Forskjell mellom versjoner av «Blad frå Imperialismens dagbok I, II, III»
| Linje 5: | Linje 5: | ||
[[Fil:II kleivaimp95973.jpg|miniatyr|Per Kleiva, ''Blad frå Imperialismens dagbok II'', 1971. Silketrykk på papir, 597 x 597 mm. Foto: Nasjonalmuseet]]Verket viser oss tre kvadratiske bilder ved siden av hverandre. Kleiva har valgt et felles motiv som bakgrunn for disse tre trykkene i form av et fredfullt landskap bestående av en disig blomstereng og en lyseblå himmel. Blomstene er idylliske og prydes av fargen hvit. De ligger på en grønn eng. Det som bryter med dette harmoniske landskapet, er utfordrende, sorte militære motiv, som er trykket over denne fredfulle bakgrunnen. Disse sorte uttrykkene er basert på tynne, enkle streker, og det kan dermed ta litt tid for en betrakter å registrere at disse motivene trekker linjer til krig. | [[Fil:II kleivaimp95973.jpg|miniatyr|Per Kleiva, ''Blad frå Imperialismens dagbok II'', 1971. Silketrykk på papir, 597 x 597 mm. Foto: Nasjonalmuseet]]Verket viser oss tre kvadratiske bilder ved siden av hverandre. Kleiva har valgt et felles motiv som bakgrunn for disse tre trykkene i form av et fredfullt landskap bestående av en disig blomstereng og en lyseblå himmel. Blomstene er idylliske og prydes av fargen hvit. De ligger på en grønn eng. Det som bryter med dette harmoniske landskapet, er utfordrende, sorte militære motiv, som er trykket over denne fredfulle bakgrunnen. Disse sorte uttrykkene er basert på tynne, enkle streker, og det kan dermed ta litt tid for en betrakter å registrere at disse motivene trekker linjer til krig. | ||
| − | Det første bildet, nr. I, viser seks militærstøvler som marsjerer hardt, | + | Det første bildet, nr. I, viser seks militærstøvler som marsjerer hardt, og rytmisk på skrått av bildets himmel. Bilde nr. II viser en rekke med åtte, sorte militære helikoptere. De er faretruende i det de flyr lavt over det harmoniske landskapet. Som om helikopterne følger en formasjon, skapes det en illusjon av at de nærmer seg betrakteren i en truende bevegelse. Det siste bilde i serien, nr. III, skiller seg fra de to forestående da hovedobjektet er trykket i hvit maling -og ikke sort. Dette hvite trykket viser en svær røyksky som strekker seg fra bildets horisont og videre oppover. Skyen blir nesten gjennomsiktig mot den blå himmelen. Selv om trykket ikke er sort, vil nok mange likevel påstå at dette motivet er det mest skremmende med tanke på bombens mulige kraft til masseødeleggelse. |
Kleiva har altså skapt et motiv gjennom å kombinere et urørt harmonisk landskap med sorte og harde bilder som assosieres med krig. Verket er figurativt, bestående av enkle former. Fargene som går igjen i landskapet er lyse, og kan minne om et bilde som har falmet i solens varme. Naturen og landskapet i verket gir ikke fra seg noe bestemte stedskjennetegn, og det er dermed ikke knyttet til noe geografisk område. Det kunne ha vært et nordisk landskap, men må ikke være det. [[Fil:III kleivaimp95976.jpg|miniatyr|Per Kleiva, ''Blad frå Imperialismens dagbok III'', 1971. Silketrykk på papir, 597 x 597 mm. Foto: Nasjonalmuseet]] | Kleiva har altså skapt et motiv gjennom å kombinere et urørt harmonisk landskap med sorte og harde bilder som assosieres med krig. Verket er figurativt, bestående av enkle former. Fargene som går igjen i landskapet er lyse, og kan minne om et bilde som har falmet i solens varme. Naturen og landskapet i verket gir ikke fra seg noe bestemte stedskjennetegn, og det er dermed ikke knyttet til noe geografisk område. Det kunne ha vært et nordisk landskap, men må ikke være det. [[Fil:III kleivaimp95976.jpg|miniatyr|Per Kleiva, ''Blad frå Imperialismens dagbok III'', 1971. Silketrykk på papir, 597 x 597 mm. Foto: Nasjonalmuseet]] | ||
Revisjonen fra 25. okt. 2022 kl. 21:28
Per Kleivas Blad frå imperialismens dagbok I-III (ill. 1-3), er en serie silketrykk på papir, i tre deler. Formatene er 597 x 597 mm, med et opplag på 40 eksemplarer. Verket er datert 1971. To av seriene er i Nasjonalmuseets eie. Den ene serien ble kjøpt inn av Nasjonalgalleriet i 1979, mens den andre ble overført fra Riksgalleriet til Museet for samtidskunst i 1988.
