Forskjell mellom versjoner av «Komposisjon (Wankel)»
(→Purisme) |
(→Purisme) |
||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
I 1927 deltok Charlotte Wankel i en gruppeutstilling i kunstnerforbundet i Oslo. Sammen med syv andre skandinaviske kubistiske kunstnere, het utstillingen: ''Otte Skandinaviske kubister''. Kunstnerne var forent i sin bruk av abstraksjon med fokus på geometriske former og kontrollert utførelse. Denne radikale stilen brakte sterke reaksjoner og utstillingen ble hardt kritisert - kunstnerne ble sett på som kontroversielle. Utstillingen fikk særledes negativ kritikk fra journalister og publikum, fordi kubisme og moderne kunstrettninger hadde ikke blitt sett i Norge på den tiden. Det norske folk mente at stilen var for internasjonal og ikke hadde noe rot i det norske.<ref>Danbolt, ''Norsk Kunsthistorie'', 284</ref> Jappe Nielsen, en kunstanmelder på 20-tallet beskrev kunststilen som "kamuflasje for å skule mangelen på talent".<ref>Lundesgaard, "''Charlotte Wankel - født kubist"''</ref> Dette skulle føre til Wankel sin eventuelle uttrekning fra kunstmiljøet. Wankel sluttet derimot ikke å male og fortsatte livet ut, frem til hennes død i 1969. Hun beholdt sitt radikale og avantgardistiske formspråk.<ref>Jansen, ''""talentløs" kunstner på Galleri F 15"'', 285</ref> | I 1927 deltok Charlotte Wankel i en gruppeutstilling i kunstnerforbundet i Oslo. Sammen med syv andre skandinaviske kubistiske kunstnere, het utstillingen: ''Otte Skandinaviske kubister''. Kunstnerne var forent i sin bruk av abstraksjon med fokus på geometriske former og kontrollert utførelse. Denne radikale stilen brakte sterke reaksjoner og utstillingen ble hardt kritisert - kunstnerne ble sett på som kontroversielle. Utstillingen fikk særledes negativ kritikk fra journalister og publikum, fordi kubisme og moderne kunstrettninger hadde ikke blitt sett i Norge på den tiden. Det norske folk mente at stilen var for internasjonal og ikke hadde noe rot i det norske.<ref>Danbolt, ''Norsk Kunsthistorie'', 284</ref> Jappe Nielsen, en kunstanmelder på 20-tallet beskrev kunststilen som "kamuflasje for å skule mangelen på talent".<ref>Lundesgaard, "''Charlotte Wankel - født kubist"''</ref> Dette skulle føre til Wankel sin eventuelle uttrekning fra kunstmiljøet. Wankel sluttet derimot ikke å male og fortsatte livet ut, frem til hennes død i 1969. Hun beholdt sitt radikale og avantgardistiske formspråk.<ref>Jansen, ''""talentløs" kunstner på Galleri F 15"'', 285</ref> | ||
| − | I Paris ble Wankel sin kunst tatt godt imot av det avantgarde kunstmiljøet og det mer moderne folket, som på utstillingen | + | I Paris ble Wankel sin kunst tatt godt imot av det avantgarde kunstmiljøet og det mer moderne folket, som på utstillingen ''L'Art d'Aujord'hui'' i 1925.<ref>Mørch, ''Charlotte Wankel og Lèsprit Nouveau'', 109</ref> Mens i Norge ble Wankel sin kunststil latterliggjort og avvist. Hun var dermed før sin tid i Norsk kunsthistorie. Wankel ble inspirert av den frie ekspresjonismen og bestemte seg for å lage en rekke unike kubistiske verk, som viser en stor forståelse og særledes gode kunstneriske ferdigheter. ''Komposisjon'' er et verk som gjenspeiler Wankels kamp med samtiden i Norge og synet på hva som var bra norsk kunst, samtidig som den hyller den kubistiske avantgarde-bevegelsen lenger sør i Europa. |
=== Purisme === | === Purisme === | ||
