekkene kommer frem gjennom motivet, en kvinne som er hengt mens noen spiser et eple foran henne. Dette motivet viser også hvordan Carlsen tar inspirasjon fra Munch, han hadde motiv som framviste det vonde med menneske og deres liv.<ref name=":0" /><br />
<br />
Med mange kunstnere som inspirasjon står også Francis Bacon tydelig fram når du ser på Carlsens malerier, hvor man kan se for seg at det eksistensielle dramaet i Francis Bacon sin kunst spesielt var en stor inspirasjon.<ref>Koefoed, ''Bjørn Carlsen: undring over tingenes tilstand'', 13.</ref> <br />
<br />
== Litteratur ==<br />
Fullstendig oppføring<br />
<br />
=== Referanser ===<br />
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]<br />
[[Kategori:Maleri]]<br />
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]<br />
<references /></div>Carinmm@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=B%C3%B8ddelens_lunsj&diff=18223Bøddelens lunsj2022-10-25T10:31:28Z<p>Carinmm@uio.no: /* Kontekst */</p>
<hr />
<div>[[Fil:Bjørncarlsenbøddelenslunsj114602.jpg|miniatyr|450x450px|Bjørn Carlsen, ''Bøddelens lunsj,'' 1979. Olje på lerret, 75 x 65 cm. Foto: Nasjonalmuseet.]]<br />
''Bøddelens lunsj'' er malt av den norske kunstneren [[Bjørn Carlsen]]. Verket ble malt i 1979 og er 75 x 65cm. Det er malt med olje på lerret, det er eid av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Billedkunstsamlingene og henger i Nasjonalmuseet <br />
<br />
== Motivbeskrivelse ==<br />
Bildet består av to karakterer og en enkel bakgrunn. Forgrunnen består av en menneskefigur som sitter ved et bord. Den spiser med den ene hånden og holder noe som ligner frukt med den andre, mens han lener albuen på bordet. Denne karakteren er kledd i sort med en oransje flosshatt. Den har et hvitt bånd og en fjær på toppen i midten av hatten. Karakteren har tydelige ansiktstrekk og ser ut mot publikum. Bak denne karakteren, så henger den andre figuren fra en galge over en hvit krakk. Tauet går opp gjennom galgen utenfor bildet og er festet på høyre side av den hengende kroppen. Karakteren er kledd i en grønn stripete kjole og har en hvit og rosa sløyfe på hodet. Kroppen er stiv og karakteren har kun vagt formede ansiktstrekk. Kroppsfargen til karakteren er en miks av grønn og grå. Den hvite krakken under er i et skissert perspektiv. Stolbena kan sees gjennom bordet i forgrunnen. Galgen til venstre går opp og ut av bildet, så vi ser ikke hele. Bakgrunnen består av et oransje rom med lilla gulv.<br />
<br />
== Formalanalyse ==<br />
Verket er asymmetrisk, men balansert hvor plasseringen av figurene og objektene former en stående trekant med en side som går diagonalt over hele bildet fra hjørne til hjørne. Dette skaper et skille mellom det positive og negative rom; et skille mellom et fokus på motivet og den tomme, oransje bakgrunnen. Skillet leder også øyet gjennom bildet. Maleriet er figurativt med en stilisert virkelighet hvor Carlsen bruker et ekspresjonistisk formspråk med avstand fra en naturtro verden. Han bruker en barnslig stil, fri fra regler som gir rom for hans subjektive følelsesutladninger, i tråd med ekspresjonismen. Ser du på krakken krysser linjene med linjene på bordet som om Carlsen ikke har planlagt dårlig. Den svarte fargen på bøddelens skjorte har glidd ut og blitt blandet med den oransje bakgrunnen som skaper en svak og lang skygge bak han. Hånden til bøddelen er ikke fullstendig fargelagt slik at det hvite lerretet syntes igjennom. Alt dette virker som feil, men vi kan anta at det er gjort med en intensjon. Den barnslige stilen som forbines med barn og deres uskyldige og naive syn på verden, og står i kontrast med det traumtiserende innholdet i bildet. <br />
[[Fil:VanGoghTheNightCafe.jpg|miniatyr|400x400px|Vincent Van Gogh, ''The Night Café,'' 1888. Olje på lerret, 72.4 cm×92.1 cm. Foto: Yale University Art Gallery]]<br />
Figurene er ikke anatomiske riktige, men har en fokus på forenklede former og silhuett. Dette formidler hendelsen i bildet tydligere. Med første øyekast ser du silhuetten av den hengte personen og bøddelen foran mot den skarpt oransje bakgrunnen. Og med de simplifiserte flatene med mangle på detaljer blir kontrasten større mot de detaljene som er: bøddelens vidåpne øyne, hatten med dusken, kvinnens hvite bånd osv. Begge to er fremstår som flate hvorav objektene har en tredimasonal form med ingen felles forsvinningspunkt som gir en kvalmende effekt. Dette forverres av de kraftig saturerte og skittene fargene, bygget på flere lag oppå hverandre hvor fargene blandes og lagene under stikker fram. Bruken av en komplementer fargekontrast mellom rød og grønn brukes til lage ubehagelig og ekkelt inntrykk på tilskueren, en effekt som inntreffer før tilskureren skjønner handlingen. Komplementer farger har en påvirkning på hverandre, men ulikt oransj og blå som gir et behagelig følelse, er rød og grønn ofte ubehagelig. Denne teknikken brukes også av [https://en.wikipedia.org/wiki/Vincent_van_Gogh Vincent Van Gogh<nowiki/>] i hans Night Café, en av Carlsens inspirasjoner. Effekten på verket er en forstyrrende ubalanse.<br />
<br />
Carlsen bruker også teknikker til å gi en romfølelse til tross for flatheten i bildet. Bøddelen står foran i halvfigur og er større en den hengte kvinnen bak. Han er malt i flere detaljer hvorav hun er mer simplifisert. Disse virkemidlene jobber sammen i felleskap og skaper illusjonen av dybde. Men ser du nøyere etter, dukker opp detaljer som setter spørsmål til denne dybden. Nedre delen av bøddelen står bak opphøydningen, mens krakken og den hengte kvinnen fremstår som oppå den. Det vil si at bøddel står bak alt og er en kjempe ved siden av resten. Denne detaljen med kontrasten av stilen til innholdet av bildet skaper i alt en surrealitisk og absurd bilde som ved feil bruk av perspektiv og ubhagelige fargebruk skaper en kvalmende og traumtiserende bilde med god effekt.<br />
<br />
== Innholdsanalyse ==<br />
Det er en klar sammenheng mellom bildets motiv og tittelen som kunstneren har gitt bildet. Den mannlige person er bøddelen, han er jo også avbildet mens han spiser. Men hva kan bildet fortelle oss som tilskuere? Hvordan kan vi forstå situasjonen som avbildes? Det kan være mange svar på disse spørsmålene. Kunsthistorikeren Hans Jacob Brun skriver at bildene til Carlsen kan være "kompliserte og umulig å begripe".<ref name=":1">Brun, Hans Jacob, The pictorial world of Bjørn Carlsen : Fabelaktig 9</ref> Kunstneren selv har uttrykt et ønske om at de som betrakter bildet selv skal engasjere seg og komme opp med ulike former for reaksjoner og tolkninger.<ref name=":1" /> <br />
<br />
Men det kan oppleves å være noe uhyggelig, noe sadistisk, over bildet. En annen opplevelse kan være at bildet uttrykker en grotesk sans for humor. Ved å betrakte bøddelen ser man et uttrykksfullt kroppsspråk. Han har vidt oppsperrede øyne og fremstår som stresset eller oppspilt. Han virker ikke fornøyd selv om han åpenbart har lykkes med sitt anliggende som bøddel, for kvinnen er livløs og henger slapt i repet. Hun må formodes å være død og at dette er bøddelens verk. Men situasjonen som motivet fremstiller er ikke slik som om det skulle være en bøddel som har utført en avlivning ut fra sin profesjon. Det er derfor nærliggende å anta at scenen er symbolsk og illustrerer noe helt annet enn et ordinært oppdrag for en bøddel. Motivet kan tolkes som et innlegg i samfunnsdebatten. Det kan tolkes som et innlegg i forhold til samtidens behandling av bildende kunstnere. Er kvinnens grønne kjole tilsølt med maling fra hennes kunstutøvelse? Er i så fall kvinnen i malerkjortel en fremstilling av kunstnere, mens bøddelen er et symbolsk uttrykk for hvordan samfunnet behandler sine kunstnere? Eller ønsker Carlsen kanskje å illustrere menneskets grusomme evne til å normalisere alt; selv en hengt kvinne evner ikke å ødelegge matlysten?<br />
<br />
Bjørn Carlsen har i flere av sine øvrige verk bevisst benyttet oppsiktsvekkende titler. Slik som ''Seksualsex'', ''Kadaveret suges'' og ''Narkotisk orgasme''. Man kan tenke seg at kunstneren gjennom dette bildet, som gjennom andre bilder i sin produksjon, har en trang til å sjokkere og tiltrekke seg oppmerksomhet. Dette understrekes også ved at bildet er svært fargesterkt.<br />
<br />
== Kontekst == <br />
<br />
I perioden verket ble skapt var det en forandring innenfor kunstkanon. Det ble mer fokus på direkte og tydelig samfunns kritikk. For å imøtekomme ønske om tydelig formidling av budskap gikk kunsten mot mer realistiske trekk.<ref>Johnsrud, Sørensen, og Gulliksen, ''Norsk maleri, 2-3''.</ref> Bjørn Carlsen fulgte derimot ikke denne retningen. Hans motiv er ofte fortellende men ikke i den grad at de er litterære.<ref>Brun, ''Bjørn Carlsen : bilder fra de siste ti år, 10''.</ref> Carlsen hentet inspirasjon fra impresjonismen, surrealismen og ekspresjonismen samt kunstnere som Van Gogh og Cézanne.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie, 433''.</ref> <br />
<br />
Carlsen ble tidlig inspirert av Impresjonisme og post-impresjonisme<ref>https://nbl.snl.no/Bj%C3%B8rn_Carlsen</ref>, to kunstretninger som var populær fra midten av 1800-tallet til 1900-tallet. Impresjonisme kom til ved teknologiens fremskritt med tog som gjorde det lett å reise ut av byen, tin-beholdere som erstattet de skjøre griseblærene som beholdere for maling, og en bærbar malersett du kunne ha på ryggen<ref>https://www.youtube.com/watch?v=3_fOM3Fy37w&t=3134s</ref>. Dette gjorde det mulig å ''en plein air'' (male utendørs). De ville fange øyeblikkets inntrykk, og måtte male fort før lys og vær forandret seg. Dermed begynte de å male på mindre lerreter med korte og raske malingstrøk, og benyttet seg av optisk blanding av farger. De fokuserte på å male ting som de ser ut som istedetfor hva de faktisk er. I stedet for å male et detaljert tre holdt det å gi riktig farge og form med hint til detaljer, altså abstrahere. Studier om farger av kjemisten Michel-Eugène Chevreul<ref>https://www.britannica.com/biography/Michel-Eugene-Chevreul</ref> og skapelsen av fargehjulet inspirerte utforskningen av bruken av farge relativitet og komplementer fargekontrast. Dette ser vi mye brukt i Carlsens verk. De tok avstand fra de mørke jordfargene, og fokuserte på lyse og fargerik maling. <br />
<br />
Post-impresjonisme utviklet seg i etterkant av impresjonisme og omfatter flere stiler og bevegelser, men som oftes ble drevet av å dytte impresjonismes ideer videre inn i det mer subjektive og eksperimentell bruk av det formale.<ref>https://snl.no/postimpresjonisme</ref> Vincent van Gogh var en av de som sto i fronten for å øke bildets ekspressive kvaliteter ved å speile subjektive emosjonelle ladninger og subjektive eller spirituelle emner gjennom kunsten som senere utviklet seg til ekspresjonismen. Dette speiler seg i Carlsens kunst, hvor bruk av farger og formale stil er brukt til å uttrykke en voldsom personlig reaksjon på verden. Man kan også se Carlsen antagelig bruke Gogh sin hvit bandasje som han bandt rundt hodet etter å ha kuttet sitt eget øre i dette verket. Han uttalte seg i at et lignende tørkle i ''Søkende i Død Sebra viser til Van Gogh''<ref>Koefoed, Holger, og Bjørn Carlsen. Bjørn Carlsen: undring over tingenes tilstand. Oslo: Labyrinth Press, 1995.</ref>''.'' l Cézanne var en annen frontfigur for en annen retning med en analytisk og kalkulert bearbeidelse av det formale med fokus på struktur og form. I et av Cézannes siste verk før han døde, et av hans mange bilder av Mont Sainte-Victoire, bruker han en stil hvor bildet føles uferdig ut. Det er steder hvor du ser lerretet under, hus og trer som har begynt å få form, og selv fjellet serr ut som det er i et tidlig stadie av å bli visualisert<ref>https://www.youtube.com/watch?v=KJuYXFHvRaY&list=LL&index=4</ref>. Den samme følelsen av uferdig får du av dette maleriet av Carlsen. Cézanne var også en som tidlig utforsket å visualisere objekter fra forskjellige perspektiv. Hvor av Van Gogh ble en viktig forløper for den senere ekspresjonismen, ble Cézanne viktig for kubismen blant annet på grunn av dette. I hans stilleben av et fat med kisebær ser du for eksemple fatet ovenifra mens bordet den står på er mer siden ifra. De andre objektene i bilde har også et helt annet perspektiv fra resteni bildet. Her ser vi også Cézannes influens på Bøddelens lunsj. <br />
[[Fil:PaulCezanneStillLifePlateofCherries.png|miniatyr|400x400px|Paul Cézanne, ''Still Life with a Plate of Cherries'', 1887. Olje på lerret, 50 x 60cm. Foto: Directmedia]]<br />
Surealism.<br />
<br />
== Inspirasjon ==<br />
Bjørn Carlsen har blitt inspirert av surrealismen, impresjonisme og ekspresjonismen samt kunstnere som Vincent Van Gogh og Cézanne.<ref>Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie: bilde og skulptur frå vikingtida til i dag''. 3. utg. Oslo: Det Norske samlaget, 2009.</ref> Van Gogh bruker en blanding av ekspresjonismen og surrealismens trekk i sine verk, denne blanding ser man gjenspeilet i mange av Carlsens maleri<ref name=":0">Kofoed, ''Bjørn Carlsen: Undring over tingenes tilstand,'' 13</ref>; også i ''Bødlenes lunsj.'' Linjene i malerier kan minnes om linjene i Van Gogh sine verk, spesielt i ''The bedroom'' (1889). Linjene i begge maleriet er tydelige sterke linjer. I hovedsak er det lyset i verkene til Cézanne og Van Gogh som var det som i størst grad påvirket Carlsens.<ref name=":0" /> Den ekspresjonistiske inspirasjonen ser vi gjenspeilet i kunsten hans gjennom fargebruk. Carlsens bruk av sterk oransje, lys grønn og svart gir et ekspressivt utrykk. De surrealistiske trekkene kommer frem gjennom motivet, en kvinne som er hengt mens noen spiser et eple foran henne. Dette motivet viser også hvordan Carlsen tar inspirasjon fra Munch, han hadde motiv som framviste det vonde med menneske og deres liv.<ref name=":0" /> <br />
<br />
== Litteratur ==<br />
Fullstendig oppføring<br />
<br />
=== Referanser ===<br />
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]<br />
[[Kategori:Maleri]]<br />
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]<br />
<references /></div>Carinmm@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=B%C3%B8ddelens_lunsj&diff=18222Bøddelens lunsj2022-10-25T10:27:19Z<p>Carinmm@uio.no: /* Kontekst */</p>
<hr />
<div>[[Fil:Bjørncarlsenbøddelenslunsj114602.jpg|miniatyr|450x450px|Bjørn Carlsen, ''Bøddelens lunsj,'' 1979. Olje på lerret, 75 x 65 cm. Foto: Nasjonalmuseet.]]<br />
''Bøddelens lunsj'' er malt av den norske kunstneren [[Bjørn Carlsen]]. Verket ble malt i 1979 og er 75 x 65cm. Det er malt med olje på lerret, det er eid av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Billedkunstsamlingene og henger i Nasjonalmuseet <br />
<br />
== Motivbeskrivelse ==<br />
Bildet består av to karakterer og en enkel bakgrunn. Forgrunnen består av en menneskefigur som sitter ved et bord. Den spiser med den ene hånden og holder noe som ligner frukt med den andre, mens han lener albuen på bordet. Denne karakteren er kledd i sort med en oransje flosshatt. Den har et hvitt bånd og en fjær på toppen i midten av hatten. Karakteren har tydelige ansiktstrekk og ser ut mot publikum. Bak denne karakteren, så henger den andre figuren fra en galge over en hvit krakk. Tauet går opp gjennom galgen utenfor bildet og er festet på høyre side av den hengende kroppen. Karakteren er kledd i en grønn stripete kjole og har en hvit og rosa sløyfe på hodet. Kroppen er stiv og karakteren har kun vagt formede ansiktstrekk. Kroppsfargen til karakteren er en miks av grønn og grå. Den hvite krakken under er i et skissert perspektiv. Stolbena kan sees gjennom bordet i forgrunnen. Galgen til venstre går opp og ut av bildet, så vi ser ikke hele. Bakgrunnen består av et oransje rom med lilla gulv.<br />
<br />
== Formalanalyse ==<br />
Verket er asymmetrisk, men balansert hvor plasseringen av figurene og objektene former en stående trekant med en side som går diagonalt over hele bildet fra hjørne til hjørne. Dette skaper et skille mellom det positive og negative rom; et skille mellom et fokus på motivet og den tomme, oransje bakgrunnen. Skillet leder også øyet gjennom bildet. Maleriet er figurativt med en stilisert virkelighet hvor Carlsen bruker et ekspresjonistisk formspråk med avstand fra en naturtro verden. Han bruker en barnslig stil, fri fra regler som gir rom for hans subjektive følelsesutladninger, i tråd med ekspresjonismen. Ser du på krakken krysser linjene med linjene på bordet som om Carlsen ikke har planlagt dårlig. Den svarte fargen på bøddelens skjorte har glidd ut og blitt blandet med den oransje bakgrunnen som skaper en svak og lang skygge bak han. Hånden til bøddelen er ikke fullstendig fargelagt slik at det hvite lerretet syntes igjennom. Alt dette virker som feil, men vi kan anta at det er gjort med en intensjon. Den barnslige stilen som forbines med barn og deres uskyldige og naive syn på verden, og står i kontrast med det traumtiserende innholdet i bildet. <br />
[[Fil:VanGoghTheNightCafe.jpg|miniatyr|400x400px|Vincent Van Gogh, ''The Night Café,'' 1888. Olje på lerret, 72.4 cm×92.1 cm. Foto: Yale University Art Gallery]]<br />
Figurene er ikke anatomiske riktige, men har en fokus på forenklede former og silhuett. Dette formidler hendelsen i bildet tydligere. Med første øyekast ser du silhuetten av den hengte personen og bøddelen foran mot den skarpt oransje bakgrunnen. Og med de simplifiserte flatene med mangle på detaljer blir kontrasten større mot de detaljene som er: bøddelens vidåpne øyne, hatten med dusken, kvinnens hvite bånd osv. Begge to er fremstår som flate hvorav objektene har en tredimasonal form med ingen felles forsvinningspunkt som gir en kvalmende effekt. Dette forverres av de kraftig saturerte og skittene fargene, bygget på flere lag oppå hverandre hvor fargene blandes og lagene under stikker fram. Bruken av en komplementer fargekontrast mellom rød og grønn brukes til lage ubehagelig og ekkelt inntrykk på tilskueren, en effekt som inntreffer før tilskureren skjønner handlingen. Komplementer farger har en påvirkning på hverandre, men ulikt oransj og blå som gir et behagelig følelse, er rød og grønn ofte ubehagelig. Denne teknikken brukes også av [https://en.wikipedia.org/wiki/Vincent_van_Gogh Vincent Van Gogh<nowiki/>] i hans Night Café, en av Carlsens inspirasjoner. Effekten på verket er en forstyrrende ubalanse.<br />
<br />
Carlsen bruker også teknikker til å gi en romfølelse til tross for flatheten i bildet. Bøddelen står foran i halvfigur og er større en den hengte kvinnen bak. Han er malt i flere detaljer hvorav hun er mer simplifisert. Disse virkemidlene jobber sammen i felleskap og skaper illusjonen av dybde. Men ser du nøyere etter, dukker opp detaljer som setter spørsmål til denne dybden. Nedre delen av bøddelen står bak opphøydningen, mens krakken og den hengte kvinnen fremstår som oppå den. Det vil si at bøddel står bak alt og er en kjempe ved siden av resten. Denne detaljen med kontrasten av stilen til innholdet av bildet skaper i alt en surrealitisk og absurd bilde som ved feil bruk av perspektiv og ubhagelige fargebruk skaper en kvalmende og traumtiserende bilde med god effekt.<br />
<br />
== Innholdsanalyse ==<br />
Det er en klar sammenheng mellom bildets motiv og tittelen som kunstneren har gitt bildet. Den mannlige person er bøddelen, han er jo også avbildet mens han spiser. Men hva kan bildet fortelle oss som tilskuere? Hvordan kan vi forstå situasjonen som avbildes? Det kan være mange svar på disse spørsmålene. Kunsthistorikeren Hans Jacob Brun skriver at bildene til Carlsen kan være "kompliserte og umulig å begripe".<ref name=":1">Brun, Hans Jacob, The pictorial world of Bjørn Carlsen : Fabelaktig 9</ref> Kunstneren selv har uttrykt et ønske om at de som betrakter bildet selv skal engasjere seg og komme opp med ulike former for reaksjoner og tolkninger.<ref name=":1" /> <br />
<br />
Men det kan oppleves å være noe uhyggelig, noe sadistisk, over bildet. En annen opplevelse kan være at bildet uttrykker en grotesk sans for humor. Ved å betrakte bøddelen ser man et uttrykksfullt kroppsspråk. Han har vidt oppsperrede øyne og fremstår som stresset eller oppspilt. Han virker ikke fornøyd selv om han åpenbart har lykkes med sitt anliggende som bøddel, for kvinnen er livløs og henger slapt i repet. Hun må formodes å være død og at dette er bøddelens verk. Men situasjonen som motivet fremstiller er ikke slik som om det skulle være en bøddel som har utført en avlivning ut fra sin profesjon. Det er derfor nærliggende å anta at scenen er symbolsk og illustrerer noe helt annet enn et ordinært oppdrag for en bøddel. Motivet kan tolkes som et innlegg i samfunnsdebatten. Det kan tolkes som et innlegg i forhold til samtidens behandling av bildende kunstnere. Er kvinnens grønne kjole tilsølt med maling fra hennes kunstutøvelse? Er i så fall kvinnen i malerkjortel en fremstilling av kunstnere, mens bøddelen er et symbolsk uttrykk for hvordan samfunnet behandler sine kunstnere? Eller ønsker Carlsen kanskje å illustrere menneskets grusomme evne til å normalisere alt; selv en hengt kvinne evner ikke å ødelegge matlysten?<br />
<br />
Bjørn Carlsen har i flere av sine øvrige verk bevisst benyttet oppsiktsvekkende titler. Slik som ''Seksualsex'', ''Kadaveret suges'' og ''Narkotisk orgasme''. Man kan tenke seg at kunstneren gjennom dette bildet, som gjennom andre bilder i sin produksjon, har en trang til å sjokkere og tiltrekke seg oppmerksomhet. Dette understrekes også ved at bildet er svært fargesterkt.<br />
<br />
== Kontekst == <br />
<br />
I perioden verket ble skapt var det en forandring innenfor kunstkanoen. Det ble mer fokus på direkte og tydelig samfunns kritikk. For å imøtekomme ønske om tydelig formidling av budskap gikk kunsten mot mer realistiske trekk.<ref>Johnsrud, Sørensen, og Gulliksen, ''Norsk maleri, 2-3''.</ref> Bjørn Carlsen fulgte derimot ikke denne retningen. Hans motiv er ofte fortellende men ikke i den grad at de er litterære.<ref>Brun, ''Bjørn Carlsen : bilder fra de siste ti år, 10''.</ref> Carlsen hentet inspirasjon fra impresjonismen, surrealismen og ekspresjonismen samt kunstnere som Van Gogh og Cézanne.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie, 433''.</ref> <br />
<br />
Carlsen ble tidlig inspirert av Impresjonisme og post-impresjonisme<ref>https://nbl.snl.no/Bj%C3%B8rn_Carlsen</ref>, to kunstretninger som var populær fra midten av 1800-tallet til 1900-tallet. Impresjonisme kom til ved teknologiens fremskritt med tog som gjorde det lett å reise ut av byen, tin-beholdere som erstattet de skjøre griseblærene som beholdere for maling, og en bærbar malersett du kunne ha på ryggen<ref>https://www.youtube.com/watch?v=3_fOM3Fy37w&t=3134s</ref>. Dette gjorde det mulig å ''en plein air'' (male utendørs). De ville fange øyeblikkets inntrykk, og måtte male fort før lys og vær forandret seg. Dermed begynte de å male på mindre lerreter med korte og raske malingstrøk, og benyttet seg av optisk blanding av farger. De fokuserte på å male ting som de ser ut som istedetfor hva de faktisk er. I stedet for å male et detaljert tre holdt det å gi riktig farge og form med hint til detaljer, altså abstrahere. Studier om farger av kjemisten Michel-Eugène Chevreul<ref>https://www.britannica.com/biography/Michel-Eugene-Chevreul</ref> og skapelsen av fargehjulet inspirerte utforskningen av bruken av farge relativitet og komplementer fargekontrast. Dette ser vi mye brukt i Carlsens verk. De tok avstand fra de mørke jordfargene, og fokuserte på lyse og fargerik maling. <br />
<br />
Post-impresjonisme utviklet seg i etterkant av impresjonisme og omfatter flere stiler og bevegelser, men som oftes ble drevet av å dytte impresjonismes ideer videre inn i det mer subjektive og eksperimentell bruk av det formale.<ref>https://snl.no/postimpresjonisme</ref> Vincent van Gogh var en av de som sto i fronten for å øke bildets ekspressive kvaliteter ved å speile subjektive emosjonelle ladninger og subjektive eller spirituelle emner gjennom kunsten som senere utviklet seg til ekspresjonismen. Dette speiler seg i Carlsens kunst, hvor bruk av farger og formale stil er brukt til å uttrykke en voldsom personlig reaksjon på verden. Man kan også se Carlsen antagelig bruke Gogh sin hvit bandasje som han bandt rundt hodet etter å ha kuttet sitt eget øre i dette verket. Han uttalte seg i at et lignende tørkle i ''Søkende i Død Sebra viser til Van Gogh''<ref>Koefoed, Holger, og Bjørn Carlsen. Bjørn Carlsen: undring over tingenes tilstand. Oslo: Labyrinth Press, 1995.</ref>''.'' l Cézanne var en annen frontfigur for en annen retning med en analytisk og kalkulert bearbeidelse av det formale med fokus på struktur og form. I et av Cézannes siste verk før han døde, et av hans mange bilder av Mont Sainte-Victoire, bruker han en stil hvor bildet føles uferdig ut. Det er steder hvor du ser lerretet under, hus og trer som har begynt å få form, og selv fjellet serr ut som det er i et tidlig stadie av å bli visualisert<ref>https://www.youtube.com/watch?v=KJuYXFHvRaY&list=LL&index=4</ref>. Den samme følelsen av uferdig får du av dette maleriet av Carlsen. Cézanne var også en som tidlig utforsket å visualisere objekter fra forskjellige perspektiv. Hvor av Van Gogh ble en viktig forløper for den senere ekspresjonismen, ble Cézanne viktig for kubismen blant annet på grunn av dette. I hans stilleben av et fat med kisebær ser du for eksemple fatet ovenifra mens bordet den står på er mer siden ifra. De andre objektene i bilde har også et helt annet perspektiv fra resteni bildet. Her ser vi også Cézannes influens på Bøddelens lunsj. <br />
[[Fil:PaulCezanneStillLifePlateofCherries.png|miniatyr|400x400px|Paul Cézanne, ''Still Life with a Plate of Cherries'', 1887. Olje på lerret, 50 x 60cm. Foto: Directmedia]]<br />
Surealism.<br />
<br />
== Inspirasjon ==<br />
Bjørn Carlsen har blitt inspirert av surrealismen, impresjonisme og ekspresjonismen samt kunstnere som Vincent Van Gogh og Cézanne.<ref>Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie: bilde og skulptur frå vikingtida til i dag''. 3. utg. Oslo: Det Norske samlaget, 2009.</ref> Van Gogh bruker en blanding av ekspresjonismen og surrealismens trekk i sine verk, denne blanding ser man gjenspeilet i mange av Carlsens maleri<ref name=":0">Kofoed, ''Bjørn Carlsen: Undring over tingenes tilstand,'' 13</ref>; også i ''Bødlenes lunsj.'' Linjene i malerier kan minnes om linjene i Van Gogh sine verk, spesielt i ''The bedroom'' (1889). Linjene i begge maleriet er tydelige sterke linjer. I hovedsak er det lyset i verkene til Cézanne og Van Gogh som var det som i størst grad påvirket Carlsens.<ref name=":0" /> Den ekspresjonistiske inspirasjonen ser vi gjenspeilet i kunsten hans gjennom fargebruk. Carlsens bruk av sterk oransje, lys grønn og svart gir et ekspressivt utrykk. De surrealistiske trekkene kommer frem gjennom motivet, en kvinne som er hengt mens noen spiser et eple foran henne. Dette motivet viser også hvordan Carlsen tar inspirasjon fra Munch, han hadde motiv som framviste det vonde med menneske og deres liv.<ref name=":0" /> <br />
<br />
== Litteratur ==<br />
Fullstendig oppføring<br />
<br />
=== Referanser ===<br />
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]<br />
[[Kategori:Maleri]]<br />
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]<br />
<references /></div>Carinmm@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=B%C3%B8ddelens_lunsj&diff=18221Bøddelens lunsj2022-10-25T10:26:55Z<p>Carinmm@uio.no: /* Kontekst */</p>
<hr />
<div>[[Fil:Bjørncarlsenbøddelenslunsj114602.jpg|miniatyr|450x450px|Bjørn Carlsen, ''Bøddelens lunsj,'' 1979. Olje på lerret, 75 x 65 cm. Foto: Nasjonalmuseet.]]<br />
''Bøddelens lunsj'' er malt av den norske kunstneren [[Bjørn Carlsen]]. Verket ble malt i 1979 og er 75 x 65cm. Det er malt med olje på lerret, det er eid av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Billedkunstsamlingene og henger i Nasjonalmuseet <br />
<br />
== Motivbeskrivelse ==<br />
Bildet består av to karakterer og en enkel bakgrunn. Forgrunnen består av en menneskefigur som sitter ved et bord. Den spiser med den ene hånden og holder noe som ligner frukt med den andre, mens han lener albuen på bordet. Denne karakteren er kledd i sort med en oransje flosshatt. Den har et hvitt bånd og en fjær på toppen i midten av hatten. Karakteren har tydelige ansiktstrekk og ser ut mot publikum. Bak denne karakteren, så henger den andre figuren fra en galge over en hvit krakk. Tauet går opp gjennom galgen utenfor bildet og er festet på høyre side av den hengende kroppen. Karakteren er kledd i en grønn stripete kjole og har en hvit og rosa sløyfe på hodet. Kroppen er stiv og karakteren har kun vagt formede ansiktstrekk. Kroppsfargen til karakteren er en miks av grønn og grå. Den hvite krakken under er i et skissert perspektiv. Stolbena kan sees gjennom bordet i forgrunnen. Galgen til venstre går opp og ut av bildet, så vi ser ikke hele. Bakgrunnen består av et oransje rom med lilla gulv.<br />