Innhold
Motivbeskrivelse
Det første bildet, nr. I, viser seks militærstøvler som marsjerer hardt, og rytmisk på skrått av bildets himmel. Bilde nr. II viser en rekke med åtte, sorte militære helikoptere. De er faretruende i det de flyr lavt over det harmoniske landskapet. Som om helikopterne følger en formasjon, skapes det en illusjon av at de nærmer seg betrakteren i en truende bevegelse. Det siste bilde i serien, nr. III, skiller seg fra de to forestående da hovedobjektet er trykket i hvit maling -og ikke sort. Dette hvite trykket viser en svær røyksky som strekker seg fra bildets horisont og videre oppover. Skyen blir nesten gjennomsiktig mot den blå himmelen. Selv om trykket ikke er sort, vil nok mange likevel påstå at dette motivet er det mest skremmende med tanke på bombens mulige kraft til masseødeleggelse.
Kleiva har altså skapt et motiv gjennom å kombinere et urørt harmonisk landskap med sorte og harde bilder som assosieres med krig. Verket er figurativt, bestående av enkle former. Fargene som går igjen i landskapet er lyse, og kan minne om et bilde som har falmet i solens varme. Naturen og landskapet i verket gir ikke fra seg noe bestemte stedskjennetegn, og det er dermed ikke knyttet til noe geografisk område. Det kunne ha vært et nordisk landskap, men må ikke være det.
Formalanalyse
Dette er et grafisk verk utført i silketrykk, med fotografi som bakenforliggende teknikk. Inspirert av amerikansk popkunst var Kleiva med på å etablere silketrykket som en kunstnerisk uttrykksform i Norge på slutten av 1960-tallet. Teknikken ble opprinnelig brukt industrielt til trykking på stoff, eller til produksjon av etiketter, reklameplakater og løpesedler. I kunsten åpnet silketrykket for bruk av fotografi, avisklipp og filmstilstils, gjennom fotomontasje. Formatet ble brukt til å fremstille dagsaktuell temaer, i enkle former, med et dokumentarisk preg.[1] Bruken av pressefotografier ser vi også i dette verket. Kleiva har selv forklart at det var noen utklipp han hadde liggende som ble utgangspunktet for verket.[2] Han gjenbrukte de samme fotografiske forleggene også i andre sammenhenger. Helikoptermotivet brukte han speilvendt i et ikonisk verk fra samme år, Amerikanske sommerfuglar (1971). Det samme landskapsmotivet brukte han i et tredje verk dette året, Frigjøringen (1971).[3]
Det samme fredelige og bestandige landskapet går igjen i alle de tre delene og fungerer som en kontrast til det truende og flyktige som de marsjerende støvlene, helikopteret og eksplosjonen representerer. Gjentagelsen binder verket sammen. Opprinnelige var verket tenkt som et enkeltbilde, men for å få det til «å gå opp» utvidet Kleiva det til å bestå av tre deler.[4] Det tredelte verket er ofte beskrevet som et triptykon, et alterbilde med midtbilde og to sidefløyer. Harald Floor har tolket verkets triptykon-format som et virkemiddel som gir assosiasjoner til europeiske makters bruk av bærbare altere under tidlige tiders erobrinsgstokter på fjerne kontinenter.[5] Slik blir formatet koblet til verkets budskap, og skildringen av den amerikanske krigføringen i Vietnam.
