Forskjell mellom versjoner av «Catharina»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Å spille ball med kunsthistorie)
Linje 1: Linje 1:
 
[[Fil:Brattelicatharina144451.jpg|miniatyr|445x445px|Marianne Bratteli, ''Catharina,'' 1989. Olje, lakk, collage på lerret, 200,2 x 180,2 cm. Foto: Nasjonalmuseet.]]
 
[[Fil:Brattelicatharina144451.jpg|miniatyr|445x445px|Marianne Bratteli, ''Catharina,'' 1989. Olje, lakk, collage på lerret, 200,2 x 180,2 cm. Foto: Nasjonalmuseet.]]
  
=== Motivbeskrivelse ===
+
== Motivbeskrivelse ==
 
+
== Kontekst ==
=== Kontekst ===
+
=== Å spille ball med kunsthistorie ===
 
 
==== Å spille ball med kunsthistorie ====
 
 
«Catharina» er et verk som interagerer med kunsthistorien. Det står en jenteskikkelse sentralt i bilde uten å være plassert sentralt. Spesielt er det ansiktet som tiltrekker seg oppmerksomhet til tross for at det er delvis sløret av lette penselstrøk i hvitt. Ansiktet er påklistret, en collagebit klippet ut fra en reproduksjon av Diego Velázquez «Las Meninas». Maleriet er et øyeblikksbilde hvor den spanske prinsessen er omringet av sitt hoff. Prinsessen er fem år, og hennes ansikt er klistret inn i «Catharina» slik at de begge er prinsessen og Catharina simultant. «Fremstår som fremmed etc '''(sett in sitat henmo, engelsk side 37/38)'''. Prinsessens unge alder i en brudefigur inviterer til tolkninger da prinsessen speiler Catharina og Catharina speiles i prinsessen: det er et bånd mellom dem. Den unge prinsessen og Catharina står sammen i påvente av ekteskap.
 
«Catharina» er et verk som interagerer med kunsthistorien. Det står en jenteskikkelse sentralt i bilde uten å være plassert sentralt. Spesielt er det ansiktet som tiltrekker seg oppmerksomhet til tross for at det er delvis sløret av lette penselstrøk i hvitt. Ansiktet er påklistret, en collagebit klippet ut fra en reproduksjon av Diego Velázquez «Las Meninas». Maleriet er et øyeblikksbilde hvor den spanske prinsessen er omringet av sitt hoff. Prinsessen er fem år, og hennes ansikt er klistret inn i «Catharina» slik at de begge er prinsessen og Catharina simultant. «Fremstår som fremmed etc '''(sett in sitat henmo, engelsk side 37/38)'''. Prinsessens unge alder i en brudefigur inviterer til tolkninger da prinsessen speiler Catharina og Catharina speiles i prinsessen: det er et bånd mellom dem. Den unge prinsessen og Catharina står sammen i påvente av ekteskap.
  
=== Tolkning og synspunkter ===
+
== Tolkning og synspunkter ==
 
+
=== Ung pike i en kvinnes rolle ===
==== Ung pike i en kvinnes rolle ====
 
 
Pikeformen plassert litt til venstre for sentrum av bildet fanger vår oppmerksomhet. '''Hun fremstår fremmed i sin ‘simplified, [a] somewhat geometric figure becomes a fixed and visible element against the dissolved space, background and surrounding’ yet still retaining her ‘important role in the composition’ (sett in sitat Henmo side 32 engelsk)'''. Jenta er både del av rommet og påklistret på samme tid. De lette penselstrøkene som fint stryker over henne visker ut skillet mellom henne og det underliggende kaoset i rommet hun eksisterer. Samtidig distanserer tydelig både form, linjer og farger henne fra bakgrunnen. Jenta er fanget i sitt miljø. Overført, er hun fanget i en rolle skapt av andre.
 
Pikeformen plassert litt til venstre for sentrum av bildet fanger vår oppmerksomhet. '''Hun fremstår fremmed i sin ‘simplified, [a] somewhat geometric figure becomes a fixed and visible element against the dissolved space, background and surrounding’ yet still retaining her ‘important role in the composition’ (sett in sitat Henmo side 32 engelsk)'''. Jenta er både del av rommet og påklistret på samme tid. De lette penselstrøkene som fint stryker over henne visker ut skillet mellom henne og det underliggende kaoset i rommet hun eksisterer. Samtidig distanserer tydelig både form, linjer og farger henne fra bakgrunnen. Jenta er fanget i sitt miljø. Overført, er hun fanget i en rolle skapt av andre.
  

Revisjonen fra 20. okt. 2022 kl. 15:52

Marianne Bratteli, Catharina, 1989. Olje, lakk, collage på lerret, 200,2 x 180,2 cm. Foto: Nasjonalmuseet.

Motivbeskrivelse

Kontekst

Å spille ball med kunsthistorie

«Catharina» er et verk som interagerer med kunsthistorien. Det står en jenteskikkelse sentralt i bilde uten å være plassert sentralt. Spesielt er det ansiktet som tiltrekker seg oppmerksomhet til tross for at det er delvis sløret av lette penselstrøk i hvitt. Ansiktet er påklistret, en collagebit klippet ut fra en reproduksjon av Diego Velázquez «Las Meninas». Maleriet er et øyeblikksbilde hvor den spanske prinsessen er omringet av sitt hoff. Prinsessen er fem år, og hennes ansikt er klistret inn i «Catharina» slik at de begge er prinsessen og Catharina simultant. «Fremstår som fremmed etc (sett in sitat henmo, engelsk side 37/38). Prinsessens unge alder i en brudefigur inviterer til tolkninger da prinsessen speiler Catharina og Catharina speiles i prinsessen: det er et bånd mellom dem. Den unge prinsessen og Catharina står sammen i påvente av ekteskap.

Tolkning og synspunkter

Ung pike i en kvinnes rolle

Pikeformen plassert litt til venstre for sentrum av bildet fanger vår oppmerksomhet. Hun fremstår fremmed i sin ‘simplified, [a] somewhat geometric figure becomes a fixed and visible element against the dissolved space, background and surrounding’ yet still retaining her ‘important role in the composition’ (sett in sitat Henmo side 32 engelsk). Jenta er både del av rommet og påklistret på samme tid. De lette penselstrøkene som fint stryker over henne visker ut skillet mellom henne og det underliggende kaoset i rommet hun eksisterer. Samtidig distanserer tydelig både form, linjer og farger henne fra bakgrunnen. Jenta er fanget i sitt miljø. Overført, er hun fanget i en rolle skapt av andre.

De uproporsjonale dimensjonene gir henne et unaturlig uttrykk. Det er et sammensatt bilde, både figurativt og i det konkrete, hvor følelsen av en fragmentert eksistens øker jo nærmere figuren man kommer. Det er noe keitete over kroppspråket; det er mer enn bare ansiktet som tilsier ung alder og usikker fremtoning. Hennes unge alder er distansert fra rollen brudekjolen impliserer. Brudekjolen gjør henne til kvinne. Kroppsspråket er utydelig, former som ikke kan skjelnes, nettopp fordi de ikke eksisterer. Hun er gjemt bak kjolen, slør og trukket inn i seg selv. Mørket som omringer henne er truende. Hun er fanget i en kvinnerolle med seg selv i en mørk verden. Hun eksisterer i sin egen ensomhet, og det som ligger utenfor ensomheten, er utenfor hennes kontroll.