Forskjell mellom versjoner av «Universitätsbibliothek Oslo, 1»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 15: Linje 15:
 
Räume-prosjektet
 
Räume-prosjektet
  
-Generelt
+
Siden 80-tallet har Höfer fokusert på fotografier av fellesrom i kulturinstitusjoner, som oftest tomme.[https://www.guggenheim.org/artwork/artist/candida-hofer] Gjennom dette prosjektet viser hun hvordan arkitektur leder mennesker og former deres opplevelse av de forskjellige rommene. Man kan se hennes arbeid med biblioteker som en underkategori av dette prosjektet, hvor hun reflekterer over bibliotekenes funksjon: hun dokumenterer samfunnets trang til å dokumentere gjennom sin repetitive fotografering.
 
 
-Biblioteker
 
 
[[Category:Universitetet_i_Oslo]]  
 
[[Category:Universitetet_i_Oslo]]  
 
[[Category:Alle wiki-kunstverk]]  
 
[[Category:Alle wiki-kunstverk]]  
 
[[Category:Foto]]
 
[[Category:Foto]]

Revisjonen fra 22. okt. 2018 kl. 10:40

Candida Höfer, Universitätsbibliothek Oslo 1, 2000. Foto.
Introduksjon med teknisk info

Universitätsbibliothek Oslo 1, er et fotografi tatt av Candida Höfer i 2000. Verkets format er 151x121. Motivet er et av flere bilder som er tatt av det universitetsbiblioteket i Oslo, og fotografiet er nummerert som det første i samlingen. Candida Höfer er kjent for hennes fotografering av offentlige rom, blant annet konsertlokaler, kirker, slott og museer, som alle er preget av en viss høytidelighet og mangel på menneskelig aktivitet. Dette kjennetegner Höfers bilder, og er et særpreg for hennes fotografier.

Höfer kort intro, utdannelse

- C-print

Motivbeskrivelse

-Formale virkemidler

-Rommet er tomt, hva det betyr...

Räume-prosjektet

Siden 80-tallet har Höfer fokusert på fotografier av fellesrom i kulturinstitusjoner, som oftest tomme.[1] Gjennom dette prosjektet viser hun hvordan arkitektur leder mennesker og former deres opplevelse av de forskjellige rommene. Man kan se hennes arbeid med biblioteker som en underkategori av dette prosjektet, hvor hun reflekterer over bibliotekenes funksjon: hun dokumenterer samfunnets trang til å dokumentere gjennom sin repetitive fotografering.