https://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/api.php?action=feedcontributions&user=Mariketg%40uio.no&feedformat=atomhf/ifikk/kun1000 - Brukerbidrag [nb]2024-03-29T08:51:23ZBrukerbidragMediaWiki 1.27.4https://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Tiltrekning_I&diff=17004Tiltrekning I2021-10-25T15:18:55Z<p>Mariketg@uio.no: /* Innledning */</p>
<hr />
<div>[[Fil:TiltrekningI.jpg|miniatyr|522x522px|Edvard Munch, ''Tiltrekning I,'' 1896. Litografi, 479 x 361 mm. Foto: D.A. Ivarsøy.]]<br />
<br />
== Innledning ==<br />
''Tiltrekning I'' av [[Edvard Munch]] (1863-1944) ble malt i 1896. Det er et litografi på japanpapir, i høydeformat med en buet linje øverst. Målene på bildet er 479 x 362 mm.<br />
<br />
Det finnes fire varianter av motivet; to raderinger fra 1895 og to litografier fra året etter. Ved å bruke et motiv flere ganger kunne Munch perfeksjonere og videreutvikle ideene sine.<ref>Johannesen, Edvard Munch, 43</ref> ''Tiltrekning I'' er en del av "Livsfrisen", en serie dypt personlige, uttrykksmettede motiver utført i både maleri og grafikk, ladet med eksistensiell uro og angst.<ref>Eggum, Edvard Munch: Livsfrisen fra maleri til grafikk, 5</ref> Verket ble først kjent under tittelen Stjerner som en del av Munchs grafiske mappe kalt Speilet, men endret senere navn til ''Tiltrekning I''.<br />
<br />
I dag eies bildet av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.<br />
<br />
== Motivbeskrivelse ==<br />
I sentrum av bildet ser vi to unge mennesker, en mann og en kvinnte i profil. Ansiktene er bleke og tilsynelatende like. Øynene kan minne om to store sorte hull, og de har nesten ingen antydning til munn. Det virker nærmest som det er et dragsug i øynene deres, og de er helt oppslukt av hverandre. De store sorte øynene står i kontrast til de bleke og uttryksløse ansiktene. Kvinnens lange hår svøpes rundt hodet til mannen, som om han dras mot henne i en omfavnelse. Dette skaper en umiddelbar forbindelse mellom de to. De rissede linjene i ansiktene til paret skaper en uro som står i kontrast til den mer rolige og duse bakgrunnen. Skyggene fra paret blir dratt eksessivt langt ut, og treffer det hvite gjerdet i midten av bildet. Kontrasten mellom den mørke naturen og de hvite ansiktene skaper en intens virkning. <br />
<br />
Bak dem ser vi et landskap med himmel og strandlinje. Vi ser en buktende vei som blir smalere og smalere før den forsvinner ut i mørket mot høyre side av bildet. Det er aften eller natt i bildet, og det synes å harmonere med den intense stemingen. Skinnet fra stjernene og speilingen i vannet skaper en stemning av mystikk. Bak stakittgjerde ser vi et tre med stor krone. Et lys under treet anes. Munch har ofte brukt landskapet i Åsgårdstrand i sine bilder, og det er grunn til å tro at det gjelder også dette bildet.<ref>Eggum, s.v. «Edvard Munch», Norsk Kunstnerleksikon online.</ref> <br />
<br />
Fargene i bildet er stor sett nyanser av sort og hvitt som er typisk for litografi. Disse fargene blir ofte brukt for å skape en steming av dysterhet og og død, og kan gi en indikasjon på stemningen og forholdet mellom de to. <br />
<br />
Fargebruken skaper store kontraster, der de lyse delene av bildet; hav og himmel, er på venstre side med kvinnen, og de mørke delene med landskapet er på mannens side. Kontrasten skaper et diagonalt skille fra hjørne til hjørne, og det blir en skjevdeling mellom kvinnen og mannen der mannen har den store mørke massen over seg, nesten som en tung, regnfull sky. Kvinnen har på den andre siden de lysere elementene, himmelen og havet, over seg. <br />
<br />
== Teknikk og linjebruk ==<br />
''Tiltrekning 1'' er et grånyansert litografi hvor Munch har benyttet seg av tusj og kritt på stein. Litografiet dannes ved at kunstneren maler eller tegner på en fettholdig stein. Deretter bearbeides steinens overflate med vann, syre eller gummi for å feste bildet slik at man senere kan ta trykk av motivet. De dypeste partiene har Munch malt med en litografisk tusj. På stjernehimmelen og i refleksjonen i vannet har han brukt den litografiske stiften. "Ved å risse med nål i steinen har han også fått overført til litografiet koldnålens virkning fra raderingen"<ref>Eggum, Edvard Munch, 83</ref>. De tynne og skarpe linjene markerer blant annet kvinnen sitt fyldige hår som omfavner mannen. <br />
<br />
Litografiet er "trykket på grått papir som er utklippet langs bueformen oventil og montert på kartong av kunsteren selv."<ref>Eggum, ''Edvard Munch'', 83.</ref> Det avrundede høydeformat setter et noe religiøst og sakralt preg på bildet. Dette kommer til utrykk i Munch sitt St. Cloud-manifest hvor han skriver, "Folk skal forstå det hellige ved det og de skal ta hatten av som i en kirke"<ref>Store norske leksikon, s.v. "Livsfrisen"</ref>. <br />
<br />
Med litografi stiften tegnet Munch lange og buede linjer som harmonisk knytter hav, himmel og menneskene sammen til en enhet. Munch benyttet seg av krasse og ekspressive horisontale linjer som skaper et skille mellom havet og himmelen. Dette fremheves ved de tykke og duse linjene som gradevis beveger seg opp fra vannkanten og til himmelen. Samtidig kan vi se at han brukte skarpe og buede vertikale linjer som gir himmelen bevegelse. Munch kombinerte ekspressive og harmoniske linjer som både går vertikalt og horisontalt. Ved bruk av slike kontraster får han naturen til å virke levende. <br />
<br />
== Fargebruk og romfølelse ==<br />
Fargene i bildet er hovedsakelig sorte og hvite noe som er typisk for et litografi. Munch har valgt natten som motiv, og ved hjelp av ulike grånyanser fremhever fargebruken den intime stemningen mellom paret. I bildet kan vi se en diagonal strekke seg fra nedre venstre hjørne til øvre høyre hjørne. Den høyre siden er hovedsakelig mørk og står i kontrast til den lyse venstre siden. Samtidig ser vi at naturen på den mørke siden er buet. Dette gjør at den mørke og lyse siden smelter sammen på tross av fargekontrasten. På den mørkeste delen av bildet befinner det seg et hvitt stakittgjerde som strekker seg inn mot sentrum av bildet. Gjerdet skaper et linjeperspektiv da det beveger seg diagonalt innover bildeflaten, samtidig som det fremhever romfølelsen i bildet. Den mørke og buktende veien bak paret blir smalere i møtet med enden av stakittgjerdet og forsterker det tredimensjonale utrykket. <br />
<br />
Betrakteren er tett på figurene i front og vi ser på bildet fra et normalperspektiv. Motivmessig er det et klart skille mellom forgrunnen og bakgrunnen. I forgrunnen står paret som ser hverandre inn i øynene og i bakgrunnen ser vi naturen. Parets ansikter er hvite og står i kontrast til deres mørke øyne og hår. Konturen i kvinnens hår markeres med hvite linjer som "blåser" mot mannen, hvilket samler de to personene til en enhet. De bølgede linjene i håret til kvinnen står i stil til den buede naturen. Dette skaper en harmoni mellom forgrunnen og bakgrunnen på tross av farge kontrastene. Paret i forgrunnen og samlingen mellom den mørke buktende veien og det hvite stakittgjerdet i bakgrunnen skaper dybde og romfølelse i bildet. <br />
<br />
== Lys og skygge ==<br />
Bildet har en naturlig lyskilde som ligger utenfor billedflaten, mest sannsynlig er dette månen. Ut ifra skyggene som kastes bak figurene kan man anta at lyskilden er bak betrakteren. I tillegg fungerer de to stjernene til venstre i bildet til dels som lyskilder, da de gjenspeiler seg i vannet. <br />
<br />
Billedflaten består av store konstraster mellom lys og skygge. Dette er naturligvis et resultat av teknikken Munch har brukt, nemlig litografi. De ulike gråtonene skaper en monoton konsentrasjon rundt motivet. Dualismen i det mørke og det lyse framstår likeverdig, men skaper samtidig en kontrast internt som kan tolkes symbolsk. For eksempel: ''det gode og det onde''. Symbolbruken blir mer betydningsfull hvis man ser nærmere på den gjennomgående diagonalen i bildet. Diagonalen skiller det lyse og skyggefulle fra hjørne til hjørne, og det er neppe tilfeldig at det er mannen som har fått de mørke, "onde" partiene på sin side. Det som kan oppfattes som en mørkbelagt trekrone på høyre side av bildet fungerer som en lunefull og dyster sky som hengende over mannen og hans sjel.<br />
<br />
Spenningen i motivet forsterkes av den kontrasterende dynamikken mellom det mørke og det lyse. Grånyansene kan oppleves som både dystre og vakre på samme tid. De mørke og ovale øynene til mannen og kvinnen står som en krass dissonans til den nærmest syklige og kritthvite huden. Vi kan ane skyggene til menneskene på det hvite stakittgjerdet, noe som også bekrefter deres faktiske tilstedeværelse i motivets "virkelighet".<br />
<br />
==Tid, bevegelse og komposisjon ==<br />
<br />
Munch har valgt natten som setting, og alt foregår i den stemningsfulle skumringen. På bildet kan vi se stjerner på himmelen og refleksjonen av dem i det stille vannet. I tillegg kan de buede konturene bak stakittgjerdet minne om fyldige trer. Av den grunn kan betrakteren få et inntrykk av at motivet er satt til en sommernatt. Tittelen ''Tiltrekning 1'' beskriver en universell følelse og bildet skildrer dermed en tidløs scene. I løpet av livet beskrev Munch opplevelser fra sitt eget liv, som man for øvrig kan finne i hans dagbøker og skisser. <br />
<br />
Bildet har en lukket form der betrakteren dras med inn i øyeblikket. Bildet er i høydeformat med en buet topp. Munch setter harde og aggressive linjer opp mot duse og harmoniske linjer. Dette får naturen til å virke levende og skaper bevegelse. Kombinasjonen mellom buede og rette linjer forsterker bevegelsen. Håret til kvinnen trekkes mot mannen som om en imaginær vind som virvler rundt hovedpersonene i motivet. Den mørke settingen, men ikke minst grafikken som kunstform, gir både motstand og muligheter ved at teknikken tvinger Munch til å forenkle og konsentrere uttrykket slik at det blir mindre plass til detaljer. <br />
<br />
== Kvinneskikkelser og løsrivelse ==<br />
''Tiltrekning I'' skildrer et dramatisk forhold mellom en mann og en kvinne, der Munch sine tidligere erfaringer med ulike kvinneskikkelser spiller inn. Da Munch var fem år gammel døde moren hans Laura (1868) av tuberkulose, og noen år etter døde hans 15-år gamle søster Sofie (1877) av samme sykdom. Disse kvinnene var svært viktige i hans liv, da han hadde en stor tilknytning til de begge. Deres bortgang ville bli et sentralt motiv i hans kunst, og også være med på å skape ulykkelige opplevelser i hans forhold til kvinner. <ref>Norsk Biografisk Leksikon, s.v. "Edvard Munch"</ref> I løpet av Munchs liv møte han flere kvinner som han innledet romantiske forhold til, men disse forholdene var korte og endte ofte i Munchs skuffelse. <br />
<br />
Da han var 21 år gammel forelsket han seg i Milly Thaulow, også kjent som Fru Heiberg. Forholdet deres ble omtalt som turbulent og ulykkelig, og dette ville bli enda en faktor som spilte inn i hans uheldige opplevelser med kvinner. <ref>Ustvedt, Munch, 43.</ref> Ved århundreskifte innledet Munch et forhold med Tulla Larsen, og dette forholdet skulle sette dype spor i Munch. Hun ble beskrevet som forførende og ondsinnet <ref>Høifødt, "Tulla Larsen", 181.</ref> og til tross for at deres forhold ble innledet etter Tiltrekning I, så er dette et godt eksempel på hvorfor Munch har tatt i bruk femme fatale motiver i flere av sine verk. Femme fatale kan beskrives som en erotisk tiltrekkende og forførerisk kvinne som utnytter menn ved å bruke sin seksualitet. <ref>Store Norske Leksikon, s.v. "Femme fatale"</ref><br />
<br />
Verksgruppen som omhandler tiltrekning kan også bli knyttet opp mot en annen av Munchs gjentagende tematikk, nemlig ''Løsrivelse''. <br />
<br />
== Kontekstualisering ==<br />
[[Fil:Stjernenatt 1893.jpg|miniatyr|350x350px|Edvard Munch, ''Stjernenatt'', 1893. Olje på lerret, 135.9 x 140.3 cm. Foto: J.Paul Getty Museum.]]<br />
''Tiltrekning 1'' ble til i en tid der samfunnet var preget av store teknologiske og vitenskapelige fremskritt. Verden endret seg i rekordfart og gjorde at mange kunstnere følte seg fremmedgjort. Når verden utenfor var utydelig og fremmed, søkte de seg innover i følelseslivet. En økende interesse for menneskets indre sjeleliv ble til motiver som skulle formidle følelser som begjær, angst, uro og kjærlighet.<ref>Danbolt, ''Norsk Kunsthistorie'', 226</ref> <br />
<br />
I 1890 reiste Munch til Paris der han fikk oppleve verkene til andre samtidige kunstnere som Gauguin, Monet og Gogh. Påvirket av tendensene i samtiden ble han interessert i symbolisme og Nietzches filosofi, kjærlighetens utfordringer og døden. Dette ga næring til Munchs psyke, og ideen om Livsfrisen vokste frem. <ref>Store norske leksikon online, s.v. «Norsk kunsthistorie»</ref><br />
<br />
Munch hadde mange opphold i Frankrike gjennom 1890-årene, men det var i Berlin han skulle få sine fremste suksesser.<ref>Ustevedt, Munch, 78</ref> Det var også her han ble introdusert for grafikken som teknikk. Med grafikkens muligheter kunne Munch eksperimenter og med sine kunstneriske uttrykk på en helt ny måte. Han kunne overføre sine viktigste motiver til grafiske utgaver, og motivene kunne bearbeides, mangfoldiggjøres og distribueres i større opplag.<ref>Ustvedt, ''Munch, 98''</ref><br />
<br />
Munch benyttet seg gjerne av samme motiv flere ganger, og i ''Tiltrekning 1'' er motivet nærmest identisk med et bilde han malte i 1883; ''Stjernenatt.'' Den opprinnelige tittelen på ''Stjernenatt'' var ''Aftenstjerne,'' også kjent som planeten Venus (kjærlighetsgudinnens stjerne). <ref>Eggum, 78</ref> <br />
<br />
På 1890 tallet var Munch påvirket av symbolismen og syntesismen, og var opptatt av temaer som angst, erotikk og traumer. Dette gjenspeiler seg i de mytiske og drømmeaktige elementene i ''Tiltrekning 1.''<ref>Fagernes 2021</ref><br />
<br />
I 1893 fikk Munch sitt ekspresjonistiske gjennombrudd med maleriet ''Skrik.'' I Norge ble han stående alene med sin særegne stil da flertallet av norske kunstnere fulgte nyromantikken. Den ekspressive kunsten skulle uttrykke følelser og subjektive reaksjoner, og på begynnelsen av 1900 tallet ble Munch en foregangsfigur for ekspresjonismen.<ref>Store norske leksikon online, s.v. «Norsk kunsthistorie».</ref> <br />
<br />
== Litteratur ==<br />
Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie, bilde og skulptur fra vikingtida til i dag. Oslo, Det Norske Samlaget. 3.utgave, 2009<br />
<br />
Eggum, Arne. Edvard Munch. Livsfrisen fra maleri til grafikk. Oslo: J.M. Stenersen forlag AS, 1990.<br />
<br />
Fagernes, Trond. 2021. Symbolismen. 28 januar. Funnet september 12, 2021. https://snl.no/symbolisme_-_billedkunst.<br />
<br />
Store norske leksikon online, S.v. «Litografi». Oppsøkt 21.10.21. https://snl.no/litografi<br />
<br />
Ustvedt, Øystein. Munch. En introduksjon til bildene og livet. J.M Stenersens forlag, 2018 <br />
<br />
=== Referanser ===<br />
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]<br />
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]<br />
[[Kategori:Grafikk]]<br />
<references /></div>Mariketg@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Tiltrekning_I&diff=17003Tiltrekning I2021-10-25T15:18:04Z<p>Mariketg@uio.no: /* Kvinneskikkelser og løsrivelse */</p>
<hr />
<div>[[Fil:TiltrekningI.jpg|miniatyr|522x522px|Edvard Munch, ''Tiltrekning I,'' 1896. Litografi, 479 x 361 mm. Foto: D.A. Ivarsøy.]]<br />
<br />
== Innledning ==<br />
''Tiltrekning I'' av [[Edvard Munch]] ble malt i 1896. Det er et litografi på japanpapir, i høydeformat med en buet linje øverst. Målene på bildet er 479 x 362 mm.<br />
<br />
Det finnes fire varianter av motivet; to raderinger fra 1895 og to litografier fra året etter. Ved å bruke et motiv flere ganger kunne Munch perfeksjonere og videreutvikle ideene sine.<ref>Johannesen, Edvard Munch, 43</ref> ''Tiltrekning I'' er en del av "Livsfrisen", en serie dypt personlige, uttrykksmettede motiver utført i både maleri og grafikk, ladet med eksistensiell uro og angst.<ref>Eggum, Edvard Munch: Livsfrisen fra maleri til grafikk, 5</ref> Verket ble først kjent under tittelen Stjerner som en del av Munchs grafiske mappe kalt Speilet, men endret senere navn til ''Tiltrekning I''.<br />
<br />
I dag eies bildet av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.<br />
<br />
== Motivbeskrivelse ==<br />
I sentrum av bildet ser vi to unge mennesker, en mann og en kvinnte i profil. Ansiktene er bleke og tilsynelatende like. Øynene kan minne om to store sorte hull, og de har nesten ingen antydning til munn. Det virker nærmest som det er et dragsug i øynene deres, og de er helt oppslukt av hverandre. De store sorte øynene står i kontrast til de bleke og uttryksløse ansiktene. Kvinnens lange hår svøpes rundt hodet til mannen, som om han dras mot henne i en omfavnelse. Dette skaper en umiddelbar forbindelse mellom de to. De rissede linjene i ansiktene til paret skaper en uro som står i kontrast til den mer rolige og duse bakgrunnen. Skyggene fra paret blir dratt eksessivt langt ut, og treffer det hvite gjerdet i midten av bildet. Kontrasten mellom den mørke naturen og de hvite ansiktene skaper en intens virkning. <br />
<br />
Bak dem ser vi et landskap med himmel og strandlinje. Vi ser en buktende vei som blir smalere og smalere før den forsvinner ut i mørket mot høyre side av bildet. Det er aften eller natt i bildet, og det synes å harmonere med den intense stemingen. Skinnet fra stjernene og speilingen i vannet skaper en stemning av mystikk. Bak stakittgjerde ser vi et tre med stor krone. Et lys under treet anes. Munch har ofte brukt landskapet i Åsgårdstrand i sine bilder, og det er grunn til å tro at det gjelder også dette bildet.<ref>Eggum, s.v. «Edvard Munch», Norsk Kunstnerleksikon online.</ref> <br />
<br />
Fargene i bildet er stor sett nyanser av sort og hvitt som er typisk for litografi. Disse fargene blir ofte brukt for å skape en steming av dysterhet og og død, og kan gi en indikasjon på stemningen og forholdet mellom de to. <br />
<br />
Fargebruken skaper store kontraster, der de lyse delene av bildet; hav og himmel, er på venstre side med kvinnen, og de mørke delene med landskapet er på mannens side. Kontrasten skaper et diagonalt skille fra hjørne til hjørne, og det blir en skjevdeling mellom kvinnen og mannen der mannen har den store mørke massen over seg, nesten som en tung, regnfull sky. Kvinnen har på den andre siden de lysere elementene, himmelen og havet, over seg. <br />
<br />
== Teknikk og linjebruk ==<br />
''Tiltrekning 1'' er et grånyansert litografi hvor Munch har benyttet seg av tusj og kritt på stein. Litografiet dannes ved at kunstneren maler eller tegner på en fettholdig stein. Deretter bearbeides steinens overflate med vann, syre eller gummi for å feste bildet slik at man senere kan ta trykk av motivet. De dypeste partiene har Munch malt med en litografisk tusj. På stjernehimmelen og i refleksjonen i vannet har han brukt den litografiske stiften. "Ved å risse med nål i steinen har han også fått overført til litografiet koldnålens virkning fra raderingen"<ref>Eggum, Edvard Munch, 83</ref>. De tynne og skarpe linjene markerer blant annet kvinnen sitt fyldige hår som omfavner mannen. <br />
<br />
Litografiet er "trykket på grått papir som er utklippet langs bueformen oventil og montert på kartong av kunsteren selv."<ref>Eggum, ''Edvard Munch'', 83.</ref> Det avrundede høydeformat setter et noe religiøst og sakralt preg på bildet. Dette kommer til utrykk i Munch sitt St. Cloud-manifest hvor han skriver, "Folk skal forstå det hellige ved det og de skal ta hatten av som i en kirke"<ref>Store norske leksikon, s.v. "Livsfrisen"</ref>. <br />
<br />
Med litografi stiften tegnet Munch lange og buede linjer som harmonisk knytter hav, himmel og menneskene sammen til en enhet. Munch benyttet seg av krasse og ekspressive horisontale linjer som skaper et skille mellom havet og himmelen. Dette fremheves ved de tykke og duse linjene som gradevis beveger seg opp fra vannkanten og til himmelen. Samtidig kan vi se at han brukte skarpe og buede vertikale linjer som gir himmelen bevegelse. Munch kombinerte ekspressive og harmoniske linjer som både går vertikalt og horisontalt. Ved bruk av slike kontraster får han naturen til å virke levende. <br />
<br />
== Fargebruk og romfølelse ==<br />
Fargene i bildet er hovedsakelig sorte og hvite noe som er typisk for et litografi. Munch har valgt natten som motiv, og ved hjelp av ulike grånyanser fremhever fargebruken den intime stemningen mellom paret. I bildet kan vi se en diagonal strekke seg fra nedre venstre hjørne til øvre høyre hjørne. Den høyre siden er hovedsakelig mørk og står i kontrast til den lyse venstre siden. Samtidig ser vi at naturen på den mørke siden er buet. Dette gjør at den mørke og lyse siden smelter sammen på tross av fargekontrasten. På den mørkeste delen av bildet befinner det seg et hvitt stakittgjerde som strekker seg inn mot sentrum av bildet. Gjerdet skaper et linjeperspektiv da det beveger seg diagonalt innover bildeflaten, samtidig som det fremhever romfølelsen i bildet. Den mørke og buktende veien bak paret blir smalere i møtet med enden av stakittgjerdet og forsterker det tredimensjonale utrykket. <br />
<br />
Betrakteren er tett på figurene i front og vi ser på bildet fra et normalperspektiv. Motivmessig er det et klart skille mellom forgrunnen og bakgrunnen. I forgrunnen står paret som ser hverandre inn i øynene og i bakgrunnen ser vi naturen. Parets ansikter er hvite og står i kontrast til deres mørke øyne og hår. Konturen i kvinnens hår markeres med hvite linjer som "blåser" mot mannen, hvilket samler de to personene til en enhet. De bølgede linjene i håret til kvinnen står i stil til den buede naturen. Dette skaper en harmoni mellom forgrunnen og bakgrunnen på tross av farge kontrastene. Paret i forgrunnen og samlingen mellom den mørke buktende veien og det hvite stakittgjerdet i bakgrunnen skaper dybde og romfølelse i bildet. <br />
<br />
== Lys og skygge ==<br />
Bildet har en naturlig lyskilde som ligger utenfor billedflaten, mest sannsynlig er dette månen. Ut ifra skyggene som kastes bak figurene kan man anta at lyskilden er bak betrakteren. I tillegg fungerer de to stjernene til venstre i bildet til dels som lyskilder, da de gjenspeiler seg i vannet. <br />
<br />
Billedflaten består av store konstraster mellom lys og skygge. Dette er naturligvis et resultat av teknikken Munch har brukt, nemlig litografi. De ulike gråtonene skaper en monoton konsentrasjon rundt motivet. Dualismen i det mørke og det lyse framstår likeverdig, men skaper samtidig en kontrast internt som kan tolkes symbolsk. For eksempel: ''det gode og det onde''. Symbolbruken blir mer betydningsfull hvis man ser nærmere på den gjennomgående diagonalen i bildet. Diagonalen skiller det lyse og skyggefulle fra hjørne til hjørne, og det er neppe tilfeldig at det er mannen som har fått de mørke, "onde" partiene på sin side. Det som kan oppfattes som en mørkbelagt trekrone på høyre side av bildet fungerer som en lunefull og dyster sky som hengende over mannen og hans sjel.<br />
<br />
Spenningen i motivet forsterkes av den kontrasterende dynamikken mellom det mørke og det lyse. Grånyansene kan oppleves som både dystre og vakre på samme tid. De mørke og ovale øynene til mannen og kvinnen står som en krass dissonans til den nærmest syklige og kritthvite huden. Vi kan ane skyggene til menneskene på det hvite stakittgjerdet, noe som også bekrefter deres faktiske tilstedeværelse i motivets "virkelighet".<br />
<br />
==Tid, bevegelse og komposisjon ==<br />
<br />
Munch har valgt natten som setting, og alt foregår i den stemningsfulle skumringen. På bildet kan vi se stjerner på himmelen og refleksjonen av dem i det stille vannet. I tillegg kan de buede konturene bak stakittgjerdet minne om fyldige trer. Av den grunn kan betrakteren få et inntrykk av at motivet er satt til en sommernatt. Tittelen ''Tiltrekning 1'' beskriver en universell følelse og bildet skildrer dermed en tidløs scene. I løpet av livet beskrev Munch opplevelser fra sitt eget liv, som man for øvrig kan finne i hans dagbøker og skisser. <br />
<br />
Bildet har en lukket form der betrakteren dras med inn i øyeblikket. Bildet er i høydeformat med en buet topp. Munch setter harde og aggressive linjer opp mot duse og harmoniske linjer. Dette får naturen til å virke levende og skaper bevegelse. Kombinasjonen mellom buede og rette linjer forsterker bevegelsen. Håret til kvinnen trekkes mot mannen som om en imaginær vind som virvler rundt hovedpersonene i motivet. Den mørke settingen, men ikke minst grafikken som kunstform, gir både motstand og muligheter ved at teknikken tvinger Munch til å forenkle og konsentrere uttrykket slik at det blir mindre plass til detaljer. <br />
<br />
== Kvinneskikkelser og løsrivelse ==<br />
''Tiltrekning I'' skildrer et dramatisk forhold mellom en mann og en kvinne, der Munch sine tidligere erfaringer med ulike kvinneskikkelser spiller inn. Da Munch var fem år gammel døde moren hans Laura (1868) av tuberkulose, og noen år etter døde hans 15-år gamle søster Sofie (1877) av samme sykdom. Disse kvinnene var svært viktige i hans liv, da han hadde en stor tilknytning til de begge. Deres bortgang ville bli et sentralt motiv i hans kunst, og også være med på å skape ulykkelige opplevelser i hans forhold til kvinner. <ref>Norsk Biografisk Leksikon, s.v. "Edvard Munch"</ref> I løpet av Munchs liv møte han flere kvinner som han innledet romantiske forhold til, men disse forholdene var korte og endte ofte i Munchs skuffelse. <br />
<br />
Da han var 21 år gammel forelsket han seg i Milly Thaulow, også kjent som Fru Heiberg. Forholdet deres ble omtalt som turbulent og ulykkelig, og dette ville bli enda en faktor som spilte inn i hans uheldige opplevelser med kvinner. <ref>Ustvedt, Munch, 43.</ref> Ved århundreskifte innledet Munch et forhold med Tulla Larsen, og dette forholdet skulle sette dype spor i Munch. Hun ble beskrevet som forførende og ondsinnet <ref>Høifødt, "Tulla Larsen", 181.</ref> og til tross for at deres forhold ble innledet etter Tiltrekning I, så er dette et godt eksempel på hvorfor Munch har tatt i bruk femme fatale motiver i flere av sine verk. Femme fatale kan beskrives som en erotisk tiltrekkende og forførerisk kvinne som utnytter menn ved å bruke sin seksualitet. <ref>Store Norske Leksikon, s.v. "Femme fatale"</ref><br />
<br />
Verksgruppen som omhandler tiltrekning kan også bli knyttet opp mot en annen av Munchs gjentagende tematikk, nemlig ''Løsrivelse''. <br />
<br />
== Kontekstualisering ==<br />
[[Fil:Stjernenatt 1893.jpg|miniatyr|350x350px|Edvard Munch, ''Stjernenatt'', 1893. Olje på lerret, 135.9 x 140.3 cm. Foto: J.Paul Getty Museum.]]<br />
''Tiltrekning 1'' ble til i en tid der samfunnet var preget av store teknologiske og vitenskapelige fremskritt. Verden endret seg i rekordfart og gjorde at mange kunstnere følte seg fremmedgjort. Når verden utenfor var utydelig og fremmed, søkte de seg innover i følelseslivet. En økende interesse for menneskets indre sjeleliv ble til motiver som skulle formidle følelser som begjær, angst, uro og kjærlighet.<ref>Danbolt, ''Norsk Kunsthistorie'', 226</ref> <br />
<br />
I 1890 reiste Munch til Paris der han fikk oppleve verkene til andre samtidige kunstnere som Gauguin, Monet og Gogh. Påvirket av tendensene i samtiden ble han interessert i symbolisme og Nietzches filosofi, kjærlighetens utfordringer og døden. Dette ga næring til Munchs psyke, og ideen om Livsfrisen vokste frem. <ref>Store norske leksikon online, s.v. «Norsk kunsthistorie»</ref><br />
<br />
Munch hadde mange opphold i Frankrike gjennom 1890-årene, men det var i Berlin han skulle få sine fremste suksesser.<ref>Ustevedt, Munch, 78</ref> Det var også her han ble introdusert for grafikken som teknikk. Med grafikkens muligheter kunne Munch eksperimenter og med sine kunstneriske uttrykk på en helt ny måte. Han kunne overføre sine viktigste motiver til grafiske utgaver, og motivene kunne bearbeides, mangfoldiggjøres og distribueres i større opplag.<ref>Ustvedt, ''Munch, 98''</ref><br />
<br />
Munch benyttet seg gjerne av samme motiv flere ganger, og i ''Tiltrekning 1'' er motivet nærmest identisk med et bilde han malte i 1883; ''Stjernenatt.'' Den opprinnelige tittelen på ''Stjernenatt'' var ''Aftenstjerne,'' også kjent som planeten Venus (kjærlighetsgudinnens stjerne). <ref>Eggum, 78</ref> <br />
<br />
På 1890 tallet var Munch påvirket av symbolismen og syntesismen, og var opptatt av temaer som angst, erotikk og traumer. Dette gjenspeiler seg i de mytiske og drømmeaktige elementene i ''Tiltrekning 1.''<ref>Fagernes 2021</ref><br />
<br />
I 1893 fikk Munch sitt ekspresjonistiske gjennombrudd med maleriet ''Skrik.'' I Norge ble han stående alene med sin særegne stil da flertallet av norske kunstnere fulgte nyromantikken. Den ekspressive kunsten skulle uttrykke følelser og subjektive reaksjoner, og på begynnelsen av 1900 tallet ble Munch en foregangsfigur for ekspresjonismen.<ref>Store norske leksikon online, s.v. «Norsk kunsthistorie».</ref> <br />
<br />
== Litteratur ==<br />
Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie, bilde og skulptur fra vikingtida til i dag. Oslo, Det Norske Samlaget. 3.utgave, 2009<br />
<br />
Eggum, Arne. Edvard Munch. Livsfrisen fra maleri til grafikk. Oslo: J.M. Stenersen forlag AS, 1990.<br />
<br />
Fagernes, Trond. 2021. Symbolismen. 28 januar. Funnet september 12, 2021. https://snl.no/symbolisme_-_billedkunst.<br />
<br />
Store norske leksikon online, S.v. «Litografi». Oppsøkt 21.10.21. https://snl.no/litografi<br />
<br />
Ustvedt, Øystein. Munch. En introduksjon til bildene og livet. J.M Stenersens forlag, 2018 <br />
<br />
=== Referanser ===<br />
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]<br />
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]<br />
[[Kategori:Grafikk]]<br />
<references /></div>Mariketg@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Tiltrekning_I&diff=17002Tiltrekning I2021-10-25T15:16:25Z<p>Mariketg@uio.no: /* Kvinneskikkelser og løsrivelse */</p>
<hr />
<div>[[Fil:TiltrekningI.jpg|miniatyr|522x522px|Edvard Munch, ''Tiltrekning I,'' 1896. Litografi, 479 x 361 mm. Foto: D.A. Ivarsøy.]]<br />
<br />
== Innledning ==<br />
''Tiltrekning I'' av [[Edvard Munch]] ble malt i 1896. Det er et litografi på japanpapir, i høydeformat med en buet linje øverst. Målene på bildet er 479 x 362 mm.<br />
<br />
Det finnes fire varianter av motivet; to raderinger fra 1895 og to litografier fra året etter. Ved å bruke et motiv flere ganger kunne Munch perfeksjonere og videreutvikle ideene sine.<ref>Johannesen, Edvard Munch, 43</ref> ''Tiltrekning I'' er en del av "Livsfrisen", en serie dypt personlige, uttrykksmettede motiver utført i både maleri og grafikk, ladet med eksistensiell uro og angst.<ref>Eggum, Edvard Munch: Livsfrisen fra maleri til grafikk, 5</ref> Verket ble først kjent under tittelen Stjerner som en del av Munchs grafiske mappe kalt Speilet, men endret senere navn til ''Tiltrekning I''.<br />
<br />
I dag eies bildet av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.<br />
<br />
== Motivbeskrivelse ==<br />
I sentrum av bildet ser vi to unge mennesker, en mann og en kvinnte i profil. Ansiktene er bleke og tilsynelatende like. Øynene kan minne om to store sorte hull, og de har nesten ingen antydning til munn. Det virker nærmest som det er et dragsug i øynene deres, og de er helt oppslukt av hverandre. De store sorte øynene står i kontrast til de bleke og uttryksløse ansiktene. Kvinnens lange hår svøpes rundt hodet til mannen, som om han dras mot henne i en omfavnelse. Dette skaper en umiddelbar forbindelse mellom de to. De rissede linjene i ansiktene til paret skaper en uro som står i kontrast til den mer rolige og duse bakgrunnen. Skyggene fra paret blir dratt eksessivt langt ut, og treffer det hvite gjerdet i midten av bildet. Kontrasten mellom den mørke naturen og de hvite ansiktene skaper en intens virkning. <br />
<br />
Bak dem ser vi et landskap med himmel og strandlinje. Vi ser en buktende vei som blir smalere og smalere før den forsvinner ut i mørket mot høyre side av bildet. Det er aften eller natt i bildet, og det synes å harmonere med den intense stemingen. Skinnet fra stjernene og speilingen i vannet skaper en stemning av mystikk. Bak stakittgjerde ser vi et tre med stor krone. Et lys under treet anes. Munch har ofte brukt landskapet i Åsgårdstrand i sine bilder, og det er grunn til å tro at det gjelder også dette bildet.<ref>Eggum, s.v. «Edvard Munch», Norsk Kunstnerleksikon online.</ref> <br />
<br />
Fargene i bildet er stor sett nyanser av sort og hvitt som er typisk for litografi. Disse fargene blir ofte brukt for å skape en steming av dysterhet og og død, og kan gi en indikasjon på stemningen og forholdet mellom de to. <br />
<br />
Fargebruken skaper store kontraster, der de lyse delene av bildet; hav og himmel, er på venstre side med kvinnen, og de mørke delene med landskapet er på mannens side. Kontrasten skaper et diagonalt skille fra hjørne til hjørne, og det blir en skjevdeling mellom kvinnen og mannen der mannen har den store mørke massen over seg, nesten som en tung, regnfull sky. Kvinnen har på den andre siden de lysere elementene, himmelen og havet, over seg. <br />
<br />
== Teknikk og linjebruk ==<br />
''Tiltrekning 1'' er et grånyansert litografi hvor Munch har benyttet seg av tusj og kritt på stein. Litografiet dannes ved at kunstneren maler eller tegner på en fettholdig stein. Deretter bearbeides steinens overflate med vann, syre eller gummi for å feste bildet slik at man senere kan ta trykk av motivet. De dypeste partiene har Munch malt med en litografisk tusj. På stjernehimmelen og i refleksjonen i vannet har han brukt den litografiske stiften. "Ved å risse med nål i steinen har han også fått overført til litografiet koldnålens virkning fra raderingen"<ref>Eggum, Edvard Munch, 83</ref>. De tynne og skarpe linjene markerer blant annet kvinnen sitt fyldige hår som omfavner mannen. <br />
<br />
Litografiet er "trykket på grått papir som er utklippet langs bueformen oventil og montert på kartong av kunsteren selv."<ref>Eggum, ''Edvard Munch'', 83.</ref> Det avrundede høydeformat setter et noe religiøst og sakralt preg på bildet. Dette kommer til utrykk i Munch sitt St. Cloud-manifest hvor han skriver, "Folk skal forstå det hellige ved det og de skal ta hatten av som i en kirke"<ref>Store norske leksikon, s.v. "Livsfrisen"</ref>. <br />
<br />
Med litografi stiften tegnet Munch lange og buede linjer som harmonisk knytter hav, himmel og menneskene sammen til en enhet. Munch benyttet seg av krasse og ekspressive horisontale linjer som skaper et skille mellom havet og himmelen. Dette fremheves ved de tykke og duse linjene som gradevis beveger seg opp fra vannkanten og til himmelen. Samtidig kan vi se at han brukte skarpe og buede vertikale linjer som gir himmelen bevegelse. Munch kombinerte ekspressive og harmoniske linjer som både går vertikalt og horisontalt. Ved bruk av slike kontraster får han naturen til å virke levende. <br />
<br />
== Fargebruk og romfølelse ==<br />
Fargene i bildet er hovedsakelig sorte og hvite noe som er typisk for et litografi. Munch har valgt natten som motiv, og ved hjelp av ulike grånyanser fremhever fargebruken den intime stemningen mellom paret. I bildet kan vi se en diagonal strekke seg fra nedre venstre hjørne til øvre høyre hjørne. Den høyre siden er hovedsakelig mørk og står i kontrast til den lyse venstre siden. Samtidig ser vi at naturen på den mørke siden er buet. Dette gjør at den mørke og lyse siden smelter sammen på tross av fargekontrasten. På den mørkeste delen av bildet befinner det seg et hvitt stakittgjerde som strekker seg inn mot sentrum av bildet. Gjerdet skaper et linjeperspektiv da det beveger seg diagonalt innover bildeflaten, samtidig som det fremhever romfølelsen i bildet. Den mørke og buktende veien bak paret blir smalere i møtet med enden av stakittgjerdet og forsterker det tredimensjonale utrykket. <br />
<br />
Betrakteren er tett på figurene i front og vi ser på bildet fra et normalperspektiv. Motivmessig er det et klart skille mellom forgrunnen og bakgrunnen. I forgrunnen står paret som ser hverandre inn i øynene og i bakgrunnen ser vi naturen. Parets ansikter er hvite og står i kontrast til deres mørke øyne og hår. Konturen i kvinnens hår markeres med hvite linjer som "blåser" mot mannen, hvilket samler de to personene til en enhet. De bølgede linjene i håret til kvinnen står i stil til den buede naturen. Dette skaper en harmoni mellom forgrunnen og bakgrunnen på tross av farge kontrastene. Paret i forgrunnen og samlingen mellom den mørke buktende veien og det hvite stakittgjerdet i bakgrunnen skaper dybde og romfølelse i bildet. <br />
<br />
== Lys og skygge ==<br />
Bildet har en naturlig lyskilde som ligger utenfor billedflaten, mest sannsynlig er dette månen. Ut ifra skyggene som kastes bak figurene kan man anta at lyskilden er bak betrakteren. I tillegg fungerer de to stjernene til venstre i bildet til dels som lyskilder, da de gjenspeiler seg i vannet. <br />
<br />
Billedflaten består av store konstraster mellom lys og skygge. Dette er naturligvis et resultat av teknikken Munch har brukt, nemlig litografi. De ulike gråtonene skaper en monoton konsentrasjon rundt motivet. Dualismen i det mørke og det lyse framstår likeverdig, men skaper samtidig en kontrast internt som kan tolkes symbolsk. For eksempel: ''det gode og det onde''. Symbolbruken blir mer betydningsfull hvis man ser nærmere på den gjennomgående diagonalen i bildet. Diagonalen skiller det lyse og skyggefulle fra hjørne til hjørne, og det er neppe tilfeldig at det er mannen som har fått de mørke, "onde" partiene på sin side. Det som kan oppfattes som en mørkbelagt trekrone på høyre side av bildet fungerer som en lunefull og dyster sky som hengende over mannen og hans sjel.<br />
<br />
Spenningen i motivet forsterkes av den kontrasterende dynamikken mellom det mørke og det lyse. Grånyansene kan oppleves som både dystre og vakre på samme tid. De mørke og ovale øynene til mannen og kvinnen står som en krass dissonans til den nærmest syklige og kritthvite huden. Vi kan ane skyggene til menneskene på det hvite stakittgjerdet, noe som også bekrefter deres faktiske tilstedeværelse i motivets "virkelighet".<br />
<br />
==Tid, bevegelse og komposisjon ==<br />
<br />
Munch har valgt natten som setting, og alt foregår i den stemningsfulle skumringen. På bildet kan vi se stjerner på himmelen og refleksjonen av dem i det stille vannet. I tillegg kan de buede konturene bak stakittgjerdet minne om fyldige trer. Av den grunn kan betrakteren få et inntrykk av at motivet er satt til en sommernatt. Tittelen ''Tiltrekning 1'' beskriver en universell følelse og bildet skildrer dermed en tidløs scene. I løpet av livet beskrev Munch opplevelser fra sitt eget liv, som man for øvrig kan finne i hans dagbøker og skisser. <br />
<br />
Bildet har en lukket form der betrakteren dras med inn i øyeblikket. Bildet er i høydeformat med en buet topp. Munch setter harde og aggressive linjer opp mot duse og harmoniske linjer. Dette får naturen til å virke levende og skaper bevegelse. Kombinasjonen mellom buede og rette linjer forsterker bevegelsen. Håret til kvinnen trekkes mot mannen som om en imaginær vind som virvler rundt hovedpersonene i motivet. Den mørke settingen, men ikke minst grafikken som kunstform, gir både motstand og muligheter ved at teknikken tvinger Munch til å forenkle og konsentrere uttrykket slik at det blir mindre plass til detaljer. <br />
<br />
== Kvinneskikkelser og løsrivelse ==<br />
''Tiltrekning I'' skildrer et dramatisk forhold mellom en mann og en kvinne, der Munch sine tidligere erfaringer med ulike kvinneskikkelser spiller inn. Da Munch var fem år gammel døde moren hans Laura (1868) av tuberkulose, og noen år etter døde hans 15-år gamle søster Sofie (1877) av samme sykdom. Disse kvinnene var svært viktige i hans liv, da han hadde en stor tilknytning til de begge. Deres bortgang ville bli et sentralt motiv i hans kunst, og også være med på å skape ulykkelige opplevelser i hans forhold til kvinner. <ref>Norsk Biografisk Leksikon, s.v. "Edvard Munch"</ref> I løpet av Munchs liv møte han flere kvinner som han innledet romantiske forhold til, men disse forholdene var korte og endte ofte i Munchs skuffelse. <br />
<br />
Han var bare 21 år gammel da han forelsket seg i Milly Thaulow, også kjent som Fru Heiberg. Forholdet deres ble omtalt som turbulent og ulykkelig, og dette ville bli enda en faktor som spilte inn i hans uheldige opplevelser med kvinner. <ref>Ustvedt, Munch, 43.</ref> Ved århundreskifte innledet Munch et forhold med Tulla Larsen, og dette forholdet skulle sette dype spor i Munch. Hun ble beskrevet som forførende og ondsinnet <ref>Høifødt, "Tulla Larsen", 181.</ref> og til tross for at deres forhold ble innledet etter Tiltrekning I, så er dette et godt eksempel på hvorfor Munch har tatt i bruk femme fatale motiver i flere av sine verk. Femme fatale kan beskrives som en erotisk tiltrekkende og forførerisk kvinne som utnytter menn ved å bruke sin seksualitet. <ref>Store Norske Leksikon, s.v. "Femme fatale"</ref><br />
<br />
Verksgruppen som omhandler tiltrekning kan også bli knyttet opp mot en annen av Munchs gjentagende tematikk, nemlig ''Løsrivelse''. <br />
<br />
== Kontekstualisering ==<br />
[[Fil:Stjernenatt 1893.jpg|miniatyr|350x350px|Edvard Munch, ''Stjernenatt'', 1893. Olje på lerret, 135.9 x 140.3 cm. Foto: J.Paul Getty Museum.]]<br />
''Tiltrekning 1'' ble til i en tid der samfunnet var preget av store teknologiske og vitenskapelige fremskritt. Verden endret seg i rekordfart og gjorde at mange kunstnere følte seg fremmedgjort. Når verden utenfor var utydelig og fremmed, søkte de seg innover i følelseslivet. En økende interesse for menneskets indre sjeleliv ble til motiver som skulle formidle følelser som begjær, angst, uro og kjærlighet.<ref>Danbolt, ''Norsk Kunsthistorie'', 226</ref> <br />
<br />
I 1890 reiste Munch til Paris der han fikk oppleve verkene til andre samtidige kunstnere som Gauguin, Monet og Gogh. Påvirket av tendensene i samtiden ble han interessert i symbolisme og Nietzches filosofi, kjærlighetens utfordringer og døden. Dette ga næring til Munchs psyke, og ideen om Livsfrisen vokste frem. <ref>Store norske leksikon online, s.v. «Norsk kunsthistorie»</ref><br />
<br />
Munch hadde mange opphold i Frankrike gjennom 1890-årene, men det var i Berlin han skulle få sine fremste suksesser.<ref>Ustevedt, Munch, 78</ref> Det var også her han ble introdusert for grafikken som teknikk. Med grafikkens muligheter kunne Munch eksperimenter og med sine kunstneriske uttrykk på en helt ny måte. Han kunne overføre sine viktigste motiver til grafiske utgaver, og motivene kunne bearbeides, mangfoldiggjøres og distribueres i større opplag.<ref>Ustvedt, ''Munch, 98''</ref><br />
<br />
Munch benyttet seg gjerne av samme motiv flere ganger, og i ''Tiltrekning 1'' er motivet nærmest identisk med et bilde han malte i 1883; ''Stjernenatt.'' Den opprinnelige tittelen på ''Stjernenatt'' var ''Aftenstjerne,'' også kjent som planeten Venus (kjærlighetsgudinnens stjerne). <ref>Eggum, 78</ref> <br />
<br />
På 1890 tallet var Munch påvirket av symbolismen og syntesismen, og var opptatt av temaer som angst, erotikk og traumer. Dette gjenspeiler seg i de mytiske og drømmeaktige elementene i ''Tiltrekning 1.''<ref>Fagernes 2021</ref><br />
<br />
I 1893 fikk Munch sitt ekspresjonistiske gjennombrudd med maleriet ''Skrik.'' I Norge ble han stående alene med sin særegne stil da flertallet av norske kunstnere fulgte nyromantikken. Den ekspressive kunsten skulle uttrykke følelser og subjektive reaksjoner, og på begynnelsen av 1900 tallet ble Munch en foregangsfigur for ekspresjonismen.<ref>Store norske leksikon online, s.v. «Norsk kunsthistorie».</ref> <br />
<br />
== Litteratur ==<br />
Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie, bilde og skulptur fra vikingtida til i dag. Oslo, Det Norske Samlaget. 3.utgave, 2009<br />
<br />
Eggum, Arne. Edvard Munch. Livsfrisen fra maleri til grafikk. Oslo: J.M. Stenersen forlag AS, 1990.<br />
<br />
Fagernes, Trond. 2021. Symbolismen. 28 januar. Funnet september 12, 2021. https://snl.no/symbolisme_-_billedkunst.<br />
<br />
Store norske leksikon online, S.v. «Litografi». Oppsøkt 21.10.21. https://snl.no/litografi<br />
<br />
Ustvedt, Øystein. Munch. En introduksjon til bildene og livet. J.M Stenersens forlag, 2018 <br />
<br />
=== Referanser ===<br />
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]<br />
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]<br />
[[Kategori:Grafikk]]<br />
<references /></div>Mariketg@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Tiltrekning_I&diff=16999Tiltrekning I2021-10-25T15:12:40Z<p>Mariketg@uio.no: /* Lys og skygge */</p>
<hr />
<div>[[Fil:TiltrekningI.jpg|miniatyr|522x522px|Edvard Munch, ''Tiltrekning I,'' 1896. Litografi, 479 x 361 mm. Foto: D.A. Ivarsøy.]]<br />
<br />
== Innledning ==<br />
''Tiltrekning I'' av [[Edvard Munch]] ble malt i 1896. Det er et litografi på japanpapir, i høydeformat med en buet linje øverst. Målene på bildet er 479 x 362 mm.<br />
<br />
Det finnes fire varianter av motivet; to raderinger fra 1895 og to litografier fra året etter. Ved å bruke et motiv flere ganger kunne Munch perfeksjonere og videreutvikle ideene sine.<ref>Johannesen, Edvard Munch, 43</ref> ''Tiltrekning I'' er en del av "Livsfrisen", en serie dypt personlige, uttrykksmettede motiver utført i både maleri og grafikk, ladet med eksistensiell uro og angst.<ref>Eggum, Edvard Munch: Livsfrisen fra maleri til grafikk, 5</ref> Verket ble først kjent under tittelen Stjerner som en del av Munchs grafiske mappe kalt Speilet, men endret senere navn til ''Tiltrekning I''.<br />
<br />
I dag eies bildet av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.<br />
<br />
== Motivbeskrivelse ==<br />
I sentrum av bildet ser vi to unge mennesker, en mann og en kvinnte i profil. Ansiktene er bleke og tilsynelatende like. Øynene kan minne om to store sorte hull, og de har nesten ingen antydning til munn. Det virker nærmest som det er et dragsug i øynene deres, og de er helt oppslukt av hverandre. De store sorte øynene står i kontrast til de bleke og uttryksløse ansiktene. Kvinnens lange hår svøpes rundt hodet til mannen, som om han dras mot henne i en omfavnelse. Dette skaper en umiddelbar forbindelse mellom de to. De rissede linjene i ansiktene til paret skaper en uro som står i kontrast til den mer rolige og duse bakgrunnen. Skyggene fra paret blir dratt eksessivt langt ut, og treffer det hvite gjerdet i midten av bildet. Kontrasten mellom den mørke naturen og de hvite ansiktene skaper en intens virkning. <br />
<br />
Bak dem ser vi et landskap med himmel og strandlinje. Vi ser en buktende vei som blir smalere og smalere før den forsvinner ut i mørket mot høyre side av bildet. Det er aften eller natt i bildet, og det synes å harmonere med den intense stemingen. Skinnet fra stjernene og speilingen i vannet skaper en stemning av mystikk. Bak stakittgjerde ser vi et tre med stor krone. Et lys under treet anes. Munch har ofte brukt landskapet i Åsgårdstrand i sine bilder, og det er grunn til å tro at det gjelder også dette bildet.<ref>Eggum, s.v. «Edvard Munch», Norsk Kunstnerleksikon online.</ref> <br />
<br />
Fargene i bildet er stor sett nyanser av sort og hvitt som er typisk for litografi. Disse fargene blir ofte brukt for å skape en steming av dysterhet og og død, og kan gi en indikasjon på stemningen og forholdet mellom de to. <br />
<br />
Fargebruken skaper store kontraster, der de lyse delene av bildet; hav og himmel, er på venstre side med kvinnen, og de mørke delene med landskapet er på mannens side. Kontrasten skaper et diagonalt skille fra hjørne til hjørne, og det blir en skjevdeling mellom kvinnen og mannen der mannen har den store mørke massen over seg, nesten som en tung, regnfull sky. Kvinnen har på den andre siden de lysere elementene, himmelen og havet, over seg. <br />
<br />
== Teknikk og linjebruk ==<br />
''Tiltrekning 1'' er et grånyansert litografi hvor Munch har benyttet seg av tusj og kritt på stein. Litografiet dannes ved at kunstneren maler eller tegner på en fettholdig stein. Deretter bearbeides steinens overflate med vann, syre eller gummi for å feste bildet slik at man senere kan ta trykk av motivet. De dypeste partiene har Munch malt med en litografisk tusj. På stjernehimmelen og i refleksjonen i vannet har han brukt den litografiske stiften. "Ved å risse med nål i steinen har han også fått overført til litografiet koldnålens virkning fra raderingen"<ref>Eggum, Edvard Munch, 83</ref>. De tynne og skarpe linjene markerer blant annet kvinnen sitt fyldige hår som omfavner mannen. <br />
<br />
Litografiet er "trykket på grått papir som er utklippet langs bueformen oventil og montert på kartong av kunsteren selv."<ref>Eggum, ''Edvard Munch'', 83.</ref> Det avrundede høydeformat setter et noe religiøst og sakralt preg på bildet. Dette kommer til utrykk i Munch sitt St. Cloud-manifest hvor han skriver, "Folk skal forstå det hellige ved det og de skal ta hatten av som i en kirke"<ref>Store norske leksikon, s.v. "Livsfrisen"</ref>. <br />
<br />
Med litografi stiften tegnet Munch lange og buede linjer som harmonisk knytter hav, himmel og menneskene sammen til en enhet. Munch benyttet seg av krasse og ekspressive horisontale linjer som skaper et skille mellom havet og himmelen. Dette fremheves ved de tykke og duse linjene som gradevis beveger seg opp fra vannkanten og til himmelen. Samtidig kan vi se at han brukte skarpe og buede vertikale linjer som gir himmelen bevegelse. Munch kombinerte ekspressive og harmoniske linjer som både går vertikalt og horisontalt. Ved bruk av slike kontraster får han naturen til å virke levende. <br />
<br />
== Fargebruk og romfølelse ==<br />
Fargene i bildet er hovedsakelig sorte og hvite noe som er typisk for et litografi. Munch har valgt natten som motiv, og ved hjelp av ulike grånyanser fremhever fargebruken den intime stemningen mellom paret. I bildet kan vi se en diagonal strekke seg fra nedre venstre hjørne til øvre høyre hjørne. Den høyre siden er hovedsakelig mørk og står i kontrast til den lyse venstre siden. Samtidig ser vi at naturen på den mørke siden er buet. Dette gjør at den mørke og lyse siden smelter sammen på tross av fargekontrasten. På den mørkeste delen av bildet befinner det seg et hvitt stakittgjerde som strekker seg inn mot sentrum av bildet. Gjerdet skaper et linjeperspektiv da det beveger seg diagonalt innover bildeflaten, samtidig som det fremhever romfølelsen i bildet. Den mørke og buktende veien bak paret blir smalere i møtet med enden av stakittgjerdet og forsterker det tredimensjonale utrykket. <br />
<br />
Betrakteren er tett på figurene i front og vi ser på bildet fra et normalperspektiv. Motivmessig er det et klart skille mellom forgrunnen og bakgrunnen. I forgrunnen står paret som ser hverandre inn i øynene og i bakgrunnen ser vi naturen. Parets ansikter er hvite og står i kontrast til deres mørke øyne og hår. Konturen i kvinnens hår markeres med hvite linjer som "blåser" mot mannen, hvilket samler de to personene til en enhet. De bølgede linjene i håret til kvinnen står i stil til den buede naturen. Dette skaper en harmoni mellom forgrunnen og bakgrunnen på tross av farge kontrastene. Paret i forgrunnen og samlingen mellom den mørke buktende veien og det hvite stakittgjerdet i bakgrunnen skaper dybde og romfølelse i bildet. <br />
<br />
== Lys og skygge ==<br />
Bildet har en naturlig lyskilde som ligger utenfor billedflaten, mest sannsynlig er dette månen. Ut ifra skyggene som kastes bak figurene kan man anta at lyskilden er bak betrakteren. I tillegg fungerer de to stjernene til venstre i bildet til dels som lyskilder, da de gjenspeiler seg i vannet. <br />
<br />
Billedflaten består av store konstraster mellom lys og skygge. Dette er naturligvis et resultat av teknikken Munch har brukt, nemlig litografi. De ulike gråtonene skaper en monoton konsentrasjon rundt motivet. Dualismen i det mørke og det lyse framstår likeverdig, men skaper samtidig en kontrast internt som kan tolkes symbolsk. For eksempel: ''det gode og det onde''. Symbolbruken blir mer betydningsfull hvis man ser nærmere på den gjennomgående diagonalen i bildet. Diagonalen skiller det lyse og skyggefulle fra hjørne til hjørne, og det er neppe tilfeldig at det er mannen som har fått de mørke, "onde" partiene på sin side. Det som kan oppfattes som en mørkbelagt trekrone på høyre side av bildet fungerer som en lunefull og dyster sky som hengende over mannen og hans sjel.<br />
<br />
Spenningen i motivet forsterkes av den kontrasterende dynamikken mellom det mørke og det lyse. Grånyansene kan oppleves som både dystre og vakre på samme tid. De mørke og ovale øynene til mannen og kvinnen står som en krass dissonans til den nærmest syklige og kritthvite huden. Vi kan ane skyggene til menneskene på det hvite stakittgjerdet, noe som også bekrefter deres faktiske tilstedeværelse i motivets "virkelighet".<br />
<br />
==Tid, bevegelse og komposisjon ==<br />
<br />
Munch har valgt natten som setting, og alt foregår i den stemningsfulle skumringen. På bildet kan vi se stjerner på himmelen og refleksjonen av dem i det stille vannet. I tillegg kan de buede konturene bak stakittgjerdet minne om fyldige trer. Av den grunn kan betrakteren få et inntrykk av at motivet er satt til en sommernatt. Tittelen ''Tiltrekning 1'' beskriver en universell følelse og bildet skildrer dermed en tidløs scene. I løpet av livet beskrev Munch opplevelser fra sitt eget liv, som man for øvrig kan finne i hans dagbøker og skisser. <br />
<br />
Bildet har en lukket form der betrakteren dras med inn i øyeblikket. Bildet er i høydeformat med en buet topp. Munch setter harde og aggressive linjer opp mot duse og harmoniske linjer. Dette får naturen til å virke levende og skaper bevegelse. Kombinasjonen mellom buede og rette linjer forsterker bevegelsen. Håret til kvinnen trekkes mot mannen som om en imaginær vind som virvler rundt hovedpersonene i motivet. Den mørke settingen, men ikke minst grafikken som kunstform, gir både motstand og muligheter ved at teknikken tvinger Munch til å forenkle og konsentrere uttrykket slik at det blir mindre plass til detaljer. <br />
<br />
== Kvinneskikkelser og løsrivelse ==<br />
''Tiltrekning I'' skildrer et dramatisk forhold mellom en mann og en kvinne, der Munch sine tidligere erfaringer med ulike kvinneskikkelser spiller inn. Bare fem år gammel døde hans mor Laura (1868), og bare noen år etter døde hans 15-år gamle søster Sofie av tuberkulose (1877). Disse kvinnene var svært viktige i hans liv, da han hadde en stor tilknytning til de begge. Deres bortgang ville bli et sentralt motiv i hans kunst, og også være med på å skape ulykkelige opplevelser i hans forhold til kvinner. <ref>Norsk Biografisk Leksikon, s.v. "Edvard Munch"</ref> Senere i hans livsforløp ville han møte på flere kvinner som han innledet romantiske forhold til, men disse forholdene var korte og endte ofte i Munchs skuffelse. <br />
<br />
Han var bare 21 år gammel da han forelsket seg i Milly Thaulow, også kjent som Fru Heiberg. Forholdet deres ble omtalt som turbulent og ulykkelig, og dette ville bli enda en faktor som spilte inn i hans uheldige opplevelser med kvinner. <ref>Ustvedt, Munch, 43.</ref> Ved århundreskifte innledet Munch et forhold med Tulla Larsen, og dette forholdet skulle sette dype spor i Munch. Hun ble beskrevet som forførende og ondsinnet <ref>Høifødt, "Tulla Larsen", 181.</ref> og til tross for at deres forhold ble innledet etter Tiltrekning I, så er dette et godt eksempel på hvorfor Munch har tatt i bruk femme fatale motiver i flere av sine verk. Femme fatale kan beskrives som en erotisk tiltrekkende og forførerisk kvinne som utnytter menn ved å bruke sin seksualitet. <ref>Store Norske Leksikon, s.v. "Femme fatale"</ref><br />
<br />
Verksgruppen som omhandler tiltrekning kan også bli knyttet opp mot en annen av Munchs gjentagende tematikk, nemlig ''Løsrivelse''. <br />
<br />
== Kontekstualisering ==<br />
[[Fil:Stjernenatt 1893.jpg|miniatyr|350x350px|Edvard Munch, ''Stjernenatt'', 1893. Olje på lerret, 135.9 x 140.3 cm. Foto: J.Paul Getty Museum.]]<br />
''Tiltrekning 1'' ble til i en tid der samfunnet var preget av store teknologiske og vitenskapelige fremskritt. Verden endret seg i rekordfart og gjorde at mange kunstnere følte seg fremmedgjort. Når verden utenfor var utydelig og fremmed, søkte de seg innover i følelseslivet. En økende interesse for menneskets indre sjeleliv ble til motiver som skulle formidle følelser som begjær, angst, uro og kjærlighet.<ref>Danbolt, ''Norsk Kunsthistorie'', 226</ref> <br />
<br />
I 1890 reiste Munch til Paris der han fikk oppleve verkene til andre samtidige kunstnere som Gauguin, Monet og Gogh. Påvirket av tendensene i samtiden ble han interessert i symbolisme og Nietzches filosofi, kjærlighetens utfordringer og døden. Dette ga næring til Munchs psyke, og ideen om Livsfrisen vokste frem. <ref>Store norske leksikon online, s.v. «Norsk kunsthistorie»</ref><br />
<br />
Munch hadde mange opphold i Frankrike gjennom 1890-årene, men det var i Berlin han skulle få sine fremste suksesser.<ref>Ustevedt, Munch, 78</ref> Det var også her han ble introdusert for grafikken som teknikk. Med grafikkens muligheter kunne Munch eksperimenter og med sine kunstneriske uttrykk på en helt ny måte. Han kunne overføre sine viktigste motiver til grafiske utgaver, og motivene kunne bearbeides, mangfoldiggjøres og distribueres i større opplag.<ref>Ustvedt, ''Munch, 98''</ref><br />
<br />
Munch benyttet seg gjerne av samme motiv flere ganger, og i ''Tiltrekning 1'' er motivet nærmest identisk med et bilde han malte i 1883; ''Stjernenatt.'' Den opprinnelige tittelen på ''Stjernenatt'' var ''Aftenstjerne,'' også kjent som planeten Venus (kjærlighetsgudinnens stjerne). <ref>Eggum, 78</ref> <br />
<br />
På 1890 tallet var Munch påvirket av symbolismen og syntesismen, og var opptatt av temaer som angst, erotikk og traumer. Dette gjenspeiler seg i de mytiske og drømmeaktige elementene i ''Tiltrekning 1.''<ref>Fagernes 2021</ref><br />
<br />
I 1893 fikk Munch sitt ekspresjonistiske gjennombrudd med maleriet ''Skrik.'' I Norge ble han stående alene med sin særegne stil da flertallet av norske kunstnere fulgte nyromantikken. Den ekspressive kunsten skulle uttrykke følelser og subjektive reaksjoner, og på begynnelsen av 1900 tallet ble Munch en foregangsfigur for ekspresjonismen.<ref>Store norske leksikon online, s.v. «Norsk kunsthistorie».</ref> <br />
<br />
== Litteratur ==<br />
Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie, bilde og skulptur fra vikingtida til i dag. Oslo, Det Norske Samlaget. 3.utgave, 2009<br />
<br />
Eggum, Arne. Edvard Munch. Livsfrisen fra maleri til grafikk. Oslo: J.M. Stenersen forlag AS, 1990.<br />
<br />
Fagernes, Trond. 2021. Symbolismen. 28 januar. Funnet september 12, 2021. https://snl.no/symbolisme_-_billedkunst.<br />
<br />
Store norske leksikon online, S.v. «Litografi». Oppsøkt 21.10.21. https://snl.no/litografi<br />
<br />
Ustvedt, Øystein. Munch. En introduksjon til bildene og livet. J.M Stenersens forlag, 2018 <br />
<br />
=== Referanser ===<br />
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]<br />
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]<br />
[[Kategori:Grafikk]]<br />
<references /></div>Mariketg@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Tiltrekning_I&diff=16945Tiltrekning I2021-10-25T12:28:17Z<p>Mariketg@uio.no: /* Innledning */</p>
<hr />
<div>[[Fil:TiltrekningI.jpg|miniatyr|522x522px|Edvard Munch, ''Tiltrekning I,'' 1896. Litografi, 479 x 361 mm. Foto: D.A. Ivarsøy.]]<br />
<br />
== Innledning ==<br />
''Tiltrekning I'' av [[Edvard Munch]] ble malt i 1896. Det er et litografi på japanpapir, i høydeformat med en buet linje øverst. Målene på bildet er 479 x 362 mm.<br />
<br />
Det finnes fire varianter av motivet; to raderinger fra 1895 og to litografier fra året etter. Ved å bruke et motiv flere ganger kunne Munch perfeksjonere og videreutvikle ideene sine.<ref>Johannesen, Edvard Munch, 43</ref> ''Tiltrekning I'' er en del av "Livsfrisen", en serie dypt personlige, uttrykksmettede motiver utført i både maleri og grafikk, ladet med eksistensiell uro og angst.<ref>Eggum, Edvard Munch: Livsfrisen fra maleri til grafikk, 5</ref> Verket ble først kjent under tittelen Stjerner som en del av Munchs grafiske mappe kalt Speilet, men endret senere navn til ''Tiltrekning I''.<br />
<br />
I dag eies bildet av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.<br />
<br />
== Motivbeskrivelse ==<br />
I sentrum av bildet ser vi to unge mennesker, en mann og en kvinnte i profil. Ansiktene er bleke og tilsynelatende like. Øynene kan minne om to store sorte hull, og de har nesten ingen antydning til munn. Det virker nærmest som det er et dragsug i øynene deres, og de er helt oppslukt av hverandre. De store sorte øynene står i kontrast til de bleke og uttryksløse ansiktene. Kvinnens lange hår svøpes rundt hodet til mannen, som om han dras mot henne i en omfavnelse. Dette skaper en umiddelbar forbindelse mellom de to. De rissede linjene i ansiktene til paret skaper en uro som står i kontrast til den mer rolige og duse bakgrunnen. Skyggene fra paret blir dratt eksessivt langt ut, og treffer det hvite gjerdet i midten av bildet. Kontrasten mellom den mørke naturen og de hvite ansiktene skaper en intens virkning. <br />
<br />
Bak dem ser vi et landskap med himmel og strandlinje. Vi ser en buktende vei som blir smalere og smalere før den forsvinner ut i mørket mot høyre side av bildet. Det er aften eller natt i bildet, og det synes å harmonere med den intense stemingen. Skinnet fra stjernene og speilingen i vannet skaper en stemning av mystikk. Bak stakittgjerde ser vi et tre med stor krone. Et lys under treet anes. Munch har ofte brukt landskapet i Åsgårdstrand i sine bilder, og det er grunn til å tro at det gjelder også dette bildet.<ref>Eggum, s.v. «Edvard Munch», Norsk Kunstnerleksikon online.</ref> <br />
<br />
Fargene i bildet er stor sett nyanser av sort og hvitt som er typisk for litografi. Disse fargene blir ofte brukt for å skape en steming av dysterhet og og død, og kan gi en indikasjon på stemningen og forholdet mellom de to. <br />
<br />
Fargebruken skaper store kontraster, der de lyse delene av bildet; hav og himmel, er på venstre side med kvinnen, og de mørke delene med landskapet er på mannens side. Kontrasten skaper et diagonalt skille fra hjørne til hjørne, og det blir en skjevdeling mellom kvinnen og mannen der mannen har den store mørke massen over seg, nesten som en tung, regnfull sky. Kvinnen har på den andre siden de lysere elementene, himmelen og havet, over seg. <br />
<br />
== Teknikk og linjebruk ==<br />
''Tiltrekning 1'' er et grånyansert litografi hvor Munch har benyttet seg av tusj og kritt på stein. Litografiet dannes ved at kunstneren maler eller tegner på en fettholdig stein. Deretter bearbeides steinens overflate med vann, syre eller gummi for å feste bildet slik at man senere kan ta trykk av motivet. De dypeste partiene har Munch malt med en litografisk tusj. På stjernehimmelen og i refleksjonen i vannet har han brukt den litografiske stiften. "Ved å risse med nål i steinen har han også fått overført til litografiet koldnålens virkning fra raderingen"<ref>Eggum, Edvard Munch, 83</ref>. De tynne og skarpe linjene markerer blant annet kvinnen sitt fyldige hår som omfavner mannen. <br />
<br />
Litografiet er "trykket på grått papir som er utklippet langs bueformen oventil og montert på kartong av kunsteren selv."<ref>Eggum, ''Edvard Munch'', 83.</ref> Det avrundede høydeformat setter et noe religiøst og sakralt preg på bildet. Dette kommer til utrykk i Munch sitt St. Cloud-manifest hvor han skriver, "Folk skal forstå det hellige ved det og de skal ta hatten av som i en kirke"<ref>Store norske leksikon, s.v. "Livsfrisen"</ref>. <br />
<br />
