Forskjell mellom versjoner av «Henrik Sørensen»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Lagt inn hovedteksten)
(→‎Les om Henrik Sørensens verk)
 
(92 mellomliggende revisjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
−
==== ''Fondvegg i sentralhall''  ====
+
== Biografi ==
 +
Henrik Ingvar Sørensen, født 12. februar 1882 i Värmland, Sverige. Død 24.februar 1962. Gift med Gudrun Cleve. Maler kjent for religiøs kunst, portretter, monumentalmalerier og lanskapsbilder.
  
−
[[Image:Henriksørensenarbeideadministrasjonfest.jpg|center|595x371px|Henrik Sørensen. Arbeide, administrasjon, fest © H.Sørensen/BONO 2009 Foto: B.Stolpmann]]<sub>Henrik Sørensen: Arbeide, administrasjon,fest. (1950)&nbsp;Oslo Rådhus, sentralhallen,</sub> <sub>olje på panel, 13x24meter</sub><sup>.</sup>
+
[[Image:HenrikSørensen.jpg|frame|250x333px|Henrik Sørensen, Holmsbu billedgalleri ©]]  
  
−
<sub>© H.Sørensen/BONO 2009 Foto: B.Stolpmann</sub><br>
+
Sørensen&nbsp;flyttet til Norge&nbsp;som tolvåring&nbsp;med sin&nbsp;far som var sagbruks-bestyrer. Fra 1904&nbsp;var han elev ved&nbsp;flere tegne- og maleskoler&nbsp;i Europa og&nbsp;debuterte i 1904 også&nbsp;på&nbsp;Høstutstillingen, da med&nbsp;et landskaps-maleri.&nbsp;Viktigst&nbsp;for Sørensens karriere var hans tid hos Henri Matisse i Paris hvor&nbsp;han&nbsp;sammen med flere&nbsp;andre&nbsp;norske og svenske kunstnere på&nbsp;slutten av 1908 og våren 1910.&nbsp;Matisse la vekt på å stimulere elevenes egenart og særegne uttrykk. De norske Matisse-elevene kom til å&nbsp;markere seg sterkt i sin samtid her hjemme.  
  
−
{| border="1" cellspacing="1" cellpadding="1" width="600"
+
Sørensens ''Svartbekken'' fra 1909 regnes som norges første ekspresionistiske maleri og står i en særstilling i kunstnerens produksjon.  
−
|-
 
−
|
 
−
Arbeid, Administrasjon, fest av Henrik Sørensen (1882-1962).<br>Henrik Sørensen debuterte i 1904 ved høstutstillingen og fikk sitt gjennombrudd med verket ”Svartbekken” i 1908, et verk som mange anser som det første ekspressjonistiske maleri i Norge.Sørensen var en toneangivende kunstner i mellomkrigstiden i Norge.Han malte relgiøs kunst, portretter,monumentalmalerier og landskapsbilder.<br>
 
  
−
I 1937 ble det utlyst en konkurranse for den innvendige utsmykningen av Oslo Rådhus hvor Sørensen deltok. Henrik Sørensens utkast Arbeid, administrasjon, fest ble innkjøpt for 4000 kr., og ble anbefalt til fondveggen i Rådhusets festsal. Juryen uttalte:Fondbildet gir i en rekke symboler og tallrike enkeltfigurer og grupper en syntese av nasjonens historie, arbeidsliv og administrasjon – folket i arbeid og i fest.(Just, Rådhuset i Oslo, Første del, Historikk 1950)&nbsp;Sørensens vinnerutkast ligner i hovedtrekk det endelige bildet ,men&nbsp; 2.Verdenskrig gjorde at han valgte&nbsp;å ha noen motiver fra krigen.
+
Henrik Sørensen var en lederskikkelse i norsk kunst- og kulturliv,&nbsp;en&nbsp;engasjert samfunnsdebattant med&nbsp;en sterk personlighet.&nbsp;Han var uttalt pasifist, noe som kommer til syne i maleriene han produserte i krigsperioder. I hans arbeider kan man se evnen til medfølelse og engasjement, sammen med en sterk naturfølelse og dragning mot det mystiske, noe som kanskje kan spores tilbake til barndommen i skogene i ”Gösta Berlings trakter”, med sagn, myter og overtro. Sørensen var også svært opptatt av litteratur og poesi.  
  
−
&nbsp;Maleriet er sammensatt av 312 treplater (paneler), malt med oljefarger, som er satt sammen til et stykke.Bildet er montert på veggen som en fast installasjon. Han har brukt lister som er som er festet utenpå bildet til de tre bordene som skiller de fire horisontale feltene og det gylne midtpartiet.Dette gir en viss reliefvirkning.Størrelsen på bildet gjorde at han i 1950 hadde malt datidens største oljemaleri Bildet er Sørensens mest kjente verk.<br>
+
== Les om Henrik Sørensens verk ==
 +
<gallery>
 +
Fil:Henriksørensenarbeideadministrasjonfest.jpg|[[Arbeid, administrasjon, fest]]
 +
Fil:Fremvisnings mediafil.jpg|[[Professor Knut Liestøl med informant]]
 +
</gallery>
  
