MediaWiki API result
This is the HTML representation of the JSON format. HTML is good for debugging, but is unsuitable for application use.
Specify the format parameter to change the output format. To see the non-HTML representation of the JSON format, set format=json.
See the complete documentation, or the API help for more information.
{
"batchcomplete": "",
"continue": {
"gapcontinue": "Refleksjon_(UiO)",
"continue": "gapcontinue||"
},
"query": {
"pages": {
"428": {
"pageid": 428,
"ns": 0,
"title": "Reflections on Corporate Efficiency, the Modernist Movement and Human Evolution (After Congo the Chimpanzee).",
"revisions": [
{
"contentformat": "text/x-wiki",
"contentmodel": "wikitext",
"*": "[[File:Lello arnell reflections.jpg|right|450px|Lello arnell reflections.jpg]]<br /><font class=\"Apple-style-span\" size=\"2\">''Reflections on Corporate Effiency, the Modernist Movement and Human Evolution (After Congo the Chimpanzee)'' (2013) er en vegginstallasjon med et skulpturelt uttrykk av den norsk/svenske kunstnerduoen [[LELLO//ARNELL]], best\u00e5ende av J\u00f8rgen Craig Lello (1978-) og Tobias Arnell (1978-). Verket er en videref\u00f8ring av et maleri med samme tittel, laget i 2011 til utstillingen ''The Charlatan Mind''.<ref>Galleri Erik Steen, programblad.</ref> Verket laget i 2013 er en dekonstruksjon<ref>Newall and Poke, Art-History, 220.</ref> av et maleri laget av sjimpansen Congo i 1958 og er laget i CNC-sk\u00e5ret metall. (CNC st\u00e5r for Computer Numeric Control). ''Reflections (\u2026) ''m\u00e5ler 240 x 370 x 5,5 cm og er laget i samspill med utsmykkingskomit\u00e9en ved Universitetet i Oslo (UiO) og henger i foaj\u00e9en i Georg Morgenstiernes Hus p\u00e5 Blindern. </font>\n\n\n\n== Motivbeskrivelse ==\n\n<span style=\"font-size:small;\">''Reflections on Corporate Efficiency, the Modernist Movement and Human Evolution (After Congo the Chimpanzee)'' best\u00e5r av en fremre, matt hvit motivplate med utskj\u00e6ringer, montert foran en like stor svart bakplate. Den svarte bakplaten henger tett inntil veggen, og den hvite motivplaten er montert parallelt foran den svarte platen med sylinderformede fester. Motivet i verket blir fremstilt av line\u00e6re utskj\u00e6ringer som blir synlige ved hjelp av kontrasten den hvite motivplaten har til den svarte bakplaten. Linjene er buede og i ulike lengder. De g\u00e5r p\u00e5 kryss og tvers av hverandre og avsluttes aldri p\u00e5 samme sted som de begynner. Linjene ser ut til \u00e5 v\u00e6re plassert tilfeldig utover platen uten noe form for system. Det er tettere ansamlinger ed linjer nederst ved venstre hj\u00f8rne, og fra midten av platen og nedover mot h\u00f8yre. Ut mot sidene og opp mot toppen av platen er der f\u00e6rre linjer, som gir store rene flater. Vilk\u00e5rlig plassert p\u00e5 platen finnes det sm\u00e5 sirkler og figurer. Det forekommer ingen andre farger i verket enn svart og hvitt.</span>\n\n== Formalanalyse ==\n\n<font class=\"Apple-style-span\" size=\"2\"><span style=\"font-size: small;\">N\u00e5r man ser ''Reflections (...)'' p\u00e5 avstand, fremst\u00e5r det som et stilisert svart/hvitt-bilde. </span><span style=\"font-size: small;\">Ettersom verket er vegghengt og laget med utgangspunkt i et maleri, f\u00e5r det et optisk og todimensjonalt frontalt uttrykk.