Med litografi stiften tegnet Munch lange og buede linjer som harmonisk knytter hav, himmel og menneskene sammen til en enhet. Munch benyttet seg av krasse og ekspressive horisontale linjer som skaper et skille mellom havet og himmelen. Dette fremheves ved de tykke og duse linjene som gradevis beveger seg opp fra vannkanten og til himmelen. Samtidig kan vi se at han brukte skarpe og buede vertikale linjer som gir himmelen bevegelse. Munch kombinerte ekspressive og harmoniske linjer som både går vertikalt og horisontalt. Ved bruk av slike kontraster får han naturen til å virke levende. <br />
<br />
== Fargebruk og romfølelse ==<br />
Fargene i bildet er hovedsakelig sorte og hvite noe som er typisk for et litografi. Munch har valgt natten som motiv, og ved hjelp av ulike grånyanser fremhever fargebruken den intime stemningen mellom paret. I bildet kan vi se en diagonal strekke seg fra nedre venstre hjørne til øvre høyre hjørne. Den høyre siden er hovedsakelig mørk og står i kontrast til den lyse venstre siden. Samtidig ser vi at naturen på den mørke siden er buet. Dette gjør at den mørke og lyse siden smelter sammen på tross av fargekontrasten. På den mørkeste delen av bildet befinner det seg et hvitt stakittgjerde som strekker seg inn mot sentrum av bildet. Gjerdet skaper et linjeperspektiv da det beveger seg diagonalt innover bildeflaten, samtidig som det fremhever romfølelsen i bildet. Den mørke og buktende veien bak paret blir smalere i møtet med enden av stakittgjerdet og forsterker det tredimensjonale utrykket. <br />
<br />
Betrakteren er tett på figurene i front og vi ser på bildet fra et normalperspektiv. Motivmessig er det et klart skille mellom forgrunnen og bakgrunnen. I forgrunnen står paret som ser hverandre inn i øynene og i bakgrunnen ser vi naturen. Parets ansikter er hvite og står i kontrast til deres mørke øyne og hår. Konturen i kvinnens hår markeres med hvite linjer som "blåser" mot mannen, hvilket samler de to personene til en enhet. De bølgede linjene i håret til kvinnen står i stil til den buede naturen. Dette skaper en harmoni mellom forgrunnen og bakgrunnen på tross av farge kontrastene. Paret i forgrunnen og samlingen mellom den mørke buktende veien og det hvite stakittgjerdet i bakgrunnen skaper dybde og romfølelse i bildet. <br />
<br />
== Lys og skygge ==<br />
Bildet har en naturlig lyskilde som ligger utenfor billedflaten, mest sannsynlig er dette månen. Ut ifra skyggene som kastes bak figurene kan man anta at lyskilden er bak betrakteren. I tillegg fungerer de to stjernene til venstre i bildet til dels som lyskilder, da de gjenspeiler seg i vannet. <br />
<br />
Billedflaten består av store konstraster mellom lys og skygge. Dette er naturligvis et resultat av teknikken Munch har brukt, nemlig litografi. Gråtoneskalaen skaper en monoton konsentrasjon rundt motivet. Dualismen i det mørke og det lyse framstår likeverdig, men skaper samtidig en kontrast internt som kan tolkes symbolsk. For eksempel: ''det gode og det onde''. Symbolbruken blir mer betydningsfull hvis man ser nærmere på den gjennomgående diagonalen i bildet. Diagonalen skiller det lyse og skyggefulle fra hjørne til hjørne, og det er neppe tilfeldig at det er mannen som har fått de mørke, "onde" partiene på sin side. Det som kan oppfattes som en mørkbelagt trekrone på høyre side av bildet fungerer som en lunefull og dyster sky som hengende over mannen og hans sjel.<br />
<br />
Spenningen i motivet forsterkes av den kontrasterende dynamikken mellom det mørke og det lyse. Grånyansene kan oppleves som både dystert og vakkert på samme tid. De mørke og ovale øynene til mannen og kvinnen står som en krass dissonans til den nærmest syklige og kritthvite huden. Vi kan ane skyggene til menneskene på det hvite stakittgjerdet, noe som også bekrefter deres faktiske tilstedeværelse i motivets "virkelighet".<br />
<br />
==Tid, bevegelse og komposisjon ==<br />
<br />
Munch har valgt natten som setting. På bildet kan vi se stjerner på himmelen og refleksjonen av dem i det nokså stille vannet. I tillegg kan de buede konturene bak stakittgjerdet minne om fyldige trer. Av den grunn kan betrakteren få inntrykk av at motivet er satt til en sommernatt. Tittelen ''Tiltrekning 1'' beskriver en universal følelse og bildet skildrer dermed en tidløs scene. I løpet av livet sitt beskrev Munch opplevelser fra sitt eget liv, som man for øvrig kan finne i dagbøker sammen med skisser. Alt foregår i den stemningsfulle skumringen. <br />
<br />
Bildet har en lukket form der betrakteren dras med inn i øyeblikket. Bildet er i høydeformat med en buet topp. Munch setter harde og aggressive linjer opp mot duse og harmoniske linjer. Dette får naturen til å virke levende og skaper bevegelse. Kombinasjonen mellom buede og rette linjer forsterker bevegelsen. Håret til kvinnen trekkes mot mann som om en imaginær vind som virvler rundt hovedpersonene i motivet. Den mørke settingen, men ikke minst grafikken som kunstform, gir både motstand og muligheter ved at teknikken tvinger Munch til å forenkle og å konsentrere uttrykket, det blir mindre plass til detaljer. <br />
<br />
== Kvinneskikkelser og løsrivelse ==<br />
''Tiltrekning I'' skildrer et dramatisk forhold mellom en mann og en kvinne, der Munch sine tidligere erfaringer med ulike kvinneskikkelser spiller inn. Bare fem år gammel døde hans mor Laura (1868), og bare noen år etter døde hans 15-år gamle søster Sofie av tuberkulose (1877). Disse kvinnene var svært viktige i hans liv, da han hadde en stor tilknytning til de begge. Deres bortgang ville bli et sentralt motiv i hans kunst, og også være med på å skape ulykkelige opplevelser i hans forhold til kvinner. <ref>Norsk Biografisk Leksikon, s.v. "Edvard Munch"</ref> Senere i hans livsforløp ville han møte på flere kvinner som han innledet romantiske forhold til, men disse forholdene var korte og endte ofte i Munchs skuffelse. <br />
<br />
Han var bare 21 år gammel da han forelsket seg i Milly Thaulow, også kjent som Fru Heiberg. Forholdet deres ble omtalt som turbulent og ulykkelig, og dette ville bli enda en faktor som spilte inn i hans uheldige opplevelser med kvinner. <ref>Ustvedt, Munch, 43.</ref> Ved århundreskifte innledet Munch et forhold med Tulla Larsen, og dette forholdet ville sette dype spor i Munch. Hun ble beskrevet som forførende og ondsinnet <ref>Høifødt, "Tulla Larsen", 181.</ref> og til tross for at deres forhold ble innledet etter Tiltrekning I, så er dette et godt eksempel på hvorfor Munch har tatt i bruk femme fatale motiver i flere av sine verk. Femme fatale kan beskrives som en erotisk tiltrekkende og forførerisk kvinne som utnytter menn ved å bruke sin seksualitet. <ref>Store Norske Leksikon, s.v. "Femme fatale"</ref><br />
<br />
Verksgruppen som omhandler tiltrekning kan også bli knyttet opp mot en annen av Munchs gjentagende tematikk, nemlig ''Løsrivelse''. <br />
<br />
== Kontekstualisering ==<br />
[[Fil:Stjernenatt 1893.jpg|miniatyr|350x350px|Edvard Munch, ''Stjernenatt'', 1893. Olje på lerret, 135.9 x 140.3 cm. Foto: J.Paul Getty Museum.]]<br />
''Tiltrekning 1'' ble til i en tid der samfunnet var preget av store teknologiske og vitenskapelige fremskritt. Verden endret seg i rekordfart og gjorde at mange kunstnere følte seg fremmedgjort. Når verden utenfor var utydelig og fremmed, søkte de seg innover i følelseslivet. En økende interesse for menneskets indre sjeleliv ble til motiver som skulle formidle følelser som begjær, angst, uro og kjærlighet.<ref>Danbolt, ''Norsk Kunsthistorie'', 226</ref> <br />
<br />
I 1890 reiste Munch til Paris der han fikk oppleve verkene til andre samtidige kunstnere som Gauguin, Monet og Gogh. Påvirket av tendensene i samtiden ble han interessert i symbolisme og Nietzches filosofi, kjærlighetens utfordringer og døden. Dette ga næring til Munchs psyke, og ideen om Livsfrisen vokste frem. <ref>Store norske leksikon online, s.v. «Norsk kunsthistorie»</ref><br />
<br />
Munch hadde mange opphold i Frankrike gjennom 1890 årene, men det var i Berlin han skulle få sine fremste suksesser.<ref>Ustevedt, Munch, 78</ref> Det var også her han ble introdusert for grafikken som teknikk. Med grafikkens muligheter kunne Munch eksperimenter og med sine kunstneriske uttrykk på en helt ny måte. Han kunne overføre sine viktigste motiver til grafiske utgaver, og motivene kunne bearbeides, mangfoldiggjøres og distribueres i større opplag.<ref>Ustvedt, ''Munch, 98''</ref><br />
<br />
Munch benyttet seg gjerne av samme motiv flere ganger, og i ''Tiltrekning 1'' er motivet nærmest identisk med et bilde han malte i 1883; ''Stjernenatt.'' Den opprinnelige tittelen på ''Stjernenatt'' var ''Aftenstjerne,'' også kjent som planeten Venus (kjærlighetsgudinnens stjerne). <ref>Eggum, 78</ref> <br />
<br />
På 1890 tallet var Munch påvirket av symbolismen og syntesismen, og var opptatt av temaer som angst, erotikk og traumer. Dette gjenspeiler seg i de mytiske og drømmeaktige elementene i ''Tiltrekning 1.''<ref>Fagernes 2021</ref><br />
<br />
I 1893 fikk Munch sitt ekspresjonistiske gjennombrudd med maleriet ''Skrik.'' I Norge ble han stående alene med sin særegne stil da flertallet av norske kunstnere fulgte nyromantikken. Den ekspressive kunsten skulle uttrykke følelser og subjektive reaksjoner, og på begynnelsen av 1900 tallet ble Munch en foregangsfigur for ekspresjonismen.<ref>Store norske leksikon online, s.v. «Norsk kunsthistorie».</ref> <br />
<br />
== Litteratur ==<br />
Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie, bilde og skulptur fra vikingtida til i dag. Oslo, Det Norske Samlaget. 3.utgave, 2009<br />
<br />
Eggum, Arne. Edvard Munch. Livsfrisen fra maleri til grafikk. Oslo: J.M. Stenersen forlag AS, 1990.<br />
<br />
Fagernes, Trond. 2021. Symbolismen. 28 januar. Funnet september 12, 2021. https://snl.no/symbolisme_-_billedkunst.<br />
<br />
Store norske leksikon online, S.v. «Litografi». Oppsøkt 21.10.21. https://snl.no/litografi<br />
<br />
Ustvedt, Øystein. Munch. En introduksjon til bildene og livet. J.M Stenersens forlag, 2018 <br />
<br />
=== Referanser ===<br />
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]<br />
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]<br />
[[Kategori:Grafikk]]<br />
<references /></div>Mariketg@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Tiltrekning_I&diff=16944Tiltrekning I2021-10-25T12:26:23Z<p>Mariketg@uio.no: /* Kontekstualisering */</p>
<hr />
<div>[[Fil:TiltrekningI.jpg|miniatyr|522x522px|Edvard Munch, ''Tiltrekning I,'' 1896. Litografi, 479 x 361 mm. Foto: D.A. Ivarsøy.]]<br />
<br />
== Innledning ==<br />
''Tiltrekning I'' av [[Edvard Munch]] ble malt i 1896. Det er et litografi på japanpapir, i høydeformat med en buet linje øverst. Målene på bildet er 479 x 362 mm.<br />
<br />
Det finnes fire varianter av motivet; to raderinger fra 1895 og to litografier fra året etter. Ved å bruke et motiv flere ganger kunne [[Edvard Munch|Munch]] perfeksjonere og videreutvikle ideene sine.<ref>Johannesen, Edvard Munch, 43</ref> ''Tiltrekning I'' er en del av "Livsfrisen", en serie dypt personlige, uttrykksmettede motiver utført i både maleri og grafikk, ladet med eksistensiell uro og angst.<ref>Eggum, Edvard Munch: Livsfrisen fra maleri til grafikk, 5</ref> Verket ble først kjent under tittelen Stjerner som en del av [[Edvard Munch|Munchs]] grafiske mappe kalt Speilet, men endret senere navn til ''Tiltrekning I''.<br />
<br />
I dag eies bildet av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.<br />
<br />
== Motivbeskrivelse ==<br />
I sentrum av bildet ser vi to unge mennesker, en mann og en kvinnte i profil. Ansiktene er bleke og tilsynelatende like. Øynene kan minne om to store sorte hull, og de har nesten ingen antydning til munn. Det virker nærmest som det er et dragsug i øynene deres, og de er helt oppslukt av hverandre. De store sorte øynene står i kontrast til de bleke og uttryksløse ansiktene. Kvinnens lange hår svøpes rundt hodet til mannen, som om han dras mot henne i en omfavnelse. Dette skaper en umiddelbar forbindelse mellom de to. De rissede linjene i ansiktene til paret skaper en uro som står i kontrast til den mer rolige og duse bakgrunnen. Skyggene fra paret blir dratt eksessivt langt ut, og treffer det hvite gjerdet i midten av bildet. Kontrasten mellom den mørke naturen og de hvite ansiktene skaper en intens virkning. <br />
<br />
Bak dem ser vi et landskap med himmel og strandlinje. Vi ser en buktende vei som blir smalere og smalere før den forsvinner ut i mørket mot høyre side av bildet. Det er aften eller natt i bildet, og det synes å harmonere med den intense stemingen. Skinnet fra stjernene og speilingen i vannet skaper en stemning av mystikk. Bak stakittgjerde ser vi et tre med stor krone. Et lys under treet anes. [[Edvard Munch|Munch]] har ofte brukt landskapet i Åsgårdstrand i sine bilder, og det er grunn til å tro at det gjelder også dette bildet.<ref>Eggum, s.v. «Edvard Munch», Norsk Kunstnerleksikon online.</ref> <br />
<br />
Fargene i bildet er stor sett nyanser av sort og hvitt som er typisk for litografi. Disse fargene blir ofte brukt for å skape en steming av dysterhet og og død, og kan gi en indikasjon på stemningen og forholdet mellom de to. <br />
<br />
Fargebruken skaper store kontraster, der de lyse delene av bildet; hav og himmel, er på venstre side med kvinnen, og de mørke delene med landskapet er på mannens side. Kontrasten skaper et diagonalt skille fra hjørne til hjørne, og det blir en skjevdeling mellom kvinnen og mannen der mannen har den store mørke massen over seg, nesten som en tung, regnfull sky. Kvinnen har på den andre siden de lysere elementene, himmelen og havet, over seg. <br />
<br />
== Teknikk og linjebruk ==<br />
''Tiltrekning 1'' er et grånyansert litografi hvor [[Edvard Munch|Munch]] har benyttet seg av tusj og kritt på stein. Litografiet dannes ved at kunstneren maler eller tegner på en fettholdig stein. Deretter bearbeides steinens overflate med vann, syre eller gummi for å feste bildet slik at man senere kan ta trykk av motivet. De dypeste partiene har [[Edvard Munch|Munch]] malt med en litografisk tusj. På stjernehimmelen og i refleksjonen i vannet har han brukt den litografiske stiften. "Ved å risse med nål i steinen har han også fått overført til litografiet koldnålens virkning fra raderingen"<ref>Eggum, Edvard Munch, 83</ref>. De tynne og skarpe linjene markerer blant annet kvinnen sitt fyldige hår som omfavner mannen. <br />
<br />
Litografiet er "trykket på grått papir som er utklippet langs bueformen oventil og montert på kartong av kunsteren selv."<ref>Eggum, ''Edvard Munch'', 83.</ref> Det avrundede høydeformat setter et noe religiøst og sakralt preg på bildet. Dette kommer til utrykk i [[Edvard Munch|Munch]] sitt St. Cloud-manifest hvor han skriver, "Folk skal forstå det hellige ved det og de skal ta hatten av som i en kirke"<ref>Store norske leksikon, s.v. "Livsfrisen"</ref>. <br />
<br />
Med litografi stiften tegnet [[Edvard Munch|Munch]] lange og buede linjer som harmonisk knytter hav, himmel og menneskene sammen til en enhet. [[Edvard Munch|Munch]] benyttet seg av krasse og ekspressive horisontale linjer som skaper et skille mellom havet og himmelen. Dette fremheves ved de tykke og duse linjene som gradevis beveger seg opp fra vannkanten og til himmelen. Samtidig kan vi se at han brukte skarpe og buede vertikale linjer som gir himmelen bevegelse. [[Edvard Munch|Munch]] kombinerte ekspressive og harmoniske linjer som både går vertikalt og horisontalt. Ved bruk av slike kontraster får han naturen til å virke levende. <br />
<br />
== Fargebruk og romfølelse ==<br />
Fargene i bildet er hovedsakelig sorte og hvite noe som er typisk for et litografi. [[Edvard Munch|Munch]] har valgt natten som motiv, og ved hjelp av ulike grånyanser fremhever fargebruken den intime stemningen mellom paret. I bildet kan vi se en diagonal strekke seg fra nedre venstre hjørne til øvre høyre hjørne. Den høyre siden er hovedsakelig mørk og står i kontrast til den lyse venstre siden. Samtidig ser vi at naturen på den mørke siden er buet. Dette gjør at den mørke og lyse siden smelter sammen på tross av fargekontrasten. På den mørkeste delen av bildet befinner det seg et hvitt stakittgjerde som strekker seg inn mot sentrum av bildet. Gjerdet skaper et linjeperspektiv da det beveger seg diagonalt innover bildeflaten, samtidig som det fremhever romfølelsen i bildet. Den mørke og buktende veien bak paret blir smalere i møtet med enden av stakittgjerdet og forsterker det tredimensjonale utrykket. <br />
<br />
Betrakteren er tett på figurene i front og vi ser på bildet fra et normalperspektiv. Motivmessig er det et klart skille mellom forgrunnen og bakgrunnen. I forgrunnen står paret som ser hverandre inn i øynene og i bakgrunnen ser vi naturen. Parets ansikter er hvite og står i kontrast til deres mørke øyne og hår. Konturen i kvinnens hår markeres med hvite linjer som "blåser" mot mannen, hvilket samler de to personene til en enhet. De bølgede linjene i håret til kvinnen står i stil til den buede naturen. Dette skaper en harmoni mellom forgrunnen og bakgrunnen på tross av farge kontrastene. Paret i forgrunnen og samlingen mellom den mørke buktende veien og det hvite stakittgjerdet i bakgrunnen skaper dybde og romfølelse i bildet. <br />
<br />
== Lys og skygge ==<br />
Bildet har en naturlig lyskilde som ligger utenfor billedflaten, mest sannsynlig er dette månen. Ut ifra skyggene som kastes bak figurene kan man anta at lyskilden er bak betrakteren. I tillegg fungerer de to stjernene til venstre i bildet til dels som lyskilder, da de gjenspeiler seg i vannet. <br />
<br />
Billedflaten består av store konstraster mellom lys og skygge. Dette er naturligvis et resultat av teknikken Munch har brukt, nemlig litografi. Gråtoneskalaen skaper en monoton konsentrasjon rundt motivet. Dualismen i det mørke og det lyse framstår likeverdig, men skaper samtidig en kontrast internt som kan tolkes symbolsk. For eksempel: ''det gode og det onde''. Symbolbruken blir mer betydningsfull hvis man ser nærmere på den gjennomgående diagonalen i bildet. Diagonalen skiller det lyse og skyggefulle fra hjørne til hjørne, og det er neppe tilfeldig at det er mannen som har fått de mørke, "onde" partiene på sin side. Det som kan oppfattes som en mørkbelagt trekrone på høyre side av bildet fungerer som en lunefull og dyster sky som hengende over mannen og hans sjel.<br />
<br />
Spenningen i motivet forsterkes av den kontrasterende dynamikken mellom det mørke og det lyse. Grånyansene kan oppleves som både dystert og vakkert på samme tid. De mørke og ovale øynene til mannen og kvinnen står som en krass dissonans til den nærmest syklige og kritthvite huden. Vi kan ane skyggene til menneskene på det hvite stakittgjerdet, noe som også bekrefter deres faktiske tilstedeværelse i motivets "virkelighet".<br />
<br />
==Tid, bevegelse og komposisjon ==<br />
<br />
Munch har valgt natten som setting. På bildet kan vi se stjerner på himmelen og refleksjonen av dem i det nokså stille vannet. I tillegg kan de buede konturene bak stakittgjerdet minne om fyldige trer. Av den grunn kan betrakteren få inntrykk av at motivet er satt til en sommernatt. Tittelen ''Tiltrekning 1'' beskriver en universal følelse og bildet skildrer dermed en tidløs scene. I løpet av livet sitt beskrev Munch opplevelser fra sitt eget liv, som man for øvrig kan finne i dagbøker sammen med skisser. Alt foregår i den stemningsfulle skumringen. <br />
<br />
Bildet har en lukket form der betrakteren dras med inn i øyeblikket. Bildet er i høydeformat med en buet topp. Munch setter harde og aggressive linjer opp mot duse og harmoniske linjer. Dette får naturen til å virke levende og skaper bevegelse. Kombinasjonen mellom buede og rette linjer forsterker bevegelsen. Håret til kvinnen trekkes mot mann som om en imaginær vind som virvler rundt hovedpersonene i motivet. Den mørke settingen, men ikke minst grafikken som kunstform, gir både motstand og muligheter ved at teknikken tvinger Munch til å forenkle og å konsentrere uttrykket, det blir mindre plass til detaljer. <br />
<br />
== Kvinneskikkelser og løsrivelse ==<br />
''Tiltrekning I'' skildrer et dramatisk forhold mellom en mann og en kvinne, der Munch sine tidligere erfaringer med ulike kvinneskikkelser spiller inn. Bare fem år gammel døde hans mor Laura (1868), og bare noen år etter døde hans 15-år gamle søster Sofie av tuberkulose (1877). Disse kvinnene var svært viktige i hans liv, da han hadde en stor tilknytning til de begge. Deres bortgang ville bli et sentralt motiv i hans kunst, og også være med på å skape ulykkelige opplevelser i hans forhold til kvinner. <ref>Norsk Biografisk Leksikon, s.v. "Edvard Munch"</ref> Senere i hans livsforløp ville han møte på flere kvinner som han innledet romantiske forhold til, men disse forholdene var korte og endte ofte i Munchs skuffelse. <br />
<br />
Han var bare 21 år gammel da han forelsket seg i Milly Thaulow, også kjent som Fru Heiberg. Forholdet deres ble omtalt som turbulent og ulykkelig, og dette ville bli enda en faktor som spilte inn i hans uheldige opplevelser med kvinner. <ref>Ustvedt, Munch, 43.</ref> Ved århundreskifte innledet Munch et forhold med Tulla Larsen, og dette forholdet ville sette dype spor i Munch. Hun ble beskrevet som forførende og ondsinnet <ref>Høifødt, "Tulla Larsen", 181.</ref> og til tross for at deres forhold ble innledet etter Tiltrekning I, så er dette et godt eksempel på hvorfor Munch har tatt i bruk femme fatale motiver i flere av sine verk. Femme fatale kan beskrives som en erotisk tiltrekkende og forførerisk kvinne som utnytter menn ved å bruke sin seksualitet. <ref>Store Norske Leksikon, s.v. "Femme fatale"</ref><br />
<br />
Verksgruppen som omhandler tiltrekning kan også bli knyttet opp mot en annen av Munchs gjentagende tematikk, nemlig ''Løsrivelse''. <br />
<br />
== Kontekstualisering ==<br />
[[Fil:Stjernenatt 1893.jpg|miniatyr|350x350px|Edvard Munch, ''Stjernenatt'', 1893. Olje på lerret, 135.9 x 140.3 cm. Foto: J.Paul Getty Museum.]]<br />
''Tiltrekning 1'' ble til i en tid der samfunnet var preget av store teknologiske og vitenskapelige fremskritt. Verden endret seg i rekordfart og gjorde at mange kunstnere følte seg fremmedgjort. Når verden utenfor var utydelig og fremmed, søkte de seg innover i følelseslivet. En økende interesse for menneskets indre sjeleliv ble til motiver som skulle formidle følelser som begjær, angst, uro og kjærlighet.<ref>Danbolt, ''Norsk Kunsthistorie'', 226</ref> <br />
<br />
I 1890 reiste Munch til Paris der han fikk oppleve verkene til andre samtidige kunstnere som Gauguin, Monet og Gogh. Påvirket av tendensene i samtiden ble han interessert i symbolisme og Nietzches filosofi, kjærlighetens utfordringer og døden. Dette ga næring til Munchs psyke, og ideen om Livsfrisen vokste frem. <ref>Store norske leksikon online, s.v. «Norsk kunsthistorie»</ref><br />
<br />
Munch hadde mange opphold i Frankrike gjennom 1890 årene, men det var i Berlin han skulle få sine fremste suksesser.<ref>Ustevedt, Munch, 78</ref> Det var også her han ble introdusert for grafikken som teknikk. Med grafikkens muligheter kunne Munch eksperimenter og med sine kunstneriske uttrykk på en helt ny måte. Han kunne overføre sine viktigste motiver til grafiske utgaver, og motivene kunne bearbeides, mangfoldiggjøres og distribueres i større opplag.<ref>Ustvedt, ''Munch, 98''</ref><br />
<br />
Munch benyttet seg gjerne av samme motiv flere ganger, og i ''Tiltrekning 1'' er motivet nærmest identisk med et bilde han malte i 1883; ''Stjernenatt.'' Den opprinnelige tittelen på ''Stjernenatt'' var ''Aftenstjerne,'' også kjent som planeten Venus (kjærlighetsgudinnens stjerne). <ref>Eggum, 78</ref> <br />
<br />
På 1890 tallet var Munch påvirket av symbolismen og syntesismen, og var opptatt av temaer som angst, erotikk og traumer. Dette gjenspeiler seg i de mytiske og drømmeaktige elementene i ''Tiltrekning 1.''<ref>Fagernes 2021</ref><br />
<br />
I 1893 fikk Munch sitt ekspresjonistiske gjennombrudd med maleriet ''Skrik.'' I Norge ble han stående alene med sin særegne stil da flertallet av norske kunstnere fulgte nyromantikken. Den ekspressive kunsten skulle uttrykke følelser og subjektive reaksjoner, og på begynnelsen av 1900 tallet ble Munch en foregangsfigur for ekspresjonismen.<ref>Store norske leksikon online, s.v. «Norsk kunsthistorie».</ref> <br />
<br />
== Litteratur ==<br />
Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie, bilde og skulptur fra vikingtida til i dag. Oslo, Det Norske Samlaget. 3.utgave, 2009<br />
<br />
Eggum, Arne. Edvard Munch. Livsfrisen fra maleri til grafikk. Oslo: J.M. Stenersen forlag AS, 1990.<br />
<br />
Fagernes, Trond. 2021. Symbolismen. 28 januar. Funnet september 12, 2021. https://snl.no/symbolisme_-_billedkunst.<br />
<br />
Store norske leksikon online, S.v. «Litografi». Oppsøkt 21.10.21. https://snl.no/litografi<br />
<br />
Ustvedt, Øystein. Munch. En introduksjon til bildene og livet. J.M Stenersens forlag, 2018 <br />
<br />
=== Referanser ===<br />
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]<br />
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]<br />
[[Kategori:Grafikk]]<br />
<references /></div>Mariketg@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Tiltrekning_I&diff=16933Tiltrekning I2021-10-25T12:11:14Z<p>Mariketg@uio.no: /* Kvinneskikkelser og løsrivelse */</p>
<hr />
<div>[[Fil:TiltrekningI.jpg|miniatyr|522x522px|Edvard Munch, ''Tiltrekning I,'' 1896. Litografi, 479 x 361 mm. Foto: D.A. Ivarsøy.]]<br />
<br />
== Innledning ==<br />
''Tiltrekning I'' av [[Edvard Munch]] ble malt i 1896. Det er et litografi på japanpapir, i høydeformat med en buet linje øverst. Målene på bildet er 479 x 362 mm.<br />
<br />
Det finnes fire varianter av motivet; to raderinger fra 1895 og to litografier fra året etter. Ved å bruke et motiv flere ganger kunne [[Edvard Munch|Munch]] perfeksjonere og videreutvikle ideene sine.<ref>Johannesen, Edvard Munch, 43</ref> ''Tiltrekning I'' er en del av "Livsfrisen", en serie dypt personlige, uttrykksmettede motiver utført i både maleri og grafikk, ladet med eksistensiell uro og angst.<ref>Eggum, Edvard Munch: Livsfrisen fra maleri til grafikk, 5</ref> Verket ble først kjent under tittelen Stjerner som en del av [[Edvard Munch|Munchs]] grafiske mappe kalt Speilet, men endret senere navn til ''Tiltrekning I''.<br />
<br />
I dag eies bildet av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.<br />
<br />
== Motivbeskrivelse ==<br />
I sentrum av bildet ser vi to unge mennesker, en mann og en kvinnte i profil. Ansiktene er bleke og tilsynelatende like. Øynene kan minne om to store sorte hull, og de har nesten ingen antydning til munn. Det virker nærmest som det er et dragsug i øynene deres, og de er helt oppslukt av hverandre. De store sorte øynene står i kontrast til de bleke og uttryksløse ansiktene. Kvinnens lange hår svøpes rundt hodet til mannen, som om han dras mot henne i en omfavnelse. Dette skaper en umiddelbar forbindelse mellom de to. De rissede linjene i ansiktene til paret skaper en uro som står i kontrast til den mer rolige og duse bakgrunnen. Skyggene fra paret blir dratt eksessivt langt ut, og treffer det hvite gjerdet i midten av bildet. Kontrasten mellom den mørke naturen og de hvite ansiktene skaper en intens virkning. <br />
<br />
Bak dem ser vi et landskap med himmel og strandlinje. Vi ser en buktende vei som blir smalere og smalere før den forsvinner ut i mørket mot høyre side av bildet. Det er aften eller natt i bildet, og det synes å harmonere med den intense stemingen. Skinnet fra stjernene og speilingen i vannet skaper en stemning av mystikk. Bak stakittgjerde ser vi et tre med stor krone. Et lys under treet anes. [[Edvard Munch|Munch]] har ofte brukt landskapet i Åsgårdstrand i sine bilder, og det er grunn til å tro at det gjelder også dette bildet.<ref>Eggum, s.v. «Edvard Munch», Norsk Kunstnerleksikon online.</ref> <br />
<br />
Fargene i bildet er stor sett nyanser av sort og hvitt som er typisk for litografi. Disse fargene blir ofte brukt for å skape en steming av dysterhet og og død, og kan gi en indikasjon på stemningen og forholdet mellom de to. <br />
<br />
Fargebruken skaper store kontraster, der de lyse delene av bildet; hav og himmel, er på venstre side med kvinnen, og de mørke delene med landskapet er på mannens side. Kontrasten skaper et diagonalt skille fra hjørne til hjørne, og det blir en skjevdeling mellom kvinnen og mannen der mannen har den store mørke massen over seg, nesten som en tung, regnfull sky. Kvinnen har på den andre siden de lysere elementene, himmelen og havet, over seg. <br />
<br />
== Teknikk og linjebruk ==<br />
''Tiltrekning 1'' er et grånyansert litografi hvor [[Edvard Munch|Munch]] har benyttet seg av tusj og kritt på stein. Litografiet dannes ved at kunstneren maler eller tegner på en fettholdig stein. Deretter bearbeides steinens overflate med vann, syre eller gummi for å feste bildet slik at man senere kan ta trykk av motivet. De dypeste partiene har [[Edvard Munch|Munch]] malt med en litografisk tusj. På stjernehimmelen og i refleksjonen i vannet har han brukt den litografiske stiften. "Ved å risse med nål i steinen har han også fått overført til litografiet koldnålens virkning fra raderingen"<ref>Eggum, Edvard Munch, 83</ref>. De tynne og skarpe linjene markerer blant annet kvinnen sitt fyldige hår som omfavner mannen. <br />
<br />
Litografiet er "trykket på grått papir som er utklippet langs bueformen oventil og montert på kartong av kunsteren selv."<ref>Eggum, ''Edvard Munch'', 83.</ref> Det avrundede høydeformat setter et noe religiøst og sakralt preg på bildet. Dette kommer til utrykk i [[Edvard Munch|Munch]] sitt St. Cloud-manifest hvor han skriver, "Folk skal forstå det hellige ved det og de skal ta hatten av som i en kirke"<ref>Store norske leksikon, s.v. "Livsfrisen"</ref>. <br />
<br />
Med litografi stiften tegnet [[Edvard Munch|Munch]] lange og buede linjer som harmonisk knytter hav, himmel og menneskene sammen til en enhet. [[Edvard Munch|Munch]] benyttet seg av krasse og ekspressive horisontale linjer som skaper et skille mellom havet og himmelen. Dette fremheves ved de tykke og duse linjene som gradevis beveger seg opp fra vannkanten og til himmelen. Samtidig kan vi se at han brukte skarpe og buede vertikale linjer som gir himmelen bevegelse. [[Edvard Munch|Munch]] kombinerte ekspressive og harmoniske linjer som både går vertikalt og horisontalt. Ved bruk av slike kontraster får han naturen til å virke levende. <br />
<br />
== Fargebruk og romfølelse ==<br />
Fargene i bildet er hovedsakelig sorte og hvite noe som er typisk for et litografi. [[Edvard Munch|Munch]] har valgt natten som motiv, og ved hjelp av ulike grånyanser fremhever fargebruken den intime stemningen mellom paret. I bildet kan vi se en diagonal strekke seg fra nedre venstre hjørne til øvre høyre hjørne. Den høyre siden er hovedsakelig mørk og står i kontrast til den lyse venstre siden. Samtidig ser vi at naturen på den mørke siden er buet. Dette gjør at den mørke og lyse siden smelter sammen på tross av fargekontrasten. På den mørkeste delen av bildet befinner det seg et hvitt stakittgjerde som strekker seg inn mot sentrum av bildet. Gjerdet skaper et linjeperspektiv da det beveger seg diagonalt innover bildeflaten, samtidig som det fremhever romfølelsen i bildet. Den mørke og buktende veien bak paret blir smalere i møtet med enden av stakittgjerdet og forsterker det tredimensjonale utrykket. <br />
<br />
Betrakteren er tett på figurene i front og vi ser på bildet fra et normalperspektiv. Motivmessig er det et klart skille mellom forgrunnen og bakgrunnen. I forgrunnen står paret som ser hverandre inn i øynene og i bakgrunnen ser vi naturen. Parets ansikter er hvite og står i kontrast til deres mørke øyne og hår. Konturen i kvinnens hår markeres med hvite linjer som "blåser" mot mannen, hvilket samler de to personene til en enhet. De bølgede linjene i håret til kvinnen står i stil til den buede naturen. Dette skaper en harmoni mellom forgrunnen og bakgrunnen på tross av farge kontrastene. Paret i forgrunnen og samlingen mellom den mørke buktende veien og det hvite stakittgjerdet i bakgrunnen skaper dybde og romfølelse i bildet. <br />
<br />
== Lys og skygge ==<br />
Bildet har en naturlig lyskilde som ligger utenfor billedflaten, mest sannsynlig er dette månen. Ut ifra skyggene som kastes bak figurene kan man anta at lyskilden er bak betrakteren. I tillegg fungerer de to stjernene til venstre i bildet til dels som lyskilder, da de gjenspeiler seg i vannet. <br />
<br />
Billedflaten består av store konstraster mellom lys og skygge. Dette er naturligvis et resultat av teknikken Munch har brukt, nemlig litografi. Gråtoneskalaen skaper en monoton konsentrasjon rundt motivet. Dualismen i det mørke og det lyse framstår likeverdig, men skaper samtidig en kontrast internt som kan tolkes symbolsk. For eksempel: ''det gode og det onde''. Symbolbruken blir mer betydningsfull hvis man ser nærmere på den gjennomgående diagonalen i bildet. Diagonalen skiller det lyse og skyggefulle fra hjørne til hjørne, og det er neppe tilfeldig at det er mannen som har fått de mørke, "onde" partiene på sin side. Det som kan oppfattes som en mørkbelagt trekrone på høyre side av bildet fungerer som en lunefull og dyster sky som hengende over mannen og hans sjel.<br />
<br />
Spenningen i motivet forsterkes av den kontrasterende dynamikken mellom det mørke og det lyse. Grånyansene kan oppleves som både dystert og vakkert på samme tid. De mørke og ovale øynene til mannen og kvinnen står som en krass dissonans til den nærmest syklige og kritthvite huden. Vi kan ane skyggene til menneskene på det hvite stakittgjerdet, noe som også bekrefter deres faktiske tilstedeværelse i motivets "virkelighet".<br />
<br />
==Tid, bevegelse og komposisjon ==<br />
<br />
Munch har valgt natten som setting. På bildet kan vi se stjerner på himmelen og refleksjonen av dem i det nokså stille vannet. I tillegg kan de buede konturene bak stakittgjerdet minne om fyldige trer. Av den grunn kan betrakteren få inntrykk av at motivet er satt til en sommernatt. Tittelen ''Tiltrekning 1'' beskriver en universal følelse og bildet skildrer dermed en tidløs scene. I løpet av livet sitt beskrev Munch opplevelser fra sitt eget liv, som man for øvrig kan finne i dagbøker sammen med skisser. Alt foregår i den stemningsfulle skumringen. <br />
<br />
Bildet har en lukket form der betrakteren dras med inn i øyeblikket. Bildet er i høydeformat med en buet topp. Munch setter harde og aggressive linjer opp mot duse og harmoniske linjer. Dette får naturen til å virke levende og skaper bevegelse. Kombinasjonen mellom buede og rette linjer forsterker bevegelsen. Håret til kvinnen trekkes mot mann som om en imaginær vind som virvler rundt hovedpersonene i motivet. Den mørke settingen, men ikke minst grafikken som kunstform, gir både motstand og muligheter ved at teknikken tvinger Munch til å forenkle og å konsentrere uttrykket, det blir mindre plass til detaljer. <br />
<br />
== Kvinneskikkelser og løsrivelse ==<br />
''Tiltrekning I'' skildrer et dramatisk forhold mellom en mann og en kvinne, der Munch sine tidligere erfaringer med ulike kvinneskikkelser spiller inn. Bare fem år gammel døde hans mor Laura (1868), og bare noen år etter døde hans 15-år gamle søster Sofie av tuberkulose (1877). Disse kvinnene var svært viktige i hans liv, da han hadde en stor tilknytning til de begge. Deres bortgang ville bli et sentralt motiv i hans kunst, og også være med på å skape ulykkelige opplevelser i hans forhold til kvinner. <ref>Norsk Biografisk Leksikon, s.v. "Edvard Munch"</ref> Senere i hans livsforløp ville han møte på flere kvinner som han innledet romantiske forhold til, men disse forholdene var korte og endte ofte i Munchs skuffelse. <br />
<br />
Han var bare 21 år gammel da han forelsket seg i Milly Thaulow, også kjent som Fru Heiberg. Forholdet deres ble omtalt som turbulent og ulykkelig, og dette ville bli enda en faktor som spilte inn i hans uheldige opplevelser med kvinner. <ref>Ustvedt, Munch, 43.</ref> Ved århundreskifte innledet Munch et forhold med Tulla Larsen, og dette forholdet ville sette dype spor i Munch. Hun ble beskrevet som forførende og ondsinnet <ref>Høifødt, "Tulla Larsen", 181.</ref> og til tross for at deres forhold ble innledet etter Tiltrekning I, så er dette et godt eksempel på hvorfor Munch har tatt i bruk femme fatale motiver i flere av sine verk. Femme fatale kan beskrives som en erotisk tiltrekkende og forførerisk kvinne som utnytter menn ved å bruke sin seksualitet. <ref>Store Norske Leksikon, s.v. "Femme fatale"</ref><br />
<br />
Verksgruppen som omhandler tiltrekning kan også bli knyttet opp mot en annen av Munchs gjentagende tematikk, nemlig ''Løsrivelse''. <br />
<br />
== Kontekstualisering ==<br />
[[Fil:Stjernenatt 1893.jpg|miniatyr|350x350px|Edvard Munch, Stjernenatt, 1893.Olje på lerret, 135.9 x 140.3 cm. Los Angeles: J.Paul Getty Museum. Hentet fra: https://www.getty.edu/art/collection/objects/750/edvard-munch-starry-night-norwegian-1893/]]<br />
''Tiltrekning 1'' ble til i en tid der samfunnet var preget av store teknologiske og vitenskapelige fremskritt. Verden endret seg i rekordfart og gjorde at mange kunstnere følte seg fremmedgjort. Når verden utenfor var utydelig og fremmed, søkte de seg innover i følelseslivet. En økende interesse for menneskets indre sjeleliv ble til motiver som skulle formidle følelser som begjær, angst, uro og kjærlighet.<ref>Danbolt, ''Norsk Kunsthistorie'', 226</ref> <br />
<br />
I 1890 reiste Munch til Paris der han fikk oppleve verkene til andre samtidige kunstnere som Gauguin, Monet og Gogh. Påvirket av tendensene i samtiden ble han interessert i symbolisme og Nietzches filosofi, kjærlighetens utfordringer og døden. Dette ga næring til Munchs psyke, og ideen om Livsfrisen vokste frem. <ref>Store norske leksikon online, s.v. «Norsk kunsthistorie»</ref><br />
<br />
Munch hadde mange opphold i Frankrike gjennom 1890 årene, men det var i Berlin han skulle få sine fremste suksesser.<ref>Ustevedt, Munch, 78</ref> Det var også her han ble introdusert for grafikken som teknikk. Med grafikkens muligheter kunne Munch eksperimenter og med sine kunstneriske uttrykk på en helt ny måte. Han kunne overføre sine viktigste motiver til grafiske utgaver, og motivene kunne bearbeides, mangfoldiggjøres og distribueres i større opplag.<ref>Ustvedt, ''Munch, 98''</ref><br />
<br />
Munch benyttet seg gjerne av samme motiv flere ganger, og i ''Tiltrekning 1'' er motivet nærmest identisk med et bilde han malte i 1883; ''Stjernenatt.'' Den opprinnelige tittelen på ''Stjernenatt'' var ''Aftenstjerne,'' også kjent som planeten Venus (kjærlighetsgudinnens stjerne). <ref>Eggum, 78</ref> <br />
<br />
På 1890 tallet var Munch påvirket av symbolismen og syntesismen, og var opptatt av temaer som angst, erotikk og traumer. Dette gjenspeiler seg i de mytiske og drømmeaktige elementene i ''Tiltrekning 1.''<ref>Fagernes 2021</ref><br />
<br />
I 1893 fikk Munch sitt ekspresjonistiske gjennombrudd med maleriet ''Skrik.'' I Norge ble han stående alene med sin særegne stil da flertallet av norske kunstnere fulgte nyromantikken. Den ekspressive kunsten skulle uttrykke følelser og subjektive reaksjoner, og på begynnelsen av 1900 tallet ble Munch en foregangsfigur for ekspresjonismen.<ref>Store norske leksikon online, s.v. «Norsk kunsthistorie».</ref> <br />
<br />
== Litteratur ==<br />
Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie, bilde og skulptur fra vikingtida til i dag. Oslo, Det Norske Samlaget. 3.utgave, 2009<br />
<br />
Eggum, Arne. Edvard Munch. Livsfrisen fra maleri til grafikk. Oslo: J.M. Stenersen forlag AS, 1990.<br />
<br />
Fagernes, Trond. 2021. Symbolismen. 28 januar. Funnet september 12, 2021. https://snl.no/symbolisme_-_billedkunst.<br />
<br />
Store norske leksikon online, S.v. «Litografi». Oppsøkt 21.10.21. https://snl.no/litografi<br />
<br />
Ustvedt, Øystein. Munch. En introduksjon til bildene og livet. J.M Stenersens forlag, 2018 <br />
<br />
=== Referanser ===<br />
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]<br />
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]<br />
[[Kategori:Grafikk]]<br />
<references /></div>Mariketg@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Tiltrekning_I&diff=16930Tiltrekning I2021-10-25T12:09:45Z<p>Mariketg@uio.no: /* Tid, bevegelse og komposisjon */</p>
<hr />
<div>[[Fil:TiltrekningI.jpg|miniatyr|522x522px|Edvard Munch, ''Tiltrekning I,'' 1896. Litografi, 479 x 361 mm. Foto: D.A. Ivarsøy.]]<br />
<br />
== Innledning ==<br />
''Tiltrekning I'' av [[Edvard Munch]] ble malt i 1896. Det er et litografi på japanpapir, i høydeformat med en buet linje øverst. Målene på bildet er 479 x 362 mm.<br />
<br />
Det finnes fire varianter av motivet; to raderinger fra 1895 og to litografier fra året etter. Ved å bruke et motiv flere ganger kunne [[Edvard Munch|Munch]] perfeksjonere og videreutvikle ideene sine.<ref>Johannesen, Edvard Munch, 43</ref> ''Tiltrekning I'' er en del av "Livsfrisen", en serie dypt personlige, uttrykksmettede motiver utført i både maleri og grafikk, ladet med eksistensiell uro og angst.<ref>Eggum, Edvard Munch: Livsfrisen fra maleri til grafikk, 5</ref> Verket ble først kjent under tittelen Stjerner som en del av [[Edvard Munch|Munchs]] grafiske mappe kalt Speilet, men endret senere navn til ''Tiltrekning I''.<br />
<br />
I dag eies bildet av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.<br />
<br />
== Motivbeskrivelse ==<br />
I sentrum av bildet ser vi to unge mennesker, en mann og en kvinnte i profil. Ansiktene er bleke og tilsynelatende like. Øynene kan minne om to store sorte hull, og de har nesten ingen antydning til munn. Det virker nærmest som det er et dragsug i øynene deres, og de er helt oppslukt av hverandre. De store sorte øynene står i kontrast til de bleke og uttryksløse ansiktene. Kvinnens lange hår svøpes rundt hodet til mannen, som om han dras mot henne i en omfavnelse. Dette skaper en umiddelbar forbindelse mellom de to. De rissede linjene i ansiktene til paret skaper en uro som står i kontrast til den mer rolige og duse bakgrunnen. Skyggene fra paret blir dratt eksessivt langt ut, og treffer det hvite gjerdet i midten av bildet. Kontrasten mellom den mørke naturen og de hvite ansiktene skaper en intens virkning. <br />
<br />
Bak dem ser vi et landskap med himmel og strandlinje. Vi ser en buktende vei som blir smalere og smalere før den forsvinner ut i mørket mot høyre side av bildet. Det er aften eller natt i bildet, og det synes å harmonere med den intense stemingen. Skinnet fra stjernene og speilingen i vannet skaper en stemning av mystikk. Bak stakittgjerde ser vi et tre med stor krone. Et lys under treet anes. [[Edvard Munch|Munch]] har ofte brukt landskapet i Åsgårdstrand i sine bilder, og det er grunn til å tro at det gjelder også dette bildet.<ref>Eggum, s.v. «Edvard Munch», Norsk Kunstnerleksikon online.</ref> <br />
<br />
Fargene i bildet er stor sett nyanser av sort og hvitt som er typisk for litografi. Disse fargene blir ofte brukt for å skape en steming av dysterhet og og død, og kan gi en indikasjon på stemningen og forholdet mellom de to. <br />
<br />
Fargebruken skaper store kontraster, der de lyse delene av bildet; hav og himmel, er på venstre side med kvinnen, og de mørke delene med landskapet er på mannens side. Kontrasten skaper et diagonalt skille fra hjørne til hjørne, og det blir en skjevdeling mellom kvinnen og mannen der mannen har den store mørke massen over seg, nesten som en tung, regnfull sky. Kvinnen har på den andre siden de lysere elementene, himmelen og havet, over seg. <br />
<br />
== Teknikk og linjebruk ==<br />
''Tiltrekning 1'' er et grånyansert litografi hvor [[Edvard Munch|Munch]] har benyttet seg av tusj og kritt på stein. Litografiet dannes ved at kunstneren maler eller tegner på en fettholdig stein. Deretter bearbeides steinens overflate med vann, syre eller gummi for å feste bildet slik at man senere kan ta trykk av motivet. De dypeste partiene har [[Edvard Munch|Munch]] malt med en litografisk tusj. På stjernehimmelen og i refleksjonen i vannet har han brukt den litografiske stiften. "Ved å risse med nål i steinen har han også fått overført til litografiet koldnålens virkning fra raderingen"<ref>Eggum, Edvard Munch, 83</ref>. De tynne og skarpe linjene markerer blant annet kvinnen sitt fyldige hår som omfavner mannen. <br />
<br />
Litografiet er "trykket på grått papir som er utklippet langs bueformen oventil og montert på kartong av kunsteren selv."<ref>Eggum, ''Edvard Munch'', 83.</ref> Det avrundede høydeformat setter et noe religiøst og sakralt preg på bildet. Dette kommer til utrykk i [[Edvard Munch|Munch]] sitt St. Cloud-manifest hvor han skriver, "Folk skal forstå det hellige ved det og de skal ta hatten av som i en kirke"<ref>Store norske leksikon, s.v. "Livsfrisen"</ref>. <br />
<br />
Med litografi stiften tegnet [[Edvard Munch|Munch]] lange og buede linjer som harmonisk knytter hav, himmel og menneskene sammen til en enhet. [[Edvard Munch|Munch]] benyttet seg av krasse og ekspressive horisontale linjer som skaper et skille mellom havet og himmelen. Dette fremheves ved de tykke og duse linjene som gradevis beveger seg opp fra vannkanten og til himmelen. Samtidig kan vi se at han brukte skarpe og buede vertikale linjer som gir himmelen bevegelse. [[Edvard Munch|Munch]] kombinerte ekspressive og harmoniske linjer som både går vertikalt og horisontalt. Ved bruk av slike kontraster får han naturen til å virke levende. <br />
<br />
== Fargebruk og romfølelse ==<br />
Fargene i bildet er hovedsakelig sorte og hvite noe som er typisk for et litografi. [[Edvard Munch|Munch]] har valgt natten som motiv, og ved hjelp av ulike grånyanser fremhever fargebruken den intime stemningen mellom paret. I bildet kan vi se en diagonal strekke seg fra nedre venstre hjørne til øvre høyre hjørne. Den høyre siden er hovedsakelig mørk og står i kontrast til den lyse venstre siden. Samtidig ser vi at naturen på den mørke siden er buet. Dette gjør at den mørke og lyse siden smelter sammen på tross av fargekontrasten. På den mørkeste delen av bildet befinner det seg et hvitt stakittgjerde som strekker seg inn mot sentrum av bildet. Gjerdet skaper et linjeperspektiv da det beveger seg diagonalt innover bildeflaten, samtidig som det fremhever romfølelsen i bildet. Den mørke og buktende veien bak paret blir smalere i møtet med enden av stakittgjerdet og forsterker det tredimensjonale utrykket. <br />
<br />
Betrakteren er tett på figurene i front og vi ser på bildet fra et normalperspektiv. Motivmessig er det et klart skille mellom forgrunnen og bakgrunnen. I forgrunnen står paret som ser hverandre inn i øynene og i bakgrunnen ser vi naturen. Parets ansikter er hvite og står i kontrast til deres mørke øyne og hår. Konturen i kvinnens hår markeres med hvite linjer som "blåser" mot mannen, hvilket samler de to personene til en enhet. De bølgede linjene i håret til kvinnen står i stil til den buede naturen. Dette skaper en harmoni mellom forgrunnen og bakgrunnen på tross av farge kontrastene. Paret i forgrunnen og samlingen mellom den mørke buktende veien og det hvite stakittgjerdet i bakgrunnen skaper dybde og romfølelse i bildet. <br />
<br />
== Lys og skygge ==<br />
Bildet har en naturlig lyskilde som ligger utenfor billedflaten, mest sannsynlig er dette månen. Ut ifra skyggene som kastes bak figurene kan man anta at lyskilden er bak betrakteren. I tillegg fungerer de to stjernene til venstre i bildet til dels som lyskilder, da de gjenspeiler seg i vannet. <br />
<br />
Billedflaten består av store konstraster mellom lys og skygge. Dette er naturligvis et resultat av teknikken Munch har brukt, nemlig litografi. Gråtoneskalaen skaper en monoton konsentrasjon rundt motivet. Dualismen i det mørke og det lyse framstår likeverdig, men skaper samtidig en kontrast internt som kan tolkes symbolsk. For eksempel: ''det gode og det onde''. Symbolbruken blir mer betydningsfull hvis man ser nærmere på den gjennomgående diagonalen i bildet. Diagonalen skiller det lyse og skyggefulle fra hjørne til hjørne, og det er neppe tilfeldig at det er mannen som har fått de mørke, "onde" partiene på sin side. Det som kan oppfattes som en mørkbelagt trekrone på høyre side av bildet fungerer som en lunefull og dyster sky som hengende over mannen og hans sjel.<br />
<br />
Spenningen i motivet forsterkes av den kontrasterende dynamikken mellom det mørke og det lyse. Grånyansene kan oppleves som både dystert og vakkert på samme tid. De mørke og ovale øynene til mannen og kvinnen står som en krass dissonans til den nærmest syklige og kritthvite huden. Vi kan ane skyggene til menneskene på det hvite stakittgjerdet, noe som også bekrefter deres faktiske tilstedeværelse i motivets "virkelighet".<br />
<br />
==Tid, bevegelse og komposisjon ==<br />
<br />
Munch har valgt natten som setting. På bildet kan vi se stjerner på himmelen og refleksjonen av dem i det nokså stille vannet. I tillegg kan de buede konturene bak stakittgjerdet minne om fyldige trer. Av den grunn kan betrakteren få inntrykk av at motivet er satt til en sommernatt. Tittelen ''Tiltrekning 1'' beskriver en universal følelse og bildet skildrer dermed en tidløs scene. I løpet av livet sitt beskrev Munch opplevelser fra sitt eget liv, som man for øvrig kan finne i dagbøker sammen med skisser. Alt foregår i den stemningsfulle skumringen. <br />
<br />
Bildet har en lukket form der betrakteren dras med inn i øyeblikket. Bildet er i høydeformat med en buet topp. Munch setter harde og aggressive linjer opp mot duse og harmoniske linjer. Dette får naturen til å virke levende og skaper bevegelse. Kombinasjonen mellom buede og rette linjer forsterker bevegelsen. Håret til kvinnen trekkes mot mann som om en imaginær vind som virvler rundt hovedpersonene i motivet. Den mørke settingen, men ikke minst grafikken som kunstform, gir både motstand og muligheter ved at teknikken tvinger Munch til å forenkle og å konsentrere uttrykket, det blir mindre plass til detaljer. <br />
<br />
== Kvinneskikkelser og løsrivelse ==<br />
Tiltrekning I skildrer et dramatisk forhold mellom mann og kvinne, der Munch sine tidligere erfaringer med ulike kvinneskikkelser spiller inn. Bare fem år gammel døde hans mor Laura (1868), og bare noen år etter døde hans 15-år gamle søster Sofie av tuberkulose (1877). Disse kvinnene var svært viktige i hans liv, da han hadde en stor tilknytning til de begge. Deres bortgang ville bli et sentralt motiv i hans kunst, og også være med på å skape ulykkelige opplevelser i hans forhold til kvinner. <ref>Norsk Biografisk Leksikon, s.v. "Edvard Munch"</ref> Senere i hans livsforløp ville han møte på flere kvinner som han innledet romantiske forhold til, men disse forholdene var korte og endte ofte i Munchs skuffelse. <br />
<br />
Han var bare 21 år gammel da han forelsket seg i Milly Thaulow, også kjent som Fru Heiberg. Forholdet deres ble omtalt som turbulent og ulykkelig, og dette ville bli enda en faktor som spilte inn i hans uheldige opplevelser med kvinner. <ref>Ustvedt, Munch, 43.</ref> Ved århundreskifte innledet Munch et forhold med Tulla Larsen, og dette forholdet ville sette dype spor i Munch. Hun ble beskrevet som forførende og ondsinnet <ref>Høifødt, "Tulla Larsen", 181.</ref> og til tross for at deres forhold ble innledet etter Tiltrekning I, så er dette et godt eksempel på hvorfor Munch har tatt i bruk femme fatale motiver i flere av sine verk. Femme fatale kan beskrives som en erotisk tiltrekkende og forførerisk kvinne som utnytter menn ved å bruke sin seksualitet. <ref>Store Norske Leksikon, s.v. "Femme fatale"</ref><br />
<br />
Verksgruppen som omhandler tiltrekning kan også bli knyttet opp mot en annen av Munchs gjentagende tematikk, nemlig ''Løsrivelse''. <br />
<br />
== Kontekstualisering ==<br />
[[Fil:Stjernenatt 1893.jpg|miniatyr|350x350px|Edvard Munch, Stjernenatt, 1893.Olje på lerret, 135.9 x 140.3 cm. Los Angeles: J.Paul Getty Museum. Hentet fra: https://www.getty.edu/art/collection/objects/750/edvard-munch-starry-night-norwegian-1893/]]<br />
''Tiltrekning 1'' ble til i en tid der samfunnet var preget av store teknologiske og vitenskapelige fremskritt. Verden endret seg i rekordfart og gjorde at mange kunstnere følte seg fremmedgjort. Når verden utenfor var utydelig og fremmed, søkte de seg innover i følelseslivet. En økende interesse for menneskets indre sjeleliv ble til motiver som skulle formidle følelser som begjær, angst, uro og kjærlighet.<ref>Danbolt, ''Norsk Kunsthistorie'', 226</ref> <br />
<br />
I 1890 reiste Munch til Paris der han fikk oppleve verkene til andre samtidige kunstnere som Gauguin, Monet og Gogh. Påvirket av tendensene i samtiden ble han interessert i symbolisme og Nietzches filosofi, kjærlighetens utfordringer og døden. Dette ga næring til Munchs psyke, og ideen om Livsfrisen vokste frem. <ref>Store norske leksikon online, s.v. «Norsk kunsthistorie»</ref><br />
<br />
Munch hadde mange opphold i Frankrike gjennom 1890 årene, men det var i Berlin han skulle få sine fremste suksesser.<ref>Ustevedt, Munch, 78</ref> Det var også her han ble introdusert for grafikken som teknikk. Med grafikkens muligheter kunne Munch eksperimenter og med sine kunstneriske uttrykk på en helt ny måte. Han kunne overføre sine viktigste motiver til grafiske utgaver, og motivene kunne bearbeides, mangfoldiggjøres og distribueres i større opplag.<ref>Ustvedt, ''Munch, 98''</ref><br />
<br />
Munch benyttet seg gjerne av samme motiv flere ganger, og i ''Tiltrekning 1'' er motivet nærmest identisk med et bilde han malte i 1883; ''Stjernenatt.'' Den opprinnelige tittelen på ''Stjernenatt'' var ''Aftenstjerne,'' også kjent som planeten Venus (kjærlighetsgudinnens stjerne). <ref>Eggum, 78</ref> <br />
<br />
På 1890 tallet var Munch påvirket av symbolismen og syntesismen, og var opptatt av temaer som angst, erotikk og traumer. Dette gjenspeiler seg i de mytiske og drømmeaktige elementene i ''Tiltrekning 1.''<ref>Fagernes 2021</ref><br />
<br />
I 1893 fikk Munch sitt ekspresjonistiske gjennombrudd med maleriet ''Skrik.'' I Norge ble han stående alene med sin særegne stil da flertallet av norske kunstnere fulgte nyromantikken. Den ekspressive kunsten skulle uttrykke følelser og subjektive reaksjoner, og på begynnelsen av 1900 tallet ble Munch en foregangsfigur for ekspresjonismen.<ref>Store norske leksikon online, s.v. «Norsk kunsthistorie».</ref> <br />
<br />
== Litteratur ==<br />
Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie, bilde og skulptur fra vikingtida til i dag. Oslo, Det Norske Samlaget. 3.utgave, 2009<br />
<br />
Eggum, Arne. Edvard Munch. Livsfrisen fra maleri til grafikk. Oslo: J.M. Stenersen forlag AS, 1990.<br />
<br />
Fagernes, Trond. 2021. Symbolismen. 28 januar. Funnet september 12, 2021. https://snl.no/symbolisme_-_billedkunst.<br />
<br />
Store norske leksikon online, S.v. «Litografi». Oppsøkt 21.10.21. https://snl.no/litografi<br />
<br />
Ustvedt, Øystein. Munch. En introduksjon til bildene og livet. J.M Stenersens forlag, 2018 <br />
<br />
=== Referanser ===<br />
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]<br />
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]<br />
[[Kategori:Grafikk]]<br />
<references /></div>Mariketg@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Tiltrekning_I&diff=16928Tiltrekning I2021-10-25T12:07:18Z<p>Mariketg@uio.no: /* Tid, bevegelse og komposisjon */</p>
<hr />
<div>[[Fil:TiltrekningI.jpg|miniatyr|522x522px|Edvard Munch, ''Tiltrekning I,'' 1896. Litografi, 479 x 361 mm. Foto: D.A. Ivarsøy.]]<br />
<br />
== Innledning ==<br />
''Tiltrekning I'' av [[Edvard Munch]] ble malt i 1896. Det er et litografi på japanpapir, i høydeformat med en buet linje øverst. Målene på bildet er 479 x 362 mm.<br />
<br />
Det finnes fire varianter av motivet; to raderinger fra 1895 og to litografier fra året etter. Ved å bruke et motiv flere ganger kunne [[Edvard Munch|Munch]] perfeksjonere og videreutvikle ideene sine.<ref>Johannesen, Edvard Munch, 43</ref> ''Tiltrekning I'' er en del av "Livsfrisen", en serie dypt personlige, uttrykksmettede motiver utført i både maleri og grafikk, ladet med eksistensiell uro og angst.<ref>Eggum, Edvard Munch: Livsfrisen fra maleri til grafikk, 5</ref> Verket ble først kjent under tittelen Stjerner som en del av [[Edvard Munch|Munchs]] grafiske mappe kalt Speilet, men endret senere navn til ''Tiltrekning I''.<br />
<br />
I dag eies bildet av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.<br />
<br />
== Motivbeskrivelse ==<br />
I sentrum av bildet ser vi to unge mennesker, en mann og en kvinnte i profil. Ansiktene er bleke og tilsynelatende like. Øynene kan minne om to store sorte hull, og de har nesten ingen antydning til munn. Det virker nærmest som det er et dragsug i øynene deres, og de er helt oppslukt av hverandre. De store sorte øynene står i kontrast til de bleke og uttryksløse ansiktene. Kvinnens lange hår svøpes rundt hodet til mannen, som om han dras mot henne i en omfavnelse. Dette skaper en umiddelbar forbindelse mellom de to. De rissede linjene i ansiktene til paret skaper en uro som står i kontrast til den mer rolige og duse bakgrunnen. Skyggene fra paret blir dratt eksessivt langt ut, og treffer det hvite gjerdet i midten av bildet. Kontrasten mellom den mørke naturen og de hvite ansiktene skaper en intens virkning. <br />
<br />
Bak dem ser vi et landskap med himmel og strandlinje. Vi ser en buktende vei som blir smalere og smalere før den forsvinner ut i mørket mot høyre side av bildet. Det er aften eller natt i bildet, og det synes å harmonere med den intense stemingen. Skinnet fra stjernene og speilingen i vannet skaper en stemning av mystikk. Bak stakittgjerde ser vi et tre med stor krone. Et lys under treet anes. [[Edvard Munch|Munch]] har ofte brukt landskapet i Åsgårdstrand i sine bilder, og det er grunn til å tro at det gjelder også dette bildet.<ref>Eggum, s.v. «Edvard Munch», Norsk Kunstnerleksikon online.</ref> <br />
<br />
Fargene i bildet er stor sett nyanser av sort og hvitt som er typisk for litografi. Disse fargene blir ofte brukt for å skape en steming av dysterhet og og død, og kan gi en indikasjon på stemningen og forholdet mellom de to. <br />
<br />
Fargebruken skaper store kontraster, der de lyse delene av bildet; hav og himmel, er på venstre side med kvinnen, og de mørke delene med landskapet er på mannens side. Kontrasten skaper et diagonalt skille fra hjørne til hjørne, og det blir en skjevdeling mellom kvinnen og mannen der mannen har den store mørke massen over seg, nesten som en tung, regnfull sky. Kvinnen har på den andre siden de lysere elementene, himmelen og havet, over seg. <br />
<br />
== Teknikk og linjebruk ==<br />
''Tiltrekning 1'' er et grånyansert litografi hvor [[Edvard Munch|Munch]] har benyttet seg av tusj og kritt på stein. Litografiet dannes ved at kunstneren maler eller tegner på en fettholdig stein. Deretter bearbeides steinens overflate med vann, syre eller gummi for å feste bildet slik at man senere kan ta trykk av motivet. De dypeste partiene har [[Edvard Munch|Munch]] malt med en litografisk tusj. På stjernehimmelen og i refleksjonen i vannet har han brukt den litografiske stiften. "Ved å risse med nål i steinen har han også fått overført til litografiet koldnålens virkning fra raderingen"<ref>Eggum, Edvard Munch, 83</ref>. De tynne og skarpe linjene markerer blant annet kvinnen sitt fyldige hår som omfavner mannen. <br />
<br />
Litografiet er "trykket på grått papir som er utklippet langs bueformen oventil og montert på kartong av kunsteren selv."<ref>Eggum, ''Edvard Munch'', 83.</ref> Det avrundede høydeformat setter et noe religiøst og sakralt preg på bildet. Dette kommer til utrykk i [[Edvard Munch|Munch]] sitt St. Cloud-manifest hvor han skriver, "Folk skal forstå det hellige ved det og de skal ta hatten av som i en kirke"<ref>Store norske leksikon, s.v. "Livsfrisen"</ref>. <br />
<br />
Med litografi stiften tegnet [[Edvard Munch|Munch]] lange og buede linjer som harmonisk knytter hav, himmel og menneskene sammen til en enhet. [[Edvard Munch|Munch]] benyttet seg av krasse og ekspressive horisontale linjer som skaper et skille mellom havet og himmelen. Dette fremheves ved de tykke og duse linjene som gradevis beveger seg opp fra vannkanten og til himmelen. Samtidig kan vi se at han brukte skarpe og buede vertikale linjer som gir himmelen bevegelse. [[Edvard Munch|Munch]] kombinerte ekspressive og harmoniske linjer som både går vertikalt og horisontalt. Ved bruk av slike kontraster får han naturen til å virke levende. <br />
<br />
== Fargebruk og romfølelse ==<br />
Fargene i bildet er hovedsakelig sorte og hvite noe som er typisk for et litografi. [[Edvard Munch|Munch]] har valgt natten som motiv, og ved hjelp av ulike grånyanser fremhever fargebruken den intime stemningen mellom paret. I bildet kan vi se en diagonal strekke seg fra nedre venstre hjørne til øvre høyre hjørne. Den høyre siden er hovedsakelig mørk og står i kontrast til den lyse venstre siden. Samtidig ser vi at naturen på den mørke siden er buet. Dette gjør at den mørke og lyse siden smelter sammen på tross av fargekontrasten. På den mørkeste delen av bildet befinner det seg et hvitt stakittgjerde som strekker seg inn mot sentrum av bildet. Gjerdet skaper et linjeperspektiv da det beveger seg diagonalt innover bildeflaten, samtidig som det fremhever romfølelsen i bildet. Den mørke og buktende veien bak paret blir smalere i møtet med enden av stakittgjerdet og forsterker det tredimensjonale utrykket. <br />
<br />
Betrakteren er tett på figurene i front og vi ser på bildet fra et normalperspektiv. Motivmessig er det et klart skille mellom forgrunnen og bakgrunnen. I forgrunnen står paret som ser hverandre inn i øynene og i bakgrunnen ser vi naturen. Parets ansikter er hvite og står i kontrast til deres mørke øyne og hår. Konturen i kvinnens hår markeres med hvite linjer som "blåser" mot mannen, hvilket samler de to personene til en enhet. De bølgede linjene i håret til kvinnen står i stil til den buede naturen. Dette skaper en harmoni mellom forgrunnen og bakgrunnen på tross av farge kontrastene. Paret i forgrunnen og samlingen mellom den mørke buktende veien og det hvite stakittgjerdet i bakgrunnen skaper dybde og romfølelse i bildet. <br />
<br />
== Lys og skygge ==<br />
Bildet har en naturlig lyskilde som ligger utenfor billedflaten, mest sannsynlig er dette månen. Ut ifra skyggene som kastes bak figurene kan man anta at lyskilden er bak betrakteren. I tillegg fungerer de to stjernene til venstre i bildet til dels som lyskilder, da de gjenspeiler seg i vannet. <br />
<br />
Billedflaten består av store konstraster mellom lys og skygge. Dette er naturligvis et resultat av teknikken Munch har brukt, nemlig litografi. Gråtoneskalaen skaper en monoton konsentrasjon rundt motivet. Dualismen i det mørke og det lyse framstår likeverdig, men skaper samtidig en kontrast internt som kan tolkes symbolsk. For eksempel: ''det gode og det onde''. Symbolbruken blir mer betydningsfull hvis man ser nærmere på den gjennomgående diagonalen i bildet. Diagonalen skiller det lyse og skyggefulle fra hjørne til hjørne, og det er neppe tilfeldig at det er mannen som har fått de mørke, "onde" partiene på sin side. Det som kan oppfattes som en mørkbelagt trekrone på høyre side av bildet fungerer som en lunefull og dyster sky som hengende over mannen og hans sjel.<br />
<br />
Spenningen i motivet forsterkes av den kontrasterende dynamikken mellom det mørke og det lyse. Grånyansene kan oppleves som både dystert og vakkert på samme tid. De mørke og ovale øynene til mannen og kvinnen står som en krass dissonans til den nærmest syklige og kritthvite huden. Vi kan ane skyggene til menneskene på det hvite stakittgjerdet, noe som også bekrefter deres faktiske tilstedeværelse i motivets "virkelighet".<br />
<br />
==Tid, bevegelse og komposisjon ==<br />
<br />
Munch har valgt natten som setting. På bildet kan vi se stjerner på himmelen og refleksjonen av dem i det nokså stille vannet. I tillegg kan de buede konturene bak stakittgjerdet minne om fyldige trer. Av den grunn kan betrakteren få inntrykk av at motivet er satt til en sommernatt. Tittelen ''Tiltrekning 1'' beskriver en universal følelse og bildet skildrer dermed en tidløs scene. I løpet av livet sitt beskrev Munch opplevelser fra sitt eget liv, som man for øvrig kan finne i dagbøker sammen med skisser. Alt foregår i den stemningsfulle skumringen. <br />
