Forskjell mellom versjoner av «Hester og svevende mann»
(→Bibliografi) |
(feil ord) |
||
| (64 mellomliggende revisjoner av 9 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | Frans Widerberg | + | Den norske kunstneren [[Frans Widerberg]] laget verket ''Hester og svevende mann'' i 1970-1971. Verket er laget på oppdrag fra Universitetet i Oslo. Verket blei reist ved en inngang i Harriet Holters hus på Blinderen, hvor verket fortsatt står i dag. Det 330x430 cm store verket er laget av keramikk. Keramikk har blitt delt opp i forskjellige biter å plassert rett på en betong vegg. Widerberg dekorerte flisene som videre blei gitt til keramikerne Dagny og Finn Hald. Ekteparet skapte nye glasurer og brennmetoder for å få den ønskede fargevirkningen. Metoden som er brukt i ''Hester og svevende mann'' er den samme Widerberg har brukt til kunstverket ''Ryttergruppe'' i 1968 for Haukeland sykehus. <ref>Brun, Hans-Jacob. Frans Widerberg, 40.</ref>Verket Hester og svevende mann avbilder tre hester og en mann som svever. Widerberg velger ofte å framstille hester og svevere i verkene sine. Disse skikkelsene går igjen i mange av verkene til Widerberg. |
| − | + | == Motivbeskrivelse == | |
| + | [[Fil:2011 vår widerberg.jpg|thumb|500x500px|Frans Widerberg, ''Hester og svevende mann,'' 1970-1971. Keramikk på betong, 330 x 430 cm. Foto: Brigitte Stolpmann ]]Frans Widerbergs utsmykning består av keramikkfliser plassert direkte på betongvegg. Verket er altså ikke frittstående i rommet, men fungerer som en integrert del av veggen det er plassert i. På denne måten virker utsmykningen nødvendigvis å måtte forholde seg til alle andre elementer rommet er en del av, og i sin betydelige størrelse rommer det et bredt omfang av inngangen på Harriet Holters hus. Verket er så og si innhyllet i den støpte betongveggen og dekker store deler av denne. Motivet strekker seg nærmest fra gulv til tak og virker massivt og utfyllende. Dette er nær sagt midtstilt på veggen hvor de tre hestene er plassert samlet i en klynge, og den svevende mannen nærmest henger med avstand over dem. Han er klart adskilt fra de tre dyrene, men likevel virker de å være forbundet med hverandre, idet mannens bevegelse med kropp og armer kan se ut til å besitte en overordnet kraft der han befinner seg ''over'' hestene. De tre hestene virker å befinne seg på bakken i jord-planet, mens mannen opptrer over i en annen sfære og besitter den kraft å kunne sveve. | ||
| − | + | Hestene er altså plassert samlet i en gruppe, hvorav to av dem mer eller mindre står stille, mens den bakerste i midten holder en klar bevegelse i kroppsspråket og også holder et blikk vendt oppad. Riktignok signaliserer uttrykket i øyne og ører på dem alle, at hestene har oppfattet noe. De er påvirket og blir berørt av noe og deres instinkter er vekket. Måten de reagerer gjør det tydelig at de er i interaksjon med mannen over dem, særlig hesten i midten som rykker bakover og hvis ene øye ser rett opp mot mannens hånd. Det kan altså ses å være en dynamisk dialog og kontakt mellom hestene og mennesket i utsmykningen, mellom det som befinner seg nede på jorden og det som liksom hviler over dem i sin egenskap av å kunne sveve. Om mannen forsøker å skaffe en forbindelse til hestene eller uttrykke sin plassering som rådende over dem fra der han svever, blir å tolke ut ifra motivet som historisk art. I dets helhet er det likevel tydelig at disse to elementene er knyttet til hverandre og har en forbindelse av stor betydning for hele verket. | |
| − | + | == Formale virkemidler == | |