</span><span style=\"font-size: small;\"> Bruken av aluminium gj\u00f8r at verket samtidig f\u00e5r et mer industrielt preg, og det blir mer fokus p\u00e5 maskinelle teknikker enn i det opprinnelige maleriet. Avstanden har ingen p\u00e5virkning p\u00e5 hvordan betrakteren ser motivet, men det er f\u00f8rst p\u00e5 n\u00e6rt hold man legger merke til verkets dybde. Det man f\u00f8rst tok for \u00e5 v\u00e6re et maleri eller p\u00e5f\u00f8rte svarte linjer viser seg \u00e5 v\u00e6re kontrasten av det svarte i den hvite frontalflaten. Motivet er abstrakt og verkets elementer opptrer uten forhold til hverandre. Linjene m\u00f8tes i en st\u00f8rre ansamling p\u00e5 midten og noen forsvinner ut av flaten, og deler p\u00e5 denne m\u00e5ten verket i asymmetriske deler. Totalt sett oppleves verket som en rektangul\u00e6r form og en helhetlig skulptur der den hvite flaten fremst\u00e5r som en del av veggen den henger p\u00e5. </span></font>\n\n<font class=\"Apple-style-span\" size=\"2\"><span style=\"font-size: small;\"><span class=\"s1\">Verket kan tolkes som en flate fylt med formale kontraster. Platen som er montert p\u00e5 veggen er svart og kontrasterer den pulverlakkerte, hvite platen som er festet direkte p\u00e5 den igjen. Selv om aluminiumsplatene er statiske, skaper kontrasten av utskj\u00e6ringene bevegelse i motivet og den organiske linjebruken st\u00e5r i kontrast med den gitte, rektangul\u00e6re rammen p\u00e5 verket. I tillegg er det kontraster i rom og imagin\u00e6rt rom; den hvite platen er en konkret del av verket, men linjene er utopiske og eksisterer kun i mangel av den hvite platen. Her spiller ogs\u00e5 lys og skygge en viktig rolle; fronten, som er lys, gjenspeiler romlyset p\u00e5 lik m\u00e5te som resten av lokalet, men bakplaten er ikke lyssatt og sluker alt eksisterende lys. Foaj\u00e9en i Georg Morgenstiernes Hus er lyssatt med store vinduer som gir et naturlig lys p\u00e5 verkets venstre side, men det er ogs\u00e5 spot-lamper i taket som lyssetter verket ovenfra. Det naturlige lyset gir lite refleksjon i verkets matte overflate. Gjennom utskj\u00e6ringene treffer dette som et spill i lys og skygge direkte p\u00e5 veggen under og p\u00e5 den m\u00e5ten videref\u00f8rer linjene ut av verkets statisk avgrensede ramme. Det samme gjelder hvis man betrakter verket fra siden; lyset som treffer den m\u00f8rke platen p\u00e5 h\u00f8ylys dag skaper et negativt m\u00f8nster, tilsvarende de frontale linjene.</span></span></font>\n\n<font class=\"Apple-style-span\" size=\"2\"><span style=\"font-size: small;\"><span class=\"s1\">Den hvite flaten fungerer alts\u00e5 som et imagin\u00e6rt lerret for de line\u00e6re, uthulte formene. Med et aggressivt uttrykk er de kastet utover flaten i en dynamisk, men disharmonisk opptreden. Streken er stilisert og beveger seg flyktig, men tidvis organisk. Den veksler mellom \u00e5 v\u00e6re uavbrutt over lengre strekninger, til \u00e5 br\u00e5tt hoppe, skifte retning eller bryte, for s\u00e5 \u00e5 starte igjen. Med dette oppst\u00e5r