Forskjell mellom versjoner av «Fra sildefisket»

Nåværende revisjon fra 10. aug. 2019 kl. 15:40

Olav Strømme, Fra sildefisket, 1938. Foto: Anny Fremmerlid.

Maleriet Fra sildefisket ble malt i 1938 av den norske kunstneren Olav Strømme. Det er et oljemaleri malt på plate og størrelsen er 51,5 x 69,8 cm.

Motivbeskrivelse og formalanalyse

Maleriet er et maritimt landskapsbilde. Maleriet er figurativt. I forgrunnen er det fire båter hvor man kan se det man antar er mennesker, fremstilt svært forenklet med trekant-formede kropper. En kan tro at dette er menn med tanke på tiden verket er malt, men på grunn av måten menneskene er illustrert på, er det vanskelig å si noe om både kjønn og alder. I mellomgrunnen står en stor, stilisert fiskebåt, som inneholder både snurpenot og kran. Disse komponentene viser en moderne fangstmetode for samtiden.^[1] Fangstbåten tar stor plass, og rekker nesten fra den ene billedkanten til den andre. Sammen danner de fem båtene en sirkel i havet. I sirkelen er det masse hvite flekker som indikerer en sildestim. Silden er illustrert ved mange, nesten overlappende, små lyse flekker malt på en lys grå bakgrunn. Havet rundt båtene har en grønnaktig farge, som står i kontrast til den mer lyse og hvite fargen på havet i området mellom båtene. Denne kontrasten setter fokuset på silden som er fanget i området. Man kan se at havet ”bruser” av fisk. Den største båten har en dus, hvitaktig farge, mens de fire mindre båtene har sterkere farger av grå og brun. Noen av menneskene har fått en gulfarge som fungerer som et slags blikkfang i bildet.     

Bakgrunnen i motivet består av horisontallinjen som er overgangen fra havet til landskapet bak. I bakgrunnen av båtene er himmel og/eller fjell illustrert, dette gir oss inntrykk av en horisont og landskapet rundt. Det er ikke lett å se om horisonten viser himmel eller fjellandskap, eller begge deler, men det er en tydelig overgang fra havet. Denne overgangen skaper dybde i bildet. Strømme bruker lys og mørk kontrast ved at han plasserer de mindre mørke båtene, foran den store hvite båten. Det er med på å skape dybde og romfølelse i maleriet. I bakgrunnen kan vi også skimte en liten fiskebåt, som også er med på å skape dybde i maleriet. Maleriet er lineært. Det er klare innrissede linjer som avgrenser formene i motivet. Disse sterke og samtidig skisseaktige linjene fremhever båtene på en måte som gir motivet et røft og hardt uttrykk. Det er et åpent og luftig format. Betrakteren har et fugleperspektiv over motivet. Linjedominansen er horisontal. De to fremste fiskebåtene i forgrunnen og fangstbåten i mellomgrunnen er horisontale, mens de små fiskebåtene på sidene er diagonale og bidrar med dybde og romfølelse. Strømme har valgt å bruke naturlig belysning for å lyse opp motivet. Det er en jevn og diffus belysning over motivet som er med på å skape en kjølig atmosfære. 

Teknikk

I dette verket har Olav Strømme tatt i bruk "pulverteknikk". Pulverteknikk går ut på å bygge bildeflaten med et fuktig materiale, som gips eller sement. For å så drysse maling i pulverform over den våte flaten. Strømme har i hovedsak brukt plastonit i sine verk, men i dette verket har han brukt huntonittplate. Strømme har deretter risset kantlinjene på elementene i maleriet for å gi et røft uttrykk.^[2] Teknikken kommer tydelig frem i bakgrunnen der himmelen og/eller fjellene er presentert. Det fremkommer også en glitrende effekt fra denne teknikken.

Tema og bakgrunnshistorikk

Strømmes bilder tar utgangspunkt i den verden vi kan se rundt oss, samtidig som de formidler hans visjon av den verden han lever i. Han skaper på denne måten et tidløst og universelt motiv, fordi han formidler følelser, i stedet for en litterær tekst eller historisk hendelse. Havet er et eksempel på dette og er et motiv som har blitt mye brukt av Strømme. Havet formidler sterke følelser og utrykker et slags underliggende alvor. Det gir en fornemmelse av at det ikke bare er krevende i seg selv, men at det også er en hard tilværelse for de som jobber der. De krasse linjene i kombinasjon med fargekomposisjonen er med på å understøtte dette alvoret, som igjen danner et realistisk bilde av arbeidslivet på fiskeflåten på 1930-tallet.^[3]

1930-årene var en tid preget av ekspansjon og utvikling i fiskeindustrien, hvor det skjedde en modernisering av fiskeflåten og fangstmetodene som ble brukt.^[4] Kontrasten mellom de små båtene hvor det brukes ren mannekraft og garn, i forhold til den store fangstbåten med kranene viser nettopp dette. Utviklingen kommer tydelig frem, og peker på at endringene i samfunnet er i full sving. Det dannes dermed et positivt bilde av framskrittene man har oppnådd med teknologien innen fiskeflåten. Samtidig viser det konsekvensene denne utviklingen vil ha for de små lokale aktørene, som kan få vanskeligheter med å konkurrere med de større aktørene hvis de ikke kan utvikle seg i samme takt.  

