Forskjell mellom versjoner av «Jernbanestasjonen i Beijing»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
 
(13 mellomliggende revisjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
−
== Beskrivelse ==
 
  
−
''Jernbanestasjonen i Beijing'' (2000) er en bildevev av Tove Pedersen (1945) på 2x3,25 m. Verket ble kjøpt inn av Universitet i Oslo i 2006 og henger i infosentret for jus i Domus Academica<ref>Uberg, "Jernbanestasjonen i Beijing". </ref>. Noe av bakgrunnen for innkjøpet og plasseringen var et ønske om å dempe akustikken etter rehabiliteringen av bygningen.<ref>Uberg, "Kunsten i informasjonssenteret ved det juridiske fakultetet".</ref>
+
''Jernbanestasjonen i Beijing'' (2000) måler 200 x 325 cm og er et tekstilt verk av den norske billedkunstneren [[Tove Pedersen]].[[Image:2010 høst Tove pedersen jernbanestasjon.jpg|thumb|400px|Tove Pedersen, ''Jernbanestasjonen i Beijing'', 2000. Vevd tekstil, 200 x 325 cm. ]]
  
−
[[Image:2010 høst Tove pedersen jernbanestasjon.jpg|thumb|right|267px|Tove Pedersen, Jernbanestasjonen i Beijing (2000)]]
+
== Motiv ==
 +
<span lang="NO-BOK">Motivet er figurativt og viser jernbanestasjonen i Beijing sentrert i bildet, rammet inn av tradisjonelle kinesiske liljer fremst i forgrunnen av bildet. På stasjonen ser man orientalsk utsmykning. Forann stasjonen står det fem kjøretøy,  men det er ingen mennesker i bildet. Vinduene er mørke og stasjonen fremstår tom og mørklagt. I verket har Pedersen hovedsakelig brukt sort og hvitt, med sort som utfyllende farge og hvitt som skygger og omriss. I tillegg har hun lagt et stiplet geometrisk nettverk av vertikaltgående fargede linjer over hele bildet. Bildet har en diagonal linjedominans, men det er flere sterke vertikale linjer i form av tårnene på stasjonen og de stiplede linjene.</span> 
  
−
Jernbanestasjonen i Beijing tar utgangspunkt i et masseprodusert stofftrykk som Tove Pedersen kjøpte under et besøk i Kina i 1976.<ref>Pedersen, notater til tale ved UIO, 28. oktober 2005, i brev fra Tove Pedersen 08.09.10.</ref>Pedersen har selv følgende å si om turen: ”Den første gangen jeg besøkte Kina var i 1976, på den første industriarbeiderturen. Reisen må nærmest betegnes som en pilgrimsreise, hvor vi nye revolusjonære skulle se underet i Kina med egne øyne.<ref>Pedersen, sitert i Uberg, "Kunsten i informasjonssenteret ved det juridiske fakultetet".</ref>Da Tove Pedersen tok frem trykket igjen 23 år etter turen til Beijing kjørte hun det gjennom en dårlig kopimaskin for å få det uklare utrykket hun var ute etter. Fargestripene var ikke en del av det orginale trykket, men ble lagt til for å skape dybde i etterkant. ''Jernbanestasjonen i Beijing'' ble stilt ut ved en internasjonal tekstilutstilling i Beijing i 2000, men Tove Pedersen hadde allerede gjort ferdig verket før hun mottok invitasjonen. Verket ble opprinnelig utarbeidet for en utstilling ved Sørlandets Kunstmuseum med tittelen ''Ironi''. Tanken var at et teppe med et nostalgisk motiv, vevd i en langsom og gammel teknikk ville være en ironisk motvekt til all nybyggingen som foregår i Kina, men ironisk nok ble ikke teppet ferdig i tide til denne utstillingen.<ref>Pedersen, "Eventyret om jernbanestasjonen i Beijing", brev fra Tove Pedersen datert 08.09.10.</ref>  
+
== Innhold ==
 +
Tove Pedersens ''Jernbanestasjonen i Beijing'' føyer seg naturlig inn i utviklingen av hennes arbeider så vel som den kunsthistoriske konteksten. Verket kan leses som en ironisk kommentar på samtidens raske utvikling med en pågående spenning og distansering mellom bevarelsen av kultur og tradisjoner, mot framtidsrettet utvikling og vekst. Det ironiske budskapet formidles gjennom et forenklet formspråk med klare virkemidler og symboler, samt svært bevisst fargebruk, satt i kontrast til tradisjonell teknikk. Den komposisjonelle spenningen mellom det tunge, dramatiske og det skjøre, beherskede, er også en kjennetegnende rød tråd i hennes arbeider.<ref>Danbolt, Hjørdis. "Tove Pedersen". ''Norsk Kunstnerleksikon'', 1-4. (2014). https://nkl.snl.no/Tove_Pedersen</ref> Verkets materielle kvaliteter og utførelse skaper i tillegg en tydelig forbindelse til opprinnelige uttrykk i tekstilkunsten, og bærer dermed med seg et bredere samfunnskommenterende blikk, i tillegg til det konkrete politiske budskapet i motivet. Pedersen uttrykker selv i sin verksbeskrivelse til Universitetet i Oslo at ”Etter hva jeg hadde sett av nybygging på alle måter i Kina og særlig Shanghai, mente jeg et nostalgisk bilde ikke trykket, men vevet i den langsomste og eldste teknikken vi kjenner vil være temmelig ironisk.”<ref>Pedersen, Tove. "Eventyret om Jernbanestasjonen i Beijing". Verksbeskrivelse. Domus Academica, Oslo, 2000.</ref> Motivet og teknikken motsier dermed hverandre for å understreke budskapet, med Jernbanestasjonen som et symbol på den økende industrialiseringen, og den gamle vevsteknikken, samt det tradisjonelle trykket forbundet med pre-industrielle Kina.
  