−
Verket er et historisk og figurativt maleri, delt inn i 4 horisontale flater, som forteller Norges historie fra et Osloperspektiv, i enkle, fargerike, forståelige bilder av mennesker i forskjellige situasjoner og historiske hendelser.De to øverste horisontale linjene brytes av et gullinnrammet midtparti,med flere figurer som er større en de andre i bildet.Vi ser en kvinneskikkelse stående i en lyreformet halvsirkel omkranset av to barn,bak henne ser vi Rådhuset og Akershus festning.Til venstre for kvinnen ser vi en dame med harpe.Til høyre ser vi en sittende mann.Under de ser vi en sittende kvinne og sittende mann som holder et barn imellom seg.<br>
+
== Bibliografi  ==
  
−
Gullinnrammingen i midtpartiet er også en måte å opphøye Rådhusets funksjon, familieverdiene og kulturens rolle i samfunnet.Ved å male bordene og den lyreformede gullrammen på lister som blir montert utenpå bildet, gir det en viss relieffvirkning.Sørensens bilde er tilpasset lokalet slik at trappen til høyre i bildet blir en forlengelse av trappen i rådhuset som går opp mot bildet, på den måten inviteres vi med inn i bildet, dette gjør bildet mer åpent. Mye av Rådhusets utsmykning er laget med elementer av gull, ved å bruke gull i bildet gjør han at bildet blir en del av en helhetlig utsmykning av rådhuset<br>
+
Norsk kunstnerleksikon, bind 4, Nasjonalgalleriet, Oslo: Universitetsforlaget A.S, 1986
  
−
Han har malt bildet i grove, raske og tykke strøk. Det er som om han dytter penselen mot lerretet for å få teksturen i bildet. Vi ser at bildet gradvis går over fra mørke tunge farger til muntre glade farger, mens det følger utviklingen av Norge.I dette bildet viser Henrik Sørensen til fulle frem sin eminente bruk av farger, han er en utpreget kolorist. Fargene brukes slik han lærte av Matisse, i stedet for å bruke lys og skygge brukes fargekontraster.Hans noe naivistiske malestil gjør at hans avanserte fargebruk kommer til sin rett. Som det eneste oljemaleriet i festsalen omgitt av fresker kommer Sørensens maleri tydelig frem med sine klare voldsomme farger.Sørensen og Alf Rolfsen samarbeidet om utformingen taket, som binder Sørensens bilde og Rolfsens fresker sammen. <br>Henrik Sørensen har på en kraftfull måte klart å formidle etterkrigstidens tidsånd preget av solidaritet, fremtidsoptimisme.
+
Reidar Revold, Norges Billedkunst i det nittende og tyvende århundre, 2.bind, Oslo:Gyldendal Norsk forlag, 1953.  
  
−
<br>
+
[[Category:Oslo_rådhus]]  
−
 
+
[[Category:Kunstnere]]
−
<references />
+
[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
−
 
 
−
|}
 
−
 
 
−
<br>
 
−
 
 
−
[[Category:Oslo_rådhus]] [[Category:Kunstnere]]
 

Nåværende revisjon fra 29. okt. 2019 kl. 18:27

Biografi

Henrik Ingvar Sørensen, født 12. februar 1882 i Värmland, Sverige. Død 24.februar 1962. Gift med Gudrun Cleve. Maler kjent for religiøs kunst, portretter, monumentalmalerier og lanskapsbilder.

Henrik Sørensen, Holmsbu billedgalleri ©

Sørensen flyttet til Norge som tolvåring med sin far som var sagbruks-bestyrer. Fra 1904 var han elev ved flere tegne- og maleskoler i Europa og debuterte i 1904 også på Høstutstillingen, da med et landskaps-maleri. Viktigst for Sørensens karriere var hans tid hos Henri Matisse i Paris hvor han sammen med flere andre norske og svenske kunstnere på slutten av 1908 og våren 1910. Matisse la vekt på å stimulere elevenes egenart og særegne uttrykk. De norske Matisse-elevene kom til å markere seg sterkt i sin samtid her hjemme.

Sørensens Svartbekken fra 1909 regnes som norges første ekspresionistiske maleri og står i en særstilling i kunstnerens produksjon.

Henrik Sørensen var en lederskikkelse i norsk kunst- og kulturliv, en engasjert samfunnsdebattant med en sterk personlighet. Han var uttalt pasifist, noe som kommer til syne i maleriene han produserte i krigsperioder. I hans arbeider kan man se evnen til medfølelse og engasjement, sammen med en sterk naturfølelse og dragning mot det mystiske, noe som kanskje kan spores tilbake til barndommen i skogene i ”Gösta Berlings trakter”, med sagn, myter og overtro. Sørensen var også svært opptatt av litteratur og poesi.

Les om Henrik Sørensens verk

Bibliografi

Norsk kunstnerleksikon, bind 4, Nasjonalgalleriet, Oslo: Universitetsforlaget A.S, 1986

Reidar Revold, Norges Billedkunst i det nittende og tyvende århundre, 2.bind, Oslo:Gyldendal Norsk forlag, 1953.

Hentet fra «https://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Henrik_Sørensen&oldid=13698»