Professor Kari Hoel

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Mette Tronvoll, Professor Kari Hoel, 2008. Fotografi (innrammet), 102,5x86,5 cm. Georg Morgenstiernes Hus, 2. etasje. Foto: Mette Tronvoll.

Professor Kari Hoel er et portrettfotografi av Mette Tronvoll fra 2008. Portrettet er et bestillingsverk fra Universitetet i Oslo, og ble vist frem for første gang i forbindelse med utstillingen "Kunst fra 100 rom" på Henie Onstad Kunstsenter i 2008/2009.[1] Verket er en del av UiOs portrettsamling, med hensikt å hedre og minnes vitenskaplige ansatte ved universitetet, samt å understreke og synliggjøre identitet og faglig tilhørighet.[2] Portrettet av Kari Hoel stilles i dag ut i Georg Morgenstiernes hus, tilhørende UiOs lokaler på Blindern. Verket er en del av en serie bestående av fire fotograferte portretter.


Motivet

Portrettet er i stående format med hvit passepartout og ramme. Motivets mål er 79x63 cm, verkets totale mål med passepartout er 102,5x86,5 cm. Portrettet er tatt i normalperspektiv. Professoren skiller seg mest ut i bildet, og tar opp det meste av rommet i portrettet. Hoel sitter i en lysebrun stol, posituren hennes er naturlig og avslappet. Lyset er sentrert på modellens overkropp og høyre del av ansiktet. Professoren sitter midt i bildet og ser rett inn i kameraet. Bekledningen til Hoel er formell, men enkel. Hun er kledd i nøytrale farger, hvitt og sort. Hun har brunt, kort hår og bærer minimalt sminke. Preg av en ydmyk smil vises i leppene til Hoel. Hendene er samlet i fanget hennes. Hun har en ring på hver hånd, og en klokka på den høyre armen. Bak professoren kan man skimte en trapp som blir overskygget av mobellen. Trappen og gelenderet svinger oppover mot høyre i bildet.  

Formuttrykk

Kari Hoel er fotografert på en måte som fremhever hennes positur og utrykk og som i stor grad gir oss en fornemmelse av formalitet, autoritet og høytidelighet. Fotograf Mette Tronvoll har valgt å fotografere Hoel i trekvart figur og fra cirka en armlengdes avstand. Hoels blikk er rettet mot betrakteren og skaper en kommunikasjon mellom motiv og publikum. Et av virkemidlene som kommer godt frem i portrettet Tronvolls bruk av lys og skygge. Lyskilden som kommer inn fra venstre side i bilde skyggelegger motiv og bakgrunn på en naturlig og harmonisk måte. Fotografiets komposisjon er sentral. Ved måten lyset er rettet mot bakgrunnen lager den en diagonal på tvers av bildet som leder øynene våres til å se bildet fra oppe til høyre mot nede til venstre. Lyset fremhever deler av den ellipseformede trappen bak motivet. Trappens horisontale linjer skaper bevegelse i bilde, mens den den skyggebelagte delen av trappen toner ned bakgrunnen og hjelper til med å holde fokuset på den portretterte. Bakgrunnens mørke løfter motivet frem i lyset og skaper kontrast mellom forgrunn og bakgrunn. De brune, beige og grå fargene i den delvis opplyste, ufokuserte trappen, virker varme i kontrast med den mørke skyggen som simulerer en vignett som omkranser subjektet og lar den øvre venstre siden av trappen forbli ugjenkjennelig for betrakteren. Dette skyggespillet mellom det sterkt opplyste subjektet og den svakt opplyste trappen viser maleriske egenskaper som er karakteristiske for Caravaggios chiaroscuro, hvor subjektene fremstår som satt mot en mørk bakgrunn som er vanskelig å beskrive.