<br />
Bildet har en lukket form der betrakteren dras med inn i øyeblikket. Bildet er i høydeformat med en buet topp. Munch setter harde og aggressive linjer opp mot duse og harmoniske linjer. Dette får naturen til å virke levende og gir bildet bevegelse. Kombinasjonen mellom buede og rette linjer forsterker bevegelsen. Håret til kvinnen trekkes mot mann som om en imaginær vind som virvler rundt hovedpersonene i motivet. Den mørke settingen, men ikke minst grafikken som kunstform, gir både motstand og muligheter ved at teknikken tvinger Munch til å forenkle og å konsentrere uttrykket, det blir mindre plass til detaljer. <br />
<br />
== Kvinneskikkelser og løsrivelse ==<br />
Tiltrekning I skildrer et dramatisk forhold mellom mann og kvinne, der Munch sine tidligere erfaringer med ulike kvinneskikkelser spiller inn. Bare fem år gammel døde hans mor Laura (1868), og bare noen år etter døde hans 15-år gamle søster Sofie av tuberkulose (1877). Disse kvinnene var svært viktige i hans liv, da han hadde en stor tilknytning til de begge. Deres bortgang ville bli et sentralt motiv i hans kunst, og også være med på å skape ulykkelige opplevelser i hans forhold til kvinner. <ref>Norsk Biografisk Leksikon, s.v. "Edvard Munch"</ref> Senere i hans livsforløp ville han møte på flere kvinner som han innledet romantiske forhold til, men disse forholdene var korte og endte ofte i Munchs skuffelse. <br />
<br />
Han var bare 21 år gammel da han forelsket seg i Milly Thaulow, også kjent som Fru Heiberg. Forholdet deres ble omtalt som turbulent og ulykkelig, og dette ville bli enda en faktor som spilte inn i hans uheldige opplevelser med kvinner. <ref>Ustvedt, Munch, 43.</ref> Ved århundreskifte innledet Munch et forhold med Tulla Larsen, og dette forholdet ville sette dype spor i Munch. Hun ble beskrevet som forførende og ondsinnet <ref>Høifødt, "Tulla Larsen", 181.</ref> og til tross for at deres forhold ble innledet etter Tiltrekning I, så er dette et godt eksempel på hvorfor Munch har tatt i bruk femme fatale motiver i flere av sine verk. Femme fatale kan beskrives som en erotisk tiltrekkende og forførerisk kvinne som utnytter menn ved å bruke sin seksualitet. <ref>Store Norske Leksikon, s.v. "Femme fatale"</ref><br />
<br />
Verksgruppen som omhandler tiltrekning kan også bli knyttet opp mot en annen av Munchs gjentagende tematikk, nemlig ''Løsrivelse''. <br />
<br />
== Kontekstualisering ==<br />
[[Fil:Stjernenatt 1893.jpg|miniatyr|350x350px|Edvard Munch, Stjernenatt, 1893.Olje på lerret, 135.9 x 140.3 cm. Los Angeles: J.Paul Getty Museum. Hentet fra: https://www.getty.edu/art/collection/objects/750/edvard-munch-starry-night-norwegian-1893/]]<br />
''Tiltrekning 1'' ble til i en tid der samfunnet var preget av store teknologiske og vitenskapelige fremskritt. Verden endret seg i rekordfart og gjorde at mange kunstnere følte seg fremmedgjort. Når verden utenfor var utydelig og fremmed, søkte de seg innover i følelseslivet. En økende interesse for menneskets indre sjeleliv ble til motiver som skulle formidle følelser som begjær, angst, uro og kjærlighet.<ref>Danbolt, ''Norsk Kunsthistorie'', 226</ref> <br />
<br />
I 1890 reiste Munch til Paris der han fikk oppleve verkene til andre samtidige kunstnere som Gauguin, Monet og Gogh. Påvirket av tendensene i samtiden ble han interessert i symbolisme og Nietzches filosofi, kjærlighetens utfordringer og døden. Dette ga næring til Munchs psyke, og ideen om Livsfrisen vokste frem. <ref>Store norske leksikon online, s.v. «Norsk kunsthistorie»</ref><br />
<br />
Munch hadde mange opphold i Frankrike gjennom 1890 årene, men det var i Berlin han skulle få sine fremste suksesser.<ref>Ustevedt, Munch, 78</ref> Det var også her han ble introdusert for grafikken som teknikk. Med grafikkens muligheter kunne Munch eksperimenter og med sine kunstneriske uttrykk på en helt ny måte. Han kunne overføre sine viktigste motiver til grafiske utgaver, og motivene kunne bearbeides, mangfoldiggjøres og distribueres i større opplag.<ref>Ustvedt, ''Munch, 98''</ref><br />
<br />
Munch benyttet seg gjerne av samme motiv flere ganger, og i ''Tiltrekning 1'' er motivet nærmest identisk med et bilde han malte i 1883; ''Stjernenatt.'' Den opprinnelige tittelen på ''Stjernenatt'' var ''Aftenstjerne,'' også kjent som planeten Venus (kjærlighetsgudinnens stjerne). <ref>Eggum, 78</ref> <br />
<br />
På 1890 tallet var Munch påvirket av symbolismen og syntesismen, og var opptatt av temaer som angst, erotikk og traumer. Dette gjenspeiler seg i de mytiske og drømmeaktige elementene i ''Tiltrekning 1.''<ref>Fagernes 2021</ref><br />
<br />
I 1893 fikk Munch sitt ekspresjonistiske gjennombrudd med maleriet ''Skrik.'' I Norge ble han stående alene med sin særegne stil da flertallet av norske kunstnere fulgte nyromantikken. Den ekspressive kunsten skulle uttrykke følelser og subjektive reaksjoner, og på begynnelsen av 1900 tallet ble Munch en foregangsfigur for ekspresjonismen.<ref>Store norske leksikon online, s.v. «Norsk kunsthistorie».</ref> <br />
<br />
== Litteratur ==<br />
Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie, bilde og skulptur fra vikingtida til i dag. Oslo, Det Norske Samlaget. 3.utgave, 2009<br />
<br />
Eggum, Arne. Edvard Munch. Livsfrisen fra maleri til grafikk. Oslo: J.M. Stenersen forlag AS, 1990.<br />
<br />
Fagernes, Trond. 2021. Symbolismen. 28 januar. Funnet september 12, 2021. https://snl.no/symbolisme_-_billedkunst.<br />
<br />
Store norske leksikon online, S.v. «Litografi». Oppsøkt 21.10.21. https://snl.no/litografi<br />
<br />
Ustvedt, Øystein. Munch. En introduksjon til bildene og livet. J.M Stenersens forlag, 2018 <br />
<br />
=== Referanser ===<br />
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]<br />
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]<br />
[[Kategori:Grafikk]]<br />
<references /></div>Mariketg@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Tiltrekning_I&diff=16924Tiltrekning I2021-10-25T12:01:41Z<p>Mariketg@uio.no: /* Tid, bevegelse og komposisjon */</p>
<hr />
<div>[[Fil:TiltrekningI.jpg|miniatyr|522x522px|Edvard Munch, ''Tiltrekning I,'' 1896. Litografi, 479 x 361 mm. Foto: D.A. Ivarsøy.]]<br />
<br />
== Innledning ==<br />
''Tiltrekning I'' av [[Edvard Munch]] ble malt i 1896. Det er et litografi på japanpapir, i høydeformat med en buet linje øverst. Målene på bildet er 479 x 362 mm.<br />
<br />
Det finnes fire varianter av motivet; to raderinger fra 1895 og to litografier fra året etter. Ved å bruke et motiv flere ganger kunne [[Edvard Munch|Munch]] perfeksjonere og videreutvikle ideene sine.<ref>Johannesen, Edvard Munch, 43</ref> ''Tiltrekning I'' er en del av "Livsfrisen", en serie dypt personlige, uttrykksmettede motiver utført i både maleri og grafikk, ladet med eksistensiell uro og angst.<ref>Eggum, Edvard Munch: Livsfrisen fra maleri til grafikk, 5</ref> Verket ble først kjent under tittelen Stjerner som en del av [[Edvard Munch|Munchs]] grafiske mappe kalt Speilet, men endret senere navn til ''Tiltrekning I''.<br />
<br />
I dag eies bildet av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.<br />
<br />
== Motivbeskrivelse ==<br />
I sentrum av bildet ser vi to unge mennesker, en mann og en kvinnte i profil. Ansiktene er bleke og tilsynelatende like. Øynene kan minne om to store sorte hull, og de har nesten ingen antydning til munn. Det virker nærmest som det er et dragsug i øynene deres, og de er helt oppslukt av hverandre. De store sorte øynene står i kontrast til de bleke og uttryksløse ansiktene. Kvinnens lange hår svøpes rundt hodet til mannen, som om han dras mot henne i en omfavnelse. Dette skaper en umiddelbar forbindelse mellom de to. De rissede linjene i ansiktene til paret skaper en uro som står i kontrast til den mer rolige og duse bakgrunnen. Skyggene fra paret blir dratt eksessivt langt ut, og treffer det hvite gjerdet i midten av bildet. Kontrasten mellom den mørke naturen og de hvite ansiktene skaper en intens virkning. <br />
<br />
Bak dem ser vi et landskap med himmel og strandlinje. Vi ser en buktende vei som blir smalere og smalere før den forsvinner ut i mørket mot høyre side av bildet. Det er aften eller natt i bildet, og det synes å harmonere med den intense stemingen. Skinnet fra stjernene og speilingen i vannet skaper en stemning av mystikk. Bak stakittgjerde ser vi et tre med stor krone. Et lys under treet anes. [[Edvard Munch|Munch]] har ofte brukt landskapet i Åsgårdstrand i sine bilder, og det er grunn til å tro at det gjelder også dette bildet.<ref>Eggum, s.v. «Edvard Munch», Norsk Kunstnerleksikon online.</ref> <br />
<br />
Fargene i bildet er stor sett nyanser av sort og hvitt som er typisk for litografi. Disse fargene blir ofte brukt for å skape en steming av dysterhet og og død, og kan gi en indikasjon på stemningen og forholdet mellom de to. <br />
<br />
Fargebruken skaper store kontraster, der de lyse delene av bildet; hav og himmel, er på venstre side med kvinnen, og de mørke delene med landskapet er på mannens side. Kontrasten skaper et diagonalt skille fra hjørne til hjørne, og det blir en skjevdeling mellom kvinnen og mannen der mannen har den store mørke massen over seg, nesten som en tung, regnfull sky. Kvinnen har på den andre siden de lysere elementene, himmelen og havet, over seg. <br />
<br />
== Teknikk og linjebruk ==<br />
''Tiltrekning 1'' er et grånyansert litografi hvor [[Edvard Munch|Munch]] har benyttet seg av tusj og kritt på stein. Litografiet dannes ved at kunstneren maler eller tegner på en fettholdig stein. Deretter bearbeides steinens overflate med vann, syre eller gummi for å feste bildet slik at man senere kan ta trykk av motivet. De dypeste partiene har [[Edvard Munch|Munch]] malt med en litografisk tusj. På stjernehimmelen og i refleksjonen i vannet har han brukt den litografiske stiften. "Ved å risse med nål i steinen har han også fått overført til litografiet koldnålens virkning fra raderingen"<ref>Eggum, Edvard Munch, 83</ref>. De tynne og skarpe linjene markerer blant annet kvinnen sitt fyldige hår som omfavner mannen. <br />
<br />
Litografiet er "trykket på grått papir som er utklippet langs bueformen oventil og montert på kartong av kunsteren selv."<ref>Eggum, ''Edvard Munch'', 83.</ref> Det avrundede høydeformat setter et noe religiøst og sakralt preg på bildet. Dette kommer til utrykk i [[Edvard Munch|Munch]] sitt St. Cloud-manifest hvor han skriver, "Folk skal forstå det hellige ved det og de skal ta hatten av som i en kirke"<ref>Store norske leksikon, s.v. "Livsfrisen"</ref>. <br />
<br />
Med litografi stiften tegnet [[Edvard Munch|Munch]] lange og buede linjer som harmonisk knytter hav, himmel og menneskene sammen til en enhet. [[Edvard Munch|Munch]] benyttet seg av krasse og ekspressive horisontale linjer som skaper et skille mellom havet og himmelen. Dette fremheves ved de tykke og duse linjene som gradevis beveger seg opp fra vannkanten og til himmelen. Samtidig kan vi se at han brukte skarpe og buede vertikale linjer som gir himmelen bevegelse. [[Edvard Munch|Munch]] kombinerte ekspressive og harmoniske linjer som både går vertikalt og horisontalt. Ved bruk av slike kontraster får han naturen til å virke levende. <br />
<br />
== Fargebruk og romfølelse ==<br />
Fargene i bildet er hovedsakelig sorte og hvite noe som er typisk for et litografi. [[Edvard Munch|Munch]] har valgt natten som motiv, og ved hjelp av ulike grånyanser fremhever fargebruken den intime stemningen mellom paret. I bildet kan vi se en diagonal strekke seg fra nedre venstre hjørne til øvre høyre hjørne. Den høyre siden er hovedsakelig mørk og står i kontrast til den lyse venstre siden. Samtidig ser vi at naturen på den mørke siden er buet. Dette gjør at den mørke og lyse siden smelter sammen på tross av fargekontrasten. På den mørkeste delen av bildet befinner det seg et hvitt stakittgjerde som strekker seg inn mot sentrum av bildet. Gjerdet skaper et linjeperspektiv da det beveger seg diagonalt innover bildeflaten, samtidig som det fremhever romfølelsen i bildet. Den mørke og buktende veien bak paret blir smalere i møtet med enden av stakittgjerdet og forsterker det tredimensjonale utrykket. <br />
<br />
Betrakteren er tett på figurene i front og vi ser på bildet fra et normalperspektiv. Motivmessig er det et klart skille mellom forgrunnen og bakgrunnen. I forgrunnen står paret som ser hverandre inn i øynene og i bakgrunnen ser vi naturen. Parets ansikter er hvite og står i kontrast til deres mørke øyne og hår. Konturen i kvinnens hår markeres med hvite linjer som "blåser" mot mannen, hvilket samler de to personene til en enhet. De bølgede linjene i håret til kvinnen står i stil til den buede naturen. Dette skaper en harmoni mellom forgrunnen og bakgrunnen på tross av farge kontrastene. Paret i forgrunnen og samlingen mellom den mørke buktende veien og det hvite stakittgjerdet i bakgrunnen skaper dybde og romfølelse i bildet. <br />
<br />
== Lys og skygge ==<br />
Bildet har en naturlig lyskilde som ligger utenfor billedflaten, mest sannsynlig er dette månen. Ut ifra skyggene som kastes bak figurene kan man anta at lyskilden er bak betrakteren. I tillegg fungerer de to stjernene til venstre i bildet til dels som lyskilder, da de gjenspeiler seg i vannet. <br />
<br />
Billedflaten består av store konstraster mellom lys og skygge. Dette er naturligvis et resultat av teknikken Munch har brukt, nemlig litografi. Gråtoneskalaen skaper en monoton konsentrasjon rundt motivet. Dualismen i det mørke og det lyse framstår likeverdig, men skaper samtidig en kontrast internt som kan tolkes symbolsk. For eksempel: ''det gode og det onde''. Symbolbruken blir mer betydningsfull hvis man ser nærmere på den gjennomgående diagonalen i bildet. Diagonalen skiller det lyse og skyggefulle fra hjørne til hjørne, og det er neppe tilfeldig at det er mannen som har fått de mørke, "onde" partiene på sin side. Det som kan oppfattes som en mørkbelagt trekrone på høyre side av bildet fungerer som en lunefull og dyster sky som hengende over mannen og hans sjel.<br />
<br />
Spenningen i motivet forsterkes av den kontrasterende dynamikken mellom det mørke og det lyse. Grånyansene kan oppleves som både dystert og vakkert på samme tid. De mørke og ovale øynene til mannen og kvinnen står som en krass dissonans til den nærmest syklige og kritthvite huden. Vi kan ane skyggene til menneskene på det hvite stakittgjerdet, noe som også bekrefter deres faktiske tilstedeværelse i motivets "virkelighet".<br />
<br />
==Tid, bevegelse og komposisjon ==<br />
<br />
Munch har valgt natten som setting, som gir den rette intime stemningen til motivet. Han skildrer opplevelser fra sitt eget liv, som man for øvrig kan finne i dagbøker sammen med skisser. Alt foregår i den stemningsfulle skumringen. På bildet kan vi se stjerner på himmelen og refleksjonen av dem i et nokså rolig vann. I tillegg kan de buede konturene bak stakittgjerde minne om fyldige trer. Av den grunn kan betrakteren få inntrykk av at motivet er satt til en sommerkveld. Tittelen ''Tiltrekning 1'' beskriver en universal følelse og bildet skildrer dermed en tidløs scene. <br />
<br />
Bildet har en lukket form der betrakteren dras med inn i øyeblikket. Bildet er i høydeformat med en buet topp. Munch setter harde og aggressive linjer opp mot duse og harmoniske linjer. Dette får naturen til å virke levende og gir bildet bevegelse. Kombinasjonen mellom buede og rette linjer forsterker bevegelsen. Håret til kvinnen trekkes mot mann som om en imaginær vind som virvler rundt hovedpersonene i motivet. Den mørke settingen, men ikke minst grafikken som kunstform, gir både motstand og muligheter ved at teknikken tvinger Munch til å forenkle og å konsentrere uttrykket, det blir mindre plass til detaljer. <br />
<br />
== Kvinneskikkelser og løsrivelse ==<br />
Tiltrekning I skildrer et dramatisk forhold mellom mann og kvinne, der Munch sine tidligere erfaringer med ulike kvinneskikkelser spiller inn. Bare fem år gammel døde hans mor Laura (1868), og bare noen år etter døde hans 15-år gamle søster Sofie av tuberkulose (1877). Disse kvinnene var svært viktige i hans liv, da han hadde en stor tilknytning til de begge. Deres bortgang ville bli et sentralt motiv i hans kunst, og også være med på å skape ulykkelige opplevelser i hans forhold til kvinner. <ref>Norsk Biografisk Leksikon, s.v. "Edvard Munch"</ref> Senere i hans livsforløp ville han møte på flere kvinner som han innledet romantiske forhold til, men disse forholdene var korte og endte ofte i Munchs skuffelse. <br />
<br />
Han var bare 21 år gammel da han forelsket seg i Milly Thaulow, også kjent som Fru Heiberg. Forholdet deres ble omtalt som turbulent og ulykkelig, og dette ville bli enda en faktor som spilte inn i hans uheldige opplevelser med kvinner. <ref>Ustvedt, Munch, 43.</ref> Ved århundreskifte innledet Munch et forhold med Tulla Larsen, og dette forholdet ville sette dype spor i Munch. Hun ble beskrevet som forførende og ondsinnet <ref>Høifødt, "Tulla Larsen", 181.</ref> og til tross for at deres forhold ble innledet etter Tiltrekning I, så er dette et godt eksempel på hvorfor Munch har tatt i bruk femme fatale motiver i flere av sine verk. Femme fatale kan beskrives som en erotisk tiltrekkende og forførerisk kvinne som utnytter menn ved å bruke sin seksualitet. <ref>Store Norske Leksikon, s.v. "Femme fatale"</ref> <br />
<br />
== Kontekstualisering ==<br />
[[Fil:Stjernenatt 1893.jpg|miniatyr|350x350px|Edvard Munch, Stjernenatt, 1893.Olje på lerret, 135.9 x 140.3 cm. Los Angeles: J.Paul Getty Museum. Hentet fra: https://www.getty.edu/art/collection/objects/750/edvard-munch-starry-night-norwegian-1893/]]<br />
''Tiltrekning 1'' ble til i en tid der samfunnet var preget av store teknologiske og vitenskapelige fremskritt. Verden endret seg i rekordfart og gjorde at mange kunstnere følte seg fremmedgjort. Når verden utenfor var utydelig og fremmed, søkte de seg innover i følelseslivet. En økende interesse for menneskets indre sjeleliv ble til motiver som skulle formidle følelser som begjær, angst, uro og kjærlighet.<ref>Danbolt, ''Norsk Kunsthistorie'', 226</ref> <br />
<br />
I 1890 reiste Munch til Paris der han fikk oppleve verkene til andre samtidige kunstnere som Gauguin, Monet og Gogh. Påvirket av tendensene i samtiden ble han interessert i symbolisme og Nietzches filosofi, kjærlighetens utfordringer og døden. Dette ga næring til Munchs psyke, og ideen om Livsfrisen vokste frem. <ref>Store norske leksikon online, s.v. «Norsk kunsthistorie»</ref><br />
<br />
Munch hadde mange opphold i Frankrike gjennom 1890 årene, men det var i Berlin han skulle få sine fremste suksesser.<ref>Ustevedt, Munch, 78</ref> Det var også her han ble introdusert for grafikken som teknikk. Med grafikkens muligheter kunne Munch eksperimenter og med sine kunstneriske uttrykk på en helt ny måte. Han kunne overføre sine viktigste motiver til grafiske utgaver, og motivene kunne bearbeides, mangfoldiggjøres og distribueres i større opplag.<ref>Ustvedt, ''Munch, 98''</ref><br />
<br />
Munch benyttet seg gjerne av samme motiv flere ganger, og i ''Tiltrekning 1'' er motivet nærmest identisk med et bilde han malte i 1883; ''Stjernenatt.'' Den opprinnelige tittelen på ''Stjernenatt'' var ''Aftenstjerne,'' også kjent som planeten Venus (kjærlighetsgudinnens stjerne). <ref>Eggum, 78</ref> <br />
<br />
På 1890 tallet var Munch påvirket av symbolismen og syntesismen, og var opptatt av temaer som angst, erotikk og traumer. Dette gjenspeiler seg i de mytiske og drømmeaktige elementene i ''Tiltrekning 1.''<ref>Fagernes 2021</ref><br />
<br />
I 1893 fikk Munch sitt ekspresjonistiske gjennombrudd med maleriet ''Skrik.'' I Norge ble han stående alene med sin særegne stil da flertallet av norske kunstnere fulgte nyromantikken. Den ekspressive kunsten skulle uttrykke følelser og subjektive reaksjoner, og på begynnelsen av 1900 tallet ble Munch en foregangsfigur for ekspresjonismen.<ref>Store norske leksikon online, s.v. «Norsk kunsthistorie».</ref> <br />
<br />
== Litteratur ==<br />
Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie, bilde og skulptur fra vikingtida til i dag. Oslo, Det Norske Samlaget. 3.utgave, 2009<br />
<br />
Eggum, Arne. Edvard Munch. Livsfrisen fra maleri til grafikk. Oslo: J.M. Stenersen forlag AS, 1990.<br />
<br />
Fagernes, Trond. 2021. Symbolismen. 28 januar. Funnet september 12, 2021. https://snl.no/symbolisme_-_billedkunst.<br />
<br />
Store norske leksikon online, S.v. «Litografi». Oppsøkt 21.10.21. https://snl.no/litografi<br />
<br />
Ustvedt, Øystein. Munch. En introduksjon til bildene og livet. J.M Stenersens forlag, 2018 <br />
<br />
=== Referanser ===<br />
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]<br />
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]<br />
[[Kategori:Grafikk]]<br />
<references /></div>Mariketg@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Tiltrekning_I&diff=16889Tiltrekning I2021-10-25T11:30:37Z<p>Mariketg@uio.no: /* Kvinneskikkelser og løsrivelse */</p>
<hr />
<div>[[Fil:TiltrekningI.jpg|miniatyr|522x522px|Edvard Munch, ''Tiltrekning I,'' 1896. Litografi, 479 x 361 mm. Foto: D.A. Ivarsøy.]]<br />
<br />
== Innledning ==<br />
''Tiltrekning I'' av [[Edvard Munch]] ble malt i 1896. Det er et litografi på japanpapir, i høydeformat med en buet linje øverst. Målene på bildet er 479 x 362 mm.<br />
<br />
Det finnes fire varianter av motivet; to raderinger fra 1895 og to litografier fra året etter. Ved å bruke et motiv flere ganger kunne [[Edvard Munch|Munch]] perfeksjonere og videreutvikle ideene sine.<ref>Johannesen, Edvard Munch, 43</ref> ''Tiltrekning I'' er en del av "Livsfrisen", en serie dypt personlige, uttrykksmettede motiver utført i både maleri og grafikk, ladet med eksistensiell uro og angst.<ref>Eggum, Edvard Munch: Livsfrisen fra maleri til grafikk, 5</ref> Verket ble først kjent under tittelen Stjerner som en del av [[Edvard Munch|Munchs]] grafiske mappe kalt Speilet, men endret senere navn til ''Tiltrekning I''.<br />
<br />
I dag eies bildet av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.<br />
<br />
== Motivbeskrivelse ==<br />
I sentrum av bildet ser vi to unge mennesker, en mann og en kvinnte i profil. Ansiktene er bleke og tilsynelatende like. Øynene kan minne om to store sorte hull, og de har nesten ingen antydning til munn. Det virker nærmest som det er et dragsug i øynene deres, og de er helt oppslukt av hverandre. De store sorte øynene står i kontrast til de bleke og uttryksløse ansiktene. Kvinnens lange hår svøpes rundt hodet til mannen, som om han dras mot henne i en omfavnelse. Dette skaper en umiddelbar forbindelse mellom de to. De rissede linjene i ansiktene til paret skaper en uro som står i kontrast til den mer rolige og duse bakgrunnen. Skyggene fra paret blir dratt eksessivt langt ut, og treffer det hvite gjerdet i midten av bildet. Kontrasten mellom den mørke naturen og de hvite ansiktene skaper en intens virkning. <br />
<br />
Bak dem ser vi et landskap med himmel og strandlinje. Vi ser en buktende vei som blir smalere og smalere før den forsvinner ut i mørket mot høyre side av bildet. Det er aften eller natt i bildet, og det synes å harmonere med den intense stemingen. Skinnet fra stjernene og speilingen i vannet skaper en stemning av mystikk. Bak stakittgjerde ser vi et tre med stor krone. Et lys under treet anes. [[Edvard Munch|Munch]] har ofte brukt landskapet i Åsgårdstrand i sine bilder, og det er grunn til å tro at det gjelder også dette bildet.<ref>Eggum, s.v. «Edvard Munch», Norsk Kunstnerleksikon online.</ref> <br />
<br />
Fargene i bildet er stor sett nyanser av sort og hvitt som er typisk for litografi. Disse fargene blir ofte brukt for å skape en steming av dysterhet og og død, og kan gi en indikasjon på stemningen og forholdet mellom de to. <br />
<br />
Fargebruken skaper store kontraster, der de lyse delene av bildet; hav og himmel, er på venstre side med kvinnen, og de mørke delene med landskapet er på mannens side. Kontrasten skaper et diagonalt skille fra hjørne til hjørne, og det blir en skjevdeling mellom kvinnen og mannen der mannen har den store mørke massen over seg, nesten som en tung, regnfull sky. Kvinnen har på den andre siden de lysere elementene, himmelen og havet, over seg. <br />
<br />
== Teknikk og linjebruk ==<br />
''Tiltrekning 1'' er et grånyansert litografi hvor [[Edvard Munch|Munch]] har benyttet seg av tusj og kritt på stein. Litografiet dannes ved at kunstneren maler eller tegner på en fettholdig stein. Deretter bearbeides steinens overflate med vann, syre eller gummi for å feste bildet slik at man senere kan ta trykk av motivet. De dypeste partiene har [[Edvard Munch|Munch]] malt med en litografisk tusj. På stjernehimmelen og i refleksjonen i vannet har han brukt den litografiske stiften. "Ved å risse med nål i steinen har han også fått overført til litografiet koldnålens virkning fra raderingen"<ref>Eggum, Edvard Munch, 83</ref>. De tynne og skarpe linjene markerer blant annet kvinnen sitt fyldige hår som omfavner mannen. <br />
<br />
Litografiet er "trykket på grått papir som er utklippet langs bueformen oventil og montert på kartong av kunsteren selv."<ref>Eggum, ''Edvard Munch'', 83.</ref> Det avrundede høydeformat setter et noe religiøst og sakralt preg på bildet. Dette kommer til utrykk i [[Edvard Munch|Munch]] sitt St. Cloud-manifest hvor han skriver, "Folk skal forstå det hellige ved det og de skal ta hatten av som i en kirke"<ref>Store norske leksikon, s.v. "Livsfrisen"</ref>. <br />
<br />
Med litografi stiften tegnet [[Edvard Munch|Munch]] lange og buede linjer som harmonisk knytter hav, himmel og menneskene sammen til en enhet. [[Edvard Munch|Munch]] benyttet seg av krasse og ekspressive horisontale linjer som skaper et skille mellom havet og himmelen. Dette fremheves ved de tykke og duse linjene som gradevis beveger seg opp fra vannkanten og til himmelen. Samtidig kan vi se at han brukte skarpe og buede vertikale linjer som gir himmelen bevegelse. [[Edvard Munch|Munch]] kombinerte ekspressive og harmoniske linjer som både går vertikalt og horisontalt. Ved bruk av slike kontraster får han naturen til å virke levende. <br />
<br />
== Fargebruk og romfølelse ==<br />
Fargene i bildet er hovedsakelig sorte og hvite noe som er typisk for et litografi. [[Edvard Munch|Munch]] har valgt natten som motiv, og ved hjelp av ulike grånyanser fremhever fargebruken den intime stemningen mellom paret. I bildet kan vi se en diagonal strekke seg fra nedre venstre hjørne til øvre høyre hjørne. Den høyre siden er hovedsakelig mørk og står i kontrast til den lyse venstre siden. Samtidig ser vi at naturen på den mørke siden er buet. Dette gjør at den mørke og lyse siden smelter sammen på tross av fargekontrasten. På den mørkeste delen av bildet befinner det seg et hvitt stakittgjerde som strekker seg inn mot sentrum av bildet. Gjerdet skaper et linjeperspektiv da det beveger seg diagonalt innover bildeflaten, samtidig som det fremhever romfølelsen i bildet. Den mørke og buktende veien bak paret blir smalere i møtet med enden av stakittgjerdet og forsterker det tredimensjonale utrykket. <br />
<br />
Betrakteren er tett på figurene i front og vi ser på bildet fra et normalperspektiv. Motivmessig er det et klart skille mellom forgrunnen og bakgrunnen. I forgrunnen står paret som ser hverandre inn i øynene og i bakgrunnen ser vi naturen. Parets ansikter er hvite og står i kontrast til deres mørke øyne og hår. Konturen i kvinnens hår markeres med hvite linjer som "blåser" mot mannen, hvilket samler de to personene til en enhet. De bølgede linjene i håret til kvinnen står i stil til den buede naturen. Dette skaper en harmoni mellom forgrunnen og bakgrunnen på tross av farge kontrastene. Paret i forgrunnen og samlingen mellom den mørke buktende veien og det hvite stakittgjerdet i bakgrunnen skaper dybde og romfølelse i bildet. <br />
<br />
== Lys og skygge ==<br />
Bildet har en naturlig lyskilde som ligger utenfor billedflaten, mest sannsynlig er dette månen. Ut ifra skyggene som kastes bak figurene kan man anta at lyskilden er bak betrakteren. I tillegg fungerer de to stjernene til venstre i bildet til dels som lyskilder, da de gjenspeiler seg i vannet. <br />
<br />
Billedflaten består av store konstraster mellom lys og skygge. Dette er naturligvis et resultat av teknikken Munch har brukt, nemlig litografi. Gråtoneskalaen skaper en monoton konsentrasjon rundt motivet. Dualismen i det mørke og det lyse framstår likeverdig, men skaper samtidig en kontrast internt som kan tolkes symbolsk. For eksempel: ''det gode og det onde''. Symbolbruken blir mer betydningsfull hvis man ser nærmere på den gjennomgående diagonalen i bildet. Diagonalen skiller det lyse og skyggefulle fra hjørne til hjørne, og det er neppe tilfeldig at det er mannen som har fått de mørke, "onde" partiene på sin side. Det som kan oppfattes som en mørkbelagt trekrone på høyre side av bildet fungerer som en lunefull og dyster sky som hengende over mannen og hans sjel.<br />
<br />
Spenningen i motivet forsterkes av den kontrasterende dynamikken mellom det mørke og det lyse. Grånyansene kan oppleves som både dystert og vakkert på samme tid. De mørke og ovale øynene til mannen og kvinnen står som en krass dissonans til den nærmest syklige og kritthvite huden. Vi kan ane skyggene til menneskene på det hvite stakittgjerdet, noe som også bekrefter deres faktiske tilstedeværelse i motivets "virkelighet".<br />
<br />
==Tid, bevegelse og komposisjon ==<br />
<br />
Munch har valgt natten som setting, som gir den rette intime stemningen til motivet. Han skildrer opplevelser fra sitt eget liv, som man for øvrig kan finne i dagbøker sammen med skisser. Alt foregår i den stemningsfulle skumringen. <br />
<br />
Bildet har en lukket form der betrakteren dras med inn i øyeblikket. Bildet er i høydeformat med en buet topp. Munch setter harde og aggressive linjer opp mot duse og harmoniske linjer. Dette får naturen til å virke levende og gir bildet bevegelse. Kombinasjonen mellom buede og rette linjer forsterker bevegelsen. Håret til kvinnen trekkes mot mann som om en imaginær vind som virvler rundt hovedpersonene i motivet. Den mørke settingen, men ikke minst grafikken som kunstform, gir både motstand og muligheter ved at teknikken tvinger Munch til å forenkle og å konsentrere uttrykket, det blir mindre plass til detaljer. <br />
<br />
== Kvinneskikkelser og løsrivelse ==<br />
Tiltrekning I skildrer et dramatisk forhold mellom mann og kvinne, der Munch sine tidligere erfaringer med ulike kvinneskikkelser spiller inn. Da Munch var fem år gammel døde hans mor Laura (1868) av tuebrkoloske, og kun noen år etter døde hans 15-år gamle søster Sofie (1877) av samme sykdom. Disse kvinnene var svært viktige i hans liv, og deres bortgang ville være med på å skape ulykkelige erfaringer i hans forhold til kvinner. Senere i hans livsforløp ville han møte på flere kvinner som han innledet romantiske forhold til, og disse forholdene endte ofte i Munchs skuffelse. Han var bare 21 år gammel da han forelsket seg i Milly Thaulow, også kjent som Fru Heiberg. Forholdet deres ble omtalt som turbulent og ulykkelig, og dette ville bli enda en faktor som spilte inn i hans uheldige opplevelser med kvinner. <br />
<br />
Ved århundreskifte innledet Munch et forhold med Tulla Larsen. <br />
<br />
== Kontekstualisering ==<br />
[[Fil:Stjernenatt 1893.jpg|miniatyr|350x350px|Edvard Munch, Stjernenatt, 1893.Olje på lerret, 135.9 x 140.3 cm. Los Angeles: J.Paul Getty Museum. Hentet fra: https://www.getty.edu/art/collection/objects/750/edvard-munch-starry-night-norwegian-1893/]]<br />
''Tiltrekning 1'' ble til i en tid der samfunnet var preget av store teknologiske og vitenskapelige fremskritt. Verden endret seg i rekordfart og gjorde at mange kunstnere følte seg fremmedgjort. Når verden utenfor var utydelig og fremmed, søkte de seg innover i følelseslivet. En økende interesse for menneskets indre sjeleliv ble til motiver som skulle formidle følelser som begjær, angst, uro og kjærlighet.<ref>Danbolt, ''Norsk Kunsthistorie'', 226</ref> <br />
<br />
I 1890 reiste Munch til Paris der han fikk oppleve verkene til andre samtidige kunstnere som Gauguin, Monet og Gogh. Påvirket av tendensene i samtiden ble han interessert i symbolisme og Nietzches filosofi, kjærlighetens utfordringer og døden. Dette ga næring til Munchs psyke, og ideen om Livsfrisen vokste frem. <ref>Store norske leksikon online, s.v. «Norsk kunsthistorie»</ref><br />
<br />
Munch hadde mange opphold i Frankrike gjennom 1890 årene, men det var i Berlin han skulle få sine fremste suksesser.<ref>Ustevedt, Munch, 78</ref> Det var også her han ble introdusert for grafikken som teknikk. Med grafikkens muligheter kunne Munch eksperimenter og med sine kunstneriske uttrykk på en helt ny måte. Han kunne overføre sine viktigste motiver til grafiske utgaver, og motivene kunne bearbeides, mangfoldiggjøres og distribueres i større opplag.<ref>Ustvedt, ''Munch, 98''</ref><br />
<br />
Munch benyttet seg gjerne av samme motiv flere ganger, og i ''Tiltrekning 1'' er motivet nærmest identisk med et bilde han malte i 1883; ''Stjernenatt.'' Den opprinnelige tittelen på ''Stjernenatt'' var ''Aftenstjerne,'' også kjent som planeten Venus (kjærlighetsgudinnens stjerne). <ref>Eggum, 78</ref> <br />
<br />
På 1890 tallet var Munch påvirket av symbolismen og syntesismen, og var opptatt av temaer som angst, erotikk og traumer. Dette gjenspeiler seg i de mytiske og drømmeaktige elementene i ''Tiltrekning 1.''<ref>Fagernes 2021</ref><br />
<br />
I 1893 fikk Munch sitt ekspresjonistiske gjennombrudd med maleriet ''Skrik.'' I Norge ble han stående alene med sin særegne stil da flertallet av norske kunstnere fulgte nyromantikken. Den ekspressive kunsten skulle uttrykke følelser og subjektive reaksjoner, og på begynnelsen av 1900 tallet ble Munch en foregangsfigur for ekspresjonismen.<ref>Store norske leksikon online, s.v. «Norsk kunsthistorie».</ref> <br />
<br />
== Litteratur ==<br />
Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie, bilde og skulptur fra vikingtida til i dag. Oslo, Det Norske Samlaget. 3.utgave, 2009<br />
<br />
Eggum, Arne. Edvard Munch. Livsfrisen fra maleri til grafikk. Oslo: J.M. Stenersen forlag AS, 1990.<br />
<br />
Fagernes, Trond. 2021. Symbolismen. 28 januar. Funnet september 12, 2021. https://snl.no/symbolisme_-_billedkunst.<br />
<br />
Store norske leksikon online, S.v. «Litografi». Oppsøkt 21.10.21. https://snl.no/litografi<br />
<br />
Ustvedt, Øystein. Munch. En introduksjon til bildene og livet. J.M Stenersens forlag, 2018 <br />
<br />
=== Referanser ===<br />
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]<br />
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]<br />
[[Kategori:Grafikk]]<br />
<references /></div>Mariketg@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Tiltrekning_I&diff=16885Tiltrekning I2021-10-25T11:28:38Z<p>Mariketg@uio.no: /* Tid, bevegelse og komposisjon */</p>
<hr />
<div>[[Fil:TiltrekningI.jpg|miniatyr|522x522px|Edvard Munch, ''Tiltrekning I,'' 1896. Litografi, 479 x 361 mm. Foto: D.A. Ivarsøy.]]<br />
<br />
== Innledning ==<br />
''Tiltrekning I'' av [[Edvard Munch]] ble malt i 1896. Det er et litografi på japanpapir, i høydeformat med en buet linje øverst. Målene på bildet er 479 x 362 mm.<br />
<br />
Det finnes fire varianter av motivet; to raderinger fra 1895 og to litografier fra året etter. Ved å bruke et motiv flere ganger kunne [[Edvard Munch|Munch]] perfeksjonere og videreutvikle ideene sine.<ref>Johannesen, Edvard Munch, 43</ref> ''Tiltrekning I'' er en del av "Livsfrisen", en serie dypt personlige, uttrykksmettede motiver utført i både maleri og grafikk, ladet med eksistensiell uro og angst.<ref>Eggum, Edvard Munch: Livsfrisen fra maleri til grafikk, 5</ref> Verket ble først kjent under tittelen Stjerner som en del av [[Edvard Munch|Munchs]] grafiske mappe kalt Speilet, men endret senere navn til ''Tiltrekning I''.<br />
<br />
I dag eies bildet av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.<br />
<br />
== Motivbeskrivelse ==<br />
I sentrum av bildet ser vi to unge mennesker, en mann og en kvinnte i profil. Ansiktene er bleke og tilsynelatende like. Øynene kan minne om to store sorte hull, og de har nesten ingen antydning til munn. Det virker nærmest som det er et dragsug i øynene deres, og de er helt oppslukt av hverandre. De store sorte øynene står i kontrast til de bleke og uttryksløse ansiktene. Kvinnens lange hår svøpes rundt hodet til mannen, som om han dras mot henne i en omfavnelse. Dette skaper en umiddelbar forbindelse mellom de to. De rissede linjene i ansiktene til paret skaper en uro som står i kontrast til den mer rolige og duse bakgrunnen. Skyggene fra paret blir dratt eksessivt langt ut, og treffer det hvite gjerdet i midten av bildet. Kontrasten mellom den mørke naturen og de hvite ansiktene skaper en intens virkning. <br />
<br />
Bak dem ser vi et landskap med himmel og strandlinje. Vi ser en buktende vei som blir smalere og smalere før den forsvinner ut i mørket mot høyre side av bildet. Det er aften eller natt i bildet, og det synes å harmonere med den intense stemingen. Skinnet fra stjernene og speilingen i vannet skaper en stemning av mystikk. Bak stakittgjerde ser vi et tre med stor krone. Et lys under treet anes. [[Edvard Munch|Munch]] har ofte brukt landskapet i Åsgårdstrand i sine bilder, og det er grunn til å tro at det gjelder også dette bildet.<ref>Eggum, s.v. «Edvard Munch», Norsk Kunstnerleksikon online.</ref> <br />
<br />
Fargene i bildet er stor sett nyanser av sort og hvitt som er typisk for litografi. Disse fargene blir ofte brukt for å skape en steming av dysterhet og og død, og kan gi en indikasjon på stemningen og forholdet mellom de to. <br />
<br />
Fargebruken skaper store kontraster, der de lyse delene av bildet; hav og himmel, er på venstre side med kvinnen, og de mørke delene med landskapet er på mannens side. Kontrasten skaper et diagonalt skille fra hjørne til hjørne, og det blir en skjevdeling mellom kvinnen og mannen der mannen har den store mørke massen over seg, nesten som en tung, regnfull sky. Kvinnen har på den andre siden de lysere elementene, himmelen og havet, over seg. <br />
<br />
== Teknikk og linjebruk ==<br />
''Tiltrekning 1'' er et grånyansert litografi hvor [[Edvard Munch|Munch]] har benyttet seg av tusj og kritt på stein. Litografiet dannes ved at kunstneren maler eller tegner på en fettholdig stein. Deretter bearbeides steinens overflate med vann, syre eller gummi for å feste bildet slik at man senere kan ta trykk av motivet. De dypeste partiene har [[Edvard Munch|Munch]] malt med en litografisk tusj. På stjernehimmelen og i refleksjonen i vannet har han brukt den litografiske stiften. "Ved å risse med nål i steinen har han også fått overført til litografiet koldnålens virkning fra raderingen"<ref>Eggum, Edvard Munch, 83</ref>. De tynne og skarpe linjene markerer blant annet kvinnen sitt fyldige hår som omfavner mannen. <br />
<br />
Litografiet er "trykket på grått papir som er utklippet langs bueformen oventil og montert på kartong av kunsteren selv."<ref>Eggum, ''Edvard Munch'', 83.</ref> Det avrundede høydeformat setter et noe religiøst og sakralt preg på bildet. Dette kommer til utrykk i [[Edvard Munch|Munch]] sitt St. Cloud-manifest hvor han skriver, "Folk skal forstå det hellige ved det og de skal ta hatten av som i en kirke"<ref>Store norske leksikon, s.v. "Livsfrisen"</ref>. <br />
<br />
Med litografi stiften tegnet [[Edvard Munch|Munch]] lange og buede linjer som harmonisk knytter hav, himmel og menneskene sammen til en enhet. [[Edvard Munch|Munch]] benyttet seg av krasse og ekspressive horisontale linjer som skaper et skille mellom havet og himmelen. Dette fremheves ved de tykke og duse linjene som gradevis beveger seg opp fra vannkanten og til himmelen. Samtidig kan vi se at han brukte skarpe og buede vertikale linjer som gir himmelen bevegelse. [[Edvard Munch|Munch]] kombinerte ekspressive og harmoniske linjer som både går vertikalt og horisontalt. Ved bruk av slike kontraster får han naturen til å virke levende. <br />
<br />
== Fargebruk og romfølelse ==<br />
Fargene i bildet er hovedsakelig sorte og hvite noe som er typisk for et litografi. [[Edvard Munch|Munch]] har valgt natten som motiv, og ved hjelp av ulike grånyanser fremhever fargebruken den intime stemningen mellom paret. I bildet kan vi se en diagonal strekke seg fra nedre venstre hjørne til øvre høyre hjørne. Den høyre siden er hovedsakelig mørk og står i kontrast til den lyse venstre siden. Samtidig ser vi at naturen på den mørke siden er buet. Dette gjør at den mørke og lyse siden smelter sammen på tross av fargekontrasten. På den mørkeste delen av bildet befinner det seg et hvitt stakittgjerde som strekker seg inn mot sentrum av bildet. Gjerdet skaper et linjeperspektiv da det beveger seg diagonalt innover bildeflaten, samtidig som det fremhever romfølelsen i bildet. Den mørke og buktende veien bak paret blir smalere i møtet med enden av stakittgjerdet og forsterker det tredimensjonale utrykket. <br />
<br />
Betrakteren er tett på figurene i front og vi ser på bildet fra et normalperspektiv. Motivmessig er det et klart skille mellom forgrunnen og bakgrunnen. I forgrunnen står paret som ser hverandre inn i øynene og i bakgrunnen ser vi naturen. Parets ansikter er hvite og står i kontrast til deres mørke øyne og hår. Konturen i kvinnens hår markeres med hvite linjer som "blåser" mot mannen, hvilket samler de to personene til en enhet. De bølgede linjene i håret til kvinnen står i stil til den buede naturen. Dette skaper en harmoni mellom forgrunnen og bakgrunnen på tross av farge kontrastene. Paret i forgrunnen og samlingen mellom den mørke buktende veien og det hvite stakittgjerdet i bakgrunnen skaper dybde og romfølelse i bildet. <br />
<br />
== Lys og skygge ==<br />
Bildet har en naturlig lyskilde som ligger utenfor billedflaten, mest sannsynlig er dette månen. Ut ifra skyggene som kastes bak figurene kan man anta at lyskilden er bak betrakteren. I tillegg fungerer de to stjernene til venstre i bildet til dels som lyskilder, da de gjenspeiler seg i vannet. <br />
<br />
Billedflaten består av store konstraster mellom lys og skygge. Dette er naturligvis et resultat av teknikken Munch har brukt, nemlig litografi. Gråtoneskalaen skaper en monoton konsentrasjon rundt motivet. Dualismen i det mørke og det lyse framstår likeverdig, men skaper samtidig en kontrast internt som kan tolkes symbolsk. For eksempel: ''det gode og det onde''. Symbolbruken blir mer betydningsfull hvis man ser nærmere på den gjennomgående diagonalen i bildet. Diagonalen skiller det lyse og skyggefulle fra hjørne til hjørne, og det er neppe tilfeldig at det er mannen som har fått de mørke, "onde" partiene på sin side. Det som kan oppfattes som en mørkbelagt trekrone på høyre side av bildet fungerer som en lunefull og dyster sky som hengende over mannen og hans sjel.<br />
<br />
Spenningen i motivet forsterkes av den kontrasterende dynamikken mellom det mørke og det lyse. Grånyansene kan oppleves som både dystert og vakkert på samme tid. De mørke og ovale øynene til mannen og kvinnen står som en krass dissonans til den nærmest syklige og kritthvite huden. Vi kan ane skyggene til menneskene på det hvite stakittgjerdet, noe som også bekrefter deres faktiske tilstedeværelse i motivets "virkelighet".<br />
<br />
==Tid, bevegelse og komposisjon ==<br />
<br />
Munch har valgt natten som setting, som gir den rette intime stemningen til motivet. Han skildrer opplevelser fra sitt eget liv, som man for øvrig kan finne i dagbøker sammen med skisser. Alt foregår i den stemningsfulle skumringen. <br />
<br />
Bildet har en lukket form der betrakteren dras med inn i øyeblikket. Bildet er i høydeformat med en buet topp. Munch setter harde og aggressive linjer opp mot duse og harmoniske linjer. Dette får naturen til å virke levende og gir bildet bevegelse. Kombinasjonen mellom buede og rette linjer forsterker bevegelsen. Håret til kvinnen trekkes mot mann som om en imaginær vind som virvler rundt hovedpersonene i motivet. Den mørke settingen, men ikke minst grafikken som kunstform, gir både motstand og muligheter ved at teknikken tvinger Munch til å forenkle og å konsentrere uttrykket, det blir mindre plass til detaljer. <br />
<br />
== Kvinneskikkelser og løsrivelse ==<br />
Tiltrekning I skildrer et dramatisk forhold mellom mann og kvinne, der Munch sine tidligere erfaringer med ulike kvinneskikkelser spiller inn. Bare fem år gammel døde hans mor Laura (1868), og bare noen år etter døde hans 15-år gamle søster Sofie av tuberkulose (1877). Disse kvinnene var svært viktige i hans liv, og deres bortgang ville være med på å skape ulykkelige erfaringer i hans forhold til kvinner. Senere i hans livsforløp ville han møte på flere kvinner som han innledet romantiske forhold til, og disse forholdene endte ofte i Munchs skuffelse. Han var bare 21 år gammel da han forelsket seg i Milly Thaulow, også kjent som Fru Heiberg. Forholdet deres ble omtalt som turbulent og ulykkelig, og dette ville bli enda en faktor som spilte inn i hans uheldige opplevelser med kvinner. <br />
<br />
Ved århundreskifte innledet Munch et forhold med Tulla Larsen. <br />
<br />
== Kontekstualisering ==<br />
[[Fil:Stjernenatt 1893.jpg|miniatyr|350x350px|Edvard Munch, Stjernenatt, 1893.Olje på lerret, 135.9 x 140.3 cm. Los Angeles: J.Paul Getty Museum. Hentet fra: https://www.getty.edu/art/collection/objects/750/edvard-munch-starry-night-norwegian-1893/]]<br />
''Tiltrekning 1'' ble til i en tid der samfunnet var preget av store teknologiske og vitenskapelige fremskritt. Verden endret seg i rekordfart og gjorde at mange kunstnere følte seg fremmedgjort. Når verden utenfor var utydelig og fremmed, søkte de seg innover i følelseslivet. En økende interesse for menneskets indre sjeleliv ble til motiver som skulle formidle følelser som begjær, angst, uro og kjærlighet.<ref>Danbolt, ''Norsk Kunsthistorie'', 226</ref> <br />
<br />
I 1890 reiste Munch til Paris der han fikk oppleve verkene til andre samtidige kunstnere som Gauguin, Monet og Gogh. Påvirket av tendensene i samtiden ble han interessert i symbolisme og Nietzches filosofi, kjærlighetens utfordringer og døden. Dette ga næring til Munchs psyke, og ideen om Livsfrisen vokste frem. <ref>Store norske leksikon online, s.v. «Norsk kunsthistorie»</ref><br />
<br />
Munch hadde mange opphold i Frankrike gjennom 1890 årene, men det var i Berlin han skulle få sine fremste suksesser.<ref>Ustevedt, Munch, 78</ref> Det var også her han ble introdusert for grafikken som teknikk. Med grafikkens muligheter kunne Munch eksperimenter og med sine kunstneriske uttrykk på en helt ny måte. Han kunne overføre sine viktigste motiver til grafiske utgaver, og motivene kunne bearbeides, mangfoldiggjøres og distribueres i større opplag.<ref>Ustvedt, ''Munch, 98''</ref><br />
<br />
Munch benyttet seg gjerne av samme motiv flere ganger, og i ''Tiltrekning 1'' er motivet nærmest identisk med et bilde han malte i 1883; ''Stjernenatt.'' Den opprinnelige tittelen på ''Stjernenatt'' var ''Aftenstjerne,'' også kjent som planeten Venus (kjærlighetsgudinnens stjerne). <ref>Eggum, 78</ref> <br />
<br />
På 1890 tallet var Munch påvirket av symbolismen og syntesismen, og var opptatt av temaer som angst, erotikk og traumer. Dette gjenspeiler seg i de mytiske og drømmeaktige elementene i ''Tiltrekning 1.''<ref>Fagernes 2021</ref><br />
<br />
I 1893 fikk Munch sitt ekspresjonistiske gjennombrudd med maleriet ''Skrik.'' I Norge ble han stående alene med sin særegne stil da flertallet av norske kunstnere fulgte nyromantikken. Den ekspressive kunsten skulle uttrykke følelser og subjektive reaksjoner, og på begynnelsen av 1900 tallet ble Munch en foregangsfigur for ekspresjonismen.<ref>Store norske leksikon online, s.v. «Norsk kunsthistorie».</ref> <br />
<br />
== Litteratur ==<br />
Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie, bilde og skulptur fra vikingtida til i dag. Oslo, Det Norske Samlaget. 3.utgave, 2009<br />
<br />
Eggum, Arne. Edvard Munch. Livsfrisen fra maleri til grafikk. Oslo: J.M. Stenersen forlag AS, 1990.<br />
<br />
Fagernes, Trond. 2021. Symbolismen. 28 januar. Funnet september 12, 2021. https://snl.no/symbolisme_-_billedkunst.<br />
<br />
Store norske leksikon online, S.v. «Litografi». Oppsøkt 21.10.21. https://snl.no/litografi<br />
<br />
Ustvedt, Øystein. Munch. En introduksjon til bildene og livet. J.M Stenersens forlag, 2018 <br />
<br />
=== Referanser ===<br />
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]<br />
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]<br />
[[Kategori:Grafikk]]<br />
<references /></div>Mariketg@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Tiltrekning_I&diff=16878Tiltrekning I2021-10-25T11:24:04Z<p>Mariketg@uio.no: /* Tid, bevegelse og komposisjon */</p>
<hr />
<div>[[Fil:TiltrekningI.jpg|miniatyr|522x522px|Edvard Munch, ''Tiltrekning I,'' 1896. Litografi, 479 x 361 mm. Foto: D.A. Ivarsøy.]]<br />
<br />
== Innledning ==<br />
''Tiltrekning I'' av [[Edvard Munch]] ble malt i 1896. Det er et litografi på japanpapir, i høydeformat med en buet linje øverst. Målene på bildet er 479 x 362 mm.<br />
<br />
Det finnes fire varianter av motivet; to raderinger fra 1895 og to litografier fra året etter. Ved å bruke et motiv flere ganger kunne [[Edvard Munch|Munch]] perfeksjonere og videreutvikle ideene sine.<ref>Johannesen, Edvard Munch, 43</ref> ''Tiltrekning I'' er en del av "Livsfrisen", en serie dypt personlige, uttrykksmettede motiver utført i både maleri og grafikk, ladet med eksistensiell uro og angst.<ref>Eggum, Edvard Munch: Livsfrisen fra maleri til grafikk, 5</ref> Verket ble først kjent under tittelen Stjerner som en del av [[Edvard Munch|Munchs]] grafiske mappe kalt Speilet, men endret senere navn til ''Tiltrekning I''.<br />
<br />
I dag eies bildet av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.<br />
<br />
== Motivbeskrivelse ==<br />
I sentrum av bildet ser vi to unge mennesker, en mann og en kvinnte i profil. Ansiktene er bleke og tilsynelatende like. Øynene kan minne om to store sorte hull, og de har nesten ingen antydning til munn. Det virker nærmest som det er et dragsug i øynene deres, og de er helt oppslukt av hverandre. De store sorte øynene står i kontrast til de bleke og uttryksløse ansiktene. Kvinnens lange hår svøpes rundt hodet til mannen, som om han dras mot henne i en omfavnelse. Dette skaper en umiddelbar forbindelse mellom de to. De rissede linjene i ansiktene til paret skaper en uro som står i kontrast til den mer rolige og duse bakgrunnen. Skyggene fra paret blir dratt eksessivt langt ut, og treffer det hvite gjerdet i midten av bildet. Kontrasten mellom den mørke naturen og de hvite ansiktene skaper en intens virkning. <br />
<br />
Bak dem ser vi et landskap med himmel og strandlinje. Vi ser en buktende vei som blir smalere og smalere før den forsvinner ut i mørket mot høyre side av bildet. Det er aften eller natt i bildet, og det synes å harmonere med den intense stemingen. Skinnet fra stjernene og speilingen i vannet skaper en stemning av mystikk. Bak stakittgjerde ser vi et tre med stor krone. Et lys under treet anes. [[Edvard Munch|Munch]] har ofte brukt landskapet i Åsgårdstrand i sine bilder, og det er grunn til å tro at det gjelder også dette bildet.<ref>Eggum, s.v. «Edvard Munch», Norsk Kunstnerleksikon online.</ref> <br />
<br />
Fargene i bildet er stor sett nyanser av sort og hvitt som er typisk for litografi. Disse fargene blir ofte brukt for å skape en steming av dysterhet og og død, og kan gi en indikasjon på stemningen og forholdet mellom de to. <br />
<br />
Fargebruken skaper store kontraster, der de lyse delene av bildet; hav og himmel, er på venstre side med kvinnen, og de mørke delene med landskapet er på mannens side. Kontrasten skaper et diagonalt skille fra hjørne til hjørne, og det blir en skjevdeling mellom kvinnen og mannen der mannen har den store mørke massen over seg, nesten som en tung, regnfull sky. Kvinnen har på den andre siden de lysere elementene, himmelen og havet, over seg. <br />
<br />
== Teknikk og linjebruk ==<br />
''Tiltrekning 1'' er et grånyansert litografi hvor [[Edvard Munch|Munch]] har benyttet seg av tusj og kritt på stein. Litografiet dannes ved at kunstneren maler eller tegner på en fettholdig stein. Deretter bearbeides steinens overflate med vann, syre eller gummi for å feste bildet slik at man senere kan ta trykk av motivet. De dypeste partiene har [[Edvard Munch|Munch]] malt med en litografisk tusj. På stjernehimmelen og i refleksjonen i vannet har han brukt den litografiske stiften. "Ved å risse med nål i steinen har han også fått overført til litografiet koldnålens virkning fra raderingen"<ref>Eggum, Edvard Munch, 83</ref>. De tynne og skarpe linjene markerer blant annet kvinnen sitt fyldige hår som omfavner mannen. <br />
<br />
Litografiet er "trykket på grått papir som er utklippet langs bueformen oventil og montert på kartong av kunsteren selv."<ref>Eggum, ''Edvard Munch'', 83.</ref> Det avrundede høydeformat setter et noe religiøst og sakralt preg på bildet. Dette kommer til utrykk i [[Edvard Munch|Munch]] sitt St. Cloud-manifest hvor han skriver, "Folk skal forstå det hellige ved det og de skal ta hatten av som i en kirke"<ref>Store norske leksikon, s.v. "Livsfrisen"</ref>. <br />
<br />
Med litografi stiften tegnet [[Edvard Munch|Munch]] lange og buede linjer som harmonisk knytter hav, himmel og menneskene sammen til en enhet. [[Edvard Munch|Munch]] benyttet seg av krasse og ekspressive horisontale linjer som skaper et skille mellom havet og himmelen. Dette fremheves ved de tykke og duse linjene som gradevis beveger seg opp fra vannkanten og til himmelen. Samtidig kan vi se at han brukte skarpe og buede vertikale linjer som gir himmelen bevegelse. [[Edvard Munch|Munch]] kombinerte ekspressive og harmoniske linjer som både går vertikalt og horisontalt. Ved bruk av slike kontraster får han naturen til å virke levende. <br />
<br />
== Fargebruk og romfølelse ==<br />
Fargene i bildet er hovedsakelig sorte og hvite noe som er typisk for et litografi. [[Edvard Munch|Munch]] har valgt natten som motiv, og ved hjelp av ulike grånyanser fremhever fargebruken den intime stemningen mellom paret. I bildet kan vi se en diagonal strekke seg fra nedre venstre hjørne til øvre høyre hjørne. Den høyre siden er hovedsakelig mørk og står i kontrast til den lyse venstre siden. Samtidig ser vi at naturen på den mørke siden er buet. Dette gjør at den mørke og lyse siden smelter sammen på tross av fargekontrasten. På den mørkeste delen av bildet befinner det seg et hvitt stakittgjerde som strekker seg inn mot sentrum av bildet. Gjerdet skaper et linjeperspektiv da det beveger seg diagonalt innover bildeflaten, samtidig som det fremhever romfølelsen i bildet. Den mørke og buktende veien bak paret blir smalere i møtet med enden av stakittgjerdet og forsterker det tredimensjonale utrykket. <br />
<br />
Betrakteren er tett på figurene i front og vi ser på bildet fra et normalperspektiv. Motivmessig er det et klart skille mellom forgrunnen og bakgrunnen. I forgrunnen står paret som ser hverandre inn i øynene og i bakgrunnen ser vi naturen. Parets ansikter er hvite og står i kontrast til deres mørke øyne og hår. Konturen i kvinnens hår markeres med hvite linjer som "blåser" mot mannen, hvilket samler de to personene til en enhet. De bølgede linjene i håret til kvinnen står i stil til den buede naturen. Dette skaper en harmoni mellom forgrunnen og bakgrunnen på tross av farge kontrastene. Paret i forgrunnen og samlingen mellom den mørke buktende veien og det hvite stakittgjerdet i bakgrunnen skaper dybde og romfølelse i bildet. <br />
<br />
== Lys og skygge ==<br />
Bildet har en naturlig lyskilde som ligger utenfor billedflaten, mest sannsynlig er dette månen. Ut ifra skyggene som kastes bak figurene kan man anta at lyskilden er bak betrakteren. I tillegg fungerer de to stjernene til venstre i bildet til dels som lyskilder, da de gjenspeiler seg i vannet. <br />
<br />
Billedflaten består av store konstraster mellom lys og skygge. Dette er naturligvis et resultat av teknikken Munch har brukt, nemlig litografi. Gråtoneskalaen skaper en monoton konsentrasjon rundt motivet. Dualismen i det mørke og det lyse framstår likeverdig, men skaper samtidig en kontrast internt som kan tolkes symbolsk. For eksempel: ''det gode og det onde''. Symbolbruken blir mer betydningsfull hvis man ser nærmere på den gjennomgående diagonalen i bildet. Diagonalen skiller det lyse og skyggefulle fra hjørne til hjørne, og det er neppe tilfeldig at det er mannen som har fått de mørke, "onde" partiene på sin side. Det som kan oppfattes som en mørkbelagt trekrone på høyre side av bildet fungerer som en lunefull og dyster sky som hengende over mannen og hans sjel.<br />
<br />
Spenningen i motivet forsterkes av den kontrasterende dynamikken mellom det mørke og det lyse. Grånyansene kan oppleves som både dystert og vakkert på samme tid. De mørke og ovale øynene til mannen og kvinnen står som en krass dissonans til den nærmest syklige og kritthvite huden. Vi kan ane skyggene til menneskene på det hvite stakittgjerdet, noe som også bekrefter deres faktiske tilstedeværelse i motivets "virkelighet".<br />
<br />
==Tid, bevegelse og komposisjon ==<br />
<br />
Munch har valgt natten som setting, som gir den rette intime stemningen til motivet. Han skildrer opplevelser fra sitt eget liv, som man for øvrig kan finne i dagbøker sammen med skisser. Alt foregår i den stemningsfulle skumringen.<br />
<br />
Bildet har en lukket form der betrakteren dras med inn i øyeblikket. Bildet er i høydeformat med en buet topp. Munch setter harde og aggressive linjer opp mot duse og harmoniske linjer. Dette får naturen til å virke levende og gir bildet bevegelse. Kombinasjonen mellom buede og rette linjer forsterker bevegelsen. Håret til kvinnen trekkes mot mann som om en imaginær vind som virvler rundt hovedpersonene i motivet. Den mørke settingen, men ikke minst grafikken som kunstform, gir både motstand og muligheter ved at teknikken tvinger Munch til å forenkle og å konsentrere uttrykket, det blir mindre plass til detaljer. <br />
<br />
== Kvinneskikkelser og løsrivelse ==<br />
Tiltrekning I skildrer et dramatisk forhold mellom mann og kvinne, der Munch sine tidligere erfaringer med ulike kvinneskikkelser spiller inn. Bare fem år gammel døde hans mor Laura (1868), og bare noen år etter døde hans 15-år gamle søster Sofie av tuberkulose (1877). Disse kvinnene var svært viktige i hans liv, og deres bortgang ville være med på å skape ulykkelige erfaringer i hans forhold til kvinner. Senere i hans livsforløp ville han møte på flere kvinner som han innledet romantiske forhold til, og disse forholdene endte ofte i Munchs skuffelse. Han var bare 21 år gammel da han forelsket seg i Milly Thaulow, også kjent som Fru Heiberg. Forholdet deres ble omtalt som turbulent og ulykkelig, og dette ville bli enda en faktor som spilte inn i hans uheldige opplevelser med kvinner. <br />
<br />
Ved århundreskifte innledet Munch et forhold med Tulla Larsen. <br />
<br />
== Kontekstualisering ==<br />
[[Fil:Stjernenatt 1893.jpg|miniatyr|350x350px|Edvard Munch, Stjernenatt, 1893.Olje på lerret, 135.9 x 140.3 cm. Los Angeles: J.Paul Getty Museum. Hentet fra: https://www.getty.edu/art/collection/objects/750/edvard-munch-starry-night-norwegian-1893/]]<br />
''Tiltrekning 1'' ble til i en tid der samfunnet var preget av store teknologiske og vitenskapelige fremskritt. Verden endret seg i rekordfart og gjorde at mange kunstnere følte seg fremmedgjort. Når verden utenfor var utydelig og fremmed, søkte de seg innover i følelseslivet. En økende interesse for menneskets indre sjeleliv ble til motiver som skulle formidle følelser som begjær, angst, uro og kjærlighet.<ref>Danbolt, ''Norsk Kunsthistorie'', 226</ref> <br />
<br />
I 1890 reiste Munch til Paris der han fikk oppleve verkene til andre samtidige kunstnere som Gauguin, Monet og Gogh. Påvirket av tendensene i samtiden ble han interessert i symbolisme og Nietzches filosofi, kjærlighetens utfordringer og døden. Dette ga næring til Munchs psyke, og ideen om Livsfrisen vokste frem. <ref>Store norske leksikon online, s.v. «Norsk kunsthistorie»</ref><br />
<br />
Munch hadde mange opphold i Frankrike gjennom 1890 årene, men det var i Berlin han skulle få sine fremste suksesser.<ref>Ustevedt, Munch, 78</ref> Det var også her han ble introdusert for grafikken som teknikk. Med grafikkens muligheter kunne Munch eksperimenter og med sine kunstneriske uttrykk på en helt ny måte. Han kunne overføre sine viktigste motiver til grafiske utgaver, og motivene kunne bearbeides, mangfoldiggjøres og distribueres i større opplag.<ref>Ustvedt, ''Munch, 98''</ref><br />
<br />
Munch benyttet seg gjerne av samme motiv flere ganger, og i ''Tiltrekning 1'' er motivet nærmest identisk med et bilde han malte i 1883; ''Stjernenatt.'' Den opprinnelige tittelen på ''Stjernenatt'' var ''Aftenstjerne,'' også kjent som planeten Venus (kjærlighetsgudinnens stjerne). <ref>Eggum, 78</ref> <br />
<br />
På 1890 tallet var Munch påvirket av symbolismen og syntesismen, og var opptatt av temaer som angst, erotikk og traumer. Dette gjenspeiler seg i de mytiske og drømmeaktige elementene i ''Tiltrekning 1.''<ref>Fagernes 2021</ref><br />
<br />
I 1893 fikk Munch sitt ekspresjonistiske gjennombrudd med maleriet ''Skrik.'' I Norge ble han stående alene med sin særegne stil da flertallet av norske kunstnere fulgte nyromantikken. Den ekspressive kunsten skulle uttrykke følelser og subjektive reaksjoner, og på begynnelsen av 1900 tallet ble Munch en foregangsfigur for ekspresjonismen.<ref>Store norske leksikon online, s.v. «Norsk kunsthistorie».</ref> <br />
<br />
== Litteratur ==<br />
Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie, bilde og skulptur fra vikingtida til i dag. Oslo, Det Norske Samlaget. 3.utgave, 2009<br />
<br />
Eggum, Arne. Edvard Munch. Livsfrisen fra maleri til grafikk. Oslo: J.M. Stenersen forlag AS, 1990.<br />
<br />
Fagernes, Trond. 2021. Symbolismen. 28 januar. Funnet september 12, 2021. https://snl.no/symbolisme_-_billedkunst.<br />
<br />
Store norske leksikon online, S.v. «Litografi». Oppsøkt 21.10.21. https://snl.no/litografi<br />
<br />
Ustvedt, Øystein. Munch. En introduksjon til bildene og livet. J.M Stenersens forlag, 2018 <br />
<br />
=== Referanser ===<br />
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]<br />
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]<br />
[[Kategori:Grafikk]]<br />
<references /></div>Mariketg@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Tiltrekning_I&diff=16875Tiltrekning I2021-10-25T11:20:54Z<p>Mariketg@uio.no: /* Tid, bevegelse og komposisjon */</p>
<hr />
<div>[[Fil:TiltrekningI.jpg|miniatyr|522x522px|Edvard Munch, ''Tiltrekning I,'' 1896. Litografi, 479 x 361 mm. Foto: D.A. Ivarsøy.]]<br />
<br />
== Innledning ==<br />
''Tiltrekning I'' av [[Edvard Munch]] ble malt i 1896. Det er et litografi på japanpapir, i høydeformat med en buet linje øverst. Målene på bildet er 479 x 362 mm.<br />
<br />
Det finnes fire varianter av motivet; to raderinger fra 1895 og to litografier fra året etter. Ved å bruke et motiv flere ganger kunne [[Edvard Munch|Munch]] perfeksjonere og videreutvikle ideene sine.<ref>Johannesen, Edvard Munch, 43</ref> ''Tiltrekning I'' er en del av "Livsfrisen", en serie dypt personlige, uttrykksmettede motiver utført i både maleri og grafikk, ladet med eksistensiell uro og angst.<ref>Eggum, Edvard Munch: Livsfrisen fra maleri til grafikk, 5</ref> Verket ble først kjent under tittelen Stjerner som en del av [[Edvard Munch|Munchs]] grafiske mappe kalt Speilet, men endret senere navn til ''Tiltrekning I''.<br />
<br />
I dag eies bildet av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.<br />
<br />
== Motivbeskrivelse ==<br />
