Selvportrett ved staffeliet

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk

Selvportrett ved staffeliet fra 1919, er malt av den norske kunstnerenJean Heiberg (1884-1976). Det er et oljemaleri malt på lerret. Det måler 81 x 98,5cm. Det ble gitt i gave til Nasjonalmuseet / Nasjonalgalleriet av Ingrid Langaard i 1980.

Motivbeskrivelse

Motivet viser et speil som speiler et rom. Til høyre i rommet står det en mann iført en blå kjeldress og maler, med en palett i den andre hånden. Rommet har et åpent og et lukket vindu på veggen bak mannen.Det lukkede vinduet er bare så vidt synlig i øvre høyre hjørne av bildeplanet. I det åpne vinduet ser vi en fjord og noen fjell. Foran mannen er det et fruktfat som vi ser både som speilbildet og foran selve speilet. Bildet er satt sammen av flere store fargeflater.


Jean Heiberg, Selvportrett ved staffeliet, 1919. Foto: Nasjonalmuseet.

Formalanalyse

Bildet er satt sammen av store flater med vekt på kjølige og duse farger. I kontrast til dette står det røde gulvet og ansiktet. Gulvet ses mot den grønne veggen under vinduet, og ansiktet kontrasterer den beige veggen. Ansiktet, gulvet og eplenes varme farge skaper små fokuspunkter i bildet.

Heiberg fokuserer mye på farge, og bruker den som et viktig form-element. ”Husk at fargene ikke har noe i bildet å gjøre hvis de ikke er med å skaper form” , er noe han sa til sine elever da han var lærer selv.

Maleriet er satt sammen av geometriske former. Vertikale og horisontale linjer skaper store geometriske flater. Disse linjene skaper rommet. Noen av dem er brede og mørke, mens noen linjer oppstår som et skille mellom to fargeflater. Verkets rette linjer viser Heibergs måte å komponere bildene sine på etter Georg Jacobsens prinsipper; de geometriske formene skulle være utgangspunktet for et bildes komposisjon. Denne formen for oppbygning av et verk kalles konstruktiv komposisjon.

Vertikale og horisontale penselstrøk brukes om hverandre og skaper en bevegelse i motivet, samt et mykt helhetlig uttrykk i den konstruktive komposisjonen som ofte kan ha en streng og hard fremtoning på grunn av dens utgangspunkt i geometriske former. Heiberg var ikke opptatt av detaljer men av summariske og stiliserte uttrykk.

Lyskilden i bildet kommer fra det åpne vinduet. Han fremstiller lyset ved hjelp av farger, og ikke ved hjelp av skygger.


Matisse som læremester

I Selvportrett ved staffeliet ser vi tydelig referanser til Matisses kunst. Matisse var Jean Heibergs læremester mellom 1908 og 1910. Det åpne vinduet i Heibergs verk kan knyttes til Matisses Åpent vindu i Collioure fra 1905. Det har samme type vindu som åpnes innover mot rommet, og med utsikt mot et havlandskap. Referanser til motivelementer i Matisses verker finner vi også i fruktfatet. Et eksempel på dette er Stilleben med bordduk fra 1909, der fatets form er en direkte referanse.

Et annet Matisse-sitat som virkelig stadfester Heibergs beundring ovenfor sin læremester er Heiberg selv som figur i motivet. Han maler seg selv bak et staffeli med en palett i hånden, og ser granskende inn i speilet. Lerretets bakside er også synlig, og alle disse elementene finner vi i Matisses eget selvportrett Selvportrett i skjorteermene ” fra 1900.

Ved å se på disse svært dirkete referansene Heiberg gjør til sin læremester, kan man få et inntrykk av hva slags innflytelse Matisse hadde på sine samtidige kunstnere, og hvordan hans elever tok utgangspunkt i hans ekspresjonistiske stil. Matisse har vært en stor inspirasjonskilde for mange modernistiske kunstnere, samtidig som han la stor vekt på å fremme sine studenters egenart. Jean Heiberg skapte sin kunstneriske egenart ved å ta utgangspunkt i Matisses ekspressive fargebruk og Georg Jacobsens konstruktive komposisjonslære.

Referanser



Bibliografi

Rise, Bjarne. Jean Heiberg. Oslo: Dreyer, 1955 (MCMLV). 

Eksterne lenker

nasjonalmuseet.no