| + | De gode lysforholdene i Harriet Holters hus skaper en spesiell effekt i de keramiske overflatene, som endrer seg med det naturlige lyset. Ved sterkt dagslys skapes en skimrende effekt i den glaserte overflaten på keramikkflisene, som også tydeliggjør en ujevn overflate. Det kommer frem at overflaten på flisene har glaserte, blanke områder og uglaserte, matte områder. Glasuren er lagt på i ulik tykkelse, og med en tilsynelatende tilfeldighet. Man kan se bobler i glasuren og keramikkflisene er formet på en grov måte. Spesielt hestehalene er modellert på en slik måte at det synes å være fingermerker som skaper bevegelseslinjer, det fører til at skaperens hender omtrent blir synlige i det endelige produktet. Dette skaper dynamikk og liv i overflaten. Man kan også si at dette skaper en bevissthet over materialene og metodene, i motsetning til verk som er skapt med illusjonerende virkning. Det blir en kontrast mellom den matte, ruglete veggen i naturbetong, og de blanke, boblete flisene. | ||
| − | < | + | Mannsfigurens ansikt er glasert i en gulblek farge, noe ser vi igjen i de to bakre hestene. Sjatteringer av gult, grønt og blått står i kontrast til det rødbrune- funnet i mannens hår og i den fremste hesten. Fargene i verket er grumsete og flyter over i hverandre. Det er brukt dype toner av rødt, grønt, blått, gult og sort. Primærfargene rødt, blått og gult kjenner vi igjen fra andre verk av Widerberg, da dette er farger han brukte ofte.<ref>Brun og Ustvedt, ''Frans Widerberg'', 25.</ref> I et medium som keramikk bryter Widerberg sine sterke farger ut av den grumsete overflaten- men blankheten og den skimrende, glaserte overflaten fremhever fargene ytterligere. |
| − | + | Det oppspilte hesteøyet er plassert omtrent midt i motivet, det stirrer ut på oss, og blir et samlingspunkt. Det er også plassert rett ved en loddrett linje skapt av flisene. Keramikkflisene er lagd enkeltvis og plassert sammen for å bygge opp motivet, og disse flisene skaper linjer som blir trukket gjennom motivet. Dette, samt de skarpe ytterkantene mot veggen, skaper lineære trekk i det ellers maleriske og sammensmeltede motivet. | |
| − | + | Det er brukt overlapping som perspektivmetode, slik forstår man at den hesten som er lengst til venstre i motivet, står fremst. Hesten som står nest til venstre er dekket over av begge hestene, så man forstår at den står bakerst. Denne overlappingen synes også å bidra til det kaotiske inntrykket av motivet, slik som ved Haukeland-utsmykningen, er det betraktelig mange hesteben på samme sted som følge av dette.<ref>Brun, ''Frans Widerberg'', 40.</ref> Dette gir en nærmest klaustrofobisk følelse, og skiller seg sterkt fra mannens frie svev over det voldsomme nedenfor. | |
| − | < | + | == Kontekst == |
| + | I 1969 planla det amerikanske museet The Smithsonian Institution en turne i USA men aktuell norsk kunst, der blant annet med kunstneren Frans Widerberg. Widerberg maler 5 bilder i 1970 med fellestittelen ''5 brev til Amerika''. Disse verkene er store lerreter med tekster som utrykket skuffelsen over USA´s svik mot menneskeheten i massakrene av sivile under Vietnamkrigen. Utformingen av verkene var beslektet med andre av Widerbergs verk fra denne tiden, med nakne og uidentifiserbare skikkelser. <ref>Brun, ''Frans Widerberg,'' 47.</ref> Lederen for turneen i USA ønsket ikke å stille ut bildene til Widerberg da hun mente de var for kontroversielle og ønsket å returnere dem til den norske ambassaden. Da Widerberg fikk høre om dette gikk han til pressen og presenterte det han oppfattet som politisk sensur, og hele saken ble slått opp som en prinsippsak. Dette resulterte i at om ikke Smithsonian stilte ut verkene av Frans Widerberg ville 8 av de 10 andre kunstnerne trekke seg. Widerbergs engasjement i politiske aktuelle problemer gjorde at han vokste i sin offentlige posisjon og Widerberg fikk flere smigrende utsmykningsoppdrag slik som utsmykningen ''Hester og svevende mann''.<ref>Brun, ''Frans Widerberg, 46.''</ref> | ||