uklare, ekspressive former som skaper fiktive og ufullstendige elementer i et nonfigurativt motiv. Derimot skaper det konnotasjoner til b\u00e5de barnetegninger, skriblerier p\u00e5 et hvitt ark og orienteringskart med h\u00f8ydeforskjeller i landskapet. Om man leser tekst fra venstre til h\u00f8yre vil det ogs\u00e5 v\u00e6re naturlig \u00e5 lese det visuelle fra venstre til h\u00f8yre, og dette gj\u00f8r at verket preges av en synkende linjedominans i en diagonalrettet akse. Resultatet er et mylder av antydet form og mangel p\u00e5 retning. Betrakteren kan se at de ufullstendige linjene tidvis skaper gjenkjennbare objekter og motiver; noen steder bokstavlignende figurer, sm\u00e5 sirkler, overlappende kartformasjoner; og i det nonfigurative tar man seg i \u00e5 lete etter mening og gjenkjennelige bilder p\u00e5 samme m\u00e5te som man ligger p\u00e5 gresset om sommeren og ser etter dem i skyene. Bruken av svart og hvitt lager et rent, monokromatsk uttrykk og roer ned det disharmoniske motivet samtidig som den rektangul\u00e6re rammen, dannet av platene, ogs\u00e5 er med p\u00e5 \u00e5 avgrense kaoset som utskj\u00e6ringene lager.</span></span></font>\n\n== Id\u00e9en bak ==\n\n<span style=\"font-size:small;\">LELLO//ARNELL jobber med id\u00e9basert kunst, en kunstretning som h\u00f8rer til i sjangeren konseptkunst. Konseptkunst handler om at man heller enn \u00e5 fokusere p\u00e5 det rent estetiske legger vekt p\u00e5 \u00e5 gi betrakteren en f\u00f8lelse eller en reaksjon, og muligheten til \u00e5 reflektere og utvide sitt perspektiv.<ref>Danbolt, Norsk Kunsthistorie, 354.</ref> Den konseptuelle kunsten skapes gjennom betrakterens reaksjoner, og selv om ikke verkets grunnleggende id\u00e9 blir presentert for publikum, blir den et utgangspunkt for refleksjon der betrakteren skal oppfatte hva kunstneren har tematisert i prosjektet.<ref>M\u00f8rstad, Malerileksikon, 150.</ref></span>\n\n<span style=\"font-size:small;\">Selve motivet i ''Reflections (\u2026) ''er alts\u00e5 ikke hovedelementet i LELLO//ARNELLs verk. Det er tittelen og det bakenforliggende som har st\u00f8rst betydning. Man blir som betrakter oppfordret til \u00e5 tenke over hva dette verket egentlig handler om og man forst\u00e5r fort at dette ikke bare er tilfeldige utskj\u00e6ringer. Det er ikke meningen, ei heller mulig \u00e5 forst\u00e5 verket ved f\u00f8rste \u00f8yekast, for det er f\u00f8rst n\u00e5r man foretar en n\u00e6rmere unders\u00f8kelse at verket f\u00e5r en dypere mening som setter i gang en tankeprosess hos betrakteren.</span>\n\n=== Sjimpansen Congo ===\n\n<span style=\"font-size:small;\">P\u00e5 slutten av 1950-tallet hadde Desmond Morris, en zoolog og surrealistisk kunstner, i tre \u00e5r trent en sjimpanse ved navn Congo til \u00e5 male abstrakte malerier.<ref>Youtube-video, Surrealist Art.</ref> I l\u00f8pet av disse tre \u00e5rene produserte Congo 384 bilder.<ref>Morris, The Biology of Art, 43.</ref> Grunnlaget for forskningen var Morris sitt fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 finne en definisjon p\u00e5 kunst.<ref>Youtube-video, RedLemon Press.