Forskjell mellom versjoner av «Spillerne»

Revisjonen fra 25. okt. 2021 kl. 13:05

Spillerne er et oljemaleri malt på trefiberplate av den norske kunstneren Kai Fjell i 1945. Maleriet er 38 x 46 cm, og har vært en del av Nasjonalmuseets utstilling siden 1983.

Motivbeskrivelse

Maleriet fremstiller tre skikkelser rundt et avlangt bord. I midten av komposisjonen ser vi en ung kvinne med langt, rødbrunt hår. Hun er iført en hvit kjole. På hodet har hun en stor, svart flosshatt. Uttrykket hennes er mildt, men kan også oppfattes som fraværende eller fjernt. Bak henne er det en brun flate som kan minne om en steintavle. På hver ende av bordet sitter det to grå og uklare skikkelser som er betydelig mindre en kvinnen i midten av komposisjonen. Den ene av disse skikkelsene ligger lent over bordet, mens den andre sitter oppreist. Det er ikke mulig å tyde noen form for uttrykk hos disse figurene. På bordet ligger det flere runde objekter i gult, rødt og blått.

Skikkelsene i komposisjonen befinner seg på noe som kan minne om en paviljong. Mange av elementene i maleriet oppfattes som abstrahert, og det kan være vanskelig å tyde hva de ulike objektene egentlig skal fremstille. Bak den unge kvinnen ser vi et grønt, avlangt objekt som kan ligne både en klokke og en dør.

I bakgrunnen lager det som kan minne om et stakittgjerde en vertikal linje gjennom komposisjonen. De ulike blåfargene i maleriet kan hinte om en elv som renner forbi paviljongen.

Formalanalyse

Verket Spillerne oppleves som tilsynelatende rolig og harmonisk, men harmonien blir brutt av kontrasten mellom figurenes størrelsesforhold og de mindre, anonyme skikkelsene. Maleriet virker noe statisk i komposisjonen, med figurer som alle sitter i ro. Likevel gjør Fjells bruk av grove penselstrøk og dynamiske linjer, her spesielt fremtredende i bakgrunnen, at bildet oppleves mer kraftfullt og levende. Samtidig fremstår linjeføringen myk og dynamisk, noe som assosieres med femininitet. De ulike bildeelementene kan være vanskelig å tyde, ettersom enkelte former flyter inn i hverandre. Dette kommer eksempelvis frem ved konturene til bordet og kjolen til kvinnen, som nærmest smelter sammen. Andre elementer i bakgrunnen er bare antydet, og fremstår abstrahert.

Hele bildeflaten er utfylt og mettet med farge. Grønt og blått er de mest tydelige, og gjentar seg i flere av Fjells kunstverk. Fargepalett er også typisk for den tyske ekspresjonismen, som Fjell var inspirert av (FOTNOTE). I bakgrunn og forgrunn er det likevel ulike fargenyanser. Fargebruken gjør at bildet fremstår som todelt. I bakgrunnen er fargene lyse, kjølige, og kan virke som et slags slør som henger over øverste del av bildeflaten. Motsetningsvis er fargebruken mørkere i nedre del. Rundt kvinnen, som også er bildets hovedelement, er fargene varmere. Dette gir en umiddelbar nærhet til kvinnen, og til tross for plasseringsforholdet, får det henne til å fremstå nærere enn de to anonyme skikkelsene. I tillegg kan det se ut som kvinnen nærmest “lyser opp” med sin bleke hud og lyse kjole, og bryter todelingen og av bildeflaten.

Den lysere og kjøligere bakgrunnen er med på å skape en illusjon av at figurene i forgrunnen sitter utendørs, trolig i skyggen under et tak på en terrasse eller en pavilijong. Bildet er imidlertid malt uten skygger, noe som gjør at motivet til dels oppleves som flatt og todimensjonalt. Mangelen på dybde er nok et eksempel på Fjells inspirasjon fra ekspresjonismen, hvor motivet ikke gjengis naturalistisk, men ekspresjonistisk. At bildets perspektiv er opphevet, er også med på å forsterke todimensjonaliteten. Vilkårlig  størrelsesforhold, som går igjen i Fjells verk og er typisk for surrealismen, i tillegg til bordflatens vinkel, viser til et opphevet perspektiv (FOTNOTE). Likevel skapes det en følelse av dybde med varme toner i forgrunn og kjølig bakgrunn, samt frukten på bordet som overlappes. Motivet er malt noe ovenfra, og betrakteren ser det hele fra et slags fugleperspektiv. En kan få følelsen av at en titter ned på motivet og får et overblikk over bordseansen.

Kontekst

Bakgrunn

Tysk ekspresjonisme

Surrealisme. symboler og psykoanalyse

Kai Fjell var opptatt av å skildre det indre og det underbevisste. I henhold til dette hentet han inspirasjon fra en relativ ny europeisk kunstretning, nemlig surrealismen. Denne retningen fikk aldri et ordentlig stødig fotfeste i det norske kunstnermiljøet, men fikk en indirekte betydning via kunstnere (f.eks. Fjell) som inkorporerte surrealistiske elementer i kunsten sin^[1]. I Spillerne er de vilkårlige størrelsesforholdene og perspektivet gode eksempler på nettopp dette.

Det viktigste elementet Fjell hentet fra surrealisme var derimot bruken av symboler. Retningen ble sterkt preget av Sigmund Freud og hans psykoanalyse. I boken hans Drømmetydning slo Freud fast at hverdagslige objekter som for eksempel blomstervaser, fruktfat, hatter, dører og bord kunne være seksualsymboler^[2]. De fleste av disse er gjengangere i Fjells kunstverk, og vi finner også flere av dem i Spillerne. Eksempelvis kan den store flosshatten den unge kvinnen har på hodet være et symbol på det mannlige kjønnsorganet^[3]. I Fjells samtid kan denne typen symbolbruk ha blitt oppfattet som provoserende. Det samme gjelder de framtredende kvinneskikkelsene han ofte portretterte^[4]. Fjell selv har uttalt at det ikke var noen politiske agenda (som f.eks. kvinnekamp) eller en videre betydning bak hans symbolbruk.

Til syvende og sist sitter vi igjen med mange tolkningsalternativer. Elementene Fjell har hentet fra surrealismen fører til kunstverk som er litt ubegripelige og vanskelige å forstå seg på. Og det var kanskje det Kai Fjell ønsket når han skulle skildre det indre og ubeviste hos seg selv og hos alle oss andre.

Bibliografi

Danbolt, Gunnar.  Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur fra vikingtiden til i dag, 3 utgave. Oslo: Det norske samlaget, 1997.

Rebolledo, Anita. "Fjell og Freud", i Kunst og Kultur, nr.1 2004, årgang 87.

Referanser

Kai Fjell, Spillerne, 1945. Olje på trefiberplate, 38 x 46 cm. Foto: Nasjonalmuseet.

1. ↑ Danbolt, Norsk Kunsthistorie, s.287
2. ↑ Rebolledo, "Fjell og Freud"
3. ↑ Rebolledo, "Fjell og Freud"
4. ↑ Rebolledo, "Fjell og Freud"