I sentrum av bildet ser vi to unge mennesker, en mann og en kvinnte i profil. Ansiktene er bleke og tilsynelatende like. Øynene kan minne om to store sorte hull, og de har nesten ingen antydning til munn. Det virker nærmest som det er et dragsug i øynene deres, og de er helt oppslukt av hverandre. De store sorte øynene står i kontrast til de bleke og uttryksløse ansiktene. Kvinnens lange hår svøpes rundt hodet til mannen, som om han dras mot henne i en omfavnelse. Dette skaper en umiddelbar forbindelse mellom de to. De rissede linjene i ansiktene til paret skaper en uro som står i kontrast til den mer rolige og duse bakgrunnen. Skyggene fra paret blir dratt eksessivt langt ut, og treffer det hvite gjerdet i midten av bildet. Kontrasten mellom den mørke naturen og de hvite ansiktene skaper en intens virkning. <br />
<br />
Bak dem ser vi et landskap med himmel og strandlinje. Vi ser en buktende vei som blir smalere og smalere før den forsvinner ut i mørket mot høyre side av bildet. Det er aften eller natt i bildet, og det synes å harmonere med den intense stemingen. Skinnet fra stjernene og speilingen i vannet skaper en stemning av mystikk. Bak stakittgjerde ser vi et tre med stor krone. Et lys under treet anes. [[Edvard Munch|Munch]] har ofte brukt landskapet i Åsgårdstrand i sine bilder, og det er grunn til å tro at det gjelder også dette bildet.<ref>Eggum, s.v. «Edvard Munch», Norsk Kunstnerleksikon online.</ref> <br />
<br />
Fargene i bildet er stor sett nyanser av sort og hvitt som er typisk for litografi. Disse fargene blir ofte brukt for å skape en steming av dysterhet og og død, og kan gi en indikasjon på stemningen og forholdet mellom de to. <br />
<br />
Fargebruken skaper store kontraster, der de lyse delene av bildet; hav og himmel, er på venstre side med kvinnen, og de mørke delene med landskapet er på mannens side. Kontrasten skaper et diagonalt skille fra hjørne til hjørne, og det blir en skjevdeling mellom kvinnen og mannen der mannen har den store mørke massen over seg, nesten som en tung, regnfull sky. Kvinnen har på den andre siden de lysere elementene, himmelen og havet, over seg. <br />
<br />
== Teknikk og linjebruk ==<br />
''Tiltrekning 1'' er et grånyansert litografi hvor [[Edvard Munch|Munch]] har benyttet seg av tusj og kritt på stein. Litografiet dannes ved at kunstneren maler eller tegner på en fettholdig stein. Deretter bearbeides steinens overflate med vann, syre eller gummi for å feste bildet slik at man senere kan ta trykk av motivet. De dypeste partiene har [[Edvard Munch|Munch]] malt med en litografisk tusj. På stjernehimmelen og i refleksjonen i vannet har han brukt den litografiske stiften. "Ved å risse med nål i steinen har han også fått overført til litografiet koldnålens virkning fra raderingen"<ref>Eggum, Edvard Munch, 83</ref>. De tynne og skarpe linjene markerer blant annet kvinnen sitt fyldige hår som omfavner mannen. <br />
<br />
Litografiet er "trykket på grått papir som er utklippet langs bueformen oventil og montert på kartong av kunsteren selv."<ref>Eggum, ''Edvard Munch'', 83.</ref> Det avrundede høydeformat setter et noe religiøst og sakralt preg på bildet. Dette kommer til utrykk i [[Edvard Munch|Munch]] sitt St. Cloud-manifest hvor han skriver, "Folk skal forstå det hellige ved det og de skal ta hatten av som i en kirke"<ref>Store norske leksikon, s.v. "Livsfrisen"</ref>. <br />
<br />
Med litografi stiften tegnet [[Edvard Munch|Munch]] lange og buede linjer som harmonisk knytter hav, himmel og menneskene sammen til en enhet. [[Edvard Munch|Munch]] benyttet seg av krasse og ekspressive horisontale linjer som skaper et skille mellom havet og himmelen. Dette fremheves ved de tykke og duse linjene som gradevis beveger seg opp fra vannkanten og til himmelen. Samtidig kan vi se at han brukte skarpe og buede vertikale linjer som gir himmelen bevegelse. [[Edvard Munch|Munch]] kombinerte ekspressive og harmoniske linjer som både går vertikalt og horisontalt. Ved bruk av slike kontraster får han naturen til å virke levende. <br />
<br />
== Fargebruk og romfølelse ==<br />
Fargene i bildet er hovedsakelig sorte og hvite noe som er typisk for et litografi. [[Edvard Munch|Munch]] har valgt natten som motiv, og ved hjelp av ulike grånyanser fremhever fargebruken den intime stemningen mellom paret. I bildet kan vi se en diagonal strekke seg fra nedre venstre hjørne til øvre høyre hjørne. Den høyre siden er hovedsakelig mørk og står i kontrast til den lyse venstre siden. Samtidig ser vi at naturen på den mørke siden er buet. Dette gjør at den mørke og lyse siden smelter sammen på tross av fargekontrasten. På den mørkeste delen av bildet befinner det seg et hvitt stakittgjerde som strekker seg inn mot sentrum av bildet. Gjerdet skaper et linjeperspektiv da det beveger seg diagonalt innover bildeflaten, samtidig som det fremhever romfølelsen i bildet. Den mørke og buktende veien bak paret blir smalere i møtet med enden av stakittgjerdet og forsterker det tredimensjonale utrykket. <br />
<br />
Betrakteren er tett på figurene i front og vi ser på bildet fra et normalperspektiv. Motivmessig er det et klart skille mellom forgrunnen og bakgrunnen. I forgrunnen står paret som ser hverandre inn i øynene og i bakgrunnen ser vi naturen. Parets ansikter er hvite og står i kontrast til deres mørke øyne og hår. Konturen i kvinnens hår markeres med hvite linjer som "blåser" mot mannen, hvilket samler de to personene til en enhet. De bølgede linjene i håret til kvinnen står i stil til den buede naturen. Dette skaper en harmoni mellom forgrunnen og bakgrunnen på tross av farge kontrastene. Paret i forgrunnen og samlingen mellom den mørke buktende veien og det hvite stakittgjerdet i bakgrunnen skaper dybde og romfølelse i bildet. <br />
<br />
== Lys og skygge ==<br />
Bildet har en naturlig lyskilde som ligger utenfor billedflaten, mest sannsynlig er dette månen. Ut ifra skyggene som kastes bak figurene kan man anta at lyskilden er bak betrakteren. I tillegg fungerer de to stjernene til venstre i bildet til dels som lyskilder, da de gjenspeiler seg i vannet. <br />
<br />
Billedflaten består av store konstraster mellom lys og skygge. Dette er naturligvis et resultat av teknikken Munch har brukt, nemlig litografi. Gråtoneskalaen skaper en monoton konsentrasjon rundt motivet. Dualismen i det mørke og det lyse framstår likeverdig, men skaper samtidig en kontrast internt som kan tolkes symbolsk. For eksempel: ''det gode og det onde''. Symbolbruken blir mer betydningsfull hvis man ser nærmere på den gjennomgående diagonalen i bildet. Diagonalen skiller det lyse og skyggefulle fra hjørne til hjørne, og det er neppe tilfeldig at det er mannen som har fått de mørke, "onde" partiene på sin side. Det som kan oppfattes som en mørkbelagt trekrone på høyre side av bildet fungerer som en lunefull og dyster sky som hengende over mannen og hans sjel.<br />
<br />
Spenningen i motivet forsterkes av den kontrasterende dynamikken mellom det mørke og det lyse. Grånyansene kan oppleves som både dystert og vakkert på samme tid. De mørke og ovale øynene til mannen og kvinnen står som en krass dissonans til den nærmest syklige og kritthvite huden. Vi kan ane skyggene til menneskene på det hvite stakittgjerdet, noe som også bekrefter deres faktiske tilstedeværelse i motivets "virkelighet".<br />
<br />
==Tid, bevegelse og komposisjon ==<br />
<br />
Munch har valgt natten som setting, som gir den rette intime stemningen til motivet. Han skildrer opplevelser fra sitt eget liv, som man for øvrig kan finne i dagbøker sammen med skisser. Alt foregår i den stemningsfulle skumringen.<br />
<br />
Bildet har en lukket form der betrakteren dras med inn i øyeblikket. Bildet er i høydeformat med en buet topp. Munch setter harde og aggressive linjer opp mot duse og harmoniske linjer. Dette får naturen til å virke levende og gir bildet bevegelse. Håret til kvinnen ser ut til å være i bevegelse, som om en imaginær vind virvler rundt hovedpersonene i motivet. Den mørke settingen, men ikke minst grafikken som kunstform, gir både motstand og muligheter ved at teknikken tvinger Munch til å forenkle og å konsentrere uttrykket, det blir mindre plass til detaljer. <br />
<br />
== Kvinneskikkelser og løsrivelse ==<br />
Tiltrekning I skildrer et dramatisk forhold mellom mann og kvinne, der Munch sine tidligere erfaringer med ulike kvinneskikkelser spiller inn. Bare fem år gammel døde hans mor Laura (1868), og bare noen år etter døde hans 15-år gamle søster Sofie av tuberkulose (1877). Disse kvinnene var svært viktige i hans liv, og deres bortgang ville være med på å skape ulykkelige erfaringer i hans forhold til kvinner. Senere i hans livsforløp ville han møte på flere kvinner som han innledet romantiske forhold til, og disse forholdene endte ofte i Munchs skuffelse. Han var bare 21 år gammel da han forelsket seg i Milly Thaulow, også kjent som Fru Heiberg. Forholdet deres ble omtalt som turbulent og ulykkelig, og dette ville bli enda en faktor som spilte inn i hans uheldige opplevelser med kvinner. <br />
<br />
Ved århundreskifte innledet Munch et forhold med Tulla Larsen. <br />
<br />
== Kontekstualisering ==<br />
[[Fil:Stjernenatt 1893.jpg|miniatyr|350x350px|Edvard Munch, Stjernenatt, 1893.Olje på lerret, 135.9 x 140.3 cm. Los Angeles: J.Paul Getty Museum. Hentet fra: https://www.getty.edu/art/collection/objects/750/edvard-munch-starry-night-norwegian-1893/]]<br />
''Tiltrekning 1'' ble til i en tid der samfunnet var preget av store teknologiske og vitenskapelige fremskritt. Verden endret seg i rekordfart og gjorde at mange kunstnere følte seg fremmedgjort. Når verden utenfor var utydelig og fremmed, søkte de seg innover i følelseslivet. En økende interesse for menneskets indre sjeleliv ble til motiver som skulle formidle følelser som begjær, angst, uro og kjærlighet.<ref>Danbolt, ''Norsk Kunsthistorie'', 226</ref> <br />
<br />
I 1890 reiste Munch til Paris der han fikk oppleve verkene til andre samtidige kunstnere som Gauguin, Monet og Gogh. Påvirket av tendensene i samtiden ble han interessert i symbolisme og Nietzches filosofi, kjærlighetens utfordringer og døden. Dette ga næring til Munchs psyke, og ideen om Livsfrisen vokste frem. <ref>Store norske leksikon online, s.v. «Norsk kunsthistorie»</ref><br />
<br />
Munch hadde mange opphold i Frankrike gjennom 1890 årene, men det var i Berlin han skulle få sine fremste suksesser.<ref>Ustevedt, Munch, 78</ref> Det var også her han ble introdusert for grafikken som teknikk. Med grafikkens muligheter kunne Munch eksperimenter og med sine kunstneriske uttrykk på en helt ny måte. Han kunne overføre sine viktigste motiver til grafiske utgaver, og motivene kunne bearbeides, mangfoldiggjøres og distribueres i større opplag.<ref>Ustvedt, ''Munch, 98''</ref><br />
<br />
Munch benyttet seg gjerne av samme motiv flere ganger, og i ''Tiltrekning 1'' er motivet nærmest identisk med et bilde han malte i 1883; ''Stjernenatt.'' Den opprinnelige tittelen på ''Stjernenatt'' var ''Aftenstjerne,'' også kjent som planeten Venus (kjærlighetsgudinnens stjerne). <ref>Eggum, 78</ref> <br />
<br />
På 1890 tallet var Munch påvirket av symbolismen og syntesismen, og var opptatt av temaer som angst, erotikk og traumer. Dette gjenspeiler seg i de mytiske og drømmeaktige elementene i ''Tiltrekning 1.''<ref>Fagernes 2021</ref><br />
<br />
I 1893 fikk Munch sitt ekspresjonistiske gjennombrudd med maleriet ''Skrik.'' I Norge ble han stående alene med sin særegne stil da flertallet av norske kunstnere fulgte nyromantikken. Den ekspressive kunsten skulle uttrykke følelser og subjektive reaksjoner, og på begynnelsen av 1900 tallet ble Munch en foregangsfigur for ekspresjonismen.<ref>Store norske leksikon online, s.v. «Norsk kunsthistorie».</ref> <br />
<br />
== Litteratur ==<br />
Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie, bilde og skulptur fra vikingtida til i dag. Oslo, Det Norske Samlaget. 3.utgave, 2009<br />
<br />
Eggum, Arne. Edvard Munch. Livsfrisen fra maleri til grafikk. Oslo: J.M. Stenersen forlag AS, 1990.<br />
<br />
Fagernes, Trond. 2021. Symbolismen. 28 januar. Funnet september 12, 2021. https://snl.no/symbolisme_-_billedkunst.<br />
<br />
Store norske leksikon online, S.v. «Litografi». Oppsøkt 21.10.21. https://snl.no/litografi<br />
<br />
Ustvedt, Øystein. Munch. En introduksjon til bildene og livet. J.M Stenersens forlag, 2018 <br />
<br />
=== Referanser ===<br />
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]<br />
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]<br />
[[Kategori:Grafikk]]<br />
<references /></div>Mariketg@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Tiltrekning_I&diff=16859Tiltrekning I2021-10-25T11:06:21Z<p>Mariketg@uio.no: /* Teknikk og linjebruk */</p>
<hr />
<div>[[Fil:TiltrekningI.jpg|miniatyr|522x522px|Edvard Munch, ''Tiltrekning I,'' 1896. Litografi, 479 x 361 mm. Foto: D.A. Ivarsøy.]]<br />
<br />
== Innledning ==<br />
''Tiltrekning I'' av [[Edvard Munch]] ble malt i 1896. Det er et litografi på japanpapir, i høydeformat med en buet linje øverst. Målene på bildet er 479 x 362 mm.<br />
<br />
Det finnes fire varianter av motivet; to raderinger fra 1895 og to litografier fra året etter. Ved å bruke et motiv flere ganger kunne [[Edvard Munch|Munch]] perfeksjonere og videreutvikle ideene sine.<ref>Johannesen, Edvard Munch, 43</ref> ''Tiltrekning I'' er en del av "Livsfrisen", en serie dypt personlige, uttrykksmettede motiver utført i både maleri og grafikk, ladet med eksistensiell uro og angst.<ref>Eggum, Edvard Munch: Livsfrisen fra maleri til grafikk, 5</ref> Verket ble først kjent under tittelen Stjerner som en del av [[Edvard Munch|Munchs]] grafiske mappe kalt Speilet, men endret senere navn til ''Tiltrekning I''.<br />
<br />
I dag eies bildet av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.<br />
<br />
== Motivbeskrivelse ==<br />
I sentrum av bildet ser vi to unge mennesker, en mann og en kvinnte i profil. Ansiktene er bleke og tilsynelatende like. Øynene kan minne om to store sorte hull, og de har nesten ingen antydning til munn. Det virker nærmest som det er et dragsug i øynene deres, og de er helt oppslukt av hverandre. De store sorte øynene står i kontrast til de bleke og uttryksløse ansiktene. Kvinnens lange hår svøpes rundt hodet til mannen, som om han dras mot henne i en omfavnelse. Dette skaper en umiddelbar forbindelse mellom de to. De rissede linjene i ansiktene til paret skaper en uro som står i kontrast til den mer rolige og duse bakgrunnen. Skyggene fra paret blir dratt eksessivt langt ut, og treffer det hvite gjerdet i midten av bildet. Kontrasten mellom den mørke naturen og de hvite ansiktene skaper en intens virkning. <br />
<br />
Bak dem ser vi et landskap med himmel og strandlinje. Vi ser en buktende vei som blir smalere og smalere før den forsvinner ut i mørket mot høyre side av bildet. Det er aften eller natt i bildet, og det synes å harmonere med den intense stemingen. Skinnet fra stjernene og speilingen i vannet skaper en stemning av mystikk. Bak stakittgjerde ser vi et tre med stor krone. Et lys under treet anes. [[Edvard Munch|Munch]] har ofte brukt landskapet i Åsgårdstrand i sine bilder, og det er grunn til å tro at det gjelder også dette bildet.<ref>Eggum, s.v. «Edvard Munch», Norsk Kunstnerleksikon online.</ref> <br />
<br />
Fargene i bildet er stor sett nyanser av sort og hvitt som er typisk for litografi. Disse fargene blir ofte brukt for å skape en steming av dysterhet og og død, og kan gi en indikasjon på stemningen og forholdet mellom de to. <br />
<br />
Fargebruken skaper store kontraster, der de lyse delene av bildet; hav og himmel, er på venstre side med kvinnen, og de mørke delene med landskapet er på mannens side. Kontrasten skaper et diagonalt skille fra hjørne til hjørne, og det blir en skjevdeling mellom kvinnen og mannen der mannen har den store mørke massen over seg, nesten som en tung, regnfull sky. Kvinnen har på den andre siden de lysere elementene, himmelen og havet, over seg. <br />
<br />
== Teknikk og linjebruk ==<br />
''Tiltrekning 1'' er et grånyansert litografi hvor [[Edvard Munch|Munch]] har benyttet seg av tusj og kritt på stein. Litografiet dannes ved at kunstneren maler eller tegner på en fettholdig stein. Deretter bearbeides steinens overflate med vann, syre eller gummi for å feste bildet slik at man senere kan ta trykk av motivet. De dypeste partiene har [[Edvard Munch|Munch]] malt med en litografisk tusj. På stjernehimmelen og i refleksjonen i vannet har han brukt den litografiske stiften. "Ved å risse med nål i steinen har han også fått overført til litografiet koldnålens virkning fra raderingen"<ref>Eggum, Edvard Munch, 83</ref>. De tynne og skarpe linjene markerer blant annet kvinnen sitt fyldige hår som omfavner mannen. <br />
<br />
Litografiet er "trykket på grått papir som er utklippet langs bueformen oventil og montert på kartong av kunsteren selv."<ref>Eggum, ''Edvard Munch'', 83.</ref> Det avrundede høydeformat setter et noe religiøst og sakralt preg på bildet. Dette kommer til utrykk i [[Edvard Munch|Munch]] sitt St. Cloud-manifest hvor han skriver, "Folk skal forstå det hellige ved det og de skal ta hatten av som i en kirke"<ref>Store norske leksikon, s.v. "Livsfrisen"</ref>. <br />
<br />
Med litografi stiften tegnet [[Edvard Munch|Munch]] lange og buede linjer som harmonisk knytter hav, himmel og menneskene sammen til en enhet. [[Edvard Munch|Munch]] benyttet seg av krasse og ekspressive horisontale linjer som skaper et skille mellom havet og himmelen. Dette fremheves ved de tykke og duse linjene som gradevis beveger seg opp fra vannkanten og til himmelen. Samtidig kan vi se at han brukte skarpe og buede vertikale linjer som gir himmelen bevegelse. [[Edvard Munch|Munch]] kombinerte ekspressive og harmoniske linjer som både går vertikalt og horisontalt. Ved bruk av slike kontraster får han naturen til å virke levende. <br />
<br />
== Fargebruk og romfølelse ==<br />
Fargene i bildet er hovedsakelig sorte og hvite noe som er typisk for et litografi. [[Edvard Munch|Munch]] har valgt natten som motiv, og ved hjelp av ulike grånyanser fremhever fargebruken den intime stemningen mellom paret. I bildet kan vi se en diagonal strekke seg fra nedre venstre hjørne til øvre høyre hjørne. Den høyre siden er hovedsakelig mørk og står i kontrast til den lyse venstre siden. Samtidig ser vi at naturen på den mørke siden er buet. Dette gjør at den mørke og lyse siden smelter sammen på tross av fargekontrasten. På den mørkeste delen av bildet befinner det seg et hvitt stakittgjerde som strekker seg inn mot sentrum av bildet. Gjerdet skaper et linjeperspektiv da det beveger seg diagonalt innover bildeflaten, samtidig som det fremhever romfølelsen i bildet. Den mørke og buktende veien bak paret blir smalere i møtet med enden av stakittgjerdet og forsterker det tredimensjonale utrykket. <br />
<br />
Betrakteren er tett på figurene i front og vi ser på bildet fra et normalperspektiv. Motivmessig er det et klart skille mellom forgrunnen og bakgrunnen. I forgrunnen står paret som ser hverandre inn i øynene og i bakgrunnen ser vi naturen. Parets ansikter er hvite og står i kontrast til deres mørke øyne og hår. Konturen i kvinnens hår markeres med hvite linjer som "blåser" mot mannen, hvilket samler de to personene til en enhet. De bølgede linjene i håret til kvinnen står i stil til den buede naturen. Dette skaper en harmoni mellom forgrunnen og bakgrunnen på tross av farge kontrastene. Paret i forgrunnen og samlingen mellom den mørke buktende veien og det hvite stakittgjerdet i bakgrunnen skaper dybde og romfølelse i bildet. <br />
<br />
== Lys og skygge ==<br />
Bildet har en naturlig lyskilde som ligger utenfor billedflaten, mest sannsynlig er dette månen. Ut ifra skyggene som kastes bak figurene kan man anta at lyskilden er bak betrakteren. I tillegg fungerer de to stjernene til venstre i bildet til dels som lyskilder, da de gjenspeiler seg i vannet. <br />
<br />
Billedflaten består av store konstraster mellom lys og skygge. Dette er naturligvis et resultat av teknikken Munch har brukt, nemlig litografi. Gråtoneskalaen skaper en monoton konsentrasjon rundt motivet. Dualismen i det mørke og det lyse framstår likeverdig, men skaper samtidig en kontrast internt som kan tolkes symbolsk. For eksempel: ''det gode og det onde''. Symbolbruken blir mer betydningsfull hvis man ser nærmere på den gjennomgående diagonalen i bildet. Diagonalen skiller det lyse og skyggefulle fra hjørne til hjørne, og det er neppe tilfeldig at det er mannen som har fått de mørke, "onde" partiene på sin side. Det som kan oppfattes som en mørkbelagt trekrone på høyre side av bildet fungerer som en lunefull og dyster sky som hengende over mannen og hans sjel.<br />
<br />
Spenningen i motivet forsterkes av den kontrasterende dynamikken mellom det mørke og det lyse. Grånyansene kan oppleves som både dystert og vakkert på samme tid. De mørke og ovale øynene til mannen og kvinnen står som en krass dissonans til den nærmest syklige og kritthvite huden. Vi kan ane skyggene til menneskene på det hvite stakittgjerdet, noe som også bekrefter deres faktiske tilstedeværelse i motivets "virkelighet".<br />
<br />
==Tid, bevegelse og komposisjon ==<br />
<br />
Munch har valgt natten som setting, som gir den rette intime stemningen til motivet. Han skildrer opplevelser fra sitt eget liv, som man for øvrig kan finne i dagbøker sammen med skisser. Alt foregår i den stemningsfulle skumringen.<br />
<br />
Bildet har en lukket form der betrakteren dras med inn i øyeblikket. Den buede formen på komposisjonen gir bildet sakrale overtoner. Bildet er i høydeformat. Håret til kvinnen ser ut til å være i bevegelse, som om en imaginær vind virvler rundt hovedpersonene i motivet. Den mørke settingen, men ikke minst grafikken som kunstform, gir både motstand og muligheter ved at teknikken tvinger Munch til å forenkle og å konsentrere uttrykket, det blir mindre plass til detaljer.<br />
<br />
== Kvinneskikkelser og løsrivelse ==<br />
Tiltrekning I skildrer et dramatisk forhold mellom mann og kvinne, der Munch sine tidligere erfaringer med ulike kvinneskikkelser spiller inn. Bare fem år gammel døde hans mor Laura (1868), og bare noen år etter døde hans 15-år gamle søster Sofie av tuberkulose (1877). Disse kvinnene var svært viktige i hans liv, og deres bortgang ville være med på å skape ulykkelige erfaringer i hans forhold til kvinner. Senere i hans livsforløp ville han møte på flere kvinner som han innledet romantiske forhold til, og disse forholdene endte ofte i Munchs skuffelse. Han var bare 21 år gammel da han forelsket seg i Milly Thaulow, også kjent som Fru Heiberg. Forholdet deres ble omtalt som turbulent og ulykkelig, og dette ville bli enda en faktor som spilte inn i hans uheldige opplevelser med kvinner. <br />
<br />
Ved århundreskifte innledet Munch et forhold med Tulla Larsen. <br />
<br />
== Kontekstualisering ==<br />
[[Fil:Stjernenatt 1893.jpg|miniatyr|350x350px|Edvard Munch, Stjernenatt, 1893.Olje på lerret, 135.9 x 140.3 cm. Los Angeles: J.Paul Getty Museum. Hentet fra: https://www.getty.edu/art/collection/objects/750/edvard-munch-starry-night-norwegian-1893/]]<br />
''Tiltrekning 1'' ble til i en tid der samfunnet var preget av store teknologiske og vitenskapelige fremskritt. Verden endret seg i rekordfart og gjorde at mange kunstnere følte seg fremmedgjort. Når verden utenfor var utydelig og fremmed, søkte de seg innover i følelseslivet. En økende interesse for menneskets indre sjeleliv ble til motiver som skulle formidle følelser som begjær, angst, uro og kjærlighet.<ref>Danbolt, ''Norsk Kunsthistorie'', 226</ref> <br />
<br />
I 1890 reiste Munch til Paris der han fikk oppleve verkene til andre samtidige kunstnere som Gauguin, Monet og Gogh. Påvirket av tendensene i samtiden ble han interessert i symbolisme og Nietzches filosofi, kjærlighetens utfordringer og døden. Dette ga næring til Munchs psyke, og ideen om Livsfrisen vokste frem. <ref>Store norske leksikon online, s.v. «Norsk kunsthistorie»</ref><br />
<br />
Munch hadde mange opphold i Frankrike gjennom 1890 årene, men det var i Berlin han skulle få sine fremste suksesser.<ref>Ustevedt, Munch, 78</ref> Det var også her han ble introdusert for grafikken som teknikk. Med grafikkens muligheter kunne Munch eksperimenter og med sine kunstneriske uttrykk på en helt ny måte. Han kunne overføre sine viktigste motiver til grafiske utgaver, og motivene kunne bearbeides, mangfoldiggjøres og distribueres i større opplag.<ref>Ustvedt, ''Munch, 98''</ref><br />
<br />
Munch benyttet seg gjerne av samme motiv flere ganger, og i ''Tiltrekning 1'' er motivet nærmest identisk med et bilde han malte i 1883; ''Stjernenatt.'' Den opprinnelige tittelen på ''Stjernenatt'' var ''Aftenstjerne,'' også kjent som planeten Venus (kjærlighetsgudinnens stjerne). <ref>Eggum, 78</ref> <br />
<br />
På 1890 tallet var Munch påvirket av symbolismen og syntesismen, og var opptatt av temaer som angst, erotikk og traumer. Dette gjenspeiler seg i de mytiske og drømmeaktige elementene i ''Tiltrekning 1.''<ref>Fagernes 2021</ref><br />
<br />
I 1893 fikk Munch sitt ekspresjonistiske gjennombrudd med maleriet ''Skrik.'' I Norge ble han stående alene med sin særegne stil da flertallet av norske kunstnere fulgte nyromantikken. Den ekspressive kunsten skulle uttrykke følelser og subjektive reaksjoner, og på begynnelsen av 1900 tallet ble Munch en foregangsfigur for ekspresjonismen.<ref>Store norske leksikon online, s.v. «Norsk kunsthistorie».</ref> <br />
<br />
== Litteratur ==<br />
Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie, bilde og skulptur fra vikingtida til i dag. Oslo, Det Norske Samlaget. 3.utgave, 2009<br />
<br />
Eggum, Arne. Edvard Munch. Livsfrisen fra maleri til grafikk. Oslo: J.M. Stenersen forlag AS, 1990.<br />
<br />
Fagernes, Trond. 2021. Symbolismen. 28 januar. Funnet september 12, 2021. https://snl.no/symbolisme_-_billedkunst.<br />
<br />
Store norske leksikon online, S.v. «Litografi». Oppsøkt 21.10.21. https://snl.no/litografi<br />
<br />
Ustvedt, Øystein. Munch. En introduksjon til bildene og livet. J.M Stenersens forlag, 2018 <br />
<br />
=== Referanser ===<br />
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]<br />
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]<br />
[[Kategori:Grafikk]]<br />
<references /></div>Mariketg@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Tiltrekning_I&diff=16752Tiltrekning I2021-10-24T20:31:17Z<p>Mariketg@uio.no: /* Kontekstualisering */</p>
<hr />
<div>[[Fil:TiltrekningI.jpg|miniatyr|522x522px|Edvard Munch, ''Tiltrekning I,'' 1896. Litografi, 479 x 361 mm. Foto: D.A. Ivarsøy.]]<br />
<br />
== Innledning ==<br />
''Tiltrekning I'' av [[Edvard Munch]] ble malt i 1896. Det er et litografi på japanpapir, i høydeformat med en buet linje øverst. Målene på bildet er 479 x 362 mm.<br />
<br />
Det finnes fire varianter av motivet; to raderinger fra 1895 og to litografier fra året etter. Ved å bruke et motiv flere ganger kunne [[Edvard Munch|Munch]] perfeksjonere og videreutvikle ideene sine.<ref>Johannesen, Edvard Munch, 43</ref> ''Tiltrekning I'' er en del av "Livsfrisen", en serie dypt personlige, uttrykksmettede motiver utført i både maleri og grafikk, ladet med eksistensiell uro og angst.<ref>Eggum, Edvard Munch: Livsfrisen fra maleri til grafikk, 5</ref> Verket ble først kjent under tittelen Stjerner som en del av [[Edvard Munch|Munchs]] grafiske mappe kalt Speilet, men endret senere navn til ''Tiltrekning I''.<br />
<br />
I dag eies bildet av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.<br />
<br />
== Motivbeskrivelse ==<br />
I sentrum av bildet ser vi to unge mennesker, en mann og en kvinnte i profil. Ansiktene er bleke og tilsynelatende like. Øynene kan minne om to store sorte hull, og de har nesten ingen antydning til munn. Det virker nærmest som det er et dragsug i øynene deres, og de er helt oppslukt av hverandre. De store sorte øynene står i kontrast til de bleke og uttryksløse ansiktene. Kvinnens lange hår svøpes rundt hodet til mannen, som om han dras mot henne i en omfavnelse. Dette skaper en umiddelbar forbindelse mellom de to. De rissede linjene i ansiktene til paret skaper en uro som står i kontrast til den mer rolige og duse bakgrunnen. Skyggene fra paret blir dratt eksessivt langt ut, og treffer det hvite gjerdet i midten av bildet. Kontrasten mellom den mørke naturen og de hvite ansiktene skaper en intens virkning. <br />
<br />
Bak dem ser vi et landskap med himmel og strandlinje. Vi ser en buktende vei som blir smalere og smalere før den forsvinner ut i mørket mot høyre side av bildet. Det er aften eller natt i bildet, og det synes å harmonere med den intense stemingen. Skinnet fra stjernene og speilingen i vannet skaper en stemning av mystikk. Bak stakittgjerde gjerdet ser vi et tre med stor krone. Gjerdet skaper dypde i bildet. Et lys under treet anes. [[Edvard Munch|Munch]] har ofte brukt landskapet i Åsgårdstrand i sine bilder, og det er grunn til å tro at det gjelder også dette bildet.<ref>Eggum, s.v. «Edvard Munch», Norsk Kunstnerleksikon online.</ref> <br />
<br />
Fargene i bildet er stor sett nyanser av sort og hvitt som er typisk for litografi. Disse fargene blir ofte brukt for å skape en steming av dysterhet og og død, og kan gi en indikasjon på stemningen og forholdet mellom de to. <br />
<br />
Fargebruken skaper store kontraster, der de lyse delene av bildet; hav og himmel, er på venstre side med kvinnen, og de mørke delene med landskapet er på mannens side. Kontrasten skaper et diagonalt skille fra hjørne til hjørne, og det blir en skjevdeling mellom kvinnen og mannen der mannen har den store mørke massen over seg, nesten som en tung, regnfull sky. Kvinnen har på den andre siden de lysere elementene, himmelen og havet, over seg. <br />
<br />
== Teknikk og linjebruk ==<br />
''Tiltrekning 1'' er et grånyansert litografi hvor [[Edvard Munch|Munch]] har benyttet seg av tusj og kritt på stein. Litografiet dannes ved at kunstneren maler eller tegner på en fettholdig stein. Deretter bearbeides steinens overflate med vann, syre eller gummi for å feste bildet slik at man senere kan ta trykk av motivet. De dypeste partiene har [[Edvard Munch|Munch]] malt med en litografisk tusj. På stjernehimmelen og i refleksjonen i vannet har han brukt den litografiske stiften. "Ved å risse med nål i steinen har han også fått overført til litografiet koldnålens virkning fra raderingen"<ref>Eggum, Edvard Munch, 83</ref>. De tynne og skarpe linjene markerer blant annet kvinnen sitt fyldige hår som omfavner mannen. <br />
<br />
Litografiet er "trykket på grått papir som er utklippet langs bueformen oventil og montert på kartong av kunsteren selv."<ref>Eggum, ''Edvard Munch'', 83.</ref> Det avrundede høydeformat setter et noe religiøst og sakralt preg på bildet. Dette kommer til utrykk i [[Edvard Munch|Munch]] sitt St. Cloud-manifest hvor han skriver, "Folk skal forstå det hellige ved det og de skal ta hatten av som i en kirke"<ref>Store norske leksikon, s.v. "Livsfrisen"</ref>. <br />
<br />
Med litografi stiften tegnet [[Edvard Munch|Munch]] lange og buede linjer som harmonisk knytter hav, himmel og menneskene sammen til en enhet. [[Edvard Munch|Munch]] benyttet seg av krasse og ekspressive horisontale linjer som skaper et skille mellom havet og himmelen. Dette fremheves ved de tykke og duse linjene som gradevis beveger seg opp fra vannkanten og til himmelen. Samtidig kan vi se at han brukte skarpe og buede vertikale linjer som gir himmelen bevegelse. [[Edvard Munch|Munch]] kombinerte ekspressive og harmoniske linjer som både går vertikalt og horisontalt. Ved bruk av slike kontraster får han naturen til å virke levende. <br />
<br />
== Fargebruk og romfølelse ==<br />
Fargene i bildet er hovedsakelig sorte og hvite noe som er typisk for et litografi. [[Edvard Munch|Munch]] har valgt natten som motiv, og ved hjelp av ulike grånyanser fremhever fargebruken den intime stemningen mellom paret. I bildet kan vi se en diagonal strekke seg fra nedre venstre hjørne til øvre høyre hjørne. Den høyre siden er hovedsakelig mørk og står i kontrast til den lyse venstre siden. Samtidig ser vi at naturen på den mørke siden er buet. Dette gjør at den mørke og lyse siden smelter sammen på tross av fargekontrasten. På den mørkeste delen av bildet befinner det seg et hvitt stakittgjerde som strekker seg inn mot sentrum av bildet. Gjerdet skaper et linjeperspektiv da det beveger seg diagonalt innover bildeflaten, samtidig som det fremhever romfølelsen i bildet. Den mørke og buktende veien bak paret blir smalere i møtet med enden av stakittgjerdet og forsterker det tredimensjonale utrykket. <br />
<br />
Betrakteren er tett på figurene i front og vi ser på bildet fra et normalperspektiv. Motivmessig er det et klart skille mellom forgrunnen og bakgrunnen. I forgrunnen står paret som ser hverandre inn i øynene og i bakgrunnen ser vi naturen. Parets ansikter er hvite og står i kontrast til deres mørke øyne og hår. Konturen i kvinnens hår markeres med hvite linjer som "blåser" mot mannen, hvilket samler de to personene til en enhet. De bølgede linjene i håret til kvinnen står i stil til den buede naturen hvilket skaper en harmoni mellom forgrunnen og bakgrunnen på tross av farge kontrastene. Paret i forgrunnen og samlingen mellom den mørke buktende veien og det hvite stakittgjerdet i bakgrunnen skaper dybde og romfølelse i bildet. <br />
<br />
== Lys og skygge ==<br />
Bildet har en naturlig hovedlyslyskilde som ligger utenfor billedflaten, mest sannsynlig er dette månen. Ut ifra skyggene som kastes bak figurene kan man anta at hovedlyskilden er bak oss som beundrer verket. I tillegg fungerer de to stjernene til venstre i bildet til dels som lyskilder, da de gjenspeiler seg i vannet. <br />
<br />
Billedflaten består av store konstraster mellom lys og skygge, som jo er et naturlig resultat av teknikken Munch har brukt, nemlig litografi. Gråtoneskalaen skaper en monoton konsentrasjon rundt motivet. Dualismen i det mørke og det lyse framstår likeverdig, men skaper samtidig en kontrast internt som kan tolkes symbolsk. For eksempel: ''det gode og det onde''. Symbolbruken blir mer betydningsfull hvis man ser nærmere på den gjennomgående diagonalen i bildet. Diagonalen skiller det lyse og skyggefulle fra hjørne til hjørne, og det er neppe tilfeldig at det er mannen som har fått de mørke, "onde" partiene på sin side. Det som kan oppfattes som en trekrone på høyre side av bildet er helt mørkbelagt, og fungerer som en lunefull, dyster sky, hengende over mannen og hans sjel.<br />
<br />
Spenningen i motivet forsterkes av den kontrasterende dynamikken i det mørke mot det lyse. Gråtoneskalaen gir et uttrykk som kan oppleves både dystert og vakkert på samme tid, og de mørke, ovale øynene til mannen og kvinnen står som en krass dissonans til den nærmest syklige, kritthvite huden. Vi kan ane skyggene til menneskene på det hvite stakittgjerdet, noe som også bekrefter deres faktiske tilstedeværelse i motivets "virkelighet".<br />
<br />
== Tid, bevegelse og komposisjon ==<br />
<br />
Munch har valgt natten som setting, som gir den rette intime stemningen til motivet. Han skildrer opplevelser fra sitt eget liv, som man for øvrig kan finne i dagbøker sammen med skisser. Alt foregår i den stemningsfulle skumringen.<br />
<br />
Bildet har en lukket form der betrakteren dras med inn i øyeblikket. Den buede formen på komposisjonen gir bildet sakrale overtoner. Bildet er i høydeformat. Håret til kvinnen ser ut til å være i bevegelse, som om en imaginær vind virvler rundt hovedpersonene i motivet. Den mørke settingen, men ikke minst grafikken som kunstform, gir både motstand og muligheter ved at teknikken tvinger Munch til å forenkle og å konsentrere uttrykket, det blir mindre plass til detaljer.<br />
<br />
== Kvinneskikkelser og løsrivelse ==<br />
Munch var bare 21 år gammel da han forelsket seg i Milly Thaulow, også kjent som Fru Heiberg. <br />
<br />
== Kontekstualisering ==<br />
[[Fil:Stjernenatt 1893.jpg|miniatyr|350x350px|Edvard Munch, Stjernenatt, 1893.Olje på lerret, 135.9 x 140.3 cm. Los Angeles: J.Paul Getty Museum. Hentet fra: https://www.getty.edu/art/collection/objects/750/edvard-munch-starry-night-norwegian-1893/]]<br />
''Tiltrekning 1'' ble til i en tid der samfunnet var preget av store teknologiske og vitenskapelige fremskritt. Verden endret seg i rekordfart og gjorde at mange kunstnere følte seg fremmedgjort. Når verden utenfor var utydelig og fremmed, søkte de seg innover i følelseslivet. En økende interesse for menneskets indre sjeleliv ble til motiver som skulle formidle følelser som begjær, angst, uro og kjærlighet.<ref>Danbolt, ''Norsk Kunsthistorie'', 226</ref> <br />
<br />
I 1890 reiste Munch til Paris der han fikk oppleve verkene til andre samtidige kunstnere som Gauguin, Monet og Gogh. Påvirket av tendensene i samtiden ble han interessert i symbolisme og Nietzches filosofi, kjærlighetens utfordringer og døden. Dette ga næring til Munchs psyke, og ideen om Livsfrisen vokste frem. <ref>Store norske leksikon online, s.v. «Norsk kunsthistorie»</ref><br />
<br />
Munch hadde mange opphold i Frankrike gjennom 1890 årene, men det var i Berlin han skulle få sine fremste suksesser.<ref>Ustevedt, Munch, 78</ref> Det var også her han ble introdusert for grafikken som teknikk. Med grafikkens muligheter kunne Munch eksperimenter og med sine kunstneriske uttrykk på en helt ny måte. Han kunne overføre sine viktigste motiver til grafiske utgaver, og motivene kunne bearbeides, mangfoldiggjøres og distribueres i større opplag.<ref>Ustvedt, ''Munch, 98''</ref><br />
<br />
Munch benyttet seg gjerne av samme motiv flere ganger, og i ''Tiltrekning 1'' er motivet nærmest identisk med et bilde han malte i 1883; ''Stjernenatt.'' Den opprinnelige tittelen på ''Stjernenatt'' var ''Aftenstjerne,'' også kjent som planeten Venus (kjærlighetsgudinnens stjerne). <ref>Eggum, 78</ref> <br />
<br />
På 1890 tallet var Munch påvirket av symbolismen og syntesismen, og var opptatt av temaer som angst, erotikk og traumer. Dette gjenspeiler seg i de mytiske og drømmeaktige elementene i ''Tiltrekning 1.''<ref>Fagernes 2021</ref><br />
<br />
I 1893 fikk Munch sitt ekspresjonistiske gjennombrudd med maleriet ''Skrik.'' I Norge ble han stående alene med sin særegne stil da flertallet av norske kunstnere fulgte nyromantikken. Den ekspressive kunsten skulle uttrykke følelser og subjektive reaksjoner, og på begynnelsen av 1900 tallet ble Munch en foregangsfigur for ekspresjonismen.<ref>Store norske leksikon online, s.v. «Norsk kunsthistorie».</ref> <br />
<br />
== Litteratur ==<br />
Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie, bilde og skulptur fra vikingtida til i dag. Oslo, Det Norske Samlaget. 3.utgave, 2009<br />
<br />
Eggum, Arne. Edvard Munch. Livsfrisen fra maleri til grafikk. Oslo: J.M. Stenersen forlag AS, 1990.<br />
<br />
Fagernes, Trond. 2021. Symbolismen. 28 januar. Funnet september 12, 2021. https://snl.no/symbolisme_-_billedkunst.<br />
<br />
Store norske leksikon online, S.v. «Litografi». Oppsøkt 21.10.21. https://snl.no/litografi<br />
<br />
Ustvedt, Øystein. Munch. En introduksjon til bildene og livet. J.M Stenersens forlag, 2018 <br />
<br />
=== Referanser ===<br />
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]<br />
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]<br />
[[Kategori:Grafikk]]<br />
<references /></div>Mariketg@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Tiltrekning_I&diff=16751Tiltrekning I2021-10-24T20:29:37Z<p>Mariketg@uio.no: /* Kontekstualisering */</p>
<hr />
<div>[[Fil:TiltrekningI.jpg|miniatyr|522x522px|Edvard Munch, ''Tiltrekning I,'' 1896. Litografi, 479 x 361 mm. Foto: D.A. Ivarsøy.]]<br />
<br />
== Innledning ==<br />
''Tiltrekning I'' av [[Edvard Munch]] ble malt i 1896. Det er et litografi på japanpapir, i høydeformat med en buet linje øverst. Målene på bildet er 479 x 362 mm.<br />
<br />
Det finnes fire varianter av motivet; to raderinger fra 1895 og to litografier fra året etter. Ved å bruke et motiv flere ganger kunne [[Edvard Munch|Munch]] perfeksjonere og videreutvikle ideene sine.<ref>Johannesen, Edvard Munch, 43</ref> ''Tiltrekning I'' er en del av "Livsfrisen", en serie dypt personlige, uttrykksmettede motiver utført i både maleri og grafikk, ladet med eksistensiell uro og angst.<ref>Eggum, Edvard Munch: Livsfrisen fra maleri til grafikk, 5</ref> Verket ble først kjent under tittelen Stjerner som en del av [[Edvard Munch|Munchs]] grafiske mappe kalt Speilet, men endret senere navn til ''Tiltrekning I''.<br />
<br />
I dag eies bildet av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.<br />
<br />
== Motivbeskrivelse ==<br />
I sentrum av bildet ser vi to unge mennesker, en mann og en kvinnte i profil. Ansiktene er bleke og tilsynelatende like. Øynene kan minne om to store sorte hull, og de har nesten ingen antydning til munn. Det virker nærmest som det er et dragsug i øynene deres, og de er helt oppslukt av hverandre. De store sorte øynene står i kontrast til de bleke og uttryksløse ansiktene. Kvinnens lange hår svøpes rundt hodet til mannen, som om han dras mot henne i en omfavnelse. Dette skaper en umiddelbar forbindelse mellom de to. De rissede linjene i ansiktene til paret skaper en uro som står i kontrast til den mer rolige og duse bakgrunnen. Skyggene fra paret blir dratt eksessivt langt ut, og treffer det hvite gjerdet i midten av bildet. Kontrasten mellom den mørke naturen og de hvite ansiktene skaper en intens virkning. <br />
<br />
Bak dem ser vi et landskap med himmel og strandlinje. Vi ser en buktende vei som blir smalere og smalere før den forsvinner ut i mørket mot høyre side av bildet. Det er aften eller natt i bildet, og det synes å harmonere med den intense stemingen. Skinnet fra stjernene og speilingen i vannet skaper en stemning av mystikk. Bak stakittgjerde gjerdet ser vi et tre med stor krone. Gjerdet skaper dypde i bildet. Et lys under treet anes. [[Edvard Munch|Munch]] har ofte brukt landskapet i Åsgårdstrand i sine bilder, og det er grunn til å tro at det gjelder også dette bildet.<ref>Eggum, s.v. «Edvard Munch», Norsk Kunstnerleksikon online.</ref> <br />
<br />
Fargene i bildet er stor sett nyanser av sort og hvitt som er typisk for litografi. Disse fargene blir ofte brukt for å skape en steming av dysterhet og og død, og kan gi en indikasjon på stemningen og forholdet mellom de to. <br />
<br />
Fargebruken skaper store kontraster, der de lyse delene av bildet; hav og himmel, er på venstre side med kvinnen, og de mørke delene med landskapet er på mannens side. Kontrasten skaper et diagonalt skille fra hjørne til hjørne, og det blir en skjevdeling mellom kvinnen og mannen der mannen har den store mørke massen over seg, nesten som en tung, regnfull sky. Kvinnen har på den andre siden de lysere elementene, himmelen og havet, over seg. <br />
<br />
== Teknikk og linjebruk ==<br />
''Tiltrekning 1'' er et grånyansert litografi hvor [[Edvard Munch|Munch]] har benyttet seg av tusj og kritt på stein. Litografiet dannes ved at kunstneren maler eller tegner på en fettholdig stein. Deretter bearbeides steinens overflate med vann, syre eller gummi for å feste bildet slik at man senere kan ta trykk av motivet. De dypeste partiene har [[Edvard Munch|Munch]] malt med en litografisk tusj. På stjernehimmelen og i refleksjonen i vannet har han brukt den litografiske stiften. "Ved å risse med nål i steinen har han også fått overført til litografiet koldnålens virkning fra raderingen"<ref>Eggum, Edvard Munch, 83</ref>. De tynne og skarpe linjene markerer blant annet kvinnen sitt fyldige hår som omfavner mannen. <br />
<br />
Litografiet er "trykket på grått papir som er utklippet langs bueformen oventil og montert på kartong av kunsteren selv."<ref>Eggum, ''Edvard Munch'', 83.</ref> Det avrundede høydeformat setter et noe religiøst og sakralt preg på bildet. Dette kommer til utrykk i [[Edvard Munch|Munch]] sitt St. Cloud-manifest hvor han skriver, "Folk skal forstå det hellige ved det og de skal ta hatten av som i en kirke"<ref>Store norske leksikon, s.v. "Livsfrisen"</ref>. <br />
<br />
Med litografi stiften tegnet [[Edvard Munch|Munch]] lange og buede linjer som harmonisk knytter hav, himmel og menneskene sammen til en enhet. [[Edvard Munch|Munch]] benyttet seg av krasse og ekspressive horisontale linjer som skaper et skille mellom havet og himmelen. Dette fremheves ved de tykke og duse linjene som gradevis beveger seg opp fra vannkanten og til himmelen. Samtidig kan vi se at han brukte skarpe og buede vertikale linjer som gir himmelen bevegelse. [[Edvard Munch|Munch]] kombinerte ekspressive og harmoniske linjer som både går vertikalt og horisontalt. Ved bruk av slike kontraster får han naturen til å virke levende. <br />
<br />
== Fargebruk og romfølelse ==<br />
Fargene i bildet er hovedsakelig sorte og hvite noe som er typisk for et litografi. [[Edvard Munch|Munch]] har valgt natten som motiv, og ved hjelp av ulike grånyanser fremhever fargebruken den intime stemningen mellom paret. I bildet kan vi se en diagonal strekke seg fra nedre venstre hjørne til øvre høyre hjørne. Den høyre siden er hovedsakelig mørk og står i kontrast til den lyse venstre siden. Samtidig ser vi at naturen på den mørke siden er buet. Dette gjør at den mørke og lyse siden smelter sammen på tross av fargekontrasten. På den mørkeste delen av bildet befinner det seg et hvitt stakittgjerde som strekker seg inn mot sentrum av bildet. Gjerdet skaper et linjeperspektiv da det beveger seg diagonalt innover bildeflaten, samtidig som det fremhever romfølelsen i bildet. Den mørke og buktende veien bak paret blir smalere i møtet med enden av stakittgjerdet og forsterker det tredimensjonale utrykket. <br />
<br />
Betrakteren er tett på figurene i front og vi ser på bildet fra et normalperspektiv. Motivmessig er det et klart skille mellom forgrunnen og bakgrunnen. I forgrunnen står paret som ser hverandre inn i øynene og i bakgrunnen ser vi naturen. Parets ansikter er hvite og står i kontrast til deres mørke øyne og hår. Konturen i kvinnens hår markeres med hvite linjer som "blåser" mot mannen, hvilket samler de to personene til en enhet. De bølgede linjene i håret til kvinnen står i stil til den buede naturen hvilket skaper en harmoni mellom forgrunnen og bakgrunnen på tross av farge kontrastene. Paret i forgrunnen og samlingen mellom den mørke buktende veien og det hvite stakittgjerdet i bakgrunnen skaper dybde og romfølelse i bildet. <br />
<br />
== Lys og skygge ==<br />
Bildet har en naturlig hovedlyslyskilde som ligger utenfor billedflaten, mest sannsynlig er dette månen. Ut ifra skyggene som kastes bak figurene kan man anta at hovedlyskilden er bak oss som beundrer verket. I tillegg fungerer de to stjernene til venstre i bildet til dels som lyskilder, da de gjenspeiler seg i vannet. <br />
<br />
Billedflaten består av store konstraster mellom lys og skygge, som jo er et naturlig resultat av teknikken Munch har brukt, nemlig litografi. Gråtoneskalaen skaper en monoton konsentrasjon rundt motivet. Dualismen i det mørke og det lyse framstår likeverdig, men skaper samtidig en kontrast internt som kan tolkes symbolsk. For eksempel: ''det gode og det onde''. Symbolbruken blir mer betydningsfull hvis man ser nærmere på den gjennomgående diagonalen i bildet. Diagonalen skiller det lyse og skyggefulle fra hjørne til hjørne, og det er neppe tilfeldig at det er mannen som har fått de mørke, "onde" partiene på sin side. Det som kan oppfattes som en trekrone på høyre side av bildet er helt mørkbelagt, og fungerer som en lunefull, dyster sky, hengende over mannen og hans sjel.<br />
<br />
Spenningen i motivet forsterkes av den kontrasterende dynamikken i det mørke mot det lyse. Gråtoneskalaen gir et uttrykk som kan oppleves både dystert og vakkert på samme tid, og de mørke, ovale øynene til mannen og kvinnen står som en krass dissonans til den nærmest syklige, kritthvite huden. Vi kan ane skyggene til menneskene på det hvite stakittgjerdet, noe som også bekrefter deres faktiske tilstedeværelse i motivets "virkelighet".<br />
<br />
== Tid, bevegelse og komposisjon ==<br />
<br />
Munch har valgt natten som setting, som gir den rette intime stemningen til motivet. Han skildrer opplevelser fra sitt eget liv, som man for øvrig kan finne i dagbøker sammen med skisser. Alt foregår i den stemningsfulle skumringen.<br />
<br />
Bildet har en lukket form der betrakteren dras med inn i øyeblikket. Den buede formen på komposisjonen gir bildet sakrale overtoner. Bildet er i høydeformat. Håret til kvinnen ser ut til å være i bevegelse, som om en imaginær vind virvler rundt hovedpersonene i motivet. Den mørke settingen, men ikke minst grafikken som kunstform, gir både motstand og muligheter ved at teknikken tvinger Munch til å forenkle og å konsentrere uttrykket, det blir mindre plass til detaljer.<br />
<br />
== Kvinneskikkelser og løsrivelse ==<br />
Munch var bare 21 år gammel da han forelsket seg i Milly Thaulow, også kjent som Fru Heiberg. <br />
<br />
== Kontekstualisering ==<br />
[[Fil:Stjernenatt 1893.jpg|miniatyr|350x350px|Edvard Munch, Stjernenatt, 1893.Olje på lerret, 135.9 x 140.3 cm. Los Angeles: J.Paul Getty Museum. Hentet fra J.Paul Getty Museum sin nettside; https://www.getty.edu/art/collection/objects/750/edvard-munch-starry-night-norwegian-1893/]]<br />
''Tiltrekning 1'' ble til i en tid der samfunnet var preget av store teknologiske og vitenskapelige fremskritt. Verden endret seg i rekordfart og gjorde at mange kunstnere følte seg fremmedgjort. Når verden utenfor var utydelig og fremmed, søkte de seg innover i følelseslivet. En økende interesse for menneskets indre sjeleliv ble til motiver som skulle formidle følelser som begjær, angst, uro og kjærlighet.<ref>Danbolt, ''Norsk Kunsthistorie'', 226</ref> <br />
<br />
I 1890 reiste Munch til Paris der han fikk oppleve verkene til andre samtidige kunstnere som Gauguin, Monet og Gogh. Påvirket av tendensene i samtiden ble han interessert i symbolisme og Nietzches filosofi, kjærlighetens utfordringer og døden. Dette ga næring til Munchs psyke, og ideen om Livsfrisen vokste frem. <ref>Store norske leksikon online, s.v. «Norsk kunsthistorie»</ref><br />
<br />
Munch hadde mange opphold i Frankrike gjennom 1890 årene, men det var i Berlin han skulle få sine fremste suksesser.<ref>Ustevedt, Munch, 78</ref> Det var også her han ble introdusert for grafikken som teknikk. Med grafikkens muligheter kunne Munch eksperimenter og med sine kunstneriske uttrykk på en helt ny måte. Han kunne overføre sine viktigste motiver til grafiske utgaver, og motivene kunne bearbeides, mangfoldiggjøres og distribueres i større opplag.<ref>Ustvedt, ''Munch, 98''</ref><br />
<br />
Munch benyttet seg gjerne av samme motiv flere ganger, og i ''Tiltrekning 1'' er motivet nærmest identisk med et bilde han malte i 1883; ''Stjernenatt.'' Den opprinnelige tittelen på ''Stjernenatt'' var ''Aftenstjerne,'' også kjent som planeten Venus (kjærlighetsgudinnens stjerne). <ref>Eggum, 78</ref> <br />
<br />
På 1890 tallet var Munch påvirket av symbolismen og syntesismen, og var opptatt av temaer som angst, erotikk og traumer. Dette gjenspeiler seg i de mytiske og drømmeaktige elementene i ''Tiltrekning 1.''<ref>Fagernes 2021</ref><br />
<br />
I 1893 fikk Munch sitt ekspresjonistiske gjennombrudd med maleriet ''Skrik.'' I Norge ble han stående alene med sin særegne stil da flertallet av norske kunstnere fulgte nyromantikken. Den ekspressive kunsten skulle uttrykke følelser og subjektive reaksjoner, og på begynnelsen av 1900 tallet ble Munch en foregangsfigur for ekspresjonismen.<ref>Store norske leksikon online, s.v. «Norsk kunsthistorie».</ref> <br />
<br />
== Litteratur ==<br />
Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie, bilde og skulptur fra vikingtida til i dag. Oslo, Det Norske Samlaget. 3.utgave, 2009<br />
<br />
Eggum, Arne. Edvard Munch. Livsfrisen fra maleri til grafikk. Oslo: J.M. Stenersen forlag AS, 1990.<br />
<br />
Fagernes, Trond. 2021. Symbolismen. 28 januar. Funnet september 12, 2021. https://snl.no/symbolisme_-_billedkunst.<br />
<br />
Store norske leksikon online, S.v. «Litografi». Oppsøkt 21.10.21. https://snl.no/litografi<br />
<br />
Ustvedt, Øystein. Munch. En introduksjon til bildene og livet. J.M Stenersens forlag, 2018 <br />
<br />
=== Referanser ===<br />
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]<br />
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]<br />
[[Kategori:Grafikk]]<br />
<references /></div>Mariketg@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Tiltrekning_I&diff=16743Tiltrekning I2021-10-24T20:23:11Z<p>Mariketg@uio.no: /* Kontekstualisering */</p>
<hr />
<div>[[Fil:TiltrekningI.jpg|miniatyr|522x522px|Edvard Munch, ''Tiltrekning I,'' 1896. Litografi, 479 x 361 mm. Foto: D.A. Ivarsøy.]]<br />
<br />
== Innledning ==<br />
''Tiltrekning I'' av [[Edvard Munch]] ble malt i 1896. Det er et litografi på japanpapir, i høydeformat med en buet linje øverst. Målene på bildet er 479 x 362 mm.<br />
<br />
Det finnes fire varianter av motivet; to raderinger fra 1895 og to litografier fra året etter. Ved å bruke et motiv flere ganger kunne [[Edvard Munch|Munch]] perfeksjonere og videreutvikle ideene sine.<ref>Johannesen, Edvard Munch, 43</ref> ''Tiltrekning I'' er en del av "Livsfrisen", en serie dypt personlige, uttrykksmettede motiver utført i både maleri og grafikk, ladet med eksistensiell uro og angst.<ref>Eggum, Edvard Munch: Livsfrisen fra maleri til grafikk, 5</ref> Verket ble først kjent under tittelen Stjerner som en del av [[Edvard Munch|Munchs]] grafiske mappe kalt Speilet, men endret senere navn til ''Tiltrekning I''.<br />
<br />
I dag eies bildet av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.<br />
<br />
== Motivbeskrivelse ==<br />
I sentrum av bildet ser vi to unge mennesker, en mann og en kvinnte i profil. Ansiktene er bleke og tilsynelatende like. Øynene kan minne om to store sorte hull, og de har nesten ingen antydning til munn. Det virker nærmest som det er et dragsug i øynene deres, og de er helt oppslukt av hverandre. De store sorte øynene står i kontrast til de bleke og uttryksløse ansiktene. Kvinnens lange hår svøpes rundt hodet til mannen, som om han dras mot henne i en omfavnelse. Dette skaper en umiddelbar forbindelse mellom de to. De rissede linjene i ansiktene til paret skaper en uro som står i kontrast til den mer rolige og duse bakgrunnen. Skyggene fra paret blir dratt eksessivt langt ut, og treffer det hvite gjerdet i midten av bildet. Kontrasten mellom den mørke naturen og de hvite ansiktene skaper en intens virkning. <br />
<br />
Bak dem ser vi et landskap med himmel og strandlinje. Vi ser en buktende vei som blir smalere og smalere før den forsvinner ut i mørket mot høyre side av bildet. Det er aften eller natt i bildet, og det synes å harmonere med den intense stemingen. Skinnet fra stjernene og speilingen i vannet skaper en stemning av mystikk. Bak stakittgjerde gjerdet ser vi et tre med stor krone. Gjerdet skaper dypde i bildet. Et lys under treet anes. [[Edvard Munch|Munch]] har ofte brukt landskapet i Åsgårdstrand i sine bilder, og det er grunn til å tro at det gjelder også dette bildet.<ref>Eggum, s.v. «Edvard Munch», Norsk Kunstnerleksikon online.</ref> <br />
<br />
Fargene i bildet er stor sett nyanser av sort og hvitt som er typisk for litografi. Disse fargene blir ofte brukt for å skape en steming av dysterhet og og død, og kan gi en indikasjon på stemningen og forholdet mellom de to. <br />
<br />
Fargebruken skaper store kontraster, der de lyse delene av bildet; hav og himmel, er på venstre side med kvinnen, og de mørke delene med landskapet er på mannens side. Kontrasten skaper et diagonalt skille fra hjørne til hjørne, og det blir en skjevdeling mellom kvinnen og mannen der mannen har den store mørke massen over seg, nesten som en tung, regnfull sky. Kvinnen har på den andre siden de lysere elementene, himmelen og havet, over seg. <br />
<br />
== Teknikk og linjebruk ==<br />
''Tiltrekning 1'' er et grånyansert litografi hvor [[Edvard Munch|Munch]] har benyttet seg av tusj og kritt på stein. Litografiet dannes ved at kunstneren maler eller tegner på en fettholdig stein. Deretter bearbeides steinens overflate med vann, syre eller gummi for å feste bildet slik at man senere kan ta trykk av motivet. De dypeste partiene har [[Edvard Munch|Munch]] malt med en litografisk tusj. På stjernehimmelen og i refleksjonen i vannet har han brukt den litografiske stiften. "Ved å risse med nål i steinen har han også fått overført til litografiet koldnålens virkning fra raderingen"<ref>Eggum, Edvard Munch, 83</ref>. De tynne og skarpe linjene markerer blant annet kvinnen sitt fyldige hår som omfavner mannen. <br />
<br />
Litografiet er "trykket på grått papir som er utklippet langs bueformen oventil og montert på kartong av kunsteren selv."<ref>Eggum, ''Edvard Munch'', 83.</ref> Det avrundede høydeformat setter et noe religiøst og sakralt preg på bildet. Dette kommer til utrykk i [[Edvard Munch|Munch]] sitt St. Cloud-manifest hvor han skriver, "Folk skal forstå det hellige ved det og de skal ta hatten av som i en kirke"<ref>Store norske leksikon, s.v. "Livsfrisen"</ref>. <br />
<br />
Med litografi stiften tegnet [[Edvard Munch|Munch]] lange og buede linjer som harmonisk knytter hav, himmel og menneskene sammen til en enhet. [[Edvard Munch|Munch]] benyttet seg av krasse og ekspressive horisontale linjer som skaper et skille mellom havet og himmelen. Dette fremheves ved de tykke og duse linjene som gradevis beveger seg opp fra vannkanten og til himmelen. Samtidig kan vi se at han brukte skarpe og buede vertikale linjer som gir himmelen bevegelse. [[Edvard Munch|Munch]] kombinerte ekspressive og harmoniske linjer som både går vertikalt og horisontalt. Ved bruk av slike kontraster får han naturen til å virke levende. <br />
<br />
== Fargebruk og romfølelse ==<br />
Fargene i bildet er hovedsakelig sorte og hvite noe som er typisk for et litografi. [[Edvard Munch|Munch]] har valgt natten som motiv, og ved hjelp av ulike grånyanser fremhever fargebruken den intime stemningen mellom paret. I bildet kan vi se en diagonal strekke seg fra nedre venstre hjørne til øvre høyre hjørne. Den høyre siden er hovedsakelig mørk og står i kontrast til den lyse venstre siden. Samtidig ser vi at naturen på den mørke siden er buet. Dette gjør at den mørke og lyse siden smelter sammen på tross av fargekontrasten. På den mørkeste delen av bildet befinner det seg et hvitt stakittgjerde som strekker seg inn mot sentrum av bildet. Gjerdet skaper et linjeperspektiv da det beveger seg diagonalt innover bildeflaten, samtidig som det fremhever romfølelsen i bildet. Den mørke og buktende veien bak paret blir smalere i møtet med enden av stakittgjerdet og forsterker det tredimensjonale utrykket. <br />
<br />
Betrakteren er tett på figurene i front og vi ser på bildet fra et normalperspektiv. Motivmessig er det et klart skille mellom forgrunnen og bakgrunnen. I forgrunnen står paret som ser hverandre inn i øynene og i bakgrunnen ser vi naturen. Parets ansikter er hvite og står i kontrast til deres mørke øyne og hår. Konturen i kvinnens hår markeres med hvite linjer som "blåser" mot mannen, hvilket samler de to personene til en enhet. De bølgede linjene i håret til kvinnen står i stil til den buede naturen hvilket skaper en harmoni mellom forgrunnen og bakgrunnen på tross av farge kontrastene. Paret i forgrunnen og samlingen mellom den mørke buktende veien og det hvite stakittgjerdet i bakgrunnen skaper dybde og romfølelse i bildet. <br />
<br />
== Lys og skygge ==<br />
Bildet har en naturlig hovedlyslyskilde som ligger utenfor billedflaten, mest sannsynlig er dette månen. Ut ifra skyggene som kastes bak figurene kan man anta at hovedlyskilden er bak oss som beundrer verket. I tillegg fungerer de to stjernene til venstre i bildet til dels som lyskilder, da de gjenspeiler seg i vannet. <br />
<br />
Billedflaten består av store konstraster mellom lys og skygge, som jo er et naturlig resultat av teknikken Munch har brukt, nemlig litografi. Gråtoneskalaen skaper en monoton konsentrasjon rundt motivet. Dualismen i det mørke og det lyse framstår likeverdig, men skaper samtidig en kontrast internt som kan tolkes symbolsk. For eksempel: ''det gode og det onde''. Symbolbruken blir mer betydningsfull hvis man ser nærmere på den gjennomgående diagonalen i bildet. Diagonalen skiller det lyse og skyggefulle fra hjørne til hjørne, og det er neppe tilfeldig at det er mannen som har fått de mørke, "onde" partiene på sin side. Det som kan oppfattes som en trekrone på høyre side av bildet er helt mørkbelagt, og fungerer som en lunefull, dyster sky, hengende over mannen og hans sjel.<br />
<br />
Spenningen i motivet forsterkes av den kontrasterende dynamikken i det mørke mot det lyse. Gråtoneskalaen gir et uttrykk som kan oppleves både dystert og vakkert på samme tid, og de mørke, ovale øynene til mannen og kvinnen står som en krass dissonans til den nærmest syklige, kritthvite huden. Vi kan ane skyggene til menneskene på det hvite stakittgjerdet, noe som også bekrefter deres faktiske tilstedeværelse i motivets "virkelighet".<br />
<br />
== Tid, bevegelse og komposisjon ==<br />
<br />
Munch har valgt natten som setting, som gir den rette intime stemningen til motivet. Han skildrer opplevelser fra sitt eget liv, som man for øvrig kan finne i dagbøker sammen med skisser. Alt foregår i den stemningsfulle skumringen.<br />
<br />
Bildet har en lukket form der betrakteren dras med inn i øyeblikket. Den buede formen på komposisjonen gir bildet sakrale overtoner. Bildet er i høydeformat. Håret til kvinnen ser ut til å være i bevegelse, som om en imaginær vind virvler rundt hovedpersonene i motivet. Den mørke settingen, men ikke minst grafikken som kunstform, gir både motstand og muligheter ved at teknikken tvinger Munch til å forenkle og å konsentrere uttrykket, det blir mindre plass til detaljer.<br />
<br />
== Kvinneskikkelser og løsrivelse ==<br />
Munch var bare 21 år gammel da han forelsket seg i Milly Thaulow, også kjent som Fru Heiberg. <br />
<br />
== Kontekstualisering ==<br />
[[Fil:Stjernenatt 1893.jpg|miniatyr|350x350px|Edvard Munch, Stjernenatt, 1893.Olje på lerret, 135.9 x 140.3 cm. Los Angeles: J.PaulGetty Museum.]]<br />
''Tiltrekning 1'' ble til i en tid der samfunnet var preget av store teknologiske og vitenskapelige fremskritt. Verden endret seg i rekordfart og gjorde at mange kunstnere følte seg fremmedgjort. Når verden utenfor var utydelig og fremmed, søkte de seg innover i følelseslivet. En økende interesse for menneskets indre sjeleliv ble til motiver som skulle formidle følelser som begjær, angst, uro og kjærlighet.<ref>Danbolt, ''Norsk Kunsthistorie'', 226</ref> <br />
<br />
I 1890 reiste Munch til Paris der han fikk oppleve verkene til andre samtidige kunstnere som Gauguin, Monet og Gogh. Påvirket av tendensene i samtiden ble han interessert i symbolisme og Nietzches filosofi, kjærlighetens utfordringer og døden. Dette ga næring til Munchs psyke, og ideen om Livsfrisen vokste frem. <ref>Store norske leksikon online, s.v. «Norsk kunsthistorie»</ref><br />
<br />
Munch hadde mange opphold i Frankrike gjennom 1890 årene, men det var i Berlin han skulle få sine fremste suksesser.<ref>Ustevedt, Munch, 78</ref> Det var også her han ble introdusert for grafikken som teknikk. Med grafikkens muligheter kunne Munch eksperimenter og med sine kunstneriske uttrykk på en helt ny måte. Han kunne overføre sine viktigste motiver til grafiske utgaver, og motivene kunne bearbeides, mangfoldiggjøres og distribueres i større opplag.<ref>Ustvedt, ''Munch, 98''</ref><br />
<br />
Munch benyttet seg gjerne av samme motiv flere ganger, og i ''Tiltrekning 1'' er motivet nærmest identisk med et bilde han malte i 1883; ''Stjernenatt.'' Den opprinnelige tittelen på ''Stjernenatt'' var ''Aftenstjerne,'' også kjent som planeten Venus (kjærlighetsgudinnens stjerne). <ref>Eggum, 78</ref> <br />
<br />
På 1890 tallet var Munch påvirket av symbolismen og syntesismen, og var opptatt av temaer som angst, erotikk og traumer. Dette gjenspeiler seg i de mytiske og drømmeaktige elementene i ''Tiltrekning 1.''<ref>Fagernes 2021</ref><br />
<br />