</ref> I 1957 ble 24 av maleriene til Congo utstilt ved the Institute of Contemporary Arts i London (ICA), og fordi Congo hadde f\u00e5tt mye oppmerksomhet i media, ble det lagt et stort press p\u00e5 ICA fra publikum og andre interesserte om bildene kunne kj\u00f8pes. Utstillingen fikk mye kritikk, blant annet fordi man mente det var en forn\u00e6rmelse av menneskets verdier.<ref>Morris, The Biology of Art, 13.</ref></span>\n\n<span style=\"font-size:small;\">I 2005 fikk Congo igjen oppmerksomhet da tre av hans malerier ble solgt p\u00e5 en auksjon i London, sammen med verk av blant andre Andy Warhol og Pierre-Auguste Renoir.<ref>Samman, \"Is it a Mir\u00f3? Is it a Malevich? No, it's a Monkey!\", 50.</ref> Alle verkene av Congo ble solgt, det h\u00f8yeste budet l\u00f8d p\u00e5 14.000 pund. Warhol og Renoirs verk ble derimot ikke solgt. Dette vakte oppsikt, og ble gjenstand for en bred mediedekning. Denne begivenheten kan se ut til \u00e5 v\u00e6re inspirasjonskilden for LELLO//ARNELLs verk.</span>\n<blockquote><span style=\"font-size: small;\">\u00ab</span><span style=\"font-size: small;\">Verket tar for seg sp\u00f8rsm\u00e5l om hvilke prismer vi ser verden gjennom\u00ad \u2013 her via 70-tallets fascinasjon for dyr og s\u00e6rlig primater som trenes for \u00e5 utf\u00f8re \u201dmenneskelignende\u201d oppgaver. Denne fascinasjonen bunner ut i en tanke om at det moderne mennesket har mistet noe vesentlig, naturlig, i sin n\u00e5v\u00e6rende samfunnsstruktur og leveform. V\u00e5rt verk tegner omrisset av et maleri av sjimpansen Congo, og appliserer strekene for hver farge som en kurve som m\u00e5ler \u00f8konomi, kultur og biologi. Vi har alts\u00e5 ekstrahert denne \u201dtapte visdommen\" fra primatens underbevissthet.</span><span style=\"font-size: small;\">\u00bb</span><ref>LELLO//ARNELL, e-post til studentredaksjonen.</ref></blockquote>\n<span style=\"font-size:small;\">Sett opp mot samtidens forventninger om en systematisert samfunnsstruktur og leveform i sivilisasjonen, virker primatens primitive tiln\u00e6rming til kunstformatet appellerende til kunstpublikumet. De stiliserte utskj\u00e6ringene blir ikke lenger bare et omriss av primatens maleri fra 1950 \u2013 tallet, men ogs\u00e5 en kommentar til det moderne samfunnet og samtidens syn p\u00e5 kunst</span>\n\n=== ''The Charlatan Mind'' ===\n\n<span style=\"font-size:small;\">Det opprinnelige maleriet denne videref\u00f8ringen er basert p\u00e5, ble laget til kunstnernes utstilling ''The Charlatan Mind''. Utstillingen videref\u00f8rer problematikken over det fremmedgjorte individet som p\u00e5 grunn av mistolkning av sine omgivelser danner seg en alternativ virkelighetsoppfatning til det punktet fremmedgj\u00f8ringen blir selvforsterkende.<ref>Galleri Erik Steen, programblad.</ref> Denne utstillingen best\u00e5r av flere frittst\u00e5ende verk som sammen retter kritikk mot hvordan forretningsmann og administrerende direkt\u00f8r for selskapet Enron, Jeffrey Skilling, tolket boken ''The Selfish Gene ''(1976) av Richard Dawkins dithen at den p\u00e5stod at mennesket m\u00e5 bruke sine medf\u00f8dte instinkter for gr\u00e5dighet og egoisme for \u00e5 overleve og lykkes. Av den grunn opprettet han en kynisk og konkurransedreven komit\u00e9 i sitt firma som hvert \u00e5r evaluerte de ansatte og sparket 15% av dem som presterte d\u00e5rligst. Boken inneholder i virkeligheten ikke noen normativ teori om hvordan vi b\u00f8r oppf\u00f8re oss for \u00e5 overleve i samfunnet. Dawkins uttrykker tidlig i f\u00f8rste kapittel at dette kun er en teori p\u00e5 hvordan evolusjon faktisk fungerer, ikke hvordan samfunnet burde fungere.