Forskjell mellom versjoner av «Blad frå Imperialismens dagbok I, II, III»
(Skrev inn motivbeskrivelse) |
|||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
== Motivbeskrivelse == | == Motivbeskrivelse == | ||
| − | [[Fil:II kleivaimp95973.jpg|miniatyr|Per Kleiva, ''Blad frå Imperialismens dagbok II'', 1971. Silketrykk på papir, 597 x 597 mm. Foto: Nasjonalmuseet]] | + | [[Fil:II kleivaimp95973.jpg|miniatyr|Per Kleiva, ''Blad frå Imperialismens dagbok II'', 1971. Silketrykk på papir, 597 x 597 mm. Foto: Nasjonalmuseet]]Triptyket viser oss tre kvadratiske (597 x 597 mm) bilder ved siden av hverandre. Kleiva har valgt et felles motiv som bakgrunn for disse tre trykkene i form av et fredfullt landskap bestående av en blomstereng og en lyseblå himmel. Blomsterengen er idyllisk og prydet av hvite blomster på en grønn eng. Det som bryter med dette harmoniske landskapet, er utfordrende, sorte militære motiv, som er trykket over denne fredfulle bakgrunnen. Disse sorte uttrykkene er basert på tynne, enkle streker, og det kan dermed ta litt tid for en betrakter å registrere at disse motivene er forbundet med krig. |
| − | [[Fil:III kleivaimp95976.jpg|miniatyr|Per Kleiva, ''Blad frå Imperialismens dagbok III'', 1971. Silketrykk på papir, 597 x 597 mm. Foto: Nasjonalmuseet]] | + | |
| + | Det første bildet, nr. I, viser seks militærstøvler som marsjerer hardt, men rytmisk på skrått bildets himmel. Det andre bildet viser en rekke med åtte, sorte militære helikoptere. De er faretruende i det de flyr lavt over det harmoniske landskapet. Som om de følger en formasjon, skapes det en illusjon av at de nærmer seg betrakteren i en truende bevegelse. Det siste bilde i serien, nr. III, skiller seg fra de to forestående da hovedobjektet er trykket i hvit maling -og ikke i sort. Dette hvite trykket i bildet viser en svær røyksky bakerst i bildet. Skyen blir nesten gjennomsiktig mot den blå himmelen. Trykket er ikke svart, likevel vil nok mange påstå at dette motivet er det mest skremmende med tanken på bombens kreft til masseødeleggelse. | ||
| + | |||
| + | Per Kleiva har altså skapt et motiv gjennom å kombinere et urørt harmonisk landskap med sorte og harde bilder som assosieres med krig. Verket er figurativt, bestående av enkle former. Fargene som går igjen i landskapet er lyse, og kan minne om et bilde som har falmet i solens varme. [[Fil:III kleivaimp95976.jpg|miniatyr|Per Kleiva, ''Blad frå Imperialismens dagbok III'', 1971. Silketrykk på papir, 597 x 597 mm. Foto: Nasjonalmuseet]] | ||
== Formalanalyse == | == Formalanalyse == | ||
Revisjonen fra 20. okt. 2022 kl. 10:57
Per Kleivas Blad frå imperialismens dagbok I-III (ill. 1-3), er en serie silketrykk på papir, i tre deler. Formatene er 597 x 597 mm, med et opplag på 40 eksemplarer. Verket er datert 1971. To av seriene er i Nasjonalmuseets eie. Den ene serien ble kjøpt inn av Nasjonalgalleriet i 1979, mens den andre ble overført fra Riksgalleriet til Museet for samtidskunst i 1988.
Innhold
Motivbeskrivelse
Det første bildet, nr. I, viser seks militærstøvler som marsjerer hardt, men rytmisk på skrått bildets himmel. Det andre bildet viser en rekke med åtte, sorte militære helikoptere. De er faretruende i det de flyr lavt over det harmoniske landskapet. Som om de følger en formasjon, skapes det en illusjon av at de nærmer seg betrakteren i en truende bevegelse. Det siste bilde i serien, nr. III, skiller seg fra de to forestående da hovedobjektet er trykket i hvit maling -og ikke i sort. Dette hvite trykket i bildet viser en svær røyksky bakerst i bildet. Skyen blir nesten gjennomsiktig mot den blå himmelen. Trykket er ikke svart, likevel vil nok mange påstå at dette motivet er det mest skremmende med tanken på bombens kreft til masseødeleggelse.