| − | + | == Litteratur == | |
| + | Brun, Hans-Jakob. ''Frans Widerberg''. Norsk Samtidskunst. Oslo: Tanum-Norli, 1978. Tilgjengelig fra: https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2014112107563 | ||
| − | + | Brun, Hans-Jacob og Øystein Ustvedt. ''Frans Widerberg. Malerier 1956-1996.'' Oslo: Grøndahl og Dreyers Forlag AS, 1996. | |
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| + | == Referanser == | ||
| + | [[Category:Universitetet_i_Oslo]] | ||
| + | [[Category:Alle wiki-kunstverk]] | ||
| + | [[Kategori:Relieff]] | ||
<references /> | <references /> | ||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
Nåværende revisjon fra 5. nov. 2019 kl. 13:51
Den norske kunstneren Frans Widerberg laget verket Hester og svevende mann i 1970-1971. Verket er laget på oppdrag fra Universitetet i Oslo. Verket blei reist ved en inngang i Harriet Holters hus på Blinderen, hvor verket fortsatt står i dag. Det 330x430 cm store verket er laget av keramikk. Keramikk har blitt delt opp i forskjellige biter å plassert rett på en betong vegg. Widerberg dekorerte flisene som videre blei gitt til keramikerne Dagny og Finn Hald. Ekteparet skapte nye glasurer og brennmetoder for å få den ønskede fargevirkningen. Metoden som er brukt i Hester og svevende mann er den samme Widerberg har brukt til kunstverket Ryttergruppe i 1968 for Haukeland sykehus. [1]Verket Hester og svevende mann avbilder tre hester og en mann som svever. Widerberg velger ofte å framstille hester og svevere i verkene sine. Disse skikkelsene går igjen i mange av verkene til Widerberg.
Motivbeskrivelse
Hestene er altså plassert samlet i en gruppe, hvorav to av dem mer eller mindre står stille, mens den bakerste i midten holder en klar bevegelse i kroppsspråket og også holder et blikk vendt oppad. Riktignok signaliserer uttrykket i øyne og ører på dem alle, at hestene har oppfattet noe. De er påvirket og blir berørt av noe og deres instinkter er vekket. Måten de reagerer gjør det tydelig at de er i interaksjon med mannen over dem, særlig hesten i midten som rykker bakover og hvis ene øye ser rett opp mot mannens hånd. Det kan altså ses å være en dynamisk dialog og kontakt mellom hestene og mennesket i utsmykningen, mellom det som befinner seg nede på jorden og det som liksom hviler over dem i sin egenskap av å kunne sveve. Om mannen forsøker å skaffe en forbindelse til hestene eller uttrykke sin plassering som rådende over dem fra der han svever, blir å tolke ut ifra motivet som historisk art. I dets helhet er det likevel tydelig at disse to elementene er knyttet til hverandre og har en forbindelse av stor betydning for hele verket.
Formale virkemidler
De gode lysforholdene i Harriet Holters hus skaper en spesiell effekt i de keramiske overflatene, som endrer seg med det naturlige lyset. Ved sterkt dagslys skapes en skimrende effekt i den glaserte overflaten på keramikkflisene, som også tydeliggjør en ujevn overflate. Det kommer frem at overflaten på flisene har glaserte, blanke områder og uglaserte, matte områder. Glasuren er lagt på i ulik tykkelse, og med en tilsynelatende tilfeldighet. Man kan se bobler i glasuren og keramikkflisene er formet på en grov måte. Spesielt hestehalene er modellert på en slik måte at det synes å være fingermerker som skaper bevegelseslinjer, det fører til at skaperens hender omtrent blir synlige i det endelige produktet. Dette skaper dynamikk og liv i overflaten. Man kan også si at dette skaper en bevissthet over materialene og metodene, i motsetning til verk som er skapt med illusjonerende virkning. Det blir en kontrast mellom den matte, ruglete veggen i naturbetong, og de blanke, boblete flisene.
