Forskjell mellom versjoner av «Vår med hvit hest»
(→Formale virkemidler) |
|||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
Nyromantikken var en bevegelse på 1890-tallet som tok opp igjen romantikkens tematikk. Menneskets forbindelse til naturen, og det sjeleliv som bandt dem sammen. Man forutsatte at det kunne finnes en sammenheng mellom naturens stemninger og den menneskelige bevissthet, en forestilling lånt fra tysk romantikk omtrent 100 år før. | Nyromantikken var en bevegelse på 1890-tallet som tok opp igjen romantikkens tematikk. Menneskets forbindelse til naturen, og det sjeleliv som bandt dem sammen. Man forutsatte at det kunne finnes en sammenheng mellom naturens stemninger og den menneskelige bevissthet, en forestilling lånt fra tysk romantikk omtrent 100 år før. | ||
| − | Formspråket var et | + | Formspråket var et sammensurium av de ulike strømningene på denne tiden. Vi ser forbindelser til blant annet romantikken, symbolismen, naturalismen, og stilisme. Det aller viktigste for nyromantikerne var stemningen og naturmystikken. Det regionale ble et fokus i nyromantikken, da en sommernatt i Bærum ikke er lik den i blant ragende fjell på Vestlandet. Astrup var en utpreget representant for regionalismen, han er kjent som hjemstadsmaleren. Det handlet om det lokale; natur og menneske. Astrup så folket som bodde i hjemstaden Jølster som en del av dette landskapet som om de var grodd opp av og fra denne naturen. |
| + | |||
| + | De nyromantiske formale virkemidler var i hovedsak store fargeflater, få detaljer, og aksentuerte linjerytmer. Verkene i denne perioden domineres i hovedsak av en relativt ensartet fargebruk. | ||
=== Stemningsmaleriet === | === Stemningsmaleriet === | ||
Revisjonen fra 26. okt. 2018 kl. 13:01
Vår med hvit hest
Innhold
Motivbeskrivelse
Bildet viser et kulturlandskap, hvor betrakteren observerer motivet fra et lavt ståsted og ser nedenfra og opp mot gården og fjellene bak. Forgrunnen består av en gul eng i en grønn gressbakke og en vei som slynger seg innover i bildet. til venstre for veien er det en skråning hvor det står en hvit hest og beiter. Det er skissert inn en mindre hest bak denne. Ovenfra på veien er det en person i rød drakt som er på vei nedover langs veien. Det ser ut som om denne personen bærer på noen bøtter. I mellomgrunnen ligger det en gård oppe på en liten høyde. Den består av solide tømmerhus med torvtekte tak. Det er tre hus, hvor låven som er plassert midt i bildet er den mest fremtredende. Bakgrunnen viser flere fjell, med et stort fjell midt i bildet som rager mot en delvis overskyet himmel. Det er et indirekte lys som kaster lange skygger fra bygningene, nedover skråningene fre den lille høyden bygningene ligger på. Bildet er signert med relativt store bokstaver nederst i venstre hjørne.
Tittelen Vår med hvit hest beskriver bildet presist. Den hvite hesten er tydelig og det er flere elementer i bildet som indikerer vår. Trærne i blomst, de nakne kornstaurene og snøflekker i fjellene.
Formale virkemidler
Stilen er nyromatisk og komposisjonen er rolig, balansert og harmonisk om en midtakse.
Nyromantikken
Nyromantikken var en bevegelse på 1890-tallet som tok opp igjen romantikkens tematikk. Menneskets forbindelse til naturen, og det sjeleliv som bandt dem sammen. Man forutsatte at det kunne finnes en sammenheng mellom naturens stemninger og den menneskelige bevissthet, en forestilling lånt fra tysk romantikk omtrent 100 år før.
Formspråket var et sammensurium av de ulike strømningene på denne tiden. Vi ser forbindelser til blant annet romantikken, symbolismen, naturalismen, og stilisme. Det aller viktigste for nyromantikerne var stemningen og naturmystikken. Det regionale ble et fokus i nyromantikken, da en sommernatt i Bærum ikke er lik den i blant ragende fjell på Vestlandet. Astrup var en utpreget representant for regionalismen, han er kjent som hjemstadsmaleren. Det handlet om det lokale; natur og menneske. Astrup så folket som bodde i hjemstaden Jølster som en del av dette landskapet som om de var grodd opp av og fra denne naturen.
De nyromantiske formale virkemidler var i hovedsak store fargeflater, få detaljer, og aksentuerte linjerytmer. Verkene i denne perioden domineres i hovedsak av en relativt ensartet fargebruk.