I 1893 fikk Munch sitt ekspresjonistiske gjennombrudd med maleriet ''Skrik.'' I Norge ble han stående alene med sin særegne stil da flertallet av norske kunstnere fulgte nyromantikken. Den ekspressive kunsten skulle uttrykke følelser og subjektive reaksjoner, og på begynnelsen av 1900 tallet ble Munch en foregangsfigur for ekspresjonismen.<ref>Store norske leksikon online, s.v. «Norsk kunsthistorie».</ref> <br />
<br />
== Litteratur ==<br />
Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie, bilde og skulptur fra vikingtida til i dag. Oslo, Det Norske Samlaget. 3.utgave, 2009<br />
<br />
Eggum, Arne. Edvard Munch. Livsfrisen fra maleri til grafikk. Oslo: J.M. Stenersen forlag AS, 1990.<br />
<br />
Fagernes, Trond. 2021. Symbolismen. 28 januar. Funnet september 12, 2021. https://snl.no/symbolisme_-_billedkunst.<br />
<br />
Store norske leksikon online, S.v. «Litografi». Oppsøkt 21.10.21. https://snl.no/litografi<br />
<br />
Ustvedt, Øystein. Munch. En introduksjon til bildene og livet. J.M Stenersens forlag, 2018 <br />
<br />
=== Referanser ===<br />
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]<br />
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]<br />
[[Kategori:Grafikk]]<br />
<references /></div>Mariketg@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Fil:Stjernenatt_1893.jpg&diff=16740Fil:Stjernenatt 1893.jpg2021-10-24T20:14:19Z<p>Mariketg@uio.no: Mariketg@uio.no lastet opp en ny versjon av Fil:Stjernenatt 1893.jpg</p>
<hr />
<div></div>Mariketg@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Fil:Stjernenatt_1893.jpg&diff=16736Fil:Stjernenatt 1893.jpg2021-10-24T19:43:55Z<p>Mariketg@uio.no: </p>
<hr />
<div></div>Mariketg@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Tiltrekning_I&diff=16719Tiltrekning I2021-10-24T16:49:50Z<p>Mariketg@uio.no: /* Teknikk og linjebruk */</p>
<hr />
<div>[[Fil:TiltrekningI.jpg|miniatyr|522x522px|Edvard Munch, ''Tiltrekning I,'' 1896. Litografi, 479 x 361 mm. Foto: D.A. Ivarsøy.]]<br />
<br />
== Innledning ==<br />
''Tiltrekning I'' av [[Edvard Munch]] ble malt i 1896. Det er et litografi på japanpapir, i høydeformat med en buet linje øverst. Målene på bildet er 479 x 362 mm.<br />
<br />
Det finnes fire varianter av motivet; to raderinger fra 1895 og to litografier fra året etter. Ved å bruke et motiv flere ganger kunne [[Edvard Munch|Munch]] perfeksjonere og videreutvikle ideene sine.<ref>Johannesen, Edvard Munch, 43</ref> ''Tiltrekning I'' er en del av "Livsfrisen", en serie dypt personlige, uttrykksmettede motiver utført i både maleri og grafikk, ladet med eksistensiell uro og angst.<ref>Eggum, Edvard Munch: Livsfrisen fra maleri til grafikk, 5</ref> Verket ble først kjent under tittelen Stjerner som en del av [[Edvard Munch|Munchs]] grafiske mappe kalt Speilet, men endret senere navn til ''Tiltrekning I''.<br />
<br />
I dag eies bildet av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.<br />
<br />
== Motivbeskrivelse ==<br />
I sentrum av bildet ser vi to unge mennesker, en mann og en kvinnte i profil. Ansiktene er bleke og tilsynelatende like. Øynene kan minne om to store sorte hull, og de har nesten ingen antydning til munn. Det virker nærmest som det er et dragsug i øynene deres, og de er helt oppslukt av hverandre. De store sorte øynene står i kontrast til de bleke og uttryksløse ansiktene. Kvinnens lange hår svøpes rundt hodet til mannen, som om han dras mot henne i en omfavnelse. Dette skaper en umiddelbar forbindelse mellom de to. De rissede linjene i ansiktene til paret skaper en uro som står i kontrast til den mer rolige og duse bakgrunnen. Skyggene fra paret blir dratt eksessivt langt ut, og treffer det hvite gjerdet i midten av bildet. Kontrasten mellom den mørke naturen og de hvite ansiktene skaper en intens virkning. <br />
<br />
Bak dem ser vi et landskap med himmel og strandlinje. Vi ser en buktende vei som blir smalere og smalere før den forsvinner ut i mørket mot høyre side av bildet. Det er aften eller natt i bildet, og det synes å harmonere med den intense stemingen. Skinnet fra stjernene og speilingen i vannet skaper en stemning av mystikk. Bak stakittgjerde gjerdet ser vi et tre med stor krone. Gjerdet skaper dypde i bildet. Et lys under treet anes. [[Edvard Munch|Munch]] har ofte brukt landskapet i Åsgårdstrand i sine bilder, og det er grunn til å tro at det gjelder også dette bildet.<ref>Eggum, s.v. «Edvard Munch», Norsk Kunstnerleksikon online.</ref> <br />
<br />
Fargene i bildet er stor sett nyanser av sort og hvitt som er typisk for litografi. Disse fargene blir ofte brukt for å skape en steming av dysterhet og og død, og kan gi en indikasjon på stemningen og forholdet mellom de to. <br />
<br />
Fargebruken skaper store kontraster, der de lyse delene av bildet; hav og himmel, er på venstre side med kvinnen, og de mørke delene med landskapet er på mannens side. Kontrasten skaper et diagonalt skille fra hjørne til hjørne, og det blir en skjevdeling mellom kvinnen og mannen der mannen har den store mørke massen over seg, nesten som en tung, regnfull sky. Kvinnen har på den andre siden de lysere elementene, himmelen og havet, over seg. <br />
<br />
== Teknikk og linjebruk ==<br />
''Tiltrekning 1'' er et grånyansert litografi hvor [[Edvard Munch|Munch]] har benyttet seg av tusj og kritt på stein. Litografiet dannes ved at kunstneren maler eller tegner på en fettholdig stein. Deretter bearbeides steinens overflate med vann, syre eller gummi for å feste bildet slik at man senere kan ta trykk av motivet. De dypeste partiene har [[Edvard Munch|Munch]] malt med en litografisk tusj. På stjernehimmelen og i refleksjonen i vannet har han brukt den litografiske stiften. "Ved å risse med nål i steinen har han også fått overført til litografiet koldnålens virkning fra raderingen"<ref>Eggum, Edvard Munch, 83</ref>. De tynne og skarpe linjene markerer blant annet kvinnen sitt fyldige hår som omfavner mannen. <br />
<br />
Litografiet er "trykket på grått papir som er utklippet langs bueformen oventil og montert på kartong av kunsteren selv."<ref>Eggum, ''Edvard Munch'', 83.</ref> Det avrundede høydeformat setter et noe religiøst og sakralt preg på bildet. Dette kommer til utrykk i [[Edvard Munch|Munch]] sitt St. Cloud-manifest hvor han skriver, "Folk skal forstå det hellige ved det og de skal ta hatten av som i en kirke"<ref>Store norske leksikon, s.v. "Livsfrisen"</ref>. <br />
<br />
Med litografi stiften tegnet [[Edvard Munch|Munch]] lange og buede linjer som harmonisk knytter hav, himmel og menneskene sammen til en enhet. [[Edvard Munch|Munch]] benyttet seg av krasse og ekspressive horisontale linjer som skaper et skille mellom havet og himmelen. Dette fremheves ved de tykke og duse linjene som gradevis beveger seg opp fra vannkanten og til himmelen. Samtidig kan vi se at han brukte skarpe og buede vertikale linjer som gir himmelen bevegelse. [[Edvard Munch|Munch]] kombinerte ekspressive og harmoniske linjer som både går vertikalt og horisontalt. Ved bruk av slike kontraster får han naturen til å virke levende. <br />
<br />
== Fargebruk og romfølelse ==<br />
Fargene i bildet er hovedsakelig sorte og hvite noe som er typisk for et litografi. [[Edvard Munch|Munch]] har valgt natten som motiv, og ved hjelp av ulike grånyanser fremhever fargebruken den intime stemningen mellom paret. I bildet kan vi se en diagonal strekke seg fra nedre venstre hjørne til øvre høyre hjørne. Den høyre siden er hovedsakelig mørk og står i kontrast til den lyse venstre siden. Samtidig ser vi at naturen på den mørke siden er buet. Dette gjør at den mørke og lyse siden smelter sammen på tross av fargekontrasten. På den mørkeste delen av bildet befinner det seg et hvitt stakittgjerde som strekker seg inn mot sentrum av bildet. Gjerdet skaper et linjeperspektiv da det beveger seg diagonalt innover bildeflaten, samtidig som det fremhever romfølelsen i bildet. Den mørke og buktende veien bak paret blir smalere i møtet med enden av stakittgjerdet og forsterker det tredimensjonale utrykket. <br />
<br />
Betrakteren er tett på figurene i front og vi ser på bildet fra et normalperspektiv. Motivmessig er det et klart skille mellom forgrunnen og bakgrunnen. I forgrunnen står paret som ser hverandre inn i øynene og i bakgrunnen ser vi naturen. Parets ansikter er hvite og står i kontrast til deres mørke øyne og hår. Konturen i kvinnens hår markeres med hvite linjer som "blåser" mot mannen, hvilket samler de to personene til en enhet. De bølgede linjene i håret til kvinnen står i stil til den buede naturen hvilket skaper en harmoni mellom forgrunnen og bakgrunnen på tross av farge kontrastene. Paret i forgrunnen og samlingen mellom den mørke buktende veien og det hvite stakittgjerdet i bakgrunnen skaper dybde og romfølelse i bildet. <br />
<br />
== Lys og skygge ==<br />
Bildet har en naturlig hovedlyslyskilde som ligger utenfor billedflaten, mest sannsynlig er dette månen. Ut ifra skyggene som kastes bak figurene kan man anta at hovedlyskilden er bak oss som beundrer verket. I tillegg fungerer de to stjernene til venstre i bildet til dels som lyskilder, da de gjenspeiler seg i vannet. <br />
<br />
Billedflaten består av store konstraster mellom lys og skygge, som jo er et naturlig resultat av teknikken Munch har brukt, nemlig litografi. Gråtoneskalaen skaper en monoton konsentrasjon rundt motivet. Dualismen i det mørke og det lyse framstår likeverdig, men skaper samtidig en kontrast internt som kan tolkes symbolsk. For eksempel: ''det gode og det onde''. Symbolbruken blir mer betydningsfull hvis man ser nærmere på den gjennomgående diagonalen i bildet. Diagonalen skiller det lyse og skyggefulle fra hjørne til hjørne, og det er neppe tilfeldig at det er mannen som har fått de mørke, "onde" partiene på sin side. Det som kan oppfattes som en trekrone på høyre side av bildet er helt mørkbelagt, og fungerer som en lunefull, dyster sky, hengende over mannen og hans sjel.<br />
<br />
Spenningen i motivet forsterkes av den kontrasterende dynamikken i det mørke mot det lyse. Gråtoneskalaen gir et uttrykk som kan oppleves både dystert og vakkert på samme tid, og de mørke, ovale øynene til mannen og kvinnen står som en krass dissonans til den nærmest syklige, kritthvite huden. Vi kan ane skyggene til menneskene på det hvite stakittgjerdet, noe som også bekrefter deres faktiske tilstedeværelse i motivets "virkelighet".<br />
<br />
== Tid, bevegelse og komposisjon ==<br />
<br />
Munch har valgt natten som setting, som gir den rette intime stemningen til motivet. Han skildrer opplevelser fra sitt eget liv, som man for øvrig kan finne i dagbøker sammen med skisser. Alt foregår i den stemningsfulle skumringen.<br />
<br />
Bildet har en lukket form der betrakteren dras med inn i øyeblikket. Den buede formen på komposisjonen gir bildet sakrale overtoner. Bildet er i høydeformat. Håret til kvinnen ser ut til å være i bevegelse, som om en imaginær vind virvler rundt hovedpersonene i motivet. Den mørke settingen, men ikke minst grafikken som kunstform, gir både motstand og muligheter ved at teknikken tvinger Munch til å forenkle og å konsentrere uttrykket, det blir mindre plass til detaljer.<br />
<br />
== Kvinneskikkelser og løsrivelse ==<br />
Munch var bare 21 år gammel da han forelsket seg i Milly Thaulow, også kjent som Fru Heiberg. <br />
<br />
== Kontekstualisering ==<br />
<br />
''Tiltrekning 1'' ble til i en tid der samfunnet var preget av store teknologiske og vitenskapelige fremskritt. Verden endret seg i rekordfart og gjorde at mange kunstnere følte seg fremmedgjort. Når verden utenfor var utydelig og fremmed, søkte de seg innover i følelseslivet. En økende interesse for menneskets indre sjeleliv ble til motiver som skulle formidle følelser som begjær, angst, uro og kjærlighet.<ref>Danbolt, ''Norsk Kunsthistorie'', 226</ref> <br />
<br />
I 1890 reiste Munch til Paris der han fikk oppleve verkene til andre samtidige kunstnere som Gauguin, Monet og Gogh. Påvirket av tendensene i samtiden ble han interessert i symbolisme og Nietzches filosofi, kjærlighetens utfordringer og døden. Dette ga næring til Munchs psyke, og ideen om Livsfrisen vokste frem. <ref>Store norske leksikon online, s.v. «Norsk kunsthistorie»</ref><br />
<br />
Munch hadde mange opphold i Frankrike gjennom 1890 årene, men det var i Berlin han skulle få sine fremste suksesser.<ref>Ustevedt, Munch, 78</ref> Det var også her han ble introdusert for grafikken som teknikk. Med grafikkens muligheter kunne Munch eksperimenter og med sine kunstneriske uttrykk på en helt ny måte. Han kunne overføre sine viktigste motiver til grafiske utgaver, og motivene kunne bearbeides, mangfoldiggjøres og distribueres i større opplag.<ref>Ustvedt, ''Munch, 98''</ref> <br />
<br />
På 1890 tallet var Munch påvirket av symbolismen og syntesismen, og var opptatt av temaer som angst, erotikk og traumer. Dette gjenspeiler seg i de mytiske og drømmeaktige elementene i ''Tiltrekning 1.''<ref>Fagernes 2021</ref><br />
<br />
I 1893 fikk Munch sitt ekspresjonistiske gjennombrudd med maleriet ''Skrik.'' I Norge ble han stående alene med sin særegne stil da flertallet av norske kunstnere fulgte nyromantikken. Den ekspressive kunsten skulle uttrykke følelser og subjektive reaksjoner, og på begynnelsen av 1900 tallet ble Munch en foregangsfigur for ekspresjonismen..<ref>Store norske leksikon online, s.v. «Norsk kunsthistorie».</ref> <br />
<br />
Her kommer det mer informasjon <br />
<br />
== Litteratur ==<br />
Eggum, Arne. Edvard Munch. Livsfrisen fra maleri til grafikk. Oslo: J.M. Stenersen forlag AS, 1990.<br />
<br />
Store norske leksikon online, S.v. «Litografi». Oppsøkt 21.10.21. https://snl.no/litografi <br />
<br />
=== Referanser ===<br />
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]<br />
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]<br />
[[Kategori:Grafikk]]<br />
<references /></div>Mariketg@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Tiltrekning_I&diff=16715Tiltrekning I2021-10-24T16:38:20Z<p>Mariketg@uio.no: /* Teknikk og linjebruk */</p>
<hr />
<div>[[Fil:TiltrekningI.jpg|miniatyr|522x522px|Edvard Munch, ''Tiltrekning I,'' 1896. Litografi, 479 x 361 mm. Foto: D.A. Ivarsøy.]]<br />
<br />
== Innledning ==<br />
''Tiltrekning I'' av [[Edvard Munch]] ble malt i 1896. Det er et litografi på japanpapir, i høydeformat med en buet linje øverst. Målene på bildet er 479 x 362 mm.<br />
<br />
Det finnes fire varianter av motivet; to raderinger fra 1895 og to litografier fra året etter. Ved å bruke et motiv flere ganger kunne [[Edvard Munch|Munch]] perfeksjonere og videreutvikle ideene sine.<ref>Johannesen, Edvard Munch, 43</ref> ''Tiltrekning I'' er en del av "Livsfrisen", en serie dypt personlige, uttrykksmettede motiver utført i både maleri og grafikk, ladet med eksistensiell uro og angst.<ref>Eggum, Edvard Munch: Livsfrisen fra maleri til grafikk, 5</ref> Verket ble først kjent under tittelen Stjerner som en del av [[Edvard Munch|Munchs]] grafiske mappe kalt Speilet, men endret senere navn til ''Tiltrekning I''.<br />
<br />
I dag eies bildet av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.<br />
<br />
== Motivbeskrivelse ==<br />
I sentrum av bildet ser vi to unge mennesker, en mann og en kvinnte i profil. Ansiktene er bleke og tilsynelatende like. Øynene kan minne om to store sorte hull, og de har nesten ingen antydning til munn. Det virker nærmest som det er et dragsug i øynene deres, og de er helt oppslukt av hverandre. De store sorte øynene står i kontrast til de bleke og uttryksløse ansiktene. Kvinnens lange hår svøpes rundt hodet til mannen, som om han dras mot henne i en omfavnelse. Dette skaper en umiddelbar forbindelse mellom de to. De rissede linjene i ansiktene til paret skaper en uro som står i kontrast til den mer rolige og duse bakgrunnen. Skyggene fra paret blir dratt eksessivt langt ut, og treffer det hvite gjerdet i midten av bildet. Kontrasten mellom den mørke naturen og de hvite ansiktene skaper en intens virkning. <br />
<br />
Bak dem ser vi et landskap med himmel og strandlinje. Vi ser en buktende vei som blir smalere og smalere før den forsvinner ut i mørket mot høyre side av bildet. Det er aften eller natt i bildet, og det synes å harmonere med den intense stemingen. Skinnet fra stjernene og speilingen i vannet skaper en stemning av mystikk. Bak stakittgjerde gjerdet ser vi et tre med stor krone. Gjerdet skaper dypde i bildet. Et lys under treet anes. [[Edvard Munch|Munch]] har ofte brukt landskapet i Åsgårdstrand i sine bilder, og det er grunn til å tro at det gjelder også dette bildet.<ref>Eggum, s.v. «Edvard Munch», Norsk Kunstnerleksikon online.</ref> <br />
<br />
Fargene i bildet er stor sett nyanser av sort og hvitt som er typisk for litografi. Disse fargene blir ofte brukt for å skape en steming av dysterhet og og død, og kan gi en indikasjon på stemningen og forholdet mellom de to. <br />
<br />
Fargebruken skaper store kontraster, der de lyse delene av bildet; hav og himmel, er på venstre side med kvinnen, og de mørke delene med landskapet er på mannens side. Kontrasten skaper et diagonalt skille fra hjørne til hjørne, og det blir en skjevdeling mellom kvinnen og mannen der mannen har den store mørke massen over seg, nesten som en tung, regnfull sky. Kvinnen har på den andre siden de lysere elementene, himmelen og havet, over seg. <br />
<br />
== Teknikk og linjebruk ==<br />
''Tiltrekning 1'' er et grånyansert litografi hvor [[Edvard Munch|Munch]] har benyttet seg av tusj og kritt på stein. Litografiet dannes ved at kunstneren maler eller tegner på en fettholdig stein. Deretter bearbeides steinens overflate med vann, syre eller gummi for å feste bildet slik at man senere kan ta trykk av motivet. De dypeste partiene har [[Edvard Munch|Munch]] malt med en litografisk tusj. På stjernehimmelen og i refleksjonen i vannet har han brukt den litografiske stiften. Videre i bildet har han tatt inspirasjon fra raderingsteknikken og brukt koldnål til å risse inn de skarpe linjene som blant annet markerer kvinnen sitt fyldige hår som omfavner mannen. <br />
<br />
Litografiet er "trykket på grått papir som er utklippet langs bueformen oventil og montert på kartong av kunsteren selv."<ref>Eggum, ''Edvard Munch'', 83.</ref> Det avrundede høydeformat setter et noe religiøst og sakralt preg på bildet. Dette kommer til utrykk i [[Edvard Munch|Munch]] sitt St. Cloud-manifest hvor han skriver, "Folk skal forstå det hellige ved det og de skal ta hatten av som i en kirke"<ref>Store norske leksikon, s.v. "Livsfrisen"</ref>. <br />
<br />
Med litografi stiften tegnet [[Edvard Munch|Munch]] lange og buede linjer som harmonisk knytter hav, himmel og menneskene sammen til en enhet. [[Edvard Munch|Munch]] benyttet seg av krasse og ekspressive horisontale linjer som skaper et skille mellom havet og himmelen. Dette fremheves ved de tykke og duse linjene som gradevis beveger seg opp fra vannkanten og til himmelen. Samtidig kan vi se at han brukte skarpe og buede vertikale linjer som gir himmelen bevegelse. [[Edvard Munch|Munch]] kombinerte ekspressive og harmoniske linjer som både går vertikalt og horisontalt. Ved bruk av slike kontraster får han naturen til å virke levende. <br />
<br />
== Fargebruk og romfølelse ==<br />
Fargene i bildet er hovedsakelig sorte og hvite noe som er typisk for et litografi. [[Edvard Munch|Munch]] har valgt natten som motiv, og ved hjelp av ulike grånyanser fremhever fargebruken den intime stemningen mellom paret. I bildet kan vi se en diagonal strekke seg fra nedre venstre hjørne til øvre høyre hjørne. Den høyre siden er hovedsakelig mørk og står i kontrast til den lyse venstre siden. Samtidig ser vi at naturen på den mørke siden er buet. Dette gjør at den mørke og lyse siden smelter sammen på tross av fargekontrasten. På den mørkeste delen av bildet befinner det seg et hvitt stakittgjerde som strekker seg inn mot sentrum av bildet. Gjerdet skaper et linjeperspektiv da det beveger seg diagonalt innover bildeflaten, samtidig som det fremhever romfølelsen i bildet. Den mørke og buktende veien bak paret blir smalere i møtet med enden av stakittgjerdet og forsterker det tredimensjonale utrykket. <br />
<br />
Betrakteren er tett på figurene i front og vi ser på bildet fra et normalperspektiv. Motivmessig er det et klart skille mellom forgrunnen og bakgrunnen. I forgrunnen står paret som ser hverandre inn i øynene og i bakgrunnen ser vi naturen. Parets ansikter er hvite og står i kontrast til deres mørke øyne og hår. Konturen i kvinnens hår markeres med hvite linjer som "blåser" mot mannen, hvilket samler de to personene til en enhet. De bølgede linjene i håret til kvinnen står i stil til den buede naturen hvilket skaper en harmoni mellom forgrunnen og bakgrunnen på tross av farge kontrastene. Paret i forgrunnen og samlingen mellom den mørke buktende veien og det hvite stakittgjerdet i bakgrunnen skaper dybde og romfølelse i bildet. <br />
<br />
== Lys og skygge ==<br />
Bildet har en naturlig hovedlyslyskilde som ligger utenfor billedflaten, mest sannsynlig er dette månen. Ut ifra skyggene som kastes bak figurene kan man anta at hovedlyskilden er bak oss som beundrer verket. I tillegg fungerer de to stjernene til venstre i bildet til dels som lyskilder, da de gjenspeiler seg i vannet. <br />
<br />
Billedflaten består av store konstraster mellom lys og skygge, som jo er et naturlig resultat av teknikken Munch har brukt, nemlig litografi. Gråtoneskalaen skaper en monoton konsentrasjon rundt motivet. Dualismen i det mørke og det lyse framstår likeverdig, men skaper samtidig en kontrast internt som kan tolkes symbolsk. For eksempel: ''det gode og det onde''. Symbolbruken blir mer betydningsfull hvis man ser nærmere på den gjennomgående diagonalen i bildet. Diagonalen skiller det lyse og skyggefulle fra hjørne til hjørne, og det er neppe tilfeldig at det er mannen som har fått de mørke, "onde" partiene på sin side. Det som kan oppfattes som en trekrone på høyre side av bildet er helt mørkbelagt, og fungerer som en lunefull, dyster sky, hengende over mannen og hans sjel.<br />
<br />
Spenningen i motivet forsterkes av den kontrasterende dynamikken i det mørke mot det lyse. Gråtoneskalaen gir et uttrykk som kan oppleves både dystert og vakkert på samme tid, og de mørke, ovale øynene til mannen og kvinnen står som en krass dissonans til den nærmest syklige, kritthvite huden. Vi kan ane skyggene til menneskene på det hvite stakittgjerdet, noe som også bekrefter deres faktiske tilstedeværelse i motivets "virkelighet".<br />
<br />
== Tid, bevegelse og komposisjon ==<br />
<br />
Munch har valgt natten som setting, som gir den rette intime stemningen til motivet. Han skildrer opplevelser fra sitt eget liv, som man for øvrig kan finne i dagbøker sammen med skisser. Alt foregår i den stemningsfulle skumringen.<br />
<br />
Bildet har en lukket form der betrakteren dras med inn i øyeblikket. Den buede formen på komposisjonen gir bildet sakrale overtoner. Bildet er i høydeformat. Håret til kvinnen ser ut til å være i bevegelse, som om en imaginær vind virvler rundt hovedpersonene i motivet. Den mørke settingen, men ikke minst grafikken som kunstform, gir både motstand og muligheter ved at teknikken tvinger Munch til å forenkle og å konsentrere uttrykket, det blir mindre plass til detaljer.<br />
<br />
== Kvinneskikkelser og løsrivelse ==<br />
Munch var bare 21 år gammel da han forelsket seg i Milly Thaulow, også kjent som Fru Heiberg. <br />
<br />
== Kontekstualisering ==<br />
<br />
''Tiltrekning 1'' ble til i en tid der samfunnet var preget av store teknologiske og vitenskapelige fremskritt. Verden endret seg i rekordfart og gjorde at mange kunstnere følte seg fremmedgjort. Når verden utenfor var utydelig og fremmed, søkte de seg innover i følelseslivet. En økende interesse for menneskets indre sjeleliv ble til motiver som skulle formidle følelser som begjær, angst, uro og kjærlighet.<ref>Danbolt, ''Norsk Kunsthistorie'', 226</ref> <br />
<br />
I 1890 reiste Munch til Paris der han fikk oppleve verkene til andre samtidige kunstnere som Gauguin, Monet og Gogh. Påvirket av tendensene i samtiden ble han interessert i symbolisme og Nietzches filosofi, kjærlighetens utfordringer og døden. Dette ga næring til Munchs psyke, og ideen om Livsfrisen vokste frem. <ref>Store norske leksikon online, s.v. «Norsk kunsthistorie»</ref><br />
<br />
Munch hadde mange opphold i Frankrike gjennom 1890 årene, men det var i Berlin han skulle få sine fremste suksesser.<ref>Ustevedt, Munch, 78</ref> Det var også her han ble introdusert for grafikken som teknikk. Med grafikkens muligheter kunne Munch eksperimenter og med sine kunstneriske uttrykk på en helt ny måte. Han kunne overføre sine viktigste motiver til grafiske utgaver, og motivene kunne bearbeides, mangfoldiggjøres og distribueres i større opplag.<ref>Ustvedt, ''Munch, 98''</ref> <br />
<br />
På 1890 tallet var Munch påvirket av symbolismen og syntesismen, og var opptatt av temaer som angst, erotikk og traumer. Dette gjenspeiler seg i de mytiske og drømmeaktige elementene i ''Tiltrekning 1.''<ref>Fagernes 2021</ref><br />
<br />
I 1893 fikk Munch sitt ekspresjonistiske gjennombrudd med maleriet ''Skrik.'' I Norge ble han stående alene med sin særegne stil da flertallet av norske kunstnere fulgte nyromantikken. Den ekspressive kunsten skulle uttrykke følelser og subjektive reaksjoner, og på begynnelsen av 1900 tallet ble Munch en foregangsfigur for ekspresjonismen..<ref>Store norske leksikon online, s.v. «Norsk kunsthistorie».</ref> <br />
<br />
Her kommer det mer informasjon <br />
<br />
== Litteratur ==<br />
Eggum, Arne. Edvard Munch. Livsfrisen fra maleri til grafikk. Oslo: J.M. Stenersen forlag AS, 1990.<br />
<br />
Store norske leksikon online, S.v. «Litografi». Oppsøkt 21.10.21. https://snl.no/litografi <br />
<br />
=== Referanser ===<br />
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]<br />
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]<br />
[[Kategori:Grafikk]]<br />
<references /></div>Mariketg@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Tiltrekning_I&diff=16692Tiltrekning I2021-10-24T15:07:32Z<p>Mariketg@uio.no: /* Teknikk og linjebruk */</p>
<hr />
<div>[[Fil:TiltrekningI.jpg|miniatyr|522x522px|Edvard Munch, ''Tiltrekning I,'' 1896. Litografi, 479 x 361 mm. Foto: D.A. Ivarsøy.]]<br />
<br />
== Innledning ==<br />
''Tiltrekning I'' av [[Edvard Munch]] ble malt i 1896. Det er et litografi på japanpapir, i høydeformat med en buet linje øverst. Målene på bildet er 479 x 362 mm.<br />
<br />
Det finnes fire varianter av motivet; to raderinger fra 1895 og to litografier fra året etter. Ved å bruke et motiv flere ganger kunne [[Edvard Munch|Munch]] perfeksjonere og videreutvikle ideene sine.<ref>Johannesen, Edvard Munch, 43</ref> ''Tiltrekning I'' er en del av "Livsfrisen", en serie dypt personlige, uttrykksmettede motiver utført i både maleri og grafikk, ladet med eksistensiell uro og angst.<ref>Eggum, Edvard Munch: Livsfrisen fra maleri til grafikk, 5</ref> Verket ble først kjent under tittelen Stjerner som en del av [[Edvard Munch|Munchs]] grafiske mappe kalt Speilet, men endret senere navn til ''Tiltrekning I''.<br />
<br />
I dag eies bildet av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.<br />
<br />
== Motivbeskrivelse ==<br />
I sentrum av bildet ser vi to unge mennesker, en mann og en kvinnte i profil. Ansiktene er bleke og tilsynelatende like. Øynene kan minne om to store sorte hull, og de har nesten ingen antydning til munn. Det virker nærmest som det er et dragsug i øynene deres, og de er helt oppslukt av hverandre. De store sorte øynene står i kontrast til de bleke og uttryksløse ansiktene. Kvinnens lange hår svøpes rundt hodet til mannen, som om han dras mot henne i en omfavnelse. Dette skaper en umiddelbar forbindelse mellom de to. De rissede linjene i ansiktene til paret skaper en uro som står i kontrast til den mer rolige og duse bakgrunnen. Skyggene fra paret blir dratt eksessivt langt ut, og treffer det hvite gjerdet i midten av bildet. Kontrasten mellom den mørke naturen og de hvite ansiktene skaper en intens virkning. <br />
<br />
Bak dem ser vi et landskap med himmel og strandlinje. Vi ser en buktende vei som blir smalere og smalere før den forsvinner ut i mørket mot høyre side av bildet. Det er aften eller natt i bildet, og det synes å harmonere med den intense stemingen. Skinnet fra stjernene og speilingen i vannet skaper en stemning av mystikk. Bak stakittgjerde gjerdet ser vi et tre med stor krone. Gjerdet skaper dypde i bildet. Et lys under treet anes. [[Edvard Munch|Munch]] har ofte brukt landskapet i Åsgårdstrand i sine bilder, og det er grunn til å tro at det gjelder også dette bildet.<ref>Eggum, s.v. «Edvard Munch», Norsk Kunstnerleksikon online.</ref> <br />
<br />
Fargene i bildet er stor sett nyanser av sort og hvitt som er typisk for litografi. Disse fargene blir ofte brukt for å skape en steming av dysterhet og og død, og kan gi en indikasjon på stemningen og forholdet mellom de to. <br />
<br />
Fargebruken skaper store kontraster, der de lyse delene av bildet; hav og himmel, er på venstre side med kvinnen, og de mørke delene med landskapet er på mannens side. Kontrasten skaper et diagonalt skille fra hjørne til hjørne, og det blir en skjevdeling mellom kvinnen og mannen der mannen har den store mørke massen over seg, nesten som en tung, regnfull sky. Kvinnen har på den andre siden de lysere elementene, himmelen og havet, over seg. <br />
<br />
== Teknikk og linjebruk ==<br />
''Tiltrekning 1'' er et grånyansert litografi hvor [[Edvard Munch|Munch]] har benyttet seg av tusj og kritt på stein. Litografiet dannes ved at kunstneren maler eller tegner på en fettholdig stein. Deretter bearbeides steinens overflate med vann, syre eller gummi for å feste bildet slik at man senere kan ta trykk av motivet. De dypeste partiene har [[Edvard Munch|Munch]] malt med en litografisk tusj. På stjernehimmelen og i refleksjonen i vannet har han brukt den litografiske stiften. Videre i bildet har han tatt inspirasjon fra raderingsteknikken og brukt koldnål til å risse inn de skarpe linjene som blant annet markerer kvinnen sitt fyldige hår som omfavner mannen. <br />
<br />
"Litografiet er trykket på grått papir og er klippet langs bue-formen for så bli montert på kartong av kunsteren selv."<ref>Eggum, ''Edvard Munch'', 83.</ref> Det avrundede høydeformat setter et noe religiøst og sakralt preg på bildet. Dette kommer til utrykk i [[Edvard Munch|Munch]] sitt St. Cloud-manifest hvor han skriver, "Folk skal forstå det hellige ved det og de skal ta hatten av som i en kirke"<ref>Store norske leksikon, s.v. "Livsfrisen"</ref>. <br />
<br />
Med litografi stiften tegnet [[Edvard Munch|Munch]] lange og buede linjer som harmonisk knytter hav, himmel og menneskene sammen til en enhet. [[Edvard Munch|Munch]] benyttet seg av krasse og ekspressive horisontale linjer som skaper et skille mellom havet og himmelen. Dette fremheves ved de tykke og duse linjene som gradevis beveger seg opp fra vannkanten og til himmelen. Samtidig kan vi se at han brukte skarpe og buede vertikale linjer som gir himmelen bevegelse. [[Edvard Munch|Munch]] kombinerte ekspressive og harmoniske linjer som både går vertikalt og horisontalt. Ved bruk av slike kontraster får han naturen til å virke levende. <br />
<br />
== Fargebruk og romfølelse ==<br />
Fargene i bildet er hovedsakelig sorte og hvite noe som er typisk for et litografi. [[Edvard Munch|Munch]] har valgt natten som motiv, og ved hjelp av ulike grånyanser fremhever fargebruken den intime stemningen mellom paret. I bildet kan vi se en diagonal strekke seg fra nedre venstre hjørne til øvre høyre hjørne. Den høyre siden er hovedsakelig mørk og står i kontrast til den lyse venstre siden. Samtidig ser vi at naturen på den mørke siden er buet. Dette gjør at den mørke og lyse siden smelter sammen på tross av fargekontrasten. På den mørkeste delen av bildet befinner det seg et hvitt stakittgjerde som strekker seg inn mot sentrum av bildet. Gjerdet skaper et linjeperspektiv da det beveger seg diagonalt innover bildeflaten, samtidig som det fremhever romfølelsen i bildet. Den mørke og buktende veien bak paret blir smalere i møtet med enden av stakittgjerdet og forsterker det tredimensjonale utrykket. <br />
<br />
Betrakteren er tett på figurene i front og vi ser på bildet fra et normalperspektiv. Motivmessig er det et klart skille mellom forgrunnen og bakgrunnen. I forgrunnen står paret som ser hverandre inn i øynene og i bakgrunnen ser vi naturen. Parets ansikter er hvite og står i kontrast til deres mørke øyne og hår. Konturen i kvinnens hår markeres med hvite linjer som "blåser" mot mannen, hvilket samler de to personene til en enhet. De bølgede linjene i håret til kvinnen står i stil til den buede naturen hvilket skaper en harmoni mellom forgrunnen og bakgrunnen på tross av farge kontrastene. Paret i forgrunnen og samlingen mellom den mørke buktende veien og det hvite stakittgjerdet i bakgrunnen skaper dybde og romfølelse i bildet. <br />
<br />
== Lys og skygge ==<br />
Bildet har en naturlig hovedlyslyskilde som ligger utenfor billedflaten, mest sannsynlig er dette månen. Ut ifra skyggene som kastes bak figurene kan man anta at hovedlyskilden er bak oss som beundrer verket. I tillegg fungerer de to stjernene til venstre i bildet til dels som lyskilder, da de gjenspeiler seg i vannet. <br />
<br />
Billedflaten består av store konstraster mellom lys og skygge, som jo er et naturlig resultat av teknikken Munch har brukt, nemlig litografi. Gråtoneskalaen skaper en monoton konsentrasjon rundt motivet. Dualismen i det mørke og det lyse framstår likeverdig, men skaper samtidig en kontrast internt som kan tolkes symbolsk. For eksempel: ''det gode og det onde''. Symbolbruken blir mer betydningsfull hvis man ser nærmere på den gjennomgående diagonalen i bildet. Diagonalen skiller det lyse og skyggefulle fra hjørne til hjørne, og det er neppe tilfeldig at det er mannen som har fått de mørke, "onde" partiene på sin side. Det som kan oppfattes som en trekrone på høyre side av bildet er helt mørkbelagt, og fungerer som en lunefull, dyster sky, hengende over mannen og hans sjel.<br />
<br />
Spenningen i motivet forsterkes av den kontrasterende dynamikken i det mørke mot det lyse. Gråtoneskalaen gir et uttrykk som kan oppleves både dystert og vakkert på samme tid, og de mørke, ovale øynene til mannen og kvinnen står som en krass dissonans til den nærmest syklige, kritthvite huden. Vi kan ane skyggene til menneskene på det hvite stakittgjerdet, noe som også bekrefter deres faktiske tilstedeværelse i motivets "virkelighet".<br />
<br />
== Tid, bevegelse og komposisjon ==<br />
<br />
Munch har valgt natten som setting, som gir den rette intime stemningen til motivet. Han skildrer opplevelser fra sitt eget liv, som man for øvrig kan finne i dagbøker sammen med skisser. Alt foregår i den stemningsfulle skumringen.<br />
<br />
Bildet har en lukket form der betrakteren dras med inn i øyeblikket. Den buede formen på komposisjonen gir bildet sakrale overtoner. Bildet er i høydeformat. Håret til kvinnen ser ut til å være i bevegelse, som om en imaginær vind virvler rundt hovedpersonene i motivet. Den mørke settingen, men ikke minst grafikken som kunstform, gir både motstand og muligheter ved at teknikken tvinger Munch til å forenkle og å konsentrere uttrykket, det blir mindre plass til detaljer.<br />
<br />
== Kvinneskikkelser og løsrivelse ==<br />
Munch var bare 21 år gammel da han forelsket seg i Milly Thaulow, også kjent som Fru Heiberg. <br />
<br />
== Kontekstualisering ==<br />
<br />
''Tiltrekning 1'' ble til i en tid der samfunnet var preget av store teknologiske og vitenskapelige fremskritt. Verden endret seg i rekordfart og gjorde at mange kunstnere følte seg fremmedgjort. Når verden utenfor var utydelig og fremmed, søkte de seg innover i følelseslivet. En økende interesse for menneskets indre sjeleliv ble til motiver som skulle formidle følelser som begjær, angst, uro og kjærlighet.<ref>Danbolt, ''Norsk Kunsthistorie'', 226</ref> <br />
<br />
I 1890 reiste Munch til Paris der han fikk oppleve verkene til andre samtidige kunstnere som Gauguin, Monet og Gogh. Påvirket av tendensene i samtiden ble han interessert i symbolisme og Nietzches filosofi, kjærlighetens utfordringer og døden. Dette ga næring til Munchs psyke, og ideen om Livsfrisen vokste frem. <ref>Store norske leksikon online, s.v. «Norsk kunsthistorie»</ref><br />
<br />
Munch hadde mange opphold i Frankrike gjennom 1890 årene, men det var i Berlin han skulle få sine fremste suksesser.<ref>Ustevedt, Munch, 78</ref> Det var også her han ble introdusert for grafikken som teknikk. Med grafikkens muligheter kunne Munch eksperimenter og med sine kunstneriske uttrykk på en helt ny måte. Han kunne overføre sine viktigste motiver til grafiske utgaver, og motivene kunne bearbeides, mangfoldiggjøres og distribueres i større opplag.<ref>Ustvedt, ''Munch, 98''</ref> <br />
<br />
På 1890 tallet var Munch påvirket av symbolismen og syntesismen, og var opptatt av temaer som angst, erotikk og traumer. Dette gjenspeiler seg i de mytiske og drømmeaktige elementene i ''Tiltrekning 1.''<ref>Fagernes 2021</ref><br />
<br />
I 1893 fikk Munch sitt ekspresjonistiske gjennombrudd med maleriet ''Skrik.'' I Norge ble han stående alene med sin særegne stil da flertallet av norske kunstnere fulgte nyromantikken. Den ekspressive kunsten skulle uttrykke følelser og subjektive reaksjoner, og på begynnelsen av 1900 tallet ble Munch en foregangsfigur for ekspresjonismen..<ref>Store norske leksikon online, s.v. «Norsk kunsthistorie».</ref> <br />
<br />
Her kommer det mer informasjon <br />
<br />
== Litteratur ==<br />
Eggum, Arne. Edvard Munch. Livsfrisen fra maleri til grafikk. Oslo: J.M. Stenersen forlag AS, 1990.<br />
<br />
Store norske leksikon online, S.v. «Litografi». Oppsøkt 21.10.21. https://snl.no/litografi <br />
<br />
=== Referanser ===<br />
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]<br />
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]<br />
[[Kategori:Grafikk]]<br />
<references /></div>Mariketg@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Tiltrekning_I&diff=16691Tiltrekning I2021-10-24T15:03:26Z<p>Mariketg@uio.no: /* Eksterne lenker */</p>
<hr />
<div>[[Fil:TiltrekningI.jpg|miniatyr|522x522px|Edvard Munch, ''Tiltrekning I,'' 1896. Litografi, 479 x 361 mm. Foto: D.A. Ivarsøy.]]<br />
<br />
== Innledning ==<br />
''Tiltrekning I'' av [[Edvard Munch]] ble malt i 1896. Det er et litografi på japanpapir, i høydeformat med en buet linje øverst. Målene på bildet er 479 x 362 mm.<br />
<br />
Det finnes fire varianter av motivet; to raderinger fra 1895 og to litografier fra året etter. Ved å bruke et motiv flere ganger kunne [[Edvard Munch|Munch]] perfeksjonere og videreutvikle ideene sine.<ref>Johannesen, Edvard Munch, 43</ref> ''Tiltrekning I'' er en del av "Livsfrisen", en serie dypt personlige, uttrykksmettede motiver utført i både maleri og grafikk, ladet med eksistensiell uro og angst.<ref>Eggum, Edvard Munch: Livsfrisen fra maleri til grafikk, 5</ref> Verket ble først kjent under tittelen Stjerner som en del av [[Edvard Munch|Munchs]] grafiske mappe kalt Speilet, men endret senere navn til ''Tiltrekning I''.<br />
<br />
I dag eies bildet av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.<br />
<br />
== Motivbeskrivelse ==<br />
I sentrum av bildet ser vi to unge mennesker, en mann og en kvinnte i profil. Ansiktene er bleke og tilsynelatende like. Øynene kan minne om to store sorte hull, og de har nesten ingen antydning til munn. Det virker nærmest som det er et dragsug i øynene deres, og de er helt oppslukt av hverandre. De store sorte øynene står i kontrast til de bleke og uttryksløse ansiktene. Kvinnens lange hår svøpes rundt hodet til mannen, som om han dras mot henne i en omfavnelse. Dette skaper en umiddelbar forbindelse mellom de to. De rissede linjene i ansiktene til paret skaper en uro som står i kontrast til den mer rolige og duse bakgrunnen. Skyggene fra paret blir dratt eksessivt langt ut, og treffer det hvite gjerdet i midten av bildet. Kontrasten mellom den mørke naturen og de hvite ansiktene skaper en intens virkning. <br />
<br />
Bak dem ser vi et landskap med himmel og strandlinje. Vi ser en buktende vei som blir smalere og smalere før den forsvinner ut i mørket mot høyre side av bildet. Det er aften eller natt i bildet, og det synes å harmonere med den intense stemingen. Skinnet fra stjernene og speilingen i vannet skaper en stemning av mystikk. Bak stakittgjerde gjerdet ser vi et tre med stor krone. Gjerdet skaper dypde i bildet. Et lys under treet anes. [[Edvard Munch|Munch]] har ofte brukt landskapet i Åsgårdstrand i sine bilder, og det er grunn til å tro at det gjelder også dette bildet.<ref>Eggum, s.v. «Edvard Munch», Norsk Kunstnerleksikon online.</ref> <br />
<br />
Fargene i bildet er stor sett nyanser av sort og hvitt som er typisk for litografi. Disse fargene blir ofte brukt for å skape en steming av dysterhet og og død, og kan gi en indikasjon på stemningen og forholdet mellom de to. <br />
<br />
Fargebruken skaper store kontraster, der de lyse delene av bildet; hav og himmel, er på venstre side med kvinnen, og de mørke delene med landskapet er på mannens side. Kontrasten skaper et diagonalt skille fra hjørne til hjørne, og det blir en skjevdeling mellom kvinnen og mannen der mannen har den store mørke massen over seg, nesten som en tung, regnfull sky. Kvinnen har på den andre siden de lysere elementene, himmelen og havet, over seg. <br />
<br />
== Teknikk og linjebruk ==<br />
''Tiltrekning 1'' er et grånyansert litografi hvor [[Edvard Munch|Munch]] har benyttet seg av tusj og kritt på stein. Litografiet dannes ved at kunstneren maler eller tegner på en fettholdig stein. Deretter bearbeides steinens overflate med vann, syre eller gummi for å feste bildet slik at man senere kan ta trykk av motivet. De dypeste partiene har [[Edvard Munch|Munch]] malt med en litografisk tusj. På stjernehimmelen og i refleksjonen i vannet har han brukt den litografiske stiften. Videre i bildet har han tatt inspirasjon fra raderingsteknikken og brukt koldnål til å risse inn de skarpe linjene som blant annet markerer kvinnen sitt fyldige hår som omfavner mannen. "Litografiet er trykket på grått papir og er klippet langs bue-formen for så bli montert på kartong av kunsteren selv."<ref>Eggum, ''Edvard Munch'', 83.</ref> Det avrundede høydeformat setter et noe religiøst og sakralt preg på bildet. Dette kommer til utrykk i [[Edvard Munch|Munch]] sitt St. Cloud-manifest hvor han skriver, "Folk skal forstå det hellige ved det og de skal ta hatten av som i en kirke"<ref>Store norske leksikon, s.v. "Livsfrisen"</ref>. Med litografi stiften tegnet [[Edvard Munch|Munch]] lange og buede linjer som harmonisk knytter hav, himmel og menneskene sammen til en enhet. [[Edvard Munch|Munch]] benyttet seg av krasse og ekspressive horisontale linjer som skaper et skille mellom havet og himmelen. Dette fremheves ved de tykke og duse linjene som gradevis beveger seg opp fra vannkanten og til himmelen. Samtidig kan vi se at han brukte skarpe og buede vertikale linjer som gir himmelen bevegelse. [[Edvard Munch|Munch]] kombinerte ekspressive og harmoniske linjer som både går vertikalt og horisontalt. Ved bruk av slike kontraster får han naturen til å virke levende. <br />
<br />
== Fargebruk og romfølelse ==<br />
Fargene i bildet er hovedsakelig sorte og hvite noe som er typisk for et litografi. [[Edvard Munch|Munch]] har valgt natten som motiv, og ved hjelp av ulike grånyanser fremhever fargebruken den intime stemningen mellom paret. I bildet kan vi se en diagonal strekke seg fra nedre venstre hjørne til øvre høyre hjørne. Den høyre siden er hovedsakelig mørk og står i kontrast til den lyse venstre siden. Samtidig ser vi at naturen på den mørke siden er buet. Dette gjør at den mørke og lyse siden smelter sammen på tross av fargekontrasten. På den mørkeste delen av bildet befinner det seg et hvitt stakittgjerde som strekker seg inn mot sentrum av bildet. Gjerdet skaper et linjeperspektiv da det beveger seg diagonalt innover bildeflaten, samtidig som det fremhever romfølelsen i bildet. Den mørke og buktende veien bak paret blir smalere i møtet med enden av stakittgjerdet og forsterker det tredimensjonale utrykket. Betrakteren er tett på figurene i front og vi ser på bildet fra et normalperspektiv. Motivmessig er det et klart skille mellom forgrunnen og bakgrunnen. I forgrunnen står paret som ser hverandre inn i øynene og i bakgrunnen ser vi naturen. Parets ansikter er hvite og står i kontrast til deres mørke øyne og hår. Konturen i kvinnens hår markeres med hvite linjer og blåser mot mannen, hvilket samler de to personene til en enhet. De bølgede linjene i håret til kvinnen står i stil til den buede naturen hvilket skaper en harmoni mellom forgrunnen og bakgrunnen på tross av farge kontrastene. Paret i forgrunnen og samlingen mellom den mørke buktende veien og det hvite stakittgjerdet i bakgrunnen skaper dybde og romfølelse i bildet. <br />
<br />
== Lys og skygge ==<br />
Bildet har en naturlig hovedlyslyskilde som ligger utenfor billedflaten, mest sannsynlig er dette månen. Ut ifra skyggene som kastes bak figurene kan man anta at hovedlyskilden er bak oss som beundrer verket. I tillegg fungerer de to stjernene til venstre i bildet til dels som lyskilder, da de gjenspeiler seg i vannet. <br />
<br />
Billedflaten består av store konstraster mellom lys og skygge, som jo er et naturlig resultat av teknikken Munch har brukt, nemlig litografi. Gråtoneskalaen skaper en monoton konsentrasjon rundt motivet. Dualismen i det mørke og det lyse framstår likeverdig, men skaper samtidig en kontrast internt som kan tolkes symbolsk. For eksempel: ''det gode og det onde''. Symbolbruken blir mer betydningsfull hvis man ser nærmere på den gjennomgående diagonalen i bildet. Diagonalen skiller det lyse og skyggefulle fra hjørne til hjørne, og det er neppe tilfeldig at det er mannen som har fått de mørke, "onde" partiene på sin side. Det som kan oppfattes som en trekrone på høyre side av bildet er helt mørkbelagt, og fungerer som en lunefull, dyster sky, hengende over mannen og hans sjel.<br />
<br />
Spenningen i motivet forsterkes av den kontrasterende dynamikken i det mørke mot det lyse. Gråtoneskalaen gir et uttrykk som kan oppleves både dystert og vakkert på samme tid, og de mørke, ovale øynene til mannen og kvinnen står som en krass dissonans til den nærmest syklige, kritthvite huden. Vi kan ane skyggene til menneskene på det hvite stakittgjerdet, noe som også bekrefter deres faktiske tilstedeværelse i motivets "virkelighet".<br />
<br />
== Tid, bevegelse og komposisjon ==<br />
<br />
Munch har valgt natten som setting, som gir den rette intime stemningen til motivet. Han skildrer opplevelser fra sitt eget liv, som man for øvrig kan finne i dagbøker sammen med skisser. Alt foregår i den stemningsfulle skumringen.<br />
<br />
Bildet har en lukket form der betrakteren dras med inn i øyeblikket. Den buede formen på komposisjonen gir bildet sakrale overtoner. Bildet er i høydeformat. Håret til kvinnen ser ut til å være i bevegelse, som om en imaginær vind virvler rundt hovedpersonene i motivet. Den mørke settingen, men ikke minst grafikken som kunstform, gir både motstand og muligheter ved at teknikken tvinger Munch til å forenkle og å konsentrere uttrykket, det blir mindre plass til detaljer.<br />
<br />
== Kvinneskikkelser og løsrivelse ==<br />
Munch var bare 21 år gammel da han forelsket seg i Milly Thaulow, også kjent som Fru Heiberg. <br />
<br />
== Kontekstualisering ==<br />
<br />
''Tiltrekning 1'' ble til i en tid der samfunnet var preget av store teknologiske og vitenskapelige fremskritt. Verden endret seg i rekordfart og gjorde at mange kunstnere følte seg fremmedgjort. Når verden utenfor var utydelig og fremmed, søkte de seg innover i følelseslivet. En økende interesse for menneskets indre sjeleliv ble til motiver som skulle formidle følelser som begjær, angst, uro og kjærlighet.<ref>Danbolt, ''Norsk Kunsthistorie'', 226</ref> <br />
<br />
I 1890 reiste Munch til Paris der han fikk oppleve verkene til andre samtidige kunstnere som Gauguin, Monet og Gogh. Påvirket av tendensene i samtiden ble han interessert i symbolisme og Nietzches filosofi, kjærlighetens utfordringer og døden. Dette ga næring til Munchs psyke, og ideen om Livsfrisen vokste frem. <ref>Store norske leksikon online, s.v. «Norsk kunsthistorie»</ref><br />
<br />
Munch hadde mange opphold i Frankrike gjennom 1890 årene, men det var i Berlin han skulle få sine fremste suksesser.<ref>Ustevedt, Munch, 78</ref> Det var også her han ble introdusert for grafikken som teknikk. Med grafikkens muligheter kunne Munch eksperimenter og med sine kunstneriske uttrykk på en helt ny måte. Han kunne overføre sine viktigste motiver til grafiske utgaver, og motivene kunne bearbeides, mangfoldiggjøres og distribueres i større opplag.<ref>Ustvedt, ''Munch, 98''</ref> <br />
<br />
På 1890 tallet var Munch påvirket av symbolismen og syntesismen, og var opptatt av temaer som angst, erotikk og traumer. Dette gjenspeiler seg i de mytiske og drømmeaktige elementene i ''Tiltrekning 1.''<ref>Fagernes 2021</ref><br />
<br />
I 1893 fikk Munch sitt ekspresjonistiske gjennombrudd med maleriet ''Skrik.'' I Norge ble han stående alene med sin særegne stil da flertallet av norske kunstnere fulgte nyromantikken. Den ekspressive kunsten skulle uttrykke følelser og subjektive reaksjoner, og på begynnelsen av 1900 tallet ble Munch en foregangsfigur for ekspresjonismen..<ref>Store norske leksikon online, s.v. «Norsk kunsthistorie».</ref> <br />
<br />
Her kommer det mer informasjon <br />
<br />
== Litteratur ==<br />
Eggum, Arne. Edvard Munch. Livsfrisen fra maleri til grafikk. Oslo: J.M. Stenersen forlag AS, 1990.<br />
<br />
Store norske leksikon online, S.v. «Litografi». Oppsøkt 21.10.21. https://snl.no/litografi <br />
<br />
=== Referanser ===<br />
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]<br />
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]<br />
[[Kategori:Grafikk]]<br />
<references /></div>Mariketg@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Tiltrekning_I&diff=16688Tiltrekning I2021-10-24T14:49:33Z<p>Mariketg@uio.no: /* Litteratur */</p>
<hr />
<div>[[Fil:TiltrekningI.jpg|miniatyr|522x522px|Edvard Munch, ''Tiltrekning I,'' 1896. Litografi, 479 x 361 mm. Foto: D.A. Ivarsøy.]]<br />
<br />
== Innledning ==<br />
''Tiltrekning I'' av [[Edvard Munch]] ble malt i 1896. Det er et litografi på japanpapir, i høydeformat med en buet linje øverst. Målene på bildet er 479 x 362 mm.<br />
<br />
Det finnes fire varianter av motivet; to raderinger fra 1895 og to litografier fra året etter. Ved å bruke et motiv flere ganger kunne [[Edvard Munch|Munch]] perfeksjonere og videreutvikle ideene sine.<ref>Johannesen, Edvard Munch, 43</ref> ''Tiltrekning I'' er en del av "Livsfrisen", en serie dypt personlige, uttrykksmettede motiver utført i både maleri og grafikk, ladet med eksistensiell uro og angst.<ref>Eggum, Edvard Munch: Livsfrisen fra maleri til grafikk, 5</ref> Verket ble først kjent under tittelen Stjerner som en del av [[Edvard Munch|Munchs]] grafiske mappe kalt Speilet, men endret senere navn til ''Tiltrekning I''.<br />
<br />
I dag eies bildet av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.<br />
<br />
== Motivbeskrivelse ==<br />
I sentrum av bildet ser vi to unge mennesker, en mann og en kvinnte i profil. Ansiktene er bleke og tilsynelatende like. Øynene kan minne om to store sorte hull, og de har nesten ingen antydning til munn. Det virker nærmest som det er et dragsug i øynene deres, og de er helt oppslukt av hverandre. De store sorte øynene står i kontrast til de bleke og uttryksløse ansiktene. Kvinnens lange hår svøpes rundt hodet til mannen, som om han dras mot henne i en omfavnelse. Dette skaper en umiddelbar forbindelse mellom de to. De rissede linjene i ansiktene til paret skaper en uro som står i kontrast til den mer rolige og duse bakgrunnen. Skyggene fra paret blir dratt eksessivt langt ut, og treffer det hvite gjerdet i midten av bildet. Kontrasten mellom den mørke naturen og de hvite ansiktene skaper en intens virkning. <br />
<br />
Bak dem ser vi et landskap med himmel og strandlinje. Vi ser en buktende vei som blir smalere og smalere før den forsvinner ut i mørket mot høyre side av bildet. Det er aften eller natt i bildet, og det synes å harmonere med den intense stemingen. Skinnet fra stjernene og speilingen i vannet skaper en stemning av mystikk. Bak stakittgjerde gjerdet ser vi et tre med stor krone. Gjerdet skaper dypde i bildet. Et lys under treet anes. [[Edvard Munch|Munch]] har ofte brukt landskapet i Åsgårdstrand i sine bilder, og det er grunn til å tro at det gjelder også dette bildet.<ref>Eggum, s.v. «Edvard Munch», Norsk Kunstnerleksikon online.</ref> <br />
<br />
Fargene i bildet er stor sett nyanser av sort og hvitt som er typisk for litografi. Disse fargene blir ofte brukt for å skape en steming av dysterhet og og død, og kan gi en indikasjon på stemningen og forholdet mellom de to. <br />
<br />
Fargebruken skaper store kontraster, der de lyse delene av bildet; hav og himmel, er på venstre side med kvinnen, og de mørke delene med landskapet er på mannens side. Kontrasten skaper et diagonalt skille fra hjørne til hjørne, og det blir en skjevdeling mellom kvinnen og mannen der mannen har den store mørke massen over seg, nesten som en tung, regnfull sky. Kvinnen har på den andre siden de lysere elementene, himmelen og havet, over seg. <br />
<br />
== Teknikk og linjebruk ==<br />
''Tiltrekning 1'' er et grånyansert litografi hvor [[Edvard Munch|Munch]] har benyttet seg av tusj og kritt på stein. Litografiet dannes ved at kunstneren maler eller tegner på en fettholdig stein. Deretter bearbeides steinens overflate med vann, syre eller gummi for å feste bildet slik at man senere kan ta trykk av motivet. De dypeste partiene har [[Edvard Munch|Munch]] malt med en litografisk tusj. På stjernehimmelen og i refleksjonen i vannet har han brukt den litografiske stiften. Videre i bildet har han tatt inspirasjon fra raderingsteknikken og brukt koldnål til å risse inn de skarpe linjene som blant annet markerer kvinnen sitt fyldige hår som omfavner mannen. "Litografiet er trykket på grått papir og er klippet langs bue-formen for så bli montert på kartong av kunsteren selv."<ref>Eggum, ''Edvard Munch'', 83.</ref> Det avrundede høydeformat setter et noe religiøst og sakralt preg på bildet. Dette kommer til utrykk i [[Edvard Munch|Munch]] sitt St. Cloud-manifest hvor han skriver, "Folk skal forstå det hellige ved det og de skal ta hatten av som i en kirke"<ref>Store norske leksikon, s.v. "Livsfrisen"</ref>. Med litografi stiften tegnet [[Edvard Munch|Munch]] lange og buede linjer som harmonisk knytter hav, himmel og menneskene sammen til en enhet. [[Edvard Munch|Munch]] benyttet seg av krasse og ekspressive horisontale linjer som skaper et skille mellom havet og himmelen. Dette fremheves ved de tykke og duse linjene som gradevis beveger seg opp fra vannkanten og til himmelen. Samtidig kan vi se at han brukte skarpe og buede vertikale linjer som gir himmelen bevegelse. [[Edvard Munch|Munch]] kombinerte ekspressive og harmoniske linjer som både går vertikalt og horisontalt. Ved bruk av slike kontraster får han naturen til å virke levende. <br />
<br />
== Fargebruk og romfølelse ==<br />
Fargene i bildet er hovedsakelig sorte og hvite noe som er typisk for et litografi. [[Edvard Munch|Munch]] har valgt natten som motiv, og ved hjelp av ulike grånyanser fremhever fargebruken den intime stemningen mellom paret. I bildet kan vi se en diagonal strekke seg fra nedre venstre hjørne til øvre høyre hjørne. Den høyre siden er hovedsakelig mørk og står i kontrast til den lyse venstre siden. Samtidig ser vi at naturen på den mørke siden er buet. Dette gjør at den mørke og lyse siden smelter sammen på tross av fargekontrasten. På den mørkeste delen av bildet befinner det seg et hvitt stakittgjerde som strekker seg inn mot sentrum av bildet. Gjerdet skaper et linjeperspektiv da det beveger seg diagonalt innover bildeflaten, samtidig som det fremhever romfølelsen i bildet. Den mørke og buktende veien bak paret blir smalere i møtet med enden av stakittgjerdet og forsterker det tredimensjonale utrykket. Betrakteren er tett på figurene i front og vi ser på bildet fra et normalperspektiv. Motivmessig er det et klart skille mellom forgrunnen og bakgrunnen. I forgrunnen står paret som ser hverandre inn i øynene og i bakgrunnen ser vi naturen. Parets ansikter er hvite og står i kontrast til deres mørke øyne og hår. Konturen i kvinnens hår markeres med hvite linjer og blåser mot mannen, hvilket samler de to personene til en enhet. De bølgede linjene i håret til kvinnen står i stil til den buede naturen hvilket skaper en harmoni mellom forgrunnen og bakgrunnen på tross av farge kontrastene. Paret i forgrunnen og samlingen mellom den mørke buktende veien og det hvite stakittgjerdet i bakgrunnen skaper dybde og romfølelse i bildet. <br />
<br />
== Lys og skygge ==<br />
Bildet har en naturlig hovedlyslyskilde som ligger utenfor billedflaten, mest sannsynlig er dette månen. Ut ifra skyggene som kastes bak figurene kan man anta at hovedlyskilden er bak oss som beundrer verket. I tillegg fungerer de to stjernene til venstre i bildet til dels som lyskilder, da de gjenspeiler seg i vannet. <br />
<br />
Billedflaten består av store konstraster mellom lys og skygge, som jo er et naturlig resultat av teknikken Munch har brukt, nemlig litografi. Gråtoneskalaen skaper en monoton konsentrasjon rundt motivet. Dualismen i det mørke og det lyse framstår likeverdig, men skaper samtidig en kontrast internt som kan tolkes symbolsk. For eksempel: ''det gode og det onde''. Symbolbruken blir mer betydningsfull hvis man ser nærmere på den gjennomgående diagonalen i bildet. Diagonalen skiller det lyse og skyggefulle fra hjørne til hjørne, og det er neppe tilfeldig at det er mannen som har fått de mørke, "onde" partiene på sin side. Det som kan oppfattes som en trekrone på høyre side av bildet er helt mørkbelagt, og fungerer som en lunefull, dyster sky, hengende over mannen og hans sjel.<br />
<br />
Spenningen i motivet forsterkes av den kontrasterende dynamikken i det mørke mot det lyse. Gråtoneskalaen gir et uttrykk som kan oppleves både dystert og vakkert på samme tid, og de mørke, ovale øynene til mannen og kvinnen står som en krass dissonans til den nærmest syklige, kritthvite huden. Vi kan ane skyggene til menneskene på det hvite stakittgjerdet, noe som også bekrefter deres faktiske tilstedeværelse i motivets "virkelighet".<br />
<br />
== Tid, bevegelse og komposisjon ==<br />
<br />
Munch har valgt natten som setting, som gir den rette intime stemningen til motivet. Han skildrer opplevelser fra sitt eget liv, som man for øvrig kan finne i dagbøker sammen med skisser. Alt foregår i den stemningsfulle skumringen.<br />
<br />
Bildet har en lukket form der betrakteren dras med inn i øyeblikket. Den buede formen på komposisjonen gir bildet sakrale overtoner. Bildet er i høydeformat. Håret til kvinnen ser ut til å være i bevegelse, som om en imaginær vind virvler rundt hovedpersonene i motivet. Den mørke settingen, men ikke minst grafikken som kunstform, gir både motstand og muligheter ved at teknikken tvinger Munch til å forenkle og å konsentrere uttrykket, det blir mindre plass til detaljer.<br />
<br />
== Kvinneskikkelser og løsrivelse ==<br />
Munch var bare 21 år gammel da han forelsket seg i Milly Thaulow, også kjent som Fru Heiberg. <br />
<br />
== Kontekstualisering ==<br />
<br />
''Tiltrekning 1'' ble til i en tid der samfunnet var preget av store teknologiske og vitenskapelige fremskritt. Verden endret seg i rekordfart og gjorde at mange kunstnere følte seg fremmedgjort. Når verden utenfor var utydelig og fremmed, søkte de seg innover i følelseslivet. En økende interesse for menneskets indre sjeleliv ble til motiver som skulle formidle følelser som begjær, angst, uro og kjærlighet.<ref>Danbolt, ''Norsk Kunsthistorie'', 226</ref> <br />
<br />
I 1890 reiste Munch til Paris der han fikk oppleve verkene til andre samtidige kunstnere som Gauguin, Monet og Gogh. Påvirket av tendensene i samtiden ble han interessert i symbolisme og Nietzches filosofi, kjærlighetens utfordringer og døden. Dette ga næring til Munchs psyke, og ideen om Livsfrisen vokste frem. <ref>Store norske leksikon online, s.v. «Norsk kunsthistorie»</ref><br />
<br />
Munch hadde mange opphold i Frankrike gjennom 1890 årene, men det var i Berlin han skulle få sine fremste suksesser.<ref>Ustevedt, Munch, 78</ref> Det var også her han ble introdusert for grafikken som teknikk. Med grafikkens muligheter kunne Munch eksperimenter og med sine kunstneriske uttrykk på en helt ny måte. Han kunne overføre sine viktigste motiver til grafiske utgaver, og motivene kunne bearbeides, mangfoldiggjøres og distribueres i større opplag.<ref>Ustvedt, ''Munch, 98''</ref> <br />
<br />
På 1890 tallet var Munch påvirket av symbolismen og syntesismen, og var opptatt av temaer som angst, erotikk og traumer. Dette gjenspeiler seg i de mytiske og drømmeaktige elementene i ''Tiltrekning 1.''<ref>Fagernes 2021</ref><br />
<br />
I 1893 fikk Munch sitt ekspresjonistiske gjennombrudd med maleriet ''Skrik.'' I Norge ble han stående alene med sin særegne stil da flertallet av norske kunstnere fulgte nyromantikken. Den ekspressive kunsten skulle uttrykke følelser og subjektive reaksjoner, og på begynnelsen av 1900 tallet ble Munch en foregangsfigur for ekspresjonismen..<ref>Store norske leksikon online, s.v. «Norsk kunsthistorie».</ref> <br />
<br />
Her kommer det mer informasjon <br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
<br />
== Litteratur ==<br />
Eggum, Arne. Edvard Munch. Livsfrisen fra maleri til grafikk. Oslo: J.M. Stenersen forlag AS, 1990.<br />
<br />
Store norske leksikon online, S.v. «Litografi». Oppsøkt 21.10.21. https://snl.no/litografi <br />
<br />
=== Referanser ===<br />
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]<br />
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]<br />
[[Kategori:Grafikk]]<br />
<references /></div>Mariketg@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Tiltrekning_I&diff=16687Tiltrekning I2021-10-24T14:47:32Z<p>Mariketg@uio.no: /* Litteratur */</p>
<hr />
<div>[[Fil:TiltrekningI.jpg|miniatyr|522x522px|Edvard Munch, ''Tiltrekning I,'' 1896. Litografi, 479 x 361 mm. Foto: D.A. Ivarsøy.]]<br />
<br />
== Innledning ==<br />
''Tiltrekning I'' av [[Edvard Munch]] ble malt i 1896. Det er et litografi på japanpapir, i høydeformat med en buet linje øverst. Målene på bildet er 479 x 362 mm.<br />
<br />
Det finnes fire varianter av motivet; to raderinger fra 1895 og to litografier fra året etter. Ved å bruke et motiv flere ganger kunne [[Edvard Munch|Munch]] perfeksjonere og videreutvikle ideene sine.<ref>Johannesen, Edvard Munch, 43</ref> ''Tiltrekning I'' er en del av "Livsfrisen", en serie dypt personlige, uttrykksmettede motiver utført i både maleri og grafikk, ladet med eksistensiell uro og angst.<ref>Eggum, Edvard Munch: Livsfrisen fra maleri til grafikk, 5</ref> Verket ble først kjent under tittelen Stjerner som en del av [[Edvard Munch|Munchs]] grafiske mappe kalt Speilet, men endret senere navn til ''Tiltrekning I''.<br />
<br />
I dag eies bildet av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.<br />
<br />
== Motivbeskrivelse ==<br />
I sentrum av bildet ser vi to unge mennesker, en mann og en kvinnte i profil. Ansiktene er bleke og tilsynelatende like. Øynene kan minne om to store sorte hull, og de har nesten ingen antydning til munn. Det virker nærmest som det er et dragsug i øynene deres, og de er helt oppslukt av hverandre. De store sorte øynene står i kontrast til de bleke og uttryksløse ansiktene. Kvinnens lange hår svøpes rundt hodet til mannen, som om han dras mot henne i en omfavnelse. Dette skaper en umiddelbar forbindelse mellom de to. De rissede linjene i ansiktene til paret skaper en uro som står i kontrast til den mer rolige og duse bakgrunnen. Skyggene fra paret blir dratt eksessivt langt ut, og treffer det hvite gjerdet i midten av bildet. Kontrasten mellom den mørke naturen og de hvite ansiktene skaper en intens virkning. <br />
<br />
