Mann og kvinne

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Host 2014 Vigeland Mannogkvinne 1905.jpg
Detalj av Mann og kvinne.jpg


Introduksjon

Gustav Vigelands skulptur Mann og kvinne ble kjøpt inn fra kunstneren av Nasjonalgalleriet i 1906.[1] Den sto opprinnelig i et eget utstillingsrom med andre skulpturer av Vigeland i det daværende Skulpturmuseet.[2] Tone Wikborg skriver i sin biografi om Vigeland at en bronseavtøpning ble stilt ut før den ble sendt til kjøperen og denne "[...] fikk raskt ord på seg for å være 'usedelig', folk strømmet til, og Vigeland mottok anonyme klagebrev."[3] Denne omtalte avstøpning av skulpturen skulle til Sverige og Ernest Thiels galleri.

Motivbeskrivelse 

Friskulpturen Mann og kvinne (1905) av Gustav Vigeland er plassert foran Nasjonalgalleriet i Oslo. Skulpturen som er støpt i bronse, viser en mann og en kvinne fremstilt som helfigurer i naturlig kroppsstørrelse. De er tilsynelatende unge. Figurene er nakne. Mannen sitter på en slags stenstøtte. Kvinnen ligger i fosterstilling i mannens fang. Hennes kropp og hode er bøyd mot mannens overkropp. Hans panne hviler på hennes tinning. Han sitter bredbent for å balansere kvinnens kropp og lar armene omslutte henne. Hans høyre arm følger kurvene rundt kvinnens hofteparti med hånden på hennes korsrygg. Hans ansikt er fortrukket i fortvilelse. Går man til statuens bakside ser man også hennes ansikt, uttrykksløst, med åpne øyne. Skulpturens størrelse er 130x100x70 cm, samt sokkel 60 cm.

 

Formale virkemidler

Figurene i Mann og kvinne er begge slanke, men der kvinnen er på grensen til mager er mannen heller muskuløs og atletisk. De er allikevel uten den ekstreme magerheten som kjennetegner Vigelands tidligere ungdomsarbeider.[4] Anatomien er grundig gjennomarbeidet, formen er klar og tydelig i en naturalistisk figurstil.

Sett forfra kan en grovt sett si at skulpturen er delt i to: En øvre og en nedre halvdel, som hviler i en dialog mellom det åpne og det lukkede. Nedre halvdel består av mannens skrevende ben, der formen er konkav – et åpent rom fra kne til kne og bakover mot stenstøtten han sitter på. Øvre halvdel består både av hans overkropp og hele hennes sammenkrøpede kropp. Hans åpne armstilling og fremoverbøyde nakke omslutter hele kvinnen, bortsett fra hennes eksponerte rygg. Tilsammen utgjør mannen og kvinnen i skulpturens øvre halvdel en konves form med diagonal linjedominans. Både øvre og nedre halvdel av skulpturen kan fra denne vinkelen forenkles til to separate former med forskjellige funksjoner. Nedre halvdel domineres av vertikale linjer. Forenklet til plan er hele formen et liggende rektangel, stødig mot sokkelen. Øvre halvdel domineres derimot av parallelle, diagonale linjer, synkende. Sett forfra kan også denne formen forenkles til et nytt rektangel, tippende diagonalt ned innenfor mannens venstre kne.

Velger man å gå rundt til skulpturens bakside vil man legge merke til mannens gigantiske torso som, på grunn av sin størrelse, lar ham sitte nokså rakrygget. For å så kunne la ham lene sin panne mot hennes tinning, har Vigeland gitt ham et ekstremt langt hals- og nakkeparti i tillegg til hans overdimensjonerte høyrearm. Stenstøtten og torsoen gjør at statuens bakside gir inntrykk av å være en massiv, ugjennomtrengelig vegg – et hardt, organisk skjold for kvinnen. Men det er også fra denne vinkelen seeren har anledning til å studere kvinnens ansikt. Går man nært nok inn under mannens venstre arm sett bakfra, vil man kunne se at hun stirrer uttryksløst fremfor seg inn mot mannens brystkasse, med halvåpen munn og tomt blikk.

Skulpturen er utført i bronse, med en ujevn overflatestruktur. En slik ruhet skaper et mykere, mer organisk uttrykk i det harde metallet. Denne type utførelse i samme impresjonistiske teknikk som Vigelands store forbilde, franskmannen Auguste Rodin,[5] gjør at verket i større grad vil påvirkes av lysforholdene. Den ruglete overflaten vil reflektere lyset på ulikt vis avhegig både av lysets vinkel og hvilken tid det er på døgnet, i tillegg til lysstyrke og værforhold.

