Forskjell mellom versjoner av «Det blå kjøkken»
| Linje 13: | Linje 13: | ||
=== Impresjonismen === | === Impresjonismen === | ||
| − | impresjonismen | + | Ludvig Karsten var inspirert av den franske billedkunsten, og med det også den fremragende franske kunsteren, Henri Matisse, som mente at et godt maleri ikke behøvde å kopiere virkeligheten. I 1910 var Karsten i Paris, hvor han besøkte Matisses akademi, og det var etter veiledning og innspill fra han at Karstens uttrykk virkelig beveget seg i en impresjonistisk retning. |
| + | |||
| + | I Det blå kjøkken kommer impresjonismen til uttrykk i at geometrisk opptikk ikke er tatt hensyn til. De geometriske formene som vi kan se i potteplante og servise er altså gjengitt ikke i sin objektivt sansbare form. Dette gir en virkning av en forvrengt teracottapotte ogservisedeler i forskjellige perspektiver. | ||
| + | |||
| + | En annen viktig del av impresjonismen var fokuset kunstneren hadde på øyeblikket og sin egen umiddelbare opplevese fremfor å fremstille virkeligheten som den er. Dette er at av Karstens kunstneriske kjennetegn: Anslaget, altså sanseinntrykket, mente han, det er dette som kunst. For mange refleksjoner og beregninger kan ødelegge det hele. Dette kan vi legge merke til i Det blå kjøkken i penselstrøkene somvirker spontane og skisserte. Maleriets grovhet kan henlede tankene til "uferdigheten" kunstkritikeren Louis Leroy letterliggjorde impresjonismen for ved dens begynnelse i Frankrike, som i senere tid blir sett på som noe ytterst vakkert. | ||
[[Kategori:Nasjonalmuseet]] | [[Kategori:Nasjonalmuseet]] | ||
[[Kategori:Maleri]] | [[Kategori:Maleri]] | ||
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]] | [[Kategori:Alle wiki-kunstverk]] | ||
Revisjonen fra 26. okt. 2017 kl. 13:42
Innledning
Innhold
Motivbeskrivelse
Motiv
Formale virkemidler
Formale virkemidler
Kontekstualisering
Kolorismen
kolorismen
Impresjonismen
Ludvig Karsten var inspirert av den franske billedkunsten, og med det også den fremragende franske kunsteren, Henri Matisse, som mente at et godt maleri ikke behøvde å kopiere virkeligheten. I 1910 var Karsten i Paris, hvor han besøkte Matisses akademi, og det var etter veiledning og innspill fra han at Karstens uttrykk virkelig beveget seg i en impresjonistisk retning.
I Det blå kjøkken kommer impresjonismen til uttrykk i at geometrisk opptikk ikke er tatt hensyn til. De geometriske formene som vi kan se i potteplante og servise er altså gjengitt ikke i sin objektivt sansbare form. Dette gir en virkning av en forvrengt teracottapotte ogservisedeler i forskjellige perspektiver.
En annen viktig del av impresjonismen var fokuset kunstneren hadde på øyeblikket og sin egen umiddelbare opplevese fremfor å fremstille virkeligheten som den er. Dette er at av Karstens kunstneriske kjennetegn: Anslaget, altså sanseinntrykket, mente han, det er dette som kunst. For mange refleksjoner og beregninger kan ødelegge det hele. Dette kan vi legge merke til i Det blå kjøkken i penselstrøkene somvirker spontane og skisserte. Maleriets grovhet kan henlede tankene til "uferdigheten" kunstkritikeren Louis Leroy letterliggjorde impresjonismen for ved dens begynnelse i Frankrike, som i senere tid blir sett på som noe ytterst vakkert.