Mannsfigurens ansikt er glasert i en gulblek farge, noe ser vi igjen i de to bakre hestene. Sjatteringer av gult, grønt og blått står i kontrast til det rødbrune- funnet i mannens hår og i den fremste hesten. Fargene i verket er grumsete og flyter over i hverandre. Det er brukt dype toner av rødt, grønt, blått, gult og sort. Primærfargene rødt, blått og gult kjenner vi igjen fra andre verk av Widerberg, da dette er farger han brukte ofte.[2] I et medium som keramikk bryter Widerberg sine sterke farger ut av den grumsete overflaten- men blankheten og den skimrende, glaserte overflaten fremhever fargene ytterligere.
Det oppspilte hesteøyet er plassert omtrent midt i motivet, det stirrer ut på oss, og blir et samlingspunkt. Det er også plassert rett ved en loddrett linje skapt av flisene. Keramikkflisene er lagd enkeltvis og plassert sammen for å bygge opp motivet, og disse flisene skaper linjer som blir trukket gjennom motivet. Dette, samt de skarpe ytterkantene mot veggen, skaper lineære trekk i det ellers maleriske og sammensmeltede motivet.
Det er brukt overlapping som perspektivmetode, slik forstår man at den hesten som er lengst til venstre i motivet, står fremst. Hesten som står nest til venstre er dekket over av begge hestene, så man forstår at den står bakerst. Denne overlappingen synes også å bidra til det kaotiske inntrykket av motivet, slik som ved Haukeland-utsmykningen, er det betraktelig mange hesteben på samme sted som følge av dette.[3] Dette gir en nærmest klaustrofobisk følelse, og skiller seg sterkt fra mannens frie svev over det voldsomme nedenfor.
Kontekst
I 1969 planla det amerikanske museet The Smithsonian Institution en turne i USA men aktuell norsk kunst, der blant annet med kunstneren Frans Widerberg. Widerberg maler 5 bilder i 1970 med fellestittelen 5 brev til Amerika. Disse verkene er store lerreter med tekster som utrykket skuffelsen over USA´s svik mot menneskeheten i massakrene av sivile under Vietnamkrigen. Utformingen av verkene var beslektet med andre av Widerbergs verk fra denne tiden, med nakne og uidentifiserbare skikkelser. [4] Lederen for turneen i USA ønsket ikke å stille ut bildene til Widerberg da hun mente de var for kontroversielle og ønsket å returnere dem til den norske ambassaden. Da Widerberg fikk høre om dette gikk han til pressen og presenterte det han oppfattet som politisk sensur, og hele saken ble slått opp som en prinsippsak. Dette resulterte i at om ikke Smithsonian stilte ut verkene av Frans Widerberg ville 8 av de 10 andre kunstnerne trekke seg. Widerbergs engasjement i politiske aktuelle problemer gjorde at han vokste i sin offentlige posisjon og Widerberg fikk flere smigrende utsmykningsoppdrag slik som utsmykningen Hester og svevende mann.[5]
Litteratur
Brun, Hans-Jakob. Frans Widerberg. Norsk Samtidskunst. Oslo: Tanum-Norli, 1978. Tilgjengelig fra: https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2014112107563
Brun, Hans-Jacob og Øystein Ustvedt. Frans Widerberg. Malerier 1956-1996. Oslo: Grøndahl og Dreyers Forlag AS, 1996.