Purisme er en retning innen sen kubistisk Fransk maleri, grunnlagt av Amédée Ozenfant og Le Corbusier i 1918. I boken ''Aprés le cubisme,'' beskriver de sammen en ny kunstretning basert på den moderne teknologiens estetikk. Begge var kritiske til kubismens dekorative fragmentering og ønsket å fokusere på det grunnleggende, klassiske, kraftige basisformer.<ref>Mørch, ''Charlotte Wankel og L'ésprit Nouveau'', 66.</ref> Purismen var opptatt av å fremstille komposisjonen uten det fantasifulle, og la vekt på det arkitektologiske og en enkel form. Dette gikk i tråd med Charlotte Wankel sine preferangser for egen stil og malemåte for et "...nøkternt, konstruktivt maleri"<ref name=":0">Mørch, ''Charlotte Wankel og lèsprit nouveau'', 90</ref> og hun "ville fram til de essensielle ved bildets oppbygning".<ref name=":0" /> | Purisme er en retning innen sen kubistisk Fransk maleri, grunnlagt av Amédée Ozenfant og Le Corbusier i 1918. I boken ''Aprés le cubisme,'' beskriver de sammen en ny kunstretning basert på den moderne teknologiens estetikk. Begge var kritiske til kubismens dekorative fragmentering og ønsket å fokusere på det grunnleggende, klassiske, kraftige basisformer.<ref>Mørch, ''Charlotte Wankel og L'ésprit Nouveau'', 66.</ref> Purismen var opptatt av å fremstille komposisjonen uten det fantasifulle, og la vekt på det arkitektologiske og en enkel form. Dette gikk i tråd med Charlotte Wankel sine preferangser for egen stil og malemåte for et "...nøkternt, konstruktivt maleri"<ref name=":0">Mørch, ''Charlotte Wankel og lèsprit nouveau'', 90</ref> og hun "ville fram til de essensielle ved bildets oppbygning".<ref name=":0" /> | ||
| − | Hennes verk etter det første året ved | + | Hennes verk etter det første året ved Académie Moderne ser man elementer fra Fernand Légers maskinestetikk og trekk fra Amédée Ozenfants purisme.<ref>Mørch, ''Charlotte Wankel og lèsprit nouveau'', 94</ref> Purismen var noe som Wankel lente seg spesielt mot og virker som mest fremtredende i hennes verk. Det kan man også se godi i den teknologiske estetikken Wankel bruker. Hennes tid i Paris gjorde stort intrykk på Wankel.<ref>Mørch, ''Carlotte Wankel og lèsprit nouveau'', 48</ref>. |
| − | Funksjonalismen uttrykte seg i verket hennes | + | Funksjonalismen uttrykte seg i verket hennes ''Komposisjon'' 1927, og i andre verk av henne på denne tiden. Funksjonalisme kjennes igjen med de geometriske formene Wankel bruker i verkene. De viser til inspirasjon av moderne maskineri.<ref>Mørch, ''Charlotte Wankel og lèsprit nouveau'', 63</ref> |
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
Revisjonen fra 23. okt. 2021 kl. 22:44
INTRO
Innhold
Motiv
Komposisjon er et abstrakt verk typsik for kubismen. Bredt over billedflaten er det en samling av ulike geometriske former. Verket er satt sammen av rette skarpe linjer og mange av dem danner en variasjon av firkanter. De kan minne om arkitektoniske bygninger. I tillegg til firkant formene er det ulike avrundede sirkler og sylinder former. De avrundede formene i midten av billedflaten er fremtredende og kan minne om svært abstraherte menneskefigurer. Kombinasjonen av disse figurene kan danne et motiv som fremstiller menneskefigurer omgitt av bylandskap.
Formalanalyse
Kontekst
Parisferden og skolering
Charlotte Wankel var aktiv i den franske kunstnerbyen, Paris. Der møtte hun et yrende avantgarde kunstmiljø. Når Wankel startet på Henri Matisse sin skole Académie Matisse, kan vi tenke oss at hun var inspirert av hans bruk av farger. Matisse var fauvist, en type ekspresjonistisk kunstretning som er karakterisert av deres ville bruk av farge, rytmisk linjespill og grove penselstrøk. I mange av bildene til Wankel kan vi se hennes fokus på fargeteorier og samt bruk av kontrastfargene rød og blå, slik som i Komposisjon.
Deretter studerte Wankel under Amédée Ozenfant og Fernand Léger ved Académie Moderne gjennom 1920-tallet. Blandt andre elever arbeidet hun med konstruktive stilisering preget av sterk abstraksjon og ren fargebruk. I 1920-årene hadde man gått over til plankubisme og en mer abstrakt form for kubisme.
