Forskjell mellom versjoner av «Blad frå Imperialismens dagbok I, II, III»
| Linje 7: | Linje 7: | ||
== Formalanalyse == | == Formalanalyse == | ||
| − | == Innholdsanalyse (konkretiser) == | + | ==Innholdsanalyse (konkretiser) == |
| − | Per Kleiva skapte dette verket i 1971, midt i en tid hvor verdensbildet var påvirket av | + | Per Kleiva skapte dette verket i 1971, midt i en tid hvor verdensbildet var påvirket av Vietnamkrigen. Verkets tittel henspiller til imperialismens tankesett som i dette eksempelet viser hvordan USA gjennom makt ved å invadere og forsøkte å underlegge seg Vietnam. En hel verden fulgte med på utviklingen av denne maktutøvelsen som fikk katastrofale følger for Vietnam. Kleivas skildring av en krigsmakt som ruller inn over et fredelig område, med den frykt og de ødeleggelsene dette fører med seg, er et stadig aktuelt tema i et verdensbilde preget av ufred, og er beviser at verket har en allmenngyldig kvalitet<ref>Hovdenakk, Per Kleiva, 135.</ref>. G. Danbolt skriver at det finnes et karaktertrekk i Kleivas ulike kunstteknikker enten det er trykk, maleri eller materialbilder, og det er at det estetiske og det politiske står i en helhet til hverandre<ref>Gunnar Danbolt, 2009, 350.</ref>. At det visuelle, konteksten og budskapet i bildene fungerer sammen, mener Danbolt gir de en grunn til å fortsette å ha relevans i fremtiden, selv om ''dette'' spesifikke politiske budskapet ikke lengre er like aktuelt. |
| − | + | Bildet er politisk ladet og er et antikrigsverk. Kleivas stikk til stormakten og militærvold kommer tydelig frem i motivene, og i motivet finnes det en sterk kontrast mellom det fredfulle nordiske landskapet og de truende farene som utspiller seg for betrakteren. Hvert av de tre ulike trykkene kan tolkes som forskjellige stadium av en invasjon; inntrenging, opptrapping og tilbaketrekking<ref>Renberg, Flor og Vold, Per Kleiva, 64-65.</ref>. Blomsterengen som vist i alle tre bildene trekker den politiske debatten om militærmaktutøvelsen tilbake til det trygge Norge og rokker vedd ideen om hva som er virkelig. I det bratte, skjeve landskapet skjuler det seg en bakketopp bak et kluster av noen trær, som gjør at vi som betraktere ikke vet hva som eventuelt står bak der og venter. | |
| − | + | Kleiva formidler krigens brutalitet, men uten å vise noen av krigens ofre. Line Ulekleiv har påpekt fraværet av ofre i verket, og sett til den tyske kunstneren Harun Farocki som selv skildret Vietnamkrigen i sine filmer. Han har hevdet at folk ikke ville orke å ta inn over seg kunsten og dens budskap om den direkte viste følgene av atombomben<ref>Ulekleiv, «Tre blad frå imperialismens dagbok», 124.</ref>. | |
| − | + | === Popkunst-inspirasjonen === | |
| − | + | På 60- og 70-tallet var kunsten preget av å være samtidsaktuell og med politiske budskap – noe Kleiva er et godt norsk eksempel på. De norske kunstnerne innenfor den politiske kunsten hadde ofte hadde et venstreradikalt syn på verden. Verket Blad frå imperialismens dagbok I-III kategoriseres som samtidskunst og mer spesifikt popkunst. Den kjennetegnes av at den bruker masseproduksjon, fotografier og gjentakelse – gjerne fra media som tv, film eller reklame og aviser. «Han brakte den amerikanske popkunsten til Norge og finslipte den»<ref>Storn, Willibald. 2017. ''Klassekampen'' (09 19).</ref> beretter Willibald Storn om hans tidligere kunstnervenn som forteller noe om hvor banebrytende Kleiva var i den norske kunstscenen i sin ungdom. | |
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | På 60- og 70-tallet var kunsten preget av å være samtidsaktuell og med politiske | ||
| − | |||
| − | budskap – noe Kleiva er et godt norsk eksempel på. De norske kunstnerne innenfor | ||
| − | |||
| − | den politiske kunsten hadde ofte hadde et venstreradikalt syn på verden. Verket Blad | ||
| − | |||
| − | frå imperialismens dagbok I-III kategoriseres som samtidskunst og mer spesifikt | ||