Bak dem ser vi et landskap med himmel og strandlinje. Vi ser en buktende vei som blir smalere og smalere før den forsvinner ut i mørket mot høyre side av bildet. Det er aften eller natt i bildet, og det synes å harmonere med den intense stemingen. Skinnet fra stjernene og speilingen i vannet skaper en stemning av mystikk. Bak stakittgjerde gjerdet ser vi et tre med stor krone. Gjerdet skaper dypde i bildet. Et lys under treet anes. [[Edvard Munch|Munch]] har ofte brukt landskapet i Åsgårdstrand i sine bilder, og det er grunn til å tro at det gjelder også dette bildet.<ref>Eggum, s.v. «Edvard Munch», Norsk Kunstnerleksikon online.</ref> <br />
<br />
Fargene i bildet er stor sett nyanser av sort og hvitt som er typisk for litografi. Disse fargene blir ofte brukt for å skape en steming av dysterhet og og død, og kan gi en indikasjon på stemningen og forholdet mellom de to. <br />
<br />
Fargebruken skaper store kontraster, der de lyse delene av bildet; hav og himmel, er på venstre side med kvinnen, og de mørke delene med landskapet er på mannens side. Kontrasten skaper et diagonalt skille fra hjørne til hjørne, og det blir en skjevdeling mellom kvinnen og mannen der mannen har den store mørke massen over seg, nesten som en tung, regnfull sky. Kvinnen har på den andre siden de lysere elementene, himmelen og havet, over seg. <br />
<br />
== Teknikk og linjebruk ==<br />
''Tiltrekning 1'' er et grånyansert litografi hvor [[Edvard Munch|Munch]] har benyttet seg av tusj og kritt på stein. Litografiet dannes ved at kunstneren maler eller tegner på en fettholdig stein. Deretter bearbeides steinens overflate med vann, syre eller gummi for å feste bildet slik at man senere kan ta trykk av motivet. De dypeste partiene har [[Edvard Munch|Munch]] malt med en litografisk tusj. På stjernehimmelen og i refleksjonen i vannet har han brukt den litografiske stiften. Videre i bildet har han tatt inspirasjon fra raderingsteknikken og brukt koldnål til å risse inn de skarpe linjene som blant annet markerer kvinnen sitt fyldige hår som omfavner mannen. "Litografiet er trykket på grått papir og er klippet langs bue-formen for så bli montert på kartong av kunsteren selv."<ref>Eggum, ''Edvard Munch'', 83.</ref> Det avrundede høydeformat setter et noe religiøst og sakralt preg på bildet. Dette kommer til utrykk i [[Edvard Munch|Munch]] sitt St. Cloud-manifest hvor han skriver, "Folk skal forstå det hellige ved det og de skal ta hatten av som i en kirke"<ref>Store norske leksikon, s.v. "Livsfrisen"</ref>. Med litografi stiften tegnet [[Edvard Munch|Munch]] lange og buede linjer som harmonisk knytter hav, himmel og menneskene sammen til en enhet. [[Edvard Munch|Munch]] benyttet seg av krasse og ekspressive horisontale linjer som skaper et skille mellom havet og himmelen. Dette fremheves ved de tykke og duse linjene som gradevis beveger seg opp fra vannkanten og til himmelen. Samtidig kan vi se at han brukte skarpe og buede vertikale linjer som gir himmelen bevegelse. [[Edvard Munch|Munch]] kombinerte ekspressive og harmoniske linjer som både går vertikalt og horisontalt. Ved bruk av slike kontraster får han naturen til å virke levende. <br />
<br />
== Fargebruk og romfølelse ==<br />
Fargene i bildet er hovedsakelig sorte og hvite noe som er typisk for et litografi. [[Edvard Munch|Munch]] har valgt natten som motiv, og ved hjelp av ulike grånyanser fremhever fargebruken den intime stemningen mellom paret. I bildet kan vi se en diagonal strekke seg fra nedre venstre hjørne til øvre høyre hjørne. Den høyre siden er hovedsakelig mørk og står i kontrast til den lyse venstre siden. Samtidig ser vi at naturen på den mørke siden er buet. Dette gjør at den mørke og lyse siden smelter sammen på tross av fargekontrasten. På den mørkeste delen av bildet befinner det seg et hvitt stakittgjerde som strekker seg inn mot sentrum av bildet. Gjerdet skaper et linjeperspektiv da det beveger seg diagonalt innover bildeflaten, samtidig som det fremhever romfølelsen i bildet. Den mørke og buktende veien bak paret blir smalere i møtet med enden av stakittgjerdet og forsterker det tredimensjonale utrykket. Betrakteren er tett på figurene i front og vi ser på bildet fra et normalperspektiv. Motivmessig er det et klart skille mellom forgrunnen og bakgrunnen. I forgrunnen står paret som ser hverandre inn i øynene og i bakgrunnen ser vi naturen. Parets ansikter er hvite og står i kontrast til deres mørke øyne og hår. Konturen i kvinnens hår markeres med hvite linjer og blåser mot mannen, hvilket samler de to personene til en enhet. De bølgede linjene i håret til kvinnen står i stil til den buede naturen hvilket skaper en harmoni mellom forgrunnen og bakgrunnen på tross av farge kontrastene. Paret i forgrunnen og samlingen mellom den mørke buktende veien og det hvite stakittgjerdet i bakgrunnen skaper dybde og romfølelse i bildet. <br />
<br />
== Lys og skygge ==<br />
Bildet har en naturlig hovedlyslyskilde som ligger utenfor billedflaten, mest sannsynlig er dette månen. Ut ifra skyggene som kastes bak figurene kan man anta at hovedlyskilden er bak oss som beundrer verket. I tillegg fungerer de to stjernene til venstre i bildet til dels som lyskilder, da de gjenspeiler seg i vannet. <br />
<br />
Billedflaten består av store konstraster mellom lys og skygge, som jo er et naturlig resultat av teknikken Munch har brukt, nemlig litografi. Gråtoneskalaen skaper en monoton konsentrasjon rundt motivet. Dualismen i det mørke og det lyse framstår likeverdig, men skaper samtidig en kontrast internt som kan tolkes symbolsk. For eksempel: ''det gode og det onde''. Symbolbruken blir mer betydningsfull hvis man ser nærmere på den gjennomgående diagonalen i bildet. Diagonalen skiller det lyse og skyggefulle fra hjørne til hjørne, og det er neppe tilfeldig at det er mannen som har fått de mørke, "onde" partiene på sin side. Det som kan oppfattes som en trekrone på høyre side av bildet er helt mørkbelagt, og fungerer som en lunefull, dyster sky, hengende over mannen og hans sjel.<br />
<br />
Spenningen i motivet forsterkes av den kontrasterende dynamikken i det mørke mot det lyse. Gråtoneskalaen gir et uttrykk som kan oppleves både dystert og vakkert på samme tid, og de mørke, ovale øynene til mannen og kvinnen står som en krass dissonans til den nærmest syklige, kritthvite huden. Vi kan ane skyggene til menneskene på det hvite stakittgjerdet, noe som også bekrefter deres faktiske tilstedeværelse i motivets "virkelighet".<br />
<br />
== Tid, bevegelse og komposisjon ==<br />
<br />
Munch har valgt natten som setting, som gir den rette intime stemningen til motivet. Han skildrer opplevelser fra sitt eget liv, som man for øvrig kan finne i dagbøker sammen med skisser. Alt foregår i den stemningsfulle skumringen.<br />
<br />
Bildet har en lukket form der betrakteren dras med inn i øyeblikket. Den buede formen på komposisjonen gir bildet sakrale overtoner. Bildet er i høydeformat. Håret til kvinnen ser ut til å være i bevegelse, som om en imaginær vind virvler rundt hovedpersonene i motivet. Den mørke settingen, men ikke minst grafikken som kunstform, gir både motstand og muligheter ved at teknikken tvinger Munch til å forenkle og å konsentrere uttrykket, det blir mindre plass til detaljer.<br />
<br />
== Kvinneskikkelser og løsrivelse ==<br />
Munch var bare 21 år gammel da han forelsket seg i Milly Thaulow, også kjent som Fru Heiberg. <br />
<br />
== Kontekstualisering ==<br />
<br />
''Tiltrekning 1'' ble til i en tid der samfunnet var preget av store teknologiske og vitenskapelige fremskritt. Verden endret seg i rekordfart og gjorde at mange kunstnere følte seg fremmedgjort. Når verden utenfor var utydelig og fremmed, søkte de seg innover i følelseslivet. En økende interesse for menneskets indre sjeleliv ble til motiver som skulle formidle følelser som begjær, angst, uro og kjærlighet.<ref>Danbolt, ''Norsk Kunsthistorie'', 226</ref> <br />
<br />
I 1890 reiste Munch til Paris der han fikk oppleve verkene til andre samtidige kunstnere som Gauguin, Monet og Gogh. Påvirket av tendensene i samtiden ble han interessert i symbolisme og Nietzches filosofi, kjærlighetens utfordringer og døden. Dette ga næring til Munchs psyke, og ideen om Livsfrisen vokste frem. <ref>Store norske leksikon online, s.v. «Norsk kunsthistorie»</ref><br />
<br />
Munch hadde mange opphold i Frankrike gjennom 1890 årene, men det var i Berlin han skulle få sine fremste suksesser.<ref>Ustevedt, Munch, 78</ref> Det var også her han ble introdusert for grafikken som teknikk. Med grafikkens muligheter kunne Munch eksperimenter og med sine kunstneriske uttrykk på en helt ny måte. Han kunne overføre sine viktigste motiver til grafiske utgaver, og motivene kunne bearbeides, mangfoldiggjøres og distribueres i større opplag.<ref>Ustvedt, ''Munch, 98''</ref> <br />
<br />
På 1890 tallet var Munch påvirket av symbolismen og syntesismen, og var opptatt av temaer som angst, erotikk og traumer. Dette gjenspeiler seg i de mytiske og drømmeaktige elementene i ''Tiltrekning 1.''<ref>Fagernes 2021</ref><br />
<br />
I 1893 fikk Munch sitt ekspresjonistiske gjennombrudd med maleriet ''Skrik.'' I Norge ble han stående alene med sin særegne stil da flertallet av norske kunstnere fulgte nyromantikken. Den ekspressive kunsten skulle uttrykke følelser og subjektive reaksjoner, og på begynnelsen av 1900 tallet ble Munch en foregangsfigur for ekspresjonismen..<ref>Store norske leksikon online, s.v. «Norsk kunsthistorie».</ref> <br />
<br />
Her kommer det mer informasjon <br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
<br />
== Litteratur ==<br />
Eggum, Arne. Edvard Munch: livsfrisen fra maleri til grafikk. Stenersen forlag, 1990.<br />
<br />
Store norske leksikon online, S.v. «Litografi». Oppsøkt 21.10.21. https://snl.no/litografi <br />
<br />
=== Referanser ===<br />
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]<br />
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]<br />
[[Kategori:Grafikk]]<br />
<references /></div>Mariketg@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Tiltrekning_I&diff=16686Tiltrekning I2021-10-24T14:46:23Z<p>Mariketg@uio.no: /* Litteratur */</p>
<hr />
<div>[[Fil:TiltrekningI.jpg|miniatyr|522x522px|Edvard Munch, ''Tiltrekning I,'' 1896. Litografi, 479 x 361 mm. Foto: D.A. Ivarsøy.]]<br />
<br />
== Innledning ==<br />
''Tiltrekning I'' av [[Edvard Munch]] ble malt i 1896. Det er et litografi på japanpapir, i høydeformat med en buet linje øverst. Målene på bildet er 479 x 362 mm.<br />
<br />
Det finnes fire varianter av motivet; to raderinger fra 1895 og to litografier fra året etter. Ved å bruke et motiv flere ganger kunne [[Edvard Munch|Munch]] perfeksjonere og videreutvikle ideene sine.<ref>Johannesen, Edvard Munch, 43</ref> ''Tiltrekning I'' er en del av "Livsfrisen", en serie dypt personlige, uttrykksmettede motiver utført i både maleri og grafikk, ladet med eksistensiell uro og angst.<ref>Eggum, Edvard Munch: Livsfrisen fra maleri til grafikk, 5</ref> Verket ble først kjent under tittelen Stjerner som en del av [[Edvard Munch|Munchs]] grafiske mappe kalt Speilet, men endret senere navn til ''Tiltrekning I''.<br />
<br />
I dag eies bildet av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.<br />
<br />
== Motivbeskrivelse ==<br />
I sentrum av bildet ser vi to unge mennesker, en mann og en kvinnte i profil. Ansiktene er bleke og tilsynelatende like. Øynene kan minne om to store sorte hull, og de har nesten ingen antydning til munn. Det virker nærmest som det er et dragsug i øynene deres, og de er helt oppslukt av hverandre. De store sorte øynene står i kontrast til de bleke og uttryksløse ansiktene. Kvinnens lange hår svøpes rundt hodet til mannen, som om han dras mot henne i en omfavnelse. Dette skaper en umiddelbar forbindelse mellom de to. De rissede linjene i ansiktene til paret skaper en uro som står i kontrast til den mer rolige og duse bakgrunnen. Skyggene fra paret blir dratt eksessivt langt ut, og treffer det hvite gjerdet i midten av bildet. Kontrasten mellom den mørke naturen og de hvite ansiktene skaper en intens virkning. <br />
<br />
Bak dem ser vi et landskap med himmel og strandlinje. Vi ser en buktende vei som blir smalere og smalere før den forsvinner ut i mørket mot høyre side av bildet. Det er aften eller natt i bildet, og det synes å harmonere med den intense stemingen. Skinnet fra stjernene og speilingen i vannet skaper en stemning av mystikk. Bak stakittgjerde gjerdet ser vi et tre med stor krone. Gjerdet skaper dypde i bildet. Et lys under treet anes. [[Edvard Munch|Munch]] har ofte brukt landskapet i Åsgårdstrand i sine bilder, og det er grunn til å tro at det gjelder også dette bildet.<ref>Eggum, s.v. «Edvard Munch», Norsk Kunstnerleksikon online.</ref> <br />
<br />
Fargene i bildet er stor sett nyanser av sort og hvitt som er typisk for litografi. Disse fargene blir ofte brukt for å skape en steming av dysterhet og og død, og kan gi en indikasjon på stemningen og forholdet mellom de to. <br />
<br />
Fargebruken skaper store kontraster, der de lyse delene av bildet; hav og himmel, er på venstre side med kvinnen, og de mørke delene med landskapet er på mannens side. Kontrasten skaper et diagonalt skille fra hjørne til hjørne, og det blir en skjevdeling mellom kvinnen og mannen der mannen har den store mørke massen over seg, nesten som en tung, regnfull sky. Kvinnen har på den andre siden de lysere elementene, himmelen og havet, over seg. <br />
<br />
== Teknikk og linjebruk ==<br />
''Tiltrekning 1'' er et grånyansert litografi hvor [[Edvard Munch|Munch]] har benyttet seg av tusj og kritt på stein. Litografiet dannes ved at kunstneren maler eller tegner på en fettholdig stein. Deretter bearbeides steinens overflate med vann, syre eller gummi for å feste bildet slik at man senere kan ta trykk av motivet. De dypeste partiene har [[Edvard Munch|Munch]] malt med en litografisk tusj. På stjernehimmelen og i refleksjonen i vannet har han brukt den litografiske stiften. Videre i bildet har han tatt inspirasjon fra raderingsteknikken og brukt koldnål til å risse inn de skarpe linjene som blant annet markerer kvinnen sitt fyldige hår som omfavner mannen. "Litografiet er trykket på grått papir og er klippet langs bue-formen for så bli montert på kartong av kunsteren selv."<ref>Eggum, ''Edvard Munch'', 83.</ref> Det avrundede høydeformat setter et noe religiøst og sakralt preg på bildet. Dette kommer til utrykk i [[Edvard Munch|Munch]] sitt St. Cloud-manifest hvor han skriver, "Folk skal forstå det hellige ved det og de skal ta hatten av som i en kirke"<ref>Store norske leksikon, s.v. "Livsfrisen"</ref>. Med litografi stiften tegnet [[Edvard Munch|Munch]] lange og buede linjer som harmonisk knytter hav, himmel og menneskene sammen til en enhet. [[Edvard Munch|Munch]] benyttet seg av krasse og ekspressive horisontale linjer som skaper et skille mellom havet og himmelen. Dette fremheves ved de tykke og duse linjene som gradevis beveger seg opp fra vannkanten og til himmelen. Samtidig kan vi se at han brukte skarpe og buede vertikale linjer som gir himmelen bevegelse. [[Edvard Munch|Munch]] kombinerte ekspressive og harmoniske linjer som både går vertikalt og horisontalt. Ved bruk av slike kontraster får han naturen til å virke levende. <br />
<br />
== Fargebruk og romfølelse ==<br />
Fargene i bildet er hovedsakelig sorte og hvite noe som er typisk for et litografi. [[Edvard Munch|Munch]] har valgt natten som motiv, og ved hjelp av ulike grånyanser fremhever fargebruken den intime stemningen mellom paret. I bildet kan vi se en diagonal strekke seg fra nedre venstre hjørne til øvre høyre hjørne. Den høyre siden er hovedsakelig mørk og står i kontrast til den lyse venstre siden. Samtidig ser vi at naturen på den mørke siden er buet. Dette gjør at den mørke og lyse siden smelter sammen på tross av fargekontrasten. På den mørkeste delen av bildet befinner det seg et hvitt stakittgjerde som strekker seg inn mot sentrum av bildet. Gjerdet skaper et linjeperspektiv da det beveger seg diagonalt innover bildeflaten, samtidig som det fremhever romfølelsen i bildet. Den mørke og buktende veien bak paret blir smalere i møtet med enden av stakittgjerdet og forsterker det tredimensjonale utrykket. Betrakteren er tett på figurene i front og vi ser på bildet fra et normalperspektiv. Motivmessig er det et klart skille mellom forgrunnen og bakgrunnen. I forgrunnen står paret som ser hverandre inn i øynene og i bakgrunnen ser vi naturen. Parets ansikter er hvite og står i kontrast til deres mørke øyne og hår. Konturen i kvinnens hår markeres med hvite linjer og blåser mot mannen, hvilket samler de to personene til en enhet. De bølgede linjene i håret til kvinnen står i stil til den buede naturen hvilket skaper en harmoni mellom forgrunnen og bakgrunnen på tross av farge kontrastene. Paret i forgrunnen og samlingen mellom den mørke buktende veien og det hvite stakittgjerdet i bakgrunnen skaper dybde og romfølelse i bildet. <br />
<br />
== Lys og skygge ==<br />
Bildet har en naturlig hovedlyslyskilde som ligger utenfor billedflaten, mest sannsynlig er dette månen. Ut ifra skyggene som kastes bak figurene kan man anta at hovedlyskilden er bak oss som beundrer verket. I tillegg fungerer de to stjernene til venstre i bildet til dels som lyskilder, da de gjenspeiler seg i vannet. <br />
<br />
Billedflaten består av store konstraster mellom lys og skygge, som jo er et naturlig resultat av teknikken Munch har brukt, nemlig litografi. Gråtoneskalaen skaper en monoton konsentrasjon rundt motivet. Dualismen i det mørke og det lyse framstår likeverdig, men skaper samtidig en kontrast internt som kan tolkes symbolsk. For eksempel: ''det gode og det onde''. Symbolbruken blir mer betydningsfull hvis man ser nærmere på den gjennomgående diagonalen i bildet. Diagonalen skiller det lyse og skyggefulle fra hjørne til hjørne, og det er neppe tilfeldig at det er mannen som har fått de mørke, "onde" partiene på sin side. Det som kan oppfattes som en trekrone på høyre side av bildet er helt mørkbelagt, og fungerer som en lunefull, dyster sky, hengende over mannen og hans sjel.<br />
<br />
Spenningen i motivet forsterkes av den kontrasterende dynamikken i det mørke mot det lyse. Gråtoneskalaen gir et uttrykk som kan oppleves både dystert og vakkert på samme tid, og de mørke, ovale øynene til mannen og kvinnen står som en krass dissonans til den nærmest syklige, kritthvite huden. Vi kan ane skyggene til menneskene på det hvite stakittgjerdet, noe som også bekrefter deres faktiske tilstedeværelse i motivets "virkelighet".<br />
<br />
== Tid, bevegelse og komposisjon ==<br />
<br />
Munch har valgt natten som setting, som gir den rette intime stemningen til motivet. Han skildrer opplevelser fra sitt eget liv, som man for øvrig kan finne i dagbøker sammen med skisser. Alt foregår i den stemningsfulle skumringen.<br />
<br />
Bildet har en lukket form der betrakteren dras med inn i øyeblikket. Den buede formen på komposisjonen gir bildet sakrale overtoner. Bildet er i høydeformat. Håret til kvinnen ser ut til å være i bevegelse, som om en imaginær vind virvler rundt hovedpersonene i motivet. Den mørke settingen, men ikke minst grafikken som kunstform, gir både motstand og muligheter ved at teknikken tvinger Munch til å forenkle og å konsentrere uttrykket, det blir mindre plass til detaljer.<br />
<br />
== Kvinneskikkelser og løsrivelse ==<br />
Munch var bare 21 år gammel da han forelsket seg i Milly Thaulow, også kjent som Fru Heiberg. <br />
<br />
== Kontekstualisering ==<br />
<br />
''Tiltrekning 1'' ble til i en tid der samfunnet var preget av store teknologiske og vitenskapelige fremskritt. Verden endret seg i rekordfart og gjorde at mange kunstnere følte seg fremmedgjort. Når verden utenfor var utydelig og fremmed, søkte de seg innover i følelseslivet. En økende interesse for menneskets indre sjeleliv ble til motiver som skulle formidle følelser som begjær, angst, uro og kjærlighet.<ref>Danbolt, ''Norsk Kunsthistorie'', 226</ref> <br />
<br />
I 1890 reiste Munch til Paris der han fikk oppleve verkene til andre samtidige kunstnere som Gauguin, Monet og Gogh. Påvirket av tendensene i samtiden ble han interessert i symbolisme og Nietzches filosofi, kjærlighetens utfordringer og døden. Dette ga næring til Munchs psyke, og ideen om Livsfrisen vokste frem. <ref>Store norske leksikon online, s.v. «Norsk kunsthistorie»</ref><br />
<br />
Munch hadde mange opphold i Frankrike gjennom 1890 årene, men det var i Berlin han skulle få sine fremste suksesser.<ref>Ustevedt, Munch, 78</ref> Det var også her han ble introdusert for grafikken som teknikk. Med grafikkens muligheter kunne Munch eksperimenter og med sine kunstneriske uttrykk på en helt ny måte. Han kunne overføre sine viktigste motiver til grafiske utgaver, og motivene kunne bearbeides, mangfoldiggjøres og distribueres i større opplag.<ref>Ustvedt, ''Munch, 98''</ref> <br />
<br />
På 1890 tallet var Munch påvirket av symbolismen og syntesismen, og var opptatt av temaer som angst, erotikk og traumer. Dette gjenspeiler seg i de mytiske og drømmeaktige elementene i ''Tiltrekning 1.''<ref>Fagernes 2021</ref><br />
<br />
I 1893 fikk Munch sitt ekspresjonistiske gjennombrudd med maleriet ''Skrik.'' I Norge ble han stående alene med sin særegne stil da flertallet av norske kunstnere fulgte nyromantikken. Den ekspressive kunsten skulle uttrykke følelser og subjektive reaksjoner, og på begynnelsen av 1900 tallet ble Munch en foregangsfigur for ekspresjonismen..<ref>Store norske leksikon online, s.v. «Norsk kunsthistorie».</ref> <br />
<br />
Her kommer det mer informasjon <br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
<br />
== Litteratur ==<br />
Eggum, Arne. Edvard Munch: livsfrisen fra maleri til grafikk. Stenersen forlag, 1990.<br />
<br />
Store norske leksikon online, S.v. «Litografi». Oppsøkt 21.10.21. <nowiki>https://snl.no/litografi</nowiki> <br />
<br />
=== Referanser ===<br />
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]<br />
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]<br />
[[Kategori:Grafikk]]<br />
<references /></div>Mariketg@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Tiltrekning_I&diff=16685Tiltrekning I2021-10-24T14:46:02Z<p>Mariketg@uio.no: /* Litteratur */</p>
<hr />
<div>[[Fil:TiltrekningI.jpg|miniatyr|522x522px|Edvard Munch, ''Tiltrekning I,'' 1896. Litografi, 479 x 361 mm. Foto: D.A. Ivarsøy.]]<br />
<br />
== Innledning ==<br />
''Tiltrekning I'' av [[Edvard Munch]] ble malt i 1896. Det er et litografi på japanpapir, i høydeformat med en buet linje øverst. Målene på bildet er 479 x 362 mm.<br />
<br />
Det finnes fire varianter av motivet; to raderinger fra 1895 og to litografier fra året etter. Ved å bruke et motiv flere ganger kunne [[Edvard Munch|Munch]] perfeksjonere og videreutvikle ideene sine.<ref>Johannesen, Edvard Munch, 43</ref> ''Tiltrekning I'' er en del av "Livsfrisen", en serie dypt personlige, uttrykksmettede motiver utført i både maleri og grafikk, ladet med eksistensiell uro og angst.<ref>Eggum, Edvard Munch: Livsfrisen fra maleri til grafikk, 5</ref> Verket ble først kjent under tittelen Stjerner som en del av [[Edvard Munch|Munchs]] grafiske mappe kalt Speilet, men endret senere navn til ''Tiltrekning I''.<br />
<br />
I dag eies bildet av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.<br />
<br />
== Motivbeskrivelse ==<br />
I sentrum av bildet ser vi to unge mennesker, en mann og en kvinnte i profil. Ansiktene er bleke og tilsynelatende like. Øynene kan minne om to store sorte hull, og de har nesten ingen antydning til munn. Det virker nærmest som det er et dragsug i øynene deres, og de er helt oppslukt av hverandre. De store sorte øynene står i kontrast til de bleke og uttryksløse ansiktene. Kvinnens lange hår svøpes rundt hodet til mannen, som om han dras mot henne i en omfavnelse. Dette skaper en umiddelbar forbindelse mellom de to. De rissede linjene i ansiktene til paret skaper en uro som står i kontrast til den mer rolige og duse bakgrunnen. Skyggene fra paret blir dratt eksessivt langt ut, og treffer det hvite gjerdet i midten av bildet. Kontrasten mellom den mørke naturen og de hvite ansiktene skaper en intens virkning. <br />
<br />
Bak dem ser vi et landskap med himmel og strandlinje. Vi ser en buktende vei som blir smalere og smalere før den forsvinner ut i mørket mot høyre side av bildet. Det er aften eller natt i bildet, og det synes å harmonere med den intense stemingen. Skinnet fra stjernene og speilingen i vannet skaper en stemning av mystikk. Bak stakittgjerde gjerdet ser vi et tre med stor krone. Gjerdet skaper dypde i bildet. Et lys under treet anes. [[Edvard Munch|Munch]] har ofte brukt landskapet i Åsgårdstrand i sine bilder, og det er grunn til å tro at det gjelder også dette bildet.<ref>Eggum, s.v. «Edvard Munch», Norsk Kunstnerleksikon online.</ref> <br />
<br />
Fargene i bildet er stor sett nyanser av sort og hvitt som er typisk for litografi. Disse fargene blir ofte brukt for å skape en steming av dysterhet og og død, og kan gi en indikasjon på stemningen og forholdet mellom de to. <br />
<br />
Fargebruken skaper store kontraster, der de lyse delene av bildet; hav og himmel, er på venstre side med kvinnen, og de mørke delene med landskapet er på mannens side. Kontrasten skaper et diagonalt skille fra hjørne til hjørne, og det blir en skjevdeling mellom kvinnen og mannen der mannen har den store mørke massen over seg, nesten som en tung, regnfull sky. Kvinnen har på den andre siden de lysere elementene, himmelen og havet, over seg. <br />
<br />
== Teknikk og linjebruk ==<br />
''Tiltrekning 1'' er et grånyansert litografi hvor [[Edvard Munch|Munch]] har benyttet seg av tusj og kritt på stein. Litografiet dannes ved at kunstneren maler eller tegner på en fettholdig stein. Deretter bearbeides steinens overflate med vann, syre eller gummi for å feste bildet slik at man senere kan ta trykk av motivet. De dypeste partiene har [[Edvard Munch|Munch]] malt med en litografisk tusj. På stjernehimmelen og i refleksjonen i vannet har han brukt den litografiske stiften. Videre i bildet har han tatt inspirasjon fra raderingsteknikken og brukt koldnål til å risse inn de skarpe linjene som blant annet markerer kvinnen sitt fyldige hår som omfavner mannen. "Litografiet er trykket på grått papir og er klippet langs bue-formen for så bli montert på kartong av kunsteren selv."<ref>Eggum, ''Edvard Munch'', 83.</ref> Det avrundede høydeformat setter et noe religiøst og sakralt preg på bildet. Dette kommer til utrykk i [[Edvard Munch|Munch]] sitt St. Cloud-manifest hvor han skriver, "Folk skal forstå det hellige ved det og de skal ta hatten av som i en kirke"<ref>Store norske leksikon, s.v. "Livsfrisen"</ref>. Med litografi stiften tegnet [[Edvard Munch|Munch]] lange og buede linjer som harmonisk knytter hav, himmel og menneskene sammen til en enhet. [[Edvard Munch|Munch]] benyttet seg av krasse og ekspressive horisontale linjer som skaper et skille mellom havet og himmelen. Dette fremheves ved de tykke og duse linjene som gradevis beveger seg opp fra vannkanten og til himmelen. Samtidig kan vi se at han brukte skarpe og buede vertikale linjer som gir himmelen bevegelse. [[Edvard Munch|Munch]] kombinerte ekspressive og harmoniske linjer som både går vertikalt og horisontalt. Ved bruk av slike kontraster får han naturen til å virke levende. <br />
<br />
== Fargebruk og romfølelse ==<br />
Fargene i bildet er hovedsakelig sorte og hvite noe som er typisk for et litografi. [[Edvard Munch|Munch]] har valgt natten som motiv, og ved hjelp av ulike grånyanser fremhever fargebruken den intime stemningen mellom paret. I bildet kan vi se en diagonal strekke seg fra nedre venstre hjørne til øvre høyre hjørne. Den høyre siden er hovedsakelig mørk og står i kontrast til den lyse venstre siden. Samtidig ser vi at naturen på den mørke siden er buet. Dette gjør at den mørke og lyse siden smelter sammen på tross av fargekontrasten. På den mørkeste delen av bildet befinner det seg et hvitt stakittgjerde som strekker seg inn mot sentrum av bildet. Gjerdet skaper et linjeperspektiv da det beveger seg diagonalt innover bildeflaten, samtidig som det fremhever romfølelsen i bildet. Den mørke og buktende veien bak paret blir smalere i møtet med enden av stakittgjerdet og forsterker det tredimensjonale utrykket. Betrakteren er tett på figurene i front og vi ser på bildet fra et normalperspektiv. Motivmessig er det et klart skille mellom forgrunnen og bakgrunnen. I forgrunnen står paret som ser hverandre inn i øynene og i bakgrunnen ser vi naturen. Parets ansikter er hvite og står i kontrast til deres mørke øyne og hår. Konturen i kvinnens hår markeres med hvite linjer og blåser mot mannen, hvilket samler de to personene til en enhet. De bølgede linjene i håret til kvinnen står i stil til den buede naturen hvilket skaper en harmoni mellom forgrunnen og bakgrunnen på tross av farge kontrastene. Paret i forgrunnen og samlingen mellom den mørke buktende veien og det hvite stakittgjerdet i bakgrunnen skaper dybde og romfølelse i bildet. <br />
<br />
== Lys og skygge ==<br />
Bildet har en naturlig hovedlyslyskilde som ligger utenfor billedflaten, mest sannsynlig er dette månen. Ut ifra skyggene som kastes bak figurene kan man anta at hovedlyskilden er bak oss som beundrer verket. I tillegg fungerer de to stjernene til venstre i bildet til dels som lyskilder, da de gjenspeiler seg i vannet. <br />
<br />
Billedflaten består av store konstraster mellom lys og skygge, som jo er et naturlig resultat av teknikken Munch har brukt, nemlig litografi. Gråtoneskalaen skaper en monoton konsentrasjon rundt motivet. Dualismen i det mørke og det lyse framstår likeverdig, men skaper samtidig en kontrast internt som kan tolkes symbolsk. For eksempel: ''det gode og det onde''. Symbolbruken blir mer betydningsfull hvis man ser nærmere på den gjennomgående diagonalen i bildet. Diagonalen skiller det lyse og skyggefulle fra hjørne til hjørne, og det er neppe tilfeldig at det er mannen som har fått de mørke, "onde" partiene på sin side. Det som kan oppfattes som en trekrone på høyre side av bildet er helt mørkbelagt, og fungerer som en lunefull, dyster sky, hengende over mannen og hans sjel.<br />
<br />
Spenningen i motivet forsterkes av den kontrasterende dynamikken i det mørke mot det lyse. Gråtoneskalaen gir et uttrykk som kan oppleves både dystert og vakkert på samme tid, og de mørke, ovale øynene til mannen og kvinnen står som en krass dissonans til den nærmest syklige, kritthvite huden. Vi kan ane skyggene til menneskene på det hvite stakittgjerdet, noe som også bekrefter deres faktiske tilstedeværelse i motivets "virkelighet".<br />
<br />
== Tid, bevegelse og komposisjon ==<br />
<br />
Munch har valgt natten som setting, som gir den rette intime stemningen til motivet. Han skildrer opplevelser fra sitt eget liv, som man for øvrig kan finne i dagbøker sammen med skisser. Alt foregår i den stemningsfulle skumringen.<br />
<br />
Bildet har en lukket form der betrakteren dras med inn i øyeblikket. Den buede formen på komposisjonen gir bildet sakrale overtoner. Bildet er i høydeformat. Håret til kvinnen ser ut til å være i bevegelse, som om en imaginær vind virvler rundt hovedpersonene i motivet. Den mørke settingen, men ikke minst grafikken som kunstform, gir både motstand og muligheter ved at teknikken tvinger Munch til å forenkle og å konsentrere uttrykket, det blir mindre plass til detaljer.<br />
<br />
== Kvinneskikkelser og løsrivelse ==<br />
Munch var bare 21 år gammel da han forelsket seg i Milly Thaulow, også kjent som Fru Heiberg. <br />
<br />
== Kontekstualisering ==<br />
<br />
''Tiltrekning 1'' ble til i en tid der samfunnet var preget av store teknologiske og vitenskapelige fremskritt. Verden endret seg i rekordfart og gjorde at mange kunstnere følte seg fremmedgjort. Når verden utenfor var utydelig og fremmed, søkte de seg innover i følelseslivet. En økende interesse for menneskets indre sjeleliv ble til motiver som skulle formidle følelser som begjær, angst, uro og kjærlighet.<ref>Danbolt, ''Norsk Kunsthistorie'', 226</ref> <br />
<br />
I 1890 reiste Munch til Paris der han fikk oppleve verkene til andre samtidige kunstnere som Gauguin, Monet og Gogh. Påvirket av tendensene i samtiden ble han interessert i symbolisme og Nietzches filosofi, kjærlighetens utfordringer og døden. Dette ga næring til Munchs psyke, og ideen om Livsfrisen vokste frem. <ref>Store norske leksikon online, s.v. «Norsk kunsthistorie»</ref><br />
<br />
Munch hadde mange opphold i Frankrike gjennom 1890 årene, men det var i Berlin han skulle få sine fremste suksesser.<ref>Ustevedt, Munch, 78</ref> Det var også her han ble introdusert for grafikken som teknikk. Med grafikkens muligheter kunne Munch eksperimenter og med sine kunstneriske uttrykk på en helt ny måte. Han kunne overføre sine viktigste motiver til grafiske utgaver, og motivene kunne bearbeides, mangfoldiggjøres og distribueres i større opplag.<ref>Ustvedt, ''Munch, 98''</ref> <br />
<br />
På 1890 tallet var Munch påvirket av symbolismen og syntesismen, og var opptatt av temaer som angst, erotikk og traumer. Dette gjenspeiler seg i de mytiske og drømmeaktige elementene i ''Tiltrekning 1.''<ref>Fagernes 2021</ref><br />
<br />
I 1893 fikk Munch sitt ekspresjonistiske gjennombrudd med maleriet ''Skrik.'' I Norge ble han stående alene med sin særegne stil da flertallet av norske kunstnere fulgte nyromantikken. Den ekspressive kunsten skulle uttrykke følelser og subjektive reaksjoner, og på begynnelsen av 1900 tallet ble Munch en foregangsfigur for ekspresjonismen..<ref>Store norske leksikon online, s.v. «Norsk kunsthistorie».</ref> <br />
<br />
Her kommer det mer informasjon <br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
<br />
== Litteratur ==<br />
Eggum, Arne. Edvard Munch: livsfrisen fra maleri til grafikk. Stenersen forlag, 1990.<br />
<br />
Store norske leksikon online, S.v. «Litografi». Oppsøkt 05.09.21. <nowiki>https://snl.no/litografi</nowiki> <br />
<br />
=== Referanser ===<br />
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]<br />
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]<br />
[[Kategori:Grafikk]]<br />
<references /></div>Mariketg@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Tiltrekning_I&diff=16684Tiltrekning I2021-10-24T14:44:41Z<p>Mariketg@uio.no: /* Litteratur */</p>
<hr />
<div>[[Fil:TiltrekningI.jpg|miniatyr|522x522px|Edvard Munch, ''Tiltrekning I,'' 1896. Litografi, 479 x 361 mm. Foto: D.A. Ivarsøy.]]<br />
<br />
== Innledning ==<br />
''Tiltrekning I'' av [[Edvard Munch]] ble malt i 1896. Det er et litografi på japanpapir, i høydeformat med en buet linje øverst. Målene på bildet er 479 x 362 mm.<br />
<br />
Det finnes fire varianter av motivet; to raderinger fra 1895 og to litografier fra året etter. Ved å bruke et motiv flere ganger kunne [[Edvard Munch|Munch]] perfeksjonere og videreutvikle ideene sine.<ref>Johannesen, Edvard Munch, 43</ref> ''Tiltrekning I'' er en del av "Livsfrisen", en serie dypt personlige, uttrykksmettede motiver utført i både maleri og grafikk, ladet med eksistensiell uro og angst.<ref>Eggum, Edvard Munch: Livsfrisen fra maleri til grafikk, 5</ref> Verket ble først kjent under tittelen Stjerner som en del av [[Edvard Munch|Munchs]] grafiske mappe kalt Speilet, men endret senere navn til ''Tiltrekning I''.<br />
<br />
I dag eies bildet av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.<br />
<br />
== Motivbeskrivelse ==<br />
I sentrum av bildet ser vi to unge mennesker, en mann og en kvinnte i profil. Ansiktene er bleke og tilsynelatende like. Øynene kan minne om to store sorte hull, og de har nesten ingen antydning til munn. Det virker nærmest som det er et dragsug i øynene deres, og de er helt oppslukt av hverandre. De store sorte øynene står i kontrast til de bleke og uttryksløse ansiktene. Kvinnens lange hår svøpes rundt hodet til mannen, som om han dras mot henne i en omfavnelse. Dette skaper en umiddelbar forbindelse mellom de to. De rissede linjene i ansiktene til paret skaper en uro som står i kontrast til den mer rolige og duse bakgrunnen. Skyggene fra paret blir dratt eksessivt langt ut, og treffer det hvite gjerdet i midten av bildet. Kontrasten mellom den mørke naturen og de hvite ansiktene skaper en intens virkning. <br />
<br />
Bak dem ser vi et landskap med himmel og strandlinje. Vi ser en buktende vei som blir smalere og smalere før den forsvinner ut i mørket mot høyre side av bildet. Det er aften eller natt i bildet, og det synes å harmonere med den intense stemingen. Skinnet fra stjernene og speilingen i vannet skaper en stemning av mystikk. Bak stakittgjerde gjerdet ser vi et tre med stor krone. Gjerdet skaper dypde i bildet. Et lys under treet anes. [[Edvard Munch|Munch]] har ofte brukt landskapet i Åsgårdstrand i sine bilder, og det er grunn til å tro at det gjelder også dette bildet.<ref>Eggum, s.v. «Edvard Munch», Norsk Kunstnerleksikon online.</ref> <br />
<br />
Fargene i bildet er stor sett nyanser av sort og hvitt som er typisk for litografi. Disse fargene blir ofte brukt for å skape en steming av dysterhet og og død, og kan gi en indikasjon på stemningen og forholdet mellom de to. <br />
<br />
Fargebruken skaper store kontraster, der de lyse delene av bildet; hav og himmel, er på venstre side med kvinnen, og de mørke delene med landskapet er på mannens side. Kontrasten skaper et diagonalt skille fra hjørne til hjørne, og det blir en skjevdeling mellom kvinnen og mannen der mannen har den store mørke massen over seg, nesten som en tung, regnfull sky. Kvinnen har på den andre siden de lysere elementene, himmelen og havet, over seg. <br />
<br />
== Teknikk og linjebruk ==<br />
''Tiltrekning 1'' er et grånyansert litografi hvor [[Edvard Munch|Munch]] har benyttet seg av tusj og kritt på stein. Litografiet dannes ved at kunstneren maler eller tegner på en fettholdig stein. Deretter bearbeides steinens overflate med vann, syre eller gummi for å feste bildet slik at man senere kan ta trykk av motivet. De dypeste partiene har [[Edvard Munch|Munch]] malt med en litografisk tusj. På stjernehimmelen og i refleksjonen i vannet har han brukt den litografiske stiften. Videre i bildet har han tatt inspirasjon fra raderingsteknikken og brukt koldnål til å risse inn de skarpe linjene som blant annet markerer kvinnen sitt fyldige hår som omfavner mannen. "Litografiet er trykket på grått papir og er klippet langs bue-formen for så bli montert på kartong av kunsteren selv."<ref>Eggum, ''Edvard Munch'', 83.</ref> Det avrundede høydeformat setter et noe religiøst og sakralt preg på bildet. Dette kommer til utrykk i [[Edvard Munch|Munch]] sitt St. Cloud-manifest hvor han skriver, "Folk skal forstå det hellige ved det og de skal ta hatten av som i en kirke"<ref>Store norske leksikon, s.v. "Livsfrisen"</ref>. Med litografi stiften tegnet [[Edvard Munch|Munch]] lange og buede linjer som harmonisk knytter hav, himmel og menneskene sammen til en enhet. [[Edvard Munch|Munch]] benyttet seg av krasse og ekspressive horisontale linjer som skaper et skille mellom havet og himmelen. Dette fremheves ved de tykke og duse linjene som gradevis beveger seg opp fra vannkanten og til himmelen. Samtidig kan vi se at han brukte skarpe og buede vertikale linjer som gir himmelen bevegelse. [[Edvard Munch|Munch]] kombinerte ekspressive og harmoniske linjer som både går vertikalt og horisontalt. Ved bruk av slike kontraster får han naturen til å virke levende. <br />
<br />
== Fargebruk og romfølelse ==<br />
Fargene i bildet er hovedsakelig sorte og hvite noe som er typisk for et litografi. [[Edvard Munch|Munch]] har valgt natten som motiv, og ved hjelp av ulike grånyanser fremhever fargebruken den intime stemningen mellom paret. I bildet kan vi se en diagonal strekke seg fra nedre venstre hjørne til øvre høyre hjørne. Den høyre siden er hovedsakelig mørk og står i kontrast til den lyse venstre siden. Samtidig ser vi at naturen på den mørke siden er buet. Dette gjør at den mørke og lyse siden smelter sammen på tross av fargekontrasten. På den mørkeste delen av bildet befinner det seg et hvitt stakittgjerde som strekker seg inn mot sentrum av bildet. Gjerdet skaper et linjeperspektiv da det beveger seg diagonalt innover bildeflaten, samtidig som det fremhever romfølelsen i bildet. Den mørke og buktende veien bak paret blir smalere i møtet med enden av stakittgjerdet og forsterker det tredimensjonale utrykket. Betrakteren er tett på figurene i front og vi ser på bildet fra et normalperspektiv. Motivmessig er det et klart skille mellom forgrunnen og bakgrunnen. I forgrunnen står paret som ser hverandre inn i øynene og i bakgrunnen ser vi naturen. Parets ansikter er hvite og står i kontrast til deres mørke øyne og hår. Konturen i kvinnens hår markeres med hvite linjer og blåser mot mannen, hvilket samler de to personene til en enhet. De bølgede linjene i håret til kvinnen står i stil til den buede naturen hvilket skaper en harmoni mellom forgrunnen og bakgrunnen på tross av farge kontrastene. Paret i forgrunnen og samlingen mellom den mørke buktende veien og det hvite stakittgjerdet i bakgrunnen skaper dybde og romfølelse i bildet. <br />
<br />
== Lys og skygge ==<br />
Bildet har en naturlig hovedlyslyskilde som ligger utenfor billedflaten, mest sannsynlig er dette månen. Ut ifra skyggene som kastes bak figurene kan man anta at hovedlyskilden er bak oss som beundrer verket. I tillegg fungerer de to stjernene til venstre i bildet til dels som lyskilder, da de gjenspeiler seg i vannet. <br />
<br />
Billedflaten består av store konstraster mellom lys og skygge, som jo er et naturlig resultat av teknikken Munch har brukt, nemlig litografi. Gråtoneskalaen skaper en monoton konsentrasjon rundt motivet. Dualismen i det mørke og det lyse framstår likeverdig, men skaper samtidig en kontrast internt som kan tolkes symbolsk. For eksempel: ''det gode og det onde''. Symbolbruken blir mer betydningsfull hvis man ser nærmere på den gjennomgående diagonalen i bildet. Diagonalen skiller det lyse og skyggefulle fra hjørne til hjørne, og det er neppe tilfeldig at det er mannen som har fått de mørke, "onde" partiene på sin side. Det som kan oppfattes som en trekrone på høyre side av bildet er helt mørkbelagt, og fungerer som en lunefull, dyster sky, hengende over mannen og hans sjel.<br />
<br />
Spenningen i motivet forsterkes av den kontrasterende dynamikken i det mørke mot det lyse. Gråtoneskalaen gir et uttrykk som kan oppleves både dystert og vakkert på samme tid, og de mørke, ovale øynene til mannen og kvinnen står som en krass dissonans til den nærmest syklige, kritthvite huden. Vi kan ane skyggene til menneskene på det hvite stakittgjerdet, noe som også bekrefter deres faktiske tilstedeværelse i motivets "virkelighet".<br />
<br />
== Tid, bevegelse og komposisjon ==<br />
<br />
Munch har valgt natten som setting, som gir den rette intime stemningen til motivet. Han skildrer opplevelser fra sitt eget liv, som man for øvrig kan finne i dagbøker sammen med skisser. Alt foregår i den stemningsfulle skumringen.<br />
<br />
Bildet har en lukket form der betrakteren dras med inn i øyeblikket. Den buede formen på komposisjonen gir bildet sakrale overtoner. Bildet er i høydeformat. Håret til kvinnen ser ut til å være i bevegelse, som om en imaginær vind virvler rundt hovedpersonene i motivet. Den mørke settingen, men ikke minst grafikken som kunstform, gir både motstand og muligheter ved at teknikken tvinger Munch til å forenkle og å konsentrere uttrykket, det blir mindre plass til detaljer.<br />
<br />
== Kvinneskikkelser og løsrivelse ==<br />
Munch var bare 21 år gammel da han forelsket seg i Milly Thaulow, også kjent som Fru Heiberg. <br />
<br />
== Kontekstualisering ==<br />
<br />
''Tiltrekning 1'' ble til i en tid der samfunnet var preget av store teknologiske og vitenskapelige fremskritt. Verden endret seg i rekordfart og gjorde at mange kunstnere følte seg fremmedgjort. Når verden utenfor var utydelig og fremmed, søkte de seg innover i følelseslivet. En økende interesse for menneskets indre sjeleliv ble til motiver som skulle formidle følelser som begjær, angst, uro og kjærlighet.<ref>Danbolt, ''Norsk Kunsthistorie'', 226</ref> <br />
<br />
I 1890 reiste Munch til Paris der han fikk oppleve verkene til andre samtidige kunstnere som Gauguin, Monet og Gogh. Påvirket av tendensene i samtiden ble han interessert i symbolisme og Nietzches filosofi, kjærlighetens utfordringer og døden. Dette ga næring til Munchs psyke, og ideen om Livsfrisen vokste frem. <ref>Store norske leksikon online, s.v. «Norsk kunsthistorie»</ref><br />
<br />
Munch hadde mange opphold i Frankrike gjennom 1890 årene, men det var i Berlin han skulle få sine fremste suksesser.<ref>Ustevedt, Munch, 78</ref> Det var også her han ble introdusert for grafikken som teknikk. Med grafikkens muligheter kunne Munch eksperimenter og med sine kunstneriske uttrykk på en helt ny måte. Han kunne overføre sine viktigste motiver til grafiske utgaver, og motivene kunne bearbeides, mangfoldiggjøres og distribueres i større opplag.<ref>Ustvedt, ''Munch, 98''</ref> <br />
<br />
På 1890 tallet var Munch påvirket av symbolismen og syntesismen, og var opptatt av temaer som angst, erotikk og traumer. Dette gjenspeiler seg i de mytiske og drømmeaktige elementene i ''Tiltrekning 1.''<ref>Fagernes 2021</ref><br />
<br />
I 1893 fikk Munch sitt ekspresjonistiske gjennombrudd med maleriet ''Skrik.'' I Norge ble han stående alene med sin særegne stil da flertallet av norske kunstnere fulgte nyromantikken. Den ekspressive kunsten skulle uttrykke følelser og subjektive reaksjoner, og på begynnelsen av 1900 tallet ble Munch en foregangsfigur for ekspresjonismen..<ref>Store norske leksikon online, s.v. «Norsk kunsthistorie».</ref> <br />
<br />
Her kommer det mer informasjon <br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
<br />
== Litteratur ==<br />
Eggum, Arne. Edvard Munch: livsfrisen fra maleri til grafikk. Stenersen forlag, 1990.<br />
<br />
=== Referanser ===<br />
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]<br />
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]<br />
[[Kategori:Grafikk]]<br />
<references /></div>Mariketg@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Tiltrekning_I&diff=16683Tiltrekning I2021-10-24T14:42:48Z<p>Mariketg@uio.no: </p>
<hr />
<div>[[Fil:TiltrekningI.jpg|miniatyr|522x522px|Edvard Munch, ''Tiltrekning I,'' 1896. Litografi, 479 x 361 mm. Foto: D.A. Ivarsøy.]]<br />
<br />
== Innledning ==<br />
''Tiltrekning I'' av [[Edvard Munch]] ble malt i 1896. Det er et litografi på japanpapir, i høydeformat med en buet linje øverst. Målene på bildet er 479 x 362 mm.<br />
<br />
Det finnes fire varianter av motivet; to raderinger fra 1895 og to litografier fra året etter. Ved å bruke et motiv flere ganger kunne [[Edvard Munch|Munch]] perfeksjonere og videreutvikle ideene sine.<ref>Johannesen, Edvard Munch, 43</ref> ''Tiltrekning I'' er en del av "Livsfrisen", en serie dypt personlige, uttrykksmettede motiver utført i både maleri og grafikk, ladet med eksistensiell uro og angst.<ref>Eggum, Edvard Munch: Livsfrisen fra maleri til grafikk, 5</ref> Verket ble først kjent under tittelen Stjerner som en del av [[Edvard Munch|Munchs]] grafiske mappe kalt Speilet, men endret senere navn til ''Tiltrekning I''.<br />
<br />
I dag eies bildet av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.<br />
<br />
== Motivbeskrivelse ==<br />
I sentrum av bildet ser vi to unge mennesker, en mann og en kvinnte i profil. Ansiktene er bleke og tilsynelatende like. Øynene kan minne om to store sorte hull, og de har nesten ingen antydning til munn. Det virker nærmest som det er et dragsug i øynene deres, og de er helt oppslukt av hverandre. De store sorte øynene står i kontrast til de bleke og uttryksløse ansiktene. Kvinnens lange hår svøpes rundt hodet til mannen, som om han dras mot henne i en omfavnelse. Dette skaper en umiddelbar forbindelse mellom de to. De rissede linjene i ansiktene til paret skaper en uro som står i kontrast til den mer rolige og duse bakgrunnen. Skyggene fra paret blir dratt eksessivt langt ut, og treffer det hvite gjerdet i midten av bildet. Kontrasten mellom den mørke naturen og de hvite ansiktene skaper en intens virkning. <br />
<br />
Bak dem ser vi et landskap med himmel og strandlinje. Vi ser en buktende vei som blir smalere og smalere før den forsvinner ut i mørket mot høyre side av bildet. Det er aften eller natt i bildet, og det synes å harmonere med den intense stemingen. Skinnet fra stjernene og speilingen i vannet skaper en stemning av mystikk. Bak stakittgjerde gjerdet ser vi et tre med stor krone. Gjerdet skaper dypde i bildet. Et lys under treet anes. [[Edvard Munch|Munch]] har ofte brukt landskapet i Åsgårdstrand i sine bilder, og det er grunn til å tro at det gjelder også dette bildet.<ref>Eggum, s.v. «Edvard Munch», Norsk Kunstnerleksikon online.</ref> <br />
<br />
Fargene i bildet er stor sett nyanser av sort og hvitt som er typisk for litografi. Disse fargene blir ofte brukt for å skape en steming av dysterhet og og død, og kan gi en indikasjon på stemningen og forholdet mellom de to. <br />
<br />
Fargebruken skaper store kontraster, der de lyse delene av bildet; hav og himmel, er på venstre side med kvinnen, og de mørke delene med landskapet er på mannens side. Kontrasten skaper et diagonalt skille fra hjørne til hjørne, og det blir en skjevdeling mellom kvinnen og mannen der mannen har den store mørke massen over seg, nesten som en tung, regnfull sky. Kvinnen har på den andre siden de lysere elementene, himmelen og havet, over seg. <br />
<br />
== Teknikk og linjebruk ==<br />
''Tiltrekning 1'' er et grånyansert litografi hvor [[Edvard Munch|Munch]] har benyttet seg av tusj og kritt på stein. Litografiet dannes ved at kunstneren maler eller tegner på en fettholdig stein. Deretter bearbeides steinens overflate med vann, syre eller gummi for å feste bildet slik at man senere kan ta trykk av motivet. De dypeste partiene har [[Edvard Munch|Munch]] malt med en litografisk tusj. På stjernehimmelen og i refleksjonen i vannet har han brukt den litografiske stiften. Videre i bildet har han tatt inspirasjon fra raderingsteknikken og brukt koldnål til å risse inn de skarpe linjene som blant annet markerer kvinnen sitt fyldige hår som omfavner mannen. "Litografiet er trykket på grått papir og er klippet langs bue-formen for så bli montert på kartong av kunsteren selv."<ref>Eggum, ''Edvard Munch'', 83.</ref> Det avrundede høydeformat setter et noe religiøst og sakralt preg på bildet. Dette kommer til utrykk i [[Edvard Munch|Munch]] sitt St. Cloud-manifest hvor han skriver, "Folk skal forstå det hellige ved det og de skal ta hatten av som i en kirke"<ref>Store norske leksikon, s.v. "Livsfrisen"</ref>. Med litografi stiften tegnet [[Edvard Munch|Munch]] lange og buede linjer som harmonisk knytter hav, himmel og menneskene sammen til en enhet. [[Edvard Munch|Munch]] benyttet seg av krasse og ekspressive horisontale linjer som skaper et skille mellom havet og himmelen. Dette fremheves ved de tykke og duse linjene som gradevis beveger seg opp fra vannkanten og til himmelen. Samtidig kan vi se at han brukte skarpe og buede vertikale linjer som gir himmelen bevegelse. [[Edvard Munch|Munch]] kombinerte ekspressive og harmoniske linjer som både går vertikalt og horisontalt. Ved bruk av slike kontraster får han naturen til å virke levende. <br />
<br />
== Fargebruk og romfølelse ==<br />
Fargene i bildet er hovedsakelig sorte og hvite noe som er typisk for et litografi. [[Edvard Munch|Munch]] har valgt natten som motiv, og ved hjelp av ulike grånyanser fremhever fargebruken den intime stemningen mellom paret. I bildet kan vi se en diagonal strekke seg fra nedre venstre hjørne til øvre høyre hjørne. Den høyre siden er hovedsakelig mørk og står i kontrast til den lyse venstre siden. Samtidig ser vi at naturen på den mørke siden er buet. Dette gjør at den mørke og lyse siden smelter sammen på tross av fargekontrasten. På den mørkeste delen av bildet befinner det seg et hvitt stakittgjerde som strekker seg inn mot sentrum av bildet. Gjerdet skaper et linjeperspektiv da det beveger seg diagonalt innover bildeflaten, samtidig som det fremhever romfølelsen i bildet. Den mørke og buktende veien bak paret blir smalere i møtet med enden av stakittgjerdet og forsterker det tredimensjonale utrykket. Betrakteren er tett på figurene i front og vi ser på bildet fra et normalperspektiv. Motivmessig er det et klart skille mellom forgrunnen og bakgrunnen. I forgrunnen står paret som ser hverandre inn i øynene og i bakgrunnen ser vi naturen. Parets ansikter er hvite og står i kontrast til deres mørke øyne og hår. Konturen i kvinnens hår markeres med hvite linjer og blåser mot mannen, hvilket samler de to personene til en enhet. De bølgede linjene i håret til kvinnen står i stil til den buede naturen hvilket skaper en harmoni mellom forgrunnen og bakgrunnen på tross av farge kontrastene. Paret i forgrunnen og samlingen mellom den mørke buktende veien og det hvite stakittgjerdet i bakgrunnen skaper dybde og romfølelse i bildet. <br />
<br />
== Lys og skygge ==<br />
Bildet har en naturlig hovedlyslyskilde som ligger utenfor billedflaten, mest sannsynlig er dette månen. Ut ifra skyggene som kastes bak figurene kan man anta at hovedlyskilden er bak oss som beundrer verket. I tillegg fungerer de to stjernene til venstre i bildet til dels som lyskilder, da de gjenspeiler seg i vannet. <br />
<br />
Billedflaten består av store konstraster mellom lys og skygge, som jo er et naturlig resultat av teknikken Munch har brukt, nemlig litografi. Gråtoneskalaen skaper en monoton konsentrasjon rundt motivet. Dualismen i det mørke og det lyse framstår likeverdig, men skaper samtidig en kontrast internt som kan tolkes symbolsk. For eksempel: ''det gode og det onde''. Symbolbruken blir mer betydningsfull hvis man ser nærmere på den gjennomgående diagonalen i bildet. Diagonalen skiller det lyse og skyggefulle fra hjørne til hjørne, og det er neppe tilfeldig at det er mannen som har fått de mørke, "onde" partiene på sin side. Det som kan oppfattes som en trekrone på høyre side av bildet er helt mørkbelagt, og fungerer som en lunefull, dyster sky, hengende over mannen og hans sjel.<br />
<br />
Spenningen i motivet forsterkes av den kontrasterende dynamikken i det mørke mot det lyse. Gråtoneskalaen gir et uttrykk som kan oppleves både dystert og vakkert på samme tid, og de mørke, ovale øynene til mannen og kvinnen står som en krass dissonans til den nærmest syklige, kritthvite huden. Vi kan ane skyggene til menneskene på det hvite stakittgjerdet, noe som også bekrefter deres faktiske tilstedeværelse i motivets "virkelighet".<br />
<br />
== Tid, bevegelse og komposisjon ==<br />
<br />
Munch har valgt natten som setting, som gir den rette intime stemningen til motivet. Han skildrer opplevelser fra sitt eget liv, som man for øvrig kan finne i dagbøker sammen med skisser. Alt foregår i den stemningsfulle skumringen.<br />
<br />
Bildet har en lukket form der betrakteren dras med inn i øyeblikket. Den buede formen på komposisjonen gir bildet sakrale overtoner. Bildet er i høydeformat. Håret til kvinnen ser ut til å være i bevegelse, som om en imaginær vind virvler rundt hovedpersonene i motivet. Den mørke settingen, men ikke minst grafikken som kunstform, gir både motstand og muligheter ved at teknikken tvinger Munch til å forenkle og å konsentrere uttrykket, det blir mindre plass til detaljer.<br />
<br />
== Kvinneskikkelser og løsrivelse ==<br />
Munch var bare 21 år gammel da han forelsket seg i Milly Thaulow, også kjent som Fru Heiberg. <br />
<br />
== Kontekstualisering ==<br />
<br />
''Tiltrekning 1'' ble til i en tid der samfunnet var preget av store teknologiske og vitenskapelige fremskritt. Verden endret seg i rekordfart og gjorde at mange kunstnere følte seg fremmedgjort. Når verden utenfor var utydelig og fremmed, søkte de seg innover i følelseslivet. En økende interesse for menneskets indre sjeleliv ble til motiver som skulle formidle følelser som begjær, angst, uro og kjærlighet.<ref>Danbolt, ''Norsk Kunsthistorie'', 226</ref> <br />
<br />
I 1890 reiste Munch til Paris der han fikk oppleve verkene til andre samtidige kunstnere som Gauguin, Monet og Gogh. Påvirket av tendensene i samtiden ble han interessert i symbolisme og Nietzches filosofi, kjærlighetens utfordringer og døden. Dette ga næring til Munchs psyke, og ideen om Livsfrisen vokste frem. <ref>Store norske leksikon online, s.v. «Norsk kunsthistorie»</ref><br />
<br />
Munch hadde mange opphold i Frankrike gjennom 1890 årene, men det var i Berlin han skulle få sine fremste suksesser.<ref>Ustevedt, Munch, 78</ref> Det var også her han ble introdusert for grafikken som teknikk. Med grafikkens muligheter kunne Munch eksperimenter og med sine kunstneriske uttrykk på en helt ny måte. Han kunne overføre sine viktigste motiver til grafiske utgaver, og motivene kunne bearbeides, mangfoldiggjøres og distribueres i større opplag.<ref>Ustvedt, ''Munch, 98''</ref> <br />
<br />
På 1890 tallet var Munch påvirket av symbolismen og syntesismen, og var opptatt av temaer som angst, erotikk og traumer. Dette gjenspeiler seg i de mytiske og drømmeaktige elementene i ''Tiltrekning 1.''<ref>Fagernes 2021</ref><br />
<br />
I 1893 fikk Munch sitt ekspresjonistiske gjennombrudd med maleriet ''Skrik.'' I Norge ble han stående alene med sin særegne stil da flertallet av norske kunstnere fulgte nyromantikken. Den ekspressive kunsten skulle uttrykke følelser og subjektive reaksjoner, og på begynnelsen av 1900 tallet ble Munch en foregangsfigur for ekspresjonismen..<ref>Store norske leksikon online, s.v. «Norsk kunsthistorie».</ref> <br />
<br />
Her kommer det mer informasjon <br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
<br />
== Litteratur ==<br />
Fullstendig oppføring - bruk chicagomalen.<br />
<br />
=== Referanser ===<br />
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]<br />
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]<br />
[[Kategori:Grafikk]]<br />
<references /></div>Mariketg@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Tiltrekning_I&diff=16273Tiltrekning I2021-10-21T16:47:16Z<p>Mariketg@uio.no: /* Teknikk og linjebruk */</p>
<hr />
<div>[[Fil:TiltrekningI.jpg|miniatyr|522x522px|Edvard Munch, ''Tiltrekning I,'' 1896. Litografi, 479 x 361 mm. Foto: D.A. Ivarsøy.]]<br />
<br />
== Innledning ==<br />
''Tiltrekning I'' av [[Edvard Munch]] ble malt i 1896. Det er et litografi på japanpapir, i høydeformat med en buet linje øverst. Målene på bildet er 479 x 362 mm.<br />
<br />
Det finnes fire varianter av motivet; to raderinger fra 1895 og to litografier fra året etter. Ved å bruke et motiv flere ganger kunne [[Edvard Munch|Munch]] perfeksjonere og videreutvikle ideene sine. ''Tiltrekning I'' er en del av "Livsfrisen", en serie dypt personlige, uttrykksmettede motiver utført i både maleri og grafikk, ladet med eksistensiell uro og angst. Verket ble først kjent under tittelen Stjerner som en del av [[Edvard Munch|Munchs]] grafiske mappe kalt Speilet, men endret senere navn til ''Tiltrekning I''.<br />
<br />
I dag eies bildet av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.<br />
<br />
== Motivbeskrivelse ==<br />
I sentrum av bildet ser vi to unge mennesker, en mann og en kvinnte i profil. Ansiktene er bleke og tilsynelatende like. Øynene kan minne om to store sorte hull, og de har nesten ingen antydning til munn. Det virker nærmest som det er et dragsug i øynene deres, og de er helt oppslukt av hverandre. De store sorte øynene står i kontrast til de bleke og uttryksløse ansiktene. Kvinnens lange hår svøpes rundt hodet til mannen, som om han dras mot henne i en omfavnelse. Dette skaper en umiddelbar forbindelse mellom de to. De rissede linjene i ansiktene til paret skaper en uro som står i kontrast til den mer rolige og duse bakgrunnen. Skyggene fra paret blir dratt eksessivt langt ut, og treffer det hvite gjerdet i midten av bildet. Kontrasten mellom den mørke naturen og de hvite ansiktene skaper en intens virkning. <br />
<br />
Bak dem ser vi et landskap med himmel og strandlinje. Vi ser en buktende vei som blir smalere og smalere før den forsvinner ut i mørket mot høyre side av bildet. Det er aften eller natt i bildet, og det synes å harmonere med den intense stemingen. Skinnet fra stjernene og speilingen i vannet skaper en stemning av mystikk. Bak stakittgjerde gjerdet ser vi et tre med stor krone. Gjerdet skaper dypde i bildet. Et lys under treet anes. [[Edvard Munch|Munch]] har ofte brukt landskapet i Åsgårdstrand i sine bilder, og det er grunn til å tro at det gjelder også dette bildet. <br />
<br />
Fargene i bildet er stor sett nyanser av sort og hvitt som er typisk for litografi. Disse fargene blir ofte brukt for å skape en steming av dysterhet og og død, og kan gi en indikasjon på stemningen og forholdet mellom de to. <br />
<br />
Fargebruken skaper store kontraster, der de lyse delene av bildet; hav og himmel, er på venstre side med kvinnen, og de mørke delene med landskapet er på mannens side. Kontrasten skaper et diagonalt skille fra hjørne til hjørne, og det blir en skjevdeling mellom kvinnen og mannen der mannen har den store mørke massen over seg, nesten som en tung, regnfull sky. Kvinnen har på den andre siden de lysere elementene, himmelen og havet, over seg. <br />
<br />
== Teknikk og linjebruk ==<br />
''Tiltrekning 1'' er et grånyansert litografi hvor [[Edvard Munch|Munch]] har benyttet seg av tusj og kritt på stein. Litografiet dannes ved at kunstneren maler eller tegner på en fettholdig stein. Deretter bearbeides steinens overflate med vann, syre eller gummi for å feste bildet slik at man senere kan ta trykk av motivet. De dypeste partiene har [[Edvard Munch|Munch]] malt med en litografisk tusj. På stjernehimmelen og i refleksjonen i vannet har han brukt den litografiske stiften. Videre i bildet har han tatt inspirasjon fra raderingsteknikken og brukt koldnål til å risse inn de skarpe linjene som blant annet markerer kvinnen sitt fyldige hår som omfavner mannen. "Litografiet er trykket på grått papir og er klippet langs bue-formen for så bli montert på kartong av kunsteren selv."<ref>Eggum, ''Edvard Munch'', 83.</ref> Det avrundede høydeformat setter et noe religiøst og sakralt preg på bildet. Dette kommer til utrykk i [[Edvard Munch|Munch]] sitt St. Cloud-manifest hvor han skriver, "Folk skal forstå det hellige ved det og de skal ta hatten av som i en kirke"<ref>Store norske leksikon, s.v. "Livsfrisen"</ref>. Med litografi stiften tegnet [[Edvard Munch|Munch]] lange og buede linjer som harmonisk knytter hav, himmel og menneskene sammen til en enhet. [[Edvard Munch|Munch]] benyttet seg av krasse og ekspressive horisontale linjer som skaper et skille mellom havet og himmelen. Dette fremheves ved de tykke og duse linjene som gradevis beveger seg opp fra vannkanten og til himmelen. Samtidig kan vi se at han brukte skarpe og buede vertikale linjer som gir himmelen bevegelse. [[Edvard Munch|Munch]] kombinerte ekspressive og harmoniske linjer som både går vertikalt og horisontalt. Ved bruk av slike kontraster får han naturen til å virke levende. <br />
<br />
== Fargebruk og romfølelse ==<br />
Fargene i bildet er hovedsakelig sorte og hvite noe som er typisk for et litografi. [[Edvard Munch|Munch]] har valgt natten som motiv, og ved hjelp av ulike grånyanser fremhever fargebruken den intime stemningen mellom paret. I bildet kan vi se en diagonal strekke seg fra nedre venstre hjørne til øvre høyre hjørne. Den høyre siden er hovedsakelig mørk og står i kontrast til den lyse venstre siden. Samtidig ser vi at naturen på den mørke siden er buet. Dette gjør at den mørke og lyse siden smelter sammen på tross av fargekontrasten. På den mørkeste delen av bildet befinner det seg et hvitt stakittgjerde som strekker seg inn mot sentrum av bildet. Gjerdet skaper et linjeperspektiv da det beveger seg diagonalt innover bildeflaten, samtidig som det fremhever romfølelsen i bildet. Den mørke og buktende veien bak paret blir smalere i møtet med enden av stakittgjerdet og forsterker det tredimensjonale utrykket. Betrakteren er tett på figurene i front og vi ser på bildet fra et normalperspektiv. Motivmessig er det et klart skille mellom forgrunnen og bakgrunnen. I forgrunnen står paret som ser hverandre inn i øynene og i bakgrunnen ser vi naturen. Parets ansikter er hvite og står i kontrast til deres mørke øyne og hår. Konturen i kvinnens hår markeres med hvite linjer og blåser mot mannen, hvilket samler de to personene til en enhet. De bølgede linjene i håret til kvinnen står i stil til den buede naturen hvilket skaper en harmoni mellom forgrunnen og bakgrunnen på tross av farge kontrastene. Paret i forgrunnen og samlingen mellom den mørke buktende veien og det hvite stakittgjerdet i bakgrunnen skaper dybde og romfølelse i bildet. <br />