−
Motivet i veven er en stor bygning, med store vinduer og høye, typisk asiatiske tårn. I mellomgrunnen ser vi noen motoriserte kjøretøy. Blomster og vekster i forgrunnen omkranser bildet og skaper en ramme. Det er skyer på himmelen og et hvitt lys som omsvøper bygningen. Selve motivet er i svart og hvitt, mens det er et flimmer av fargerike vertikale streker over hele billedflaten. Fargene på strekene går fra kald blå til varm gul, og er jevnt fordelt over motivet.&nbsp;
 
  
−
Den formale oppbygningen er enkel men kraftfull. Ved å la hovedmotivet bygges opp av sort og hvitt, blir de regelmessige stripene med farger desto tydeligere mot resten av veven. Det finnes flere kontraster blant fargene, blant annet flere komplementærkontraster. I tillegg finner vi treklanger dannet av primærfargene rød, gul og blå, og av sekundærfargene grønn, lilla og oransje. Ved å repetere fargene over hele billedflaten, skaper kunstneren fargeforbindeler og bevegelse. Lyset reflekteres fra flere sider av blomstene langs kanten, mens det lyser opp som en glorie bak jernbanestasjonen. På denne måten benytter Pedersen seg av de skarpe kontrastene, og bygger opp motivet med omriss og rastrering. Hun belyser det hun trenger for å få frem motivet, resten av billedflaten ligger i mørke. Denne lysbruken kan oppfattes som om motivet er selvlysende. Rom og perspektiv dannes i hovedsak av overlapping og forminskning, men det er også antydning til et linjeperspektiv i bygningsmassen, noe som kan påvises ved å trekke diagonaler langs taket på jernbanestasjonen. Det dannes også flere linjer i bildet, med bygningsmassen som en stødig horisontal og de tre tårnene som tydelige vertikale linjer. Man kan også trekke linjer langs bilene og bussenes kjøreruter og finne horisontale linjer der.  
+
''Jernbanestasjonen i Beijing'' henger nå i Domus Academica vis a vis sin oppfølger ''Stabelavløp i Shanghai'' (2004). Dette motivet viser sjøsettingen av et skip, også dette omkranset av kineniske liljer, samt roser. Verket oppleves nærmest som en negativ speiling av Jernbanestasjonen i Beijing, da Pedersen har utført verket med nøyaktig samme metode, teknikk og materialer, samt i identisk format, men det dystre svarte og hvite er her byttet ut med skrikende sterke farger i rødt, lilla, gult og grønt. De stiplede linjene er derimot her utført i svart og hvitt. De to verkenes plassering utvider den visuelle og emosjonelle opplevelsen betraktelig, gjennom kontrastene og slektskapet som oppstår i spennet mellom de to bildene.
  