I 1938 reiste Olav Strømme med kunstnervennene Sigurd Winge og Rolf Nesch til Mørekysten for å studere og hente inspirasjon fra sildefiskeriene. Opplevelsene herfra førte til en betydelig produksjon i årene som kom. For Olav Strømmes vedkommende ble inntrykkene han hentet herfra presentert i en lang rekke sildefiskebilder. Man regner med at baktanken med reisen var å finne et motiv til konkurransen om utsmykningen av Oslo rådhus, hvor oppgaven var at motivet skulle skildre norsk natur, nærings- og arbeidsliv.^[5] Motivet Fra sildefisket er dermed en del av en større produksjon av sildefiskemotiv av Strømme. I utgangspunktet kan man tenke seg at verkets profane funksjon var et motiv til konkurransen om utsmykningen av Oslo rådhus, med staten som oppdragsgiver. Men ettersom sildefiskebildene ble en del av en større produksjon og et av hans mest populære motiv, kan man anta at det utviklet seg til å bli en produksjon for et fritt kunstmarked.

Strømme tilhørte en gruppe med kunstnere som stilte seg kritisk til de såkalte Matisse-elevene.^[6] Å hente motiver fra fiskefeltene på Mørekysten ble dermed et opprør mot flere av de etablerte norske kunstnerne i samtiden, som dyrket et romantisk kunstsyn, preget av idealitet, klassisisme, romantikk og religiøs tematisering. Olav Strømme og hans kunstnervenner derimot, begynte å dyrke et modernistisk kunstsyn som fremhevet individualisme og realisme.^[7] Inntrykkene skulle illustrere samtiden, og dette verket ble dermed et av mange sildefiskemotiver som gjenspeiler et samfunnsliv et norsk publikum kunne identifisere seg med. I tiden når sildefiskemotivene blir til er Olav Strømme også midt i en voldsom kunstnerisk utvikling. Denne utviklingen fører han fra et tradisjonelt naturalistisk maleri over til et abstrakt formspråk som legger grunnlaget for hele hans senere produksjon.^[8] Den abstrakte stilen Strømme bruker i dette verket er dermed forut for sin tid, ettersom han tar i bruk en moderne illustrativ måte å skildre vestlandsk natur og arbeidsliv på. Dette kommer til uttrykk gjennom den kraftige stiliseringen av motivet som gjenspeiles spesielt i de kubistiske formene til båtene og menneskene i dem.Verkets abstrakte natur forteller på denne måten en historie, hvor man relativt tydelig kan avlese situasjonen motivet prøver å skildre: arbeidet, fangsten, teknologien, samt faren og tyngden som ligger bak et slikt arbeid som sildefisket. Verket representerer dermed også et brudd i forhold til formale tradisjoner, da kombinasjonen av pulverteknikk og oljemaling som Strømme bruker skiller seg fra det typiske oljemaleriet.^[9]

Fra Sildefisket, blir et svært moderne maleri for sin samtid, både i komposisjon og i sin plassering i den kunstneriske stilutviklingen i Norge. Grunnen til dette er at det tar flere år før Strømme blir offisielt anerkjent som en av de fremste representantene for det abstrakte billedspråket.^[10] Verket oppstår kanskje dermed som en kontrast til den anerkjente kunsten, men med et ønske om å introdusere en ny måte å formidle norsk natur og arbeidsliv på som folk flest kanskje bedre kjenner seg igjen i.

Bibliografi

Eckhoff, Audun. Flyver i natten - Olav Strømmes visjon. Mag.avhandling. Universitetet I Oslo. Oslo: E.Eckhoff, 1993.

Hovdenakk, Per. Olav Strømme. Ålesund: Olav Strømmes Minnefond, 2009.

Norsk Biografisk Leksikon, s.v. "Olav Strømme". 09.09.16. https://nbl.snl.no/Olav_Strømme

Store Norske Leksikon, s.v. "snurpenot". 11.09.16. https://snl.no/snurpenot

Referanser

1. ↑ Store Norske Leksikon, s.v. <<snurpenot>>. 11.09.16. https://snl.no/snurpenot    
2. ↑ Hovdenakk, Olav Strømme, 78.
3. ↑ Eckhoff, Olav Strømmes Visjon, 26.
4. ↑ Hovdenakk, Olav Strømme, 30.
5. ↑ Eckhoff, Olav Strømmes Visjon, 25.
6. ↑ Norsk biografisk leksikon, s.v.  <<Olav Strømme>>. 09.09.16. https://nbl.snl.no/Olav_Strømme 
7. ↑ Per Hovdenakk, Olav Strømme, 91.
8. ↑ Eckhoff, Olav Strømmes Visjon, 12.
9. ↑ Norsk biografisk leksikon, s.v. <<Olav Strømme>>. 09.09.16. . https://nbl.snl.no/Olav_Strømme
10. ↑ Norsk biografisk leksikon, s.v. <<Olav Strømme>>. 09.09.16. https://nbl.snl.no/Olav_Strømme

Eksterne Lenker