En rød tråd i verket er elementer av uro og brudd. I det første trykket kommer de marsjerende militærstøvlene ovenfra og inn over himmelen i en diagonal linje. Det gir en følelse av at krigsmakten trenger seg inn over landskapet. I det andre bildet er det en gruppe helikoptre som flyr over landskapet. Det er et stort helikopter midt på bildet, med flere mindre helikoptre på venstre side. De ulike størrelsene og plasseringen gir en følelse av avstand og bevegelse. At helikoptrene er plassert lavt over landskapet gir samtidig en truende effekt. Krigen er i gang. Ved første øyekast kan det se ut til at det tredje bilde viser et fredelig landskap. Men ser vi nærmere etter, ser vi at dette ikke er noe ordinært nasjonalromantisk bilde, men at det er en bombesky som stiger opp på himmelen – enten en atombombe eller en annen stor bombe som gir en soppsky-effekt. Tankene går mot etterdønningene av en slik kraft og betrakteren venter på å kjenne trykkbølgen som unngåelig vil nå den fredelige blomsterengen.
Verkets innhold og betydning
Kleiva skapte dette verket i 1971, midt i en tid hvor verdensbildet var påvirket av Vietnamkrigen. Verkets tittel henspiller til imperialismens tankesett som i dette eksempelet viser hvordan USA gjennom makt ved å invadere og forsøkte å underlegge seg Vietnam. En hel verden fulgte med på utviklingen av denne maktutøvelsen som fikk katastrofale følger for Vietnam. Kleivas skildring av en krigsmakt som ruller inn over et fredelig område, med den frykt og de ødeleggelsene dette fører med seg, er et stadig aktuelt tema i et verdensbilde preget av ufred, og er beviser at verket har en allmenngyldig kvalitet.[6] Gunnar Danbolt skriver at det finnes et karaktertrekk i Kleivas ulike kunstteknikker enten det er trykk, maleri eller materialbilder, og det er at det estetiske og det politiske står i en helhet til hverandre.[7] At det visuelle, konteksten og budskapet i bildene fungerer sammen, mener Danbolt gir de en grunn til å fortsette å ha relevans i fremtiden, selv om dette spesifikke politiske budskapet ikke lengre er like aktuelt.
Bildet er politisk ladet og er et antikrigsverk. Kleivas stikk til stormakten og militærvold kommer tydelig frem i motivene, og i motivet finnes det en sterk kontrast mellom det fredfulle nordiske landskapet og de truende farene som utspiller seg for betrakteren. Hvert av de tre ulike trykkene kan tolkes som forskjellige stadium av en invasjon; inntrenging, opptrapping og tilbaketrekking.[8] Blomsterengen som vist i alle tre bildene trekker den politiske debatten om militærmaktutøvelsen tilbake til det trygge Norge og rokker vedd ideen om hva som er virkelig. I det bratte, skjeve landskapet skjuler det seg en bakketopp bak et kluster av noen trær, som gjør at vi som betraktere ikke vet hva som eventuelt står bak der og venter.
Kleiva formidler krigens brutalitet, men uten å vise noen av krigens ofre. Line Ulekleiv har påpekt fraværet av ofre i verket, og sett til den tyske kunstneren Harun Farocki som selv skildret Vietnamkrigen i sine filmer. Han har hevdet at folk ikke ville orke å ta inn over seg kunsten og dens budskap om den direkte viste følgene av atombomben.[9]
Popkunst-inspirasjonen
På 60- og 70-tallet var kunsten preget av å være samtidsaktuell og med politiske budskap – noe Kleiva er et godt norsk eksempel på. De norske kunstnerne innenfor den politiske kunsten hadde ofte et venstreradikalt syn på verden. Verket Blad frå imperialismens dagbok I-III kategoriseres som samtidskunst og var inspirert av popkunsten. Den kjennetegnes av at den bruker masseproduksjon, fotografier og gjentakelse – gjerne fra media som tv, film eller reklame og aviser. «Han brakte den amerikanske popkunsten til Norge og finslipte den»[10] beretter Willibald Storn om hans tidligere kunstnervenn som forteller noe om hvor banebrytende Kleiva var i den norske kunstscenen i sin ungdom.
Kontekstualisering
Mot slutten av 1960-tallet fant det sted en politisering av kunsten i Europa. Politiseringen ses gjerne i sammenheng med både kunstnernes reaksjon mot etterkrigsmodernismen og fremveksten av en større venstreradikal protestbevegelse.[11] Kunstnere ønsket å kommentere på, samt fordømme den aktuelle vietamkrigen. Kleiva selv ble inspirert av den harde konflikten mellom de amerikanske militære maktene og Vietnam. Rundt 1970-tallet ble han en del av den norske kunstnergruppa GRAS.
