Kortspillere

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Kortspillere er et bilde malt av den norske maleren Harriet Backer i 1897.
Harriet Backer, Kortspillere, 1897. Olje på lerret, 90 x 112 cm. Foto: Nasjonalmuseet.
Bildet er 90 x 112 cm og teknikken er olje på lerret.

Verket ble stilt ut på Statens Kunstutstilling våren 1898, hvor det ble kjøpt til Nasjonalgalleriet.[1]

I dag er bildet en del av Nasjonalmuseets billedkunstsamlinger.[2]

Motivbeskrivelse

Selve motivet er en hverdagsscene fra den røde gammelstua på Stålsjøhaugen gård. Dette er et figurativt bilde hvor hovedfokuset er de fire mennene rundt bordet. Ansiktene deres er dreid mot hverandre, med blikkene nedover i en stillferdig runde med kort. Mennene er plassert inn mot hjørnet av rommet. Etter påkledningen å dømme er de bønder. Det er to vinduer i rommet og gjennom vinduene strømmer dagslyset inn. Det reflekteres i bordet og opp i det grønne taket hvor det henger en flettet kurv fra den dominerende langsgående bjelken. Denne bjelken er med på å skape linjeperspektivet som gir motivet en tredimensjonal følelse. På veggen henger det geometriske former; den runde hatten til en av mennene, trekanthyllen og det rektangulære bildet. Over hyllen henger det også et gevær. Hattene til to av de andre ligger på bordet og sistemann har den fortsatt på hodet. Rommet er nøkternt innredet med fire elementer av hjemmedekor. De dominerende fargene i bildet er rødt og grønt.

Formale virkemidler

I møte med bildet er det lyset fra vinduet til venstre som bestemme hvor blikket føres. Her er det i en horisontal linje litt over midten med to av mennene sitt ansikt midt i lyset. Slik blir kortspillet rundt bordet blikkfanget i bildet, og resten av innholdet i bildet faller mer i bakgrunnen. Den langsgående takbjelken skaper en synkende diagonal linjedominans og deler bildet i to. Veldig lite skjer til høyre for bjelken kontra til venstre der tyngden er. Det er nemlig der mesteparten av det levende og flyktige i bildet skjer. De fire mennene, vinduene og skapet er på den siden. Kurven som henger foran vinduet og måten den blir truffet av lyset er med på å lage romfølelse og dybde i bildet.

Lys og skygge er viktige elementer i Backers malerier, Kortspillere er intet unntak her. Det er to hovedlyskilder i rommet i form av vinduene som slipper inn det grønne sommerlyset. Lyset fra vinduene er også med på å lage liv og historie i bildet, ved at det indikerer at fargene på veggen under trekanthyllen har bleknet fra mørkerød til lyserød. Ved hjelp av dagslyset ser man også at skapet, bordet, benken og slagbenken er malt i den samme mørkerøde fargen. Det samme lyset forteller også at gulvet er malt i en lysere farge.

Harriet Backer ønsker å gi en assosiasjon til varme og nærhet i måten hun har brukt mørkerød som dominerende farge. Selve lyset gjør seg også gjeldene i form av farger. De modulerer og skaper kontraster og valører i bildet som de gulgrønne refleksene som oppstår i det røde. Selv ned en så rik koloritt klarer Backer å skape en helhet i bildet. Mennenes bekleding er relevant for koloritten i maleriet. de er ikledd skjorter og gensere i fire forskjellige farger; brun, grønn, blå og lakserosa. Noe som var uvanlig på den tiden maleriet kom i fra, da figurene helst skal være kledd i den fargen som dominerte malerkunsten på den tiden; blått.[3]

Harriet Backer malte med snor, en teknikk hvor man lager et forsvinningspunkt ved hjelp av en snor, en slags tredimensjonal illusjon på en todimensjonal flate. Dette er kalt linjeperspektiv, med underkategori; sentralperspektiv.[4] Backers stil i dette maleriet malerisk på grunn av lite detaljer i verket. En kan også se at Backer ikke bruker omrisslinjer men heller kontraster for å avgrense figurer, og kan derfor si at stilen er summarisk.[5]

Fra skisse til ferdig verk

Harriet Backer, Kortspillere, 1893. Olje på lerret, 30,5 x 39 cm. Foto: Nasjonalmuseet.

Den første skissen til Kortspillere blir gjort i 1893, i den gamle stuen på Strålsjøhaugen gård.[6]

Der er det malt fem menn som sitter rundt et langbord og ser ut til å diskutere noe. Det er brukt mye koloritt i skissen, og figurene er noe utydelige.