Kvinner i portrettsamlingen

Fotografiet er tatt i 2008, med analogt kamera og negativ film, av samtids-kunstfotograf Mette Tronvoll. Det er tatt i Farmasibygget ved UiO, i naturlig dagslys – uten andre lyskilder. Hun bruker analogt kamera og naturlig dagslys som lyskilde i stedet for å bruke samtidens nyeste teknologi og nytt fotografisk verktøy for å manipulere bildet.[3] Det er en del av en serie på totalt fire fotografier tatt av Mette Tronvoll. Alle er fotografier av kvinnelige kunstprofessorer ved Universitetet i Oslo, der Ingeborg Glambek, Marit Werenskiold, Anne Wichstrøm og Kari Hoel, er de portretterte. Fotografiene henger samlet i Georg Morgenstiernes hus på UiO, bygningen for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk. Verkets navn er presist i forhold til motivet. Portrettet Kari Hoel, professor i kunsthistorie, tydeliggjør ikke Kari Hoels samfunnsposisjon på lik linje som flere klassiske oljemalerier (se siste avsnitt). Historisk sett er et portrett ment for å billedlig fremstille et individ, og ofte vise en persons sosiale eller fungerende status i samfunnet.[4]

Et av universitetets mål ved å bestille fotografiportrettene til UiOs portrettsamling, var å løfte kunstfotografiet som egen sjanger innen portrettkunst. Selv om Tronvoll har brukt et medium som, i forhold til maleriet er nytt, stiller hun subjektene opp mot den tradisjonelle og enkle portrettbakgrunnen, med lik komposisjon som den vi ser i de andre maleriportrettene ved universitetet. Tronvoll har gjort at mediet er et av hoved aspektene som skiller verkets estetikk ut fra resten av portrettene ved universitetet. Med verket i universitetets portrettsamling, er det tydelig for betrakteren at det er fokus på mediet som skiller seg ut i tillegg til en endring i portrettgenren som har sin start i 1839 med oppfinnelsen av fotografi.[5]

Hoel er portrettert på samme tradisjonelle måte som ble brukt i portretteringen av viktige personer som professorer, politiske ledere og adelen som var vanlig helt tilbake til 1600-tallet. Tronvoll skaper en kontrast til disse portrettene ved et fravær av symbolbruk. Hoel er nøytralt antrukket uten symboler på status eller yrke i sitt portrett. På denne måten settes mennesket i fokus, og gjør henne interessant i seg selv. Vi finner eksempler på malerier i portrettsamlingen ved UiO hvor slike symboler var prioritert. Til eksempel; i portrettet av Professor Immanuel Ottesen av Harald Dal fra 1934 er det tydelig at det var viktig for kunstneren å få frem Ottesens fagfelt. Og som kurator Ulla Uberg selv sier om bildet; "Ingen skal i dette portrettet være i tvil om modellens profesjon".[6] Det er ofte menn som blir portrettert i slik oppstilling i tradisjonelle portretter. Det at Tronvoll portretterer Hoel i en tradisjonell setting understreker viktigheten av kvinner ved universitetet, samt at kvinners roller både i kunsten, samfunnet og i arbeidslivet har endret seg.

Referanser

  1. Uberg, Kunst fra 100 rom.
  2. Arnfinsen, Deborah Ann et all.,Kunst fra 100 rom, s. 8.    
  3. Mail-korrespondanse mellom Gåsland og Tronvoll, 27.08.2016.
  4. West, What's a Portrait, s. 21, 2004.
  5. Meyer og Rand, The Portrait: Understanding Portrait Photography, s. 11.
  6. Uberg, Kunst fra 100 rom, s. 13. 

Bibliografi

Arnfinsen, Deborah Ann et all. Kunst fra 100 rom – Verk fra Universitetet i Oslos kunstsamling. Oslo: Universitetet i Oslo, 2008.

Personlig kommunikasjon i e-post mellom Torbjørg Gåsland og fotokunstner Mette Tronvoll, 27.08.2016.

Rand, Glenn og Tim Meyer. The Portrait: Understanding Portrait Photography. California: Rocky Nook, Inc., 2009

Tronvoll, Mette. Kari Hoel, professor i kunsthistorie. Fotografi. Georg Morgenstiernes hus 2. Etg, Kunstsamlingen til UiO. Oslo: Universitetet i Oslo, 2008.

Uberg, Ulla. ”Kunst fra 100 rom – Verk fra Universitetet i Oslos kunstsamling.” uio.no. 23.06.2010, sist endret 23.05.2011.

West, Shearer. ” What is a portrait?”. I Portraiture. Kapittel 1, side 21-42. Oxford: Oxford University Press, 2004.


Eksterne lenker

Mette Tronvolls hjemmeside