Temaet mann og kvinne


Mann med kvinne i fanget.jpg
Ser vi Mann og kvinne, fra 1905, i sammenheng med andre verk gjennom Vigelands oeuvre, er dette et yndet tema for kunstneren. Gjennom 1890-årene og til og med 1920-årene fortsetter Vigeland å arbeide med flere varianter av slike mann/kvinne-grupper, og skulpturen fra 1905 går inn i en rekke av verk med samme motiv. I boken Gustav Vigeland. The artist and his work skriver Tone Wikborg at nettopp denne gruppen er en realisering av Vigelands tidligere planer «to model new versions of earlier sculptures, now in full-scale, life-size works».[6] Gjennom utviklingen av dette mann/kvinne-motivet er det tydelig at Vigeland gjennomgår et gradvis skifte, fra en ungdomstid preget av et ekspressivt uttrykk, til en mer naturalistisk og anatomisk korrekt fremstilling. Formen blir roligere og fyldigere enn i ungdomsverkene, og peker frem mot Vigelands senere stil.[7] Mann og kvinne fra 1905 kan sies å markere overgangen i Vigelands oeuvre fra ungdomsarbeidene og til den mer utviklede stilen vi forbinder han med. Wikborg nevner også en annen skulptur med samme tema, fra 1906, som gir noen av de samme inntrykkene som gruppen fra 1905: “[...]den fysiske nærheten motsvares ikke av sjelelig kontakt, og paret utstråler en stemning av alvor og melankoli.[8] Som Wikborg skriver er den problematiske kjærligheten et gjennomgående tema for Vigeland, både i og utenfor kunsten.[9]

Kjærlighet er også et sentralt tema i arbeidene til den franske skulptøren Auguste Rodin (1840-1917), som Vigeland var direkte inspirert av. I samme periode som Vigeland arbeidet med de forskjellige mann/kvinne-gruppene ferdigstilte han også et relieff kalt Helvete, som er inspirert av Rodins kjente Porte d'Enfer (Helvetesporten). Begge disse verkene bygger på Den Guddommelig Kommedie av Dante, men Rodin lagde også skulpturer basert på de enkelte historiene til karakterene Dante møter på sin reise. Blant dem er Le Baiser (Kysset) det mest kjente, som er en fremstilling av Francesca og Paolo i akten som skulle få dem begge drept. Til tross for at slike liknende skulpturer av Vigeland har et helt annet uttrykk enn de av Rodin, er det klare likhetstrekk i tema, og kanskje er en av disse mann/kvinne-gruppene Vigelands fremstilling av samme motiv?

I boken Norsk kunsthistorie skriver Gunnar Danbolt om hvordan Rodin hadde som ambisjon å gjøre skulpturene til symbol.[10] Han ønsket «lade den synlege skulpturen med usynleg eller skjult meining, slik at tilskodaren skulle få del i ei djupare sanning om menneskelivet og den samanhengen mennesket stod i».[11] Vigeland griper denne rodinske tanken, og videreutvikler den i sin kunst.[12] Dette berører sentrale punkter ved Vigelands tidlige arbeider: han er ikke hovedsakelig opptatt av formale, estetiske verdier, men heller av å fange en essens av noe menneskelig og ekte.[13] Vi møter mennesker i nesten alle Vigelands arbeider, også i Mann og kvinne fra 1905 – mennesker som er hevet over tid og sted, som skal fremvise noe typisk og karakteristisk og deres indre liv.[14]



 

Referanser

  1. Nasjonalgalleriet. Katalog over skulptur og kunstindustri, 174
  2. Willoch. Nasjonalgalleriet, 161
  3. Wikborg. Gustav Vigeland, 230
  4. Store norske leksikon online, s.v. ”Gustav Vigeland”
  5. Danbolt, Norsk kunsthistorie, 240.
  6. Wikborg, Tone. Gustav Vigeland: The artist ans his work, 99.
  7. Vigelandmuseet online. Sentrale arbeider. oppsøkt 9.9.2014. http://www.vigeland.museum.no/no/samlingen/sentrale-arbeider
  8. Wikborg, Tone. Gustav Vigeland. 229.
  9. Wikborg, Tone. Gustav Vigeland. 229.
  10. Danbolt, Gunnar. Norsk Kunsthistorie. 240.
  11. Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie. 240.
  12. Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie. 241-242.
  13. Wikborg, Tone. Gustav Vigeland. 230.
  14. Danbolt, Gunnar. Norsk Kunsthistorie. 295.

Bibliografi

Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur fra vikingtida til idag. Oslo: Det Norske Samlaget, 2009.

Nasjonalgalleriet. Katalog over skulptur og kunstindustri: Med 78 illustrasjoner. Oslo: Nasjonalgalleriet, 1952.

Wikborg, Tone. Gustav Vigeland: En biografi. Oslo: Gyldendal, 2001.

Willoch, Sigurd. Nasjonalgalleriet: Gjennem hundre år. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1937

Eksterne Lenker

http://digitaltmuseum.no/

http://snl.no/Gustav_Vigeland