GRAS-gruppen
GRAS-gruppen ble et sentralt vendepunkt i norsk kunsthistorie – kunstnerne fikk en tydeligere stemme, kunsten ble tatt med ut i det offentlige rom og det moralske samfunnsansvaret en hadde som kunstner, kom tydeligere frem. Gruppa var inspirert av den amerikansk popkunsten formalt, men var samtidig sterkt politisk. Slagordet «Kunst til folket» skapte en motivasjon til å starte nye steder for kunst over hele landet.
Gras sine lokaler var ikke kun atelier og trykkeri, men òg et møtested hvor man kunne diskutere politikk, ideer og utvikle vennskap. Gruppa ville nå ut til folket gjennom lettfattelig og tilgjengelig kunst. Det siste oppnådde de ved å trykke grafikk i store opplag til lav pris. Det eksklusive og unike kunstverket ble slik erstattet av masseprodusert grafikk. Tanken var at de grafiske trykkene så å si var immune mot de kapitalistiske markedskreftene i USA. GRAS og Kleiva mente at billige og grafiske blad ville bli masseprodusert og dermed kunne det ikke kapitaliseres til vare.[12] Sammen med kapitalismekritikken var motstanden mot Vietnamkrigen en vesentlige del av gruppas politiske motivasjon.
Verkets betydning
Kleiva har fått mye reaksjon på Blad frå imperialismens dagbok III. I 1972 mottok verket 1. premie på den prestisjefulle grafikkbiennalen i Krakow og biennalepris på grafikkbiennalen Fredrikstad.[13] Verket har også fått oppmerksomhet i Morgenbladet kåring av norsk kunsthistoriske viktigste kunstverk i perioden fra 1945-2005.[14] Kleiva sine trykk kombinerer ofte det estetiske med det politiske på en måte som gjør at det politiske budskapet fortsatt kan være aktuelt selv i dag. Dette vitner om at Kleiva traff en nerve i samfunnet gjennom sitt triptyk og i dag regnes Blad frå imperialismens dagbok III blant de viktigste verkene i norsk etterkrigstid.
Litteratur
Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå viktingtida til i dag. 3. utg. Oslo: Det norske samlaget, 2009.
Hovdenak, Merete red. Per Kleiva. Grafikk. Oslo: Press forlag, 2018.
Hovdenak, Merete, Harald Flor, Jan Erik Vold. Per Kleiva Grafikk. Oslo: Press forlag, 2018.
Larsen, Peter og Sigrid Lien. Norsk fotohistorie: frå daguerreotypi til digitalisering. Oslo: Det norske samlaget, 2007.
Klassekampen (19.9. 2017), intervju med Willibald Storn.
Morgenbladet (23.9.2005), intervju med Per Kleiva.
Nerdrum, Nora, Bildene er mitt våpen: - En analyse av GRAS-gruppas silketrykk med fokus på ideologi. Hovedoppgave i Kunsthistorie. Universitet i Oslo 2007.
Renberg, Ulf, Harald Flor og Jan Erik Vold. Per Kleiva. Oslo: Labyrinth Press, 1986.
Ulekleiv, Line. «Per Kleiva» i Høydepunkter. Kunst fra 1945 til i dag, redigert av Sabrina van der Ley, Randi E.V. Godøy og Marianne Yvenes, side 124. Oslo Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, 2015.
Referanser
- ↑ Nerdrum, Bildene er mitt våpen, 22.
- ↑ Kleiva, Per i Morgenbladet, bilag, 23.9.2005, 10.
- ↑ Hovdenak, Per Kleiva. Grafikk, 135.
- ↑ Reneberg, Flor og Vold, Per Kleiva, 64
- ↑ Renberg, Flor og Vold, Per Kleiva, 64-65.
- ↑ Hovdenakk, Per Kleiva, 135.
- ↑ Gunnar Danbolt, 2009, 350.
- ↑ Renberg, Flor og Vold, Per Kleiva, 64-65.
- ↑ Ulekleiv, «Tre blad frå imperialismens dagbok», 124.
- ↑ Storn, Willibald i Klassekampen 9.19.2017.
- ↑ Gunnar Danbolt, Norsk kunsthistorie, 342.
- ↑ Gunnar Danbolt, Norsk Kunsthistorie, 350.
- ↑ Flor, Per Kleiva. Grafikk, 11.
- ↑ Hovdenak, Per Kleiva. Grafikk, 134.