−
Tove Pedersen har gjort seg gjeldende innen norsk tekstilkunst siden 70-tallet.<ref>Lium, ”Tove Pedersen: En fargerik kunstner”, 27. Følgende avsnitt bygger på opplysninger herfra.</ref> I dette tiåret var arbeidene hennes preget av politiske temaer, og kan settes i forbindelse med tradisjonen etter Hannah Ryggen og hennes vevkunst. I den samme perioden engasjerte Pedersen seg også i kampen for at tekstilkunst skulle bli anerkjent som kunstnerisk uttrykk på linje med maleri og skulptur. Senere har hun i kunsten sin utviklet en mer poetisk stil med vekt på humor og fargebruk. Pedersen er vokst opp i Oslo, og storbyen er et av de temaene som går igjen i produksjonen hennes. <br>
+
== Inspirasjon ==
 +
''Jernbanestasjonen i Beijing ''ble vevd i år 2000, etter en arbeidstur som Pedersen så på som en pilegrimsreise. Reisen tok Tove Pedersen og flere likesinnede helt fra Oslo til Beijing med tog, som senere hadde stor påvirkning på henne. Pilegrimsreisen ble sett på som en måte for henne og de medreisende å styrke tanken på et norsk diktatur. Verket som står ferdig i dag i Domus Academica, er basert på et stofftrykk som Pedersen oppdaget på reisen sin, i et varehus i Shanghai. Det originale stofftrykket var vevd i friske bomullsfarger og viste en stasjon omgitt av krysantemum og liljer. Tove Pedersen tok med seg stoffet hjemover, men det var ikke før 23 år senere, at hun starter å veve det verket man ser i dag.<ref>Uberg,
 +
''Kunsten i informasjonssenteret ved Det juridiske fakultet. ''Informasjonsoppslag tilgjengelig ved kunstverket.</ref>
  
 
== Referanser ==
 
== Referanser ==
−
 
+
<references />
−
<references />  
+
[[Category:Universitetet_i_Oslo]]  
−
 
+
[[Category:Alle wiki-kunstverk]]
−
<br>
 
−
 
 
−
== Bibliografi ==
 
−
 
 
−
Lium, Randi Nygaard. ”Tove Pedersen: En fargerik kunstner”. I ''Vi ser på kunst''. Tidsskrift for norske kunstforeninger. Årg. 15, nr. 3. NKLF Kunstforlag AS, 1998.
 
−
 
 
−
Pedersen, Tove. I&nbsp;brev til studentredaksjonen datert 8.9.2010.
 
−
 
 
−
Uberg, Ulla. "Jernbanestasjonen i Beijing". I ''Uniforum'', 2009.
 
−
 
 
−
Uberg, Ulla. " Kunsten i informasjonssenteret ved Det juridiske fakultet". Informasjonsoppslag tilgjengelig ved kunstverket.
 
−
 
 
−
== Eksterne lenker ==
 
−
 
 
−
[http://www.tovepedersen.com/ www.tovepedersen.com/]
 
−
 
 
−
[[Category:Universitetet_i_Oslo]] [[Category:Kunstnere]]
 

Nåværende revisjon fra 14. des. 2017 kl. 21:41

Jernbanestasjonen i Beijing (2000) måler 200 x 325 cm og er et tekstilt verk av den norske billedkunstneren Tove Pedersen.
Tove Pedersen, Jernbanestasjonen i Beijing, 2000. Vevd tekstil, 200 x 325 cm.

Motiv

Motivet er figurativt og viser jernbanestasjonen i Beijing sentrert i bildet, rammet inn av tradisjonelle kinesiske liljer fremst i forgrunnen av bildet. På stasjonen ser man orientalsk utsmykning. Forann stasjonen står det fem kjøretøy, men det er ingen mennesker i bildet. Vinduene er mørke og stasjonen fremstår tom og mørklagt. I verket har Pedersen hovedsakelig brukt sort og hvitt, med sort som utfyllende farge og hvitt som skygger og omriss. I tillegg har hun lagt et stiplet geometrisk nettverk av vertikaltgående fargede linjer over hele bildet. Bildet har en diagonal linjedominans, men det er flere sterke vertikale linjer i form av tårnene på stasjonen og de stiplede linjene.