<br />
== Lys, skygge, tid, bevegelse og komposisjon ==<br />
<br />
== Kontekstualisering ==<br />
Her kommer det mer informasjon <br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
<br />
== Litteratur ==<br />
Fullstendig oppføring - bruk chicagomalen.<br />
<br />
=== Referanser ===<br />
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]<br />
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]<br />
[[Kategori:Grafikk]]<br />
<references /></div>Mariketg@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Tiltrekning_I&diff=16271Tiltrekning I2021-10-21T16:46:32Z<p>Mariketg@uio.no: /* Teknikk og linjebruk */</p>
<hr />
<div>[[Fil:TiltrekningI.jpg|miniatyr|522x522px|Edvard Munch, ''Tiltrekning I,'' 1896. Litografi, 479 x 361 mm. Foto: D.A. Ivarsøy.]]<br />
<br />
== Innledning ==<br />
''Tiltrekning I'' av [[Edvard Munch]] ble malt i 1896. Det er et litografi på japanpapir, i høydeformat med en buet linje øverst. Målene på bildet er 479 x 362 mm.<br />
<br />
Det finnes fire varianter av motivet; to raderinger fra 1895 og to litografier fra året etter. Ved å bruke et motiv flere ganger kunne [[Edvard Munch|Munch]] perfeksjonere og videreutvikle ideene sine. ''Tiltrekning I'' er en del av "Livsfrisen", en serie dypt personlige, uttrykksmettede motiver utført i både maleri og grafikk, ladet med eksistensiell uro og angst. Verket ble først kjent under tittelen Stjerner som en del av [[Edvard Munch|Munchs]] grafiske mappe kalt Speilet, men endret senere navn til ''Tiltrekning I''.<br />
<br />
I dag eies bildet av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.<br />
<br />
== Motivbeskrivelse ==<br />
I sentrum av bildet ser vi to unge mennesker, en mann og en kvinnte i profil. Ansiktene er bleke og tilsynelatende like. Øynene kan minne om to store sorte hull, og de har nesten ingen antydning til munn. Det virker nærmest som det er et dragsug i øynene deres, og de er helt oppslukt av hverandre. De store sorte øynene står i kontrast til de bleke og uttryksløse ansiktene. Kvinnens lange hår svøpes rundt hodet til mannen, som om han dras mot henne i en omfavnelse. Dette skaper en umiddelbar forbindelse mellom de to. De rissede linjene i ansiktene til paret skaper en uro som står i kontrast til den mer rolige og duse bakgrunnen. Skyggene fra paret blir dratt eksessivt langt ut, og treffer det hvite gjerdet i midten av bildet. Kontrasten mellom den mørke naturen og de hvite ansiktene skaper en intens virkning. <br />
<br />
Bak dem ser vi et landskap med himmel og strandlinje. Vi ser en buktende vei som blir smalere og smalere før den forsvinner ut i mørket mot høyre side av bildet. Det er aften eller natt i bildet, og det synes å harmonere med den intense stemingen. Skinnet fra stjernene og speilingen i vannet skaper en stemning av mystikk. Bak stakittgjerde gjerdet ser vi et tre med stor krone. Gjerdet skaper dypde i bildet. Et lys under treet anes. [[Edvard Munch|Munch]] har ofte brukt landskapet i Åsgårdstrand i sine bilder, og det er grunn til å tro at det gjelder også dette bildet. <br />
<br />
Fargene i bildet er stor sett nyanser av sort og hvitt som er typisk for litografi. Disse fargene blir ofte brukt for å skape en steming av dysterhet og og død, og kan gi en indikasjon på stemningen og forholdet mellom de to. <br />
<br />
Fargebruken skaper store kontraster, der de lyse delene av bildet; hav og himmel, er på venstre side med kvinnen, og de mørke delene med landskapet er på mannens side. Kontrasten skaper et diagonalt skille fra hjørne til hjørne, og det blir en skjevdeling mellom kvinnen og mannen der mannen har den store mørke massen over seg, nesten som en tung, regnfull sky. Kvinnen har på den andre siden de lysere elementene, himmelen og havet, over seg. <br />
<br />
== Teknikk og linjebruk ==<br />
''Tiltrekning 1'' er et grånyansert litografi hvor [[Edvard Munch|Munch]] har benyttet seg av tusj og kritt på stein. Litografiet dannes ved at kunstneren maler eller tegner på en fettholdig stein. Deretter bearbeides steinens overflate med vann, syre eller gummi for å feste bildet slik at man senere kan ta trykk av motivet. De dypeste partiene har [[Edvard Munch|Munch]] malt med en litografisk tusj. På stjernehimmelen og i refleksjonen i vannet har han brukt den litografiske stiften. Videre i bildet har han tatt inspirasjon fra raderingsteknikken og brukt koldnål til å risse inn de skarpe linjene som blant annet markerer kvinnen sitt fyldige hår som omfavner mannen. "Litografiet er trykket på grått papir og er klippet langs bue-formen for så bli montert på kartong av kunsteren selv."<ref>Eggum, ''Edvard Munch'', 83.</ref> Det avrundede høydeformat setter et noe religiøst og sakralt preg på bildet. Dette kommer til utrykk i [[Edvard Munch|Munch]] sitt St. Cloud-manifest hvor han skriver, "Folk skal forstå det hellige ved det og de skal ta hatten av som i en kirke"<ref>Store norske leksikon, s.v. "Livsfrisen"</ref>. Med litografi stiften tegnet [[Edvard Munch|Munch]] lange og buede linjer som harmonisk knytter hav, himmel og menneskene sammen til en enhet. [[Edvard Munch|Munch]] benyttet seg av krasse og ekspressive horisontale linjer som skaper et skille mellom havet og himmelen. Dette fremheves ved de tykke og duse linjene som gradevis beveger seg opp fra vannkanten og til himmelen. Samtidig kan vi se at han brukte skarpe og buede vertikale linjer som gir himmelen bevegelse. [[Edvard Munch|Munch]] kombinerer ekspressive og harmoniske linjer som både går vertikalt og horisontalt. Ved bruk av slike kontraster får han naturen til å virke levende. <br />
<br />
== Fargebruk og romfølelse ==<br />
Fargene i bildet er hovedsakelig sorte og hvite noe som er typisk for et litografi. [[Edvard Munch|Munch]] har valgt natten som motiv, og ved hjelp av ulike grånyanser fremhever fargebruken den intime stemningen mellom paret. I bildet kan vi se en diagonal strekke seg fra nedre venstre hjørne til øvre høyre hjørne. Den høyre siden er hovedsakelig mørk og står i kontrast til den lyse venstre siden. Samtidig ser vi at naturen på den mørke siden er buet. Dette gjør at den mørke og lyse siden smelter sammen på tross av fargekontrasten. På den mørkeste delen av bildet befinner det seg et hvitt stakittgjerde som strekker seg inn mot sentrum av bildet. Gjerdet skaper et linjeperspektiv da det beveger seg diagonalt innover bildeflaten, samtidig som det fremhever romfølelsen i bildet. Den mørke og buktende veien bak paret blir smalere i møtet med enden av stakittgjerdet og forsterker det tredimensjonale utrykket. Betrakteren er tett på figurene i front og vi ser på bildet fra et normalperspektiv. Motivmessig er det et klart skille mellom forgrunnen og bakgrunnen. I forgrunnen står paret som ser hverandre inn i øynene og i bakgrunnen ser vi naturen. Parets ansikter er hvite og står i kontrast til deres mørke øyne og hår. Konturen i kvinnens hår markeres med hvite linjer og blåser mot mannen, hvilket samler de to personene til en enhet. De bølgede linjene i håret til kvinnen står i stil til den buede naturen hvilket skaper en harmoni mellom forgrunnen og bakgrunnen på tross av farge kontrastene. Paret i forgrunnen og samlingen mellom den mørke buktende veien og det hvite stakittgjerdet i bakgrunnen skaper dybde og romfølelse i bildet. <br />
<br />
== Lys, skygge, tid, bevegelse og komposisjon ==<br />
<br />
== Kontekstualisering ==<br />
Her kommer det mer informasjon <br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
<br />
== Litteratur ==<br />
Fullstendig oppføring - bruk chicagomalen.<br />
<br />
=== Referanser ===<br />
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]<br />
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]<br />
[[Kategori:Grafikk]]<br />
<references /></div>Mariketg@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Tiltrekning_I&diff=16269Tiltrekning I2021-10-21T16:45:19Z<p>Mariketg@uio.no: /* Teknikk og linjebruk */</p>
<hr />
<div>[[Fil:TiltrekningI.jpg|miniatyr|522x522px|Edvard Munch, ''Tiltrekning I,'' 1896. Litografi, 479 x 361 mm. Foto: D.A. Ivarsøy.]]<br />
<br />
== Innledning ==<br />
''Tiltrekning I'' av [[Edvard Munch]] ble malt i 1896. Det er et litografi på japanpapir, i høydeformat med en buet linje øverst. Målene på bildet er 479 x 362 mm.<br />
<br />
Det finnes fire varianter av motivet; to raderinger fra 1895 og to litografier fra året etter. Ved å bruke et motiv flere ganger kunne [[Edvard Munch|Munch]] perfeksjonere og videreutvikle ideene sine. ''Tiltrekning I'' er en del av "Livsfrisen", en serie dypt personlige, uttrykksmettede motiver utført i både maleri og grafikk, ladet med eksistensiell uro og angst. Verket ble først kjent under tittelen Stjerner som en del av [[Edvard Munch|Munchs]] grafiske mappe kalt Speilet, men endret senere navn til ''Tiltrekning I''.<br />
<br />
I dag eies bildet av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.<br />
<br />
== Motivbeskrivelse ==<br />
I sentrum av bildet ser vi to unge mennesker, en mann og en kvinnte i profil. Ansiktene er bleke og tilsynelatende like. Øynene kan minne om to store sorte hull, og de har nesten ingen antydning til munn. Det virker nærmest som det er et dragsug i øynene deres, og de er helt oppslukt av hverandre. De store sorte øynene står i kontrast til de bleke og uttryksløse ansiktene. Kvinnens lange hår svøpes rundt hodet til mannen, som om han dras mot henne i en omfavnelse. Dette skaper en umiddelbar forbindelse mellom de to. De rissede linjene i ansiktene til paret skaper en uro som står i kontrast til den mer rolige og duse bakgrunnen. Skyggene fra paret blir dratt eksessivt langt ut, og treffer det hvite gjerdet i midten av bildet. Kontrasten mellom den mørke naturen og de hvite ansiktene skaper en intens virkning. <br />
<br />
Bak dem ser vi et landskap med himmel og strandlinje. Vi ser en buktende vei som blir smalere og smalere før den forsvinner ut i mørket mot høyre side av bildet. Det er aften eller natt i bildet, og det synes å harmonere med den intense stemingen. Skinnet fra stjernene og speilingen i vannet skaper en stemning av mystikk. Bak stakittgjerde gjerdet ser vi et tre med stor krone. Gjerdet skaper dypde i bildet. Et lys under treet anes. [[Edvard Munch|Munch]] har ofte brukt landskapet i Åsgårdstrand i sine bilder, og det er grunn til å tro at det gjelder også dette bildet. <br />
<br />
Fargene i bildet er stor sett nyanser av sort og hvitt som er typisk for litografi. Disse fargene blir ofte brukt for å skape en steming av dysterhet og og død, og kan gi en indikasjon på stemningen og forholdet mellom de to. <br />
<br />
Fargebruken skaper store kontraster, der de lyse delene av bildet; hav og himmel, er på venstre side med kvinnen, og de mørke delene med landskapet er på mannens side. Kontrasten skaper et diagonalt skille fra hjørne til hjørne, og det blir en skjevdeling mellom kvinnen og mannen der mannen har den store mørke massen over seg, nesten som en tung, regnfull sky. Kvinnen har på den andre siden de lysere elementene, himmelen og havet, over seg. <br />
<br />
== Teknikk og linjebruk ==<br />
''Tiltrekning 1'' er et grånyansert litografi hvor [[Edvard Munch|Munch]] har benyttet seg av tusj og kritt på stein. Litografiet dannes ved at kunstneren maler eller tegner på en fettholdig stein. Deretter bearbeides steinens overflate med vann, syre eller gummi for å feste bildet slik at man senere kan ta trykk av motivet. De dypeste partiene har [[Edvard Munch|Munch]] malt med en litografisk tusj. På stjernehimmelen og i refleksjonen i vannet har han brukt den litografiske stiften. Videre i bildet har han tatt inspirasjon fra raderingsteknikken og brukt koldnål til å risse inn de skarpe linjene som blant annet markerer kvinnen sitt fyldige hår som omfavner mannen. "Litografiet er trykket på grått papir og er klippet langs bue-formen for så bli montert på kartong av kunsteren selv."<ref>Eggum, ''Edvard Munch'', 83.</ref> Det avrundede høydeformat setter et noe religiøst og sakralt preg på bildet. Dette kommer til utrykk i [[Edvard Munch|Munch]] sitt St. Cloud-manifest hvor han skriver, "Folk skal forstå det hellige ved det og de skal ta hatten av som i en kirke"<ref>Store norske leksikon, s.v. "Livsfrisen"</ref>. Med litografi stiften tegnet [[Edvard Munch|Munch]] lange og buede linjer som følger hverandre i harmoniske legato linjer som knytter hav, himmel og menneskene sammen til en enhet. [[Edvard Munch|Munch]] benyttet seg av krasse og ekspressive horisontale linjer som skaper et skille mellom havet og himmelen. Dette fremheves ved de tykke og duse linjene som gradevis beveger seg opp fra vannkanten og til himmelen. Samtidig kan vi se at han brukte skarpe og buede vertikale linjer som gir himmelen bevegelse. [[Edvard Munch|Munch]] kombinerer ekspressive og harmoniske linjer som både går vertikalt og horisontalt. Ved bruk av slike kontraster får han naturen til å virke levende. <br />
<br />
== Fargebruk og romfølelse ==<br />
Fargene i bildet er hovedsakelig sorte og hvite noe som er typisk for et litografi. [[Edvard Munch|Munch]] har valgt natten som motiv, og ved hjelp av ulike grånyanser fremhever fargebruken den intime stemningen mellom paret. I bildet kan vi se en diagonal strekke seg fra nedre venstre hjørne til øvre høyre hjørne. Den høyre siden er hovedsakelig mørk og står i kontrast til den lyse venstre siden. Samtidig ser vi at naturen på den mørke siden er buet. Dette gjør at den mørke og lyse siden smelter sammen på tross av fargekontrasten. På den mørkeste delen av bildet befinner det seg et hvitt stakittgjerde som strekker seg inn mot sentrum av bildet. Gjerdet skaper et linjeperspektiv da det beveger seg diagonalt innover bildeflaten, samtidig som det fremhever romfølelsen i bildet. Den mørke og buktende veien bak paret blir smalere i møtet med enden av stakittgjerdet og forsterker det tredimensjonale utrykket. Betrakteren er tett på figurene i front og vi ser på bildet fra et normalperspektiv. Motivmessig er det et klart skille mellom forgrunnen og bakgrunnen. I forgrunnen står paret som ser hverandre inn i øynene og i bakgrunnen ser vi naturen. Parets ansikter er hvite og står i kontrast til deres mørke øyne og hår. Konturen i kvinnens hår markeres med hvite linjer og blåser mot mannen, hvilket samler de to personene til en enhet. De bølgede linjene i håret til kvinnen står i stil til den buede naturen hvilket skaper en harmoni mellom forgrunnen og bakgrunnen på tross av farge kontrastene. Paret i forgrunnen og samlingen mellom den mørke buktende veien og det hvite stakittgjerdet i bakgrunnen skaper dybde og romfølelse i bildet. <br />
<br />
== Lys, skygge, tid, bevegelse og komposisjon ==<br />
<br />
== Kontekstualisering ==<br />
Her kommer det mer informasjon <br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
<br />
== Litteratur ==<br />
Fullstendig oppføring - bruk chicagomalen.<br />
<br />
=== Referanser ===<br />
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]<br />
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]<br />
[[Kategori:Grafikk]]<br />
<references /></div>Mariketg@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Tiltrekning_I&diff=16268Tiltrekning I2021-10-21T16:44:22Z<p>Mariketg@uio.no: /* Teknikk og linjebruk */</p>
<hr />
<div>[[Fil:TiltrekningI.jpg|miniatyr|522x522px|Edvard Munch, ''Tiltrekning I,'' 1896. Litografi, 479 x 361 mm. Foto: D.A. Ivarsøy.]]<br />
<br />
== Innledning ==<br />
''Tiltrekning I'' av [[Edvard Munch]] ble malt i 1896. Det er et litografi på japanpapir, i høydeformat med en buet linje øverst. Målene på bildet er 479 x 362 mm.<br />
<br />
Det finnes fire varianter av motivet; to raderinger fra 1895 og to litografier fra året etter. Ved å bruke et motiv flere ganger kunne [[Edvard Munch|Munch]] perfeksjonere og videreutvikle ideene sine. ''Tiltrekning I'' er en del av "Livsfrisen", en serie dypt personlige, uttrykksmettede motiver utført i både maleri og grafikk, ladet med eksistensiell uro og angst. Verket ble først kjent under tittelen Stjerner som en del av [[Edvard Munch|Munchs]] grafiske mappe kalt Speilet, men endret senere navn til ''Tiltrekning I''.<br />
<br />
I dag eies bildet av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.<br />
<br />
== Motivbeskrivelse ==<br />
I sentrum av bildet ser vi to unge mennesker, en mann og en kvinnte i profil. Ansiktene er bleke og tilsynelatende like. Øynene kan minne om to store sorte hull, og de har nesten ingen antydning til munn. Det virker nærmest som det er et dragsug i øynene deres, og de er helt oppslukt av hverandre. De store sorte øynene står i kontrast til de bleke og uttryksløse ansiktene. Kvinnens lange hår svøpes rundt hodet til mannen, som om han dras mot henne i en omfavnelse. Dette skaper en umiddelbar forbindelse mellom de to. De rissede linjene i ansiktene til paret skaper en uro som står i kontrast til den mer rolige og duse bakgrunnen. Skyggene fra paret blir dratt eksessivt langt ut, og treffer det hvite gjerdet i midten av bildet. Kontrasten mellom den mørke naturen og de hvite ansiktene skaper en intens virkning. <br />
<br />
Bak dem ser vi et landskap med himmel og strandlinje. Vi ser en buktende vei som blir smalere og smalere før den forsvinner ut i mørket mot høyre side av bildet. Det er aften eller natt i bildet, og det synes å harmonere med den intense stemingen. Skinnet fra stjernene og speilingen i vannet skaper en stemning av mystikk. Bak stakittgjerde gjerdet ser vi et tre med stor krone. Gjerdet skaper dypde i bildet. Et lys under treet anes. [[Edvard Munch|Munch]] har ofte brukt landskapet i Åsgårdstrand i sine bilder, og det er grunn til å tro at det gjelder også dette bildet. <br />
<br />
Fargene i bildet er stor sett nyanser av sort og hvitt som er typisk for litografi. Disse fargene blir ofte brukt for å skape en steming av dysterhet og og død, og kan gi en indikasjon på stemningen og forholdet mellom de to. <br />
<br />
Fargebruken skaper store kontraster, der de lyse delene av bildet; hav og himmel, er på venstre side med kvinnen, og de mørke delene med landskapet er på mannens side. Kontrasten skaper et diagonalt skille fra hjørne til hjørne, og det blir en skjevdeling mellom kvinnen og mannen der mannen har den store mørke massen over seg, nesten som en tung, regnfull sky. Kvinnen har på den andre siden de lysere elementene, himmelen og havet, over seg. <br />
<br />
== Teknikk og linjebruk ==<br />
''Tiltrekning 1'' er et grånyansert litografi hvor [[Edvard Munch|Munch]] har benyttet seg av tusj og kritt på stein. Litografiet dannes ved at kunstneren maler eller tegner på en fettholdig stein. Deretter bearbeides steinens overflate med vann, syre eller gummi for å feste bildet slik at man senere kan ta trykk av motivet. De dypeste partiene har [[Edvard Munch|Munch]] malt med en litografisk tusj. På stjernehimmelen og i refleksjonen i vannet har han brukt den litografiske stiften. Videre i bildet har han tatt inspirasjon fra raderingsteknikken og brukt koldnål til å risse inn de skarpe linjene som blant annet markerer kvinnen sitt fyldige hår som omfavner mannen. "Litografiet er trykket på grått papir og er klippet langs bue-formen for så bli montert på kartong av kunsteren selv."<ref>Eggum, ''Edvard Munch'', 83.</ref> Det avrundede høydeformat setter et noe religiøst og sakralt preg på bildet. Dette kommer til utrykk i [[Edvard Munch|Munch]] sitt St. Cloud-manifest hvor han skriver, "Folk skal forstå det hellige ved det og de skal ta hatten av som i en kirke"<ref>Store norske leksikon, s.v. "Livsfrisen"</ref>. Med litografi stiften tegnet [[Edvard Munch|Munch]] lange og buede linjer som følger hverandre i harmoniske legato linjer som knytter hav, himmel og menneskene sammen til en enhet. [[Edvard Munch|Munch]] benyttet seg av krasse og ekspressive horisontale linjer som skaper et skille mellom havet og himmelen. Dette fremheves ved de tykke og duse linjene som gradevis beveger seg opp fra vannkanten og til himmelen. Samtidig kan vi se at han bruker skarpe og buede vertikale linjer som gir himmelen bevegelse. [[Edvard Munch|Munch]] kombinerer ekspressive og harmoniske linjer som både går vertikalt og horisontalt. Ved bruk av slike kontraster får han naturen til å virke levende. <br />
<br />
== Fargebruk og romfølelse ==<br />
Fargene i bildet er hovedsakelig sorte og hvite noe som er typisk for et litografi. [[Edvard Munch|Munch]] har valgt natten som motiv, og ved hjelp av ulike grånyanser fremhever fargebruken den intime stemningen mellom paret. I bildet kan vi se en diagonal strekke seg fra nedre venstre hjørne til øvre høyre hjørne. Den høyre siden er hovedsakelig mørk og står i kontrast til den lyse venstre siden. Samtidig ser vi at naturen på den mørke siden er buet. Dette gjør at den mørke og lyse siden smelter sammen på tross av fargekontrasten. På den mørkeste delen av bildet befinner det seg et hvitt stakittgjerde som strekker seg inn mot sentrum av bildet. Gjerdet skaper et linjeperspektiv da det beveger seg diagonalt innover bildeflaten, samtidig som det fremhever romfølelsen i bildet. Den mørke og buktende veien bak paret blir smalere i møtet med enden av stakittgjerdet og forsterker det tredimensjonale utrykket. Betrakteren er tett på figurene i front og vi ser på bildet fra et normalperspektiv. Motivmessig er det et klart skille mellom forgrunnen og bakgrunnen. I forgrunnen står paret som ser hverandre inn i øynene og i bakgrunnen ser vi naturen. Parets ansikter er hvite og står i kontrast til deres mørke øyne og hår. Konturen i kvinnens hår markeres med hvite linjer og blåser mot mannen, hvilket samler de to personene til en enhet. De bølgede linjene i håret til kvinnen står i stil til den buede naturen hvilket skaper en harmoni mellom forgrunnen og bakgrunnen på tross av farge kontrastene. Paret i forgrunnen og samlingen mellom den mørke buktende veien og det hvite stakittgjerdet i bakgrunnen skaper dybde og romfølelse i bildet. <br />
<br />
== Lys, skygge, tid, bevegelse og komposisjon ==<br />
<br />
== Kontekstualisering ==<br />
Her kommer det mer informasjon <br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
<br />
== Litteratur ==<br />
Fullstendig oppføring - bruk chicagomalen.<br />
<br />
=== Referanser ===<br />
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]<br />
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]<br />
[[Kategori:Grafikk]]<br />
<references /></div>Mariketg@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Tiltrekning_I&diff=16267Tiltrekning I2021-10-21T16:42:01Z<p>Mariketg@uio.no: /* Teknikk og linjebruk */</p>
<hr />
<div>[[Fil:TiltrekningI.jpg|miniatyr|522x522px|Edvard Munch, ''Tiltrekning I,'' 1896. Litografi, 479 x 361 mm. Foto: D.A. Ivarsøy.]]<br />
<br />
== Innledning ==<br />
''Tiltrekning I'' av [[Edvard Munch]] ble malt i 1896. Det er et litografi på japanpapir, i høydeformat med en buet linje øverst. Målene på bildet er 479 x 362 mm.<br />
<br />
Det finnes fire varianter av motivet; to raderinger fra 1895 og to litografier fra året etter. Ved å bruke et motiv flere ganger kunne [[Edvard Munch|Munch]] perfeksjonere og videreutvikle ideene sine. ''Tiltrekning I'' er en del av "Livsfrisen", en serie dypt personlige, uttrykksmettede motiver utført i både maleri og grafikk, ladet med eksistensiell uro og angst. Verket ble først kjent under tittelen Stjerner som en del av [[Edvard Munch|Munchs]] grafiske mappe kalt Speilet, men endret senere navn til ''Tiltrekning I''.<br />
<br />
I dag eies bildet av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.<br />
<br />
== Motivbeskrivelse ==<br />
I sentrum av bildet ser vi to unge mennesker, en mann og en kvinnte i profil. Ansiktene er bleke og tilsynelatende like. Øynene kan minne om to store sorte hull, og de har nesten ingen antydning til munn. Det virker nærmest som det er et dragsug i øynene deres, og de er helt oppslukt av hverandre. De store sorte øynene står i kontrast til de bleke og uttryksløse ansiktene. Kvinnens lange hår svøpes rundt hodet til mannen, som om han dras mot henne i en omfavnelse. Dette skaper en umiddelbar forbindelse mellom de to. De rissede linjene i ansiktene til paret skaper en uro som står i kontrast til den mer rolige og duse bakgrunnen. Skyggene fra paret blir dratt eksessivt langt ut, og treffer det hvite gjerdet i midten av bildet. Kontrasten mellom den mørke naturen og de hvite ansiktene skaper en intens virkning. <br />
<br />
Bak dem ser vi et landskap med himmel og strandlinje. Vi ser en buktende vei som blir smalere og smalere før den forsvinner ut i mørket mot høyre side av bildet. Det er aften eller natt i bildet, og det synes å harmonere med den intense stemingen. Skinnet fra stjernene og speilingen i vannet skaper en stemning av mystikk. Bak stakittgjerde gjerdet ser vi et tre med stor krone. Gjerdet skaper dypde i bildet. Et lys under treet anes. [[Edvard Munch|Munch]] har ofte brukt landskapet i Åsgårdstrand i sine bilder, og det er grunn til å tro at det gjelder også dette bildet. <br />
<br />
Fargene i bildet er stor sett nyanser av sort og hvitt som er typisk for litografi. Disse fargene blir ofte brukt for å skape en steming av dysterhet og og død, og kan gi en indikasjon på stemningen og forholdet mellom de to. <br />
<br />
Fargebruken skaper store kontraster, der de lyse delene av bildet; hav og himmel, er på venstre side med kvinnen, og de mørke delene med landskapet er på mannens side. Kontrasten skaper et diagonalt skille fra hjørne til hjørne, og det blir en skjevdeling mellom kvinnen og mannen der mannen har den store mørke massen over seg, nesten som en tung, regnfull sky. Kvinnen har på den andre siden de lysere elementene, himmelen og havet, over seg. <br />
<br />
== Teknikk og linjebruk ==<br />
''Tiltrekning 1'' er et grånyansert litografi hvor [[Edvard Munch|Munch]] har benyttet seg av tusj og kritt på stein. Litografiet dannes ved at kunstneren maler eller tegner på en fettholdig stein. Deretter bearbeides steinens overflate med vann, syre eller gummi for å feste bildet slik at man senere kan ta trykk av motivet. De dypeste partiene har [[Edvard Munch|Munch]] malt med en litografisk tusj. På stjernehimmelen og i refleksjonen i vannet har han brukt den litografiske stiften. Videre i bildet har han tatt inspirasjon fra raderingsteknikken og brukt koldnål til å risse inn de skarpe linjene som blant annet markerer kvinnen sitt fyldige hår som omfavner mannen. "Litografiet er trykket på grått papir og er klippet langs bue-formen for så bli montert på kartong av kunsteren selv."<ref>Eggum, ''Edvard Munch'', 83.</ref> Det avrundede høydeformat setter et noe religiøst og sakralt preg på bildet. Dette kommer til utrykk i [[Edvard Munch|Munch]] sitt St. Cloud-manifest hvor han skriver, "Folk skal forstå det hellige ved det og de skal ta hatten av som i en kirke"<ref>Store norske leksikon, s.v. "Livsfrisen"</ref>. Med litografi stiften tegnet [[Edvard Munch|Munch]] lange og buede linjer som følger hverandre i harmoniske legato linjer som knytter hav, himmel og menneskene sammen til en enhet. [[Edvard Munch|Munch]] benyttet seg av krasse og ekspressive horisontale linjer som skaper et skille mellom havet og himmelen. Dette fremheves ved de tykke og duse linjene som gradevis beveger seg opp fra vannkanten og til himmelen. Samtidig kan vi se at han benyttet seg av skarpe og buede vertikale linjer som gir himmelen bevegelse. [[Edvard Munch|Munch]] kombinerer ekspressive og harmoniske linjer som både går vertikalt og horisontalt. Ved bruk av slike kontraster får han naturen til å virke levende. <br />
<br />
== Fargebruk og romfølelse ==<br />
Fargene i bildet er hovedsakelig sorte og hvite noe som er typisk for et litografi. [[Edvard Munch|Munch]] har valgt natten som motiv, og ved hjelp av ulike grånyanser fremhever fargebruken den intime stemningen mellom paret. I bildet kan vi se en diagonal strekke seg fra nedre venstre hjørne til øvre høyre hjørne. Den høyre siden er hovedsakelig mørk og står i kontrast til den lyse venstre siden. Samtidig ser vi at naturen på den mørke siden er buet. Dette gjør at den mørke og lyse siden smelter sammen på tross av fargekontrasten. På den mørkeste delen av bildet befinner det seg et hvitt stakittgjerde som strekker seg inn mot sentrum av bildet. Gjerdet skaper et linjeperspektiv da det beveger seg diagonalt innover bildeflaten, samtidig som det fremhever romfølelsen i bildet. Den mørke og buktende veien bak paret blir smalere i møtet med enden av stakittgjerdet og forsterker det tredimensjonale utrykket. Betrakteren er tett på figurene i front og vi ser på bildet fra et normalperspektiv. Motivmessig er det et klart skille mellom forgrunnen og bakgrunnen. I forgrunnen står paret som ser hverandre inn i øynene og i bakgrunnen ser vi naturen. Parets ansikter er hvite og står i kontrast til deres mørke øyne og hår. Konturen i kvinnens hår markeres med hvite linjer og blåser mot mannen, hvilket samler de to personene til en enhet. De bølgede linjene i håret til kvinnen står i stil til den buede naturen hvilket skaper en harmoni mellom forgrunnen og bakgrunnen på tross av farge kontrastene. Paret i forgrunnen og samlingen mellom den mørke buktende veien og det hvite stakittgjerdet i bakgrunnen skaper dybde og romfølelse i bildet. <br />
<br />
== Lys, skygge, tid, bevegelse og komposisjon ==<br />
<br />
== Kontekstualisering ==<br />
Her kommer det mer informasjon <br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
<br />
== Litteratur ==<br />
Fullstendig oppføring - bruk chicagomalen.<br />
<br />
=== Referanser ===<br />
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]<br />
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]<br />
[[Kategori:Grafikk]]<br />
<references /></div>Mariketg@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Tiltrekning_I&diff=16266Tiltrekning I2021-10-21T16:41:35Z<p>Mariketg@uio.no: /* Teknikk og linjebruk */</p>
<hr />
<div>[[Fil:TiltrekningI.jpg|miniatyr|522x522px|Edvard Munch, ''Tiltrekning I,'' 1896. Litografi, 479 x 361 mm. Foto: D.A. Ivarsøy.]]<br />
<br />
== Innledning ==<br />
''Tiltrekning I'' av [[Edvard Munch]] ble malt i 1896. Det er et litografi på japanpapir, i høydeformat med en buet linje øverst. Målene på bildet er 479 x 362 mm.<br />
<br />
Det finnes fire varianter av motivet; to raderinger fra 1895 og to litografier fra året etter. Ved å bruke et motiv flere ganger kunne [[Edvard Munch|Munch]] perfeksjonere og videreutvikle ideene sine. ''Tiltrekning I'' er en del av "Livsfrisen", en serie dypt personlige, uttrykksmettede motiver utført i både maleri og grafikk, ladet med eksistensiell uro og angst. Verket ble først kjent under tittelen Stjerner som en del av [[Edvard Munch|Munchs]] grafiske mappe kalt Speilet, men endret senere navn til ''Tiltrekning I''.<br />
<br />
I dag eies bildet av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.<br />
<br />
== Motivbeskrivelse ==<br />
I sentrum av bildet ser vi to unge mennesker, en mann og en kvinnte i profil. Ansiktene er bleke og tilsynelatende like. Øynene kan minne om to store sorte hull, og de har nesten ingen antydning til munn. Det virker nærmest som det er et dragsug i øynene deres, og de er helt oppslukt av hverandre. De store sorte øynene står i kontrast til de bleke og uttryksløse ansiktene. Kvinnens lange hår svøpes rundt hodet til mannen, som om han dras mot henne i en omfavnelse. Dette skaper en umiddelbar forbindelse mellom de to. De rissede linjene i ansiktene til paret skaper en uro som står i kontrast til den mer rolige og duse bakgrunnen. Skyggene fra paret blir dratt eksessivt langt ut, og treffer det hvite gjerdet i midten av bildet. Kontrasten mellom den mørke naturen og de hvite ansiktene skaper en intens virkning. <br />
<br />
Bak dem ser vi et landskap med himmel og strandlinje. Vi ser en buktende vei som blir smalere og smalere før den forsvinner ut i mørket mot høyre side av bildet. Det er aften eller natt i bildet, og det synes å harmonere med den intense stemingen. Skinnet fra stjernene og speilingen i vannet skaper en stemning av mystikk. Bak stakittgjerde gjerdet ser vi et tre med stor krone. Gjerdet skaper dypde i bildet. Et lys under treet anes. [[Edvard Munch|Munch]] har ofte brukt landskapet i Åsgårdstrand i sine bilder, og det er grunn til å tro at det gjelder også dette bildet. <br />
<br />
Fargene i bildet er stor sett nyanser av sort og hvitt som er typisk for litografi. Disse fargene blir ofte brukt for å skape en steming av dysterhet og og død, og kan gi en indikasjon på stemningen og forholdet mellom de to. <br />
<br />
Fargebruken skaper store kontraster, der de lyse delene av bildet; hav og himmel, er på venstre side med kvinnen, og de mørke delene med landskapet er på mannens side. Kontrasten skaper et diagonalt skille fra hjørne til hjørne, og det blir en skjevdeling mellom kvinnen og mannen der mannen har den store mørke massen over seg, nesten som en tung, regnfull sky. Kvinnen har på den andre siden de lysere elementene, himmelen og havet, over seg. <br />
<br />
== Teknikk og linjebruk ==<br />
''Tiltrekning 1'' er et grånyansert litografi hvor [[Edvard Munch|Munch]] har benyttet seg av tusj og kritt på stein. Litografiet dannes ved at kunstneren maler eller tegner på en fettholdig stein. Deretter bearbeides steinens overflate med vann, syre eller gummi for å feste bildet slik at man senere kan ta trykk av motivet. De dypeste partiene har Munch malt med en litografisk tusj. På stjernehimmelen og i refleksjonen i vannet har han brukt den litografiske stiften. Videre i bildet har han tatt inspirasjon fra raderingsteknikken og brukt koldnål til å risse inn de skarpe linjene som blant annet markerer kvinnen sitt fyldige hår som omfavner mannen. "Litografiet er trykket på grått papir og er klippet langs bue-formen for så bli montert på kartong av kunsteren selv."<ref>Eggum, ''Edvard Munch'', 83.</ref> Det avrundede høydeformat setter et noe religiøst og sakralt preg på bildet. Dette kommer til utrykk i [[Edvard Munch|Munch]] sitt St. Cloud-manifest hvor han skriver, "Folk skal forstå det hellige ved det og de skal ta hatten av som i en kirke"<ref>Store norske leksikon, s.v. "Livsfrisen"</ref>. Med litografi stiften tegnet [[Edvard Munch|Munch]] lange og buede linjer som følger hverandre i harmoniske legato linjer som knytter hav, himmel og menneskene sammen til en enhet. [[Edvard Munch|Munch]] benyttet seg av krasse og ekspressive horisontale linjer som skaper et skille mellom havet og himmelen. Dette fremheves ved de tykke og duse linjene som gradevis beveger seg opp fra vannkanten og til himmelen. Samtidig kan vi se at han benyttet seg av skarpe og buede vertikale linjer som gir himmelen bevegelse. [[Edvard Munch|Munch]] kombinerer ekspressive og harmoniske linjer som både går vertikalt og horisontalt. Ved bruk av slike kontraster får han naturen til å virke levende. <br />
<br />
== Fargebruk og romfølelse ==<br />
Fargene i bildet er hovedsakelig sorte og hvite noe som er typisk for et litografi. [[Edvard Munch|Munch]] har valgt natten som motiv, og ved hjelp av ulike grånyanser fremhever fargebruken den intime stemningen mellom paret. I bildet kan vi se en diagonal strekke seg fra nedre venstre hjørne til øvre høyre hjørne. Den høyre siden er hovedsakelig mørk og står i kontrast til den lyse venstre siden. Samtidig ser vi at naturen på den mørke siden er buet. Dette gjør at den mørke og lyse siden smelter sammen på tross av fargekontrasten. På den mørkeste delen av bildet befinner det seg et hvitt stakittgjerde som strekker seg inn mot sentrum av bildet. Gjerdet skaper et linjeperspektiv da det beveger seg diagonalt innover bildeflaten, samtidig som det fremhever romfølelsen i bildet. Den mørke og buktende veien bak paret blir smalere i møtet med enden av stakittgjerdet og forsterker det tredimensjonale utrykket. Betrakteren er tett på figurene i front og vi ser på bildet fra et normalperspektiv. Motivmessig er det et klart skille mellom forgrunnen og bakgrunnen. I forgrunnen står paret som ser hverandre inn i øynene og i bakgrunnen ser vi naturen. Parets ansikter er hvite og står i kontrast til deres mørke øyne og hår. Konturen i kvinnens hår markeres med hvite linjer og blåser mot mannen, hvilket samler de to personene til en enhet. De bølgede linjene i håret til kvinnen står i stil til den buede naturen hvilket skaper en harmoni mellom forgrunnen og bakgrunnen på tross av farge kontrastene. Paret i forgrunnen og samlingen mellom den mørke buktende veien og det hvite stakittgjerdet i bakgrunnen skaper dybde og romfølelse i bildet. <br />
<br />
== Lys, skygge, tid, bevegelse og komposisjon ==<br />
<br />
== Kontekstualisering ==<br />
Her kommer det mer informasjon <br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
<br />
== Litteratur ==<br />
Fullstendig oppføring - bruk chicagomalen.<br />
<br />
=== Referanser ===<br />
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]<br />
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]<br />
[[Kategori:Grafikk]]<br />
<references /></div>Mariketg@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Tiltrekning_I&diff=16264Tiltrekning I2021-10-21T16:40:13Z<p>Mariketg@uio.no: /* Teknikk og linjebruk */</p>
<hr />
<div>[[Fil:TiltrekningI.jpg|miniatyr|522x522px|Edvard Munch, ''Tiltrekning I,'' 1896. Litografi, 479 x 361 mm. Foto: D.A. Ivarsøy.]]<br />
<br />
== Innledning ==<br />
''Tiltrekning I'' av [[Edvard Munch]] ble malt i 1896. Det er et litografi på japanpapir, i høydeformat med en buet linje øverst. Målene på bildet er 479 x 362 mm.<br />
<br />
Det finnes fire varianter av motivet; to raderinger fra 1895 og to litografier fra året etter. Ved å bruke et motiv flere ganger kunne [[Edvard Munch|Munch]] perfeksjonere og videreutvikle ideene sine. ''Tiltrekning I'' er en del av "Livsfrisen", en serie dypt personlige, uttrykksmettede motiver utført i både maleri og grafikk, ladet med eksistensiell uro og angst. Verket ble først kjent under tittelen Stjerner som en del av [[Edvard Munch|Munchs]] grafiske mappe kalt Speilet, men endret senere navn til ''Tiltrekning I''.<br />
<br />
I dag eies bildet av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.<br />
<br />
== Motivbeskrivelse ==<br />
I sentrum av bildet ser vi to unge mennesker, en mann og en kvinnte i profil. Ansiktene er bleke og tilsynelatende like. Øynene kan minne om to store sorte hull, og de har nesten ingen antydning til munn. Det virker nærmest som det er et dragsug i øynene deres, og de er helt oppslukt av hverandre. De store sorte øynene står i kontrast til de bleke og uttryksløse ansiktene. Kvinnens lange hår svøpes rundt hodet til mannen, som om han dras mot henne i en omfavnelse. Dette skaper en umiddelbar forbindelse mellom de to. De rissede linjene i ansiktene til paret skaper en uro som står i kontrast til den mer rolige og duse bakgrunnen. Skyggene fra paret blir dratt eksessivt langt ut, og treffer det hvite gjerdet i midten av bildet. Kontrasten mellom den mørke naturen og de hvite ansiktene skaper en intens virkning. <br />
<br />
Bak dem ser vi et landskap med himmel og strandlinje. Vi ser en buktende vei som blir smalere og smalere før den forsvinner ut i mørket mot høyre side av bildet. Det er aften eller natt i bildet, og det synes å harmonere med den intense stemingen. Skinnet fra stjernene og speilingen i vannet skaper en stemning av mystikk. Bak stakittgjerde gjerdet ser vi et tre med stor krone. Gjerdet skaper dypde i bildet. Et lys under treet anes. [[Edvard Munch|Munch]] har ofte brukt landskapet i Åsgårdstrand i sine bilder, og det er grunn til å tro at det gjelder også dette bildet. <br />
<br />
Fargene i bildet er stor sett nyanser av sort og hvitt som er typisk for litografi. Disse fargene blir ofte brukt for å skape en steming av dysterhet og og død, og kan gi en indikasjon på stemningen og forholdet mellom de to. <br />
<br />
Fargebruken skaper store kontraster, der de lyse delene av bildet; hav og himmel, er på venstre side med kvinnen, og de mørke delene med landskapet er på mannens side. Kontrasten skaper et diagonalt skille fra hjørne til hjørne, og det blir en skjevdeling mellom kvinnen og mannen der mannen har den store mørke massen over seg, nesten som en tung, regnfull sky. Kvinnen har på den andre siden de lysere elementene, himmelen og havet, over seg. <br />
<br />
== Teknikk og linjebruk ==<br />
''Tiltrekning 1'' er et grånyansert litografi hvor [[Edvard Munch|Munch]] har benyttet seg av tusj og kritt på stein. Litografiet dannes ved at kunstneren maler eller tegner på en fettholdig stein. Deretter bearbeides steinens overflate med vann, syre eller gummi for å feste bildet slik at man senere kan ta trykk av motivet. På stjernehimmelen og i refleksjonen i vannet har han brukt den litografiske stiften. Videre i bildet har han tatt inspirasjon fra raderingsteknikken og brukt koldnål til å risse inn de skarpe linjene som blant annet markerer kvinnen sitt fyldige hår som omfavner mannen. "Litografiet er trykket på grått papir og er klippet langs bue-formen for så bli montert på kartong av kunsteren selv."<ref>Eggum, ''Edvard Munch'', 83.</ref> Det avrundede høydeformat setter et noe religiøst og sakralt preg på bildet. Dette kommer til utrykk i [[Edvard Munch|Munch]] sitt St. Cloud-manifest hvor han skriver, "Folk skal forstå det hellige ved det og de skal ta hatten av som i en kirke"<ref>Store norske leksikon, s.v. "Livsfrisen"</ref>. Med litografi stiften tegnet [[Edvard Munch|Munch]] lange og buede linjer som følger hverandre i harmoniske legato linjer som knytter hav, himmel og menneskene sammen til en enhet. [[Edvard Munch|Munch]] benyttet seg av krasse og ekspressive horisontale linjer som skaper et skille mellom havet og himmelen. Dette fremheves ved de tykke og duse linjene som gradevis beveger seg opp fra vannkanten og til himmelen. Samtidig kan vi se at han benyttet seg av skarpe og buede vertikale linjer som gir himmelen bevegelse. [[Edvard Munch|Munch]] kombinerer ekspressive og harmoniske linjer som både går vertikalt og horisontalt. Ved bruk av slike kontraster får han naturen til å virke levende. <br />
<br />
== Fargebruk og romfølelse ==<br />
Fargene i bildet er hovedsakelig sorte og hvite noe som er typisk for et litografi. [[Edvard Munch|Munch]] har valgt natten som motiv, og ved hjelp av ulike grånyanser fremhever fargebruken den intime stemningen mellom paret. I bildet kan vi se en diagonal strekke seg fra nedre venstre hjørne til øvre høyre hjørne. Den høyre siden er hovedsakelig mørk og står i kontrast til den lyse venstre siden. Samtidig ser vi at naturen på den mørke siden er buet. Dette gjør at den mørke og lyse siden smelter sammen på tross av fargekontrasten. På den mørkeste delen av bildet befinner det seg et hvitt stakittgjerde som strekker seg inn mot sentrum av bildet. Gjerdet skaper et linjeperspektiv da det beveger seg diagonalt innover bildeflaten, samtidig som det fremhever romfølelsen i bildet. Den mørke og buktende veien bak paret blir smalere i møtet med enden av stakittgjerdet og forsterker det tredimensjonale utrykket. Betrakteren er tett på figurene i front og vi ser på bildet fra et normalperspektiv. Motivmessig er det et klart skille mellom forgrunnen og bakgrunnen. I forgrunnen står paret som ser hverandre inn i øynene og i bakgrunnen ser vi naturen. Parets ansikter er hvite og står i kontrast til deres mørke øyne og hår. Konturen i kvinnens hår markeres med hvite linjer og blåser mot mannen, hvilket samler de to personene til en enhet. De bølgede linjene i håret til kvinnen står i stil til den buede naturen hvilket skaper en harmoni mellom forgrunnen og bakgrunnen på tross av farge kontrastene. Paret i forgrunnen og samlingen mellom den mørke buktende veien og det hvite stakittgjerdet i bakgrunnen skaper dybde og romfølelse i bildet. <br />
<br />
== Lys, skygge, tid, bevegelse og komposisjon ==<br />
<br />
== Kontekstualisering ==<br />
Her kommer det mer informasjon <br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
<br />
== Litteratur ==<br />
Fullstendig oppføring - bruk chicagomalen.<br />
<br />
=== Referanser ===<br />
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]<br />
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]<br />
[[Kategori:Grafikk]]<br />
<references /></div>Mariketg@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Tiltrekning_I&diff=16261Tiltrekning I2021-10-21T16:34:27Z<p>Mariketg@uio.no: /* Fargebruk og romfølelse */</p>
<hr />
<div>[[Fil:TiltrekningI.jpg|miniatyr|522x522px|Edvard Munch, ''Tiltrekning I,'' 1896. Litografi, 479 x 361 mm. Foto: D.A. Ivarsøy.]]<br />
<br />
== Innledning ==<br />
''Tiltrekning I'' av [[Edvard Munch]] ble malt i 1896. Det er et litografi på japanpapir, i høydeformat med en buet linje øverst. Målene på bildet er 479 x 362 mm.<br />
<br />
Det finnes fire varianter av motivet; to raderinger fra 1895 og to litografier fra året etter. Ved å bruke et motiv flere ganger kunne [[Edvard Munch|Munch]] perfeksjonere og videreutvikle ideene sine. ''Tiltrekning I'' er en del av "Livsfrisen", en serie dypt personlige, uttrykksmettede motiver utført i både maleri og grafikk, ladet med eksistensiell uro og angst. Verket ble først kjent under tittelen Stjerner som en del av [[Edvard Munch|Munchs]] grafiske mappe kalt Speilet, men endret senere navn til ''Tiltrekning I''.<br />
<br />
I dag eies bildet av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.<br />
<br />
== Motivbeskrivelse ==<br />
I sentrum av bildet ser vi to unge mennesker, en mann og en kvinnte i profil. Ansiktene er bleke og tilsynelatende like. Øynene kan minne om to store sorte hull, og de har nesten ingen antydning til munn. Det virker nærmest som det er et dragsug i øynene deres, og de er helt oppslukt av hverandre. De store sorte øynene står i kontrast til de bleke og uttryksløse ansiktene. Kvinnens lange hår svøpes rundt hodet til mannen, som om han dras mot henne i en omfavnelse. Dette skaper en umiddelbar forbindelse mellom de to. De rissede linjene i ansiktene til paret skaper en uro som står i kontrast til den mer rolige og duse bakgrunnen. Skyggene fra paret blir dratt eksessivt langt ut, og treffer det hvite gjerdet i midten av bildet. Kontrasten mellom den mørke naturen og de hvite ansiktene skaper en intens virkning. <br />
<br />
Bak dem ser vi et landskap med himmel og strandlinje. Vi ser en buktende vei som blir smalere og smalere før den forsvinner ut i mørket mot høyre side av bildet. Det er aften eller natt i bildet, og det synes å harmonere med den intense stemingen. Skinnet fra stjernene og speilingen i vannet skaper en stemning av mystikk. Bak stakittgjerde gjerdet ser vi et tre med stor krone. Gjerdet skaper dypde i bildet. Et lys under treet anes. [[Edvard Munch|Munch]] har ofte brukt landskapet i Åsgårdstrand i sine bilder, og det er grunn til å tro at det gjelder også dette bildet. <br />
<br />
Fargene i bildet er stor sett nyanser av sort og hvitt som er typisk for litografi. Disse fargene blir ofte brukt for å skape en steming av dysterhet og og død, og kan gi en indikasjon på stemningen og forholdet mellom de to. <br />
<br />
Fargebruken skaper store kontraster, der de lyse delene av bildet; hav og himmel, er på venstre side med kvinnen, og de mørke delene med landskapet er på mannens side. Kontrasten skaper et diagonalt skille fra hjørne til hjørne, og det blir en skjevdeling mellom kvinnen og mannen der mannen har den store mørke massen over seg, nesten som en tung, regnfull sky. Kvinnen har på den andre siden de lysere elementene, himmelen og havet, over seg. <br />
<br />
== Teknikk og linjebruk ==<br />
''Tiltrekning 1'' er et grånyansert litografi hvor [[Edvard Munch|Munch]] har benyttet seg av tusj og kritt på stein. På stjernehimmelen og i refleksjonen i vannet har han brukt den litografiske stiften. Videre i bildet har han tatt inspirasjon fra raderingsteknikken og brukt koldnål til å risse inn de skarpe linjene som blant annet markerer kvinnen sitt fyldige hår som omfavner mannen. "Litografiet er trykket på grått papir og er klippet langs bue-formen for så bli montert på kartong av kunsteren selv."<ref>Eggum, ''Edvard Munch'', 83.</ref> Det avrundede høydeformat setter et noe religiøst og sakralt preg på bildet. Dette kommer til utrykk i [[Edvard Munch|Munch]] sitt St. Cloud-manifest hvor han skriver, "Folk skal forstå det hellige ved det og de skal ta hatten av som i en kirke"<ref>Store norske leksikon, s.v. "Livsfrisen"</ref>. Med litografi stiften tegnet [[Edvard Munch|Munch]] lange og buede linjer som følger hverandre i harmoniske legato linjer som knytter hav, himmel og menneskene sammen til en enhet. [[Edvard Munch|Munch]] benyttet seg av krasse og ekspressive horisontale linjer som skaper et skille mellom havet og himmelen. Dette fremheves ved de tykke og duse linjene som gradevis beveger seg opp fra vannkanten og til himmelen. Samtidig kan vi se at han benyttet seg av skarpe og buede vertikale linjer som gir himmelen bevegelse. [[Edvard Munch|Munch]] kombinerer ekspressive og harmoniske linjer som både går vertikalt og horisontalt. Ved bruk av slike kontraster får han naturen til å virke levende. <br />
<br />
== Fargebruk og romfølelse ==<br />
Fargene i bildet er hovedsakelig sorte og hvite noe som er typisk for et litografi. [[Edvard Munch|Munch]] har valgt natten som motiv, og ved hjelp av ulike grånyanser fremhever fargebruken den intime stemningen mellom paret. I bildet kan vi se en diagonal strekke seg fra nedre venstre hjørne til øvre høyre hjørne. Den høyre siden er hovedsakelig mørk og står i kontrast til den lyse venstre siden. Samtidig ser vi at naturen på den mørke siden er buet. Dette gjør at den mørke og lyse siden smelter sammen på tross av fargekontrasten. På den mørkeste delen av bildet befinner det seg et hvitt stakittgjerde som strekker seg inn mot sentrum av bildet. Gjerdet skaper et linjeperspektiv da det beveger seg diagonalt innover bildeflaten, samtidig som det fremhever romfølelsen i bildet. Den mørke og buktende veien bak paret blir smalere i møtet med enden av stakittgjerdet og forsterker det tredimensjonale utrykket. Betrakteren er tett på figurene i front og vi ser på bildet fra et normalperspektiv. Motivmessig er det et klart skille mellom forgrunnen og bakgrunnen. I forgrunnen står paret som ser hverandre inn i øynene og i bakgrunnen ser vi naturen. Parets ansikter er hvite og står i kontrast til deres mørke øyne og hår. Konturen i kvinnens hår markeres med hvite linjer og blåser mot mannen, hvilket samler de to personene til en enhet. De bølgede linjene i håret til kvinnen står i stil til den buede naturen hvilket skaper en harmoni mellom forgrunnen og bakgrunnen på tross av farge kontrastene. Paret i forgrunnen og samlingen mellom den mørke buktende veien og det hvite stakittgjerdet i bakgrunnen skaper dybde og romfølelse i bildet. <br />
<br />
== Lys, skygge, tid, bevegelse og komposisjon ==<br />
<br />
== Kontekstualisering ==<br />
Her kommer det mer informasjon <br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
<br />
== Litteratur ==<br />
Fullstendig oppføring - bruk chicagomalen.<br />
<br />
=== Referanser ===<br />
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]<br />
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]<br />
[[Kategori:Grafikk]]<br />
<references /></div>Mariketg@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Tiltrekning_I&diff=16259Tiltrekning I2021-10-21T16:31:28Z<p>Mariketg@uio.no: /* Fargebruk og romfølelse */</p>
<hr />
<div>[[Fil:TiltrekningI.jpg|miniatyr|522x522px|Edvard Munch, ''Tiltrekning I,'' 1896. Litografi, 479 x 361 mm. Foto: D.A. Ivarsøy.]]<br />
<br />
== Innledning ==<br />
''Tiltrekning I'' av [[Edvard Munch]] ble malt i 1896. Det er et litografi på japanpapir, i høydeformat med en buet linje øverst. Målene på bildet er 479 x 362 mm.<br />
<br />
Det finnes fire varianter av motivet; to raderinger fra 1895 og to litografier fra året etter. Ved å bruke et motiv flere ganger kunne [[Edvard Munch|Munch]] perfeksjonere og videreutvikle ideene sine. ''Tiltrekning I'' er en del av "Livsfrisen", en serie dypt personlige, uttrykksmettede motiver utført i både maleri og grafikk, ladet med eksistensiell uro og angst. Verket ble først kjent under tittelen Stjerner som en del av [[Edvard Munch|Munchs]] grafiske mappe kalt Speilet, men endret senere navn til ''Tiltrekning I''.<br />
<br />
I dag eies bildet av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.<br />
<br />
== Motivbeskrivelse ==<br />
I sentrum av bildet ser vi to unge mennesker, en mann og en kvinnte i profil. Ansiktene er bleke og tilsynelatende like. Øynene kan minne om to store sorte hull, og de har nesten ingen antydning til munn. Det virker nærmest som det er et dragsug i øynene deres, og de er helt oppslukt av hverandre. De store sorte øynene står i kontrast til de bleke og uttryksløse ansiktene. Kvinnens lange hår svøpes rundt hodet til mannen, som om han dras mot henne i en omfavnelse. Dette skaper en umiddelbar forbindelse mellom de to. De rissede linjene i ansiktene til paret skaper en uro som står i kontrast til den mer rolige og duse bakgrunnen. Skyggene fra paret blir dratt eksessivt langt ut, og treffer det hvite gjerdet i midten av bildet. Kontrasten mellom den mørke naturen og de hvite ansiktene skaper en intens virkning. <br />
<br />
Bak dem ser vi et landskap med himmel og strandlinje. Vi ser en buktende vei som blir smalere og smalere før den forsvinner ut i mørket mot høyre side av bildet. Det er aften eller natt i bildet, og det synes å harmonere med den intense stemingen. Skinnet fra stjernene og speilingen i vannet skaper en stemning av mystikk. Bak stakittgjerde gjerdet ser vi et tre med stor krone. Gjerdet skaper dypde i bildet. Et lys under treet anes. [[Edvard Munch|Munch]] har ofte brukt landskapet i Åsgårdstrand i sine bilder, og det er grunn til å tro at det gjelder også dette bildet. <br />
<br />
Fargene i bildet er stor sett nyanser av sort og hvitt som er typisk for litografi. Disse fargene blir ofte brukt for å skape en steming av dysterhet og og død, og kan gi en indikasjon på stemningen og forholdet mellom de to. <br />
<br />
Fargebruken skaper store kontraster, der de lyse delene av bildet; hav og himmel, er på venstre side med kvinnen, og de mørke delene med landskapet er på mannens side. Kontrasten skaper et diagonalt skille fra hjørne til hjørne, og det blir en skjevdeling mellom kvinnen og mannen der mannen har den store mørke massen over seg, nesten som en tung, regnfull sky. Kvinnen har på den andre siden de lysere elementene, himmelen og havet, over seg. <br />
<br />
== Teknikk og linjebruk ==<br />
''Tiltrekning 1'' er et grånyansert litografi hvor [[Edvard Munch|Munch]] har benyttet seg av tusj og kritt på stein. På stjernehimmelen og i refleksjonen i vannet har han brukt den litografiske stiften. Videre i bildet har han tatt inspirasjon fra raderingsteknikken og brukt koldnål til å risse inn de skarpe linjene som blant annet markerer kvinnen sitt fyldige hår som omfavner mannen. "Litografiet er trykket på grått papir og er klippet langs bue-formen for så bli montert på kartong av kunsteren selv."<ref>Eggum, ''Edvard Munch'', 83.</ref> Det avrundede høydeformat setter et noe religiøst og sakralt preg på bildet. Dette kommer til utrykk i [[Edvard Munch|Munch]] sitt St. Cloud-manifest hvor han skriver, "Folk skal forstå det hellige ved det og de skal ta hatten av som i en kirke"<ref>Store norske leksikon, s.v. "Livsfrisen"</ref>. Med litografi stiften tegnet [[Edvard Munch|Munch]] lange og buede linjer som følger hverandre i harmoniske legato linjer som knytter hav, himmel og menneskene sammen til en enhet. [[Edvard Munch|Munch]] benyttet seg av krasse og ekspressive horisontale linjer som skaper et skille mellom havet og himmelen. Dette fremheves ved de tykke og duse linjene som gradevis beveger seg opp fra vannkanten og til himmelen. Samtidig kan vi se at han benyttet seg av skarpe og buede vertikale linjer som gir himmelen bevegelse. [[Edvard Munch|Munch]] kombinerer ekspressive og harmoniske linjer som både går vertikalt og horisontalt. Ved bruk av slike kontraster får han naturen til å virke levende. <br />
<br />
== Fargebruk og romfølelse ==<br />
Fargene i bildet er hovedsakelig sorte og hvite noe som er typisk for et litografi. [[Edvard Munch|Munch]] har valgt natten som motiv, og ved hjelp av ulike grånyanser fremhever fargebruken den intime stemningen mellom paret. I bildet kan vi se en diagonal strekke seg fra nedre venstre hjørne til øvre høyre hjørne. Den høyre siden er hovedsakelig mørk og står i kontrast til den lyse venstre siden. Samtidig ser vi at naturen på den mørke siden er buet. Dette gjør at den mørke og lyse siden smelter sammen på tross av fargekontrasten. På den mørkeste delen av bildet befinner det seg et hvitt stakittgjerde som strekker seg inn mot sentrum av bildet. Gjerdet skaper et linjeperspektiv da det beveger seg diagonalt innover bildeflaten, samtidig som det fremhever romfølelsen i bildet. Den mørke og buktende veien bak paret blir smalere i møtet med enden av stakittgjerdet og forsterker det tredimensjonale utrykket. I bildet er betrakteren tett på figurene i front og vi ser på bildet fra et normalperspektiv. Motivmessig er det et klart skille mellom forgrunnen og bakgrunnen. I forgrunnen står paret som ser hverandre inn i øynene og i bakgrunnen ser vi naturen. Parets ansikt er hvitt og står i kontrast til deres mørke øyne og hår. Konturen i kvinnens hår markeres med hvite linjer og blåser mot mannen, hvilket samler de to personene til en enhet. De bølgede linjene i håret til kvinnen står i stil til den buede naturen hvilket skaper en harmoni mellom forgrunnen og bakgrunnen på tross av farge kontrastene. Paret i forgrunnen og samlingen mellom den mørke buktende veien og det hvite stakittgjerdet i bakgrunnen skaper dybde og romfølelse i bildet. <br />
<br />
== Lys, skygge, tid, bevegelse og komposisjon ==<br />
<br />
== Kontekstualisering ==<br />
Her kommer det mer informasjon <br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
<br />
== Litteratur ==<br />
Fullstendig oppføring - bruk chicagomalen.<br />
<br />
=== Referanser ===<br />
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]<br />
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]<br />
[[Kategori:Grafikk]]<br />
<references /></div>Mariketg@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Tiltrekning_I&diff=16257Tiltrekning I2021-10-21T16:19:01Z<p>Mariketg@uio.no: /* Teknikk og linjebruk */</p>
<hr />
<div>[[Fil:TiltrekningI.jpg|miniatyr|522x522px|Edvard Munch, ''Tiltrekning I,'' 1896. Litografi, 479 x 361 mm. Foto: D.A. Ivarsøy.]]<br />
<br />
== Innledning ==<br />
''Tiltrekning I'' av [[Edvard Munch]] ble malt i 1896. Det er et litografi på japanpapir, i høydeformat med en buet linje øverst. Målene på bildet er 479 x 362 mm.<br />
<br />
Det finnes fire varianter av motivet; to raderinger fra 1895 og to litografier fra året etter. Ved å bruke et motiv flere ganger kunne [[Edvard Munch|Munch]] perfeksjonere og videreutvikle ideene sine. ''Tiltrekning I'' er en del av "Livsfrisen", en serie dypt personlige, uttrykksmettede motiver utført i både maleri og grafikk, ladet med eksistensiell uro og angst. Verket ble først kjent under tittelen Stjerner som en del av [[Edvard Munch|Munchs]] grafiske mappe kalt Speilet, men endret senere navn til ''Tiltrekning I''.<br />
<br />
I dag eies bildet av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.<br />
<br />
== Motivbeskrivelse ==<br />
I sentrum av bildet ser vi to unge mennesker, en mann og en kvinnte i profil. Ansiktene er bleke og tilsynelatende like. Øynene kan minne om to store sorte hull, og de har nesten ingen antydning til munn. Det virker nærmest som det er et dragsug i øynene deres, og de er helt oppslukt av hverandre. De store sorte øynene står i kontrast til de bleke og uttryksløse ansiktene. Kvinnens lange hår svøpes rundt hodet til mannen, som om han dras mot henne i en omfavnelse. Dette skaper en umiddelbar forbindelse mellom de to. De rissede linjene i ansiktene til paret skaper en uro som står i kontrast til den mer rolige og duse bakgrunnen. Skyggene fra paret blir dratt eksessivt langt ut, og treffer det hvite gjerdet i midten av bildet. Kontrasten mellom den mørke naturen og de hvite ansiktene skaper en intens virkning. <br />
<br />
Bak dem ser vi et landskap med himmel og strandlinje. Vi ser en buktende vei som blir smalere og smalere før den forsvinner ut i mørket mot høyre side av bildet. Det er aften eller natt i bildet, og det synes å harmonere med den intense stemingen. Skinnet fra stjernene og speilingen i vannet skaper en stemning av mystikk. Bak stakittgjerde gjerdet ser vi et tre med stor krone. Gjerdet skaper dypde i bildet. Et lys under treet anes. [[Edvard Munch|Munch]] har ofte brukt landskapet i Åsgårdstrand i sine bilder, og det er grunn til å tro at det gjelder også dette bildet. <br />
<br />
Fargene i bildet er stor sett nyanser av sort og hvitt som er typisk for litografi. Disse fargene blir ofte brukt for å skape en steming av dysterhet og og død, og kan gi en indikasjon på stemningen og forholdet mellom de to. <br />
<br />
Fargebruken skaper store kontraster, der de lyse delene av bildet; hav og himmel, er på venstre side med kvinnen, og de mørke delene med landskapet er på mannens side. Kontrasten skaper et diagonalt skille fra hjørne til hjørne, og det blir en skjevdeling mellom kvinnen og mannen der mannen har den store mørke massen over seg, nesten som en tung, regnfull sky. Kvinnen har på den andre siden de lysere elementene, himmelen og havet, over seg. <br />
<br />
== Teknikk og linjebruk ==<br />
''Tiltrekning 1'' er et grånyansert litografi hvor [[Edvard Munch|Munch]] har benyttet seg av tusj og kritt på stein. På stjernehimmelen og i refleksjonen i vannet har han brukt den litografiske stiften. Videre i bildet har han tatt inspirasjon fra raderingsteknikken og brukt koldnål til å risse inn de skarpe linjene som blant annet markerer kvinnen sitt fyldige hår som omfavner mannen. "Litografiet er trykket på grått papir og er klippet langs bue-formen for så bli montert på kartong av kunsteren selv."<ref>Eggum, ''Edvard Munch'', 83.</ref> Det avrundede høydeformat setter et noe religiøst og sakralt preg på bildet. Dette kommer til utrykk i [[Edvard Munch|Munch]] sitt St. Cloud-manifest hvor han skriver, "Folk skal forstå det hellige ved det og de skal ta hatten av som i en kirke"<ref>Store norske leksikon, s.v. "Livsfrisen"</ref>. Med litografi stiften tegnet [[Edvard Munch|Munch]] lange og buede linjer som følger hverandre i harmoniske legato linjer som knytter hav, himmel og menneskene sammen til en enhet. [[Edvard Munch|Munch]] benyttet seg av krasse og ekspressive horisontale linjer som skaper et skille mellom havet og himmelen. Dette fremheves ved de tykke og duse linjene som gradevis beveger seg opp fra vannkanten og til himmelen. Samtidig kan vi se at han benyttet seg av skarpe og buede vertikale linjer som gir himmelen bevegelse. [[Edvard Munch|Munch]] kombinerer ekspressive og harmoniske linjer som både går vertikalt og horisontalt. Ved bruk av slike kontraster får han naturen til å virke levende. <br />
<br />
== Fargebruk og romfølelse ==<br />
