Forskjell mellom versjoner av «Per Kleiva»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Ny side: ==== ''Morgongry'' ==== {| width="600" cellspacing="1" cellpadding="1" border="1" |- | 178px | <br> | <br> |} {| width="600" cellspacing="1"…)
 
 
(55 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
−
==== ''Morgongry'' ====
+
== Biografi ==
 +
Per Kleiva (f. 1. april 1933) er en prisbelønnet norsk grafiker og maler fra Torsken i Troms. Med sin grafiske tilnærming bragte han popkunsten til Norge på 1960-tallet, med forbilder som Andy Warhol og Roy Lichtenstein. Kleiva jobber i all hovedsak med ''silketrykk'': et trykk der den grafiske metoden går ut på å påføre farge gjennom åpninger i bunnmateriale som benyttes. Som medlem i kunstnerkollektivet GRAS var Kleiva en markant skikkelse i det norske kunstnermiljøet på 1960- og 70-tallet. Med en politisk brodd skapte han kunst som reflekterte de brutale sidene ved krigføringen i Vietnam som varte i 20 år, fra 1955-1975.
  
−
{| width="600" cellspacing="1" cellpadding="1" border="1"
+
== Utdannelse og tidlig karriere ==
−
|-
+
Kleiva jobber også som objekt- og installasjonskunstner, men med en bakgrunn fra reklameindustrien ble det silketrykk som skulle dominere hans kunstneriske produksjon. Kleiva har en lang kunstnerutdannelse fra anerkjente akademier både nasjonalt og internasjonalt. I perioden 1955 til 1961 var han student ved Statens Kunstakademi  i Oslo, Kunstakademiet i Stockholm, Kunstakademiet i København og Kunstakademiet i Firenze.  
−
| [[Image:Kleiva-Morgongry.jpg|thumb|center|178px]]
 
−
| <br>
 
−
| <br>
 
−
|}
 
  
−
{| width="600" cellspacing="1" cellpadding="1" border="1"
+
Året etter, i 1962, ble han assistent for kunstneren Sigurd Winge og frem til 1965 tilegnet Kleiva seg kunnskap om materialbruk som steilet unna tradisjonelle teknikker. Dette ble gjenspeilet i Kleivas debututstilling i 1964 med tresnitt i Galleri 27. Utstillingen viste det abstrakte formspillet mellom løse deler av papp, sponplater, finér og hyssing, hvor deler av utstillingen reflekterte Kleivas lidenskap for sangeren Miles Davis og jazzsjangren, som Kleiva stadig hentet inspirasjon fra.<ref name=":0">Norsk Biografisk Leksikon, s.v. "Per Kleiva"</ref>
−
|-
 
−
|
 
−
Per Kleiva, ''Morgongry ''(1972)<br>Akryl på lerretet<br>189 cm x 189 cm<br>  
 
  
−
Verket til Per Kleiva(1933), ''Morgongry'', henger i Eilert sunds hus, Universitetet i Oslo. Per Kleiva kaller også verket sitt ''Blå måne''. Bildet henger på endeveggen i et kvadratisk rom, sentralt plassert på veggen, til venstre for inngangsdøren. Bildet ble kjøpt av Per Kleiva i 1978. Kleiva var kjent som en politisk kunstner innenfor det norske kunstmiljøer og han utnyttet uttrykksfriheten som kom med pop-kunsten og op-kunsten i Norge.  
+
I 1965 hadde Per Kleiva en opplevelse som skulle forme resten av hans kunstneriske karriere. På en popkunstutstilling på Louisiana-museet i Danmark møtte Kleiva eksepsjonelle amerikanske kunstnere som Andy Warhol, Jim Dine og Roy Lichtenstein. Utstillingen som de var en del av - "106 former for kjærlighet og fortvilelse" - inspirerte Kleiva til å gripe om popkunststilen og dens unike formspråk. <ref>Bulie, "I krig og kjærlighet – Et intervju med Per Kleiva "</ref>   
  
−
På lerretet ser man en blå sirkel i midten, og flere større sirkler utenfor den. Den innerste sirkelen er den minste, mens sirklene utenfor blir større og større jo lenger vekk fra midtsirkelen de kommer. Midtsirkelen er dypt blå. De andre sirklene mister blåfargen mer og mer jo lenger vekk fra midten de kommer. Noen få centimeter fra kantene på verket går den ytterste lyseblå sirkelen over i hvitt og forsvinner ut av lerretet. Fra den midterste, blå sirkelen stråler det hvite linjer i alle retninger. Linjene er rette, og skrår ut fra midten. De bryter med sirklenes blåfarge, og skaper kontraster. Det er ingen figurer i bildet, kun sirkler utenfor sirkler, og rette linjer.  
+
== Med kunst som våpen / GRAS ==
 +
I årene som kom produserte Kleiva verk som gjenspeilet hans grafiske bakgrunn og kunnskap rundt materialbruk, men som var fjernt fra de kunstneriske idealene som allerede eksisterte i Norge. Verkene - som ofte hadde klare referanser til urettferdigheter og elendighet rundt krigføring, deriblant Vietnamkrigen - skulle like vel bli godt motatt. Med politisk motivasjon produserte Kleiva ''Helsing til Ho Chi Min'' (1969), ''Amerikanske sommarfuglar og Tre blad frå imperialismens dagbok ''(1971); tre verk som fungerte som en grafisk protest mot USAs krigføring i Vietnam, hvorav sistnevnte verk skulle sikre han den prestisjetunge førsteprisen på Grafikkbiennalen året etter, i Kraków, Polen.<ref name=":0" /> Verket har nå ikonstatus i norsk kunsthistorie.
  