<br />
== Formalanalyse ==<br />
Verket er asymmetrisk, men balansert hvor plasseringen av figurene og objektene former en stående trekant med en side som går diagonalt over hele bildet fra hjørne til hjørne. Dette skaper et skille mellom det positive og negative rom; et skille mellom et fokus på motivet og den tomme, oransje bakgrunnen. Skillet leder også øyet gjennom bildet. Maleriet er figurativt med en stilisert virkelighet hvor Carlsen bruker et ekspresjonistisk formspråk med avstand fra en naturtro verden. Han bruker en barnslig stil, fri fra regler som gir rom for hans subjektive følelsesutladninger, i tråd med ekspresjonismen. Ser du på krakken krysser linjene med linjene på bordet som om Carlsen ikke har planlagt dårlig. Den svarte fargen på bøddelens skjorte har glidd ut og blitt blandet med den oransje bakgrunnen som skaper en svak og lang skygge bak han. Hånden til bøddelen er ikke fullstendig fargelagt slik at det hvite lerretet syntes igjennom. Alt dette virker som feil, men vi kan anta at det er gjort med en intensjon. Den barnslige stilen som forbines med barn og deres uskyldige og naive syn på verden, og står i kontrast med det traumtiserende innholdet i bildet. <br />
[[Fil:VanGoghTheNightCafe.jpg|miniatyr|400x400px|Vincent Van Gogh, ''The Night Café,'' 1888. Olje på lerret, 72.4 cm×92.1 cm. Foto: Yale University Art Gallery]]<br />
Figurene er ikke anatomiske riktige, men har en fokus på forenklede former og silhuett. Dette formidler hendelsen i bildet tydligere. Med første øyekast ser du silhuetten av den hengte personen og bøddelen foran mot den skarpt oransje bakgrunnen. Og med de simplifiserte flatene med mangle på detaljer blir kontrasten større mot de detaljene som er: bøddelens vidåpne øyne, hatten med dusken, kvinnens hvite bånd osv. Begge to er fremstår som flate hvorav objektene har en tredimasonal form med ingen felles forsvinningspunkt som gir en kvalmende effekt. Dette forverres av de kraftig saturerte og skittene fargene, bygget på flere lag oppå hverandre hvor fargene blandes og lagene under stikker fram. Bruken av en komplementer fargekontrast mellom rød og grønn brukes til lage ubehagelig og ekkelt inntrykk på tilskueren, en effekt som inntreffer før tilskureren skjønner handlingen. Komplementer farger har en påvirkning på hverandre, men ulikt oransj og blå som gir et behagelig følelse, er rød og grønn ofte ubehagelig. Denne teknikken brukes også av [https://en.wikipedia.org/wiki/Vincent_van_Gogh Vincent Van Gogh<nowiki/>] i hans Night Café, en av Carlsens inspirasjoner. Effekten på verket er en forstyrrende ubalanse.<br />
<br />
Carlsen bruker også teknikker til å gi en romfølelse til tross for flatheten i bildet. Bøddelen står foran i halvfigur og er større en den hengte kvinnen bak. Han er malt i flere detaljer hvorav hun er mer simplifisert. Disse virkemidlene jobber sammen i felleskap og skaper illusjonen av dybde. Men ser du nøyere etter, dukker opp detaljer som setter spørsmål til denne dybden. Nedre delen av bøddelen står bak opphøydningen, mens krakken og den hengte kvinnen fremstår som oppå den. Det vil si at bøddel står bak alt og er en kjempe ved siden av resten. Denne detaljen med kontrasten av stilen til innholdet av bildet skaper i alt en surrealitisk og absurd bilde som ved feil bruk av perspektiv og ubhagelige fargebruk skaper en kvalmende og traumtiserende bilde med god effekt.<br />
<br />
== Innholdsanalyse ==<br />
Det er en klar sammenheng mellom bildets motiv og tittelen som kunstneren har gitt bildet. Den mannlige person er bøddelen, han er jo også avbildet mens han spiser. Men hva kan bildet fortelle oss som tilskuere? Hvordan kan vi forstå situasjonen som avbildes? Det kan være mange svar på disse spørsmålene. Kunsthistorikeren Hans Jacob Brun skriver at bildene til Carlsen kan være "kompliserte og umulig å begripe".<ref name=":1">Brun, Hans Jacob, The pictorial world of Bjørn Carlsen : Fabelaktig 9</ref> Kunstneren selv har uttrykt et ønske om at de som betrakter bildet selv skal engasjere seg og komme opp med ulike former for reaksjoner og tolkninger.<ref name=":1" /> <br />
<br />
Men det kan oppleves å være noe uhyggelig, noe sadistisk, over bildet. En annen opplevelse kan være at bildet uttrykker en grotesk sans for humor. Ved å betrakte bøddelen ser man et uttrykksfullt kroppsspråk. Han har vidt oppsperrede øyne og fremstår som stresset eller oppspilt. Han virker ikke fornøyd selv om han åpenbart har lykkes med sitt anliggende som bøddel, for kvinnen er livløs og henger slapt i repet. Hun må formodes å være død og at dette er bøddelens verk. Men situasjonen som motivet fremstiller er ikke slik som om det skulle være en bøddel som har utført en avlivning ut fra sin profesjon. Det er derfor nærliggende å anta at scenen er symbolsk og illustrerer noe helt annet enn et ordinært oppdrag for en bøddel. Motivet kan tolkes som et innlegg i samfunnsdebatten. Det kan tolkes som et innlegg i forhold til samtidens behandling av bildende kunstnere. Er kvinnens grønne kjole tilsølt med maling fra hennes kunstutøvelse? Er i så fall kvinnen i malerkjortel en fremstilling av kunstnere, mens bøddelen er et symbolsk uttrykk for hvordan samfunnet behandler sine kunstnere? Eller ønsker Carlsen kanskje å illustrere menneskets grusomme evne til å normalisere alt; selv en hengt kvinne evner ikke å ødelegge matlysten?<br />
<br />
Bjørn Carlsen har i flere av sine øvrige verk bevisst benyttet oppsiktsvekkende titler. Slik som ''Seksualsex'', ''Kadaveret suges'' og ''Narkotisk orgasme''. Man kan tenke seg at kunstneren gjennom dette bildet, som gjennom andre bilder i sin produksjon, har en trang til å sjokkere og tiltrekke seg oppmerksomhet. Dette understrekes også ved at bildet er svært fargesterkt.<br />
<br />
== Kontekst == <br />
<br />
==== Kontekst ====<br />
I perioden verket ble skapt var det en forandring innenfor kunstkanoen. Det ble mer fokus på direkte og tydelig samfunns kritikk. For å imøtekomme ønske om tydelig formidling av budskap gikk kunsten mot mer realistiske trekk.<ref>Johnsrud, Sørensen, og Gulliksen, ''Norsk maleri, 2-3''.</ref> Bjørn Carlsen fulgte derimot ikke denne retningen. Hans motiv er ofte fortellende men ikke i den grad at de er litterære.<ref>Brun, ''Bjørn Carlsen : bilder fra de siste ti år, 10''.</ref> Carlsen hentet inspirasjon fra impresjonismen, surrealismen og ekspresjonismen samt kunstnere som Van Gogh og Cézanne.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie, 433''.</ref> <br />
<br />
Carlsen ble tidlig inspirert av Impresjonisme og post-impresjonisme<ref>https://nbl.snl.no/Bj%C3%B8rn_Carlsen</ref>, to kunstretninger som var populær fra midten av 1800-tallet til 1900-tallet. Impresjonisme kom til ved teknologiens fremskritt med tog som gjorde det lett å reise ut av byen, tin-beholdere som erstattet de skjøre griseblærene som beholdere for maling, og en bærbar malersett du kunne ha på ryggen<ref>https://www.youtube.com/watch?v=3_fOM3Fy37w&t=3134s</ref>. Dette gjorde det mulig å ''en plein air'' (male utendørs). De ville fange øyeblikkets inntrykk, og måtte male fort før lys og vær forandret seg. Dermed begynte de å male på mindre lerreter med korte og raske malingstrøk, og benyttet seg av optisk blanding av farger. De fokuserte på å male ting som de ser ut som istedetfor hva de faktisk er. I stedet for å male et detaljert tre holdt det å gi riktig farge og form med hint til detaljer, altså abstrahere. Studier om farger av kjemisten Michel-Eugène Chevreul<ref>https://www.britannica.com/biography/Michel-Eugene-Chevreul</ref> og skapelsen av fargehjulet inspirerte utforskningen av bruken av farge relativitet og komplementer fargekontrast. Dette ser vi mye brukt i Carlsens verk. De tok avstand fra de mørke jordfargene, og fokuserte på lyse og fargerik maling. <br />
<br />
Post-impresjonisme utviklet seg i etterkant av impresjonisme og omfatter flere stiler og bevegelser, men som oftes ble drevet av å dytte impresjonismes ideer videre inn i det mer subjektive og eksperimentell bruk av det formale.<ref>https://snl.no/postimpresjonisme</ref> Vincent van Gogh var en av de som sto i fronten for å øke bildets ekspressive kvaliteter ved å speile subjektive emosjonelle ladninger og subjektive eller spirituelle emner gjennom kunsten som senere utviklet seg til ekspresjonismen. Dette speiler seg i Carlsens kunst, hvor bruk av farger og formale stil er brukt til å uttrykke en voldsom personlig reaksjon på verden. Man kan også se Carlsen antagelig bruke Gogh sin hvit bandasje som han bandt rundt hodet etter å ha kuttet sitt eget øre i dette verket. Han uttalte seg i at et lignende tørkle i ''Søkende i Død Sebra viser til Van Gogh''<ref>Koefoed, Holger, og Bjørn Carlsen. Bjørn Carlsen: undring over tingenes tilstand. Oslo: Labyrinth Press, 1995.</ref>''.'' l Cézanne var en annen frontfigur for en annen retning med en analytisk og kalkulert bearbeidelse av det formale med fokus på struktur og form. I et av Cézannes siste verk før han døde, et av hans mange bilder av Mont Sainte-Victoire, bruker han en stil hvor bildet føles uferdig ut. Det er steder hvor du ser lerretet under, hus og trer som har begynt å få form, og selv fjellet serr ut som det er i et tidlig stadie av å bli visualisert<ref>https://www.youtube.com/watch?v=KJuYXFHvRaY&list=LL&index=4</ref>. Den samme følelsen av uferdig får du av dette maleriet av Carlsen. Cézanne var også en som tidlig utforsket å visualisere objekter fra forskjellige perspektiv. Hvor av Van Gogh ble en viktig forløper for den senere ekspresjonismen, ble Cézanne viktig for kubismen blant annet på grunn av dette. I hans stilleben av et fat med kisebær ser du for eksemple fatet ovenifra mens bordet den står på er mer siden ifra. De andre objektene i bilde har også et helt annet perspektiv fra resteni bildet. Her ser vi også Cézannes influens på Bøddelens lunsj. <br />
[[Fil:PaulCezanneStillLifePlateofCherries.png|miniatyr|400x400px|Paul Cézanne, ''Still Life with a Plate of Cherries'', 1887. Olje på lerret, 50 x 60cm. Foto: Directmedia]]<br />
Surealism.<br />
<br />
== Inspirasjon ==<br />
Bjørn Carlsen har blitt inspirert av surrealismen, impresjonisme og ekspresjonismen samt kunstnere som Vincent Van Gogh og Cézanne.<ref>Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie: bilde og skulptur frå vikingtida til i dag''. 3. utg. Oslo: Det Norske samlaget, 2009.</ref> Van Gogh bruker en blanding av ekspresjonismen og surrealismens trekk i sine verk, denne blanding ser man gjenspeilet i mange av Carlsens maleri<ref name=":0">Kofoed, ''Bjørn Carlsen: Undring over tingenes tilstand,'' 13</ref>; også i ''Bødlenes lunsj.'' Linjene i malerier kan minnes om linjene i Van Gogh sine verk, spesielt i ''The bedroom'' (1889). Linjene i begge maleriet er tydelige sterke linjer. I hovedsak er det lyset i verkene til Cézanne og Van Gogh som var det som i størst grad påvirket Carlsens.<ref name=":0" /> Den ekspresjonistiske inspirasjonen ser vi gjenspeilet i kunsten hans gjennom fargebruk. Carlsens bruk av sterk oransje, lys grønn og svart gir et ekspressivt utrykk. De surrealistiske trekkene kommer frem gjennom motivet, en kvinne som er hengt mens noen spiser et eple foran henne. Dette motivet viser også hvordan Carlsen tar inspirasjon fra Munch, han hadde motiv som framviste det vonde med menneske og deres liv.<ref name=":0" /> <br />
<br />
== Litteratur ==<br />
Fullstendig oppføring<br />
<br />
=== Referanser ===<br />
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]<br />
[[Kategori:Maleri]]<br />
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]<br />
<references /></div>Carinmm@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=B%C3%B8ddelens_lunsj&diff=17742Bøddelens lunsj2022-10-21T18:17:39Z<p>Carinmm@uio.no: Redigering</p>
<hr />
<div>[[Fil:Bjørncarlsenbøddelenslunsj114602.jpg|miniatyr|450x450px|Bjørn Carlsen, ''Bøddelens lunsj,'' 1979. Olje på lerret, 75 x 65 cm. Foto: Nasjonalmuseet.]]<br />
''Bøddelens lunsj'' er malt av den norske kunstneren [[Bjørn Carlsen]]. Verket ble malt i 1979 og er 75 x 65cm. Det er malt med olje på lerret, det er eid av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Billedkunstsamlingene og henger i Nasjonalmuseet <br />
<br />
== Motivbeskrivelse ==<br />
Bildet består av to karakterer og en enkel bakgrunn. Forgrunnen består av en menneskefigur som sitter ved et bord, den spiser med den ene hånden og holder noe som ligner frukt med den andre mens han lener albuen på bordet. Denne karakteren er kledd i sort med en oransje flosshatt. Den har et hvitt bånd og en fjær på toppen i midten av hatten. Karakteren har tydelige ansiktstrekk og ser ut mot publikum. Bak denne figuren henger den andre figuren fra en galge over en hvit krakk. Tauet går opp gjennom galgen utenfor bildet og er festet på høyre side av den hengende kroppen. Karakteren er kledd i en grønn stripet kjole og har en hvit og rosa sløyfe på hodet. Kroppen er stiv og karakteren har kun vagt formede ansiktstrekk. Kroppsfargen til karakteren er en miks av grønn og grå. Den hvite krakken under er i et skissert perspektiv, stolbena kan ses gjennom bordet i forgrunnen. Galgen til venstre går opp og ut av bildet, så vi ser ikke hele. Bakgrunnen består av et oransje rom med lilla gulv.<br />
<br />
== Innholdsanalyse ==<br />
Det er en klar sammenheng mellom bildets motiv og tittelen som kunstneren har gitt bildet. Den mannlige person er bøddelen, han er jo også avbildet mens han spiser. Men hva kan bildet fortelle oss som tilskuere? Hvordan kan vi forstå situasjonen som avbildes? Det kan være mange svar på disse spørsmålene. Kunsthistorikeren Hans Jacob Brun skriver at bildene til Carlsen kan være "kompliserte og umulig å begripe". Kunstneren selv har uttrykt et ønske om at de som betrakter bildet selv skal engasjere seg og komme opp med ulike former for reaksjoner og tolkninger. <br />
<br />
Men det kan oppleves å være noe uhyggelig, noe sadistisk, over bildet. En annen opplevelse kan være at bildet uttrykker en grotesk sans for humor. Ved å betrakte bøddelen ser man et uttrykksfullt kroppsspråk. Han har vidt oppsperrede øyne og fremstår som stresset eller oppspilt. Han virker ikke fornøyd selv om han åpenbart har lykkes med sitt anliggende som bøddel, for kvinnen er livløs og henger slapt i repet. Hun må formodes å være død og at dette er bøddelens verk. Men situasjonen som motivet fremstiller er ikke slik som om det skulle være en bøddel som har utført en avlivning ut fra sin profesjon. Det er derfor nærliggende å anta at scenen er symbolsk og illustrerer noe helt annet enn et ordinært oppdrag for en bøddel. Motivet kan tolkes som et innlegg i samfunnsdebatten. Det kan tolkes som et innlegg i forhold til samtidens behandling av bildende kunstnere.<br />
<br />
Bjørn Carlsen har i flere av sine øvrige verk bevisst benyttet oppsiktsvekkende titler. Slik som ''Seksualsex'', ''Kadaveret suges'' og ''Narkotisk orgasme''. Man kan tenke seg at kunstneren gjennom dette bildet, som gjennom andre bilder i sin produksjon, har en trang til å sjokkere og tiltrekke seg oppmerksomhet. Dette understrekes også ved at bildet er svært fargesterkt.<br />
<br />
== Formalanalyse ==<br />
<br />
== Kontekst == <br />
<br />
== Litteratur ==<br />
Fullstendig oppføring<br />
<br />
=== Referanser ===<br />
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]<br />
[[Kategori:Maleri]]<br />
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]</div>Carinmm@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Bj%C3%B8rn_Carlsen&diff=17741Bjørn Carlsen2022-10-21T18:01:21Z<p>Carinmm@uio.no: /* Biografi */ Redigering</p>
<hr />
<div>== Biografi ==<br />
Bjørn Carlsen er en norsk billedkunstner, født 4.september 1945 i Oslo. Ektefelle: Marianne Carlsen(f.1945), siden 1967, høgskolerektor.<ref name=":0">Sørensen, s.v. "Bjørn Carlsen", ''Norsk biografisk leksikon'', online.</ref><br />
<br />
Bjørn Carlsen er mest berømt for sin ekspressive måte å male på, med bruk av sterke farger, både surrealistiske og impresjonistiske trekk. Han var blant annet inspirert av Vincent van Gogh og ønsket i tillegg å fortsette Edvard Munchs tradisjon med å avspeile desperasjon, mareritt, det kaotiske ved menneskers sjel, det som man vanligvis ikke vil peke på i menneskers natur- som blir gjemt i bildene til kunstneren.<ref>Kofoed, ''Bjørn Carlsen: Undring over tingenes tilstand,'' 13.</ref> Hovedprinsippet ved Carlsens fremgangsmåte i malingprosessen er at formspråk er ekspresjonistisk.<ref>Svendsen, s.v. "Bjørn Carlsen", ''Norsk kunstnerleksikon,'' online.</ref><br />
<br />
Bjørn Carlsen fullførte utdannelsen ved Statens håndverks- og kunstindustriskolen i Oslo i 1967 og gikk deretter på Statens kunstakademi i Oslo fra 1967 til 1971 ved Maleriavdelingen, og senere fra 1974 til 1975 ved Grafikkavdelingen.<ref name=":0" /><br />
<br />
Malingen ble Carlsens kunstneriske virksomhet på 70-tallet, fra året 1970 da hans første verk ''Evig Velvære'' kom. Deretter malte han også ''Død Hund og Selvmord'' og ''Ridende Medisinmann'' i 1978, mens senere på 80-tallet kom det flere malerier, blant annet ''Kadaveret Suges'' og ''Seksualsex'' fra 1983. Alle disse bildene er fulle av groteske, ekspressive farger og demonstrerende pessimistiske, skremmende scener, av og til med noen vemmelige detaljer og veldefinerte former, slik som i ''Søkende i Død Sebra''(1981), ispedd en dråpe humor ikke alle kan lese i konteksten.<ref name=":0" /><br />
<br />
Senere på 80-tallet kom det Carlsens berømte serier om Donald Duck i 1987 og ''Konstruksjon for Tilgivelse av Adolf Hitler'' i 1988, som inneholder noen av de mest fascinerende verk kunstneren har lagd. Her ønsker Carlsen å demonstrere en dobbelthet av følelsene, som heltene på maleriene virkelig kan oppleve, slik som ensomhet, depresjon, indre kaos og andre ting som ikke kan tilsvare deres ytre persepsjon hos de andre, og heltenes mulige forhold til naturen, deres skjulte transcendens til andre gjenstander i omverdenen eller til helvete de ikke klarer å komme seg ut fra på grunn av en ondskap de har inne i sin essens.<ref>Kofoed, ''Bjørn Carlsen: Undring over tingenes tilstand,'' 28.</ref><br />
<br />
Fra 90-tallet begynte Carlsen å male gjenstander med mer oppløste former som inviterte seeren å reflektere over malerienes innholdskompleksitet og flere implisitte kontekster, som for eksempel i ''Jaktscene''(1990), ''Smerten'' og ''Sluttservice''(1993) eller i hans legendariske ''Når Gjøken Bygger Rede''(1996), som er hovedutsmykningen på biblioteket ved Det Juridiske fakultet i UiO på Karl Johan.<ref name=":0" /> <br />
<br />
== Les om Bjørn Carlsens verk ==<br />
<br />
<gallery><br />
Fil:Når gjøken bygger rede.jpeg|[[Når gjøken bygger rede]] (UiO)<br />
Fil:Tidsmaskinen.jpg|[[Tidsmaskinen]] (UiO)<br />
Fil:Bjørncarlsenbøddelenslunsj114602.jpg|[[Bøddelens lunsj]] (Nasjonalmuseet)<br />
</gallery><br />
<br />
== Litteratur ==<br />
Kofoed, Holger. ''Bjørn Carslen: Undring over tingenes tilstand.'' Oslo: Labyrinth Press, 1995. <br />
<br />
Svendsen, Kjell. S.v. "Bjørn Carlsen". ''Norsk kunstnerleksikon,'' online. https://nkl.snl.no/Bj%C3%B8rn_Carlsen [Lesedato 3.11.2019.] <br />
<br />
Sørensen, Gunnar. S.v. "Bjørn Carlsen". ''Norsk biografisk leksikon,'' online. https://nbl.snl.no/Bj%C3%B8rn_Carlsen [Lesedato: 3.11. 2019.]<br />
<br />
== Referanser ==<br />
[[Category:Universitetet_i_Oslo]]<br />
[[Category:Kunstnere]]<br />
<references /><br />
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]</div>Carinmm@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Hustak_i_Paris&diff=17200Hustak i Paris2021-10-26T11:17:56Z<p>Carinmm@uio.no: /* Aulie og Paris */</p>
<hr />
<div>[[Fil:Hustakiparis.jpg|miniatyr|Reidar Aulie, ''Hustak i Paris,'' 1928''.'' Olje på papir oppklebet på trefiberplate. 38 x 46 cm. Foto: Nasjonalmuseet|470x470px]]''Hustak i Paris'' er et maleri av den norske kunstneren [[Reidar Aulie]] (1904-1977), malt i 1928 med olje på papir oppklebet på trefiberplate. Maleriet er relativt lite, med dimensjoner på 38 x 46 cm. ''Hustak i Paris'' er i dag eid av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, hvor det ble overført fra Riksgalleriets samling i 1989. Maleriet er et av mange verk han produserte under hans første opphold i Paris i 1927 til 1928. <br />
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]<br />
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]<br />
[[Kategori:Maleri]]<br />
<br />
== Motiv ==<br />
''Hustak i Paris'' er en avbildning av, slik tittelen insinuerer, hustak i Paris. Betrakteren blir plassert på den måten at vi får en utsikt over de ulike hustakene. Vi ser i tillegg omgivelsene og bygningene disse takene tilhører. Bygningene er plassert tett i tett slik at vi ikke kan skimte bakken under dem. Bygningene utgjør nedre del av maleriet, mens øvre halvdel avbilder en gråblå himmel. Fremst i bildet strekker en massiv, svart fabrikkpipe seg opp fra et brunt bygg. Pipen står som en kontrast mot himmelen og bygningene som er bak den. Til høyre for den svarte pipa ser vi seks bygningsfasader, alle malt i grålige og jordfargede toner. Bygningene har ulike tak som er utstyrt med skorsteinspiper. På venstre side av pipa ser vi tre bygg som er langt mer udefinerte enn tilsvarende bygg på høyre side. I maleriets sentrum ser vi flere uklare bygningsfasader i kaldere gråtoner. Bak den sorte pipa er det malt to strømledninger som strekker seg fra ett hustak til et annet. Maleriet forestiller et bylandskap. <br />
<br />
== Formale virkemidler ==<br />
<br />
Billedelementene preges av definerte konturlinjer med tydelige og synlige overganger fra et bygg til et annet, og bildet kan derfor tildeles lineære trekk. Likevel er fargene modulert slik at det også kan tolkes som malerisk. Dette uttrykket fremmes ved tydelige, korte og grove penselstrøk. Disse penselstrøkene gir maleriet bevegelse og rytme. Aulie veksler mellom horisontale og vertikale malerstrøk, noe som gir en røff tekstur. Byggene er forenklet med lite fokus på detaljer og fargeflatene er store. Byggene i forgrunnen viser preg til flere detaljer enn byggene i bakgrunnen. <br />
<br />
Himmelen er malt i grålige toner, med glimt av blåtoner, noe som peker på en overskyet dag. Skyggeeffekter i bygningenes hjørner, og de varmere, gule tonene på høyre side av bildet, insinuerer naturlig sollys som belyser motivet fra utsiden av billedflaten. Motivet er preget av jordfarger slik som oransje, gult og brunt, ispedd blålige og fiolette fargetoner. Detaljer slik som fabrikkpiper og ledninger er markert i sort, noe som trekker blikket mot dem. Bygget i forgrunnen, samt nederste del av billedplanet, er malt i de varme fargene. Valørene blir dusere og kaldere jo lengre bak de går. Dette gir et inntrykk av dybde gjennom fargeperspektiv, da den blå fargen bakerst i bildet oppleves på avstand. Dette skaper også en sfumato-effekt, som forsterkes av at den blålige bakgrunnen er malt mer diffust og utydelig.<br />
<br />
Kontrasten mellom de vertikale bygningene i bakgrunnen settes opp mot den store horisontale bygningen som gir bildet spenning. Den høye fabrikkpipen er plassert nesten helt i forgrunnen, en tredjedel inn i bildet. Denne bruken av det gylne snitt lager et behagelig fokuspunkt. Den skrånede stillingen på byggene skaper spenning mot den loddrette pipen. Bygningene er malt i en delvis stigende linjedominans ved at byggene i forgrunnen er lavest og stiger jo lenger ut i bildet man ser. Fabrikkpipen bryter denne linjedominansen, noe som skaper en viss dynamikk. <br />
<br />
==Påvirkninger ==<br />
''Hustak i Paris'' skiller seg ut fra store deler av [[Reidar Aulie]]<nowiki/>s ouevre. Der hvor bilder som ''Gustav, [[Demonstrasjon]]'' og ''9.april 1940'' forteller historier med enten sterke menneskelige emosjoner eller samfunnspolitiske undertoner- virker ''Hustak i Paris'' mindre gripende. Motivets industrielle tematikk gir konnotasjoner til arbeiderbevegelsen, men man kan ikke tilskrive det samme stemning som en stor del av hans andre malerier. Det man kan lese ut av maleriet derimot, er påvirkningene fra det pedagogiske programmet ved Statens kunstakademi. Professor Axel Revold sitt fokus på kunstens evige regler, som var gjeldende i flere kunstnersamfunn i denne tiden, kan nevnes.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie'', 260.</ref> Geometriske former, slik som tydelig kommer frem i ''Hustak i Paris,'' var nettopp en del av dette programmet.<ref name=":1">Danbolt, ''Norsk kunsthistorie'', 268.</ref> Den norske fargetreklangen, bestående av gult og blått i ulike nyanser, i spedd med rødt, var også en del av fagstoffet ved kunstakademiet.<ref name=":1" /> Dette gir gjenklang i dette maleriet, hvis man kan se for seg at det røde har blitt representert ved det oransje. En stram komposisjon dominert av ulike rektangler, som Danbolt videre beskriver, kan også gjenkjennes i maleriet.<br />
<br />
== Aulie og Paris ==<br />
Fra 1927 besøkte [[Reidar Aulie]] ofte Paris, og i 1949 bosatte han seg der fast. ''Hustak i Paris'' ble malt i 1928, som var året etter at Aulies gode venn og romkamerat Bjarne Ness døde av tuberkulose. De to var romkamerater i Paris og i følge Aulie skal de ha stått hverandre svært nær.<ref name=":0">Koefoed, "Reidar Aulie", ''Norsk kunstnerleksikon.'' 12.09.21. <nowiki>https://nkl.snl.no/Reidar_Aulie</nowiki>.</ref> Aulie har malt flere malerier om og i Paris, blant annet ''Atelier'', ''Bygg i Paris'' og ''Gate i Paris,''<ref>Høisæther, ''Reidar Aulie: kunst og kamp,'' 25.</ref> så det er tydelig at Aulie var fascinert av byen. Med tanke på tidsrommet ''Hustak i Paris'' ble malt i, rett etter Ness sin død, kan det tilskrives en underliggende melankoli til bildet. Dette kan man eksempelvis tolke ut fra de nedtonede og mørkere fargetonene. De samme fargetonene kan man finne igjen i ''Selvportrett'' som Aulie malte samme år. Figuren i dette bildet har en tilsynelatende likhet med figurene i Bjarne Ness sine bilder, slik som blyanttegningen ''Feieren Stående,'' datert til før 1927, og maleriet ''Feieren'' fra 1927. Dette kan underbygge påstanden om en påvirkning fra Bjarne Ness, både som kunstner og privatperson, i Aulies kunstuttrykk.<br />
<br />
Aulie skal selv ha sagt «Paris har lært meg mest»<ref name=":0" />, så det er altså klart at Paris hadde en tydelig innvirkning på Aulie både som person og kunstner. ''Hustak i Paris'' gir oss et innblikk i hvordan hans tidligere år som kunstner var, og vi får se hvordan han lot seg inspirere fra de franske kunstnerne han så opp til, og hvordan han brukte sin kunnskap fra Axel Revold og Statens kunstakademi.<br />
<br />
== Litteratur ==<br />
Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie: bilde og skulptur frå vikingtida til idag.'' Oslo: Det Norske Samlaget, 2009.<br />
<br />
Høisæter, Ole Rikard. ''Reidar Aulie: kunst og kamp.'' Oslo: Gyldendal, 1998.<br />
<br />
Koefoed, Holger, "Reidar Aulie", ''Norsk kunstnerleksikon.'' 12.09.2021. https://nkl.snl.no/Reidar_Aulie<br />
<br />
=== Referanser ===<br />
<references /></div>Carinmm@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Hustak_i_Paris&diff=17199Hustak i Paris2021-10-26T11:14:22Z<p>Carinmm@uio.no: /* Aulie og Paris */</p>
<hr />
<div>[[Fil:Hustakiparis.jpg|miniatyr|Reidar Aulie, ''Hustak i Paris,'' 1928''.'' Olje på papir oppklebet på trefiberplate. 38 x 46 cm. Foto: Nasjonalmuseet|470x470px]]''Hustak i Paris'' er et maleri av den norske kunstneren [[Reidar Aulie]] (1904-1977), malt i 1928 med olje på papir oppklebet på trefiberplate. Maleriet er relativt lite, med dimensjoner på 38 x 46 cm. ''Hustak i Paris'' er i dag eid av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, hvor det ble overført fra Riksgalleriets samling i 1989. Maleriet er et av mange verk han produserte under hans første opphold i Paris i 1927 til 1928. <br />
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]<br />
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]<br />
[[Kategori:Maleri]]<br />
<br />
== Motiv ==<br />