| − | |||
| − | popkunst. Den kjennetegnes av at den bruker masseproduksjon, fotografier og | ||
| − | |||
| − | gjentakelse – gjerne fra media som tv, film eller reklame og aviser. «Han brakte den | ||
| − | |||
| − | amerikanske popkunsten til Norge og finslipte den» | ||
| − | |||
| − | Storn om hans tidligere kunstnervenn som forteller noe om hvor banebrytende Kleiva | ||
| − | |||
| − | var i den norske kunstscenen i sin ungdom | ||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
== Kontekstualisering (GRAS/politisk kunst) == | == Kontekstualisering (GRAS/politisk kunst) == | ||
Revisjonen fra 19. okt. 2022 kl. 19:39
Introduksjon av verket
Innhold
Motivbeskrivelse
Formalanalyse
Innholdsanalyse (konkretiser)
Per Kleiva skapte dette verket i 1971, midt i en tid hvor verdensbildet var påvirket av Vietnamkrigen. Verkets tittel henspiller til imperialismens tankesett som i dette eksempelet viser hvordan USA gjennom makt ved å invadere og forsøkte å underlegge seg Vietnam. En hel verden fulgte med på utviklingen av denne maktutøvelsen som fikk katastrofale følger for Vietnam. Kleivas skildring av en krigsmakt som ruller inn over et fredelig område, med den frykt og de ødeleggelsene dette fører med seg, er et stadig aktuelt tema i et verdensbilde preget av ufred, og er beviser at verket har en allmenngyldig kvalitet[1]. G. Danbolt skriver at det finnes et karaktertrekk i Kleivas ulike kunstteknikker enten det er trykk, maleri eller materialbilder, og det er at det estetiske og det politiske står i en helhet til hverandre[2]. At det visuelle, konteksten og budskapet i bildene fungerer sammen, mener Danbolt gir de en grunn til å fortsette å ha relevans i fremtiden, selv om dette spesifikke politiske budskapet ikke lengre er like aktuelt.
Bildet er politisk ladet og er et antikrigsverk. Kleivas stikk til stormakten og militærvold kommer tydelig frem i motivene, og i motivet finnes det en sterk kontrast mellom det fredfulle nordiske landskapet og de truende farene som utspiller seg for betrakteren. Hvert av de tre ulike trykkene kan tolkes som forskjellige stadium av en invasjon; inntrenging, opptrapping og tilbaketrekking[3]. Blomsterengen som vist i alle tre bildene trekker den politiske debatten om militærmaktutøvelsen tilbake til det trygge Norge og rokker vedd ideen om hva som er virkelig. I det bratte, skjeve landskapet skjuler det seg en bakketopp bak et kluster av noen trær, som gjør at vi som betraktere ikke vet hva som eventuelt står bak der og venter.
Kleiva formidler krigens brutalitet, men uten å vise noen av krigens ofre. Line Ulekleiv har påpekt fraværet av ofre i verket, og sett til den tyske kunstneren Harun Farocki som selv skildret Vietnamkrigen i sine filmer. Han har hevdet at folk ikke ville orke å ta inn over seg kunsten og dens budskap om den direkte viste følgene av atombomben[4].
Popkunst-inspirasjonen
På 60- og 70-tallet var kunsten preget av å være samtidsaktuell og med politiske budskap – noe Kleiva er et godt norsk eksempel på. De norske kunstnerne innenfor den politiske kunsten hadde ofte hadde et venstreradikalt syn på verden. Verket Blad frå imperialismens dagbok I-III kategoriseres som samtidskunst og mer spesifikt popkunst. Den kjennetegnes av at den bruker masseproduksjon, fotografier og gjentakelse – gjerne fra media som tv, film eller reklame og aviser. «Han brakte den amerikanske popkunsten til Norge og finslipte den»[5] beretter Willibald Storn om hans tidligere kunstnervenn som forteller noe om hvor banebrytende Kleiva var i den norske kunstscenen i sin ungdom.
Kontekstualisering (GRAS/politisk kunst)
Litteratur
Danbolt, Gunnar. 2009. Norsk kunsthistorie: bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. Oslo: Samlaget.
Storn, Willibald. 2017. Klassekampen (09 19).
Kleiva, Per. 2005. Intervju (09 23).
Merete Hovdenak, Harald Flor, Jan Erik Vold. 2018. Per Kleiva Grafikk. Oslo: Forlaget Press.