</span>\n<blockquote><span style=\"font-size:small;\">\u00abI stress this, because I know I am in danger of being misunderstood by those people, all too numerous, who cannot distinguish a statement of belief in what is the case from an advocacy of what ought to be the case. My own feeling is that a society based simply on the gene`s law of universal ruthless selfishness would be a very nasty society in which to live. (\u2026) Let us try to teach generosity and altruism, because we are born selfish.\u00bb<ref>Dawkins, The Selfish Gene, 3.</ref></span></blockquote>\n<span style=\"font-size:small;\">Sammen med de andre verkene i denne utstillingen gir ''Reflection of Corporate Efficiency, Modernist Movement and Human Evolution (After Congo the Chimpanzee) ''et psykologisk portrett av et imagin\u00e6rt individs mentale forfall.<ref>Galleri Erik Steen, programblad.</ref> Om hvordan individet kan bli fremmedgjort og utst\u00f8tt p\u00e5 grunn av tapt kontakt med omgivelsene, og som misoppfatter virkeligheten omkring seg s\u00e5 til de grader at fremmedgjortheten blir selvforsterkende.<ref>Ibid.,</ref></span>\n\n<span style=\"font-size:small;\"> </span>\n\n\n\n== Referanser ==\n\n<references />\n\n\n<div><div id=\"ftn12\"><div><br /></div></div></div>\n== Bibliografi ==\n\n<span style=\"font-size:small;\">Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur fr\u00e5 vikingtida til idag. ''Oslo:</span>\n\n<span style=\"font-size:small;\"> Det Norske Samlaget, 1998.</span>\n\n<span style=\"font-size:small;\">Dawkins, Richard. ''The Selfish Gene.'' New York: Oxford University Press, 1976.</span>\n\n<span style=\"font-size:small;\">Desmond Morris. Hjemmeside. Opps\u00f8kt 08.09.2014.</span>\n\n<span style=\"font-size:small;\">[http://www.desmond-morris.com/biography.php http://www.desmondmorris.com/biography.php]</span>\n\n<span style=\"font-size:small;\">Dictionary.com. S.v. \u201ccvc\u201d. Opps\u00f8kt 10.10.2014.</span>\n\n<span style=\"font-size:small;\"> http://dictionary.reference.com/browse/cnc.</span>\n\n<span style=\"font-size:small;\">Galleri Erik Steen. Programblad for utstillingen ''A Charlatan Mind''</span>\n\n<span style=\"font-size:small;\"> http://www.eriksteen.no/Pages/Requests/dl.php?id=32.</span>\n\n<span style=\"font-size:small;\">Lello//Arnell. Offisiell hjemmeside. Opps\u00f8kt 7. September 2014.</span>\n\n<span style=\"font-size:small;\"> http://www.lelloarnell.com/cv-lelloarnell.</span>\n\n<span style=\"font-size:small;\">Meridian Tonight, \u201cSurrealist Art\u201d.</span> <span style=\"font-size: small;\">YouTube-video. 0:16. Lastet opp av willowspuppy1. 10. Mars 2012.</span>\n\n<span style=\"font-size:small;\"> http://www.youtube.com/watch?v=uvzGV3LnWIE.