Forskjell mellom versjoner av «Blad frå Imperialismens dagbok I, II, III»
(littaratur) |
|||
| Linje 64: | Linje 64: | ||
=== Kontekstualisering === | === Kontekstualisering === | ||
| + | |||
| + | === Referanser === | ||
=== Litteratur === | === Litteratur === | ||
| Linje 73: | Linje 75: | ||
Merete Hovdenak, Harald Flor, Jan Erik Vold. 2018. ''Per Kleiva Grafikk.'' Oslo: Forlaget Press. | Merete Hovdenak, Harald Flor, Jan Erik Vold. 2018. ''Per Kleiva Grafikk.'' Oslo: Forlaget Press. | ||
| − | + | ||
| − | |||
[[Kategori:Nasjonalmuseet]] | [[Kategori:Nasjonalmuseet]] | ||
[[Kategori:Grafikk]] | [[Kategori:Grafikk]] | ||
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]] | [[Kategori:Alle wiki-kunstverk]] | ||
Revisjonen fra 19. okt. 2022 kl. 17:12
Introduksjon av verket
Innhold
Motivbeskrivelse
Formalanalyse
Innholdsanalyse
Per Kleiva skapte dette verket i 1971, midt i en tid hvor verdensbildet var påvirket av
Vietnamkrigen. Bildet er politisk ladet med en sterk kontrast mellom det fredfulle
nordiske landskapet og de truende farene som utspiller seg for betrakteren.
Blomsterengen som vist i alle tre bildene tar den politiske debatten om
militærmaktutøvelsen tilbake til Norge og rokker ved ideen om hva som er virkelig. I
det bratte, skjeve, landskapet skjuler det seg en bakketopp bak et kluster av noen
trær, som gjør at vi som betraktere ikke vet hva som eventuelt står bak der og
venter.
På 60- og 70-tallet var kunsten preget av å være samtidsaktuell og med politiske
budskap – noe Kleiva er et godt norsk eksempel på. De norske kunstnerne innenfor
den politiske kunsten hadde ofte hadde et venstreradikalt syn på verden. Verket Blad
frå imperialismens dagbok I-III kategoriseres som samtidskunst og mer spesifikt
popkunst. Den kjennetegnes av at den bruker masseproduksjon, fotografier og
gjentakelse – gjerne fra media som tv, film eller reklame og aviser. «Han brakte den
amerikanske popkunsten til Norge og finslipte den» (Storn 2017) beretter Willibald
Storn om hans tidligere kunstnervenn som forteller noe om hvor banebrytende Kleiva
var i den norske kunstscenen i sin ungdom.
Verkets tittel henspiller til imperialismens tankesett som i dette eksempelet viser
hvordan USA gjennom makt forsøkte å underlegge seg andre nasjoner ved å
invadere Vietnam. En hel verden fulgte med på utviklingen av denne maktutøvelsen
som fikk katastrofale følger for Vietnam. Kleivas stikk til stormakten og militærvold
kommer tydelig frem i motivene. G. Danbolt skriver at det finnes et karaktertrekk i
Kleivas ulike kunstteknikker enten det er trykk, maleri eller materialbilder, og det er at
det estetiske og det politiske står i en helhet til hverandre (Danbolt 2009, 350). At det
visuelle og konteksten og budskapet i bildene fungerer sammen, mener Danbolt gir
de en grunn til å fortsette å ha relevans i fremtiden, selv om dette spesifikke,
politiske budskapet ikke lengre er like aktuelt.
Kontekstualisering
Referanser
Litteratur
Danbolt, Gunnar. 2009. Norsk kunsthistorie: bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. Oslo: Samlaget.
Storn, Willibald. 2017. Klassekampen (09 19).
Kleiva, Per. 2005. Intervju (09 23).
Merete Hovdenak, Harald Flor, Jan Erik Vold. 2018. Per Kleiva Grafikk. Oslo: Forlaget Press.
