Forskjell mellom versjoner av «Atomet i verdensrommet, Fysikkbygningens inngang, østvegg»
| Linje 13: | Linje 13: | ||
== Formale virkemidler == | == Formale virkemidler == | ||
| + | Komposisjonens formspråk fremstår som lineært i den forstand at billedelementene har et klart omriss og opptrer som avgrensede, enkeltstående former. Enkeltelementene forholder seg videre til komposisjonens struktur og etablerer i sum en enhetlig helhet. Den treaksede figuren definerer videre komposisjonens flate ved å innta motivets forplan; figuren antyder likeledes en romlig kvalitet, hvor de øvrige billedelementene befinner seg i bakenforliggende sjikt. | ||
== Tematisk innhold == | == Tematisk innhold == | ||
Revisjonen fra 30. okt. 2019 kl. 19:21
(intro)
Innhold
Motivbeskrivelse
Vestibylens nordvegg, verkets fondvegg, forestiller et barn flankert av to voksenfigurer - en familiefremstilling. På vestibylens østvegg speiles den omtalte familiegruppens form av store menneskeliknende stjernetåker. Stjernetåkene er plassert i et kosmos med senterpunkt i en hvitglødende sol med røde utstrålinger. Solen er omgitt av et omkringliggende planetsystem hvor planetkuler bæres av flerfargede baner.
Motivet utspiller seg over tre paneler, skilt av to horisontale vindusrekker. Solen befinner seg på det midterste av de tre panelene, men henvender seg til både de resterende panelene og vindusrekkene: Solens stråler brytes og danner lyskjegler, som brer seg vertikalt ut og utfolder seg på tvers av paneler og vindusrekker som bølgende strålebånd. En treakset, sort figur, også den med senterpunkt i solen, er plassert i motivets forplan og overlapper de øvrige billedelementene. På den nederste vindusrekkens høyre side sees en matematisk formel.
Teknikk
Freskoteknikk
Glassmaleri og -innsats
Formale virkemidler
Komposisjonens formspråk fremstår som lineært i den forstand at billedelementene har et klart omriss og opptrer som avgrensede, enkeltstående former. Enkeltelementene forholder seg videre til komposisjonens struktur og etablerer i sum en enhetlig helhet. Den treaksede figuren definerer videre komposisjonens flate ved å innta motivets forplan; figuren antyder likeledes en romlig kvalitet, hvor de øvrige billedelementene befinner seg i bakenforliggende sjikt.
