Forskjell mellom versjoner av «Solen»
(Olga: Motivbeskrivelse - utkast) |
(→Motivbeskrivelse og formanalyse) |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
[[Fil:Solen Aulaen 9.jpg|thumb|534x534px|Edvard Munch, ''Solen'', 1911. Olje på lerret, 449 x 786 cm. Universitetet i Oslo. Foto: UiO/Terje Heiestad.]]Soloppgangen står sentralt som maleriets motiv. Utgangspunktet for dette motivet var utsikt over Kragerøs skjærgård, slik Munch har sett den fra sitt innleid hus på Skrubben. Fotografiet, tatt av Aksel Fridtjof Johansen foran Munchs hus, dokumenterer godt det landskapet maleren så og ble inspirert av. «Jeg så solen sto opp over klipperne - Jeg malte solen.», skrev Munch om opprinnelse av maleriets motiv (Frydenberg Flaatten 2013, 106). | [[Fil:Solen Aulaen 9.jpg|thumb|534x534px|Edvard Munch, ''Solen'', 1911. Olje på lerret, 449 x 786 cm. Universitetet i Oslo. Foto: UiO/Terje Heiestad.]]Soloppgangen står sentralt som maleriets motiv. Utgangspunktet for dette motivet var utsikt over Kragerøs skjærgård, slik Munch har sett den fra sitt innleid hus på Skrubben. Fotografiet, tatt av Aksel Fridtjof Johansen foran Munchs hus, dokumenterer godt det landskapet maleren så og ble inspirert av. «Jeg så solen sto opp over klipperne - Jeg malte solen.», skrev Munch om opprinnelse av maleriets motiv (Frydenberg Flaatten 2013, 106). | ||
| − | Strålene løper fra bildets sentrum ut over hele øvre billedflate og | + | Solen stigger opp midt i sentrum av horisonten. Strålene løper fra bildets sentrum ut over hele øvre billedflate. Solstrålene skaper en optisk opplevelse av de nærmest vibrerer og beveger seg i begge retninger samtidig. I vannet speiles solen i en fallos. I nedre halvdel av maleriet er det to svaberg, som noen av strålene beveger seg forbi. Den venstre fjelltuppen løfter seg over horisonten. Mellom knausene vokser det frem en frodig gressflekk. |
| − | Bildet er gjennomgående lyst. Skyggene på fjellet er malt i blått og lilla. Inn mot solen er det lyse pastellfarger, mens lenger ut i bildet ser vi at fargene blir mørkere og mer kraftige. | + | Bildet er gjennomgående lyst. Solskiven er det lyseste stedet på bildet. Skyggene på fjellet er malt i blått og lilla. Inn mot solen er det lyse pastellfarger, mens lenger ut i bildet ser vi at fargene blir mørkere og mer kraftige. Lerret ble grundert, og i noen områder er grundering ikke dekket med farger (Frøysaker 2008, 5). Fargene har blitt påført i ett og flere lag. For å skape en impasto-effekt i de enkelte stedene på bildet har Munch blandet sand og hårstrå med farge (Frøysaker 2008, 7). |
| − | Går man nærmere inn på bildet ser man at det er malt med lange, ujevne penselstrøk og rette linjer som gir et dynamisk uttrykk. | + | Munch jobber stort sett med pensel, bortsett fra enkelte områder hvor farger ser som å ha blitt skrapt med antagelig et palettkniv, før de tørket (Frøysaker 2008, 7). Går man nærmere inn på bildet ser man at det er malt med lange, ujevne penselstrøk og rette linjer som gir et dynamisk uttrykk. Man kan også se spor av blå maling under solstrålene og opptegnete blå sirkler under solskiven. Maleriet består av to lerretstykker, som er satt sammen rett under horisontlinjen. |
[[Kategori:Universitetet i Oslo]] | [[Kategori:Universitetet i Oslo]] | ||
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]] | [[Kategori:Alle wiki-kunstverk]] | ||
[[Kategori:Maleri]] | [[Kategori:Maleri]] | ||
Revisjonen fra 25. okt. 2017 kl. 23:33
Motivbeskrivelse og formanalyse
Solen stigger opp midt i sentrum av horisonten. Strålene løper fra bildets sentrum ut over hele øvre billedflate. Solstrålene skaper en optisk opplevelse av de nærmest vibrerer og beveger seg i begge retninger samtidig. I vannet speiles solen i en fallos. I nedre halvdel av maleriet er det to svaberg, som noen av strålene beveger seg forbi. Den venstre fjelltuppen løfter seg over horisonten. Mellom knausene vokser det frem en frodig gressflekk.
Bildet er gjennomgående lyst. Solskiven er det lyseste stedet på bildet. Skyggene på fjellet er malt i blått og lilla. Inn mot solen er det lyse pastellfarger, mens lenger ut i bildet ser vi at fargene blir mørkere og mer kraftige. Lerret ble grundert, og i noen områder er grundering ikke dekket med farger (Frøysaker 2008, 5). Fargene har blitt påført i ett og flere lag. For å skape en impasto-effekt i de enkelte stedene på bildet har Munch blandet sand og hårstrå med farge (Frøysaker 2008, 7).
Munch jobber stort sett med pensel, bortsett fra enkelte områder hvor farger ser som å ha blitt skrapt med antagelig et palettkniv, før de tørket (Frøysaker 2008, 7). Går man nærmere inn på bildet ser man at det er malt med lange, ujevne penselstrøk og rette linjer som gir et dynamisk uttrykk. Man kan også se spor av blå maling under solstrålene og opptegnete blå sirkler under solskiven. Maleriet består av to lerretstykker, som er satt sammen rett under horisontlinjen.