''Hustak i Paris'' er en avbildning av, slik tittelen insinuerer, hustak i Paris. Betrakteren blir plassert på den måten at vi får en utsikt over de ulike hustakene. Vi ser i tillegg omgivelsene og bygningene disse takene tilhører. Bygningene er plassert tett i tett slik at vi ikke kan skimte bakken under dem. Bygningene utgjør nedre del av maleriet, mens øvre halvdel avbilder en gråblå himmel. Fremst i bildet strekker en massiv, svart fabrikkpipe seg opp fra et brunt bygg. Pipen står som en kontrast mot himmelen og bygningene som er bak den. Til høyre for den svarte pipa ser vi seks bygningsfasader, alle malt i grålige og jordfargede toner. Bygningene har ulike tak som er utstyrt med skorsteinspiper. På venstre side av pipa ser vi tre bygg som er langt mer udefinerte enn tilsvarende bygg på høyre side. I maleriets sentrum ser vi flere uklare bygningsfasader i kaldere gråtoner. Bak den sorte pipa er det malt to strømledninger som strekker seg fra ett hustak til et annet. Maleriet forestiller et bylandskap. <br />
<br />
== Formale virkemidler ==<br />
<br />
Billedelementene preges av definerte konturlinjer med tydelige og synlige overganger fra et bygg til et annet, og bildet kan derfor tildeles lineære trekk. Likevel er fargene modulert slik at det også kan tolkes som malerisk. Dette uttrykket fremmes ved tydelige, korte og grove penselstrøk. Disse penselstrøkene gir maleriet bevegelse og rytme. Aulie veksler mellom horisontale og vertikale malerstrøk, noe som gir en røff tekstur. Byggene er forenklet med lite fokus på detaljer og fargeflatene er store. Byggene i forgrunnen viser preg til flere detaljer enn byggene i bakgrunnen. <br />
<br />
Himmelen er malt i grålige toner, med glimt av blåtoner, noe som peker på en overskyet dag. Skyggeeffekter i bygningenes hjørner, og de varmere, gule tonene på høyre side av bildet, insinuerer naturlig sollys som belyser motivet fra utsiden av billedflaten. Motivet er preget av jordfarger slik som oransje, gult og brunt, ispedd blålige og fiolette fargetoner. Detaljer slik som fabrikkpiper og ledninger er markert i sort, noe som trekker blikket mot dem. Bygget i forgrunnen, samt nederste del av billedplanet, er malt i de varme fargene. Valørene blir dusere og kaldere jo lengre bak de går. Dette gir et inntrykk av dybde gjennom fargeperspektiv, da den blå fargen bakerst i bildet oppleves på avstand. Dette skaper også en sfumato-effekt, som forsterkes av at den blålige bakgrunnen er malt mer diffust og utydelig.<br />
<br />
Kontrasten mellom de vertikale bygningene i bakgrunnen settes opp mot den store horisontale bygningen som gir bildet spenning. Den høye fabrikkpipen er plassert nesten helt i forgrunnen, en tredjedel inn i bildet. Denne bruken av det gylne snitt lager et behagelig fokuspunkt. Den skrånede stillingen på byggene skaper spenning mot den loddrette pipen. Bygningene er malt i en delvis stigende linjedominans ved at byggene i forgrunnen er lavest og stiger jo lenger ut i bildet man ser. Fabrikkpipen bryter denne linjedominansen, noe som skaper en viss dynamikk. <br />
<br />
==Påvirkninger ==<br />
''Hustak i Paris'' skiller seg ut fra store deler av [[Reidar Aulie]]<nowiki/>s ouevre. Der hvor bilder som ''Gustav, [[Demonstrasjon]]'' og ''9.april 1940'' forteller historier med enten sterke menneskelige emosjoner eller samfunnspolitiske undertoner- virker ''Hustak i Paris'' mindre gripende. Motivets industrielle tematikk gir konnotasjoner til arbeiderbevegelsen, men man kan ikke tilskrive det samme stemning som en stor del av hans andre malerier. Det man kan lese ut av maleriet derimot, er påvirkningene fra det pedagogiske programmet ved Statens kunstakademi. Professor Axel Revold sitt fokus på kunstens evige regler, som var gjeldende i flere kunstnersamfunn i denne tiden, kan nevnes.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie'', 260.</ref> Geometriske former, slik som tydelig kommer frem i ''Hustak i Paris,'' var nettopp en del av dette programmet.<ref name=":1">Danbolt, ''Norsk kunsthistorie'', 268.</ref> Den norske fargetreklangen, bestående av gult og blått i ulike nyanser, i spedd med rødt, var også en del av fagstoffet ved kunstakademiet.<ref name=":1" /> Dette gir gjenklang i dette maleriet, hvis man kan se for seg at det røde har blitt representert ved det oransje. En stram komposisjon dominert av ulike rektangler, som Danbolt videre beskriver, kan også gjenkjennes i maleriet.<br />
<br />
== Aulie og Paris ==<br />
Fra 1927 besøkte [[Reidar Aulie]] ofte Paris, og i 1949 bosatte han seg der fast. ''Hustak i Paris'' ble malt i 1928, som var året etter at Aulies gode venn og romkamerat Bjarne Ness døde av tuberkulose. De to var romkamerater i Paris og i følge Aulie skal de ha stått hverandre svært nær.<ref name=":0">Koefoed, "Reidar Aulie", ''Norsk kunstnerleksikon.'' 12.09.21. <nowiki>https://nkl.snl.no/Reidar_Aulie</nowiki>.</ref> Aulie har malt flere malerier om og i Paris, blant annet ''Atelier'', ''Bygg i Paris'' og ''Gate i Paris,''<ref>Høisæther, ''Reidar Aulie: kunst og kamp,'' 25.</ref> så det er tydelig at Aulie var fascinert av byen. Med tanke på tidsrommet ''Hustak i Paris'' ble malt i, rett etter Ness sin død, kan det tilskrives en underliggende melankoli til bildet. Dette kan man eksempelvis tolke ut fra de nedtonede og mørkere fargetonene. De samme fargetonene kan man finne igjen i ''Selvportrett'' som han malte samme år. Figuren i dette bildet har en tilsynelatende likhet med figurene i Bjarne Ness sine bilder, slik som blyanttegningen ''Feieren Stående,'' datert til før 1927, og maleriet ''Feieren'' fra 1927. Dette kan underbygge påstanden om en påvirkning fra Bjarne Ness, både som kunstner og privatperson, i Aulies kunstuttrykk.<br />
<br />
Aulie skal selv ha sagt «Paris har lært meg mest»<ref name=":0" />, så det er altså klart at Paris hadde en tydelig innvirkning på Aulie både som person og kunstner. ''Hustak i Paris'' gir oss et innblikk i hvordan hans tidligere år som kunstner var, og vi får se hvordan han lot seg inspirere fra de franske kunstnerne han så opp til, og hvordan han brukte sin kunnskap fra Axel Revold og Statens kunstakademi.<br />
<br />
== Litteratur ==<br />
Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie: bilde og skulptur frå vikingtida til idag.'' Oslo: Det Norske Samlaget, 2009.<br />
<br />
Høisæter, Ole Rikard. ''Reidar Aulie: kunst og kamp.'' Oslo: Gyldendal, 1998.<br />
<br />
Koefoed, Holger, "Reidar Aulie", ''Norsk kunstnerleksikon.'' 12.09.2021. https://nkl.snl.no/Reidar_Aulie<br />
<br />
=== Referanser ===<br />
<references /></div>Carinmm@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Hustak_i_Paris&diff=17196Hustak i Paris2021-10-26T11:08:45Z<p>Carinmm@uio.no: </p>
<hr />
<div>[[Fil:Hustakiparis.jpg|miniatyr|Reidar Aulie, ''Hustak i Paris,'' 1928''.'' Olje på papir oppklebet på trefiberplate. 38 x 46 cm. Foto: Nasjonalmuseet|470x470px]]''Hustak i Paris'' er et maleri av den norske kunstneren [[Reidar Aulie]] (1904-1977), malt i 1928 med olje på papir oppklebet på trefiberplate. Maleriet er relativt lite, med dimensjoner på 38 x 46 cm. ''Hustak i Paris'' er i dag eid av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, hvor det ble overført fra Riksgalleriets samling i 1989. Maleriet er et av mange verk han produserte under hans første opphold i Paris i 1927 til 1928. <br />
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]<br />
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]<br />
[[Kategori:Maleri]]<br />
<br />
== Motiv ==<br />
''Hustak i Paris'' er en avbildning av, slik tittelen insinuerer, hustak i Paris. Betrakteren blir plassert på den måten at vi får en utsikt over de ulike hustakene. Vi ser i tillegg omgivelsene og bygningene disse takene tilhører. Bygningene er plassert tett i tett slik at vi ikke kan skimte bakken under dem. Bygningene utgjør nedre del av maleriet, mens øvre halvdel avbilder en gråblå himmel. Fremst i bildet strekker en massiv, svart fabrikkpipe seg opp fra et brunt bygg. Pipen står som en kontrast mot himmelen og bygningene som er bak den. Til høyre for den svarte pipa ser vi seks bygningsfasader, alle malt i grålige og jordfargede toner. Bygningene har ulike tak som er utstyrt med skorsteinspiper. På venstre side av pipa ser vi tre bygg som er langt mer udefinerte enn tilsvarende bygg på høyre side. I maleriets sentrum ser vi flere uklare bygningsfasader i kaldere gråtoner. Bak den sorte pipa er det malt to strømledninger som strekker seg fra ett hustak til et annet. Maleriet forestiller et bylandskap. <br />
<br />
== Formale virkemidler ==<br />
<br />
Billedelementene preges av definerte konturlinjer med tydelige og synlige overganger fra et bygg til et annet, og bildet kan derfor tildeles lineære trekk. Likevel er fargene modulert slik at det også kan tolkes som malerisk. Dette uttrykket fremmes ved tydelige, korte og grove penselstrøk. Disse penselstrøkene gir maleriet bevegelse og rytme. Aulie veksler mellom horisontale og vertikale malerstrøk, noe som gir en røff tekstur. Byggene er forenklet med lite fokus på detaljer og fargeflatene er store. Byggene i forgrunnen viser preg til flere detaljer enn byggene i bakgrunnen. <br />
<br />
Himmelen er malt i grålige toner, med glimt av blåtoner, noe som peker på en overskyet dag. Skyggeeffekter i bygningenes hjørner, og de varmere, gule tonene på høyre side av bildet, insinuerer naturlig sollys som belyser motivet fra utsiden av billedflaten. Motivet er preget av jordfarger slik som oransje, gult og brunt, ispedd blålige og fiolette fargetoner. Detaljer slik som fabrikkpiper og ledninger er markert i sort, noe som trekker blikket mot dem. Bygget i forgrunnen, samt nederste del av billedplanet, er malt i de varme fargene. Valørene blir dusere og kaldere jo lengre bak de går. Dette gir et inntrykk av dybde gjennom fargeperspektiv, da den blå fargen bakerst i bildet oppleves på avstand. Dette skaper også en sfumato-effekt, som forsterkes av at den blålige bakgrunnen er malt mer diffust og utydelig.<br />
<br />
Kontrasten mellom de vertikale bygningene i bakgrunnen settes opp mot den store horisontale bygningen som gir bildet spenning. Den høye fabrikkpipen er plassert nesten helt i forgrunnen, en tredjedel inn i bildet. Denne bruken av det gylne snitt lager et behagelig fokuspunkt. Den skrånede stillingen på byggene skaper spenning mot den loddrette pipen. Bygningene er malt i en delvis stigende linjedominans ved at byggene i forgrunnen er lavest og stiger jo lenger ut i bildet man ser. Fabrikkpipen bryter denne linjedominansen, noe som skaper en viss dynamikk. <br />
<br />
==Påvirkninger ==<br />
''Hustak i Paris'' skiller seg ut fra store deler av [[Reidar Aulie]]<nowiki/>s ouevre. Der hvor bilder som ''Gustav, [[Demonstrasjon]]'' og ''9.april 1940'' forteller historier med enten sterke menneskelige emosjoner eller samfunnspolitiske undertoner- virker ''Hustak i Paris'' mindre gripende. Motivets industrielle tematikk gir konnotasjoner til arbeiderbevegelsen, men man kan ikke tilskrive det samme stemning som en stor del av hans andre malerier. Det man kan lese ut av maleriet derimot, er påvirkningene fra det pedagogiske programmet ved Statens kunstakademi. Professor Axel Revold sitt fokus på kunstens evige regler, som var gjeldende i flere kunstnersamfunn i denne tiden, kan nevnes.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie'', 260.</ref> Geometriske former, slik som tydelig kommer frem i ''Hustak i Paris,'' var nettopp en del av dette programmet.<ref name=":1">Danbolt, ''Norsk kunsthistorie'', 268.</ref> Den norske fargetreklangen, bestående av gult og blått i ulike nyanser, i spedd med rødt, var også en del av fagstoffet ved kunstakademiet.<ref name=":1" /> Dette gir gjenklang i dette maleriet, hvis man kan se for seg at det røde har blitt representert ved det oransje. En stram komposisjon dominert av ulike rektangler, som Danbolt videre beskriver, kan også gjenkjennes i maleriet.<br />
<br />
== Aulie og Paris ==<br />
Fra 1927 besøkte [[Reidar Aulie]] ofte Paris, og i 1949 bosatte han seg der fast. ''Hustak i Paris'' ble malt i 1928, som var året etter at Aulies gode venn og romkamerat Bjarne Ness døde av tuberkulose. De to var romkamerater i Paris og i følge Aulie skal de ha stått hverandre svært nær.<ref name=":0">Koefoed, "Reidar Aulie", ''Norsk kunstnerleksikon.'' 12.09.21. <nowiki>https://nkl.snl.no/Reidar_Aulie</nowiki>.</ref> Aulie har malt flere malerier om og i Paris, blant annet ''Atelier'', ''Bygg i Paris'' og ''Gate i Paris,''<ref>Høisæther, ''Reidar Aulie: kunst og kamp,'' 25.</ref> så det er tydelig at Aulie var fascinert av byen. Med tanke på tidsrommet ''Hustak i Paris'' ble malt i, rett etter Ness sin død, kan det tilskrives en underliggende melankoli til bildet. Dette kan man eksempelvis tolke ut fra de nedtonede og mørkere fargetonene. De samme fargetonene kan man finne igjen i ''Selvportrett'' som han malte samme år. Figuren i dette bildet har en tilsynelatende likhet med figurene i Bjarne Ness sine bilder, slik som blyanttegningen ''Feieren Stående,'' datert til før 1927, og maleriet ''Feieren'' fra 1927.<br />
<br />
Aulie skal selv ha sagt «Paris har lært meg mest»<ref name=":0" />, så det er altså klart at Paris hadde en tydelig innvirkning på Aulie både som person og kunstner. ''Hustak i Paris'' gir oss et innblikk i hvordan hans tidligere år som kunstner var, og vi får se hvordan han lot seg inspirere fra de franske kunstnerne han så opp til, og hvordan han brukte sin kunnskap fra Axel Revold og Statens kunstakademi.<br />
<br />
== Litteratur ==<br />
Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie: bilde og skulptur frå vikingtida til idag.'' Oslo: Det Norske Samlaget, 2009.<br />
<br />
Høisæter, Ole Rikard. ''Reidar Aulie: kunst og kamp.'' Oslo: Gyldendal, 1998.<br />
<br />
Koefoed, Holger, "Reidar Aulie", ''Norsk kunstnerleksikon.'' 12.09.2021. https://nkl.snl.no/Reidar_Aulie<br />
<br />
=== Referanser ===<br />
<references /></div>Carinmm@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Hustak_i_Paris&diff=17192Hustak i Paris2021-10-26T10:52:30Z<p>Carinmm@uio.no: /* Aulie og Paris */</p>
<hr />
<div>[[Fil:Hustakiparis.jpg|miniatyr|Reidar Aulie, ''Hustak i Paris,'' 1928''.'' Olje på papir oppklebet på trefiberplate. 38 x 46 cm. Foto: Nasjonalmuseet|470x470px]]''Hustak i Paris'' er et maleri av den norske kunstneren [[Reidar Aulie]] (1904-1977), malt i 1928 med olje på papir oppklebet på trefiberplate. Maleriet er relativt lite, med dimensjoner på 38 x 46 cm. ''Hustak i Paris'' er i dag eid av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, hvor det ble overført fra Riksgalleriets samling i 1989. Maleriet er et av mange verk han produserte under hans første opphold i Paris i 1927 til 1928. <br />
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]<br />
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]<br />
[[Kategori:Maleri]]<br />
<br />
== Motiv ==<br />
''Hustak i Paris'' er en avbildning av, slik tittelen insinuerer, hustak i Paris. Betrakteren blir plassert på den måten at vi får en utsikt over de ulike hustakene. Vi ser i tillegg bygningene disse takene tilhører og omgivelsene. Disse bygningene er plassert tett i tett slik at vi ikke kan skimte bakken under dem. Bygningene utgjør nedre del av maleriet, mens øvre halvdel avbilder en gråblå himmel. Det som vi først legger merke til er en langstrakt, svart fabrikkpipe som strekker seg fra det fremste brune bygget. Pipen står som en kontrast mot himmelen og bygningene som er bak den. Til høyre for den svarte pipa ser vi seks ulike bygningsfasader, alle malt i grålige og jordfarget toner. Bygningene har ulike tak som er utstyrt med skorsteinspiper. På venstre side av pipa ser vi tre bygg som er langt mer udefinert enn tilsvarende bygg på høyre side i de samme grålige og brune fargene. I maleriets sentrum ser vi flere udefinerte bygningsfasader i kaldere gråtoner. Bak den sorte pipa ser vi også to strømledninger som strekker seg fra ett hustak til et annet. Maleriet forestiller et bylandskap. <br />
<br />
== Formale virkemidler ==<br />
<br />
Billedelementene preges av definerte konturlinjer med tydelige og synlige overganger fra et bygg til et annet, og bildet kan derfor tildeles lineære trekk. Likevel er fargene modulert slik at det også kan tolkes som malerisk. Dette uttrykket fremmes ved tydelige, korte og grove penselstrøk. Disse penselstrøkene gir maleriet bevegelse og rytme. Aulie veksler mellom horisontale og vertikale malerstrøk, noe som gir en røff tekstur. Byggene er forenklet med lite fokus på detaljer og fargeflatene er store. Byggene i forgrunnen viser preg til flere detaljer enn byggene i bakgrunnen. <br />
<br />
Himmelen er malt i grålige toner, med glimt av blåtoner, noe som peker på en overskyet dag. Skyggeeffekter i bygningenes hjørner, og de varmere, gule tonene på høyre side av bildet, insinuerer naturlig sollys som belyser motivet fra utsiden av billedflaten. Motivet er preget av jordfarger slik som oransje, gult og brunt, i spedd blålige og fiolette fargetoner. Detaljer slik som fabrikkpiper og ledninger er markert i sort, noe som trekker blikket mot dem. Bygget i forgrunnen, samt nederste del av billedplanet, er malt i de varme fargene. Valørene blir dusere og kaldere jo lengre bak de går. Dette gir et inntrykk av dybde gjennom fargeperspektiv, da den blå fargen bakerst i bildet oppleves på avstand. Dette skaper også en sfumato-effekt, som forsterkes av at den blålige bakgrunnen er malt mer diffust og utydelig.<br />
<br />
Kontrasten mellom de vertikale bygningene i bakgrunnen settes opp mot den store horisontale bygningen som gir bildet spenning. Den høye fabrikkpipe er plassert nesten helt i forgrunnen, en tredjedel inn i bildet, bruken av det gylne snitt skaper et behagelig fokuspunkt. Den skrånede stillingen på byggene skaper spenning mot den loddrette pipen. Bygningene er malt i en delvis stigende linjedominans ved at byggene i forgrunnen er lavest og stiger jo lenger ut i bildet man ser. Fabrikkpipen bryter denne linjedominansen, og skaper en viss dynamikk. <br />
<br />
== ? ==<br />
''Hustak i Paris'' skiller seg ut fra store deler av [[Reidar Aulie]]<nowiki/>s ouevre. Der hvor bilder som ''Gustav, [[Demonstrasjon]]'' og ''9.april 1940'' forteller historier med enten sterke menneskelige emosjoner eller samfunnspolitiske undertoner- virker ''Hustak i Paris'' mindre gripende. Motivets industrielle tematikk gir konnotasjoner til arbeiderbevegelsen, men man kan ikke tilskrive det samme stemning som en stor del av hans andre malerier. Det man kan lese ut av maleriet derimot, er påvirkningene fra det pedagogiske programmet ved Statens kunstakademi. Professor Axel Revold sitt fokus på kunstens evige regler, som var gjeldende i flere kunstnersamfunn i denne tiden, kan nevnes.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie'', 260.</ref> Geometriske former, slik som tydelig kommer frem i ''Hustak i Paris,'' var nettopp en del av dette programmet.<ref name=":1">Danbolt, ''Norsk kunsthistorie'', 268.</ref> Den norske fargetreklangen, bestående av gult og blått i ulike nyanser, i spedd med rødt, var også en del av fagstoffet ved kunstakademiet.<ref name=":1" /> Dette gir gjenklang i dette maleriet, hvis man kan se for seg at det røde har blitt representert ved det oransje. En stram komposisjon dominert av ulike rektangler, som Danbolt videre beskriver, kan også gjenkjennes i maleriet.<br />
<br />
== Aulie og Paris ==<br />
Fra 1927 besøkte Reidar Aulie ofte Paris, og i 1949 bosatte han seg der fast. ''Hustak i Paris'' ble malt i 1928, som var året etter at Aulies gode venn og romkamerat Bjarne Ness døde av tuberkulose. De to var romkamerater i Paris og i følge Aulie skal de ha stått hverandre svært nær.<ref name=":0">Koefoed, "Reidar Aulie", ''Norsk kunstnerleksikon.'' 12.09.21. <nowiki>https://nkl.snl.no/Reidar_Aulie</nowiki>.</ref> Aulie har malt flere malerier om og i Paris, blant annet ''Atelier'', ''Bygg i Paris'' og ''Gate i Paris''<ref>Høisæther, ''Reidar Aulie: kunst og kamp,'' 25.</ref>, så det er tydelig at Aulie var fascinert av byen. Med tanke på tidsrommet ''Hustak i Paris'' ble malt i, rett etter Ness sin død, kan det tilskrives en underliggende melankoli til bildet. Dette kan man eksempelvis tolke ut fra de nedtonede og mørkere fargetonene. De samme fargetonene kan man finne igjen i ''Selvportrett'' som han malte samme år. Figuren i dette bildet har en tilsynelatende likhet med figurene i Bjarne Ness sine bilder, slik som blyanttegningen ''Feieren Stående,'' datert til før 1927, og maleriet ''Feieren'' fra 1927.<br />
<br />
Aulie skal også selv ha sagt «Paris har lært meg mest»<ref name=":0" />, så det er altså klart at Paris hadde en tydelig innvirkning på Aulie både som person og kunstner.<br />
<br />
''Hustak i Paris'' er også et spennende bilde blant Aulies mange verk, ettersom nettopp dette maleriet gir oss et innblikk i hvordan hans tidligere år i Paris og som kunstner var. Vi får også se hvordan han lot seg inspirere fra de franske kunstnerne han så opp til, og hvordan han brukte sin kunnskap fra Axel Revold og Akademiet. <br />
<br />
== Litteratur ==<br />
Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie: bilde og skulptur frå vikingtida til idag.'' Oslo: Det Norske Samlaget, 2009.<br />
<br />
Høisæter, Ole Rikard. ''Reidar Aulie: kunst og kamp.'' Oslo: Gyldendal, 1998.<br />
<br />
Koefoed, Holger, "Reidar Aulie", ''Norsk kunstnerleksikon.'' 12.09.2021. https://nkl.snl.no/Reidar_Aulie<br />
<br />
=== Referanser ===<br />
<references /></div>Carinmm@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Hustak_i_Paris&diff=17187Hustak i Paris2021-10-26T10:41:20Z<p>Carinmm@uio.no: /* Formale virkemidler */</p>
<hr />
<div>[[Fil:Hustakiparis.jpg|miniatyr|Reidar Aulie, ''Hustak i Paris,'' 1928''.'' Olje på papir oppklebet på trefiberplate. 38 x 46 cm. Foto: Nasjonalmuseet|470x470px]]''Hustak i Paris'' er et maleri av den norske kunstneren [[Reidar Aulie]] (1904-1977), malt i 1928 med olje på papir oppklebet på trefiberplate. Maleriet er relativt lite, med dimensjoner på 38 x 46 cm. ''Hustak i Paris'' er i dag eid av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, hvor det ble overført fra Riksgalleriets samling i 1989. Maleriet er et av mange verk han produserte under hans første opphold i Paris i 1927 til 1928. <br />
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]<br />
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]<br />
[[Kategori:Maleri]]<br />
<br />
== Motiv ==<br />
''Hustak i Paris'' er en avbildning av, slik tittelen insinuerer, hustak i Paris. Betrakteren blir plassert på den måten at vi får en utsikt over de ulike hustakene. Vi ser i tillegg bygningene disse takene tilhører og omgivelsene. Disse bygningene er plassert tett i tett slik at vi ikke kan skimte bakken under dem. Bygningene utgjør nedre del av maleriet, mens øvre halvdel avbilder en gråblå himmel. Det som vi først legger merke til er en langstrakt, svart fabrikkpipe som strekker seg fra det fremste brune bygget. Pipen står som en kontrast mot himmelen og bygningene som er bak den. Til høyre for den svarte pipa ser vi seks ulike bygningsfasader, alle malt i grålige og jordfarget toner. Bygningene har ulike tak som er utstyrt med skorsteinspiper. På venstre side av pipa ser vi tre bygg som er langt mer udefinert enn tilsvarende bygg på høyre side i de samme grålige og brune fargene. I maleriets sentrum ser vi flere udefinerte bygningsfasader i kaldere gråtoner. Bak den sorte pipa ser vi også to strømledninger som strekker seg fra ett hustak til et annet. Maleriet forestiller et bylandskap. <br />
<br />
== Formale virkemidler ==<br />
<br />
Billedelementene preges av definerte konturlinjer med tydelige og synlige overganger fra et bygg til et annet, og bildet kan derfor tildeles lineære trekk. Likevel er fargene modulert slik at det også kan tolkes som malerisk. Dette uttrykket fremmes ved tydelige, korte og grove penselstrøk. Disse penselstrøkene gir maleriet bevegelse og rytme. Aulie veksler mellom horisontale og vertikale malerstrøk, noe som gir en røff tekstur. Byggene er forenklet med lite fokus på detaljer og fargeflatene er store. Byggene i forgrunnen viser preg til flere detaljer enn byggene i bakgrunnen. <br />
<br />
Himmelen er malt i grålige toner, med glimt av blåtoner, noe som peker på en overskyet dag. Skyggeeffekter i bygningenes hjørner, og de varmere, gule tonene på høyre side av bildet, insinuerer naturlig sollys som belyser motivet fra utsiden av billedflaten. Motivet er preget av jordfarger slik som oransje, gult og brunt, i spedd blålige og fiolette fargetoner. Detaljer slik som fabrikkpiper og ledninger er markert i sort, noe som trekker blikket mot dem. Bygget i forgrunnen, samt nederste del av billedplanet, er malt i de varme fargene. Valørene blir dusere og kaldere jo lengre bak de går. Dette gir et inntrykk av dybde gjennom fargeperspektiv, da den blå fargen bakerst i bildet oppleves på avstand. Dette skaper også en sfumato-effekt, som forsterkes av at den blålige bakgrunnen er malt mer diffust og utydelig.<br />
<br />
Kontrasten mellom de vertikale bygningene i bakgrunnen settes opp mot den store horisontale bygningen som gir bildet spenning. Den høye fabrikkpipe er plassert nesten helt i forgrunnen, en tredjedel inn i bildet, bruken av det gylne snitt skaper et behagelig fokuspunkt. Den skrånede stillingen på byggene skaper spenning mot den loddrette pipen. Bygningene er malt i en delvis stigende linjedominans ved at byggene i forgrunnen er lavest og stiger jo lenger ut i bildet man ser. Fabrikkpipen bryter denne linjedominansen, og skaper en viss dynamikk. <br />
<br />
== ? ==<br />
''Hustak i Paris'' skiller seg ut fra store deler av [[Reidar Aulie]]<nowiki/>s ouevre. Der hvor bilder som ''Gustav, [[Demonstrasjon]]'' og ''9.april 1940'' forteller historier med enten sterke menneskelige emosjoner eller samfunnspolitiske undertoner- virker ''Hustak i Paris'' mindre gripende. Motivets industrielle tematikk gir konnotasjoner til arbeiderbevegelsen, men man kan ikke tilskrive det samme stemning som en stor del av hans andre malerier. Det man kan lese ut av maleriet derimot, er påvirkningene fra det pedagogiske programmet ved Statens kunstakademi. Professor Axel Revold sitt fokus på kunstens evige regler, som var gjeldende i flere kunstnersamfunn i denne tiden, kan nevnes.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie'', 260.</ref> Geometriske former, slik som tydelig kommer frem i ''Hustak i Paris,'' var nettopp en del av dette programmet.<ref name=":1">Danbolt, ''Norsk kunsthistorie'', 268.</ref> Den norske fargetreklangen, bestående av gult og blått i ulike nyanser, i spedd med rødt, var også en del av fagstoffet ved kunstakademiet.<ref name=":1" /> Dette gir gjenklang i dette maleriet, hvis man kan se for seg at det røde har blitt representert ved det oransje. En stram komposisjon dominert av ulike rektangler, som Danbolt videre beskriver, kan også gjenkjennes i maleriet.<br />
<br />
== Aulie og Paris ==<br />
Politiske meninger og ideer var ofte sentrale i Aulies kunst, men noe politisk er verken sentralt eller åpenbart i dette bildet. Likevel kan ''Hustak i Paris'' se ut til å ha en sterk tilknytning til Aulies liv, spesielt til hans tid i Paris.<br />
<br />
Fra 1927 besøkte han ofte Paris, og i 1949 bosatte han seg der fast. ''Hustak i Paris'' ble malt i 1928, som var året etter at Aulies gode venn og romkamerat Bjarne Ness døde av tuberkulose. De to var romkamerater i Paris og ifølge Aulie skal de ha stått hverandre svært nær<ref name=":0">Koefoed, "Reidar Aulie", ''Norsk kunstnerleksikon.'' 12.09.21. <nowiki>https://nkl.snl.no/Reidar_Aulie</nowiki>.</ref>. Aulie har malt flere malerier om og i Paris, blant annet ''Atelier'', ''Bygg i Paris'' og ''Gate i Paris''<ref>Høisæther, ''Reidar Aulie: kunst og kamp,'' 25.</ref>, så det er tydelig at Aulie var fascinert av byen, men med tanke på tidsrommet ''Hustak i Paris'' ble malt i og Ness’ død finnes det også en underliggende melankoli i bildet. For eksempel i alle de grå og mørkere fargetonene.<br />
<br />
Aulie skal også selv ha sagt «Paris har lært meg mest»<ref name=":0" />, så det er altså klart at Paris hadde en tydelig innvirkning på Aulie både som person og kunstner.<br />
<br />
