Forskjell mellom versjoner av «Magisk måne»
(→Lyrikk som inspirasjon) |
(→Lyrikk som inspirasjon) |
||
| Linje 33: | Linje 33: | ||
Magisk måne er et motiv som gjøres levende gjennom mange ulike virkemidler. Linjene i bakgrunnen alluderer til bevegelse i mørkt vann, og den mindre sirkelen speiler den større sirkelen, slik som månen speiles i vann i det virkelige liv. På samme måte som at krusninger i vann kan reflektere mange ulike farger, er dette også tilstede i teppet, ulike farger i samspill. Dette bidrar til å skape bevegelse og dybde og legger også til et element av overraskelse. Det visuelle uttrykket oppleves ulikt, avhengig av hvor man som tilskuer plasserer blikket. | Magisk måne er et motiv som gjøres levende gjennom mange ulike virkemidler. Linjene i bakgrunnen alluderer til bevegelse i mørkt vann, og den mindre sirkelen speiler den større sirkelen, slik som månen speiles i vann i det virkelige liv. På samme måte som at krusninger i vann kan reflektere mange ulike farger, er dette også tilstede i teppet, ulike farger i samspill. Dette bidrar til å skape bevegelse og dybde og legger også til et element av overraskelse. Det visuelle uttrykket oppleves ulikt, avhengig av hvor man som tilskuer plasserer blikket. | ||
| − | == | + | == Inspirasjonen == |
| − | Synnøve Anker Aurdal fant | + | Synnøve Anker Aurdal fant inspirasjonen til sitt kunstnerskap fra flere forskjellige hold, og spesielt fra naturopplevelser, farger, materialer, dikt, og opplevelsen av andres kunst - alle kilder det finnes tydelige spor av i ''magisk måne''. |
| − | Synnøve | + | Hennes sterke tilknytning til naturen kommer også til syne i motivet. Synnøve giftet seg i 1949 med kunstneren Ludvig Eikaas, som selv var fra Jølster og senere arvet en gård på Tysnes. Via ham knyttet hun et tett bånd til den dramatiske naturen på vestlandet, og ''Magisk måne'' stiller seg i rekken av verk med motiver fra |
| − | + | Overalt i ''magisk måne'' finnes også spor av en annen svært viktig kilde til inspirasjon; materialet i seg selv, og da spesielt tråden i kombinasjon med farger. Hun utviklet en eksperimentell tilnærming til materialer som kan sees i den tidligere nevnte stripen med metalltråd - en type tråd som vanligvis brukes til å feste proppen i et badekar eller servant. At fargene spilte en viktig rolle kommer også tydelig frem i billedveven. Det som ved første øyekast kan se ut som ensfargede flater består i realiteten av et bredt spekter av fargetoner. | |
| + | |||
| + | Lyrikken og skrivekunsten spilte en spesielt viktig rolle i Synnøve Anker Aurdals kunstnerskap, og fungerte som et bakteppe for hennes tolkning og kreajson. Til verket ''Magisk Måne'' hentet hun inspirasjon fra diktet ''Ur en måndikt'' av Harry Martinson<sup>[1]</sup>, en inspirasjon som tydelig kommer frem i billedveven idet de to settes opp mot hverandre. «I skälvande nattmoln skäres väg av månens vita dublon. Nattglitter kastar den ner at kräla på sjön. Det lockar i glans och alt vill bli drømmareland. Skepp går i silvret med undran.»<ref>Martinson (u.d.) som sitert i Skaara, ''Magisk måne<sub>,</sub>'' 2022</ref>.» 'Nattglitteret' Martinson beskriver finner vi igjen i den glitrende effekten som skapes av metalltrådene hun har vevd inn i den loddrette stripen i midten av bildet. | ||
| + | |||
| + | Opplevelsen av andres kunst, og da særlig moderne kunst er ogs | ||
| − | |||
== Kontekstualisering == | == Kontekstualisering == | ||
''Magisk månes'' form og komposisjon er tidsmessig representativt for Aurdals kunstvirksomhet på 60-tallet. Teppet er klart et barn av sin tid, formet av den radikale modernismen som tok sin plass i norsk kunst på 1960-tallet, en tid hvor flere store norske kunstnere som Gunnar S. Gundersen og Knut Rumhor allerede i flere år hadde arbeidet i en mer geometrisk og abstrakt stil. Denne kunstretningen, i enda større grad enn modernismen, som allerede hadde slått røtter i Norge på 1930-tallet, vektla formen i seg selv som noe meningsbærende <ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie,'' 320. </ref>. Fra slutten av 1960-årene begynte Aurdal nemlig å eksperimentere med nye materialer – eksempelvis sølv- og kobbertråd, metallkjeder, stålperler og liknende <ref>Aurdal'': Forarbeider Og Billedvev.''