−
Kleiva har valgt fargebruken bevisst. Bildet skal fremstå som lett og svevende, derfor har han brukt blå nyanser i bildet. Det assosierer man med noe luftig, lett og svevende. Bildet skal også fremtre som pulserende, dette får han til ved hjelp av en mørk fargenyanse i sentrum av bildet og ha sirkler i lysere toner jo lengre de brer seg utover. Videre har han lysstråler som brer seg fra forskjellige punkter i sirklene. I&nbsp;tillegg til å gi bildet en pulserende effekt, gir disse lysstrålene også en tredimensjonal virkning i bildet.  
+
I perioden 1969 til 1974 var Per Kleiva en del av GRAS - et kunstnerkollektiv med klare radikale trekninger mot venstresiden i det politiske miljøet. Gruppen etableres som et opprør mot eletismen i norsk kunst og de allerede eksisterende kunstinstutisjoner, og ved deres tilholddssted i Skippergata i Oslo produseres verk med politisk brodd. <ref>Nordberg-Schultz et al., ''Norges Kunsthistorie''</ref> Med kunst som våpen skapte GRAS-gruppa (bestående av Per Kleiva, Willibald Storn, Morten Krogh m.fl.) verk som kombinerte grafisk estetikk og politiske budskap, og som samtidig uttrykte en formal relasjon mellom form og farge.
  
−
Bildet skal også virke sugende på betrakteren. Lysstålene blir smalere og smalere desto mer de beveger seg mot bildets sentrum. Her har han også brukt formatet. Den er i en tilnærmet menneskelig størrelse, slik at betrakteren skal ha plass til seg selv innenfor billedflaten.  
+
== Les om Per Kleivas verk ==
 +
<gallery>
 +
Fil:Kleiva-Morgongry.jpg|[[Morgongry]] (UiO)
 +
Fil:Egget kleiva.jpg|[[Egget]] (UiO)
 +
Fil:I kleivaimp95977.jpg|[[Blad frå Imperialismens dagbok I, II, III]] (Nasjonalmuseet)
 +
Fil:II kleivaimp95973.jpg|[[Blad frå Imperialismens dagbok I, II, III]] (Nasjonalmuseet)
 +
Fil:III kleivaimp95976.jpg|[[Blad frå Imperialismens dagbok I, II, III]] (Nasjonalmuseet)
 +
</gallery>
  
−
De fleste vil kanskje, i sammenheng med verkets tittel, tenke på en blå sol. Per Kleiva kaller verket av og til for ''Blå måne''. Blå måne er et sjeldent fenomen, en fullmåne utenfor månesyklusen. Om det ligger noe fargesymbolikk bak fargevalget, vet vi ikke, men det vi vet om Per Kleiva er at han ofte blir inspirert av musikk, og fargen blå forbinder han med musikksjangeren jazz. I følge kunstneren selv, er han "litt naiv, men 'naiv' er ikke et skjellsord for meg. Jeg er verken særlig beregnende, eller mystisk når jeg jobber. Legger ikke så mye inn i arbeidene mine som noen syntes å tro, i hvert fall ikke bevisst." Så man skal være forsiktig med å overtolke bildet.  
+
== Litteratur ==
 +
Bulie, Kåre. "I krig og kjærlighet" – Et intervju med Per Kleiva. Oslo: Samtiden (Volum 120), 2011.
  
−
Kilde: Renberg, Ulf, Harald Flor og Jan Erik Vold. ''Per Kleiva''. Oslo: Labyrinth Press, 1986.  
+
Nordberg-Schultz,m.fl. Bind 7 av ''Norges Kunsthistorie – inn i en ny tid''. Oslo: Gyldendal, 1983.
  