''Hustak i Paris'' er også et spennende bilde blant Aulies mange verk, ettersom nettopp dette maleriet gir oss et innblikk i hvordan hans tidligere år i Paris og som kunstner var. Vi får også se hvordan han lot seg inspirere fra de franske kunstnerne han så opp til, og hvordan han brukte sin kunnskap fra Axel Revold og Akademiet. <br />
<br />
== Litteratur ==<br />
Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie: bilde og skulptur frå vikingtida til idag.'' Oslo: Det Norske Samlaget, 2009.<br />
<br />
Høisæter, Ole Rikard. ''Reidar Aulie: kunst og kamp.'' Oslo: Gyldendal, 1998.<br />
<br />
Koefoed, Holger, "Reidar Aulie", ''Norsk kunstnerleksikon.'' 12.09.2021. https://nkl.snl.no/Reidar_Aulie<br />
<br />
=== Referanser ===<br />
<references /></div>Carinmm@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Hustak_i_Paris&diff=17185Hustak i Paris2021-10-26T10:26:05Z<p>Carinmm@uio.no: /* Formale virkemidler */</p>
<hr />
<div>[[Fil:Hustakiparis.jpg|miniatyr|Reidar Aulie, ''Hustak i Paris,'' 1928''.'' Olje på papir oppklebet på trefiberplate. 38 x 46 cm. Foto: Nasjonalmuseet|470x470px]]''Hustak i Paris'' er et maleri av den norske kunstneren [[Reidar Aulie]] (1904-1977), malt i 1928 med olje på papir oppklebet på trefiberplate. Maleriet er relativt lite, med dimensjoner på 38 x 46 cm. ''Hustak i Paris'' er i dag eid av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, hvor det ble overført fra Riksgalleriets samling i 1989. Maleriet er et av mange verk han produserte under hans første opphold i Paris i 1927 til 1928. <br />
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]<br />
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]<br />
[[Kategori:Maleri]]<br />
<br />
== Motiv ==<br />
''Hustak i Paris'' er en avbildning av, slik tittelen insinuerer, hustak i Paris. Betrakteren blir plassert på den måten at vi får en utsikt over de ulike hustakene. Vi ser i tillegg bygningene disse takene tilhører og omgivelsene. Disse bygningene er plassert tett i tett slik at vi ikke kan skimte bakken under dem. Bygningene utgjør nedre del av maleriet, mens øvre halvdel avbilder en gråblå himmel. Det som vi først legger merke til er en langstrakt, svart fabrikkpipe som strekker seg fra det fremste brune bygget. Pipen står som en kontrast mot himmelen og bygningene som er bak den. Til høyre for den svarte pipa ser vi seks ulike bygningsfasader, alle malt i grålige og jordfarget toner. Bygningene har ulike tak som er utstyrt med skorsteinspiper. På venstre side av pipa ser vi tre bygg som er langt mer udefinert enn tilsvarende bygg på høyre side i de samme grålige og brune fargene. I maleriets sentrum ser vi flere udefinerte bygningsfasader i kaldere gråtoner. Bak den sorte pipa ser vi også to strømledninger som strekker seg fra ett hustak til et annet. Maleriet forestiller et bylandskap. <br />
<br />
== Formale virkemidler ==<br />
<br />
Billedelementene preges av definerte konturlinjer med tydelige og synlige overganger fra et bygg til et annet, og bildet kan derfor tildeles lineære trekk. Likevel er fargene modulert slik at det også kan tolkes som malerisk. Dette uttrykket fremmes ved tydelige, korte og grove penselstrøk. Disse penselstrøkene gir maleriet bevegelse og rytme. Aulie veksler mellom horisontale og vertikale malerstrøk, noe som gir en røff tekstur. Byggene er forenklet med lite fokus på detaljer og fargeflatene er store. Byggene i forgrunnen viser preg til flere detaljer enn byggene i bakgrunnen. Himmelen er malt i grålige toner, med glimt av blåtoner, noe som peker på en overskyet dag. Skyggeeffekter i bygningenes hjørner, og de varmere, gule tonene på høyre side av bildet, insinuerer naturlig sollys som belyser motivet fra utsiden av billedflaten. Byggene på bildet er preget av jordfarger med nyanser av oransje, fiolett, brunt, hvitt og sort. De få detaljene i bildet blir markert i sorte konturer, som på vinduer, tak og piper.<br />
<br />
Bygget i forgrunnen og helt nederst av bildeplanet er varme og valørene blir dusere og kaldere jo lengre bak de går, noe som gir et fint inntrykk av dybde. Den blå fargen på himmelen og på de bakerste byggene er kalde og oppleves på avstand. Kontrasten mellom de vertikale bygningene i bakgrunnen settes opp mot den store horisontale bygningen som gir bildet spenning. Den høye fabrikkpipe er plassert nesten helt i forgrunnen og nesten i midten av maleriet, noe som retter fokuset på fabrikkpipe. Den skrånede stillingen på byggene skaper spenning mot den loddrette pipen. Bygningene er malt i en delvis stigende linjedominans ved at byggene i forgrunnen er lavest og stiger jo lenger ut i bildet man ser, fabrikkpipe bryter denne linjedominansen. Det er flere mindre piper og fabrikkpiper plassert rundt i bildet, og det er tydelig at det er en industrialisert by vi skuer utover.<br />
<br />
== ? ==<br />
''Hustak i Paris'' skiller seg ut fra store deler av [[Reidar Aulie]]<nowiki/>s ouevre. Der hvor bilder som ''Gustav, [[Demonstrasjon]]'' og ''9.april 1940'' forteller historier med enten sterke menneskelige emosjoner eller samfunnspolitiske undertoner- virker ''Hustak i Paris'' mindre gripende. Motivets industrielle tematikk gir konnotasjoner til arbeiderbevegelsen, men man kan ikke tilskrive det samme stemning som en stor del av hans andre malerier. Det man kan lese ut av maleriet derimot, er påvirkningene fra det pedagogiske programmet ved Statens kunstakademi. Professor Axel Revold sitt fokus på kunstens evige regler, som var gjeldende i flere kunstnersamfunn i denne tiden, kan nevnes.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie'', 260.</ref> Geometriske former, slik som tydelig kommer frem i ''Hustak i Paris,'' var nettopp en del av dette programmet.<ref name=":1">Danbolt, ''Norsk kunsthistorie'', 268.</ref> Den norske fargetreklangen, bestående av gult og blått i ulike nyanser, i spedd med rødt, var også en del av fagstoffet ved kunstakademiet.<ref name=":1" /> Dette gir gjenklang i dette maleriet, hvis man kan se for seg at det røde har blitt representert ved det oransje. En stram komposisjon dominert av ulike rektangler, som Danbolt videre beskriver, kan også gjenkjennes i maleriet.<br />
<br />
== Aulie og Paris ==<br />
Politiske meninger og ideer var ofte sentrale i Aulies kunst, men noe politisk er verken sentralt eller åpenbart i dette bildet. Likevel kan ''Hustak i Paris'' se ut til å ha en sterk tilknytning til Aulies liv, spesielt til hans tid i Paris.<br />
<br />
Fra 1927 besøkte han ofte Paris, og i 1949 bosatte han seg der fast. ''Hustak i Paris'' ble malt i 1928, som var året etter at Aulies gode venn og romkamerat Bjarne Ness døde av tuberkulose. De to var romkamerater i Paris og ifølge Aulie skal de ha stått hverandre svært nær<ref name=":0">Koefoed, "Reidar Aulie", ''Norsk kunstnerleksikon.'' 12.09.21. <nowiki>https://nkl.snl.no/Reidar_Aulie</nowiki>.</ref>. Aulie har malt flere malerier om og i Paris, blant annet ''Atelier'', ''Bygg i Paris'' og ''Gate i Paris''<ref>Høisæther, ''Reidar Aulie: kunst og kamp,'' 25.</ref>, så det er tydelig at Aulie var fascinert av byen, men med tanke på tidsrommet ''Hustak i Paris'' ble malt i og Ness’ død finnes det også en underliggende melankoli i bildet. For eksempel i alle de grå og mørkere fargetonene.<br />
<br />
Aulie skal også selv ha sagt «Paris har lært meg mest»<ref name=":0" />, så det er altså klart at Paris hadde en tydelig innvirkning på Aulie både som person og kunstner.<br />
<br />
''Hustak i Paris'' er også et spennende bilde blant Aulies mange verk, ettersom nettopp dette maleriet gir oss et innblikk i hvordan hans tidligere år i Paris og som kunstner var. Vi får også se hvordan han lot seg inspirere fra de franske kunstnerne han så opp til, og hvordan han brukte sin kunnskap fra Axel Revold og Akademiet. <br />
<br />
== Litteratur ==<br />
Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie: bilde og skulptur frå vikingtida til idag.'' Oslo: Det Norske Samlaget, 2009.<br />
<br />
Høisæter, Ole Rikard. ''Reidar Aulie: kunst og kamp.'' Oslo: Gyldendal, 1998.<br />
<br />
Koefoed, Holger, "Reidar Aulie", ''Norsk kunstnerleksikon.'' 12.09.2021. https://nkl.snl.no/Reidar_Aulie<br />
<br />
=== Referanser ===<br />
<references /></div>Carinmm@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Hustak_i_Paris&diff=17182Hustak i Paris2021-10-26T10:18:40Z<p>Carinmm@uio.no: /* Referanser */</p>
<hr />
<div>[[Fil:Hustakiparis.jpg|miniatyr|Reidar Aulie, ''Hustak i Paris,'' 1928''.'' Olje på papir oppklebet på trefiberplate. 38 x 46 cm. Foto: Nasjonalmuseet|470x470px]]''Hustak i Paris'' er et maleri av den norske kunstneren [[Reidar Aulie]] (1904-1977), malt i 1928 med olje på papir oppklebet på trefiberplate. Maleriet er relativt lite, med dimensjoner på 38 x 46 cm. ''Hustak i Paris'' er i dag eid av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, hvor det ble overført fra Riksgalleriets samling i 1989. Maleriet er et av mange verk han produserte under hans første opphold i Paris i 1927 til 1928. <br />
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]<br />
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]<br />
[[Kategori:Maleri]]<br />
<br />
== Motiv ==<br />
''Hustak i Paris'' er en avbildning av, slik tittelen insinuerer, hustak i Paris. Betrakteren blir plassert på den måten at vi får en utsikt over de ulike hustakene. Vi ser i tillegg bygningene disse takene tilhører og omgivelsene. Disse bygningene er plassert tett i tett slik at vi ikke kan skimte bakken under dem. Bygningene utgjør nedre del av maleriet, mens øvre halvdel avbilder en gråblå himmel. Det som vi først legger merke til er en langstrakt, svart fabrikkpipe som strekker seg fra det fremste brune bygget. Pipen står som en kontrast mot himmelen og bygningene som er bak den. Til høyre for den svarte pipa ser vi seks ulike bygningsfasader, alle malt i grålige og jordfarget toner. Bygningene har ulike tak som er utstyrt med skorsteinspiper. På venstre side av pipa ser vi tre bygg som er langt mer udefinert enn tilsvarende bygg på høyre side i de samme grålige og brune fargene. I maleriets sentrum ser vi flere udefinerte bygningsfasader i kaldere gråtoner. Bak den sorte pipa ser vi også to strømledninger som strekker seg fra ett hustak til et annet. Maleriet forestiller et bylandskap. <br />
<br />
== Formale virkemidler ==<br />
<br />
Objektene i bildet preges av definerte konturlinjer med tydelige og synlige overganger fra et bygg til et annet. Det maleriske og stiliserte uttrykket fremmes ved tydelige, korte og grove penselstrøk. De brede og grove penselstrøkene gir maleriet bevegelse og rytme. Aulie veksler mellom korte horisontale og vertikale malerstrøk, som gir en røff tekstur. Byggene er forenklet med lite fokus på de detaljerte elementene og fargeflatene er store. Byggene i forgrunnen viser preg til flere detaljer enn byggene i bakgrunnen. Himmelen er malt i grålige toner med glimt av blåtoner uten tegn til lyskilder innenfor bildeflaten, noe som peker på en overskyet dag. Byggene på bildet er preget av jordfarger med nyanser av oransje, fiolett, brunt, hvitt og sort. De få detaljene i bildet blir markert i sorte konturer, som på vinduer, tak og piper.<br />
<br />
Bygget i forgrunnen og helt nederst av bildeplanet er varme og valørene blir dusere og kaldere jo lengre bak de går, noe som gir et fint inntrykk av dybde. Den blå fargen på himmelen og på de bakerste byggene er kalde og oppleves på avstand. Kontrasten mellom de vertikale bygningene i bakgrunnen settes opp mot den store horisontale bygningen som gir bildet spenning. Den høye fabrikkpipe er plassert nesten helt i forgrunnen og nesten i midten av maleriet, noe som retter fokuset på fabrikkpipe. Den skrånede stillingen på byggene skaper spenning mot den loddrette pipen. Bygningene er malt i en delvis stigende linjedominans ved at byggene i forgrunnen er lavest og stiger jo lenger ut i bildet man ser, fabrikkpipe bryter denne linjedominansen. Det er flere mindre piper og fabrikkpiper plassert rundt i bildet, og det er tydelig at det er en industrialisert by vi skuer utover.<br />
<br />
== ? ==<br />
''Hustak i Paris'' skiller seg ut fra store deler av [[Reidar Aulie]]<nowiki/>s ouevre. Der hvor bilder som ''Gustav, [[Demonstrasjon]]'' og ''9.april 1940'' forteller historier med enten sterke menneskelige emosjoner eller samfunnspolitiske undertoner- virker ''Hustak i Paris'' mindre gripende. Motivets industrielle tematikk gir konnotasjoner til arbeiderbevegelsen, men man kan ikke tilskrive det samme stemning som en stor del av hans andre malerier. Det man kan lese ut av maleriet derimot, er påvirkningene fra det pedagogiske programmet ved Statens kunstakademi. Professor Axel Revold sitt fokus på kunstens evige regler, som var gjeldende i flere kunstnersamfunn i denne tiden, kan nevnes.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie'', 260.</ref> Geometriske former, slik som tydelig kommer frem i ''Hustak i Paris,'' var nettopp en del av dette programmet.<ref name=":1">Danbolt, ''Norsk kunsthistorie'', 268.</ref> Den norske fargetreklangen, bestående av gult og blått i ulike nyanser, i spedd med rødt, var også en del av fagstoffet ved kunstakademiet.<ref name=":1" /> Dette gir gjenklang i dette maleriet, hvis man kan se for seg at det røde har blitt representert ved det oransje. En stram komposisjon dominert av ulike rektangler, som Danbolt videre beskriver, kan også gjenkjennes i maleriet.<br />
<br />
== Aulie og Paris ==<br />
Politiske meninger og ideer var ofte sentrale i Aulies kunst, men noe politisk er verken sentralt eller åpenbart i dette bildet. Likevel kan ''Hustak i Paris'' se ut til å ha en sterk tilknytning til Aulies liv, spesielt til hans tid i Paris.<br />
<br />
Fra 1927 besøkte han ofte Paris, og i 1949 bosatte han seg der fast. ''Hustak i Paris'' ble malt i 1928, som var året etter at Aulies gode venn og romkamerat Bjarne Ness døde av tuberkulose. De to var romkamerater i Paris og ifølge Aulie skal de ha stått hverandre svært nær<ref name=":0">Koefoed, "Reidar Aulie", ''Norsk kunstnerleksikon.'' 12.09.21. <nowiki>https://nkl.snl.no/Reidar_Aulie</nowiki>.</ref>. Aulie har malt flere malerier om og i Paris, blant annet ''Atelier'', ''Bygg i Paris'' og ''Gate i Paris''<ref>Høisæther, ''Reidar Aulie: kunst og kamp,'' 25.</ref>, så det er tydelig at Aulie var fascinert av byen, men med tanke på tidsrommet ''Hustak i Paris'' ble malt i og Ness’ død finnes det også en underliggende melankoli i bildet. For eksempel i alle de grå og mørkere fargetonene.<br />
<br />
Aulie skal også selv ha sagt «Paris har lært meg mest»<ref name=":0" />, så det er altså klart at Paris hadde en tydelig innvirkning på Aulie både som person og kunstner.<br />
<br />
''Hustak i Paris'' er også et spennende bilde blant Aulies mange verk, ettersom nettopp dette maleriet gir oss et innblikk i hvordan hans tidligere år i Paris og som kunstner var. Vi får også se hvordan han lot seg inspirere fra de franske kunstnerne han så opp til, og hvordan han brukte sin kunnskap fra Axel Revold og Akademiet. <br />
<br />
== Litteratur ==<br />
Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie: bilde og skulptur frå vikingtida til idag.'' Oslo: Det Norske Samlaget, 2009.<br />
<br />
Høisæter, Ole Rikard. ''Reidar Aulie: kunst og kamp.'' Oslo: Gyldendal, 1998.<br />
<br />
Koefoed, Holger, "Reidar Aulie", ''Norsk kunstnerleksikon.'' 12.09.2021. https://nkl.snl.no/Reidar_Aulie<br />
<br />
=== Referanser ===<br />
<references /></div>Carinmm@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Hustak_i_Paris&diff=17179Hustak i Paris2021-10-26T10:15:50Z<p>Carinmm@uio.no: /* Referanser */</p>
<hr />
<div>[[Fil:Hustakiparis.jpg|miniatyr|Reidar Aulie, ''Hustak i Paris,'' 1928''.'' Olje på papir oppklebet på trefiberplate. 38 x 46 cm. Foto: Nasjonalmuseet|470x470px]]''Hustak i Paris'' er et maleri av den norske kunstneren [[Reidar Aulie]] (1904-1977), malt i 1928 med olje på papir oppklebet på trefiberplate. Maleriet er relativt lite, med dimensjoner på 38 x 46 cm. ''Hustak i Paris'' er i dag eid av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, hvor det ble overført fra Riksgalleriets samling i 1989. Maleriet er et av mange verk han produserte under hans første opphold i Paris i 1927 til 1928. <br />
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]<br />
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]<br />
[[Kategori:Maleri]]<br />
<br />
== Motiv ==<br />
''Hustak i Paris'' er en avbildning av, slik tittelen insinuerer, hustak i Paris. Betrakteren blir plassert på den måten at vi får en utsikt over de ulike hustakene. Vi ser i tillegg bygningene disse takene tilhører og omgivelsene. Disse bygningene er plassert tett i tett slik at vi ikke kan skimte bakken under dem. Bygningene utgjør nedre del av maleriet, mens øvre halvdel avbilder en gråblå himmel. Det som vi først legger merke til er en langstrakt, svart fabrikkpipe som strekker seg fra det fremste brune bygget. Pipen står som en kontrast mot himmelen og bygningene som er bak den. Til høyre for den svarte pipa ser vi seks ulike bygningsfasader, alle malt i grålige og jordfarget toner. Bygningene har ulike tak som er utstyrt med skorsteinspiper. På venstre side av pipa ser vi tre bygg som er langt mer udefinert enn tilsvarende bygg på høyre side i de samme grålige og brune fargene. I maleriets sentrum ser vi flere udefinerte bygningsfasader i kaldere gråtoner. Bak den sorte pipa ser vi også to strømledninger som strekker seg fra ett hustak til et annet. Maleriet forestiller et bylandskap. <br />
<br />
== Formale virkemidler ==<br />
<br />
Objektene i bildet preges av definerte konturlinjer med tydelige og synlige overganger fra et bygg til et annet. Det maleriske og stiliserte uttrykket fremmes ved tydelige, korte og grove penselstrøk. De brede og grove penselstrøkene gir maleriet bevegelse og rytme. Aulie veksler mellom korte horisontale og vertikale malerstrøk, som gir en røff tekstur. Byggene er forenklet med lite fokus på de detaljerte elementene og fargeflatene er store. Byggene i forgrunnen viser preg til flere detaljer enn byggene i bakgrunnen. Himmelen er malt i grålige toner med glimt av blåtoner uten tegn til lyskilder innenfor bildeflaten, noe som peker på en overskyet dag. Byggene på bildet er preget av jordfarger med nyanser av oransje, fiolett, brunt, hvitt og sort. De få detaljene i bildet blir markert i sorte konturer, som på vinduer, tak og piper.<br />
<br />
Bygget i forgrunnen og helt nederst av bildeplanet er varme og valørene blir dusere og kaldere jo lengre bak de går, noe som gir et fint inntrykk av dybde. Den blå fargen på himmelen og på de bakerste byggene er kalde og oppleves på avstand. Kontrasten mellom de vertikale bygningene i bakgrunnen settes opp mot den store horisontale bygningen som gir bildet spenning. Den høye fabrikkpipe er plassert nesten helt i forgrunnen og nesten i midten av maleriet, noe som retter fokuset på fabrikkpipe. Den skrånede stillingen på byggene skaper spenning mot den loddrette pipen. Bygningene er malt i en delvis stigende linjedominans ved at byggene i forgrunnen er lavest og stiger jo lenger ut i bildet man ser, fabrikkpipe bryter denne linjedominansen. Det er flere mindre piper og fabrikkpiper plassert rundt i bildet, og det er tydelig at det er en industrialisert by vi skuer utover.<br />
<br />
== ? ==<br />
''Hustak i Paris'' skiller seg ut fra store deler av [[Reidar Aulie]]<nowiki/>s ouevre. Der hvor bilder som ''Gustav, [[Demonstrasjon]]'' og ''9.april 1940'' forteller historier med enten sterke menneskelige emosjoner eller samfunnspolitiske undertoner- virker ''Hustak i Paris'' mindre gripende. Motivets industrielle tematikk gir konnotasjoner til arbeiderbevegelsen, men man kan ikke tilskrive det samme stemning som en stor del av hans andre malerier. Det man kan lese ut av maleriet derimot, er påvirkningene fra det pedagogiske programmet ved Statens kunstakademi. Professor Axel Revold sitt fokus på kunstens evige regler, som var gjeldende i flere kunstnersamfunn i denne tiden, kan nevnes.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie'', 260.</ref> Geometriske former, slik som tydelig kommer frem i ''Hustak i Paris,'' var nettopp en del av dette programmet.<ref name=":1">Danbolt, ''Norsk kunsthistorie'', 268.</ref> Den norske fargetreklangen, bestående av gult og blått i ulike nyanser, i spedd med rødt, var også en del av fagstoffet ved kunstakademiet.<ref name=":1" /> Dette gir gjenklang i dette maleriet, hvis man kan se for seg at det røde har blitt representert ved det oransje. En stram komposisjon dominert av ulike rektangler, som Danbolt videre beskriver, kan også gjenkjennes i maleriet.<br />
<br />
== Aulie og Paris ==<br />
Politiske meninger og ideer var ofte sentrale i Aulies kunst, men noe politisk er verken sentralt eller åpenbart i dette bildet. Likevel kan ''Hustak i Paris'' se ut til å ha en sterk tilknytning til Aulies liv, spesielt til hans tid i Paris.<br />
<br />
Fra 1927 besøkte han ofte Paris, og i 1949 bosatte han seg der fast. ''Hustak i Paris'' ble malt i 1928, som var året etter at Aulies gode venn og romkamerat Bjarne Ness døde av tuberkulose. De to var romkamerater i Paris og ifølge Aulie skal de ha stått hverandre svært nær<ref name=":0">Koefoed, "Reidar Aulie", ''Norsk kunstnerleksikon.'' 12.09.21. <nowiki>https://nkl.snl.no/Reidar_Aulie</nowiki>.</ref>. Aulie har malt flere malerier om og i Paris, blant annet ''Atelier'', ''Bygg i Paris'' og ''Gate i Paris''<ref>Høisæther, ''Reidar Aulie: kunst og kamp, sidetall?''</ref>, så det er tydelig at Aulie var fascinert av byen, men med tanke på tidsrommet ''Hustak i Paris'' ble malt i og Ness’ død finnes det også en underliggende melankoli i bildet. For eksempel i alle de grå og mørkere fargetonene.<br />
<br />
Aulie skal også selv ha sagt «Paris har lært meg mest»<ref name=":0" />, så det er altså klart at Paris hadde en tydelig innvirkning på Aulie både som person og kunstner.<br />
<br />
''Hustak i Paris'' er også et spennende bilde blant Aulies mange verk, ettersom nettopp dette maleriet gir oss et innblikk i hvordan hans tidligere år i Paris og som kunstner var. Vi får også se hvordan han lot seg inspirere fra de franske kunstnerne han så opp til, og hvordan han brukte sin kunnskap fra Axel Revold og Akademiet. <br />
<br />
== Litteratur ==<br />
Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie: bilde og skulptur frå vikingtida til idag.'' Oslo: Det Norske Samlaget, 2009.<br />
<br />
Høisæter, Ole Rikard. ''Reidar Aulie: kunst og kamp.'' Oslo: Gyldendal, 1998.<br />
<br />
Koefoed, Holger, "Reidar Aulie", ''Norsk kunstnerleksikon.'' 12.09.2021. https://nkl.snl.no/Reidar_Aulie<br />
<br />
=== Referanser ===<br />
<references /></div>Carinmm@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Hustak_i_Paris&diff=17178Hustak i Paris2021-10-26T10:12:14Z<p>Carinmm@uio.no: /* Litteratur */</p>
<hr />
<div>[[Fil:Hustakiparis.jpg|miniatyr|Reidar Aulie, ''Hustak i Paris,'' 1928''.'' Olje på papir oppklebet på trefiberplate. 38 x 46 cm. Foto: Nasjonalmuseet|470x470px]]''Hustak i Paris'' er et maleri av den norske kunstneren [[Reidar Aulie]] (1904-1977), malt i 1928 med olje på papir oppklebet på trefiberplate. Maleriet er relativt lite, med dimensjoner på 38 x 46 cm. ''Hustak i Paris'' er i dag eid av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, hvor det ble overført fra Riksgalleriets samling i 1989. Maleriet er et av mange verk han produserte under hans første opphold i Paris i 1927 til 1928. <br />
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]<br />
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]<br />
[[Kategori:Maleri]]<br />
<br />
== Motiv ==<br />
''Hustak i Paris'' er en avbildning av, slik tittelen insinuerer, hustak i Paris. Betrakteren blir plassert på den måten at vi får en utsikt over de ulike hustakene. Vi ser i tillegg bygningene disse takene tilhører og omgivelsene. Disse bygningene er plassert tett i tett slik at vi ikke kan skimte bakken under dem. Bygningene utgjør nedre del av maleriet, mens øvre halvdel avbilder en gråblå himmel. Det som vi først legger merke til er en langstrakt, svart fabrikkpipe som strekker seg fra det fremste brune bygget. Pipen står som en kontrast mot himmelen og bygningene som er bak den. Til høyre for den svarte pipa ser vi seks ulike bygningsfasader, alle malt i grålige og jordfarget toner. Bygningene har ulike tak som er utstyrt med skorsteinspiper. På venstre side av pipa ser vi tre bygg som er langt mer udefinert enn tilsvarende bygg på høyre side i de samme grålige og brune fargene. I maleriets sentrum ser vi flere udefinerte bygningsfasader i kaldere gråtoner. Bak den sorte pipa ser vi også to strømledninger som strekker seg fra ett hustak til et annet. Maleriet forestiller et bylandskap. <br />
<br />
== Formale virkemidler ==<br />
<br />
Objektene i bildet preges av definerte konturlinjer med tydelige og synlige overganger fra et bygg til et annet. Det maleriske og stiliserte uttrykket fremmes ved tydelige, korte og grove penselstrøk. De brede og grove penselstrøkene gir maleriet bevegelse og rytme. Aulie veksler mellom korte horisontale og vertikale malerstrøk, som gir en røff tekstur. Byggene er forenklet med lite fokus på de detaljerte elementene og fargeflatene er store. Byggene i forgrunnen viser preg til flere detaljer enn byggene i bakgrunnen. Himmelen er malt i grålige toner med glimt av blåtoner uten tegn til lyskilder innenfor bildeflaten, noe som peker på en overskyet dag. Byggene på bildet er preget av jordfarger med nyanser av oransje, fiolett, brunt, hvitt og sort. De få detaljene i bildet blir markert i sorte konturer, som på vinduer, tak og piper.<br />
<br />
Bygget i forgrunnen og helt nederst av bildeplanet er varme og valørene blir dusere og kaldere jo lengre bak de går, noe som gir et fint inntrykk av dybde. Den blå fargen på himmelen og på de bakerste byggene er kalde og oppleves på avstand. Kontrasten mellom de vertikale bygningene i bakgrunnen settes opp mot den store horisontale bygningen som gir bildet spenning. Den høye fabrikkpipe er plassert nesten helt i forgrunnen og nesten i midten av maleriet, noe som retter fokuset på fabrikkpipe. Den skrånede stillingen på byggene skaper spenning mot den loddrette pipen. Bygningene er malt i en delvis stigende linjedominans ved at byggene i forgrunnen er lavest og stiger jo lenger ut i bildet man ser, fabrikkpipe bryter denne linjedominansen. Det er flere mindre piper og fabrikkpiper plassert rundt i bildet, og det er tydelig at det er en industrialisert by vi skuer utover.<br />
<br />
== ? ==<br />
''Hustak i Paris'' skiller seg ut fra store deler av [[Reidar Aulie]]<nowiki/>s ouevre. Der hvor bilder som ''Gustav, [[Demonstrasjon]]'' og ''9.april 1940'' forteller historier med enten sterke menneskelige emosjoner eller samfunnspolitiske undertoner- virker ''Hustak i Paris'' mindre gripende. Motivets industrielle tematikk gir konnotasjoner til arbeiderbevegelsen, men man kan ikke tilskrive det samme stemning som en stor del av hans andre malerier. Det man kan lese ut av maleriet derimot, er påvirkningene fra det pedagogiske programmet ved Statens kunstakademi. Professor Axel Revold sitt fokus på kunstens evige regler, som var gjeldende i flere kunstnersamfunn i denne tiden, kan nevnes.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie'', 260.</ref> Geometriske former, slik som tydelig kommer frem i ''Hustak i Paris,'' var nettopp en del av dette programmet.<ref name=":1">Danbolt, ''Norsk kunsthistorie'', 268.</ref> Den norske fargetreklangen, bestående av gult og blått i ulike nyanser, i spedd med rødt, var også en del av fagstoffet ved kunstakademiet.<ref name=":1" /> Dette gir gjenklang i dette maleriet, hvis man kan se for seg at det røde har blitt representert ved det oransje. En stram komposisjon dominert av ulike rektangler, som Danbolt videre beskriver, kan også gjenkjennes i maleriet.<br />
<br />
== Aulie og Paris ==<br />
Politiske meninger og ideer var ofte sentrale i Aulies kunst, men noe politisk er verken sentralt eller åpenbart i dette bildet. Likevel kan ''Hustak i Paris'' se ut til å ha en sterk tilknytning til Aulies liv, spesielt til hans tid i Paris.<br />
<br />