Per Kleiva har altså skapt et motiv gjennom å kombinere et urørt harmonisk landskap med sorte og harde bilder som assosieres med krig. Verket er figurativt, bestående av enkle former. Fargene som går igjen i landskapet er lyse, og kan minne om et bilde som har falmet i solens varme.
Formalanalyse
Verkets innhold og betydning
Per Kleiva skapte dette verket i 1971, midt i en tid hvor verdensbildet var påvirket av Vietnamkrigen. Verkets tittel henspiller til imperialismens tankesett som i dette eksempelet viser hvordan USA gjennom makt ved å invadere og forsøkte å underlegge seg Vietnam. En hel verden fulgte med på utviklingen av denne maktutøvelsen som fikk katastrofale følger for Vietnam. Kleivas skildring av en krigsmakt som ruller inn over et fredelig område, med den frykt og de ødeleggelsene dette fører med seg, er et stadig aktuelt tema i et verdensbilde preget av ufred, og er beviser at verket har en allmenngyldig kvalitet[1]. G. Danbolt skriver at det finnes et karaktertrekk i Kleivas ulike kunstteknikker enten det er trykk, maleri eller materialbilder, og det er at det estetiske og det politiske står i en helhet til hverandre[2]. At det visuelle, konteksten og budskapet i bildene fungerer sammen, mener Danbolt gir de en grunn til å fortsette å ha relevans i fremtiden, selv om dette spesifikke politiske budskapet ikke lengre er like aktuelt.
Bildet er politisk ladet og er et antikrigsverk. Kleivas stikk til stormakten og militærvold kommer tydelig frem i motivene, og i motivet finnes det en sterk kontrast mellom det fredfulle nordiske landskapet og de truende farene som utspiller seg for betrakteren. Hvert av de tre ulike trykkene kan tolkes som forskjellige stadium av en invasjon; inntrenging, opptrapping og tilbaketrekking[3]. Blomsterengen som vist i alle tre bildene trekker den politiske debatten om militærmaktutøvelsen tilbake til det trygge Norge og rokker vedd ideen om hva som er virkelig. I det bratte, skjeve landskapet skjuler det seg en bakketopp bak et kluster av noen trær, som gjør at vi som betraktere ikke vet hva som eventuelt står bak der og venter.
Kleiva formidler krigens brutalitet, men uten å vise noen av krigens ofre. Line Ulekleiv har påpekt fraværet av ofre i verket, og sett til den tyske kunstneren Harun Farocki som selv skildret Vietnamkrigen i sine filmer. Han har hevdet at folk ikke ville orke å ta inn over seg kunsten og dens budskap om den direkte viste følgene av atombomben[4].
Popkunst-inspirasjonen
På 60- og 70-tallet var kunsten preget av å være samtidsaktuell og med politiske budskap – noe Kleiva er et godt norsk eksempel på. De norske kunstnerne innenfor den politiske kunsten hadde ofte hadde et venstreradikalt syn på verden. Verket Blad frå imperialismens dagbok I-III kategoriseres som samtidskunst og mer spesifikt popkunst. Den kjennetegnes av at den bruker masseproduksjon, fotografier og gjentakelse – gjerne fra media som tv, film eller reklame og aviser. «Han brakte den amerikanske popkunsten til Norge og finslipte den»[5] beretter Willibald Storn om hans tidligere kunstnervenn som forteller noe om hvor banebrytende Kleiva var i den norske kunstscenen i sin ungdom.
Kontekstualisering (GRAS/politisk kunst)
Litteratur
Danbolt, Gunnar. 2009. Norsk kunsthistorie: bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. Oslo: Samlaget.
Storn, Willibald. 2017. Klassekampen (09 19).
Kleiva, Per. 2005. Intervju (09 23).
Merete Hovdenak, Harald Flor, Jan Erik Vold. 2018. Per Kleiva Grafikk. Oslo: Forlaget Press.