Innhold

Tove Pedersens Jernbanestasjonen i Beijing føyer seg naturlig inn i utviklingen av hennes arbeider så vel som den kunsthistoriske konteksten. Verket kan leses som en ironisk kommentar på samtidens raske utvikling med en pågående spenning og distansering mellom bevarelsen av kultur og tradisjoner, mot framtidsrettet utvikling og vekst. Det ironiske budskapet formidles gjennom et forenklet formspråk med klare virkemidler og symboler, samt svært bevisst fargebruk, satt i kontrast til tradisjonell teknikk. Den komposisjonelle spenningen mellom det tunge, dramatiske og det skjøre, beherskede, er også en kjennetegnende rød tråd i hennes arbeider.[1] Verkets materielle kvaliteter og utførelse skaper i tillegg en tydelig forbindelse til opprinnelige uttrykk i tekstilkunsten, og bærer dermed med seg et bredere samfunnskommenterende blikk, i tillegg til det konkrete politiske budskapet i motivet. Pedersen uttrykker selv i sin verksbeskrivelse til Universitetet i Oslo at ”Etter hva jeg hadde sett av nybygging på alle måter i Kina og særlig Shanghai, mente jeg et nostalgisk bilde ikke trykket, men vevet i den langsomste og eldste teknikken vi kjenner vil være temmelig ironisk.”[2] Motivet og teknikken motsier dermed hverandre for å understreke budskapet, med Jernbanestasjonen som et symbol på den økende industrialiseringen, og den gamle vevsteknikken, samt det tradisjonelle trykket forbundet med pre-industrielle Kina.


Jernbanestasjonen i Beijing henger nå i Domus Academica vis a vis sin oppfølger Stabelavløp i Shanghai (2004). Dette motivet viser sjøsettingen av et skip, også dette omkranset av kineniske liljer, samt roser. Verket oppleves nærmest som en negativ speiling av Jernbanestasjonen i Beijing, da Pedersen har utført verket med nøyaktig samme metode, teknikk og materialer, samt i identisk format, men det dystre svarte og hvite er her byttet ut med skrikende sterke farger i rødt, lilla, gult og grønt. De stiplede linjene er derimot her utført i svart og hvitt. De to verkenes plassering utvider den visuelle og emosjonelle opplevelsen betraktelig, gjennom kontrastene og slektskapet som oppstår i spennet mellom de to bildene.

Inspirasjon

Jernbanestasjonen i Beijing ble vevd i år 2000, etter en arbeidstur som Pedersen så på som en pilegrimsreise. Reisen tok Tove Pedersen og flere likesinnede helt fra Oslo til Beijing med tog, som senere hadde stor påvirkning på henne. Pilegrimsreisen ble sett på som en måte for henne og de medreisende å styrke tanken på et norsk diktatur. Verket som står ferdig i dag i Domus Academica, er basert på et stofftrykk som Pedersen oppdaget på reisen sin, i et varehus i Shanghai. Det originale stofftrykket var vevd i friske bomullsfarger og viste en stasjon omgitt av krysantemum og liljer. Tove Pedersen tok med seg stoffet hjemover, men det var ikke før 23 år senere, at hun starter å veve det verket man ser i dag.[3]

Referanser

  1. ↑ Danbolt, Hjørdis. "Tove Pedersen". Norsk Kunstnerleksikon, 1-4. (2014). https://nkl.snl.no/Tove_Pedersen
  2. ↑ Pedersen, Tove. "Eventyret om Jernbanestasjonen i Beijing". Verksbeskrivelse. Domus Academica, Oslo, 2000.
  3. ↑ Uberg, Kunsten i informasjonssenteret ved Det juridiske fakultet. Informasjonsoppslag tilgjengelig ved kunstverket.
Hentet fra «https://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Jernbanestasjonen_i_Beijing&oldid=11517»