Men fra skissen til det ferdige verket har det skjedd mye; Backer har eliminert mannen som sitter lengst til høyre i bildet, og malt inn hatter i hans plassering. Det har blitt fire menn som sitter rundt langbordet og spiller kort. Mennene er også malt tydeligere, så nå kan vi skimte mer av både alder og andre attributter. Marit Lange skriver at det nok var enklere for Harriet Backer å arrangere figurene på denne stillferdige måten da dette er mer i samsvar med hvordan hun jobbet.[7]

I det ferdige verket har Backer også trekt ut bildet til høyre sånn at stuen har blitt større enn i skissen. Dette har også gjort at mennene er mindre i skissen.

Størrelsen på skissen var vesentlig mindre enn sluttresultatet, kun 30,5 x 39 cm. Det store maleriet er datert til 1897, og det vi vet er at bildet bærer preg av å ha vært malt på lenge.[8] Det tok Backer som regel flere år å ferdigstille de store maleriene, derfor er det imponerende hvordan hun allikevel klarer å få frem spontanitet og friskhet i uttrykket.

Kontekst

Realismen

Bildets motiv kommer fra Alvdal der Backer oppholdte seg i en periode (1893-1899).[9] I Alvdal bodde hun på Strålsjøhaugen gård. På denne gården var det en rød stue som hun ble inspirert av til å male. Det er brukt mye av dette motivet i verkene hennes.[10] Dette kan man se for eksempel på skissen av fem menn som spiller kort på langbordet i stuen, som senere skulle bli til bildet, Kortspillere. Backer er en av Mūnchen-malerne og malte derfor i realismens tradisjon. Det vil si at man malte det man så uten å forskjønne eller idyllisere. Hun anvendte denne teknikken til å male landskapsmalerier da hun kom tilbake Norge. Backer er også kjent for å bruke teknikken "friluftsmaleri" i interiøret.[11] Dette er fordi hun brukte denne teknikken innendørs. Backer brukte begge teknikkene, friluftsmaleri og interiørmaleri, for å male dette bildet, som viser hvordan livet var i Alvdal på 1890-tallet.[12] I Kortspillere malte Backer interiøret og menneskene slik som de var den gangen. Backers kjærlighet for interiøret og realismen ser man tydelig i Kortspillere som handler om hverdagslige motiver. Backer ville vise det sansbare, virkelig rom og fremstille virkelige mennesker.

Impresjonismen

Backer var påvirket av impresjonismen som handler om å male i friluft, slik at kunstneren kan konfrontere naturen impulsivt og direkte. Hun brukte en teknikk som lignet den impresjonistiske teknikken fra Paris. Denne teknikken handler om å fange øyeblikket i en aktiv handling, slik man for eksempel ser i Kortspillere. Ved å sette fargene renere opp mot hverandre tilnærmet Backer seg impresjonismen.[13] Fargevalget, rødt og grønt i Kortspillere tyder på impresjonistiske impulser. Impresjonismen handler om å bruke komplementærfarger for å fremstille lys og skygge i naturen, framfor å bruke fargene svart, brunt og hvit. På dette bildet malte Backer daglyset grønt. Videre ser man at Backer i Kortspillere blandet farger og penselstrøk. Backer anvendte bevisst dagenslysets virkninger på interiøret. Det handler om den atmosfæriske stemningen som impresjonistene var opptatt av.

Bibliografi

Kielland, Else Christie. Harriet Backer  1845-1932. Oslo: H. Aschehoug & CO. (W. Nygaard), 1958.

Lange, Marit. Harriet Backer, Oslo, Gyldendal Norsk Forlag, 1995.

Lange, Marit. Harriet Backer 1845 – 1932 Kitty Kielland 1843 – 1914. Oslo: Stiftelsen Modums Blaafarveværk, 1983.

Mørstad, Erik, Malerileksikon: teknikker, motivtyper og estetikk. Oslo: Gyldendal, 1996

Nasjonalmuseet. «Kortspillere». 20-10-21. https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/NG.M.00489

Referanser

  1. Kielland, Harriet Backer 1845-1932, 192.
  2. Nasjonalmuseet. «Kortspillere».
  3. Kielland, Harriet Backer 1845-1932, 190
  4. Lange, Harriet Backer 1845-1932 Kitty Kielland 1843-1914, 9
  5. Mørstad, Malerileksikon, 186
  6. Kielland, Harriet Backer 1845-1932, 188.
  7. Lange, Harriet Backer, 189.
  8. Lange, Harriet Backer, 190.
  9. Lange, Harriet Backer, 189
  10. Kielland, Harriet Backer 1845-1932, 188
  11. Kielland, Harriet Backer 1845-1932, 16
  12. Lange, Harriet Backer, 188-189
  13. Kielland, Harriet Backer 1845-1932, 8