Forskjell mellom versjoner av «Professor Kristine Bonnevie»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(→‎Kontekst)
 
(80 mellomliggende revisjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
−
== Biografi ==
+
[[Fil:Hiorth-Bonnevie ur.jpg|miniatyr|500x500px|Agnes Hiorh, ''Professor Kristine Bonnevie,'' 1940. Olje på lerret, 105 x 81 cm. Universitetet i Oslo. Foto: UiO/Arthur Sand.]]
−
Edvard Munch ble født 12. Desember 1868 i Løten, og døde 23. Januar 1944 i Aker. Han var kjent som maler og grafiker, og var den eneste norske maler med ubestridt verdensberømmelse. Hans aktivitet innen kunst strekker seg over 60 år.
 
  
−
Edvard Munch var en frodig, men stadig ubemannet kunstner opptatt av saker om menneskelig dødelighet som kronisk sykdom, seksuell befrielse og religiøs ambisjon. Han uttrykte dette gjennom verk med intens farge, semi-abstraksjon og melankolske og mystiske emner. Motiv-kretsen til Munch er også nært forbundet med hans egne barndomsopplevelser og hans bohemliv. Fra 1892 til 1908 benyttet Munch mesteparten av tiden mellom Paris og Berlin. Etter år av rastløst liv, nervøse lidelser og alkoholmisbruk kom sammenbruddet høsten 1908, og de følgende åtte månedene tilbrakte Munch på Dr. Jacobsons nerveklinikk i København. Da han vendte tilbake til Norge bosatte han seg først i Kragerø, og her begynte et fullstendig nytt kapittel i hans liv og kunst.<ref>Norsk kunstnerleksikon, s.v. "Edvard Munch", 20.10.17 https://nkl.snl.no/Edvard_Munch</ref>
+
Portrettet av Kristine Bonnevie, ble malt av [[Agnes Hiorth]] (1899-1984) i 1940 og eies i dag av Universitetet i Oslo. Det er malt med olje på lerret og måler 105 x 81 cm. Maleriet har en gullbelagt treramme som er montert på en svart flate, noe som fremhever selve portrettet, og gir et særpreg til verket. Portrettet formidler godt Bonnevies personlige karakter der hun viet livet sitt til kunnskapen, og jobbet for kvinners plass i samfunnet.<ref>Lånkan, K.B. ''Kristine Bonnevie ga alt for vitenskapen – og seiret.'' </ref>  
  
−
Edvard Munch vokste opp i Oslo og var bosatt i byen og omegnen store deler av sitt liv, utenom lengre utlandsopphold blant annet i Tyskland og Frankrike. Egen sykdom, sin fars tungsinn og grublerier samt sin mor og søsters tidlige død, ga et varig inntrykk på Edvard Munchs følsomme sinn og satte preg på liv og kunst.  
+
== Biografi Kristine Bonnevie ==
 +
Kristine Bonnevie (1872-1948) ble Norges første kvinnelige professor i 1912, ett år før kvinner fikk stemmerett i Norge. Hun fikk Kongens fortjenestemedalje i gull i 1920.<ref>Semb- Johansson Arne.''Kristine Bonnevie. Norsk biografisk leksikon'', online</ref> Bonnevie var biolog og forsket på zoologi. Som kvinnelig pioner har hun banet vei for andre kvinnelige forskere på en tid hvor det stort sett var menn som var forskere. Bonnevie stiftet Norske Kvinnelige Akademikeres Landsforbund.<ref>Semb- Johansson Arne.''Kristine Bonnevie.Norsk biografisk leksikon'', online</ref> Hun var kjent for å være studentenes venn, og hun var med på opprettelsen av flere studenthjem, og hjalp til med matutdeling til studentene under krigen.  
  