−
|}
+
Norsk Biografisk Leksikon. S.v. "Per Kleiva". Oppsøkt 25.10.2016. https://nbl.snl.no/Per_Kleiva
 +
=== Referanser ===
 +
<references />
  
−
<br>
+
[[Category:Universitetet_i_Oslo]]
 +
[[Category:Kunstnere]]
 +
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]

Nåværende revisjon fra 10. okt. 2022 kl. 17:32

Biografi

Per Kleiva (f. 1. april 1933) er en prisbelønnet norsk grafiker og maler fra Torsken i Troms. Med sin grafiske tilnærming bragte han popkunsten til Norge på 1960-tallet, med forbilder som Andy Warhol og Roy Lichtenstein. Kleiva jobber i all hovedsak med silketrykk: et trykk der den grafiske metoden går ut på å påføre farge gjennom åpninger i bunnmateriale som benyttes. Som medlem i kunstnerkollektivet GRAS var Kleiva en markant skikkelse i det norske kunstnermiljøet på 1960- og 70-tallet. Med en politisk brodd skapte han kunst som reflekterte de brutale sidene ved krigføringen i Vietnam som varte i 20 år, fra 1955-1975.

Utdannelse og tidlig karriere

Kleiva jobber også som objekt- og installasjonskunstner, men med en bakgrunn fra reklameindustrien ble det silketrykk som skulle dominere hans kunstneriske produksjon. Kleiva har en lang kunstnerutdannelse fra anerkjente akademier både nasjonalt og internasjonalt. I perioden 1955 til 1961 var han student ved Statens Kunstakademi  i Oslo, Kunstakademiet i Stockholm, Kunstakademiet i København og Kunstakademiet i Firenze.

Året etter, i 1962, ble han assistent for kunstneren Sigurd Winge og frem til 1965 tilegnet Kleiva seg kunnskap om materialbruk som steilet unna tradisjonelle teknikker. Dette ble gjenspeilet i Kleivas debututstilling i 1964 med tresnitt i Galleri 27. Utstillingen viste det abstrakte formspillet mellom løse deler av papp, sponplater, finér og hyssing, hvor deler av utstillingen reflekterte Kleivas lidenskap for sangeren Miles Davis og jazzsjangren, som Kleiva stadig hentet inspirasjon fra.[1]

I 1965 hadde Per Kleiva en opplevelse som skulle forme resten av hans kunstneriske karriere. På en popkunstutstilling på Louisiana-museet i Danmark møtte Kleiva eksepsjonelle amerikanske kunstnere som Andy Warhol, Jim Dine og Roy Lichtenstein. Utstillingen som de var en del av - "106 former for kjærlighet og fortvilelse" - inspirerte Kleiva til å gripe om popkunststilen og dens unike formspråk. [2]

Med kunst som våpen / GRAS

I årene som kom produserte Kleiva verk som gjenspeilet hans grafiske bakgrunn og kunnskap rundt materialbruk, men som var fjernt fra de kunstneriske idealene som allerede eksisterte i Norge. Verkene - som ofte hadde klare referanser til urettferdigheter og elendighet rundt krigføring, deriblant Vietnamkrigen - skulle like vel bli godt motatt. Med politisk motivasjon produserte Kleiva Helsing til Ho Chi Min (1969), Amerikanske sommarfuglar og Tre blad frå imperialismens dagbok (1971); tre verk som fungerte som en grafisk protest mot USAs krigføring i Vietnam, hvorav sistnevnte verk skulle sikre han den prestisjetunge førsteprisen på Grafikkbiennalen året etter, i Kraków, Polen.[1] Verket har nå ikonstatus i norsk kunsthistorie.

I perioden 1969 til 1974 var Per Kleiva en del av GRAS - et kunstnerkollektiv med klare radikale trekninger mot venstresiden i det politiske miljøet. Gruppen etableres som et opprør mot eletismen i norsk kunst og de allerede eksisterende kunstinstutisjoner, og ved deres tilholddssted i Skippergata i Oslo produseres verk med politisk brodd. [3] Med kunst som våpen skapte GRAS-gruppa (bestående av Per Kleiva, Willibald Storn, Morten Krogh m.fl.) verk som kombinerte grafisk estetikk og politiske budskap, og som samtidig uttrykte en formal relasjon mellom form og farge.

Les om Per Kleivas verk

Litteratur

Bulie, Kåre. "I krig og kjærlighet" – Et intervju med Per Kleiva. Oslo: Samtiden (Volum 120), 2011.

Nordberg-Schultz,m.fl. Bind 7 av Norges Kunsthistorie – inn i en ny tid. Oslo: Gyldendal, 1983.

Norsk Biografisk Leksikon. S.v. "Per Kleiva". Oppsøkt 25.10.2016. https://nbl.snl.no/Per_Kleiva

Referanser

  1. ↑ 1,0 1,1 Norsk Biografisk Leksikon, s.v. "Per Kleiva"
  2. ↑ Bulie, "I krig og kjærlighet – Et intervju med Per Kleiva "
  3. ↑ Nordberg-Schultz et al., Norges Kunsthistorie
Hentet fra «https://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Per_Kleiva&oldid=17340»