</span>\n\n<span style=\"font-size:small;\">Morris, Desmond. ''The Biology of Art: A study of the picture-making behaviour of the''</span>\n\n<span style=\"font-size:small;\">'' great apes and its relationship to human art.'' London: Cox & Wyman Ltd, 1962.</span>\n\n<span style=\"font-size:small;\">M\u00f8rstad, Erik. ''Malerleksikon \u00ad\u00ad\u2013 Motivtyper, teorier og teknikker. ''Oslo: Unipub forlag, 2007.</span>\n\n<span style=\"font-size:small;\">Pooke, Grant og Diana Newall. ''Art History \u2013 the basics. ''New York: Routledge, 2008.</span>\n\n<span style=\"font-size:small;\">RedLemonPress. \u201dDesmond Morris introduces THE ARTISTIC APE\u201d. YouTube-</span>\n\n<span style=\"font-size:small;\"> video. 3:08. Publisert 04.09.2013. https://www.youtube.com/watch?v=NhIR_EAB27Y#t=51.</span>\n\n<span style=\"font-size:small;\">Samman, Nadim. \"Is it a Mir\u00f3? is it a Malevich? no it's a Monkey!\" Art Newspaper</span>\n\n<span style=\"font-size:small;\"> 14, no. 162 (2005): 50. http://search.proquest.com/docview/1320245238?</span><span style=\"font-size: small;\">accountid=14699.</span>\n\n \n\n== Eksterne lenker ==\n\n[http://www.lelloarnell.com LELLO//ARNELL - hjemmeside]\n\n[[Category:Universitetet_i_Oslo]]\n[[Category:Relieff]]\n<br />\n[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]"
}
]
},
"232": {
"pageid": 232,
"ns": 0,
"title": "Refleksjon",
"revisions": [
{
"contentformat": "text/x-wiki",
"contentmodel": "wikitext",
"*": "== Beskrivelse ==\n\n[[Image:2010 h\u00f8st Jongundersen,refleksjon.jpg|thumb|right|178px|Jon Gundersen, Refleksjon / BONO 2010 Foto: B. Stolpmann \u00a9]] \n\n<br> Rett utenfor det store auditoriet ved vestibylen i Rikshospitalets glassgate mot s\u00f8r finner vi verket ''Refleksjon'' (1998) som er laget av den norske skulpt\u00f8ren og billedkunstneren [[Jon Gundersen]] (1942-). Verket er ett av 44 oppdrag som ble gitt direkte til kunstnere i forbindelse med utsmykningen av det nye Rikshospitalet i perioden 1996-1998, og er del av et helhetlig utsmykningskonsept.<br><br>Verket ''Refleksjon'' er en installasjon best\u00e5ende av 188 speil montert direkte p\u00e5 en konveks veggflate, og m\u00e5ler 210x720 cm. P\u00e5 motst\u00e5ende vegg er det malt fire fargefelter som til sammen m\u00e5ler 150x450 cm og som reflekteres i speilene. Verket utgj\u00f8r alts\u00e5 en integrert del av rommet det befinner seg i.[[Image:2010 h\u00f8st Jongundersen,refleksjon2.jpg|thumb|right|178px|Jon Gundersen, Refleksjon / BONO 2010 Foto: B. Stolpmann \u00a9]]<br><br>Rent praktisk har ''Refleksjon'' til oppgave \u00e5 lede de forbipasserendes blikk mot det store auditoriet ved hovedvestibylen.<ref>Atle R\u00f8vig, Toril Maria Smit og Svein H. Bergersen, Rikets kunst: En guide til utsmykkingen ved det nye Rikshospitalet, (Oslo: Forlaget Geelmuyden. Kiese/ Utsmykkingsfondet for offentlige bygg, 2009), 9</ref> Dette oppn\u00e5s b\u00e5de ved at det rektangul\u00e6re speilfeltets graderte nederkant f\u00f8lger det svakt skr\u00e5nende rommet, gjennom det dekorative farge- og lysspillet i speilflatene, som gir verket dynamikk og bevegelse, samt gjennom det store runde hullet i veggen foran installasjonen som b\u00e5de fungerer som et kikkehull og gir gjennomstr\u00f8mning av naturlig lys. Samtidig utgj\u00f8r den sirkelformede \u00e5pningen i arkitekturen og speilene en gjentakelse av like formelementer. Verket appellerer f\u00f8rst og fremst til synssansen, og refleksjonene forandrer seg hele tiden ettersom en beveger seg foran verket.