</ref>. Hun brukte utradisjonelle og utypiske materialer, i tillegg til at hun tok i bruk industrifremstilt pigment i garnet, i en tid hvor plantefremstilte materialer var normen og idealet <ref>Danbolt, ''Norsk Kunsthistorie,'' 330</ref>. | ''Magisk månes'' form og komposisjon er tidsmessig representativt for Aurdals kunstvirksomhet på 60-tallet. Teppet er klart et barn av sin tid, formet av den radikale modernismen som tok sin plass i norsk kunst på 1960-tallet, en tid hvor flere store norske kunstnere som Gunnar S. Gundersen og Knut Rumhor allerede i flere år hadde arbeidet i en mer geometrisk og abstrakt stil. Denne kunstretningen, i enda større grad enn modernismen, som allerede hadde slått røtter i Norge på 1930-tallet, vektla formen i seg selv som noe meningsbærende <ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie,'' 320. </ref>. Fra slutten av 1960-årene begynte Aurdal nemlig å eksperimentere med nye materialer – eksempelvis sølv- og kobbertråd, metallkjeder, stålperler og liknende <ref>Aurdal'': Forarbeider Og Billedvev.''</ref>. Hun brukte utradisjonelle og utypiske materialer, i tillegg til at hun tok i bruk industrifremstilt pigment i garnet, i en tid hvor plantefremstilte materialer var normen og idealet <ref>Danbolt, ''Norsk Kunsthistorie,'' 330</ref>. | ||
Revisjonen fra 25. okt. 2022 kl. 17:58
Innhold
Den magiske månen
Motivet i Magisk måne forestiller to lyse, avrundede former mot en mørk bakgrunn. Disse sirklene har ulike størrelsesforhold i bredde og lengde. Den største sirkelen er plassert øverst, og dominerer billedrommet med sin størrelse. Den minste sirkelen er ovalformet, og ligger plassert i nedre fjerdedel av motivet. Formene har et geometrisk uttrykk, men er asymmetriske. De er begge bygget opp av smale horisontale striper i sjatteringer av jordnære farger, som kremhvit, lys grå, lys grønn og med innslag av lyseblå. Formene brytes opp i kantene av et slags liggende frynsemønster som mykt markerer overgangen til den mørke bakgrunnen, som består av svake varierte sjatteringer av grå og svart.
Vertikalt, igjennom de to sirklene, er en grå uregelmessig søyleform, vevet av metallsnorer ment for baderomspropper. Søylen står i kontrast til de sirkulære formene, og skaper en linjedominans sentralt i verket.
Det tydeligste elementet i motivet som bærer en enkeltfarge er plassert perifert til venstre på teppet: En okergul, vertikal stripe med taggete kanter. Den går fra topp til bunn og speiler lengden til den grå søylen i midten. I kombinasjon med de to sirklene, og den sølvfargede søylen, markeres det fjerde geometriske uttrykket i motivet.
Formalanalyse
Materialvalg
Det er forskjellig kvalitet og tykkelse på trådene i Magisk måne. Største delen av flaten er vevd med den samme type kvalitet ulltråd fra Spelsau, farget med industrifremstilt pigment [1]. Innimellom har kunstneren benyttet en tykkere tråd med en helt annen kvalitet og struktur enn ulltråden, især på de helt lyse og grønlige feltene. I tillegg har Aurdal benyttet et mer uvanlig materiale for sin tid, nemlig metalltrådperler som er vevd inn i et større stykke av «midtfeltstripen». Nasjonalmuseet sier selv om dette: « ...sine modernistiske tepper vevd i nye materialkombinasjoner av ull-og metalltråd, nylon og metallkjeder av nikkel og kobber».[2]
De blanke metalltrådperlene står i kontrast til den matte, tettvevde ullen, og tilføyer en ny og spennende dimensjon til verket. Selv om motivet i utgangspunktet er to-dimensjonalt, skapes en ny dimensjon når lyset i rommet reflekteres i perlene – de glitrer – slik som vannet glitrer i måneskinn. Slik tilføyes det et 'magisk' element, i tråd med navnet Magisk måne.
Form og farge
Vevnaden Magisk måne består av ulike former i ulike farger. En stor asymmetrisk, sirkellignende form i lyse, jordnære og naturalistiske nyanser og en mindre form, som er mer som en sammenklemt ellipse. Denne består av flere ringer inni hverandre og likner et speilbilde av den større sirkelen ovenfor. Den største geometriske formen dominerer nesten hele billedrommet og har en ujevn avslutning i sirkelens ytterkanter, som mykner overgangen til den mørkere bakgrunnen.