Fra 1927 besøkte han ofte Paris, og i 1949 bosatte han seg der fast. ''Hustak i Paris'' ble malt i 1928, som var året etter at Aulies gode venn og romkamerat Bjarne Ness døde av tuberkulose. De to var romkamerater i Paris og ifølge Aulie skal de ha stått hverandre svært nær<ref name=":0">Kofoed, Holger. 2013. ''Reidar Aulie i Norsk kunstnerleksikon på snl.no.'' 3 juli. Funnet september 12, 2021. <nowiki>https://nkl.snl.no/Reidar_Aulie</nowiki>.</ref>. Aulie har malt flere malerier om og i Paris, blant annet ''Atelier'', ''Bygg i Paris'' og ''Gate i Paris''<ref>Høisæther, Ole Rikard. 1998. ''Reidar Aulie: kunst og kamp.'' Oslo: Gyldendal.</ref>, så det er tydelig at Aulie var fascinert av byen, men med tanke på tidsrommet ''Hustak i Paris'' ble malt i og Ness’ død finnes det også en underliggende melankoli i bildet. For eksempel i alle de grå og mørkere fargetonene.<br />
<br />
Aulie skal også selv ha sagt «Paris har lært meg mest»<ref name=":0" />, så det er altså klart at Paris hadde en tydelig innvirkning på Aulie både som person og kunstner.<br />
<br />
''Hustak i Paris'' er også et spennende bilde blant Aulies mange verk, ettersom nettopp dette maleriet gir oss et innblikk i hvordan hans tidligere år i Paris og som kunstner var. Vi får også se hvordan han lot seg inspirere fra de franske kunstnerne han så opp til, og hvordan han brukte sin kunnskap fra Axel Revold og Akademiet. <br />
<br />
== Litteratur ==<br />
Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie: bilde og skulptur frå vikingtida til idag.'' Oslo: Det Norske Samlaget, 2009.<br />
<br />
Høisæter, Ole Rikard. ''Reidar Aulie: kunst og kamp.'' Oslo: Gyldendal, 1998.<br />
<br />
Koefoed, Holger, "Reidar Aulie", ''Norsk kunsterleksikon.'' 12.09.2021. https://nkl.snl.no/Reidar_Aulie<br />
<br />
=== Referanser ===<br />
<references /></div>Carinmm@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Hustak_i_Paris&diff=17078Hustak i Paris2021-10-25T19:06:41Z<p>Carinmm@uio.no: </p>
<hr />
<div>[[Fil:Hustakiparis.jpg|miniatyr|Reidar Aulie, ''Hustak i Paris,'' 1928''.'' Olje på papir oppklebet på trefiberplate. 38 x 46 cm. Foto: Nasjonalmuseet|470x470px]]''Hustak i Paris'' er et maleri av den norske kunstneren [[Reidar Aulie]] (1904-1977), malt i 1928 med olje på papir oppklebet på trefiberplate. Maleriet er relativt lite, med dimensjoner på 38 x 46 cm. ''Hustak i Paris'' er i dag eid av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, hvor det ble overført fra Riksgalleriets samling i 1989. Maleriet er et av mange verk han produserte under hans første opphold i Paris i 1927 til 1928. <br />
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]<br />
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]<br />
[[Kategori:Maleri]]<br />
<br />
== Motiv ==<br />
''Hustak i Paris'' er en avbildning av, slik tittelen insinuerer, hustak i Paris. Betrakteren blir plassert på den måten at vi får en utsikt over de ulike hustakene. Vi ser i tillegg bygningene disse takene tilhører og omgivelsene. Disse bygningene er plassert tett i tett slik at vi ikke kan skimte bakken under dem. Bygningene utgjør nedre del av maleriet, mens øvre halvdel avbilder en gråblå himmel. Det som vi først legger merke til er en langstrakt, svart fabrikkpipe som strekker seg fra det fremste brune bygget. Pipen står som en kontrast mot himmelen og bygningene som er bak den. Til høyre for den svarte pipa ser vi seks ulike bygningsfasader, alle malt i grålige og jordfarget toner. Bygningene har ulike tak som er utstyrt med skorsteinspiper. På venstre side av pipa ser vi tre bygg som er langt mer udefinert enn tilsvarende bygg på høyre side i de samme grålige og brune fargene. I maleriets sentrum ser vi flere udefinerte bygningsfasader i kaldere gråtoner. Bak den sorte pipa ser vi også to strømledninger som strekker seg fra ett hustak til et annet. Maleriet forestiller et bylandskap. <br />
<br />
== Formale virkemidler ==<br />
<br />
Objektene i bildet preges av definerte konturlinjer med tydelige og synlige overganger fra et bygg til et annet. Det maleriske og stiliserte uttrykket fremmes ved tydelige, korte og grove penselstrøk. De brede og grove penselstrøkene gir maleriet bevegelse og rytme. Aulie veksler mellom korte horisontale og vertikale malerstrøk, som gir en røff tekstur. Byggene er forenklet med lite fokus på de detaljerte elementene og fargeflatene er store. Byggene i forgrunnen viser preg til flere detaljer enn byggene i bakgrunnen. Himmelen er malt i grålige toner med glimt av blåtoner uten tegn til lyskilder innenfor bildeflaten, noe som peker på en overskyet dag. Byggene på bildet er preget av jordfarger med nyanser av oransje, fiolett, brunt, hvitt og sort. De få detaljene i bildet blir markert i sorte konturer, som på vinduer, tak og piper.<br />
<br />
Bygget i forgrunnen og helt nederst av bildeplanet er varme og valørene blir dusere og kaldere jo lengre bak de går, noe som gir et fint inntrykk av dybde. Den blå fargen på himmelen og på de bakerste byggene er kalde og oppleves på avstand. Kontrasten mellom de vertikale bygningene i bakgrunnen settes opp mot den store horisontale bygningen som gir bildet spenning. Den høye fabrikkpipe er plassert nesten helt i forgrunnen og nesten i midten av maleriet, noe som retter fokuset på fabrikkpipe. Den skrånede stillingen på byggene skaper spenning mot den loddrette pipen. Bygningene er malt i en delvis stigende linjedominans ved at byggene i forgrunnen er lavest og stiger jo lenger ut i bildet man ser, fabrikkpipe bryter denne linjedominansen. Det er flere mindre piper og fabrikkpiper plassert rundt i bildet, og det er tydelig at det er en industrialisert by vi skuer utover.<br />
<br />
== ? ==<br />
''Hustak i Paris'' skiller seg ut fra store deler av [[Reidar Aulie]]<nowiki/>s ouevre. Der hvor bilder som ''Gustav, [[Demonstrasjon]]'' og ''9.april 1940'' forteller historier med enten sterke menneskelige emosjoner eller samfunnspolitiske undertoner- virker ''Hustak i Paris'' mindre gripende. Motivets industrielle tematikk gir konnotasjoner til arbeiderbevegelsen, men man kan ikke tilskrive det samme stemning som en stor del av hans andre malerier. Det man kan lese ut av maleriet derimot, er påvirkningene fra det pedagogiske programmet ved Statens kunstakademi. Professor Axel Revold sitt fokus på kunstens evige regler, som var gjeldende i flere kunstnersamfunn i denne tiden, kan nevnes.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie'', 260.</ref> Geometriske former, slik som tydelig kommer frem i ''Hustak i Paris,'' var nettopp en del av dette programmet.<ref name=":1">Danbolt, ''Norsk kunsthistorie'', 268.</ref> Den norske fargetreklangen, bestående av gult og blått i ulike nyanser, i spedd med rødt, var også en del av fagstoffet ved kunstakademiet.<ref name=":1" /> Dette gir gjenklang i dette maleriet, hvis man kan se for seg at det røde har blitt representert ved det oransje. En stram komposisjon dominert av ulike rektangler, som Danbolt videre beskriver, kan også gjenkjennes i maleriet.<br />
<br />
== Aulie og Paris ==<br />
Politiske meninger og ideer var ofte sentrale i Aulies kunst, men noe politisk er verken sentralt eller åpenbart i dette bildet. Likevel kan ''Hustak i Paris'' se ut til å ha en sterk tilknytning til Aulies liv, spesielt til hans tid i Paris.<br />
<br />
Fra 1927 besøkte han ofte Paris, og i 1949 bosatte han seg der fast. ''Hustak i Paris'' ble malt i 1928, som var året etter at Aulies gode venn og romkamerat Bjarne Ness døde av tuberkulose. De to var romkamerater i Paris og ifølge Aulie skal de ha stått hverandre svært nær<ref name=":0">Kofoed, Holger. 2013. ''Reidar Aulie i Norsk kunstnerleksikon på snl.no.'' 3 juli. Funnet september 12, 2021. <nowiki>https://nkl.snl.no/Reidar_Aulie</nowiki>.</ref>. Aulie har malt flere malerier om og i Paris, blant annet ''Atelier'', ''Bygg i Paris'' og ''Gate i Paris''<ref>Høisæther, Ole Rikard. 1998. ''Reidar Aulie: kunst og kamp.'' Oslo: Gyldendal.</ref>, så det er tydelig at Aulie var fascinert av byen, men med tanke på tidsrommet ''Hustak i Paris'' ble malt i og Ness’ død finnes det også en underliggende melankoli i bildet. For eksempel i alle de grå og mørkere fargetonene.<br />
<br />
Aulie skal også selv ha sagt «Paris har lært meg mest»<ref name=":0" />, så det er altså klart at Paris hadde en tydelig innvirkning på Aulie både som person og kunstner.<br />
<br />
''Hustak i Paris'' er også et spennende bilde blant Aulies mange verk, ettersom nettopp dette maleriet gir oss et innblikk i hvordan hans tidligere år i Paris og som kunstner var. Vi får også se hvordan han lot seg inspirere fra de franske kunstnerne han så opp til, og hvordan han brukte sin kunnskap fra Axel Revold og Akademiet. <br />
<br />
== Litteratur ==<br />
<br />
=== Referanser ===<br />
<references /></div>Carinmm@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Hustak_i_Paris&diff=17077Hustak i Paris2021-10-25T19:05:29Z<p>Carinmm@uio.no: </p>
<hr />
<div>[[Fil:Hustakiparis.jpg|miniatyr|Reidar Aulie, ''Hustak i Paris,'' 1928''.'' Olje på papir oppklebet på trefiberplate. 38 x 46 cm. Foto: Nasjonalmuseet|470x470px]]''Hustak i Paris'' er et maleri av den norske kunstneren [[Reidar Aulie]] (1904-1977), malt i 1928 med olje på papir oppklebet på trefiberplate. Maleriet er relativt lite, med dimensjoner på 38 x 46 cm. ''Hustak i Paris'' er i dag eid av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, hvor det ble overført fra Riksgalleriets samling i 1989. Maleriet er et av mange verk han produserte under hans første opphold i Paris i 1927 til 1928. <br />
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]<br />
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]<br />
[[Kategori:Maleri]]<br />
<br />
== Motiv ==<br />
''Hustak i Paris'' er en avbildning av, slik tittelen insinuerer, hustak i Paris. Betrakteren blir plassert på den måten at vi får en utsikt over de ulike hustakene. Vi ser i tillegg bygningene disse takene tilhører og omgivelsene. Disse bygningene er plassert tett i tett slik at vi ikke kan skimte bakken under dem. Bygningene utgjør nedre del av maleriet, mens øvre halvdel avbilder en gråblå himmel. Det som vi først legger merke til er en langstrakt, svart fabrikkpipe som strekker seg fra det fremste brune bygget. Pipen står som en kontrast mot himmelen og bygningene som er bak den. Til høyre for den svarte pipa ser vi seks ulike bygningsfasader, alle malt i grålige og jordfarget toner. Bygningene har ulike tak som er utstyrt med skorsteinspiper. På venstre side av pipa ser vi tre bygg som er langt mer udefinert enn tilsvarende bygg på høyre side i de samme grålige og brune fargene. I maleriets sentrum ser vi flere udefinerte bygningsfasader i kaldere gråtoner. Bak den sorte pipa ser vi også to strømledninger som strekker seg fra ett hustak til et annet. Maleriet forestiller et bylandskap. <br />
<br />
== Formale virkemidler ==<br />
<br />
Objektene i bildet preges av definerte konturlinjer med tydelige og synlige overganger fra et bygg til et annet. Det maleriske og stiliserte uttrykket fremmes ved tydelige, korte og grove penselstrøk. De brede og grove penselstrøkene gir maleriet bevegelse og rytme. Aulie veksler mellom korte horisontale og vertikale malerstrøk, som gir en røff tekstur. Byggene er forenklet med lite fokus på de detaljerte elementene og fargeflatene er store. Byggene i forgrunnen viser preg til flere detaljer enn byggene i bakgrunnen. Himmelen er malt i grålige toner med glimt av blåtoner uten tegn til lyskilder innenfor bildeflaten, noe som peker på en overskyet dag. Byggene på bildet er preget av jordfarger med nyanser av oransje, fiolett, brunt, hvitt og sort. De få detaljene i bildet blir markert i sorte konturer, som på vinduer, tak og piper.<br />
<br />
Bygget i forgrunnen og helt nederst av bildeplanet er varme og valørene blir dusere og kaldere jo lengre bak de går, noe som gir et fint inntrykk av dybde. Den blå fargen på himmelen og på de bakerste byggene er kalde og oppleves på avstand. Kontrasten mellom de vertikale bygningene i bakgrunnen settes opp mot den store horisontale bygningen som gir bildet spenning. Den høye fabrikkpipe er plassert nesten helt i forgrunnen og nesten i midten av maleriet, noe som retter fokuset på fabrikkpipe. Den skrånede stillingen på byggene skaper spenning mot den loddrette pipen. Bygningene er malt i en delvis stigende linjedominans ved at byggene i forgrunnen er lavest og stiger jo lenger ut i bildet man ser, fabrikkpipe bryter denne linjedominansen. Det er flere mindre piper og fabrikkpiper plassert rundt i bildet, og det er tydelig at det er en industrialisert by vi skuer utover.<br />
<br />
== ? ==<br />
''Hustak i Paris'' skiller seg ut fra store deler av Reidar Aulies ouevre. Der hvor bilder som ''Gustav, Demonstrasjon'' og ''9.april 1940'' forteller historier med enten sterke menneskelige emosjoner eller samfunnspolitiske undertoner- virker ''Hustak i Paris'' mindre gripende. Motivets industrielle tematikk gir konnotasjoner til arbeiderbevegelsen, men man kan ikke tilskrive det samme stemning som en stor del av hans andre malerier. Det man kan lese ut av maleriet derimot, er påvirkningene fra det pedagogiske programmet ved Statens kunstakademi. Professor Axel Revold sitt fokus på kunstens evige regler, som var gjeldende i flere kunstnersamfunn i denne tiden, kan nevnes.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie'', 260.</ref> Geometriske former, slik som tydelig kommer frem i ''Hustak i Paris,'' var nettopp en del av dette programmet.<ref name=":1">Danbolt, ''Norsk kunsthistorie'', 268.</ref> Den norske fargetreklangen, bestående av gult og blått i ulike nyanser, i spedd med rødt, var også en del av fagstoffet ved kunstakademiet.<ref name=":1" /> Dette gir gjenklang i dette maleriet, hvis man kan se for seg at det røde har blitt representert ved det oransje. En stram komposisjon dominert av ulike rektangler, som Danbolt videre beskriver, kan også gjenkjennes i maleriet.<br />
<br />
== Aulie og Paris ==<br />
Politiske meninger og ideer var ofte sentrale i Aulies kunst, men noe politisk er verken sentralt eller åpenbart i dette bildet. Likevel kan ''Hustak i Paris'' se ut til å ha en sterk tilknytning til Aulies liv, spesielt til hans tid i Paris.<br />
<br />
Fra 1927 besøkte han ofte Paris, og i 1949 bosatte han seg der fast. ''Hustak i Paris'' ble malt i 1928, som var året etter at Aulies gode venn og romkamerat Bjarne Ness døde av tuberkulose. De to var romkamerater i Paris og ifølge Aulie skal de ha stått hverandre svært nær<ref name=":0">Kofoed, Holger. 2013. ''Reidar Aulie i Norsk kunstnerleksikon på snl.no.'' 3 juli. Funnet september 12, 2021. <nowiki>https://nkl.snl.no/Reidar_Aulie</nowiki>.</ref>. Aulie har malt flere malerier om og i Paris, blant annet ''Atelier'', ''Bygg i Paris'' og ''Gate i Paris''<ref>Høisæther, Ole Rikard. 1998. ''Reidar Aulie: kunst og kamp.'' Oslo: Gyldendal.</ref>, så det er tydelig at Aulie var fascinert av byen, men med tanke på tidsrommet ''Hustak i Paris'' ble malt i og Ness’ død finnes det også en underliggende melankoli i bildet. For eksempel i alle de grå og mørkere fargetonene.<br />
<br />
Aulie skal også selv ha sagt «Paris har lært meg mest»<ref name=":0" />, så det er altså klart at Paris hadde en tydelig innvirkning på Aulie både som person og kunstner.<br />
<br />
''Hustak i Paris'' er også et spennende bilde blant Aulies mange verk, ettersom nettopp dette maleriet gir oss et innblikk i hvordan hans tidligere år i Paris og som kunstner var. Vi får også se hvordan han lot seg inspirere fra de franske kunstnerne han så opp til, og hvordan han brukte sin kunnskap fra Axel Revold og Akademiet. <br />
<br />
== Litteratur ==<br />
<br />
=== Referanser ===<br />
<references /></div>Carinmm@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Hustak_i_Paris&diff=16497Hustak i Paris2021-10-22T18:58:37Z<p>Carinmm@uio.no: /* Formspråk */</p>
<hr />
<div>[[Kategori:Nasjonalmuseet]]<br />
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]<br />
[[Kategori:Maleri]]<br />
<br />
[[Fil:Hustakiparis.jpg|miniatyr|Reidar Aulie, ''Hustak i Paris,'' 1928''.'' Olje på papir oppklebet på trefiberplate. 38 x 46 cm. Foto: Nasjonalmuseet]]<br />
<br />
== Motiv ==<br />
''Hustak i Paris'' er en avbildning, av slik tittelen tilsier, utsikt over hustak i Paris. Vi ser også bygningene disse takene tilhører og omgivelsene. Bygningene utgjør nedre del av maleriet, mens øvre halvdel avbilder en gråblå himmel. Det som vi først legger merke til er en langstrakt, svart fabrikkpipe som strekker seg fra det fremste brune bygget. Pipen står som en kontrast mot himmelen og bygningene som er bak den. Til høyre for den svarte pipa ser vi seks ulike bygningsfasader, alle malt i grålige og jordfarget toner. Bygningene har ulike tak som er utstyrt med skorsteinspiper. På venstre side av pipa ser vi tre bygg som er langt mer udefinert enn tilsvarende bygg på høyre side i de samme grålige og brune fargene. I maleriets sentrum ser vi flere udefinerte bygningsfasader i kaldere gråtoner. Bak den sorte pipa ser vi også to strømledninger som strekker seg fra ett hustak til et annet. <br />
<br />
== Formale virkemidler ==<br />
<br />
== Aulie og Paris ==<br />
Politiske meninger og ideer var ofte sentrale i Aulies kunst, men noe politisk er verken sentralt eller åpenbart i dette bildet. Likevel kan ''Hustak i Paris'' se ut til å ha en sterk tilknytning til Aulies liv, spesielt til hans tid i Paris.<br />
<br />
Fra 1927 besøkte han ofte Paris, og i 1949 bosatte han seg der fast. ''Hustak i Paris'' ble malt i 1928, som var året etter at Aulies gode venn og romkamerat Bjarne Ness døde av tuberkulose. De to var romkamerater i Paris og ifølge Aulie skal de ha stått hverandre svært nær[1]. Aulie har malt flere malerier om og i Paris, blant annet ''Atelier'', ''Bygg i Paris'' og ''Gate i Paris''[2], så det er tydelig at Aulie var fascinert av byen, men med tanke på tidsrommet ''Hustak i Paris'' ble malt i og Ness’ død finnes det også en underliggende melankoli i bildet. For eksempel i alle de grå og mørkere fargetonene.<br />
<br />
Aulie skal også selv ha sagt «Paris har lært meg mest»[1], så det er altså klart at Paris hadde en tydelig innvirkning på Aulie både som person og kunstner.<br />
<br />
''Hustak i Paris'' er også et spennende bilde blant Aulies mange verk, ettersom nettopp dette maleriet gir oss et innblikk i hvordan hans tidligere år i Paris og som kunstner var. Vi får også se hvordan han lot seg inspirere fra de franske kunstnerne han så opp til, og hvordan han brukte sin kunnskap fra Axel Revold og Akademiet.<br />
<br />
== Kontekst ==<br />
<br />
== Litteratur ==<br />
<br />
=== Referanser ===<br />
Danbolt, Gunnar. 2018. ''Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag.'' Oslo: Det Norske Samlaget.<br />
<br />
Høisæther, Ole Rikard. 1998. ''Reidar Aulie: kunst og kamp.'' Oslo: Gyldendal.<br />
<br />
Kofoed, Holger. 2013. ''Reidar Aulie i Norsk kunstnerleksikon på snl.no.'' 3 juli. Funnet september 12, 2021. <nowiki>https://nkl.snl.no/Reidar_Aulie</nowiki>.</div>Carinmm@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Hustak_i_Paris&diff=16496Hustak i Paris2021-10-22T18:17:49Z<p>Carinmm@uio.no: </p>
<hr />
<div>[[Kategori:Nasjonalmuseet]]<br />
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]<br />
[[Kategori:Maleri]]<br />
<br />
[[Fil:Hustakiparis.jpg|miniatyr|Reidar Aulie, ''Hustak i Paris,'' 1928''.'' Olje på papir oppklebet på trefiberplate. 38 x 46 cm. Foto: Nasjonalmuseet]]<br />
<br />
== Motiv ==<br />
''Hustak i Paris'' er en avbildning, av slik tittelen tilsier, utsikt over hustak i Paris. Vi ser også bygningene disse takene tilhører og omgivelsene. Bygningene utgjør nedre del av maleriet, mens øvre halvdel avbilder en gråblå himmel. Det som vi først legger merke til er en langstrakt, svart fabrikkpipe som strekker seg fra det fremste brune bygget. Pipen står som en kontrast mot himmelen og bygningene som er bak den. Til høyre for den svarte pipa ser vi seks ulike bygningsfasader, alle malt i grålige og jordfarget toner. Bygningene har ulike tak som er utstyrt med skorsteinspiper. På venstre side av pipa ser vi tre bygg som er langt mer udefinert enn tilsvarende bygg på høyre side i de samme grålige og brune fargene. I maleriets sentrum ser vi flere udefinerte bygningsfasader i kaldere gråtoner. Bak den sorte pipa ser vi også to strømledninger som strekker seg fra ett hustak til et annet. <br />
<br />
== Formspråk ==<br />
<br />
== Aulie og Paris ==<br />
Politiske meninger og ideer var ofte sentrale i Aulies kunst, men noe politisk er verken sentralt eller åpenbart i dette bildet. Likevel kan ''Hustak i Paris'' se ut til å ha en sterk tilknytning til Aulies liv, spesielt til hans tid i Paris.<br />
<br />
Fra 1927 besøkte han ofte Paris, og i 1949 bosatte han seg der fast. ''Hustak i Paris'' ble malt i 1928, som var året etter at Aulies gode venn og romkamerat Bjarne Ness døde av tuberkulose. De to var romkamerater i Paris og ifølge Aulie skal de ha stått hverandre svært nær[1]. Aulie har malt flere malerier om og i Paris, blant annet ''Atelier'', ''Bygg i Paris'' og ''Gate i Paris''[2], så det er tydelig at Aulie var fascinert av byen, men med tanke på tidsrommet ''Hustak i Paris'' ble malt i og Ness’ død finnes det også en underliggende melankoli i bildet. For eksempel i alle de grå og mørkere fargetonene.<br />
<br />
Aulie skal også selv ha sagt «Paris har lært meg mest»[1], så det er altså klart at Paris hadde en tydelig innvirkning på Aulie både som person og kunstner.<br />
<br />
''Hustak i Paris'' er også et spennende bilde blant Aulies mange verk, ettersom nettopp dette maleriet gir oss et innblikk i hvordan hans tidligere år i Paris og som kunstner var. Vi får også se hvordan han lot seg inspirere fra de franske kunstnerne han så opp til, og hvordan han brukte sin kunnskap fra Axel Revold og Akademiet.<br />
<br />
== Kontekst ==<br />
<br />
== Litteratur ==<br />
<br />
=== Referanser ===<br />
Danbolt, Gunnar. 2018. ''Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag.'' Oslo: Det Norske Samlaget.<br />
<br />
Høisæther, Ole Rikard. 1998. ''Reidar Aulie: kunst og kamp.'' Oslo: Gyldendal.<br />
<br />
Kofoed, Holger. 2013. ''Reidar Aulie i Norsk kunstnerleksikon på snl.no.'' 3 juli. Funnet september 12, 2021. <nowiki>https://nkl.snl.no/Reidar_Aulie</nowiki>.</div>Carinmm@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Hustak_i_Paris&diff=16495Hustak i Paris2021-10-22T18:16:37Z<p>Carinmm@uio.no: </p>
<hr />
<div>[[Kategori:Nasjonalmuseet]]<br />
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]<br />
[[Kategori:Maleri]]<br />
<br />
[[Fil:Hustakiparis.jpg|miniatyr|Reidar Aulie, ''Hustak i Paris,'' 1928''.'' Olje på papir oppklebet på trefiberplate. 38 x 46 cm. Foto: Nasjonalmuseet]]<br />
<br />
== Motiv ==<br />
''Hustak i Paris'' er en avbildning, av slik tittelen tilsier, utsikt over hustak i Paris. Vi ser også bygningene disse takene tilhører og omgivelsene. Bygningene utgjør nedre del av maleriet, mens øvre halvdel avbilder en gråblå himmel. Det som vi først legger merke til er en langstrakt, svart fabrikkpipe som strekker seg fra det fremste brune bygget. Pipen står som en kontrast mot himmelen og bygningene som er bak den. Til høyre for den svarte pipa ser vi seks ulike bygningsfasader, alle malt i grålige og jordfarget toner. Bygningene har ulike tak som er utstyrt med skorsteinspiper. På venstre side av pipa ser vi tre bygg som er langt mer udefinert enn tilsvarende bygg på høyre side i de samme grålige og brune fargene. I maleriets sentrum ser vi flere udefinerte bygningsfasader i kaldere gråtoner. Bak den sorte pipa ser vi også to strømledninger som strekker seg fra ett hustak til et annet. <br />
<br />
== Formspråk ==<br />
<br />
== Aulie og Paris ==<br />
Politiske meninger og ideer var ofte sentrale i Aulies kunst, men noe politisk er verken sentralt eller åpenbart i dette bildet. Likevel kan ''Hustak i Paris'' se ut til å ha en sterk tilknytning til Aulies liv, spesielt til hans tid i Paris.<br />
<br />
Fra 1927 besøkte han ofte Paris, og i 1949 bosatte han seg der fast. ''Hustak i Paris'' ble malt i 1928, som var året etter at Aulies gode venn og romkamerat [[Bjarne Ness]] døde av tuberkulose. De to var romkamerater i Paris og ifølge Aulie skal de ha stått hverandre svært nær[1]. Aulie har malt flere malerier om og i Paris, blant annet ''Atelier'', ''Bygg i Paris'' og ''Gate i Paris''[2], så det er tydelig at Aulie var fascinert av byen, men med tanke på tidsrommet ''Hustak i Paris'' ble malt i og Ness’ død finnes det også en underliggende melankoli i bildet. For eksempel i alle de grå og mørkere fargetonene.<br />
<br />
Aulie skal også selv ha sagt «Paris har lært meg mest»[1], så det er altså klart at Paris hadde en tydelig innvirkning på Aulie både som person og kunstner.<br />
<br />
''Hustak i Paris'' er også et spennende bilde blant Aulies mange verk, ettersom nettopp dette maleriet gir oss et innblikk i hvordan hans tidligere år i Paris og som kunstner var. Vi får også se hvordan han lot seg inspirere fra de franske kunstnerne han så opp til, og hvordan han brukte sin kunnskap fra [[Axel Revold]] og Akademiet.<br />
<br />
== Kontekst ==<br />
<br />
== Litteratur ==<br />
<br />
=== Referanser ===<br />
Danbolt, Gunnar. 2018. ''Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag.'' Oslo: Det Norske Samlaget.<br />
<br />
Høisæther, Ole Rikard. 1998. ''Reidar Aulie: kunst og kamp.'' Oslo: Gyldendal.<br />
<br />
Kofoed, Holger. 2013. ''Reidar Aulie i Norsk kunstnerleksikon på snl.no.'' 3 juli. Funnet september 12, 2021. <nowiki>https://nkl.snl.no/Reidar_Aulie</nowiki>.</div>Carinmm@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Hustak_i_Paris&diff=16245Hustak i Paris2021-10-21T14:14:55Z<p>Carinmm@uio.no: </p>
<hr />
<div>[[Kategori:Nasjonalmuseet]]<br />
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]<br />
[[Kategori:Maleri]]<br />
<br />
== Motivbeskrivelse ==<br />
<br />
== Formalanalyse ==<br />
<br />
== Kontekst ==<br />
<br />
== Litteratur ==<br />
<br />
=== Referanser ===</div>Carinmm@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Hester_og_svevende_mann&diff=14077Hester og svevende mann2019-11-04T05:55:56Z<p>Carinmm@uio.no: Formale virkemidler</p>
<hr />
<div>Den norske kunstneren [[Frans Widerberg]] laget verket ''Hester og svevende mann'' i 1970-1971. Verket er laget på oppdrag fra universitetet i Oslo. Verket blei reist ved Harriet Holters hus på Blinderen, hvor verket fortsatt står i dag. Det 330x430 store verket er laget av keramikk. Hvor keramikk har blitt delt opp i forskjellige biter å plassert ved en inngang i Harriet Holters hus. Widerberg dekorerte flisene som videre blei gitt til keramikerne Dagny og Finn Hald. Ekteparet skapte nye glasurer og brennmetoder for å få den ønskede fargevirkningen. Metoden som er brukt i Hester og svevende mann er den samme Widerberg har brukt til kunstverket ''Ryttergruppe'' i 1968 for Haukeland sykehus. Verket avbilder tre hester og en mann som svever. Widerberg velger ofte å framstille hester og en mann som svever i sine verk, og er noe som kan karakterisere mye verkene til Widerberg.<ref>Tucker, Michael, Marith Hope, Thomas Widerberg, Øivind Pedersen, Frans Widerberg, ''Frans Widerberg: Bilder: En Reise,'' Oslo: Labyrinth Press, 1994. Tilgjengelig fra: <nowiki>https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091638040</nowiki></ref> <br />
<br />
== Motivbeskrivelse ==<br />
[[Fil:2011 vår widerberg.jpg|thumb|500x500px|Frans Widerberg, ''Hester og svevende mann,'' 1970-1971. Keramikk på betong, 330 x 430 cm. Foto: Brigitte Stolpmann ]]Frans Widerbergs utsmykning består av keramikkfliser plassert direkte på betongvegg. Verket er altså ikke frittstående i rommet, men fungerer som en integrert del av veggen det er plassert i. På denne måten virker utsmykningen nødvendigvis å måtte forholde seg til alle andre elementer rommet er en del av, og i sin betydelige størrelse rommer det et bredt omfang av inngangen på Harriet Holters hus. Verket er så og si innhyllet i den støpte betongveggen og dekker store deler av denne. Motivet strekker seg nærmest fra gulv til tak og virker massivt og utfyllende. Dette er nær sagt midtstilt på veggen hvor de tre hestene er plassert samlet i en klynge, og den svevende mannen nærmest henger med avstand over dem. Han er klart adskilt fra de tre dyrene, men likevel virker de å være forbundet med hverandre, idet mannens bevegelse med kropp og armer kan se ut til å besitte en overordnet kraft der han befinner seg ''over'' hestene. De tre dyrene virker å befinne seg på bakken i jord-planet, mens mannen opptrer over i en annen sfære og besitter den kraft å kunne sveve.<br />