<br><br> \n\nVerket kan plasseres i stilperioden Postmodernisme. Denne perioden fors\u00f8ker \u00e5 vise at det er flere m\u00e5ter \u00e5 se kunst p\u00e5, og at kunst kan ses p\u00e5 som et prisme. Kunst er dermed noe som blir dannet, dynamisk og foranderlig, p\u00e5 samme m\u00e5te som dette verket hele tiden forandrer seg. At temaet er s\u00e5 tilgjengelig kan ses i sammenheng med synet p\u00e5 postmodernisme som i mange tilfeller fors\u00f8ker \u00e5 skape folkelig, tilgjengelig, lokal og midlertidig kunst.<ref>Stephen Little, -ismer : kunstens stilarter.(Oslo: Orion, 2005), 131</ref><br> \n\n<br> \n\n''Refleksjon ''kan ses p\u00e5 som skulptur, men da i et postmodernistisk perspektiv. Verket er ikke tradisjonelt bygget i stein eller tre, men er oppf\u00f8rt i et offentlig bygg, kanskje tempor\u00e6rt, forandrer seg om man endrer betraktningsvinkel. Rosalind Krauss var p\u00e5 1970-tallet en av forkjemperne for \u00e5 innlemme denne typen installasjoner i skulpturbegrepet.<ref>Ustvedt, Ny norsk kunst: etter 1990, 144</ref><br> \n\n<br> Verkets plassering i et avgrenset rom gj\u00f8r ogs\u00e5 at det kan fungere som et sted \u00e5 trekke seg tilbake i ro og fred til, ja, nettopp refleksjon. F\u00f8lelsen av ro understrekes i valget av varme, avdempede farger som st\u00e5r i kvantitativt forhold til hverandre, slik at ingen av fargene stikker seg ut. I tr\u00e5d med Rikshospitalets m\u00e5l om et helhetlig fargeuttrykk er det Goethes fargel\u00e6re som er tatt i bruk, og som g\u00e5r ut p\u00e5 at farger p\u00e5virker menneskesinnet ved at \u00e9n farge kan virke beroligende, en annen forstyrrende og en tredje oppkvikkende.<ref>Elisabeth Kirkeng Andersen, Kunsthispitalet, \u00c5pent Rom, nr.2, 2009, http://www.statsbygg.no/FilSystem/files/aapentrom/aapent_rom_2009_2.pdf</ref> I \u00abKunsthospitalet\u00bb st\u00e5r det at det i undervisnings- og forskningsrom er blitt lagt vekt p\u00e5 intellektuelt stimulerende signalfarger, og kontraster som r\u00f8dt og gr\u00f8nt i sammen.<ref>Andersen, Elisabeth K., \"Kunsthospitalet\" i \u00c5pent rom nr. 2 2009, s. 16.</ref> Siden Refleksjon ligger utenfor et auditoriet, er det godt mulig at fargevalget her er tenkt \u00e5 reflektere dette, selv om fargene er nedtonede.<br> <br> \n\n<br><br> \n\n== Kontekst og analyse ==\n\n''Refleksjon'' er et verk lagd p\u00e5 oppdrag, og inng\u00e5r i en kunstsamling bygget opp etter en helhetlig tanke om hva [[Kunst ved Rikshospitalet]] b\u00f8r v\u00e6re. \n\nVerket framtoner f\u00f8rst og fremst som harmonisk, men ogs\u00e5 i stor grad dynamisk. De runde speilplatene er i form helt identiske og m\u00f8nsteret de er plassert i er forutsigbart og uorganisk. Likevel blir speilene ulike i kraft av hva de reflekterer, ogs\u00e5 avhengig av hvordan betrakteren st\u00e5r i rommet. Komposisjonen framst\u00e5r som \u00e5pen og systematisk. Om kunstneren hadde valgt ulike former eller plassert speilene tilsynelatende tilfeldig i forhold til hverandre kan man anta at verket hadde framst\u00e5tt mer oppr\u00f8rsk, organisk eller uoversiktlig.