−
Munch hadde ingen akademisk kunstfaglig utdanning. Han gikk Tegneskolen med Julius Middelthun som lærer, og leide senere atelier i «Pultosten» atelierfellesskap hvor han fikk veildning av Christian Krohg.<ref>Eggum, Arne Kr. ''Edvard Munch i Norsk biografisk leksikon.''</ref> Naturtalent var drivkraften og allerede i ung alder hadde Munch produsert modne arbeid som ble lagt merke til i kunstverdenen. Dette ga Munch mulighet til å reise utenlands og oppleve modernismens impulser, bruke erfaringene i utforsking og eksperimentering av eget utrykk. 
+
== Kontekst ==
  
−
[[Fil:Portrett av Edvard Munch, ca 1889.jpg|thumb|414x414px|Portrett av Edvard Munch, ca. 1889. ukjent fotograf. Eier: Nasjonalbiblioteket. www.nb.no Bildesignatur: blds_02423]]
+
I en kunsthistorisk kontekst viser verket ''Portrett av Kristine Bonnevie'' tilhørighet til nyimpresjonismen<ref>Bjerke, Øyvind Storm: ''Skåret i tre, men ikke hogd i stein. Prosa.'' </ref>, en retning som utviklet seg på midten av 1900-tallet. Det individuelle uttrykket var viktig for ny-impresjonistene, de var opptatt av at personlige valg skulle styre den kunstneriske aktiviteten, ikke bestemt av regler. De ønsket at fargene og følelsene skulle spille hovedrollen i bildet, framfor linjen. Ny-impresjonistene var for å bryte med det tradisjonelle og åpne opp for det nye. Agnes Hiorth kalte selv sin malestil for skulpturell impresjonisme. Ifølge Marie Fongaard Seim defineres begrepet som "impresjonisme med en viss fast form hvor man modellerer figuren ved hjelp av lys, skygge og farger med hastige penselstrøk".<ref>Seim, Marie Fongaard: ''Agnes Hiorths portrettkunst masteroppgave'' uio 2006</ref>
 +
== Motiv og formale virkemidler ==
  
−
== Les om Edvard Munchs verk ==
 
−
[[Det syke barn (Syk pike)|''Det syke barn (Syk pike)'']] - Nasjonalmuseet
 
  
−
''[[Døden i sykeværelse]] - ''Nasjonalmuseet
+
''<nowiki/>Portrett av Kristine Bonnevie'' portretterer en eldre kvinne i en stol. Hun er plassert midt i bildet, og dekker størsteparten av bildeflaten. Kvinnens kropp er vendt mot høyre, ansiktet er malt rett forfra. Hun har lys hud, blå øyne og grått, oppsatt hår. Hun har på seg en mørk blå kjole med lange ermer og en sløyfe knyttet i halsen. Noe udefinert blågrått henger i den venstre brystlommen. Hun har et våkent blikk som ser mot lyset, og hun sitter lett fremoverlent i stolen. Albuene er plassert på stolens armlener, med den høyre hånden som nærmest gestikulerende peker ut mot lyset. Stolen er en enkel lenestol i lyst materiale. Bakgrunnen er i diffuse farger av blått, grønt og rødt i udefinerte former på en sandfarget bakgrunn.
  
−
[[Livets dans|''Livets dans'']] - Nasjonalmuseet
+
Penselføringen i portrettet viser til Hiorths inspirasjon fra den franske impresjonismen. De lette og frie strøkene og den dempede fargepallettet, følger impresjonismens tradisjonelle uttrykksform.<ref>Ytrehus, L. Agnes Hiorth: ''Kunstner og menneske.'' 1999. Albin upp galleri og Kunstkafe.</ref> Betrakterens øyne faller på subjektets ansikt og kjolen som den avbildede bærer. Ved bruk av ulike nyanser av blått gis volum til kjolen. Den blå kjolen står i dypere kontrast til de ellers bleke fargene. Hendene og ansiktet er malt mer detaljert enn resten av maleriet, med smalere penselstrøk.<ref>Uberg, U. ''Kristine Bonnevie''. 19.05.2011. </ref> Fargene i bakgrunnen danner en viss romfølelse, det er uklart hva de skal forestille. Lyset treffer den portretterte på venstre side, noe som skaper en lett skyggekant rundt ansikt og hender.
  