<br />
Hestene er altså plassert samlet i en gruppe, hvorav to av dem mer eller mindre står stille, mens den bakerste i midten holder en klar bevegelse i kroppsspråket og også holder et blikk vendt oppad. Riktignok signaliserer uttrykket i øyne og ører på dem alle, at dyrene har oppfattet noe, de er påvirket og blir berørt av noe og deres instinkter er vekket. Måten de reagerer gjør det tydelig at de er i interaksjon med mannen over dem, særlig hesten i midten som rykker bakover og hvis ene øye ser rett opp mot mannens hånd. Det kan altså ses å være en dynamisk dialog og kontakt mellom dyrene og mennesket i utsmykningen, mellom det som befinner seg nede på jorden og det som liksom hviler over dem i sin egenskap av å kunne sveve. Om mannen forsøker å skaffe en forbindelse til hestene eller uttrykke sin plassering som rådende over dem fra der han svever, blir å tolke ut ifra motivet som historisk art, men i dets helhet er det tydelig at disse to elementene er knyttet til hverandre og har en forbindelse av stor betydning for hele verket.<br />
<br />
== Formale virkemidler ==<br />
De gode lysforholdene i Harriet Holters hus skaper en spesiell effekt i de keramiske overflatene, som endrer seg med det naturlige lyset. Ved sterkt dagslys skapes en skimrende effekt i den glaserte overflaten på keramikkflisene, som også tydeliggjør en ujevn overflate. Det kommer frem at overflaten på flisene har glaserte, blanke områder og uglaserte, matte områder. Glasuren er lagt på i ulik tykkelse, og med en tilsynelatende tilfeldighet. Man kan se bobler i glasuren og keramikkflisene er formet på en grov måte. Spesielt hestehalene er modellert på en slik måte at det synes å være fingermerker som skaper bevegelseslinjer, det fører til at skaperens hender omtrent blir synlige i det endelige produktet. Dette skaper dynamikk og liv i overflaten. Man kan også si at dette skaper en bevissthet over materialene og metodene, i motsetning til verk som er skapt med illusjonerende virkning. Det blir en kontrast mellom den matte, ruglete veggen i naturbetong, og de blanke, boblete flisene.<br />
<br />
Mannsfigurens ansikt er glasert i en gulblek farge, noe ser vi igjen i de to bakre hestene. Sjatteringer av gult, grønt og blått står i kontrast til det rødbrune- funnet i mannens hår og i den fremste hesten. Fargene i verket er grumsete og flyter over i hverandre. Det er brukt dype toner av rødt, grønt, blått, gult og sort. Primærfargene rødt, blått og gult kjenner vi igjen fra andre verk av Widerberg, da dette er farger han brukte ofte.<ref>Brun og Ustvedt, ''Frans Widerberg'', 25.</ref> I et medium som keramikk bryter Widerberg sine sterke farger ut av den grumsete overflaten- men blankheten og den skimrende, glaserte overflaten fremhever fargene ytterligere.<br />
<br />
Det oppspilte hesteøyet er plassert omtrent midt i motivet, det stirrer ut på oss, og blir et samlingspunkt. Det er også plassert rett ved en loddrett linje skapt av flisene. Keramikkflisene er lagd enkeltvis og plassert sammen for å bygge opp motivet, og disse flisene skaper linjer som blir trukket gjennom motivet. Dette, samt de skarpe ytterkantene mot veggen, skaper lineære trekk i det ellers maleriske og sammensmeltede motivet.<br />
<br />
Det er brukt overlapping som perspektivmetode, slik forstår man at den hesten som er lengst til venstre i motivet, står fremst. Hesten som står nest til venstre er dekket over av begge hestene, så man forstår at den står bakerst. Denne overlappingen synes også å bidra til det kaotiske inntrykket av motivet, slik som ved Haukeland-utsmykningen, er det betraktelig mange hesteben på samme sted som følge av dette.<ref>Brun, ''Frans Widerberg'', 40.</ref> Dette gir en nærmest klaustrofobisk følelse, og skiller seg sterkt fra mannens frie svev over det voldsomme nedenfor.<br />
<br />
== Kontekst ==<br />
I 1969 planla det amerikanske museet The Smithsonian Institution en turne i USA men aktuell norsk kunst, der blant annet med kunstneren Frans Widerberg. Widerberg maler 5 bilder i 1970 med fellestittelen "''5 brev til Amerika''". Disse verkene er store lerreter med tekster som utrykket skuffelsen over USA´s svik mot menneskeheten i massakrene av sivilbefolkningen under Vietnamkrigen. Utformingen av verkene var beslektet med andre av Widerbergs verk fra denne tiden. Lederen for turneen i USA ønsket ikke å stille ut bildene til Widerberg da hun mente de var for kontroversielle og ønsket å returnere dem til den norske ambassaden. Da Widerberg fikk høre om dette gikk han til pressen og presenterte det han oppfattet som politisk sensur, og det hele ble slått opp som en prinsippsak. Dette resulterte i at om ikke Smithsonian stilte ut verkene av Frans Widerberg ville 8 av de 10 andre kunstnerne trekke seg. Widerbergs engasjement i politiske aktuelle problemer gjorde at han vokste i sin offentlige posisjon og Widerberg får flere smigrende utsmykkingsoppdrag slik som utsmykningen ''Hester og svevende mann''.<ref>Brun, Hans Jakob, ''Frans Widerberg''</ref><br />
<br />
== Litteratur ==<br />
Brun, Hans-Jakob og Frans Widerberg. ''Frans Widerberg''. Norsk Samtidskunst. Oslo: Tanum-Norli, 1978. Tilgjengelig fra: https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2014112107563<br />
<br />
Brun, Hans-Jacob. ''Frans Widerberg.'' Oslo: Tanum-Norli, 1978.<br />
<br />
Brun, Hans-Jacob og Øystein Ustvedt. ''Frans Widerberg. Malerier 1956-1996.'' Oslo: Grøndahl og Dreyers Forlag AS, 1996.<br />
<br />
== Referanser ==<br />
[[Category:Universitetet_i_Oslo]]<br />
[[Category:Alle wiki-kunstverk]]<br />
[[Kategori:Relieff]]<br />
<references /></div>Carinmm@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Hester_og_svevende_mann&diff=14076Hester og svevende mann2019-11-04T05:53:38Z<p>Carinmm@uio.no: Litteraturliste</p>
<hr />
<div>Den norske kunstneren [[Frans Widerberg]] laget verket ''Hester og svevende mann'' i 1970-1971. Verket er laget på oppdrag fra universitetet i Oslo. Verket blei reist ved Harriet Holters hus på Blinderen, hvor verket fortsatt står i dag. Det 330x430 store verket er laget av keramikk. Hvor keramikk har blitt delt opp i forskjellige biter å plassert ved en inngang i Harriet Holters hus. Widerberg dekorerte flisene som videre blei gitt til keramikerne Dagny og Finn Hald. Ekteparet skapte nye glasurer og brennmetoder for å få den ønskede fargevirkningen. Metoden som er brukt i Hester og svevende mann er den samme Widerberg har brukt til kunstverket ''Ryttergruppe'' i 1968 for Haukeland sykehus. Verket avbilder tre hester og en mann som svever. Widerberg velger ofte å framstille hester og en mann som svever i sine verk, og er noe som kan karakterisere mye verkene til Widerberg.<ref>Tucker, Michael, Marith Hope, Thomas Widerberg, Øivind Pedersen, Frans Widerberg, ''Frans Widerberg: Bilder: En Reise,'' Oslo: Labyrinth Press, 1994. Tilgjengelig fra: <nowiki>https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091638040</nowiki></ref> <br />
<br />
== Motivbeskrivelse ==<br />
[[Fil:2011 vår widerberg.jpg|thumb|500x500px|Frans Widerberg, ''Hester og svevende mann,'' 1970-1971. Keramikk på betong, 330 x 430 cm. Foto: Brigitte Stolpmann ]]Frans Widerbergs utsmykning består av keramikkfliser plassert direkte på betongvegg. Verket er altså ikke frittstående i rommet, men fungerer som en integrert del av veggen det er plassert i. På denne måten virker utsmykningen nødvendigvis å måtte forholde seg til alle andre elementer rommet er en del av, og i sin betydelige størrelse rommer det et bredt omfang av inngangen på Harriet Holters hus. Verket er så og si innhyllet i den støpte betongveggen og dekker store deler av denne. Motivet strekker seg nærmest fra gulv til tak og virker massivt og utfyllende. Dette er nær sagt midtstilt på veggen hvor de tre hestene er plassert samlet i en klynge, og den svevende mannen nærmest henger med avstand over dem. Han er klart adskilt fra de tre dyrene, men likevel virker de å være forbundet med hverandre, idet mannens bevegelse med kropp og armer kan se ut til å besitte en overordnet kraft der han befinner seg ''over'' hestene. De tre dyrene virker å befinne seg på bakken i jord-planet, mens mannen opptrer over i en annen sfære og besitter den kraft å kunne sveve.<br />
<br />
Hestene er altså plassert samlet i en gruppe, hvorav to av dem mer eller mindre står stille, mens den bakerste i midten holder en klar bevegelse i kroppsspråket og også holder et blikk vendt oppad. Riktignok signaliserer uttrykket i øyne og ører på dem alle, at dyrene har oppfattet noe, de er påvirket og blir berørt av noe og deres instinkter er vekket. Måten de reagerer gjør det tydelig at de er i interaksjon med mannen over dem, særlig hesten i midten som rykker bakover og hvis ene øye ser rett opp mot mannens hånd. Det kan altså ses å være en dynamisk dialog og kontakt mellom dyrene og mennesket i utsmykningen, mellom det som befinner seg nede på jorden og det som liksom hviler over dem i sin egenskap av å kunne sveve. Om mannen forsøker å skaffe en forbindelse til hestene eller uttrykke sin plassering som rådende over dem fra der han svever, blir å tolke ut ifra motivet som historisk art, men i dets helhet er det tydelig at disse to elementene er knyttet til hverandre og har en forbindelse av stor betydning for hele verket.<br />
<br />
== Formale virkemidler ==<br />
De gode lysforholdene i Harriet Holters hus skaper en spesiell effekt i de keramiske overflatene, som endrer seg med det naturlige lyset. Ved sterkt dagslys skapes en skimrende effekt i den glaserte overflaten på keramikkflisene, som også tydeliggjør en ujevn overflate. Det kommer frem at overflaten på flisene har glaserte, blanke områder og uglaserte, matte områder. Glasuren er lagt på i ulik tykkelse, og med en tilsynelatende tilfeldighet. Man kan se bobler i glasuren og keramikkflisene er formet på en grov måte. Spesielt hestehalene er modellert på en slik måte at det synes å være fingermerker som skaper bevegelseslinjer, det fører til at skaperens hender omtrent blir synlige i det endelige produktet. Dette skaper dynamikk og liv i overflaten. Man kan også si at dette skaper en bevissthet over materialene og metodene, i motsetning til verk som er skapt med illusjonerende virkning. Det blir en kontrast mellom den matte, ruglete veggen i naturbetong, og de blanke, boblete flisene.<br />
<br />
Det oppspilte hesteøyet er plassert omtrent midt i motivet, det stirrer ut på oss, og blir et samlingspunkt. Det er også plassert rett ved en loddrett linje skapt av flisene. Keramikkflisene er lagd enkeltvis og plassert sammen for å bygge opp motivet, og disse flisene skaper linjer som blir trukket gjennom motivet. Dette, samt de skarpe ytterkantene mot veggen, skaper lineære trekk i det ellers maleriske og sammensmeltede motivet.<br />
<br />
Mannsfigurens ansikt er glasert i en gulblek farge, noe ser vi igjen i de to bakre hestene. Sjatteringer av gult, grønt og blått står i kontrast til det rødbrune- funnet i mannens hår og i den fremste hesten. Fargene i verket er grumsete og flyter over i hverandre. Det er brukt dype toner av rødt, grønt, blått, gult og sort. Primærfargene rødt, blått og gult kjenner vi igjen fra andre verk av Widerberg, da dette er farger han brukte ofte.<ref>Brun og Ustvedt, ''Frans Widerberg'', 25.</ref> I et medium som keramikk bryter Widerberg sine sterke farger ut av den grumsete overflaten- men blankheten og den skimrende, glaserte overflaten fremhever fargene ytterligere.<br />
<br />
Det er brukt overlapping som perspektivmetode, slik forstår man at den hesten som er lengst til venstre i motivet, står fremst. Hesten som står nest til venstre er dekket over av begge hestene, så man forstår at den står bakerst. Denne overlappingen synes også å bidra til det kaotiske inntrykket av motivet, slik som ved Haukeland-utsmykningen, er det betraktelig mange hesteben på samme sted som følge av dette.<ref>Brun, ''Frans Widerberg'', 40.</ref> Dette gir en nærmest klaustrofobisk følelse, og skiller seg sterkt fra mannens frie svev over det voldsomme nedenfor.<br />
<br />
== Kontekst ==<br />
I 1969 planla det amerikanske museet The Smithsonian Institution en turne i USA men aktuell norsk kunst, der blant annet med kunstneren Frans Widerberg. Widerberg maler 5 bilder i 1970 med fellestittelen "''5 brev til Amerika''". Disse verkene er store lerreter med tekster som utrykket skuffelsen over USA´s svik mot menneskeheten i massakrene av sivilbefolkningen under Vietnamkrigen. Utformingen av verkene var beslektet med andre av Widerbergs verk fra denne tiden. Lederen for turneen i USA ønsket ikke å stille ut bildene til Widerberg da hun mente de var for kontroversielle og ønsket å returnere dem til den norske ambassaden. Da Widerberg fikk høre om dette gikk han til pressen og presenterte det han oppfattet som politisk sensur, og det hele ble slått opp som en prinsippsak. Dette resulterte i at om ikke Smithsonian stilte ut verkene av Frans Widerberg ville 8 av de 10 andre kunstnerne trekke seg. Widerbergs engasjement i politiske aktuelle problemer gjorde at han vokste i sin offentlige posisjon og Widerberg får flere smigrende utsmykkingsoppdrag slik som utsmykningen ''Hester og svevende mann''.<ref>Brun, Hans Jakob, ''Frans Widerberg''</ref><br />
<br />
== Litteratur ==<br />
Brun, Hans-Jakob og Frans Widerberg. ''Frans Widerberg''. Norsk Samtidskunst. Oslo: Tanum-Norli, 1978. Tilgjengelig fra: https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2014112107563<br />
<br />
Brun, Hans-Jacob. ''Frans Widerberg.'' Oslo: Tanum-Norli, 1978.<br />
<br />
Brun, Hans-Jacob og Øystein Ustvedt. ''Frans Widerberg. Malerier 1956-1996.'' Oslo: Grøndahl og Dreyers Forlag AS, 1996.<br />
<br />
== Referanser ==<br />
[[Category:Universitetet_i_Oslo]]<br />
[[Category:Alle wiki-kunstverk]]<br />
[[Kategori:Relieff]]<br />
<references /></div>Carinmm@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Hester_og_svevende_mann&diff=14075Hester og svevende mann2019-11-04T05:50:54Z<p>Carinmm@uio.no: Fylt inn formale virkemidler</p>
<hr />
<div>Den norske kunstneren [[Frans Widerberg]] laget verket ''Hester og svevende mann'' i 1970-1971. Verket er laget på oppdrag fra universitetet i Oslo. Verket blei reist ved Harriet Holters hus på Blinderen, hvor verket fortsatt står i dag. Det 330x430 store verket er laget av keramikk. Hvor keramikk har blitt delt opp i forskjellige biter å plassert ved en inngang i Harriet Holters hus. Widerberg dekorerte flisene som videre blei gitt til keramikerne Dagny og Finn Hald. Ekteparet skapte nye glasurer og brennmetoder for å få den ønskede fargevirkningen. Metoden som er brukt i Hester og svevende mann er den samme Widerberg har brukt til kunstverket ''Ryttergruppe'' i 1968 for Haukeland sykehus. Verket avbilder tre hester og en mann som svever. Widerberg velger ofte å framstille hester og en mann som svever i sine verk, og er noe som kan karakterisere mye verkene til Widerberg.<ref>Tucker, Michael, Marith Hope, Thomas Widerberg, Øivind Pedersen, Frans Widerberg, ''Frans Widerberg: Bilder: En Reise,'' Oslo: Labyrinth Press, 1994. Tilgjengelig fra: <nowiki>https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091638040</nowiki></ref> <br />
<br />
== Motivbeskrivelse ==<br />
[[Fil:2011 vår widerberg.jpg|thumb|500x500px|Frans Widerberg, ''Hester og svevende mann,'' 1970-1971. Keramikk på betong, 330 x 430 cm. Foto: Brigitte Stolpmann ]]Frans Widerbergs utsmykning består av keramikkfliser plassert direkte på betongvegg. Verket er altså ikke frittstående i rommet, men fungerer som en integrert del av veggen det er plassert i. På denne måten virker utsmykningen nødvendigvis å måtte forholde seg til alle andre elementer rommet er en del av, og i sin betydelige størrelse rommer det et bredt omfang av inngangen på Harriet Holters hus. Verket er så og si innhyllet i den støpte betongveggen og dekker store deler av denne. Motivet strekker seg nærmest fra gulv til tak og virker massivt og utfyllende. Dette er nær sagt midtstilt på veggen hvor de tre hestene er plassert samlet i en klynge, og den svevende mannen nærmest henger med avstand over dem. Han er klart adskilt fra de tre dyrene, men likevel virker de å være forbundet med hverandre, idet mannens bevegelse med kropp og armer kan se ut til å besitte en overordnet kraft der han befinner seg ''over'' hestene. De tre dyrene virker å befinne seg på bakken i jord-planet, mens mannen opptrer over i en annen sfære og besitter den kraft å kunne sveve.<br />
<br />
Hestene er altså plassert samlet i en gruppe, hvorav to av dem mer eller mindre står stille, mens den bakerste i midten holder en klar bevegelse i kroppsspråket og også holder et blikk vendt oppad. Riktignok signaliserer uttrykket i øyne og ører på dem alle, at dyrene har oppfattet noe, de er påvirket og blir berørt av noe og deres instinkter er vekket. Måten de reagerer gjør det tydelig at de er i interaksjon med mannen over dem, særlig hesten i midten som rykker bakover og hvis ene øye ser rett opp mot mannens hånd. Det kan altså ses å være en dynamisk dialog og kontakt mellom dyrene og mennesket i utsmykningen, mellom det som befinner seg nede på jorden og det som liksom hviler over dem i sin egenskap av å kunne sveve. Om mannen forsøker å skaffe en forbindelse til hestene eller uttrykke sin plassering som rådende over dem fra der han svever, blir å tolke ut ifra motivet som historisk art, men i dets helhet er det tydelig at disse to elementene er knyttet til hverandre og har en forbindelse av stor betydning for hele verket.<br />
<br />
== Formale virkemidler ==<br />
De gode lysforholdene i Harriet Holters hus skaper en spesiell effekt i de keramiske overflatene, som endrer seg med det naturlige lyset. Ved sterkt dagslys skapes en skimrende effekt i den glaserte overflaten på keramikkflisene, som også tydeliggjør en ujevn overflate. Det kommer frem at overflaten på flisene har glaserte, blanke områder og uglaserte, matte områder. Glasuren er lagt på i ulik tykkelse, og med en tilsynelatende tilfeldighet. Man kan se bobler i glasuren og keramikkflisene er formet på en grov måte. Spesielt hestehalene er modellert på en slik måte at det synes å være fingermerker som skaper bevegelseslinjer, det fører til at skaperens hender omtrent blir synlige i det endelige produktet. Dette skaper dynamikk og liv i overflaten. Man kan også si at dette skaper en bevissthet over materialene og metodene, i motsetning til verk som er skapt med illusjonerende virkning. Det blir en kontrast mellom den matte, ruglete veggen i naturbetong, og de blanke, boblete flisene.<br />
<br />
Det oppspilte hesteøyet er plassert omtrent midt i motivet, det stirrer ut på oss, og blir et samlingspunkt. Det er også plassert rett ved en loddrett linje skapt av flisene. Keramikkflisene er lagd enkeltvis og plassert sammen for å bygge opp motivet, og disse flisene skaper linjer som blir trukket gjennom motivet. Dette, samt de skarpe ytterkantene mot veggen, skaper lineære trekk i det ellers maleriske og sammensmeltede motivet.<br />
<br />
Mannsfigurens ansikt er glasert i en gulblek farge, noe ser vi igjen i de to bakre hestene. Sjatteringer av gult, grønt og blått står i kontrast til det rødbrune- funnet i mannens hår og i den fremste hesten. Fargene i verket er grumsete og flyter over i hverandre. Det er brukt dype toner av rødt, grønt, blått, gult og sort. Primærfargene rødt, blått og gult kjenner vi igjen fra andre verk av Widerberg, da dette er farger han brukte ofte.<ref>Brun og Ustvedt, ''Frans Widerberg'', 25.</ref> I et medium som keramikk bryter Widerberg sine sterke farger ut av den grumsete overflaten- men blankheten og den skimrende, glaserte overflaten fremhever fargene ytterligere.<br />
<br />
Det er brukt overlapping som perspektivmetode, slik forstår man at den hesten som er lengst til venstre i motivet, står fremst. Hesten som står nest til venstre er dekket over av begge hestene, så man forstår at den står bakerst. Denne overlappingen synes også å bidra til det kaotiske inntrykket av motivet, slik som ved Haukeland-utsmykningen, er det betraktelig mange hesteben på samme sted som følge av dette.<ref>Brun, ''Frans Widerberg'', 40.</ref> Dette gir en nærmest klaustrofobisk følelse, og skiller seg sterkt fra mannens frie svev over det voldsomme nedenfor.<br />
<br />
== Kontekst ==<br />
I 1969 planla det amerikanske museet The Smithsonian Institution en turne i USA men aktuell norsk kunst, der blant annet med kunstneren Frans Widerberg. Widerberg maler 5 bilder i 1970 med fellestittelen "''5 brev til Amerika''". Disse verkene er store lerreter med tekster som utrykket skuffelsen over USA´s svik mot menneskeheten i massakrene av sivilbefolkningen under Vietnamkrigen. Utformingen av verkene var beslektet med andre av Widerbergs verk fra denne tiden. Lederen for turneen i USA ønsket ikke å stille ut bildene til Widerberg da hun mente de var for kontroversielle og ønsket å returnere dem til den norske ambassaden. Da Widerberg fikk høre om dette gikk han til pressen og presenterte det han oppfattet som politisk sensur, og det hele ble slått opp som en prinsippsak. Dette resulterte i at om ikke Smithsonian stilte ut verkene av Frans Widerberg ville 8 av de 10 andre kunstnerne trekke seg. Widerbergs engasjement i politiske aktuelle problemer gjorde at han vokste i sin offentlige posisjon og Widerberg får flere smigrende utsmykkingsoppdrag slik som utsmykningen ''Hester og svevende mann''.<ref>Brun, Hans Jakob, ''Frans Widerberg''</ref><br />
<br />
== Litteratur ==<br />
Brun, Hans-Jakob, og Frans Widerberg. ''Frans Widerberg''. Norsk Samtidskunst. Oslo: Tanum-Norli, 1978. Tilgjengelig fra: <nowiki>https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2014112107563</nowiki><br />
<br />
== Referanser ==<br />
[[Category:Universitetet_i_Oslo]]<br />
[[Category:Alle wiki-kunstverk]]<br />
[[Kategori:Relieff]]<br />
<references /></div>Carinmm@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Professor_Francis_Bull_(skulptur)&diff=9701Professor Francis Bull (skulptur)2016-10-28T18:44:07Z<p>Carinmm@uio.no: /* Formale virkemidler */</p>
<hr />
<div>Se også [[Professor Francis Bull|''Professor Francis Bull'']] (kulltegning) av [[Jean Heiberg]]. <br />
<br />
Portrettbysten ''Professor Francis Bull'' er utført av billedhuggeren [[Per Palle Storm]], på oppdrag av Gyldendal Norsk Forlag. Den var en gave til Universitetsbiblioteket i Oslo. Francis Bull var en norsk litteraturforsker, litteraturhistoriker og professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo, og fungerte som styreformann i Gyldendal Norsk Forlag fra 1925-1968.<ref name=":1">Det biografiske leksikon, ”Francis Bull”. 09.09.16. </ref>[[Fil:Francis Bull 1969.png|thumb|349x349px|Per Palle Storm, ''Professor Francis Bull, Morgennummer Aftenposten, nr. 180 ''(21.04.1969. Foto: Aftenposten.]] <br />
<br />
Bysten er plassert ved Det humanistiske- og samfunnsvitenskaplige bibliotek i Georg Sverdrups hus. Opprinnelig plassering var Nordisk Institutts hall (Henrik Wergelands hus).<ref name=":0">Byste av Francis Bull. Aftenposten 21.04.69. 8. </ref> Under avdukingen av bysten 19. april 1969 sa professor Edvard Beyer "Det har lenge vært et ønske å få en byste av professor Francis Bull her ved Nordisk Institutt. Den skulle stå her og ønske alle nye studenter og alle gjester velkommen. De ville da møte et ansikt de kjente".<ref>Byste av Francis Bull. Aftenposten 21.04.69. 8.</ref> Og Universitetsrektor Hans Vogt uttalte et ønske om at bysten måtte bli til inspirasjon og stryke også for kommende slekter. [[Fil:Professor Francis Bull.jpg|thumb|466x466px|Per Palle Storm, ''Professor Francis Bull'', 1969. Bronse, 30 cm x 50 cm. Foto: Norunn Nese.]]<br />
<br />
<br />
== Motivbeskrivelse ==<br />
Bysten er støpt i bronse og er upolert. Den måler ca 30 cm x 50 cm, og står på en rektangulær, kubisk sokkel i slipt granitt. Sett forfra er bysten plassert litt til venstre på sokkelen. Dette bryter med dens ellers symmetriske frontalitet. Skulpturen er naturalistisk uten forskjønning. Ansiktet er realistisk utformet, og har en treffende portrettlikhet sammenlignet med fotografier og videodokumentasjon av professoren.<ref>Bull, "Francis Bull beretter – Slektsminner og studietid", NRK TV, 36:54.</ref> Rynker, hudfolder og ujevnheter er synlige. Håret er skilt på midten og kjemmet glatt mot sidene. Bystens holdning luter ved nakken og hodet lener litt fremover. Bysten er noe overdimensjonert, og kroppen er avskåret like innenfor skuldrene og rett av ved midjen. Baksiden er uthulet og krummer innover i en konkav bue. Kroppen er stilisert, men angir et formelt antrekk bestående av dress, skjorte og slips. Kroppen har tydelige merker etter modellering fra hender, spatler og andre verktøy. <br />
<br />
Storms ideal var friskulptur, uavhengig av arkitektoniske krav fra bygningen selv.<ref>Aamold, ”Per Palle Storms skulpturer: Et tolkningsforsøk”, 8.</ref> Bysten er ikke integrert i arkitekturen. Den har blitt flyttet fra dens opprinnelige sted, og nåværende plassering kan dermed være vilkårlig. Plasseringen foran glassveggen som skiller bibliotekrommet fra trappeoppgangen, bidrar til at skulpturen oppleves som liten. Da den står like foran en vegg, er det ikke mulig å bevege seg rundt skulpturen, og baksiden er mindre tilgjengelig for tilskuerne. Skulpturens hovedside er godt belyst ovenfra. Det strenge arkitektoniske uttrykket til biblioteksbygget (byggeår 1999)<ref>Tjønneland, Ingvild. ”Georg Sverdrups hus – universitetets hjerte”.</ref> skaper et rutenett i bakgrunnen til skulpturen, og forsterker dens asymmetriske plassering på sokkelen. Byggets harde linjer i fargene sort, hvitt og rødt, medregnet veggen i trappeoppgangen, oppleves som dramatisk i forhold til skulpturens myke, håndverkspregede uttrykk. <br />
[[Fil:Professor_Francis_Bull_2.jpg|thumb|466x466px|Per Palle Storm, ''Professor Francis Bull'', 1969. Bronse, 30 cm x 50 cm. Foto: Norunn Nese.]]<br />
<br />
== Formale virkemidler ==<br />
Det realistisk fremstilte ansiktet står som en klar kontrast til den synlige delen av torsoen, hvor fremstillingen blir grovere og tilsynelatende mer tilfeldig jo lenger ned på bysten man kommer. Her skinner det gjennom at verket først ble formet i leire- det klumpete, myke materialet ligger i tykke lag på overkroppen, og bronsen gjengir disse egenskapene etter støpingen. Dette blir til et gjentagende mønster av tilfeldige, organiske former. Overflaten viser tydelige tegn på bruk av redskaper under utformingen, og man ser markante, harde innrisninger spesielt ved håret og kinnbena. Disse innrisningene kan minne om skravering i en tegning, og gir dybde til skulpturen. I sentrum av ansiktet finner man derimot et mer detaljert og gjennomarbeidet uttrykk.<br />
<br />
Bronsen bysten er støpt i, har startet å irre, derav endring i fargen. Bronsen er mørk brun, med lysere partier i varme toner, blant annet inne i ørene og på halsen. Overflaten er matt, men disse lysere områdene har et subtilt skimmer. Den grove teksturen blir understreket av rester av hvitt materiale i bystens ujevnheter, noe som kan tenkes å være gipsrester fra støpingsprosessen. Ved å være plassert på en høy sokkel, ser vi bysten fra et froskeperspektiv. Der hvor bysten er avskjært ved skuldrene, blir det skapt oppadgående linjer som strekker seg en anelse ut til sidene, og lager en svak trekantet form. Sammen med de loddrette linjene fra jakkeslagene og slipset, trekker dette blikket vårt oppover og fokuset blir på ansiktet. <br />
<br />
Gjennom disse egenskapene ved portrettbysten, den grove overflaten mot det realistisk utformede ansiktet, viser Per Palle Storm sin tilstedeværelse i kunstverket, silk som ved noen av hans andre portrettbyster, ''Rolf Stenersen'' og ''Claes Gill.''<ref>Aamold, Thorkildsen og Vold, ''Per Palle Storm(1910-1994)'', 10-11.</ref> Man kan se kunstnerens håndlag med leiren, hans teknikker- samtidig som det gjør bysten mer levende. Når prosessen blir synliggjort på denne måten, kan man nærmest se for seg interaksjonen mellom modell og kunstner i atelieret da portrettet ble utformet.<br />
<br />
== Etterkrigstidsskulptur og bysten som politisk budskap ==<br />
<br />
Portrettbysten er et godt eksempel på skulptur innen norsk etterkrigstidskunst. Dette skyldes i høy grad den karakteristiske utformingen Per P. Storm ga verket, samtidig som Storm selv var essensiell for sin kunsthistoriske periode innen skulptur. <br />
<br />