Kubisme
Kubismen var en epoke innen kunsten som trådde fram rundt 1907 med Pablo Picasso og Georg Braque i spissen med deres veldig geometriske verk. Det var fokus på å dekonstruere motivet og bygge det opp igjen ved bruk av kuler, kjegler, firkanter og andre former.[1]
I 1927 deltok Charlotte Wankel i en gruppeutstilling i kunstnerforbundet i Oslo. Sammen med syv andre skandinaviske kubistiske kunstnere, het utstillingen: Otte Skandinaviske kubister. Kunstnerne var forent i sin bruk av abstraksjon med fokus på geometriske former og kontrollert utførelse. Denne radikale stilen brakte sterke reaksjoner og utstillingen ble hardt kritisert - kunstnerne ble sett på som kontroversielle. Utstillingen fikk særledes negativ kritikk fra journalister og publikum, fordi kubisme og moderne kunstrettninger hadde ikke blitt sett i Norge på den tiden. Det norske folk mente at stilen var for internasjonal og ikke hadde noe rot i det norske.[2] Jappe Nielsen, en kunstanmelder på 20-tallet beskrev kunststilen som "kamuflasje for å skule mangelen på talent".[3] Dette skulle føre til Wankel sin eventuelle uttrekning fra kunstmiljøet. Wankel sluttet derimot ikke å male og fortsatte livet ut, frem til hennes død i 1969. Hun beholdt sitt radikale og avantgardistiske formspråk.[4]
I Paris ble Wankel sin kunst tatt godt imot av det avantgarde kunstmiljøet og det mer moderne folket, som på utstillingen L'Art d'Aujord'hui i 1925.[5] Mens i Norge ble Wankel sin kunststil latterliggjort og avvist. Hun var dermed før sin tid i Norsk kunsthistorie. Wankel ble inspirert av den frie ekspresjonismen og bestemte seg for å lage en rekke unike kubistiske verk, som viser en stor forståelse og særledes gode kunstneriske ferdigheter. Komposisjon er et verk som gjenspeiler Wankels kamp med samtiden i Norge og synet på hva som var bra norsk kunst, samtidig som den hyller den kubistiske avantgarde-bevegelsen lenger sør i Europa.
Purisme
Purisme er en retning innen sen kubistisk Fransk maleri, grunnlagt av Amédée Ozenfant og Le Corbusier i 1918. I boken Aprés le cubisme, beskriver de sammen en ny kunstretning basert på den moderne teknologiens estetikk. Begge var kritiske til kubismens dekorative fragmentering og ønsket å fokusere på det grunnleggende, klassiske, kraftige basisformer.[6] Purismen var opptatt av å fremstille komposisjonen uten det fantasifulle, og la vekt på det arkitektologiske og en enkel form. Dette gikk i tråd med Charlotte Wankel sine preferangser for egen stil og malemåte for et "...nøkternt, konstruktivt maleri"[7] og hun "ville fram til de essensielle ved bildets oppbygning".[7]
Hennes verk etter det første året ved Académie Moderne ser man elementer fra Fernand Légers maskinestetikk og trekk fra Amédée Ozenfants purisme.[8] Purismen var noe som Wankel lente seg spesielt mot og virker som mest fremtredende i hennes verk. Det kan man også se godi i den teknologiske estetikken Wankel bruker. Hennes tid i Paris gjorde stort intrykk på Wankel.[9].
Funksjonalismen uttrykte seg i verket hennes Komposisjon 1927, og i andre verk av henne på denne tiden. Funksjonalisme kjennes igjen med de geometriske formene Wankel bruker i verkene. De viser til inspirasjon av moderne maskineri.[10]
Litteratur
obs! alfabetisk kilde
FineArt. "Kubistisk kunst", oppsøkt 10.10.2021. https://www.fineart.no/doc/kubistisk_kunst
Jansen, Martin. ""talentløs" kunstner på Galleri f 15." Moss Dagblad. Oppsøkt 10.10.2021. https://www.nb.no/items/99bcaf837cf709c9e82d6f7cee824dff?page=17&searchText=charlotte%20eankel
Lundegaars Erik, "Charlotte Wankel - født kubist". Eriklundegaard.worldpress.com, oppsøkt den 22.10.2021. https://eriklundesgaard.worldpress.com/2008/05/01/charlotte-wankel--født-kubist/
Mørch, Hilde. Charlotte Wankel og lèsprit nouveau. Oslo: Forlaget Press, 2019
Referanser
- ↑ Fine Art, "Kubistisk kunst".
- ↑ Danbolt, Norsk Kunsthistorie, 284
- ↑ Lundesgaard, "Charlotte Wankel - født kubist"
- ↑ Jansen, ""talentløs" kunstner på Galleri F 15", 285
- ↑ Mørch, Charlotte Wankel og Lèsprit Nouveau, 109
- ↑ Mørch, Charlotte Wankel og L'ésprit Nouveau, 66.
- ↑ 7,0 7,1 Mørch, Charlotte Wankel og lèsprit nouveau, 90
- ↑ Mørch, Charlotte Wankel og lèsprit nouveau, 94
- ↑ Mørch, Carlotte Wankel og lèsprit nouveau, 48
- ↑ Mørch, Charlotte Wankel og lèsprit nouveau, 63