−
[[Pubertet|''Pubertet'']] - Nasjonalmuseet
+
== Litteratur ==
  
−
[[Dagen derpå|''Dagen derpå'']] - Nasjonalmuseet
+
Bjerke, Øyvind Storm: Skåret i tre, men ikke hogd i stein. Prosa. Hentet fra: http://prosa.no, åpnet 09.09.2019
  
−
[[Alma Mater|''Alma Mater'']] - Universitetet i Oslo
+
Lånkan, K. B. Kristine Bonnevie ga alt for vitenskapen – og seiret. Aftenposten.no (Juni 2015) Hentet fra  https://www.aftenposten.no/norge/i/vmwMB/Kristine-Bonnevie-ga-alt-for-vitenskapen---og-seiret  (04.09.2019)
  
−
''[[Historien]]'' - Universitetet i Oslo
+
Seim, Marie Fongaard: Agnes Hiorths portrettkunst masteroppgave uio 2006
 +
http://uio.no/URN:NBN:no-13736
  
−
''[[Solen]]'' - Universitetet i Oslo
+
Semb- Johansson Arne. Kristine Bonnevie. Norsk biografisk leksikon (september 2014): Hentet fra https://nbl.snl.no/Kristine_Bonnevie Åpnet (19.09.2019)
  
−
<gallery>
+
Uberg, U. Kristine Bonnevie. 19.05.2011. Hentet 15.09.19: https://www.uio.no/om/kultur/kunst/kunstsamlingen/enkeltverk/portretter/kristine-bonnevie.html
−
Fil:Det syke barn NG.M.00839-001.jpg|[[Det syke barn (Syk pike)]]
 
−
Fil:Høst2015munchsykeværelse.jpg|[[Døden i sykeværelse]]
 
−
Fil:Høst2015munchlivetsdans.jpg|[[Livets dans]]
 
−
Fil:Pubertet NG.M.00807.jpg|[[Pubertet]]
 
−
Fil:Dagen derpå NG.M.00808 2.jpg|[[Dagen derpå]]
 
−
Fil:Alma mater.jpg|[[Alma Mater]]
 
−
Fil:Historien.jpg|[[Historien]]
 
−
Fil:Solen Aulaen 9.jpg|[[Solen]]
 
−
Fil:Rue Lafayette EMunch h17.jpg|[[Rue Lafayette]]
 
−
</gallery>
 
−
 
 
−
== Bibliografi ==
 
−
Eggum, Arne Kr. ''Edvard Munch i Norsk biografisk leksikon''. 3. juni, 2013.  https://nbl.snl.no/Edvard_Munch Hentet 02.09.15.
 
  
 +
Ytrehus, L. Agnes Hiorth: Kunstner og menneske. 1999. Albin upp galleri og Kunstkafe.
  
 
== Referanser ==
 
== Referanser ==
 
<references />
 
<references />
  
−
== Eksterne lenker ==
 
−
https://tv.nrk.no/serie/fjernsynsteatret/FTEA11000173/12-11-1974
 
−
 
−
[https://www.emunch.no/welcome.xhtml https://www.emunch.no/]
 
−
[[Category:Kunstnere]]
 
−
[[Category:Nasjonalmuseet]]
 
 
[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
 
[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
 +
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]
 +
[[Kategori:Maleri]]

Nåværende revisjon fra 2. jan. 2020 kl. 13:14

Agnes Hiorh, Professor Kristine Bonnevie, 1940. Olje på lerret, 105 x 81 cm. Universitetet i Oslo. Foto: UiO/Arthur Sand.

Portrettet av Kristine Bonnevie, ble malt av Agnes Hiorth (1899-1984) i 1940 og eies i dag av Universitetet i Oslo. Det er malt med olje på lerret og måler 105 x 81 cm. Maleriet har en gullbelagt treramme som er montert på en svart flate, noe som fremhever selve portrettet, og gir et særpreg til verket. Portrettet formidler godt Bonnevies personlige karakter der hun viet livet sitt til kunnskapen, og jobbet for kvinners plass i samfunnet.[1]

Biografi Kristine Bonnevie

Kristine Bonnevie (1872-1948) ble Norges første kvinnelige professor i 1912, ett år før kvinner fikk stemmerett i Norge. Hun fikk Kongens fortjenestemedalje i gull i 1920.[2] Bonnevie var biolog og forsket på zoologi. Som kvinnelig pioner har hun banet vei for andre kvinnelige forskere på en tid hvor det stort sett var menn som var forskere. Bonnevie stiftet Norske Kvinnelige Akademikeres Landsforbund.[3] Hun var kjent for å være studentenes venn, og hun var med på opprettelsen av flere studenthjem, og hjalp til med matutdeling til studentene under krigen.