I resten av Europa hadde kunsten beveget seg videre fra den karakteristiske naturalistiske stilen bysten er utformet i. Storm, som selv var den eneste professoren i skulptur ved Norges Statlige kunstakademi, ønsket å bevare den naturalistiske stilen han selv hadde lært frem mot 1930-tallet.<ref>Norsk Biografisk Leksikon, "''Per Palle Storm''", 27.10.2016. Avsnitt 2 og 8. </ref><br />
<br />
Den kontrastskapende bruken av forskjellige overflater vi ser i portrettbysten er gjennkjennelig i de mange minnesmerkene Storm fikk i oppdrag å produsere i etterkant av andre verdenskrig.<ref>Bjerke og Møller, "''Per Palle Storm''", 18. </ref> Den hyppige bruken offentlige organer og instutisjoner hadde av Storm i produksjon av skulpturer som skulle stå offentlig synliggjorde kunsten hans i høy grad. Et tydelig eksempel på dette er ''Arbeiderene'' (1951), som står utenfor Rådhuset i Oslo, som også minner om portrettbystens utforming. ''Arbeiderene'' skulle gjenspeile datidens politiske budskap om oppbyggingen av av en velferdsstat for alle, med et åpenbart fokus på arbeiderklassen. Dette innebar også den samtidige satsningen på tilgang på utdanning for alle, og dermed ble portrettbysten av Bull et tydelig politisk budskap: Han var et kjent ansikt for alle, og skulle være et velkommende ansikt ved Nordisk Institutt.<ref>"''Byste av Francis Bull''", Aftenposten, 21.04.1969.</ref> Bull var en kjent mann innenfor både Universitetet i Oslo og det kulturelle i Norge, samtidig som han selv var en fremtredende karakter på Grini fangeleir der han selv foreleste for sine medfanger under okkupasjonsårene.<ref>Norsk Biografisk Leksikon, "''Francis Bull''", 27.10.2016. Avsnitt 2 og 9.</ref><br />
<br />
== <br> Biografi Francis Bull ==<br />
Francis Bull (1887-1974) som var professor i nordisk litteratur på Universitetet i Oslo i mer enn 35 år og var en norsk litteraturforsker og litteraturhistoriker.<ref>Det biografiske leksikon, ”Francis Bull.” Avsnitt 1. </ref> Bull, som hadde vokst opp i en akademisk familie, hadde brukt store deler av livet sitt før krigen på å studere nordisk litteratur ved Universitetet i Kristiania. Han viste stor interesse for Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og deres fremtidige politiske påvirkning. Han var en entusiastisk foredragsholder med usedvanlig stor kunnskap, og også når han satt på Grini under andre verdenskrig videreformidlet han han sin kunnskap, da til sine medfanger. Dette var ikke kun for å bedre deres hverdag, men også for å undervise i nordisk litteratur. Ved å forelese og tale ved Grini hadde Bull tilgang til alle samfunnslag og aldri, som bidro til å spre kunnskap om nordiske røtter og identitet.<ref>Det biografiske leksikon, ”Francis Bull”. </ref> Etter krigsårene fortsatte Bull med sine foredrag, og han ble et kjent fjes og stemme for det norske folk. Han hadde utvilsomt en stor påvirkning på både det akademiske Norge som vokste frem etter krigen, og kanskje hadde han påvirkning på hvordan nordmenn så på sine røtter. Bull var en viktig karakter både i Universitetsmiljøet i Oslo og i og i litterære kretser i hovedstaden. Som professor i litteraturhistorie er det passende at han i dag er plassert i Univirsetetsbibloteket. At Storm skulle forme bysten hans er av betydning ettersom de begge formet et syn på det vi i dag gjenkjenner som norsk identitet. <br />
<br />
== Referanser ==<br />
<references /><br />
<br />
<br />
== Bibliografi ==<br />
Aamold, Svein, Åsmund Thorkildsen og Ståle Vold. ''Per Palle Storm(1910-1994). Gips - Terracotta - Tegninger fra kunstnerens atelier''. Oslo: Kunstnernes Hus, 1995.<br />
<br />
Bjerke, Øivind Storm og Arild Møller, "''Per Palle Storm''". Oslo: Labrynth Press, 2011.<br />
<br />
Bull, Francis. "Francis Bull beretter – Slektsminner og studietid". Video. NRK TV. 36:54. 04.10.1967. https://tv.nrk.no/program/FOLA03002167/francis-bull-beretter-slektsminner-og-studietid<br />
<br />
Norsk biografisk leksikon. ”Francis Bull.” 09.09.16 https://nbl.snl.no/Francis_Bull.<br />
<br />
Norsk biografisk leksikon. "''Per Palle Storm''". 13.02.2009. https://nbl.snl.no/Per_Palle_Storm <br />
<br />
Tjønneland, Ingvild. ”Georg Sverdrups hus – universitetets hjerte”, UiO: Museum for universitets- og vitenskapshistorie. 25.04.2016. http://www.muv.uio.no/uios-historie/bygninger/blindern-gaustad/georgsverdrupshus-itjonneland-260508.html <br />
<br />
Ukjent forfatter. ”Byste av Francis Bull.” ''Morgennummer Aftenposten, nr. 180 ''(21. April 1969) 8.<br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
<br />
[[Kategori:Universitetet i Oslo]]<br />
[[Kategori:Skulptur]]<br />
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]</div>Carinmm@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Professor_Francis_Bull_(skulptur)&diff=9700Professor Francis Bull (skulptur)2016-10-28T18:41:48Z<p>Carinmm@uio.no: /* Formale virkemidler */</p>
<hr />
<div>Se også [[Professor Francis Bull|''Professor Francis Bull'']] (kulltegning) av [[Jean Heiberg]]. <br />
<br />
Portrettbysten ''Professor Francis Bull'' er utført av billedhuggeren [[Per Palle Storm]], på oppdrag av Gyldendal Norsk Forlag. Den var en gave til Universitetsbiblioteket i Oslo. Francis Bull var en norsk litteraturforsker, litteraturhistoriker og professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo, og fungerte som styreformann i Gyldendal Norsk Forlag fra 1925-1968.<ref name=":1">Det biografiske leksikon, ”Francis Bull”. 09.09.16. </ref>[[Fil:Francis Bull 1969.png|thumb|349x349px|Per Palle Storm, ''Professor Francis Bull, Morgennummer Aftenposten, nr. 180 ''(21.04.1969. Foto: Aftenposten.]] <br />
<br />
Bysten er plassert ved Det humanistiske- og samfunnsvitenskaplige bibliotek i Georg Sverdrups hus. Opprinnelig plassering var Nordisk Institutts hall (Henrik Wergelands hus).<ref name=":0">Byste av Francis Bull. Aftenposten 21.04.69. 8. </ref> Under avdukingen av bysten 19. april 1969 sa professor Edvard Beyer "Det har lenge vært et ønske å få en byste av professor Francis Bull her ved Nordisk Institutt. Den skulle stå her og ønske alle nye studenter og alle gjester velkommen. De ville da møte et ansikt de kjente".<ref>Byste av Francis Bull. Aftenposten 21.04.69. 8.</ref> Og Universitetsrektor Hans Vogt uttalte et ønske om at bysten måtte bli til inspirasjon og stryke også for kommende slekter. [[Fil:Professor Francis Bull.jpg|thumb|466x466px|Per Palle Storm, ''Professor Francis Bull'', 1969. Bronse, 30 cm x 50 cm. Foto: Norunn Nese.]]<br />
<br />
<br />
== Motivbeskrivelse ==<br />
Bysten er støpt i bronse og er upolert. Den måler ca 30 cm x 50 cm, og står på en rektangulær, kubisk sokkel i slipt granitt. Sett forfra er bysten plassert litt til venstre på sokkelen. Dette bryter med dens ellers symmetriske frontalitet. Skulpturen er naturalistisk uten forskjønning. Ansiktet er realistisk utformet, og har en treffende portrettlikhet sammenlignet med fotografier og videodokumentasjon av professoren.<ref>Bull, "Francis Bull beretter – Slektsminner og studietid", NRK TV, 36:54.</ref> Rynker, hudfolder og ujevnheter er synlige. Håret er skilt på midten og kjemmet glatt mot sidene. Bystens holdning luter ved nakken og hodet lener litt fremover. Bysten er noe overdimensjonert, og kroppen er avskåret like innenfor skuldrene og rett av ved midjen. Baksiden er uthulet og krummer innover i en konkav bue. Kroppen er stilisert, men angir et formelt antrekk bestående av dress, skjorte og slips. Kroppen har tydelige merker etter modellering fra hender, spatler og andre verktøy. <br />
<br />
Storms ideal var friskulptur, uavhengig av arkitektoniske krav fra bygningen selv.<ref>Aamold, ”Per Palle Storms skulpturer: Et tolkningsforsøk”, 8.</ref> Bysten er ikke integrert i arkitekturen. Den har blitt flyttet fra dens opprinnelige sted, og nåværende plassering kan dermed være vilkårlig. Plasseringen foran glassveggen som skiller bibliotekrommet fra trappeoppgangen, bidrar til at skulpturen oppleves som liten. Da den står like foran en vegg, er det ikke mulig å bevege seg rundt skulpturen, og baksiden er mindre tilgjengelig for tilskuerne. Skulpturens hovedside er godt belyst ovenfra. Det strenge arkitektoniske uttrykket til biblioteksbygget (byggeår 1999)<ref>Tjønneland, Ingvild. ”Georg Sverdrups hus – universitetets hjerte”.</ref> skaper et rutenett i bakgrunnen til skulpturen, og forsterker dens asymmetriske plassering på sokkelen. Byggets harde linjer i fargene sort, hvitt og rødt, medregnet veggen i trappeoppgangen, oppleves som dramatisk i forhold til skulpturens myke, håndverkspregede uttrykk. <br />
[[Fil:Professor_Francis_Bull_2.jpg|thumb|466x466px|Per Palle Storm, ''Professor Francis Bull'', 1969. Bronse, 30 cm x 50 cm. Foto: Norunn Nese.]]<br />
<br />
== Formale virkemidler ==<br />
Det realistisk fremstilte ansiktet står som en klar kontrast til den synlige delen av torsoen, hvor fremstillingen blir grovere og tilsynelatende mer tilfeldig jo lenger ned på bysten man kommer. Her skinner det gjennom at verket først ble formet i leire- det klumpete, myke materialet ligger i tykke lag på overkroppen, og bronsen gjengir disse egenskapene etter støpingen. Dette blir til et gjentagende mønster av tilfeldige, organiske former. Overflaten viser tydelige tegn på bruk av redskaper under utformingen, og man ser markante, harde innrisninger spesielt ved håret og kinnbena. Disse innrisningene kan minne om skravering i en tegning, og gir dybde til skulpturen. I sentrum av ansiktet finner man derimot et mer detaljert og gjennomarbeidet uttrykk.<br />
<br />
Bronsen bysten er støpt, har startet å irre, derav endring i fargen. Bronsen er mørk brun, med lysere partier i varme toner, blant annet inne i ørene og på halsen. Overflaten er matt, men disse lysere områdene har et subtilt skimmer. Den grove teksturen blir understreket av rester av hvitt materiale i bystens ujevnheter, noe som kan tenkes å være gipsrester fra støpingsprosessen. Ved å være plassert på en høy sokkel, ser vi bysten fra et froskeperspektiv. Der hvor bysten er avskjært ved skuldrene, blir det skapt oppadgående linjer som strekker seg en anelse ut til sidene, og lager en svak trekantet form. Sammen med de loddrette linjene fra jakkeslagene og slipset, trekker dette blikket vårt oppover og fokuset blir på ansiktet. <br />
<br />
Gjennom disse egenskapene ved portrettbysten, den grove overflaten mot det realistisk utformede ansiktet, viser Per Palle Storm sin tilstedeværelse i kunstverket, silk som ved noen av hans andre portrettbyster, ''Rolf Stenersen'' og ''Claes Gill.''<ref>Aamold, Thorkildsen og Vold, ''Per Palle Storm(1910-1994)'', 10-11.</ref> Man kan se kunstnerens håndlag med leiren, hans teknikker- samtidig som det gjør bysten mer levende. Når prosessen blir synliggjort på denne måten, kan man nærmest se for seg interaksjonen mellom modell og kunstner i atelieret da portrettet ble utformet.<br />
<br />
== Etterkrigstidsskulptur og bysten som politisk budskap ==<br />
<br />
Portrettbysten er et godt eksempel på skulptur innen norsk etterkrigstidskunst. Dette skyldes i høy grad den karakteristiske utformingen Per P. Storm ga verket, samtidig som Storm selv var essensiell for sin kunsthistoriske periode innen skulptur. <br />
<br />
I resten av Europa hadde kunsten beveget seg videre fra den karakteristiske naturalistiske stilen bysten er utformet i. Storm, som selv var den eneste professoren i skulptur ved Norges Statlige kunstakademi, ønsket å bevare den naturalistiske stilen han selv hadde lært frem mot 1930-tallet.<ref>Norsk Biografisk Leksikon, "''Per Palle Storm''", 27.10.2016. Avsnitt 2 og 8. </ref><br />
<br />
Den kontrastskapende bruken av forskjellige overflater vi ser i portrettbysten er gjennkjennelig i de mange minnesmerkene Storm fikk i oppdrag å produsere i etterkant av andre verdenskrig.<ref>Bjerke og Møller, "''Per Palle Storm''", 18. </ref> Den hyppige bruken offentlige organer og instutisjoner hadde av Storm i produksjon av skulpturer som skulle stå offentlig synliggjorde kunsten hans i høy grad. Et tydelig eksempel på dette er ''Arbeiderene'' (1951), som står utenfor Rådhuset i Oslo, som også minner om portrettbystens utforming. ''Arbeiderene'' skulle gjenspeile datidens politiske budskap om oppbyggingen av av en velferdsstat for alle, med et åpenbart fokus på arbeiderklassen. Dette innebar også den samtidige satsningen på tilgang på utdanning for alle, og dermed ble portrettbysten av Bull et tydelig politisk budskap: Han var et kjent ansikt for alle, og skulle være et velkommende ansikt ved Nordisk Institutt.<ref>"''Byste av Francis Bull''", Aftenposten, 21.04.1969.</ref> Bull var en kjent mann innenfor både Universitetet i Oslo og det kulturelle i Norge, samtidig som han selv var en fremtredende karakter på Grini fangeleir der han selv foreleste for sine medfanger under okkupasjonsårene.<ref>Norsk Biografisk Leksikon, "''Francis Bull''", 27.10.2016. Avsnitt 2 og 9.</ref><br />
<br />
== <br> Biografi Francis Bull ==<br />
Francis Bull (1887-1974) som var professor i nordisk litteratur på Universitetet i Oslo i mer enn 35 år og var en norsk litteraturforsker og litteraturhistoriker.<ref>Det biografiske leksikon, ”Francis Bull.” Avsnitt 1. </ref> Bull, som hadde vokst opp i en akademisk familie, hadde brukt store deler av livet sitt før krigen på å studere nordisk litteratur ved Universitetet i Kristiania. Han viste stor interesse for Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og deres fremtidige politiske påvirkning. Han var en entusiastisk foredragsholder med usedvanlig stor kunnskap, og også når han satt på Grini under andre verdenskrig videreformidlet han han sin kunnskap, da til sine medfanger. Dette var ikke kun for å bedre deres hverdag, men også for å undervise i nordisk litteratur. Ved å forelese og tale ved Grini hadde Bull tilgang til alle samfunnslag og aldri, som bidro til å spre kunnskap om nordiske røtter og identitet.<ref>Det biografiske leksikon, ”Francis Bull”. </ref> Etter krigsårene fortsatte Bull med sine foredrag, og han ble et kjent fjes og stemme for det norske folk. Han hadde utvilsomt en stor påvirkning på både det akademiske Norge som vokste frem etter krigen, og kanskje hadde han påvirkning på hvordan nordmenn så på sine røtter. Bull var en viktig karakter både i Universitetsmiljøet i Oslo og i og i litterære kretser i hovedstaden. Som professor i litteraturhistorie er det passende at han i dag er plassert i Univirsetetsbibloteket. At Storm skulle forme bysten hans er av betydning ettersom de begge formet et syn på det vi i dag gjenkjenner som norsk identitet. <br />
<br />
== Referanser ==<br />
<references /><br />
<br />
<br />
== Bibliografi ==<br />
Aamold, Svein, Åsmund Thorkildsen og Ståle Vold. ''Per Palle Storm(1910-1994). Gips - Terracotta - Tegninger fra kunstnerens atelier''. Oslo: Kunstnernes Hus, 1995.<br />
<br />
Bjerke, Øivind Storm og Arild Møller, "''Per Palle Storm''". Oslo: Labrynth Press, 2011.<br />
<br />
Bull, Francis. "Francis Bull beretter – Slektsminner og studietid". Video. NRK TV. 36:54. 04.10.1967. https://tv.nrk.no/program/FOLA03002167/francis-bull-beretter-slektsminner-og-studietid<br />
<br />
Norsk biografisk leksikon. ”Francis Bull.” 09.09.16 https://nbl.snl.no/Francis_Bull.<br />
<br />
Norsk biografisk leksikon. "''Per Palle Storm''". 13.02.2009. https://nbl.snl.no/Per_Palle_Storm <br />
<br />
Tjønneland, Ingvild. ”Georg Sverdrups hus – universitetets hjerte”, UiO: Museum for universitets- og vitenskapshistorie. 25.04.2016. http://www.muv.uio.no/uios-historie/bygninger/blindern-gaustad/georgsverdrupshus-itjonneland-260508.html <br />
<br />
Ukjent forfatter. ”Byste av Francis Bull.” ''Morgennummer Aftenposten, nr. 180 ''(21. April 1969) 8.<br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
<br />
[[Kategori:Universitetet i Oslo]]<br />
[[Kategori:Skulptur]]<br />
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]</div>Carinmm@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Professor_Francis_Bull_(skulptur)&diff=9699Professor Francis Bull (skulptur)2016-10-28T18:39:56Z<p>Carinmm@uio.no: /* Bibliografi */</p>
<hr />
<div>Se også [[Professor Francis Bull|''Professor Francis Bull'']] (kulltegning) av [[Jean Heiberg]]. <br />
<br />
Portrettbysten ''Professor Francis Bull'' er utført av billedhuggeren [[Per Palle Storm]], på oppdrag av Gyldendal Norsk Forlag. Den var en gave til Universitetsbiblioteket i Oslo. Francis Bull var en norsk litteraturforsker, litteraturhistoriker og professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo, og fungerte som styreformann i Gyldendal Norsk Forlag fra 1925-1968.<ref name=":1">Det biografiske leksikon, ”Francis Bull”. 09.09.16. </ref>[[Fil:Francis Bull 1969.png|thumb|349x349px|Per Palle Storm, ''Professor Francis Bull, Morgennummer Aftenposten, nr. 180 ''(21.04.1969. Foto: Aftenposten.]] <br />
<br />
Bysten er plassert ved Det humanistiske- og samfunnsvitenskaplige bibliotek i Georg Sverdrups hus. Opprinnelig plassering var Nordisk Institutts hall (Henrik Wergelands hus).<ref name=":0">Byste av Francis Bull. Aftenposten 21.04.69. 8. </ref> Under avdukingen av bysten 19. april 1969 sa professor Edvard Beyer "Det har lenge vært et ønske å få en byste av professor Francis Bull her ved Nordisk Institutt. Den skulle stå her og ønske alle nye studenter og alle gjester velkommen. De ville da møte et ansikt de kjente".<ref>Byste av Francis Bull. Aftenposten 21.04.69. 8.</ref> Og Universitetsrektor Hans Vogt uttalte et ønske om at bysten måtte bli til inspirasjon og stryke også for kommende slekter. [[Fil:Professor Francis Bull.jpg|thumb|466x466px|Per Palle Storm, ''Professor Francis Bull'', 1969. Bronse, 30 cm x 50 cm. Foto: Norunn Nese.]]<br />
<br />
<br />
== Motivbeskrivelse ==<br />
Bysten er støpt i bronse og er upolert. Den måler ca 30 cm x 50 cm, og står på en rektangulær, kubisk sokkel i slipt granitt. Sett forfra er bysten plassert litt til venstre på sokkelen. Dette bryter med dens ellers symmetriske frontalitet. Skulpturen er naturalistisk uten forskjønning. Ansiktet er realistisk utformet, og har en treffende portrettlikhet sammenlignet med fotografier og videodokumentasjon av professoren.<ref>Bull, "Francis Bull beretter – Slektsminner og studietid", NRK TV, 36:54.</ref> Rynker, hudfolder og ujevnheter er synlige. Håret er skilt på midten og kjemmet glatt mot sidene. Bystens holdning luter ved nakken og hodet lener litt fremover. Bysten er noe overdimensjonert, og kroppen er avskåret like innenfor skuldrene og rett av ved midjen. Baksiden er uthulet og krummer innover i en konkav bue. Kroppen er stilisert, men angir et formelt antrekk bestående av dress, skjorte og slips. Kroppen har tydelige merker etter modellering fra hender, spatler og andre verktøy. <br />
<br />
Storms ideal var friskulptur, uavhengig av arkitektoniske krav fra bygningen selv.<ref>Aamold, ”Per Palle Storms skulpturer: Et tolkningsforsøk”, 8.</ref> Bysten er ikke integrert i arkitekturen. Den har blitt flyttet fra dens opprinnelige sted, og nåværende plassering kan dermed være vilkårlig. Plasseringen foran glassveggen som skiller bibliotekrommet fra trappeoppgangen, bidrar til at skulpturen oppleves som liten. Da den står like foran en vegg, er det ikke mulig å bevege seg rundt skulpturen, og baksiden er mindre tilgjengelig for tilskuerne. Skulpturens hovedside er godt belyst ovenfra. Det strenge arkitektoniske uttrykket til biblioteksbygget (byggeår 1999)<ref>Tjønneland, Ingvild. ”Georg Sverdrups hus – universitetets hjerte”.</ref> skaper et rutenett i bakgrunnen til skulpturen, og forsterker dens asymmetriske plassering på sokkelen. Byggets harde linjer i fargene sort, hvitt og rødt, medregnet veggen i trappeoppgangen, oppleves som dramatisk i forhold til skulpturens myke, håndverkspregede uttrykk. <br />
[[Fil:Professor_Francis_Bull_2.jpg|thumb|466x466px|Per Palle Storm, ''Professor Francis Bull'', 1969. Bronse, 30 cm x 50 cm. Foto: Norunn Nese.]]<br />
<br />
== Formale virkemidler ==<br />
Det realistisk fremstilte ansiktet står som en klar kontrast til den synlige delen av torsoen, hvor fremstillingen blir grovere og tilsynelatende mer tilfeldig jo lenger ned på bysten man kommer. Her skinner det gjennom at det originale materialet var leire- det klumpete, myke materialet ligger i tykke lag på overkroppen, og bronsen gjengir disse egenskapene etter støpingen. Dette blir til et gjentagende mønster av tilfeldige, organiske former. Overflaten viser tydelige tegn på bruk av redskaper under utformingen, og man ser markante, harde innrisninger spesielt ved håret og kinnbena. Disse innrisningene kan minne om skravering i en tegning, og gir dybde til skulpturen. I sentrum av ansiktet finner man derimot et mer detaljert og gjennomarbeidet uttrykk.<br />
<br />
Bronsen bysten er støpt, har startet å irre, derav endring i fargen. Bronsen er mørk brun, med lysere partier i varme toner, blant annet inne i ørene og på halsen. Overflaten er matt, men disse lysere områdene har et subtilt skimmer. Den grove teksturen blir understreket av rester av hvitt materiale i bystens ujevnheter, noe som kan tenkes å være gipsrester fra støpingsprosessen. Ved å være plassert på en høy sokkel, ser vi bysten fra et froskeperspektiv. Der hvor bysten er avskjært ved skuldrene, blir det skapt oppadgående linjer som strekker seg en anelse ut til sidene, og lager en svak trekantet form. Sammen med de loddrette linjene fra jakkeslagene og slipset, trekker dette blikket vårt oppover og fokuset blir på ansiktet. <br />
<br />
Gjennom disse egenskapene ved portrettbysten, den grove overflaten mot det realistisk utformede ansiktet, viser Per Palle Storm sin tilstedeværelse i kunstverket, silk som ved noen av hans andre portrettbyster, ''Rolf Stenersen'' og ''Claes Gill.''<ref>Aamold, Thorkildsen og Vold, ''Per Palle Storm(1910-1994)'', 10-11.</ref> Man kan se kunstnerens håndlag med leiren, hans teknikker- samtidig som det gjør bysten mer levende. Når prosessen blir synliggjort på denne måten, kan man nærmest se for seg interaksjonen mellom modell og kunstner i atelieret da portrettet ble utformet.<br />
<br />
== Etterkrigstidsskulptur og bysten som politisk budskap ==<br />
<br />
Portrettbysten er et godt eksempel på skulptur innen norsk etterkrigstidskunst. Dette skyldes i høy grad den karakteristiske utformingen Per P. Storm ga verket, samtidig som Storm selv var essensiell for sin kunsthistoriske periode innen skulptur. <br />
<br />
I resten av Europa hadde kunsten beveget seg videre fra den karakteristiske naturalistiske stilen bysten er utformet i. Storm, som selv var den eneste professoren i skulptur ved Norges Statlige kunstakademi, ønsket å bevare den naturalistiske stilen han selv hadde lært frem mot 1930-tallet.<ref>Norsk Biografisk Leksikon, "''Per Palle Storm''", 27.10.2016. Avsnitt 2 og 8. </ref><br />
<br />
Den kontrastskapende bruken av forskjellige overflater vi ser i portrettbysten er gjennkjennelig i de mange minnesmerkene Storm fikk i oppdrag å produsere i etterkant av andre verdenskrig.<ref>Bjerke og Møller, "''Per Palle Storm''", 18. </ref> Den hyppige bruken offentlige organer og instutisjoner hadde av Storm i produksjon av skulpturer som skulle stå offentlig synliggjorde kunsten hans i høy grad. Et tydelig eksempel på dette er ''Arbeiderene'' (1951), som står utenfor Rådhuset i Oslo, som også minner om portrettbystens utforming. ''Arbeiderene'' skulle gjenspeile datidens politiske budskap om oppbyggingen av av en velferdsstat for alle, med et åpenbart fokus på arbeiderklassen. Dette innebar også den samtidige satsningen på tilgang på utdanning for alle, og dermed ble portrettbysten av Bull et tydelig politisk budskap: Han var et kjent ansikt for alle, og skulle være et velkommende ansikt ved Nordisk Institutt.<ref>"''Byste av Francis Bull''", Aftenposten, 21.04.1969.</ref> Bull var en kjent mann innenfor både Universitetet i Oslo og det kulturelle i Norge, samtidig som han selv var en fremtredende karakter på Grini fangeleir der han selv foreleste for sine medfanger under okkupasjonsårene.<ref>Norsk Biografisk Leksikon, "''Francis Bull''", 27.10.2016. Avsnitt 2 og 9.</ref><br />
<br />
== <br> Biografi Francis Bull ==<br />
Francis Bull (1887-1974) som var professor i nordisk litteratur på Universitetet i Oslo i mer enn 35 år og var en norsk litteraturforsker og litteraturhistoriker.<ref>Det biografiske leksikon, ”Francis Bull.” Avsnitt 1. </ref> Bull, som hadde vokst opp i en akademisk familie, hadde brukt store deler av livet sitt før krigen på å studere nordisk litteratur ved Universitetet i Kristiania. Han viste stor interesse for Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og deres fremtidige politiske påvirkning. Han var en entusiastisk foredragsholder med usedvanlig stor kunnskap, og også når han satt på Grini under andre verdenskrig videreformidlet han han sin kunnskap, da til sine medfanger. Dette var ikke kun for å bedre deres hverdag, men også for å undervise i nordisk litteratur. Ved å forelese og tale ved Grini hadde Bull tilgang til alle samfunnslag og aldri, som bidro til å spre kunnskap om nordiske røtter og identitet.<ref>Det biografiske leksikon, ”Francis Bull”. </ref> Etter krigsårene fortsatte Bull med sine foredrag, og han ble et kjent fjes og stemme for det norske folk. Han hadde utvilsomt en stor påvirkning på både det akademiske Norge som vokste frem etter krigen, og kanskje hadde han påvirkning på hvordan nordmenn så på sine røtter. Bull var en viktig karakter både i Universitetsmiljøet i Oslo og i og i litterære kretser i hovedstaden. Som professor i litteraturhistorie er det passende at han i dag er plassert i Univirsetetsbibloteket. At Storm skulle forme bysten hans er av betydning ettersom de begge formet et syn på det vi i dag gjenkjenner som norsk identitet. <br />
<br />
== Referanser ==<br />
<references /><br />
<br />
<br />
== Bibliografi ==<br />
Aamold, Svein, Åsmund Thorkildsen og Ståle Vold. ''Per Palle Storm(1910-1994). Gips - Terracotta - Tegninger fra kunstnerens atelier''. Oslo: Kunstnernes Hus, 1995.<br />
<br />
Bjerke, Øivind Storm og Arild Møller, "''Per Palle Storm''". Oslo: Labrynth Press, 2011.<br />
<br />
Bull, Francis. "Francis Bull beretter – Slektsminner og studietid". Video. NRK TV. 36:54. 04.10.1967. https://tv.nrk.no/program/FOLA03002167/francis-bull-beretter-slektsminner-og-studietid<br />
<br />
Norsk biografisk leksikon. ”Francis Bull.” 09.09.16 https://nbl.snl.no/Francis_Bull.<br />
<br />
Norsk biografisk leksikon. "''Per Palle Storm''". 13.02.2009. https://nbl.snl.no/Per_Palle_Storm <br />
<br />
Tjønneland, Ingvild. ”Georg Sverdrups hus – universitetets hjerte”, UiO: Museum for universitets- og vitenskapshistorie. 25.04.2016. http://www.muv.uio.no/uios-historie/bygninger/blindern-gaustad/georgsverdrupshus-itjonneland-260508.html <br />
<br />
Ukjent forfatter. ”Byste av Francis Bull.” ''Morgennummer Aftenposten, nr. 180 ''(21. April 1969) 8.<br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
<br />
[[Kategori:Universitetet i Oslo]]<br />
[[Kategori:Skulptur]]<br />
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]</div>Carinmm@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Professor_Francis_Bull_(skulptur)&diff=9698Professor Francis Bull (skulptur)2016-10-28T18:37:49Z<p>Carinmm@uio.no: </p>
<hr />
<div>Se også [[Professor Francis Bull|''Professor Francis Bull'']] (kulltegning) av [[Jean Heiberg]]. <br />
<br />
Portrettbysten ''Professor Francis Bull'' er utført av billedhuggeren [[Per Palle Storm]], på oppdrag av Gyldendal Norsk Forlag. Den var en gave til Universitetsbiblioteket i Oslo. Francis Bull var en norsk litteraturforsker, litteraturhistoriker og professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo, og fungerte som styreformann i Gyldendal Norsk Forlag fra 1925-1968.<ref name=":1">Det biografiske leksikon, ”Francis Bull”. 09.09.16. </ref>[[Fil:Francis Bull 1969.png|thumb|349x349px|Per Palle Storm, ''Professor Francis Bull, Morgennummer Aftenposten, nr. 180 ''(21.04.1969. Foto: Aftenposten.]] <br />
<br />
Bysten er plassert ved Det humanistiske- og samfunnsvitenskaplige bibliotek i Georg Sverdrups hus. Opprinnelig plassering var Nordisk Institutts hall (Henrik Wergelands hus).<ref name=":0">Byste av Francis Bull. Aftenposten 21.04.69. 8. </ref> Under avdukingen av bysten 19. april 1969 sa professor Edvard Beyer "Det har lenge vært et ønske å få en byste av professor Francis Bull her ved Nordisk Institutt. Den skulle stå her og ønske alle nye studenter og alle gjester velkommen. De ville da møte et ansikt de kjente".<ref>Byste av Francis Bull. Aftenposten 21.04.69. 8.</ref> Og Universitetsrektor Hans Vogt uttalte et ønske om at bysten måtte bli til inspirasjon og stryke også for kommende slekter. [[Fil:Professor Francis Bull.jpg|thumb|466x466px|Per Palle Storm, ''Professor Francis Bull'', 1969. Bronse, 30 cm x 50 cm. Foto: Norunn Nese.]]<br />