Teppet er i all hovedsak vevd med horisontale striper, men Aurdal har lagt inn et ganske bredt vertikalt felt, som er plassert med en liten forskyvning mot den ene siden av teppet. Denne vertikale stripen står i kontrast til de sirkulære formene som den bryter igjennom og som bringer asymmetri inn i motivet. Feltene fra resten av motivet tas opp igjen i stripen; i farge, form eller begge kombinert, og vi får kontinuitet mellom halvdelene verket deles inn i – men også til stripen selv. Den later derfor til både å være på et annet «lag» enn resten av motivet, samtidig som den enda tettere knyttes til det. Denne stripen er plassert behagelig i det gylne snitt og det er som om den bidrar til å forankre de to formene på flaten.
Den gule streken som følger ytterkanten av motivet på venstre side, bringer frem de varme fargene i verket. Den trekker frem den kremhvite fargen i 'månen' og bidrar til å skape en fargemessig balanse. Det er som om overgangen til veggen myknes av dette feltet, og det synes i tillegg å gi teppet en følelse av å være innrammet. Sammen med de to sirklene utgjør disse to vertikale feltene til sammen fire ulike geometriske uttrykk i motivet. Denne gule kanten og den grå «gaten i grått» bidrar således både til kontrast og balanse. Den gule stripen har en helt annen farge enn resten av kunstverket og den mye bredere midtstripen har en helt annen struktur og tyngde på grunn av de innvevde metalltrådperlene.
Bakgrunnen i teppet er bygget opp av det samme, horisontale stripemønsteret som de lysere partiene har, men her er det de mørkere fargenyansene som dominerer; koks-grått og grønnlige, rødbrune og nesten sorte nyanser mot den grå-sorte bakgrunnen. Det er som om dette innvevde horisontale mønsteret sammen med månens oppbrutte kanter setter vevnaden i bevegelse, og gir den en flyktighet som om den delvis er skjult av tåke. Bakgrunnen og dens farger gir assosiasjoner til både bølger i sjø og skyer på himmelen og den fremstår nesten mystisk.
Lys
Det er ingen åpenbar lyskilde i Magisk måne utenom månen selv. Lyskilden i verket er derfor månen. Dette bringes blant annet også fram med Aurdals naturtro fargevalg. Verket synes å uttrykke et lys og en behagelig, beroligende og harmonisk stemning.
Tittel
Aurdal har selv satt tittel til Magisk måne: «...som identifiserer formene: en stor måne speiler seg i mørkt vann".[3] Det at kunstneren selv har satt en tittel på verket gjør noe med oss mottakere, slik legger Aurdal selv «innhold» i kunstverket for oss og slik reflekterer tittelen også motivet i verket og gir klare rammer for tolkningsgrad av innholdet.
Bevegelse
Magisk måne er et motiv som gjøres levende gjennom mange ulike virkemidler. Linjene i bakgrunnen alluderer til bevegelse i mørkt vann, og den mindre sirkelen speiler den større sirkelen, slik som månen speiles i vann i det virkelige liv. På samme måte som at krusninger i vann kan reflektere mange ulike farger, er dette også tilstede i teppet, ulike farger i samspill. Dette bidrar til å skape bevegelse og dybde og legger også til et element av overraskelse. Det visuelle uttrykket oppleves ulikt, avhengig av hvor man som tilskuer plasserer blikket.
Inspirasjonen
Synnøve Anker Aurdal fant inspirasjonen til sitt kunstnerskap fra flere forskjellige hold, og spesielt fra naturopplevelser, farger, materialer, dikt, og opplevelsen av andres kunst - alle kilder det finnes tydelige spor av i magisk måne.
Hennes sterke tilknytning til naturen kommer også til syne i motivet. Synnøve giftet seg i 1949 med kunstneren Ludvig Eikaas, som selv var fra Jølster og senere arvet en gård på Tysnes. Via ham knyttet hun et tett bånd til den dramatiske naturen på vestlandet, og Magisk måne stiller seg i rekken av verk med motiver fra
Overalt i magisk måne finnes også spor av en annen svært viktig kilde til inspirasjon; materialet i seg selv, og da spesielt tråden i kombinasjon med farger. Hun utviklet en eksperimentell tilnærming til materialer som kan sees i den tidligere nevnte stripen med metalltråd - en type tråd som vanligvis brukes til å feste proppen i et badekar eller servant. At fargene spilte en viktig rolle kommer også tydelig frem i billedveven. Det som ved første øyekast kan se ut som ensfargede flater består i realiteten av et bredt spekter av fargetoner.
Lyrikken og skrivekunsten spilte en spesielt viktig rolle i Synnøve Anker Aurdals kunstnerskap, og fungerte som et bakteppe for hennes tolkning og kreajson. Til verket Magisk Måne hentet hun inspirasjon fra diktet Ur en måndikt av Harry Martinson[1], en inspirasjon som tydelig kommer frem i billedveven idet de to settes opp mot hverandre. «I skälvande nattmoln skäres väg av månens vita dublon. Nattglitter kastar den ner at kräla på sjön. Det lockar i glans och alt vill bli drømmareland. Skepp går i silvret med undran.»[4].» 'Nattglitteret' Martinson beskriver finner vi igjen i den glitrende effekten som skapes av metalltrådene hun har vevd inn i den loddrette stripen i midten av bildet.