<br> \n\nGundersen er i sine arbeider kjent for \u00e5 skape humoristiske, overraskende og underfundige sammenstillinger av hverdagslige gjenstander. Titlene er ofte tillagt en spesiell rolle, og gjennom bruk av blant annet ordspill og ordtak kan de fungere som utgangspunkt for assosiasjonsrekker.<ref>Janeke Meyer Utne, Ting forteller, (Oslo: Lillehammer Kunstmuseum, 2010), 8-9</ref> Tittelen ''Refleksjon'' kan dermed tolkes b\u00e5de direkte, som speilenes tilbakekasting av lys og farger, eller tillegges en dypere mening, gjennom verkets rolle som utgangspunkt for betraktning, ettertanke og overveielse. Speilene tillegger dermed betrakteren en aktiv rolle gjennom en invitasjon til \u00e5 tilf\u00f8re verket egne erfaringer og forestillinger. Kanskje handler Refleksjon nettopp om mennesket som en kompleks og mangefasettert skapning, farget av individuelle opplevelser og erfaringer, og kan dermed gjenspeile sykehuset som et sted hvor mennesker i ulike livssituasjoner til enhver tid befinner seg. Tittelen kan ogs\u00e5 refere til Rikshospitalet som vitenskapelig institusjon, ettersom ordet \"refleksjon\" ogs\u00e5 kan relatere til begreper som ettertanke, betraktning, selvbevissthet, tilbakeblikk. Med andre ord begreper som h\u00f8rer vitenskapen til. <br><br>Verket bidrar dermed til \u00e5 ivareta Rikshospitalets grunnleggende m\u00e5l om \u00e5 skape et humanistisk sykehus der mennesket st\u00e5r i sentrum, og hvor kunsten, i samspill med den arkitektoniske utformingen, skal v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 skape helhet, samt bidra til en positiv, trygg, stimulerende og helsefremmende opplevelse for alle som bruker sykehuset.<ref>R\u00f8vig, Smit og Bergersen, Rikets kunst: En guide til utsmykkingen ved det nye Rikshospitalet, 114</ref> Et sykehus \u201dskapt av mennesker \u2013 for mennesker\u201d.<ref>Andersen, Kunsthospitalet, \u00c5pent Rom, 14</ref><br> \n\n== Referanser ==\n\n<references /><br> \n\n<br> \n\n== Bibliografi ==\n\nAndersen, Elisabeth Kirkeng. \"Kunsthospitalet\". ''\u00c5pent Rom'', nr. 2, 2009. http://www.statsbygg.no/FilSystem/files/aapentrom/aapent_rom_2009_2.pdf \n\nBergersen, Svein H. et al. (red.). ''Rikets kunst: En guide til utsmykkingen ved det nye Rikshospitalet''. Oslo: Geelmuyden. Kiese, 2000. <br> \n\nBerulfsen, Bjarne. ''Gyldendals fremmedordbok''. 12. Utg. Oslo: Gyldendal norsk forlag, 1971.<br> \n\nLittle, Stephen. ''-ismer : kunstens stilarter.'' Oslo: Orion, 2005<br> \n\nUstvedt, \u00d8ystein. ''Ny norsk kunst : etter 1990''. Bergen: Fagbokforlaget, 2011.<br> \n\nUtne, Janeke Meyer. ''Ting forteller''. Oslo: Lillehammer Kunstmuseum, 2009. \n\n<br> \n\n== Eksterne lenker ==\n\n [http://bomuldsfabriken.no/utstillinger_more.php?id=81_0_21_0_M8 bomuldsfabriken.no/utstillinger_more.php] \n\n[[Category:Rikshospitalet]] [[Category:Alle wiki-kunstverk]] [[Category:Installasjon]] [[Category:Glassgaten_mot_s\u00f8r]]"
}
]
}
}
}
}