<br />
<br />
== Motivbeskrivelse ==<br />
Bysten er støpt i bronse og er upolert. Den måler ca 30 cm x 50 cm, og står på en rektangulær, kubisk sokkel i slipt granitt. Sett forfra er bysten plassert litt til venstre på sokkelen. Dette bryter med dens ellers symmetriske frontalitet. Skulpturen er naturalistisk uten forskjønning. Ansiktet er realistisk utformet, og har en treffende portrettlikhet sammenlignet med fotografier og videodokumentasjon av professoren.<ref>Bull, "Francis Bull beretter – Slektsminner og studietid", NRK TV, 36:54.</ref> Rynker, hudfolder og ujevnheter er synlige. Håret er skilt på midten og kjemmet glatt mot sidene. Bystens holdning luter ved nakken og hodet lener litt fremover. Bysten er noe overdimensjonert, og kroppen er avskåret like innenfor skuldrene og rett av ved midjen. Baksiden er uthulet og krummer innover i en konkav bue. Kroppen er stilisert, men angir et formelt antrekk bestående av dress, skjorte og slips. Kroppen har tydelige merker etter modellering fra hender, spatler og andre verktøy. <br />
<br />
Storms ideal var friskulptur, uavhengig av arkitektoniske krav fra bygningen selv.<ref>Aamold, ”Per Palle Storms skulpturer: Et tolkningsforsøk”, 8.</ref> Bysten er ikke integrert i arkitekturen. Den har blitt flyttet fra dens opprinnelige sted, og nåværende plassering kan dermed være vilkårlig. Plasseringen foran glassveggen som skiller bibliotekrommet fra trappeoppgangen, bidrar til at skulpturen oppleves som liten. Da den står like foran en vegg, er det ikke mulig å bevege seg rundt skulpturen, og baksiden er mindre tilgjengelig for tilskuerne. Skulpturens hovedside er godt belyst ovenfra. Det strenge arkitektoniske uttrykket til biblioteksbygget (byggeår 1999)<ref>Tjønneland, Ingvild. ”Georg Sverdrups hus – universitetets hjerte”.</ref> skaper et rutenett i bakgrunnen til skulpturen, og forsterker dens asymmetriske plassering på sokkelen. Byggets harde linjer i fargene sort, hvitt og rødt, medregnet veggen i trappeoppgangen, oppleves som dramatisk i forhold til skulpturens myke, håndverkspregede uttrykk. <br />
[[Fil:Professor_Francis_Bull_2.jpg|thumb|466x466px|Per Palle Storm, ''Professor Francis Bull'', 1969. Bronse, 30 cm x 50 cm. Foto: Norunn Nese.]]<br />
<br />
== Formale virkemidler ==<br />
Det realistisk fremstilte ansiktet står som en klar kontrast til den synlige delen av torsoen, hvor fremstillingen blir grovere og tilsynelatende mer tilfeldig jo lenger ned på bysten man kommer. Her skinner det gjennom at det originale materialet var leire- det klumpete, myke materialet ligger i tykke lag på overkroppen, og bronsen gjengir disse egenskapene etter støpingen. Dette blir til et gjentagende mønster av tilfeldige, organiske former. Overflaten viser tydelige tegn på bruk av redskaper under utformingen, og man ser markante, harde innrisninger spesielt ved håret og kinnbena. Disse innrisningene kan minne om skravering i en tegning, og gir dybde til skulpturen. I sentrum av ansiktet finner man derimot et mer detaljert og gjennomarbeidet uttrykk.<br />
<br />
Bronsen bysten er støpt, har startet å irre, derav endring i fargen. Bronsen er mørk brun, med lysere partier i varme toner, blant annet inne i ørene og på halsen. Overflaten er matt, men disse lysere områdene har et subtilt skimmer. Den grove teksturen blir understreket av rester av hvitt materiale i bystens ujevnheter, noe som kan tenkes å være gipsrester fra støpingsprosessen. Ved å være plassert på en høy sokkel, ser vi bysten fra et froskeperspektiv. Der hvor bysten er avskjært ved skuldrene, blir det skapt oppadgående linjer som strekker seg en anelse ut til sidene, og lager en svak trekantet form. Sammen med de loddrette linjene fra jakkeslagene og slipset, trekker dette blikket vårt oppover og fokuset blir på ansiktet. <br />
<br />
Gjennom disse egenskapene ved portrettbysten, den grove overflaten mot det realistisk utformede ansiktet, viser Per Palle Storm sin tilstedeværelse i kunstverket, silk som ved noen av hans andre portrettbyster, ''Rolf Stenersen'' og ''Claes Gill.''<ref>Aamold, Thorkildsen og Vold, ''Per Palle Storm(1910-1994)'', 10-11.</ref> Man kan se kunstnerens håndlag med leiren, hans teknikker- samtidig som det gjør bysten mer levende. Når prosessen blir synliggjort på denne måten, kan man nærmest se for seg interaksjonen mellom modell og kunstner i atelieret da portrettet ble utformet.<br />
<br />
== Etterkrigstidsskulptur og bysten som politisk budskap ==<br />
<br />
Portrettbysten er et godt eksempel på skulptur innen norsk etterkrigstidskunst. Dette skyldes i høy grad den karakteristiske utformingen Per P. Storm ga verket, samtidig som Storm selv var essensiell for sin kunsthistoriske periode innen skulptur. <br />
<br />
I resten av Europa hadde kunsten beveget seg videre fra den karakteristiske naturalistiske stilen bysten er utformet i. Storm, som selv var den eneste professoren i skulptur ved Norges Statlige kunstakademi, ønsket å bevare den naturalistiske stilen han selv hadde lært frem mot 1930-tallet.<ref>Norsk Biografisk Leksikon, "''Per Palle Storm''", 27.10.2016. Avsnitt 2 og 8. </ref><br />
<br />
Den kontrastskapende bruken av forskjellige overflater vi ser i portrettbysten er gjennkjennelig i de mange minnesmerkene Storm fikk i oppdrag å produsere i etterkant av andre verdenskrig.<ref>Bjerke og Møller, "''Per Palle Storm''", 18. </ref> Den hyppige bruken offentlige organer og instutisjoner hadde av Storm i produksjon av skulpturer som skulle stå offentlig synliggjorde kunsten hans i høy grad. Et tydelig eksempel på dette er ''Arbeiderene'' (1951), som står utenfor Rådhuset i Oslo, som også minner om portrettbystens utforming. ''Arbeiderene'' skulle gjenspeile datidens politiske budskap om oppbyggingen av av en velferdsstat for alle, med et åpenbart fokus på arbeiderklassen. Dette innebar også den samtidige satsningen på tilgang på utdanning for alle, og dermed ble portrettbysten av Bull et tydelig politisk budskap: Han var et kjent ansikt for alle, og skulle være et velkommende ansikt ved Nordisk Institutt.<ref>"''Byste av Francis Bull''", Aftenposten, 21.04.1969.</ref> Bull var en kjent mann innenfor både Universitetet i Oslo og det kulturelle i Norge, samtidig som han selv var en fremtredende karakter på Grini fangeleir der han selv foreleste for sine medfanger under okkupasjonsårene.<ref>Norsk Biografisk Leksikon, "''Francis Bull''", 27.10.2016. Avsnitt 2 og 9.</ref><br />
<br />
== <br> Biografi Francis Bull ==<br />
Francis Bull (1887-1974) som var professor i nordisk litteratur på Universitetet i Oslo i mer enn 35 år og var en norsk litteraturforsker og litteraturhistoriker.<ref>Det biografiske leksikon, ”Francis Bull.” Avsnitt 1. </ref> Bull, som hadde vokst opp i en akademisk familie, hadde brukt store deler av livet sitt før krigen på å studere nordisk litteratur ved Universitetet i Kristiania. Han viste stor interesse for Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og deres fremtidige politiske påvirkning. Han var en entusiastisk foredragsholder med usedvanlig stor kunnskap, og også når han satt på Grini under andre verdenskrig videreformidlet han han sin kunnskap, da til sine medfanger. Dette var ikke kun for å bedre deres hverdag, men også for å undervise i nordisk litteratur. Ved å forelese og tale ved Grini hadde Bull tilgang til alle samfunnslag og aldri, som bidro til å spre kunnskap om nordiske røtter og identitet.<ref>Det biografiske leksikon, ”Francis Bull”. </ref> Etter krigsårene fortsatte Bull med sine foredrag, og han ble et kjent fjes og stemme for det norske folk. Han hadde utvilsomt en stor påvirkning på både det akademiske Norge som vokste frem etter krigen, og kanskje hadde han påvirkning på hvordan nordmenn så på sine røtter. Bull var en viktig karakter både i Universitetsmiljøet i Oslo og i og i litterære kretser i hovedstaden. Som professor i litteraturhistorie er det passende at han i dag er plassert i Univirsetetsbibloteket. At Storm skulle forme bysten hans er av betydning ettersom de begge formet et syn på det vi i dag gjenkjenner som norsk identitet. <br />
<br />
== Referanser ==<br />
<references /><br />
<br />
<br />
== Bibliografi ==<br />
Bjerke, Øivind Storm og Arild Møller, "''Per Palle Storm''". Oslo: Labrynth Press, 2011.<br />
<br />
Bull, Francis. "Francis Bull beretter – Slektsminner og studietid". Video. NRK TV. 36:54. 04.10.1967. https://tv.nrk.no/program/FOLA03002167/francis-bull-beretter-slektsminner-og-studietid<br />
<br />
Norsk biografisk leksikon. ”Francis Bull.” 09.09.16 https://nbl.snl.no/Francis_Bull.<br />
<br />
Norsk biografisk leksikon. "''Per Palle Storm''". 13.02.2009. https://nbl.snl.no/Per_Palle_Storm <br />
<br />
Tjønneland, Ingvild. ”Georg Sverdrups hus – universitetets hjerte”, UiO: Museum for universitets- og vitenskapshistorie. 25.04.2016. http://www.muv.uio.no/uios-historie/bygninger/blindern-gaustad/georgsverdrupshus-itjonneland-260508.html <br />
<br />
Ukjent forfatter. ”Byste av Francis Bull.” ''Morgennummer Aftenposten, nr. 180 ''(21. April 1969) 8.<br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
<br />
[[Kategori:Universitetet i Oslo]]<br />
[[Kategori:Skulptur]]<br />
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]</div>Carinmm@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Professor_Francis_Bull_(skulptur)&diff=9697Professor Francis Bull (skulptur)2016-10-28T18:34:40Z<p>Carinmm@uio.no: </p>
<hr />
<div>Se også [[Professor Francis Bull|''Professor Francis Bull'']] (kulltegning) av [[Jean Heiberg]]. <br />
<br />
Portrettbysten ''Professor Francis Bull'' er utført av billedhuggeren [[Per Palle Storm]], på oppdrag av Gyldendal Norsk Forlag. Den var en gave til Universitetsbiblioteket i Oslo. Francis Bull var en norsk litteraturforsker, litteraturhistoriker og professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo, og fungerte som styreformann i Gyldendal Norsk Forlag fra 1925-1968.<ref name=":1">Det biografiske leksikon, ”Francis Bull”. 09.09.16. </ref>[[Fil:Francis Bull 1969.png|thumb|349x349px|Per Palle Storm, ''Professor Francis Bull, Morgennummer Aftenposten, nr. 180 ''(21.04.1969. Foto: Aftenposten.]] <br />
<br />
Bysten er plassert ved Det humanistiske- og samfunnsvitenskaplige bibliotek i Georg Sverdrups hus. Opprinnelig plassering var Nordisk Institutts hall (Henrik Wergelands hus).<ref name=":0">Byste av Francis Bull. Aftenposten 21.04.69. 8. </ref> Under avdukingen av bysten 19. april 1969 sa professor Edvard Beyer "Det har lenge vært et ønske å få en byste av professor Francis Bull her ved Nordisk Institutt. Den skulle stå her og ønske alle nye studenter og alle gjester velkommen. De ville da møte et ansikt de kjente".<ref>Byste av Francis Bull. Aftenposten 21.04.69. 8.</ref> Og Universitetsrektor Hans Vogt uttalte et ønske om at bysten måtte bli til inspirasjon og stryke også for kommende slekter. [[Fil:Professor Francis Bull.jpg|thumb|466x466px|Per Palle Storm, ''Professor Francis Bull'', 1969. Bronse, 30 cm x 50 cm. Foto: Norunn Nese.]]<br />
<br />
<br />
== Motivbeskrivelse ==<br />
Bysten er støpt i bronse og er upolert. Den måler ca 30 cm x 50 cm, og står på en rektangulær, kubisk sokkel i slipt granitt. Sett forfra er bysten plassert litt til venstre på sokkelen. Dette bryter med dens ellers symmetriske frontalitet. Skulpturen er naturalistisk uten forskjønning. Ansiktet er realistisk utformet, og har en treffende portrettlikhet sammenlignet med fotografier og videodokumentasjon av professoren.<ref>Bull, "Francis Bull beretter – Slektsminner og studietid", NRK TV, 36:54.</ref> Rynker, hudfolder og ujevnheter er synlige. Håret er skilt på midten og kjemmet glatt mot sidene. Bystens holdning luter ved nakken og hodet lener litt fremover. Bysten er noe overdimensjonert, og kroppen er avskåret like innenfor skuldrene og rett av ved midjen. Baksiden er uthulet og krummer innover i en konkav bue. Kroppen er stilisert, men angir et formelt antrekk bestående av dress, skjorte og slips. Kroppen har tydelige merker etter modellering fra hender, spatler og andre verktøy. <br />
<br />
Storms ideal var friskulptur, uavhengig av arkitektoniske krav fra bygningen selv.<ref>Aamold, ”Per Palle Storms skulpturer: Et tolkningsforsøk”, 8.</ref> Bysten er ikke integrert i arkitekturen. Den har blitt flyttet fra dens opprinnelige sted, og nåværende plassering kan dermed være vilkårlig. Plasseringen foran glassveggen som skiller bibliotekrommet fra trappeoppgangen, bidrar til at skulpturen oppleves som liten. Da den står like foran en vegg, er det ikke mulig å bevege seg rundt skulpturen, og baksiden er mindre tilgjengelig for tilskuerne. Skulpturens hovedside er godt belyst ovenfra. Det strenge arkitektoniske uttrykket til biblioteksbygget (byggeår 1999)<ref>Tjønneland, Ingvild. ”Georg Sverdrups hus – universitetets hjerte”.</ref> skaper et rutenett i bakgrunnen til skulpturen, og forsterker dens asymmetriske plassering på sokkelen. Byggets harde linjer i fargene sort, hvitt og rødt, medregnet veggen i trappeoppgangen, oppleves som dramatisk i forhold til skulpturens myke, håndverkspregede uttrykk. <br />
[[Fil:Professor_Francis_Bull_2.jpg|thumb|466x466px|Per Palle Storm, ''Professor Francis Bull'', 1969. Bronse, 30 cm x 50 cm. Foto: Norunn Nese.]]<br />
<br />
== Formale virkemidler ==<br />
Det realistisk fremstilte ansiktet står som en klar kontrast til den synlige delen av torsoen, hvor fremstillingen blir grovere og tilsynelatende mer tilfeldig jo lenger ned på bysten man kommer. Her skinner det gjennom at det originale materialet var leire- det klumpete, myke materialet ligger i tykke lag på overkroppen, og bronsen gjengir disse egenskapene etter støpingen. Dette blir til et gjentagende mønster av tilfeldige, organiske former. Overflaten viser tydelige ten på bruk av redskaper under utformingen, og man ser markante, harde innrisninger spesielt ved håret og kinnbena. Disse innrisningene kan minne om skravering i en tegning, og gir dybde til skulpturen. I sentrum av ansiktet finner man derimot et mer detaljert og gjennomarbeidet uttrykk.<br />
<br />
Bronsen bysten er støpt, har startet å irre, derav endring i fargen. Bronsen er mørk brun, med lysere partier i varme toner, blant annet inne i ørene og på halsen. Overflaten er matt, men disse lysere områdene har et subtilt skimmer. Den grove teksturen blir understreket av rester av hvitt materiale i bystens ujevnheter, noe som kan tenkes å være gipsrester fra støpingsprosessen. Ved å være plassert på en høy sokkel, ser vi bysten fra et froskeperspektiv. Der hvor bysten er avskjært ved skuldrene, blir det skapt oppadgående linjer som strekker seg en anelse ut til sidene, og lager en svak trekantet form. Sammen med de loddrette linjene fra jakkeslagene og slipset, trekker dette blikket vårt oppover og fokuset blir på ansiktet. <br />
<br />
Gjennom disse egenskapene ved portrettbysten, den grove overflaten mot det realistisk utformede ansiktet, viser Per Palle Storm sin tilstedeværelse i kunstverket, silk som ved noen av hans andre portrettbyster, ''Rolf Stenersen'' og ''Claes Gill.''<ref>Aamold, Thorkildsen og Vold, ''Per Palle Storm(1910-1994)'', 10-11.</ref> Man kan se kunstnerens håndlag med leiren, hans teknikker- samtidig som det gjør bysten mer levende. Når prosessen blir synliggjort på denne måten, kan man nærmest se for seg interaksjonen mellom modell og kunstner i atelieret da portrettet ble utformet.<br />
<br />
== Etterkrigstidsskulptur og bysten som politisk budskap ==<br />
<br />
Portrettbysten er et godt eksempel på skulptur innen norsk etterkrigstidskunst. Dette skyldes i høy grad den karakteristiske utformingen Per P. Storm ga verket, samtidig som Storm selv var essensiell for sin kunsthistoriske periode innen skulptur. <br />
<br />
I resten av Europa hadde kunsten beveget seg videre fra den karakteristiske naturalistiske stilen bysten er utformet i. Storm, som selv var den eneste professoren i skulptur ved Norges Statlige kunstakademi, ønsket å bevare den naturalistiske stilen han selv hadde lært frem mot 1930-tallet.<ref>Norsk Biografisk Leksikon, "''Per Palle Storm''", 27.10.2016. Avsnitt 2 og 8. </ref><br />
<br />
Den kontrastskapende bruken av forskjellige overflater vi ser i portrettbysten er gjennkjennelig i de mange minnesmerkene Storm fikk i oppdrag å produsere i etterkant av andre verdenskrig.<ref>Bjerke og Møller, "''Per Palle Storm''", 18. </ref> Den hyppige bruken offentlige organer og instutisjoner hadde av Storm i produksjon av skulpturer som skulle stå offentlig synliggjorde kunsten hans i høy grad. Et tydelig eksempel på dette er ''Arbeiderene'' (1951), som står utenfor Rådhuset i Oslo, som også minner om portrettbystens utforming. ''Arbeiderene'' skulle gjenspeile datidens politiske budskap om oppbyggingen av av en velferdsstat for alle, med et åpenbart fokus på arbeiderklassen. Dette innebar også den samtidige satsningen på tilgang på utdanning for alle, og dermed ble portrettbysten av Bull et tydelig politisk budskap: Han var et kjent ansikt for alle, og skulle være et velkommende ansikt ved Nordisk Institutt.<ref>"''Byste av Francis Bull''", Aftenposten, 21.04.1969.</ref> Bull var en kjent mann innenfor både Universitetet i Oslo og det kulturelle i Norge, samtidig som han selv var en fremtredende karakter på Grini fangeleir der han selv foreleste for sine medfanger under okkupasjonsårene.<ref>Norsk Biografisk Leksikon, "''Francis Bull''", 27.10.2016. Avsnitt 2 og 9.</ref><br />
<br />
== <br> Biografi Francis Bull ==<br />
Francis Bull (1887-1974) som var professor i nordisk litteratur på Universitetet i Oslo i mer enn 35 år og var en norsk litteraturforsker og litteraturhistoriker.<ref>Det biografiske leksikon, ”Francis Bull.” Avsnitt 1. </ref> Bull, som hadde vokst opp i en akademisk familie, hadde brukt store deler av livet sitt før krigen på å studere nordisk litteratur ved Universitetet i Kristiania. Han viste stor interesse for Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og deres fremtidige politiske påvirkning. Han var en entusiastisk foredragsholder med usedvanlig stor kunnskap, og også når han satt på Grini under andre verdenskrig videreformidlet han han sin kunnskap, da til sine medfanger. Dette var ikke kun for å bedre deres hverdag, men også for å undervise i nordisk litteratur. Ved å forelese og tale ved Grini hadde Bull tilgang til alle samfunnslag og aldri, som bidro til å spre kunnskap om nordiske røtter og identitet.<ref>Det biografiske leksikon, ”Francis Bull”. </ref> Etter krigsårene fortsatte Bull med sine foredrag, og han ble et kjent fjes og stemme for det norske folk. Han hadde utvilsomt en stor påvirkning på både det akademiske Norge som vokste frem etter krigen, og kanskje hadde han påvirkning på hvordan nordmenn så på sine røtter. Bull var en viktig karakter både i Universitetsmiljøet i Oslo og i og i litterære kretser i hovedstaden. Som professor i litteraturhistorie er det passende at han i dag er plassert i Univirsetetsbibloteket. At Storm skulle forme bysten hans er av betydning ettersom de begge formet et syn på det vi i dag gjenkjenner som norsk identitet. <br />
<br />
== Referanser ==<br />
<references /><br />
<br />
<br />
== Bibliografi ==<br />
Bjerke, Øivind Storm og Arild Møller, "''Per Palle Storm''". Oslo: Labrynth Press, 2011.<br />
<br />
Bull, Francis. "Francis Bull beretter – Slektsminner og studietid". Video. NRK TV. 36:54. 04.10.1967. https://tv.nrk.no/program/FOLA03002167/francis-bull-beretter-slektsminner-og-studietid<br />
<br />
Norsk biografisk leksikon. ”Francis Bull.” 09.09.16 https://nbl.snl.no/Francis_Bull.<br />
<br />
Norsk biografisk leksikon. "''Per Palle Storm''". 13.02.2009. https://nbl.snl.no/Per_Palle_Storm <br />
<br />
Tjønneland, Ingvild. ”Georg Sverdrups hus – universitetets hjerte”, UiO: Museum for universitets- og vitenskapshistorie. 25.04.2016. http://www.muv.uio.no/uios-historie/bygninger/blindern-gaustad/georgsverdrupshus-itjonneland-260508.html <br />
<br />
Ukjent forfatter. ”Byste av Francis Bull.” ''Morgennummer Aftenposten, nr. 180 ''(21. April 1969) 8.<br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
<br />
[[Kategori:Universitetet i Oslo]]<br />
[[Kategori:Skulptur]]<br />
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]</div>Carinmm@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Professor_Francis_Bull_(skulptur)&diff=9522Professor Francis Bull (skulptur)2016-10-28T10:18:29Z<p>Carinmm@uio.no: </p>
<hr />
<div>Denne siden er under redigering. <br />
<br />
<br />
Portrettbysten ''Professor Francis Bul''l er utført av billedhuggeren Per Palle Storm, på oppdrag av Gyldendal Norsk Forlag. Den var en gave til Universitetsbiblioteket i Oslo. Francis Bull var en norsk litteraturforsker, litteraturhistoriker og professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo, og fungerte som styreformann i Gyldendal Norsk Forlag fra 1925-1968.<ref name=":1">Det biografiske leksikon, ”Francis Bull”. 09.09.16 </ref> <br />
<br />
Bysten er plassert ved Det humanistiske- og samfunnsvitenskaplige bibliotek i Georg Sverdrups hus. Opprinnelig plassering var Nordisk Institutts hall (Henrik Wergelands hus).<ref name=":0">Byste av Francis Bull. Aftenposten 21.04.69. 8 </ref> Under avdukingen av bysten 19. april 1969 sa professor Edvard Beyer "Det har lenge vært et ønske å få en byste av professor Francis Bull her ved Nordisk Institutt. Den skulle stå her og ønske alle nye studenter og alle gjester velkommen. De ville da møte et ansikt de kjente".<ref name=":0" /> Og Universitetsrektor Hans Vogt uttalte et ønske om at bysten måtte bli til inspirasjon og stryke også for kommende slekter.[[Fil:Professor Francis Bull.jpg|thumb|466x466px|Per Palle Storm, ''Professor Francis Bull, ''1969. Foto: Norunn Nese.]]<br />
<br />
<br />
== Motivbeskrivelse ==<br />
Bysten er støpt i bronse og er upolert. Den måler ca 30 cm x 50 cm, og står på en rektangulær, kubisk sokkel i slipt granitt. Sett forfra er bysten plassert litt til venstre på sokkelen. Dette bryter med dens ellers symmetriske frontalitet. Skulpturen er naturalistisk uten forskjønning. Ansiktet er realistisk utformet, og har en treffende portrettlikhet sammenlignet med fotografier og videodokumentasjon av professoren.<ref>Bull, "Francis Bull beretter – Slektsminner og studietid", NRK TV, 36:54.</ref> Rynker, hudfolder og ujevnheter er synlige. Håret er skilt på midten og kjemmet glatt mot sidene. Bystens holdning luter ved nakken og hodet lener litt fremover. Bysten er noe overdimensjonert, og kroppen er avskåret like innenfor skuldrene og rett av ved midjen. Baksiden er uthulet og krummer innover i en konkav bue. Kroppen er stilisert, men angir et formelt antrekk bestående av dress, skjorte og slips. Kroppen har tydelige merker etter modellering fra hender, spatler og andre verktøy. <br />
<br />
Storms ideal var friskulptur, uavhengig av arkitektoniske krav fra bygningen selv.1 Bysten er ikke integrert i arkitekturen. Den har blitt flyttet fra dens opprinnelige sted, og nåværende plassering kan dermed være vilkårlig. Plasseringen foran glassveggen som skiller bibliotekrommet fra trappeoppgangen, bidrar til at skulpturen oppleves som liten. Da den står like foran en vegg, er det ikke mulig å bevege seg rundt skulpturen, og baksiden er mindre tilgjengelig for tilskuerne. Skulpturens hovedside er godt belyst ovenfra. Det strenge arkitektoniske uttrykket til biblioteksbygget (byggeår 1999)2 skaper et rutenett i bakgrunnen til skulpturen, og forsterker dens asymmetriske plassering på sokkelen. Byggets harde linjer i fargene sort, hvitt og rødt, medregnet veggen i trappeoppgangen, oppleves som dramatisk i forhold til skulpturens myke, håndverkspregede uttrykk. <br />
[[Fil:Professor_Francis_Bull_2.jpg|thumb|466x466px|Per Palle Storm, ''Professor Francis Bull, ''1969. Foto: Norunn Nese.]]<br />
<br />
== Formale virkemidler ==<br />
<br />
== Etterkrigstidsskulptur og bysten som politisk budskap ==<br />
<br />
Portrettbysten er et godt eksempel på skulptur innen norsk etterkrigstidskunst. Dette skyldes i høy grad den karakteristiske utformingen Per P. Storm ga verket, samtidig som Storm selv var essensiell for sin kunsthistoriske periode innen skulptur. <br />
<br />
I resten av Europa hadde kunsten beveget seg videre fra den karakteristiske naturalistiske stilen bysten er utformet i. Storm, som selv var den eneste professoren i skulptur ved Norges Statlige kunstakademi, ønsket å bevare den naturalistiske stilen han selv hadde lært frem mot 1930-tallet.<ref>Norsk Biografisk Leksikon, Store Norske Leksikon, "''Per Palle Storm''", 13.02.2009. https://nbl.snl.no/Per_Palle_Storm, andre og åttende avsnitt. </ref><br />
<br />
Den kontrastskapende bruken av forskjellige overflater vi ser i portrettbysten er gjennkjennelig i de mange minnesmerkene Storm fikk i oppdrag å produsere i etterkant av andre verdenskrig.<ref>Bjerke og Møller, "''Per Palle Storm''", 18. </ref> Den hyppige bruken offentlige organer og instutisjoner hadde av Storm i produksjon av skulpturer som skulle stå offentlig synliggjorde kunsten hans i høy grad. Et tydelig eksempel på dette er ''Arbeiderene'' (1951), som står utenfor Rådhuset i Oslo, som også minner om portrettbystens utforming. ''Arbeiderene'' skulle gjenspeile datidens politiske budskap om oppbyggingen av av en velferdsstat for alle, med et åpenbart fokus på arbeiderklassen. Dette innebar også den samtidige satsningen på tilgang på utdanning for alle, og dermed ble portrettbysten av Bull et tydelig politisk budskap: Han var et kjent ansikt for alle, og skulle være et velkommende ansikt ved Nordisk Institutt.<ref>"''Byste av Francis Bull''", Aftenposten, 21.04.1969.</ref> Bull var en kjent mann innenfor både Universitetet i Oslo og det kulturelle i Norge, samtidig som han selv var en fremtredende karakter på Grini fangeleir der han selv foreleste for sine medfanger under okkupasjonsårene.<ref>Norsk Biografisk Leksikon, Store Norske Leksikon, "''Francis Bull''", 13.09.2013. https://nbl.snl.no/Francis_Bull, andre og niende avsnitt.</ref><br />
<br />
== <br> Biografi Francis Bull ==<br />
Francis Bull (1887-1974) som var professor i nordisk litteratur på Universitetet i Oslo i mer enn 35 år og var en norsk litteraturforsker og litteraturhistoriker.<ref name=":1" /> (6) Bull, som hadde vokst opp i en akademisk familie, hadde brukt store deler av livet sitt før krigen på å studere nordisk litteratur ved Universitetet i Kristiania. Han viste stor interesse for Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og deres fremtidige politiske påvirkning. Han var en entusiastisk foredragsholder med usedvanlig stor kunnskap, og også når han satt på Grini under andre verdenskrig videreformidlet han han sin kunnskap, da til sine medfanger. Dette var ikke kun for å bedre deres hverdag, men også for å undervise i nordisk litteratur. Ved å forelese og tale ved Grini hadde Bull tilgang til alle samfunnslag og aldri, som bidro til å spre kunnskap om nordiske røtter og identitet. (7) Etter krigsårene fortsatte Bull med sine foredrag, og han ble et kjent fjes og stemme for det norske folk. Han hadde utvilsomt en stor påvirkning på både det akademiske Norge som vokste frem etter krigen, og kanskje hadde han påvirkning på hvordan nordmenn så på sine røtter. Bull var en viktig karakter både i Universitetsmiljøet i Oslo og i og i litterære kretser i hovedstaden. Som professor i litteraturhistorie er det passende at han i dag er plassert i Univirsetetsbibloteket. At Storm skulle forme bysten hans er av betydning ettersom de begge formet et syn på det vi i dag gjenkjenner som norsk identitet. <br />
<br />
== Bibliografi ==<br />
Bull, Francis. "Francis Bull beretter – Slektsminner og studietid". Video. NRK TV. 36:54. 04.10.1967. https://tv.nrk.no/program/FOLA03002167/francis-bull-beretter-slektsminner-og-studietid<br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
<br />
== Referanser ==<br />
<br />
<br />
<br />
[[Kategori:Universitetet i Oslo]]<br />
[[Kategori:Skulptur]]<br />
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]</div>Carinmm@uio.no