Opplevelsen av andres kunst, og da særlig moderne kunst er ogs
Kontekstualisering
Magisk månes form og komposisjon er tidsmessig representativt for Aurdals kunstvirksomhet på 60-tallet. Teppet er klart et barn av sin tid, formet av den radikale modernismen som tok sin plass i norsk kunst på 1960-tallet, en tid hvor flere store norske kunstnere som Gunnar S. Gundersen og Knut Rumhor allerede i flere år hadde arbeidet i en mer geometrisk og abstrakt stil. Denne kunstretningen, i enda større grad enn modernismen, som allerede hadde slått røtter i Norge på 1930-tallet, vektla formen i seg selv som noe meningsbærende [5]. Fra slutten av 1960-årene begynte Aurdal nemlig å eksperimentere med nye materialer – eksempelvis sølv- og kobbertråd, metallkjeder, stålperler og liknende [6]. Hun brukte utradisjonelle og utypiske materialer, i tillegg til at hun tok i bruk industrifremstilt pigment i garnet, i en tid hvor plantefremstilte materialer var normen og idealet [7].
Eksempelvis forklarer Danbolt at rundt 1965 er modernismen mer fremtredende enn tradisjonen i Aurdals verker – «Utover i siste halvdel av sekstiårene kommer en rekke tepper som viser en helt ny type Synnøve Aurdal, en modernist i vev (...)». [3] Videre trekker Danbolt frem Aurdals egne refleksjoner rundt dette: «Jeg har forandret stilen helt bevisst. Jeg mener at det er riktig å følge min tids uttrykksform – være en representant for tidens stil.» [8]
Tekstil som kunst
Aurdal lot seg inspirere av den radikale modernistiske formuttrykk og overførte det til tekstilkunsten, som tidligere ikke var aktet som en selvstendig kunstform. Det etablerte seg nemlig et skarpt skille mellom kunst og brukskunst i Norge på 60-tallet og kanskje ble dette særlig viktig for Aurdal, en kunstner med lang fartstid innen den dekorative tekstilsjangeren [9]. Tekstilkunst har attpåtil tradisjonelt hatt sterk tilknytning og assosiasjon til hjemmet, kvinnenes domene. Norsk etterkrigstid forhøyet malerier over tekstil, hvor sistnevnte ikke trengte mer dybde enn at det skulle være dekorativt, mens malerier måtte ha «mening» [10].
Litteratur
Aurdal, Synnøve Anker, Sidsel Helliesen, and håndtegningsamlingen Nasjonalgalleriet Kobberstikk- og. Synnøve Anker Aurdal : Forarbeider Og Billedvev. Oslo: Nasjonalgalleriet, Kobberstikk- og håndtegningsamlingen, 1997.
Danbolt, Gunnar, Vigdis Flottorp, Kari Brudevoll, Beate Homlong, and Kari Thorbjørnsen. Norsk Kunsthistorie : Bilde Og Skulptur Frå Vikingtida Til I Dag. Samlagets Bøker for Høgare Utdanning. 3. utg. språkleg bearbeiding ... ved Kari Thorbjørnsen. ed. Oslo: Samlaget, 2009.
Danbolt, Hjørdis. Synnøve Anker Aurdal dikt selv. Grøndahl og Dreyers Forlag A/S 1991. https://www.idunn.no/action/doSearch?AllField=synn%C3%B8ve+anker+aurdal
Danbolt, Hjørdis. Synnøve Anker Aurdal. Grøndahl/Dreyer, 1991. doi:oai:nb.bibsys.no:999115674704702202
https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010121006022.
Nasjonalmuseet, Nasjonal ressursbank DKS. Visuell kunst. Nasjonal ressursbank DKS. 2022.
Skaara, Hilde Areng. «Magisk Måne.» (2022). https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/MS-02512-1988.
Fotnoter
- ↑ 1,0 1,1 1,2 Skaara, Magisk måne
- ↑ Nasjonalmuseer, Visuell kunst, 1.
- ↑ 3,0 3,1 Danbolt, Dikt selv, 66.
- ↑ Martinson (u.d.) som sitert i Skaara, Magisk måne, 2022
- ↑ Danbolt, Norsk kunsthistorie, 320.
- ↑ Aurdal: Forarbeider Og Billedvev.
- ↑ Danbolt, Norsk Kunsthistorie, 330
- ↑ Danbolt, Dikt selv, 60
- ↑ Danbolt, Norsk kunsthistorie, 370
- ↑ Danbolt, Synnøve Anker Aurdal, 44