Fargene i bildet er hovedsakelig sorte og hvite noe som er typisk for et litografi. [[Edvard Munch|Munch]] har valgt natten som motiv, og ved hjelp av ulike grånyanser fremhever fargebruken den intime stemningen mellom paret. I bildet kan vi se en diagonal strekke seg fra nedre venstre hjørne til øvre høyre hjørne. Den høyre siden er hovedsakelig mørk og står i kontrast til den lyse venstre siden. Samtidig ser vi at naturen på den mørke siden er buet. Dette gjør at den mørke og lyse siden smelter sammen på tross av fargekontrasten. På den mørkeste delen av bildet befinner det seg et hvitt stakittgjerde som strekker seg inn mot sentrum av bildet. Gjerdet skaper et linjeperspektiv da det beveger seg diagonalt innover bildeflaten, samtidig som det fremhever romfølelsen i bildet. Den mørke og buktende veien bak paret blir smalere i møtet med enden av stakittgjerdet og forsterker det tredimensjonale utrykket. I bildet er betrakteren tett på figurene i front og vi ser på bildet fra et normalperspektiv. Motivmessig er det et klart skille mellom forgrunnen og bakgrunnen. I forgrunnen står paret som ser hverandre inn i øynene og i bakgrunnen ser vi naturen. <br />
<br />
== Lys, skygge, tid, bevegelse og komposisjon ==<br />
<br />
== Kontekstualisering ==<br />
Her kommer det mer informasjon <br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
<br />
== Litteratur ==<br />
Fullstendig oppføring - bruk chicagomalen.<br />
<br />
=== Referanser ===<br />
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]<br />
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]<br />
[[Kategori:Grafikk]]<br />
<references /></div>Mariketg@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Tiltrekning_I&diff=16256Tiltrekning I2021-10-21T16:05:20Z<p>Mariketg@uio.no: </p>
<hr />
<div>[[Fil:TiltrekningI.jpg|miniatyr|522x522px|Edvard Munch, ''Tiltrekning I,'' 1896. Litografi, 479 x 361 mm. Foto: D.A. Ivarsøy.]]<br />
<br />
== Innledning ==<br />
''Tiltrekning I'' av [[Edvard Munch]] ble malt i 1896. Det er et litografi på japanpapir, i høydeformat med en buet linje øverst. Målene på bildet er 479 x 362 mm.<br />
<br />
Det finnes fire varianter av motivet; to raderinger fra 1895 og to litografier fra året etter. Ved å bruke et motiv flere ganger kunne [[Edvard Munch|Munch]] perfeksjonere og videreutvikle ideene sine. ''Tiltrekning I'' er en del av "Livsfrisen", en serie dypt personlige, uttrykksmettede motiver utført i både maleri og grafikk, ladet med eksistensiell uro og angst. Verket ble først kjent under tittelen Stjerner som en del av [[Edvard Munch|Munchs]] grafiske mappe kalt Speilet, men endret senere navn til ''Tiltrekning I''.<br />
<br />
I dag eies bildet av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.<br />
<br />
== Motivbeskrivelse ==<br />
I sentrum av bildet ser vi to unge mennesker, en mann og en kvinnte i profil. Ansiktene er bleke og tilsynelatende like. Øynene kan minne om to store sorte hull, og de har nesten ingen antydning til munn. Det virker nærmest som det er et dragsug i øynene deres, og de er helt oppslukt av hverandre. De store sorte øynene står i kontrast til de bleke og uttryksløse ansiktene. Kvinnens lange hår svøpes rundt hodet til mannen, som om han dras mot henne i en omfavnelse. Dette skaper en umiddelbar forbindelse mellom de to. De rissede linjene i ansiktene til paret skaper en uro som står i kontrast til den mer rolige og duse bakgrunnen. Skyggene fra paret blir dratt eksessivt langt ut, og treffer det hvite gjerdet i midten av bildet. Kontrasten mellom den mørke naturen og de hvite ansiktene skaper en intens virkning. <br />
<br />
Bak dem ser vi et landskap med himmel og strandlinje. Vi ser en buktende vei som blir smalere og smalere før den forsvinner ut i mørket mot høyre side av bildet. Det er aften eller natt i bildet, og det synes å harmonere med den intense stemingen. Skinnet fra stjernene og speilingen i vannet skaper en stemning av mystikk. Bak stakittgjerde gjerdet ser vi et tre med stor krone. Gjerdet skaper dypde i bildet. Et lys under treet anes. [[Edvard Munch|Munch]] har ofte brukt landskapet i Åsgårdstrand i sine bilder, og det er grunn til å tro at det gjelder også dette bildet. <br />
<br />
Fargene i bildet er stor sett nyanser av sort og hvitt som er typisk for litografi. Disse fargene blir ofte brukt for å skape en steming av dysterhet og og død, og kan gi en indikasjon på stemningen og forholdet mellom de to. <br />
<br />
Fargebruken skaper store kontraster, der de lyse delene av bildet; hav og himmel, er på venstre side med kvinnen, og de mørke delene med landskapet er på mannens side. Kontrasten skaper et diagonalt skille fra hjørne til hjørne, og det blir en skjevdeling mellom kvinnen og mannen der mannen har den store mørke massen over seg, nesten som en tung, regnfull sky. Kvinnen har på den andre siden de lysere elementene, himmelen og havet, over seg. <br />
<br />
== Teknikk og linjebruk ==<br />
''Tiltrekning 1'' er et grånyansert litografi hvor [[Edvard Munch|Munch]] har benyttet seg av tusj og kritt på stein. På stjernehimmelen og i refleksjonen i vannet har han brukt den litografiske stiften. Videre i bildet har han tatt inspirasjon fra raderingsteknikken og brukt koldnål til å risse inn de skarpe linjene som blant annet markerer kvinnen sitt fyldige hår som omfavner mannen. "Litografiet er trykket på grått papir og er klippet langs bue-formen for så bli montert på kartong av kunsteren selv."<ref>Eggum, ''Edvard Munch'', 83.</ref> Det avrundede høydeformat setter et noe religiøst og sakralt preg på bildet. Dette kommer til utrykk i [[Edvard Munch|Munch]] sitt St. Cloud-manifest hvor han skriver, "Folk skal forstå det hellige ved det og de skal ta hatten av som i en kirke"<ref>Store norske leksikon, s.v. "Livsfrisen"</ref>. Med litografi stiften tegnet [[Edvard Munch|Munch]] lange og buede linjer som følger hverandre i harmoniske legato linjer som knytter hav, himmel og menneskene sammen til en enhet. [[Edvard Munch|Munch]] benyttet seg av krasse og ekspressive horisontale linjer som skaper et skille mellom havet og himmelen. Dette fremheves ved de tykke og duse linjene som gradevis beveger seg opp fra vannkanten og til himmelen. Samtidig kan vi se at han benytter seg av skarpe og buede vertikale linjer som gir himmelen bevegelse. [[Edvard Munch|Munch]] kombinerer ekspressive og harmoniske linjer som både går vertikalt og horisontalt. Ved bruk av slike kontraster får han naturen til å virke levende. <br />
<br />
== Fargebruk og romfølelse ==<br />
Fargene i bildet er hovedsakelig sorte og hvite noe som er typisk for et litografi. [[Edvard Munch|Munch]] har valgt natten som motiv, og ved hjelp av ulike grånyanser fremhever fargebruken den intime stemningen mellom paret. I bildet kan vi se en diagonal strekke seg fra nedre venstre hjørne til øvre høyre hjørne. Den høyre siden er hovedsakelig mørk og står i kontrast til den lyse venstre siden. Samtidig ser vi at naturen på den mørke siden er buet. Dette gjør at den mørke og lyse siden smelter sammen på tross av fargekontrasten. På den mørkeste delen av bildet befinner det seg et hvitt stakittgjerde som strekker seg inn mot sentrum av bildet. Gjerdet skaper et linjeperspektiv da det beveger seg diagonalt innover bildeflaten, samtidig som det fremhever romfølelsen i bildet. Den mørke og buktende veien bak paret blir smalere i møtet med enden av stakittgjerdet og forsterker det tredimensjonale utrykket. I bildet er betrakteren tett på figurene i front og vi ser på bildet fra et normalperspektiv. Motivmessig er det et klart skille mellom forgrunnen og bakgrunnen. <br />
<br />
== Lys, skygge, tid, bevegelse og komposisjon ==<br />
<br />
== Kontekstualisering ==<br />
Her kommer det mer informasjon <br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
<br />
== Litteratur ==<br />
Fullstendig oppføring - bruk chicagomalen.<br />
<br />
=== Referanser ===<br />
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]<br />
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]<br />
[[Kategori:Grafikk]]<br />
<references /></div>Mariketg@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Tiltrekning_I&diff=16255Tiltrekning I2021-10-21T16:01:44Z<p>Mariketg@uio.no: </p>
<hr />
<div>[[Fil:TiltrekningI.jpg|miniatyr|522x522px|Edvard Munch, ''Tiltrekning I,'' 1896. Litografi, 479 x 361 mm. Foto: D.A. Ivarsøy.]]<br />
<br />
== Innledning ==<br />
''Tiltrekning I'' av [[Edvard Munch]] ble malt i 1896. Det er et litografi på japanpapir, i høydeformat med en buet linje øverst. Målene på bildet er 479 x 362 mm.<br />
<br />
Det finnes hele fire varianter av motivet; to raderinger fra 1895 og to litografier fra året etter. Ved å bruke et motiv flere ganger kunne [[Edvard Munch|Munch]] perfeksjonere og videreutvikle ideene sine. ''Tiltrekning I'' er en del av "Livsfrisen", en serie dypt personlige, uttrykksmettede motiver utført i både maleri og grafikk, ladet med eksistensiell uro og angst. Verket ble først kjent under tittelen Stjerner som en del av [[Edvard Munch|Munchs]] grafiske mappe kalt Speilet, men endret senere navn til ''Tiltrekning I''.<br />
<br />
I dag eies bildet av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.<br />
<br />
== Motivbeskrivelse ==<br />
I sentrum av bildet ser vi to unge mennesker, en mann og en kvinnte i profil. Ansiktene er bleke og tilsynelatende like. Øynene kan minne om to store sorte hull, og de har nesten ingen antydning til munn. Det virker nærmest som det er et dragsug i øynene deres, og de er helt oppslukt av hverandre. De store sorte øynene står i kontrast til de bleke og uttryksløse ansiktene. Kvinnens lange hår svøpes rundt hodet til mannen, som om han dras mot henne i en omfavnelse. Dette skaper en umiddelbar forbindelse mellom de to. De rissede linjene i ansiktene til paret skaper en uro som står i kontrast til den mer rolige og duse bakgrunnen. Skyggene fra paret blir dratt eksessivt langt ut, og treffer det hvite gjerdet i midten av bildet. Kontrasten mellom den mørke naturen og de hvite ansiktene skaper en intens virkning. <br />
<br />
Bak dem ser vi et landskap med himmel og strandlinje. Vi ser en buktende vei som blir smalere og smalere før den forsvinner ut i mørket mot høyre side av bildet. Det er aften eller natt i bildet, og det synes å harmonere med den intense stemingen. Skinnet fra stjernene og speilingen i vannet skaper en stemning av mystikk. Bak stakittgjerde gjerdet ser vi et tre med stor krone. Gjerdet skaper dypde i bildet. Et lys under treet anes. [[Edvard Munch|Munch]] har ofte brukt landskapet i Åsgårdstrand i sine bilder, og det er grunn til å tro at det gjelder også dette bildet. <br />
<br />
Fargene i bildet er stor sett nyanser av sort og hvitt som er typisk for litografi. Disse fargene blir ofte brukt for å skape en steming av dysterhet og og død, og kan gi en indikasjon på stemningen og forholdet mellom de to. <br />
<br />
Fargebruken skaper store kontraster, der de lyse delene av bildet; hav og himmel, er på venstre side med kvinnen, og de mørke delene med landskapet er på mannens side. Kontrasten skaper et diagonalt skille fra hjørne til hjørne, og det blir en skjevdeling mellom kvinnen og mannen der mannen har den store mørke massen over seg, nesten som en tung, regnfull sky. Kvinnen har på den andre siden de lysere elementene, himmelen og havet, over seg. <br />
<br />
== Teknikk og linjebruk ==<br />
''Tiltrekning 1'' er et grånyansert litografi hvor [[Edvard Munch|Munch]] har benyttet seg av tusj og kritt på stein. På stjernehimmelen og i refleksjonen i vannet har han brukt den litografiske stiften. Videre i bildet har han tatt inspirasjon fra raderingsteknikken og brukt koldnål til å risse inn de skarpe linjene som blant annet markerer kvinnen sitt fyldige hår som omfavner mannen. "Litografiet er trykket på grått papir og er klippet langs bue-formen for så bli montert på kartong av kunsteren selv."<ref>Eggum, ''Edvard Munch'', 83.</ref> Det avrundede høydeformat setter et noe religiøst og sakralt preg på bildet. Dette kommer til utrykk i [[Edvard Munch|Munch]] sitt St. Cloud-manifest hvor han skriver, "Folk skal forstå det hellige ved det og de skal ta hatten av som i en kirke"<ref>Store norske leksikon, s.v. "Livsfrisen"</ref>. Med litografi stiften tegner [[Edvard Munch|Munch]] lange og buede linjer som følger hverandre i harmoniske legato linjer som knytter hav, himmel og menneskene sammen til en enhet. [[Edvard Munch|Munch]] benytter seg av krasse og ekspressive horisontale linjer som skaper et skille mellom havet og himmelen. Dette fremheves ved de tykke og duse linjene som gradevis beveger seg opp fra vannkanten og til himmelen. Samtidig kan vi se at han benytter seg av skarpe og buede vertikale linjer som gir himmelen bevegelse.[[Edvard Munch|Munch]] kombinerer ekspressive og harmoniske linjer som både går vertikalt og horisontalt. Ved bruk av slike kontraster får han naturen til å virke levende. <br />
<br />
== Fargebruk og romfølelse ==<br />
Fargene i bildet er hovedsakelig sorte og hvite noe som er typisk for et litografi. [[Edvard Munch|Munch]] har valgt natten som motiv, og ved hjelp av ulike grånyanser fremhever fargebruken den intime stemningen mellom paret. I bildet kan vi se en diagonal strekke seg fra nedre venstre hjørne til øvre høyre hjørne. Den høyre siden er hovedsakelig mørk og står i kontrast til den lyse venstre siden. Samtidig ser vi at naturen på den mørke siden er buet. Dette gjør at den mørke og lyse siden smelter sammen på tross av fargekontrasten. På den mørkeste delen av bildet befinner det seg et hvitt stakittgjerde som strekker seg inn mot sentrum av bildet. Gjerdet skaper et linjeperspektiv da det beveger seg diagonalt innover bildeflaten, samtidig som det fremhever romfølelsen i bildet. Den mørke og buktende veien bak paret blir smalere i møtet med enden av stakittgjerdet og forsterker det tredimensjonale utrykket. I bildet er betrakteren tett på figurene i front og vi ser på bildet fra et normalperspektiv. Motivmessig er det et klart skille mellom forgrunnen og bakgrunnen. <br />
<br />
== Lys, skygge, tid, bevegelse og komposisjon ==<br />
<br />
== Kontekstualisering ==<br />
Her kommer det mer informasjon <br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
<br />
== Litteratur ==<br />
Fullstendig oppføring - bruk chicagomalen.<br />
<br />
=== Referanser ===<br />
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]<br />
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]<br />
[[Kategori:Grafikk]]<br />
<references /></div>Mariketg@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Tiltrekning_I&diff=16254Tiltrekning I2021-10-21T15:48:37Z<p>Mariketg@uio.no: </p>
<hr />
<div>[[Fil:TiltrekningI.jpg|miniatyr|522x522px|Edvard Munch, ''Tiltrekning I,'' 1896. Litografi, 479 x 361 mm. Foto: D.A. Ivarsøy.]]<br />
<br />
== Innledning ==<br />
''Tiltrekning I'' av [[Edvard Munch]] ble malt i 1896. Det er et litografi på japanpapir, i høydeformat med en buet linje øverst. Målene på bildet er 479 x 362 mm.<br />
<br />
Det finnes hele fire varianter av motivet; to raderinger fra 1895 og to litografier fra året etter. Ved å bruke et motiv flere ganger kunne [[Edvard Munch|Munch]] perfeksjonere og videreutvikle ideene sine. ''Tiltrekning I'' er en del av "Livsfrisen", en serie dypt personlige, uttrykksmettede motiver utført i både maleri og grafikk, ladet med eksistensiell uro og angst. Verket ble først kjent under tittelen Stjerner som en del av [[Edvard Munch|Munchs]] grafiske mappe kalt Speilet, men endret senere navn til ''Tiltrekning I''.<br />
<br />
I dag eies bildet av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.<br />
<br />
== Motivbeskrivelse ==<br />
I sentrum av bildet ser vi to unge mennesker, en mann og en kvinnte i profil. Ansiktene er bleke og tilsynelatende like. Øynene er som store sorte hull, og de har nesten ingen antydning til munn. Det virker som det er et dragsug i øynene deres, og de er helt oppslukt av hverandre. De store sorte øynene står i kontrast til de bleke og uttryksløse ansiktene. Kvinnens lange hår svøpes rundt hodet til mannen, som om han dras mot henne i en omfavnelse. Dette skaper en umiddelbar forbindelse mellom de to. De rissede linjene i ansiktene til paret skaper en uro som står i kontrast til den mer rolige og duse bakgrunnen. Skyggene fra paret blir dratt eksessivt langt ut, og treffer det hvite gjerdet i midten av bildet. Kontrasten mellom den mørke naturen og de hvite ansiktene skaper en intens virkning. <br />
<br />
Bak dem ser vi et landskap med himmel og strandlinje. Vi ser en buktende vei som blir smalere og smalere før den forsvinner ut i mørket mot høyre side av bildet. Det er aften eller natt i bildet, og det synes å harmonere med den intense stemingen. Skinnet fra stjernene og speilingen på vannet skaper en stemning av mystikk. Bak gjerdet ser vi et tre med stor krone. Gjerdet skaper dypde i bildet. Et lys under treet anes. [[Edvard Munch|Munch]] har ofte brukt landskapet i Åsgårdstrand i sine bilder, og det er grunn til å tro at det gjelder også dette bildet. <br />
<br />
Fargene i bildet er stor sett nyanser av sort og hvitt som er typisk for litografi. Disse fargene blir ofte brukt for å skape en steming av dysterhet og og død, og kan gi en indikasjon på stemningen og forholdet mellom de to. <br />
<br />
Fargebruken skaper store kontraster, der de lyse delene av bildet; hav og himmel, er på venstre side med kvinnen, og de mørke delene med landskapet er på mannens side. Kontrasten skaper et diagonalt skille fra hjørne til hjørne, og det blir en skjevdeling mellom kvinnen og mannen der mannen har den store mørke massen over seg, nesten som en tung, regnfull sky. Kvinnen har på den andre siden de lysere elementene, himmelen og havet, over seg. <br />
<br />
== Teknikk og linjebruk ==<br />
''Tiltrekning 1'' er et grånyansert litografi hvor [[Edvard Munch|Munch]] har benyttet seg av tusj og kritt på stein. På stjernehimmelen og i refleksjonen i vannet har han brukt den litografiske stiften. Videre i bildet har han tatt inspirasjon fra raderingsteknikken og brukt koldnål til å risse inn de skarpe linjene som blant annet markerer kvinnen sitt fyldige hår som omfavner mannen. "Litografiet er trykket på grått papir og er klippet langs bue-formen for så bli montert på kartong av kunsteren selv."<ref>Eggum, ''Edvard Munch'', 83.</ref> Det avrundede høydeformat setter et noe religiøst og sakralt preg på bildet. Dette kommer til utrykk i [[Edvard Munch|Munch]] sitt St. Cloud-manifest hvor han skriver, "Folk skal forstå det hellige ved det og de skal ta hatten av som i en kirke"<ref>Store norske leksikon, s.v. "Livsfrisen"</ref>. Med litografi stiften tegner [[Edvard Munch|Munch]] lange og buede linjer som følger hverandre i harmoniske legato linjer som knytter hav, himmel og menneskene sammen til en enhet. [[Edvard Munch|Munch]] benytter seg av krasse og ekspressive horisontale linjer som skaper et skille mellom havet og himmelen. Dette fremheves ved de tykke og duse linjene som gradevis beveger seg opp fra vannkanten og til himmelen. Samtidig kan vi se at han benytter seg av skarpe og buede vertikale linjer som gir himmelen bevegelse.[[Edvard Munch|Munch]] kombinerer ekspressive og harmoniske linjer som både går vertikalt og horisontalt. Ved bruk av slike kontraster får han naturen til å virke levende. <br />
<br />
== Fargebruk og romfølelse ==<br />
Fargene i bildet er hovedsakelig sorte og hvite noe som er typisk for et litografi. [[Edvard Munch|Munch]] har valgt natten som motiv, og ved hjelp av ulike grånyanser fremhever fargebruken den intime stemningen mellom paret. I bildet kan vi se en diagonal strekke seg fra nedre venstre hjørne til øvre høyre hjørne. Den høyre siden er hovedsakelig mørk og står i kontrast til den lyse venstre siden. Samtidig ser vi at naturen på den mørke siden er buet. Dette gjør at den mørke og lyse siden smelter sammen på tross av fargekontrasten. På den mørkeste delen av bildet befinner det seg et hvitt stakittgjerde som strekker seg inn mot sentrum av bildet. Gjerdet skaper et linjeperspektiv da det beveger seg diagonalt innover bildeflaten, samtidig som det fremhever romfølelsen i bildet. Den mørke og buktende veien bak paret blir smalere i møtet med enden av stakittgjerdet og forsterker det tredimensjonale utrykket. I bildet er betrakteren tett på figurene i front og vi ser på bildet fra et normalperspektiv. Motivmessig er det et klart skille mellom forgrunnen og bakgrunnen. <br />
<br />
== Lys, skygge, tid, bevegelse og komposisjon ==<br />
<br />
== Kontekstualisering ==<br />
Her kommer det mer informasjon <br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
<br />
== Litteratur ==<br />
Fullstendig oppføring - bruk chicagomalen.<br />
<br />
=== Referanser ===<br />
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]<br />
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]<br />
[[Kategori:Grafikk]]<br />
<references /></div>Mariketg@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Tiltrekning_I&diff=16192Tiltrekning I2021-10-21T10:51:21Z<p>Mariketg@uio.no: /* Teknikk og linjebruk */</p>
<hr />
<div>[[Fil:TiltrekningI.jpg|miniatyr|522x522px|Edvard Munch, ''Tiltrekning I,'' 1896. Litografi, 479 x 361 mm. Foto: D.A. Ivarsøy.]]<br />
<br />
== Innledning ==<br />
''Tiltrekning I'' av Edvard Munch ble malt i 1896. Det er et litografi på japanpapir, i høydeformat med en buet linje øverst. Målene på bildet er 479 x 362 mm.<br />
<br />
Det finnes hele fire varianter av motivet; to raderinger fra 1895 og to litografier fra året etter. Ved å bruke et motiv flere ganger kunne Munch perfeksjonere og videreutvikle ideene sine. ''Tiltrekning I'' er en del av "Livsfrisen", en serie dypt personlige, uttrykksmettede motiver utført i både maleri og grafikk, ladet med eksistensiell uro og angst. Verket ble først kjent under tittelen Stjerner som en del av Munchs grafiske mappe kalt Speilet, men endret senere navn til ''Tiltrekning I''.<br />
<br />
I dag eies bildet av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.<br />
<br />
== Motivbeskrivelse ==<br />
I sentrum av bildet ser vi to unge mennesker, en mann og en kvinnte i profil. Ansiktene er bleke og tilsynelatende like. Øynene er som store sorte hull, og de har nesten ingen antydning til munn. Det virker som det er et dragsug i øynene deres, og de er helt oppslukt av hverandre. De store sorte øynene står i kontrast til de bleke og uttryksløse ansiktene. Kvinnens lange hår svøpes rundt hodet til mannen, som om han dras mot henne i en omfavnelse. Dette skaper en umiddelbar forbindelse mellom de to. De rissede linjene i ansiktene til paret skaper en uro som står i kontrast til den mer rolige og duse bakgrunnen. Skyggene fra paret blir dratt eksessivt langt ut, og treffer det hvite gjerdet i midten av bildet. Kontrasten mellom den mørke naturen og de hvite ansiktene skaper en intens virkning. <br />
<br />
Bak dem ser vi et landskap med himmel og strandlinje. Vi ser en buktende vei som blir smalere og smalere før den forsvinner ut i mørket mot høyre side av bildet. Det er aften eller natt i bildet, og det synes å harmonere med den intense stemingen. Skinnet fra stjernene og speilingen på vannet skaper en stemning av mystikk. Bak gjerdet ser vi et tre med stor krone. Gjerdet skaper dypde i bildet. Et lys under treet anes. Munch har ofte brukt landskapet i Åsgårdstrand i sine bilder, og det er grunn til å tro at det gjelder også dette bildet. <br />
<br />
Fargene i bildet er stor sett nyanser av sort og hvitt som er typisk for litografi. Disse fargene blir ofte brukt for å skape en steming av dysterhet og og død, og kan gi en indikasjon på stemningen og forholdet mellom de to. <br />
<br />
Fargebruken skaper store kontraster, der de lyse delene av bildet; hav og himmel, er på venstre side med kvinnen, og de mørke delene med landskapet er på mannens side. Kontrasten skaper et diagonalt skille fra hjørne til hjørne, og det blir en skjevdeling mellom kvinnen og mannen der mannen har den store mørke massen over seg, nesten som en tung, regnfull sky. Kvinnen har på den andre siden de lysere elementene, himmelen og havet, over seg. <br />
<br />
== Teknikk og linjebruk ==<br />
''Tiltrekning 1'' er et grånyansert litografi hvor Munch har benyttet seg av tusj og kritt på stein. På stjernehimmelen og i refleksjonen i vannet har han brukt den litografiske stiften. Videre i bildet har han tatt inspirasjon fra raderingsteknikken og brukt koldnål til å risse inn de skarpe linjene som blant annet markerer kvinnen sitt fyldige hår som omfavner mannen. "Litografiet er trykket på grått papir og er klippet langs bue-formen for så bli montert på kartong av kunsteren selv."<ref>Eggum, ''Edvard Munch'', 83.</ref> Det avrundede høydeformat setter et noe religiøst og sakralt preg på bildet. Dette kommer til utrykk i Munch sitt St. Cloud-manifest hvor han skriver, "Folk skal forstå det hellige ved det og de skal ta hatten av som i en kirke"<ref>Store norske leksikon, s.v. "Livsfrisen"</ref>. Med litografi stiften tegner Munch lange og buede linjer som følger hverandre i harmoniske legato linjer som knytter hav, himmel og menneskene sammen til en enhet. Munch benytter seg av krasse og ekspressive horisontale linjer som skaper et skille mellom havet og himmelen. Dette fremheves ved de tykke og duse linjene som gradevis beveger seg opp fra vannkanten og til himmelen. Samtidig kan vi se at han benytter seg av skarpe og buede vertikale linjer som gir himmelen bevegelse.Munch kombinerer ekspressive og harmoniske linjer som både går vertikalt og horisontalt. Ved bruk av slike kontraster får han naturen til å virke levende. <br />
<br />
== Fargebruk og romfølelse ==<br />
Fargene i bildet er hovedsakelig sorte og hvite noe som er typisk for et litografi. Munch har valgt natten som motiv, og ved hjelp av ulike grånyanser fremhever fargebruken den intime stemningen mellom paret. I bildet kan vi se en diagonal strekke seg fra nedre venstre hjørne til øvre høyre hjørne. Den høyre siden er hovedsakelig mørk og står i kontrast til den lyse venstre siden. Samtidig ser vi at naturen på den mørke siden er buet. Dette gjør at den mørke og lyse siden smelter sammen på tross av fargekontrasten. På den mørkeste delen av bildet befinner det seg et hvitt stakittgjerde som strekker seg inn mot sentrum av bildet. Gjerdet skaper et linjeperspektiv da det beveger seg diagonalt innover bildeflaten, samtidig som det fremhever romfølelsen i bildet. Den mørke og buktende veien bak paret blir smalere i møtet med enden av stakittgjerdet og forsterker det tredimensjonale utrykket. I bildet er betrakteren tett på figurene i front og vi ser på bildet fra et normalperspektiv. Motivmessig er det et klart skille mellom forgrunnen og bakgrunnen. <br />
<br />
== Kontekstualisering ==<br />
Her kommer det mer informasjon <br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
<br />
== Litteratur ==<br />
Fullstendig oppføring - bruk chicagomalen.<br />
<br />
=== Referanser ===<br />
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]<br />
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]<br />
[[Kategori:Grafikk]]<br />
<references /></div>Mariketg@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Tiltrekning_I&diff=16191Tiltrekning I2021-10-21T10:48:57Z<p>Mariketg@uio.no: </p>
<hr />
<div>[[Fil:TiltrekningI.jpg|miniatyr|522x522px|Edvard Munch, ''Tiltrekning I,'' 1896. Litografi, 479 x 361 mm. Foto: D.A. Ivarsøy.]]<br />
<br />
== Innledning ==<br />
''Tiltrekning I'' av [[Edvard Munch]] ble malt i 1896. Det er et litografi på japanpapir, i høydeformat med en buet linje øverst. Målene på bildet er 479 x 362 mm.<br />
<br />
Det finnes hele fire varianter av motivet; to raderinger fra 1895 og to litografier fra året etter. Ved å bruke et motiv flere ganger kunne Munch perfeksjonere og videreutvikle ideene sine. ''Tiltrekning I'' er en del av "Livsfrisen", en serie dypt personlige, uttrykksmettede motiver utført i både maleri og grafikk, ladet med eksistensiell uro og angst. Verket ble først kjent under tittelen Stjerner som en del av Munchs grafiske mappe kalt Speilet, men endret senere navn til ''Tiltrekning I''.<br />
<br />
I dag eies bildet av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.<br />
<br />
== Motivbeskrivelse ==<br />
I sentrum av bildet ser vi to unge mennesker, en mann og en kvinnte i profil. Ansiktene er bleke og tilsynelatende like. Øynene er som store sorte hull, og de har nesten ingen antydning til munn. Det virker som det er et dragsug i øynene deres, og de er helt oppslukt av hverandre. De store sorte øynene står i kontrast til de bleke og uttryksløse ansiktene. Kvinnens lange hår svøpes rundt hodet til mannen, som om han dras mot henne i en omfavnelse. Dette skaper en umiddelbar forbindelse mellom de to. De rissede linjene i ansiktene til paret skaper en uro som står i kontrast til den mer rolige og duse bakgrunnen. Skyggene fra paret blir dratt eksessivt langt ut, og treffer det hvite gjerdet i midten av bildet. Kontrasten mellom den mørke naturen og de hvite ansiktene skaper en intens virkning. <br />
<br />
Bak dem ser vi et landskap med himmel og strandlinje. Vi ser en buktende vei som blir smalere og smalere før den forsvinner ut i mørket mot høyre side av bildet. Det er aften eller natt i bildet, og det synes å harmonere med den intense stemingen. Skinnet fra stjernene og speilingen på vannet skaper en stemning av mystikk. Bak gjerdet ser vi et tre med stor krone. Gjerdet skaper dypde i bildet. Et lys under treet anes. Munch har ofte brukt landskapet i Åsgårdstrand i sine bilder, og det er grunn til å tro at det gjelder også dette bildet. <br />
<br />
Fargene i bildet er stor sett nyanser av sort og hvitt som er typisk for litografi. Disse fargene blir ofte brukt for å skape en steming av dysterhet og og død, og kan gi en indikasjon på stemningen og forholdet mellom de to. <br />
<br />
Fargebruken skaper store kontraster, der de lyse delene av bildet; hav og himmel, er på venstre side med kvinnen, og de mørke delene med landskapet er på mannens side. Kontrasten skaper et diagonalt skille fra hjørne til hjørne, og det blir en skjevdeling mellom kvinnen og mannen der mannen har den store mørke massen over seg, nesten som en tung, regnfull sky. Kvinnen har på den andre siden de lysere elementene, himmelen og havet, over seg. <br />
<br />
== Teknikk og linjebruk ==<br />
''Tiltrekning 1'' er et grånyansert litografi hvor '''Munch''' har benyttet seg av tusj og kritt på stein. På stjernehimmelen og i refleksjonen i vannet har han brukt den litografiske stiften. Videre i bildet har han tatt inspirasjon fra raderingsteknikken og brukt koldnål til å risse inn de skarpe linjene som blant annet markerer kvinnen sitt fyldige hår som omfavner mannen. "Litografiet er trykket på grått papir og er klippet langs bue-formen for så bli montert på kartong av kunsteren selv."<ref>Eggum, ''Edvard Munch'', 83.</ref> Det avrundede høydeformat setter et noe religiøst og sakralt preg på bildet. Dette kommer til utrykk i Munch sitt St. Cloud-manifest hvor han skriver, "Folk skal forstå det hellige ved det og de skal ta hatten av som i en kirke"<ref>Store norske leksikon, s.v. "Livsfrisen"</ref>. Med litografi stiften tegner Munch lange og buede linjer som følger hverandre i harmoniske legato linjer som knytter hav, himmel og menneskene sammen til en enhet. Munch benytter seg av krasse og ekspressive horisontale linjer som skaper et skille mellom havet og himmelen. Dette fremheves ved de tykke og duse linjene som gradevis beveger seg opp fra vannkanten og til himmelen. Samtidig kan vi se at han benytter seg av skarpe og buede vertikale linjer som gir himmelen bevegelse.Munch kombinerer ekspressive og harmoniske linjer som både går vertikalt og horisontalt. Ved bruk av slike kontraster får han naturen til å virke levende. <br />
<br />
== Fargebruk og romfølelse ==<br />
Fargene i bildet er hovedsakelig sorte og hvite noe som er typisk for et litografi. Munch har valgt natten som motiv, og ved hjelp av ulike grånyanser fremhever fargebruken den intime stemningen mellom paret. I bildet kan vi se en diagonal strekke seg fra nedre venstre hjørne til øvre høyre hjørne. Den høyre siden er hovedsakelig mørk og står i kontrast til den lyse venstre siden. Samtidig ser vi at naturen på den mørke siden er buet. Dette gjør at den mørke og lyse siden smelter sammen på tross av fargekontrasten. På den mørkeste delen av bildet befinner det seg et hvitt stakittgjerde som strekker seg inn mot sentrum av bildet. Gjerdet skaper et linjeperspektiv da det beveger seg diagonalt innover bildeflaten, samtidig som det fremhever romfølelsen i bildet. Den mørke og buktende veien bak paret blir smalere i møtet med enden av stakittgjerdet og forsterker det tredimensjonale utrykket. I bildet er betrakteren tett på figurene i front og vi ser på bildet fra et normalperspektiv. Motivmessig er det et klart skille mellom forgrunnen og bakgrunnen. <br />
<br />
== Kontekstualisering ==<br />
Her kommer det mer informasjon <br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
<br />
== Litteratur ==<br />
Fullstendig oppføring - bruk chicagomalen.<br />
<br />
=== Referanser ===<br />
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]<br />
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]<br />
[[Kategori:Grafikk]]<br />
<references /></div>Mariketg@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Tiltrekning_I&diff=16190Tiltrekning I2021-10-21T10:48:33Z<p>Mariketg@uio.no: </p>
<hr />
<div>[[Fil:TiltrekningI.jpg|miniatyr|522x522px|Edvard Munch, ''Tiltrekning I,'' 1896. Litografi, 479 x 361 mm. Foto: D.A. Ivarsøy.]]<br />
<br />
== Innledning ==<br />
''Tiltrekning I'' av Edvard [[Edvard Munch|Munch]] ble malt i 1896. Det er et litografi på japanpapir, i høydeformat med en buet linje øverst. Målene på bildet er 479 x 362 mm.<br />
<br />
Det finnes hele fire varianter av motivet; to raderinger fra 1895 og to litografier fra året etter. Ved å bruke et motiv flere ganger kunne [[Edvard Munch|Munch]] perfeksjonere og videreutvikle ideene sine. ''Tiltrekning I'' er en del av "Livsfrisen", en serie dypt personlige, uttrykksmettede motiver utført i både maleri og grafikk, ladet med eksistensiell uro og angst. Verket ble først kjent under tittelen Stjerner som en del av [[Edvard Munch|Munchs]] grafiske mappe kalt Speilet, men endret senere navn til ''Tiltrekning I''.<br />
<br />
I dag eies bildet av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.<br />
<br />
== Motivbeskrivelse ==<br />
I sentrum av bildet ser vi to unge mennesker, en mann og en kvinnte i profil. Ansiktene er bleke og tilsynelatende like. Øynene er som store sorte hull, og de har nesten ingen antydning til munn. Det virker som det er et dragsug i øynene deres, og de er helt oppslukt av hverandre. De store sorte øynene står i kontrast til de bleke og uttryksløse ansiktene. Kvinnens lange hår svøpes rundt hodet til mannen, som om han dras mot henne i en omfavnelse. Dette skaper en umiddelbar forbindelse mellom de to. De rissede linjene i ansiktene til paret skaper en uro som står i kontrast til den mer rolige og duse bakgrunnen. Skyggene fra paret blir dratt eksessivt langt ut, og treffer det hvite gjerdet i midten av bildet. Kontrasten mellom den mørke naturen og de hvite ansiktene skaper en intens virkning. <br />
<br />
Bak dem ser vi et landskap med himmel og strandlinje. Vi ser en buktende vei som blir smalere og smalere før den forsvinner ut i mørket mot høyre side av bildet. Det er aften eller natt i bildet, og det synes å harmonere med den intense stemingen. Skinnet fra stjernene og speilingen på vannet skaper en stemning av mystikk. Bak gjerdet ser vi et tre med stor krone. Gjerdet skaper dypde i bildet. Et lys under treet anes. [[Edvard Munch|Munch]] har ofte brukt landskapet i Åsgårdstrand i sine bilder, og det er grunn til å tro at det gjelder også dette bildet. <br />
<br />
Fargene i bildet er stor sett nyanser av sort og hvitt som er typisk for litografi. Disse fargene blir ofte brukt for å skape en steming av dysterhet og og død, og kan gi en indikasjon på stemningen og forholdet mellom de to. <br />
<br />
Fargebruken skaper store kontraster, der de lyse delene av bildet; hav og himmel, er på venstre side med kvinnen, og de mørke delene med landskapet er på mannens side. Kontrasten skaper et diagonalt skille fra hjørne til hjørne, og det blir en skjevdeling mellom kvinnen og mannen der mannen har den store mørke massen over seg, nesten som en tung, regnfull sky. Kvinnen har på den andre siden de lysere elementene, himmelen og havet, over seg. <br />
<br />
== Teknikk og linjebruk ==<br />
''Tiltrekning 1'' er et grånyansert litografi hvor [[Edvard Munch|Munch]] har benyttet seg av tusj og kritt på stein. På stjernehimmelen og i refleksjonen i vannet har han brukt den litografiske stiften. Videre i bildet har han tatt inspirasjon fra raderingsteknikken og brukt koldnål til å risse inn de skarpe linjene som blant annet markerer kvinnen sitt fyldige hår som omfavner mannen. "Litografiet er trykket på grått papir og er klippet langs bue-formen for så bli montert på kartong av kunsteren selv."<ref>Eggum, ''Edvard Munch'', 83.</ref> Det avrundede høydeformat setter et noe religiøst og sakralt preg på bildet. Dette kommer til utrykk i [[Edvard Munch|Munch]] sitt St. Cloud-manifest hvor han skriver, "Folk skal forstå det hellige ved det og de skal ta hatten av som i en kirke"<ref>Store norske leksikon, s.v. "Livsfrisen"</ref>. Med litografi stiften tegner [[Edvard Munch|Munch]] lange og buede linjer som følger hverandre i harmoniske legato linjer som knytter hav, himmel og menneskene sammen til en enhet. [[Edvard Munch|Munch]] benytter seg av krasse og ekspressive horisontale linjer som skaper et skille mellom havet og himmelen. Dette fremheves ved de tykke og duse linjene som gradevis beveger seg opp fra vannkanten og til himmelen. Samtidig kan vi se at han benytter seg av skarpe og buede vertikale linjer som gir himmelen bevegelse.Munch kombinerer ekspressive og harmoniske linjer som både går vertikalt og horisontalt. Ved bruk av slike kontraster får han naturen til å virke levende. <br />
<br />
== Fargebruk og romfølelse ==<br />
Fargene i bildet er hovedsakelig sorte og hvite noe som er typisk for et litografi. [[Edvard Munch|Munch]] har valgt natten som motiv, og ved hjelp av ulike grånyanser fremhever fargebruken den intime stemningen mellom paret. I bildet kan vi se en diagonal strekke seg fra nedre venstre hjørne til øvre høyre hjørne. Den høyre siden er hovedsakelig mørk og står i kontrast til den lyse venstre siden. Samtidig ser vi at naturen på den mørke siden er buet. Dette gjør at den mørke og lyse siden smelter sammen på tross av fargekontrasten. På den mørkeste delen av bildet befinner det seg et hvitt stakittgjerde som strekker seg inn mot sentrum av bildet. Gjerdet skaper et linjeperspektiv da det beveger seg diagonalt innover bildeflaten, samtidig som det fremhever romfølelsen i bildet. Den mørke og buktende veien bak paret blir smalere i møtet med enden av stakittgjerdet og forsterker det tredimensjonale utrykket. I bildet er betrakteren tett på figurene i front og vi ser på bildet fra et normalperspektiv. Motivmessig er det et klart skille mellom forgrunnen og bakgrunnen. <br />
<br />
== Kontekstualisering ==<br />
Her kommer det mer informasjon <br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
<br />
== Litteratur ==<br />
Fullstendig oppføring - bruk chicagomalen.<br />
<br />
=== Referanser ===<br />
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]<br />
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]<br />
[[Kategori:Grafikk]]<br />
<references /></div>Mariketg@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Tiltrekning_I&diff=16189Tiltrekning I2021-10-21T10:46:48Z<p>Mariketg@uio.no: </p>
<hr />
<div>[[Fil:TiltrekningI.jpg|miniatyr|522x522px|Edvard Munch, ''Tiltrekning I,'' 1896. Litografi, 479 x 361 mm. Foto: D.A. Ivarsøy.]]<br />
<br />
== Innledning ==<br />
''Tiltrekning I'' av Edvard Munch ble malt i 1896. Det er et litografi på japanpapir, i høydeformat med en buet linje øverst. Målene på bildet er 479 x 362 mm.<br />
<br />
Det finnes hele fire varianter av motivet; to raderinger fra 1895 og to litografier fra året etter. Ved å bruke et motiv flere ganger kunne Munch perfeksjonere og videreutvikle ideene sine. ''Tiltrekning I'' er en del av "Livsfrisen", en serie dypt personlige, uttrykksmettede motiver utført i både maleri og grafikk, ladet med eksistensiell uro og angst. Verket ble først kjent under tittelen Stjerner som en del av Munchs grafiske mappe kalt Speilet, men endret senere navn til ''Tiltrekning I''.<br />
<br />
I dag eies bildet av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.<br />
<br />
== Motivbeskrivelse ==<br />
I sentrum av bildet ser vi to unge mennesker, en mann og en kvinnte i profil. Ansiktene er bleke og tilsynelatende like. Øynene er som store sorte hull, og de har nesten ingen antydning til munn. Det virker som det er et dragsug i øynene deres, og de er helt oppslukt av hverandre. De store sorte øynene står i kontrast til de bleke og uttryksløse ansiktene. Kvinnens lange hår svøpes rundt hodet til mannen, som om han dras mot henne i en omfavnelse. Dette skaper en umiddelbar forbindelse mellom de to. De rissede linjene i ansiktene til paret skaper en uro som står i kontrast til den mer rolige og duse bakgrunnen. Skyggene fra paret blir dratt eksessivt langt ut, og treffer det hvite gjerdet i midten av bildet. Kontrasten mellom den mørke naturen og de hvite ansiktene skaper en intens virkning. <br />
<br />
Bak dem ser vi et landskap med himmel og strandlinje. Vi ser en buktende vei som blir smalere og smalere før den forsvinner ut i mørket mot høyre side av bildet. Det er aften eller natt i bildet, og det synes å harmonere med den intense stemingen. Skinnet fra stjernene og speilingen på vannet skaper en stemning av mystikk. Bak gjerdet ser vi et tre med stor krone. Gjerdet skaper dypde i bildet. Et lys under treet anes. Munch har ofte brukt landskapet i Åsgårdstrand i sine bilder, og det er grunn til å tro at det gjelder også dette bildet. <br />
<br />
Fargene i bildet er stor sett nyanser av sort og hvitt som er typisk for litografi. Disse fargene blir ofte brukt for å skape en steming av dysterhet og og død, og kan gi en indikasjon på stemningen og forholdet mellom de to. <br />
<br />
Fargebruken skaper store kontraster, der de lyse delene av bildet; hav og himmel, er på venstre side med kvinnen, og de mørke delene med landskapet er på mannens side. Kontrasten skaper et diagonalt skille fra hjørne til hjørne, og det blir en skjevdeling mellom kvinnen og mannen der mannen har den store mørke massen over seg, nesten som en tung, regnfull sky. Kvinnen har på den andre siden de lysere elementene, himmelen og havet, over seg. <br />
<br />
== Teknikk og linjebruk ==<br />
''Tiltrekning 1'' er et grånyansert litografi hvor Munch har benyttet seg av tusj og kritt på stein. På stjernehimmelen og i refleksjonen i vannet har han brukt den litografiske stiften. Videre i bildet har han tatt inspirasjon fra raderingsteknikken og brukt koldnål til å risse inn de skarpe linjene som blant annet markerer kvinnen sitt fyldige hår som omfavner mannen. "Litografiet er trykket på grått papir og er klippet langs bue-formen for så bli montert på kartong av kunsteren selv."<ref>Eggum, ''Edvard Munch'', 83.</ref> Det avrundede høydeformat setter et noe religiøst og sakralt preg på bildet. Dette kommer til utrykk i Munch sitt St. Cloud-manifest hvor han skriver, "Folk skal forstå det hellige ved det og de skal ta hatten av som i en kirke"<ref>Store norske leksikon, s.v. "Livsfrisen"</ref>. Med litografi stiften tegner Munch lange og buede linjer som følger hverandre i harmoniske legato linjer som knytter hav, himmel og menneskene sammen til en enhet. Munch benytter seg av krasse og ekspressive horisontale linjer som skaper et skille mellom havet og himmelen. Dette fremheves ved de tykke og duse linjene som gradevis beveger seg opp fra vannkanten og til himmelen. Samtidig kan vi se at han benytter seg av skarpe og buede vertikale linjer som gir himmelen bevegelse.Munch kombinerer ekspressive og harmoniske linjer som både går vertikalt og horisontalt. Ved bruk av slike kontraster får han naturen til å virke levende. <br />
<br />
== Fargebruk og romfølelse ==<br />
Fargene i bildet er hovedsakelig sorte og hvite noe som er typisk for et litografi. [[Edvard Munch|Munch]] har valgt natten som motiv, og ved hjelp av ulike grånyanser fremhever fargebruken den intime stemningen mellom paret. I bildet kan vi se en diagonal strekke seg fra nedre venstre hjørne til øvre høyre hjørne. Den høyre siden er hovedsakelig mørk og står i kontrast til den lyse venstre siden. Samtidig ser vi at naturen på den mørke siden er buet. Dette gjør at den mørke og lyse siden smelter sammen på tross av fargekontrasten. På den mørkeste delen av bildet befinner det seg et hvitt stakittgjerde som strekker seg inn mot sentrum av bildet. Gjerdet skaper et linjeperspektiv da det beveger seg diagonalt innover bildeflaten, samtidig som det fremhever romfølelsen i bildet. Den mørke og buktende veien bak paret blir smalere i møtet med enden av stakittgjerdet og forsterker det tredimensjonale utrykket. I bildet er betrakteren tett på figurene i front og vi ser på bildet fra et normalperspektiv. Motivmessig er det et klart skille mellom forgrunnen og bakgrunnen. <br />
<br />
== Kontekstualisering ==<br />
Her kommer det mer informasjon <br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
<br />
== Litteratur ==<br />
Fullstendig oppføring - bruk chicagomalen.<br />
<br />
=== Referanser ===<br />
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]<br />
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]<br />
[[Kategori:Grafikk]]<br />
<references /></div>Mariketg@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Tiltrekning_I&diff=16188Tiltrekning I2021-10-21T10:45:49Z<p>Mariketg@uio.no: </p>
<hr />
<div>[[Fil:TiltrekningI.jpg|miniatyr|522x522px|Edvard Munch, ''Tiltrekning I,'' 1896. Litografi, 479 x 361 mm. Foto: D.A. Ivarsøy.]]<br />
<br />
== Innledning ==<br />
''Tiltrekning I'' av Edvard Munch ble malt i 1896. Det er et litografi på japanpapir, i høydeformat med en buet linje øverst. Målene på bildet er 479 x 362 mm.<br />
<br />
Det finnes hele fire varianter av motivet; to raderinger fra 1895 og to litografier fra året etter. Ved å bruke et motiv flere ganger kunne Munch perfeksjonere og videreutvikle ideene sine. ''Tiltrekning I'' er en del av "Livsfrisen", en serie dypt personlige, uttrykksmettede motiver utført i både maleri og grafikk, ladet med eksistensiell uro og angst. Verket ble først kjent under tittelen Stjerner som en del av Munchs grafiske mappe kalt Speilet, men endret senere navn til ''Tiltrekning I''.<br />
<br />
I dag eies bildet av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.<br />
<br />
== Motivbeskrivelse ==<br />
I sentrum av bildet ser vi to unge mennesker, en mann og en kvinnte i profil. Ansiktene er bleke og tilsynelatende like. Øynene er som store sorte hull, og de har nesten ingen antydning til munn. Det virker som det er et dragsug i øynene deres, og de er helt oppslukt av hverandre. De store sorte øynene står i kontrast til de bleke og uttryksløse ansiktene. Kvinnens lange hår svøpes rundt hodet til mannen, som om han dras mot henne i en omfavnelse. Dette skaper en umiddelbar forbindelse mellom de to. De rissede linjene i ansiktene til paret skaper en uro som står i kontrast til den mer rolige og duse bakgrunnen. Skyggene fra paret blir dratt eksessivt langt ut, og treffer det hvite gjerdet i midten av bildet. Kontrasten mellom den mørke naturen og de hvite ansiktene skaper en intens virkning. <br />
<br />
Bak dem ser vi et landskap med himmel og strandlinje. Vi ser en buktende vei som blir smalere og smalere før den forsvinner ut i mørket mot høyre side av bildet. Det er aften eller natt i bildet, og det synes å harmonere med den intense stemingen. Skinnet fra stjernene og speilingen på vannet skaper en stemning av mystikk. Bak gjerdet ser vi et tre med stor krone. Gjerdet skaper dypde i bildet. Et lys under treet anes. [[Edvard Munch|Munch]] har ofte brukt landskapet i Åsgårdstrand i sine bilder, og det er grunn til å tro at det gjelder også dette bildet. <br />
<br />
Fargene i bildet er stor sett nyanser av sort og hvitt som er typisk for litografi. Disse fargene blir ofte brukt for å skape en steming av dysterhet og og død, og kan gi en indikasjon på stemningen og forholdet mellom de to. <br />
<br />
Fargebruken skaper store kontraster, der de lyse delene av bildet; hav og himmel, er på venstre side med kvinnen, og de mørke delene med landskapet er på mannens side. Kontrasten skaper et diagonalt skille fra hjørne til hjørne, og det blir en skjevdeling mellom kvinnen og mannen der mannen har den store mørke massen over seg, nesten som en tung, regnfull sky. Kvinnen har på den andre siden de lysere elementene, himmelen og havet, over seg. <br />
<br />
== Teknikk og linjebruk ==<br />
''Tiltrekning 1'' er et grånyansert litografi hvor '''[[Edvard Munch|Munch]]''' har benyttet seg av tusj og kritt på stein. På stjernehimmelen og i refleksjonen i vannet har han brukt den litografiske stiften. Videre i bildet har han tatt inspirasjon fra raderingsteknikken og brukt koldnål til å risse inn de skarpe linjene som blant annet markerer kvinnen sitt fyldige hår som omfavner mannen. "Litografiet er trykket på grått papir og er klippet langs bue-formen for så bli montert på kartong av kunsteren selv."<ref>Eggum, ''Edvard Munch'', 83.</ref> Det avrundede høydeformat setter et noe religiøst og sakralt preg på bildet. Dette kommer til utrykk i [[Edvard Munch|Munch]] sitt St. Cloud-manifest hvor han skriver, "Folk skal forstå det hellige ved det og de skal ta hatten av som i en kirke"<ref>Store norske leksikon, s.v. "Livsfrisen"</ref>. Med litografi stiften tegner [[Edvard Munch|Munch]] lange og buede linjer som følger hverandre i harmoniske legato linjer som knytter hav, himmel og menneskene sammen til en enhet. [[Edvard Munch|Munch]] benytter seg av krasse og ekspressive horisontale linjer som skaper et skille mellom havet og himmelen. Dette fremheves ved de tykke og duse linjene som gradevis beveger seg opp fra vannkanten og til himmelen. Samtidig kan vi se at han benytter seg av skarpe og buede vertikale linjer som gir himmelen bevegelse. [[Edvard Munch|Munch]] kombinerer ekspressive og harmoniske linjer som både går vertikalt og horisontalt. Ved bruk av slike kontraster får han naturen til å virke levende. <br />
<br />
== Fargebruk og romfølelse ==<br />
Fargene i bildet er hovedsakelig sorte og hvite noe som er typisk for et litografi. Munch har valgt natten som motiv, og ved hjelp av ulike grånyanser fremhever fargebruken den intime stemningen mellom paret. I bildet kan vi se en diagonal strekke seg fra nedre venstre hjørne til øvre høyre hjørne. Den høyre siden er hovedsakelig mørk og står i kontrast til den lyse venstre siden. Samtidig ser vi at naturen på den mørke siden er buet. Dette gjør at den mørke og lyse siden smelter sammen på tross av fargekontrasten. På den mørkeste delen av bildet befinner det seg et hvitt stakittgjerde som strekker seg inn mot sentrum av bildet. Gjerdet skaper et linjeperspektiv da det beveger seg diagonalt innover bildeflaten, samtidig som det fremhever romfølelsen i bildet. Den mørke og buktende veien bak paret blir smalere i møtet med enden av stakittgjerdet og forsterker det tredimensjonale utrykket. I bildet er betrakteren tett på figurene i front og vi ser på bildet fra et normalperspektiv. Motivmessig er det et klart skille mellom forgrunnen og bakgrunnen. <br />
<br />
== Kontekstualisering ==<br />
Her kommer det mer informasjon <br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
<br />
== Litteratur ==<br />
Fullstendig oppføring - bruk chicagomalen.<br />
<br />
=== Referanser ===<br />
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]<br />
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]<br />
[[Kategori:Grafikk]]<br />
<references /></div>Mariketg@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Tiltrekning_I&diff=16187Tiltrekning I2021-10-21T10:44:42Z<p>Mariketg@uio.no: </p>
<hr />
<div>[[Fil:TiltrekningI.jpg|miniatyr|522x522px|Edvard Munch, ''Tiltrekning I,'' 1896. Litografi, 479 x 361 mm. Foto: D.A. Ivarsøy.]]<br />
<br />
== Innledning ==<br />
''Tiltrekning I'' av [[Edvard Munch]] ble malt i 1896. Det er et litografi på japanpapir, i høydeformat med en buet linje øverst. Målene på bildet er 479 x 362 mm.<br />
<br />
Det finnes hele fire varianter av motivet; to raderinger fra 1895 og to litografier fra året etter. Ved å bruke et motiv flere ganger kunne [[Edvard Munch|Munch]] perfeksjonere og videreutvikle ideene sine. ''Tiltrekning I'' er en del av "Livsfrisen", en serie dypt personlige, uttrykksmettede motiver utført i både maleri og grafikk, ladet med eksistensiell uro og angst. Verket ble først kjent under tittelen Stjerner som en del av [[Edvard Munch|Munchs]] grafiske mappe kalt Speilet, men endret senere navn til ''Tiltrekning I''.<br />
<br />
I dag eies bildet av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.<br />
<br />
== Motivbeskrivelse ==<br />
I sentrum av bildet ser vi to unge mennesker, en mann og en kvinnte i profil. Ansiktene er bleke og tilsynelatende like. Øynene er som store sorte hull, og de har nesten ingen antydning til munn. Det virker som det er et dragsug i øynene deres, og de er helt oppslukt av hverandre. De store sorte øynene står i kontrast til de bleke og uttryksløse ansiktene. Kvinnens lange hår svøpes rundt hodet til mannen, som om han dras mot henne i en omfavnelse. Dette skaper en umiddelbar forbindelse mellom de to. De rissede linjene i ansiktene til paret skaper en uro som står i kontrast til den mer rolige og duse bakgrunnen. Skyggene fra paret blir dratt eksessivt langt ut, og treffer det hvite gjerdet i midten av bildet. Kontrasten mellom den mørke naturen og de hvite ansiktene skaper en intens virkning. <br />
<br />
Bak dem ser vi et landskap med himmel og strandlinje. Vi ser en buktende vei som blir smalere og smalere før den forsvinner ut i mørket mot høyre side av bildet. Det er aften eller natt i bildet, og det synes å harmonere med den intense stemingen. Skinnet fra stjernene og speilingen på vannet skaper en stemning av mystikk. Bak gjerdet ser vi et tre med stor krone. Gjerdet skaper dypde i bildet. Et lys under treet anes. Munch har ofte brukt landskapet i Åsgårdstrand i sine bilder, og det er grunn til å tro at det gjelder også dette bildet. <br />
<br />
Fargene i bildet er stor sett nyanser av sort og hvitt som er typisk for litografi. Disse fargene blir ofte brukt for å skape en steming av dysterhet og og død, og kan gi en indikasjon på stemningen og forholdet mellom de to. <br />
<br />
Fargebruken skaper store kontraster, der de lyse delene av bildet; hav og himmel, er på venstre side med kvinnen, og de mørke delene med landskapet er på mannens side. Kontrasten skaper et diagonalt skille fra hjørne til hjørne, og det blir en skjevdeling mellom kvinnen og mannen der mannen har den store mørke massen over seg, nesten som en tung, regnfull sky. Kvinnen har på den andre siden de lysere elementene, himmelen og havet, over seg. <br />
<br />
== Teknikk og linjebruk ==<br />
''Tiltrekning 1'' er et grånyansert litografi hvor '''Munch''' har benyttet seg av tusj og kritt på stein. På stjernehimmelen og i refleksjonen i vannet har han brukt den litografiske stiften. Videre i bildet har han tatt inspirasjon fra raderingsteknikken og brukt koldnål til å risse inn de skarpe linjene som blant annet markerer kvinnen sitt fyldige hår som omfavner mannen. "Litografiet er trykket på grått papir og er klippet langs bue-formen for så bli montert på kartong av kunsteren selv."<ref>Eggum, ''Edvard Munch'', 83.</ref> Det avrundede høydeformat setter et noe religiøst og sakralt preg på bildet. Dette kommer til utrykk i Munch sitt St. Cloud-manifest hvor han skriver, "Folk skal forstå det hellige ved det og de skal ta hatten av som i en kirke"<ref>Store norske leksikon, s.v. "Livsfrisen"</ref>. Med litografi stiften tegner Munch lange og buede linjer som følger hverandre i harmoniske legato linjer som knytter hav, himmel og menneskene sammen til en enhet. Munch benytter seg av krasse og ekspressive horisontale linjer som skaper et skille mellom havet og himmelen. Dette fremheves ved de tykke og duse linjene som gradevis beveger seg opp fra vannkanten og til himmelen. Samtidig kan vi se at han benytter seg av skarpe og buede vertikale linjer som gir himmelen bevegelse.Munch kombinerer ekspressive og harmoniske linjer som både går vertikalt og horisontalt. Ved bruk av slike kontraster får han naturen til å virke levende. <br />
<br />
== Fargebruk og romfølelse ==<br />
Fargene i bildet er hovedsakelig sorte og hvite noe som er typisk for et litografi. Munch har valgt natten som motiv, og ved hjelp av ulike grånyanser fremhever fargebruken den intime stemningen mellom paret. I bildet kan vi se en diagonal strekke seg fra nedre venstre hjørne til øvre høyre hjørne. Den høyre siden er hovedsakelig mørk og står i kontrast til den lyse venstre siden. Samtidig ser vi at naturen på den mørke siden er buet. Dette gjør at den mørke og lyse siden smelter sammen på tross av fargekontrasten. På den mørkeste delen av bildet befinner det seg et hvitt stakittgjerde som strekker seg inn mot sentrum av bildet. Gjerdet skaper et linjeperspektiv da det beveger seg diagonalt innover bildeflaten, samtidig som det fremhever romfølelsen i bildet. Den mørke og buktende veien bak paret blir smalere i møtet med enden av stakittgjerdet og forsterker det tredimensjonale utrykket. I bildet er betrakteren tett på figurene i front og vi ser på bildet fra et normalperspektiv. Motivmessig er det et klart skille mellom forgrunnen og bakgrunnen. <br />
<br />
== Kontekstualisering ==<br />
Her kommer det mer informasjon <br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
<br />
== Litteratur ==<br />
Fullstendig oppføring - bruk chicagomalen.<br />
<br />
=== Referanser ===<br />
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]<br />
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]<br />
[[Kategori:Grafikk]]<br />
<references /></div>Mariketg@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Tiltrekning_I&diff=16186Tiltrekning I2021-10-21T10:44:00Z<p>Mariketg@uio.no: </p>
<hr />
<div>[[Fil:TiltrekningI.jpg|miniatyr|522x522px|Edvard Munch, ''Tiltrekning I,'' 1896. Litografi, 479 x 361 mm. Foto: D.A. Ivarsøy.]]<br />
<br />
== Innledning ==<br />
''Tiltrekning I'' av [[Edvard Munch]] ble malt i 1896. Det er et litografi på japanpapir, i høydeformat med en buet linje øverst. Målene på bildet er 479 x 362 mm.<br />
<br />
Det finnes hele fire varianter av motivet; to raderinger fra 1895 og to litografier fra året etter. Ved å bruke et motiv flere ganger kunne Munch perfeksjonere og videreutvikle ideene sine. ''Tiltrekning I'' er en del av "Livsfrisen", en serie dypt personlige, uttrykksmettede motiver utført i både maleri og grafikk, ladet med eksistensiell uro og angst. Verket ble først kjent under tittelen Stjerner som en del av Munchs grafiske mappe kalt Speilet, men endret senere navn til ''Tiltrekning I''.<br />
<br />
I dag eies bildet av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.<br />
<br />
== Motivbeskrivelse ==<br />
I sentrum av bildet ser vi to unge mennesker, en mann og en kvinnte i profil. Ansiktene er bleke og tilsynelatende like. Øynene er som store sorte hull, og de har nesten ingen antydning til munn. Det virker som det er et dragsug i øynene deres, og de er helt oppslukt av hverandre. De store sorte øynene står i kontrast til de bleke og uttryksløse ansiktene. Kvinnens lange hår svøpes rundt hodet til mannen, som om han dras mot henne i en omfavnelse. Dette skaper en umiddelbar forbindelse mellom de to. De rissede linjene i ansiktene til paret skaper en uro som står i kontrast til den mer rolige og duse bakgrunnen. Skyggene fra paret blir dratt eksessivt langt ut, og treffer det hvite gjerdet i midten av bildet. Kontrasten mellom den mørke naturen og de hvite ansiktene skaper en intens virkning. <br />
<br />
Bak dem ser vi et landskap med himmel og strandlinje. Vi ser en buktende vei som blir smalere og smalere før den forsvinner ut i mørket mot høyre side av bildet. Det er aften eller natt i bildet, og det synes å harmonere med den intense stemingen. Skinnet fra stjernene og speilingen på vannet skaper en stemning av mystikk. Bak gjerdet ser vi et tre med stor krone. Gjerdet skaper dypde i bildet. Et lys under treet anes. Munch har ofte brukt landskapet i Åsgårdstrand i sine bilder, og det er grunn til å tro at det gjelder også dette bildet. <br />
<br />
Fargene i bildet er stor sett nyanser av sort og hvitt som er typisk for litografi. Disse fargene blir ofte brukt for å skape en steming av dysterhet og og død, og kan gi en indikasjon på stemningen og forholdet mellom de to. <br />
<br />
Fargebruken skaper store kontraster, der de lyse delene av bildet; hav og himmel, er på venstre side med kvinnen, og de mørke delene med landskapet er på mannens side. Kontrasten skaper et diagonalt skille fra hjørne til hjørne, og det blir en skjevdeling mellom kvinnen og mannen der mannen har den store mørke massen over seg, nesten som en tung, regnfull sky. Kvinnen har på den andre siden de lysere elementene, himmelen og havet, over seg. <br />
<br />
== Teknikk og linjebruk ==<br />
''Tiltrekning 1'' er et grånyansert litografi hvor '''Munch''' har benyttet seg av tusj og kritt på stein. På stjernehimmelen og i refleksjonen i vannet har han brukt den litografiske stiften. Videre i bildet har han tatt inspirasjon fra raderingsteknikken og brukt koldnål til å risse inn de skarpe linjene som blant annet markerer kvinnen sitt fyldige hår som omfavner mannen. "Litografiet er trykket på grått papir og er klippet langs bue-formen for så bli montert på kartong av kunsteren selv."<ref>Eggum, ''Edvard Munch'', 83.</ref> Det avrundede høydeformat setter et noe religiøst og sakralt preg på bildet. Dette kommer til utrykk i Munch sitt St. Cloud-manifest hvor han skriver, "Folk skal forstå det hellige ved det og de skal ta hatten av som i en kirke"<ref>Store norske leksikon, s.v. "Livsfrisen"</ref>. Med litografi stiften tegner Munch lange og buede linjer som følger hverandre i harmoniske legato linjer som knytter hav, himmel og menneskene sammen til en enhet. Munch benytter seg av krasse og ekspressive horisontale linjer som skaper et skille mellom havet og himmelen. Dette fremheves ved de tykke og duse linjene som gradevis beveger seg opp fra vannkanten og til himmelen. Samtidig kan vi se at han benytter seg av skarpe og buede vertikale linjer som gir himmelen bevegelse.Munch kombinerer ekspressive og harmoniske linjer som både går vertikalt og horisontalt. Ved bruk av slike kontraster får han naturen til å virke levende. <br />
<br />
== Fargebruk og romfølelse ==<br />
Fargene i bildet er hovedsakelig sorte og hvite noe som er typisk for et litografi. Munch har valgt natten som motiv, og ved hjelp av ulike grånyanser fremhever fargebruken den intime stemningen mellom paret. I bildet kan vi se en diagonal strekke seg fra nedre venstre hjørne til øvre høyre hjørne. Den høyre siden er hovedsakelig mørk og står i kontrast til den lyse venstre siden. Samtidig ser vi at naturen på den mørke siden er buet. Dette gjør at den mørke og lyse siden smelter sammen på tross av fargekontrasten. På den mørkeste delen av bildet befinner det seg et hvitt stakittgjerde som strekker seg inn mot sentrum av bildet. Gjerdet skaper et linjeperspektiv da det beveger seg diagonalt innover bildeflaten, samtidig som det fremhever romfølelsen i bildet. Den mørke og buktende veien bak paret blir smalere i møtet med enden av stakittgjerdet og forsterker det tredimensjonale utrykket. I bildet er betrakteren tett på figurene i front og vi ser på bildet fra et normalperspektiv. Motivmessig er det et klart skille mellom forgrunnen og bakgrunnen. <br />
<br />
== Kontekstualisering ==<br />
Her kommer det mer informasjon <br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
<br />
== Litteratur ==<br />
Fullstendig oppføring - bruk chicagomalen.<br />
<br />
=== Referanser ===<br />
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]<br />
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]<br />
[[Kategori:Grafikk]]<br />
<references /></div>Mariketg@uio.no