Kontekst

I en kunsthistorisk kontekst viser verket Portrett av Kristine Bonnevie tilhørighet til nyimpresjonismen[4], en retning som utviklet seg på midten av 1900-tallet. Det individuelle uttrykket var viktig for ny-impresjonistene, de var opptatt av at personlige valg skulle styre den kunstneriske aktiviteten, ikke bestemt av regler. De ønsket at fargene og følelsene skulle spille hovedrollen i bildet, framfor linjen. Ny-impresjonistene var for å bryte med det tradisjonelle og åpne opp for det nye. Agnes Hiorth kalte selv sin malestil for skulpturell impresjonisme. Ifølge Marie Fongaard Seim defineres begrepet som "impresjonisme med en viss fast form hvor man modellerer figuren ved hjelp av lys, skygge og farger med hastige penselstrøk".[5]

Motiv og formale virkemidler

Portrett av Kristine Bonnevie portretterer en eldre kvinne i en stol. Hun er plassert midt i bildet, og dekker størsteparten av bildeflaten. Kvinnens kropp er vendt mot høyre, ansiktet er malt rett forfra. Hun har lys hud, blå øyne og grått, oppsatt hår. Hun har på seg en mørk blå kjole med lange ermer og en sløyfe knyttet i halsen. Noe udefinert blågrått henger i den venstre brystlommen. Hun har et våkent blikk som ser mot lyset, og hun sitter lett fremoverlent i stolen. Albuene er plassert på stolens armlener, med den høyre hånden som nærmest gestikulerende peker ut mot lyset. Stolen er en enkel lenestol i lyst materiale. Bakgrunnen er i diffuse farger av blått, grønt og rødt i udefinerte former på en sandfarget bakgrunn.

Penselføringen i portrettet viser til Hiorths inspirasjon fra den franske impresjonismen. De lette og frie strøkene og den dempede fargepallettet, følger impresjonismens tradisjonelle uttrykksform.[6] Betrakterens øyne faller på subjektets ansikt og kjolen som den avbildede bærer. Ved bruk av ulike nyanser av blått gis volum til kjolen. Den blå kjolen står i dypere kontrast til de ellers bleke fargene. Hendene og ansiktet er malt mer detaljert enn resten av maleriet, med smalere penselstrøk.[7] Fargene i bakgrunnen danner en viss romfølelse, det er uklart hva de skal forestille. Lyset treffer den portretterte på venstre side, noe som skaper en lett skyggekant rundt ansikt og hender.

Litteratur

Bjerke, Øyvind Storm: Skåret i tre, men ikke hogd i stein. Prosa. Hentet fra: http://prosa.no, åpnet 09.09.2019

Lånkan, K. B. Kristine Bonnevie ga alt for vitenskapen – og seiret. Aftenposten.no (Juni 2015) Hentet fra https://www.aftenposten.no/norge/i/vmwMB/Kristine-Bonnevie-ga-alt-for-vitenskapen---og-seiret (04.09.2019)

Seim, Marie Fongaard: Agnes Hiorths portrettkunst masteroppgave uio 2006 http://uio.no/URN:NBN:no-13736

Semb- Johansson Arne. Kristine Bonnevie. Norsk biografisk leksikon (september 2014): Hentet fra https://nbl.snl.no/Kristine_Bonnevie Åpnet (19.09.2019)

Uberg, U. Kristine Bonnevie. 19.05.2011. Hentet 15.09.19: https://www.uio.no/om/kultur/kunst/kunstsamlingen/enkeltverk/portretter/kristine-bonnevie.html

Ytrehus, L. Agnes Hiorth: Kunstner og menneske. 1999. Albin upp galleri og Kunstkafe.

Referanser

  1. ↑ Lånkan, K.B. Kristine Bonnevie ga alt for vitenskapen – og seiret. 
  2. ↑ Semb- Johansson Arne.Kristine Bonnevie. Norsk biografisk leksikon, online
  3. ↑ Semb- Johansson Arne.Kristine Bonnevie.Norsk biografisk leksikon, online
  4. ↑ Bjerke, Øyvind Storm: Skåret i tre, men ikke hogd i stein. Prosa.
  5. ↑ Seim, Marie Fongaard: Agnes Hiorths portrettkunst masteroppgave uio 2006
  6. ↑ Ytrehus, L. Agnes Hiorth: Kunstner og menneske. 1999. Albin upp galleri og Kunstkafe.
  7. ↑ Uberg, U. Kristine Bonnevie. 19.05.2011.
Hentet fra «https://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Professor_Kristine_Bonnevie&oldid=14451»