Forskjell mellom versjoner av «Villa Britannia, Belgia»
(→Innholdsanalyse) |
(→Innholdsanalyse) |
||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
En annen måte å henvende seg til maleriet på er å se til den personlige konteksten omkring Krogh og Oda. Maleriet konfronterer betrakteren med en ro som interessant nok er i stor kontrast til den konkrete situasjonen paret stod i. Oda Engelhart var fortsatt gift med Jørgen Marianus Flood Engelhart (1852–1921), og i tillegg bar hun på barn sammen med Krohg. Å få et barn utenfor ekteskapet var ansett som skandaløst og skammelig i samtiden, et sosialt betinget faktum paret tydelig var klar over da de tross alt plasserte det nyfødte barnet i et fosterhjem. Nana Krogh (1885–1974) ble ikke hentet hjem i igjen før skilsmissen mellom Oda og Jørgen var offisiell og fullstending i 1888, som vil si tre år etter oppholdet i Belgia. | En annen måte å henvende seg til maleriet på er å se til den personlige konteksten omkring Krogh og Oda. Maleriet konfronterer betrakteren med en ro som interessant nok er i stor kontrast til den konkrete situasjonen paret stod i. Oda Engelhart var fortsatt gift med Jørgen Marianus Flood Engelhart (1852–1921), og i tillegg bar hun på barn sammen med Krohg. Å få et barn utenfor ekteskapet var ansett som skandaløst og skammelig i samtiden, et sosialt betinget faktum paret tydelig var klar over da de tross alt plasserte det nyfødte barnet i et fosterhjem. Nana Krogh (1885–1974) ble ikke hentet hjem i igjen før skilsmissen mellom Oda og Jørgen var offisiell og fullstending i 1888, som vil si tre år etter oppholdet i Belgia. | ||
| − | Årsaken til at Oda ikke er valgt som modell for en hverdagsskildring fra utenlandsoppholdet, kan derfor tolkes som et eget ønske fra henne selv, eller en felles avgjørelse paret kom fram til, nettopp på grunn av det skandaløse ved å få et barn utenfor ekteskapet. Herunder har Krohg distansert Oda og seg selv fra tabuet om å ikke oppfylle kravene til en anstendig borgerlig kjernefamilie. Maleriet viser ingenting av objekter, poseringer eller spor som peker i retning av ekteskapet eller morsrollen omkring den unge kvinnen, temaer Oda og Krohg med stor sannsynlighet samtalte om under oppholdet. I så måte viser Christian Krogh at han tok et standpunkt for den borgerlige kjernefamilien ved å ikke stille spørsmål ved dens moraliserende familielære, noe som utfordrer hans mye omtalte posisjon som en radikal samfunnsdebattant og progressiv kvinneforkjemper. | + | Årsaken til at Oda ikke er valgt som modell for en hverdagsskildring fra utenlandsoppholdet, kan derfor tolkes som et eget ønske fra henne selv, eller en felles avgjørelse paret kom fram til, nettopp på grunn av det skandaløse ved å få et barn utenfor ekteskapet. Herunder har Krohg distansert Oda og seg selv fra tabuet om å ikke oppfylle kravene til en anstendig borgerlig kjernefamilie. Maleriet viser ingenting av objekter, poseringer eller spor som peker i retning av ekteskapet eller morsrollen omkring den unge kvinnen, temaer Oda og Krohg med stor sannsynlighet samtalte om under oppholdet. I så måte viser Christian Krogh at han tok et standpunkt for den borgerlige kjernefamilien ved å ikke stille spørsmål ved dens moraliserende familielære og tilhørende problemer, noe som utfordrer hans mye omtalte posisjon som en radikal samfunnsdebattant og progressiv kvinneforkjemper. |
Dette standpunktet understrekes videre ved at Krogh var særs opptatt av å framstille sitt eget familieliv som idyllisk og i tråd med det kapitalistiske samfunnets overhengende borgerlige idealer. Herunder følger han den kunsttematiske tradisjonen om den lykkelige familien fra opplysningstiden, noe maleriene ''I Baljen'' (1889), ''In the morning'' (1889) og ''Oda og Per ved vinduet'' (1892) er eksempler på. Krogh var opptatt av å vise Oda som en anstendig og pliktoppfyllende mor med et spesielt nært bånd til sine egne barn, lykkelig oppslukt og hengitt til både denne rollen og som hustru. I ''I Baljen'' blir vi også vitne til anonyme arbeiderkvinner som betjener den borgerlige kjernefamiliens ve og væren, et uttrykk som tydelig gjenspeiler arbeiderklassens stilling i forhold til de borgerlige klassene med fravær av politisk opposisjon fra Krohg sitt hold. | Dette standpunktet understrekes videre ved at Krogh var særs opptatt av å framstille sitt eget familieliv som idyllisk og i tråd med det kapitalistiske samfunnets overhengende borgerlige idealer. Herunder følger han den kunsttematiske tradisjonen om den lykkelige familien fra opplysningstiden, noe maleriene ''I Baljen'' (1889), ''In the morning'' (1889) og ''Oda og Per ved vinduet'' (1892) er eksempler på. Krogh var opptatt av å vise Oda som en anstendig og pliktoppfyllende mor med et spesielt nært bånd til sine egne barn, lykkelig oppslukt og hengitt til både denne rollen og som hustru. I ''I Baljen'' blir vi også vitne til anonyme arbeiderkvinner som betjener den borgerlige kjernefamiliens ve og væren, et uttrykk som tydelig gjenspeiler arbeiderklassens stilling i forhold til de borgerlige klassene med fravær av politisk opposisjon fra Krohg sitt hold. | ||
Revisjonen fra 7. okt. 2023 kl. 09:28
Villa Britannia, Belgia er et olje på lerret av Christian Krogh(1852–1925) malt i 1885 og viser et tidstypisk hverdagsmotiv fra samtiden. Maleriet måler 200.7 x 134.9 cm og vitner om innflytelser fra impresjonismen, en retning Krogh trekker inspirasjon fra i 1880-årene. Bildet ble malt under et fem måneders opphold han hadde sammen med Oda Engelhart (1860–1935) i Belgia fra april til september.
Maleriet ble kjøpt og ervervet av Nasjonalmuseet i 1899 og er en del av utstillingen «Nordic Art. The Modern Breakthrough 1860-1920, 2012 - 2013».[1]
Innhold
Motivbeskrivelse
Sjanger
Innholdsanalyse
Villa Britannia, Belgia er et maleri som omhandler det hverdagslige, intime og private livet ved Krohgs utenlandsopphold i Belgia. I lys av at Oda Engelhart også var tilstede har det vært nærliggende å tro at det er henne som er avbildet i maleriet. Denne forståelsen ble derimot utfordret på 90-tallet av Oscar Thue som avviser at bildet er av Oda Engelhart.[2] Den unge kvinnen i maleriet er derfor ukjent, noe tittelen også understreker ved å legge vekt på selve stedet og ikke personen. Bildet kan derfor tolkes som et rent dokumenterende hverdagsmotiv uten dypere mening, der motivet mest sannsynlig speiler en typisk hverdagsscene fra villaen.
En annen måte å henvende seg til maleriet på er å se til den personlige konteksten omkring Krogh og Oda. Maleriet konfronterer betrakteren med en ro som interessant nok er i stor kontrast til den konkrete situasjonen paret stod i. Oda Engelhart var fortsatt gift med Jørgen Marianus Flood Engelhart (1852–1921), og i tillegg bar hun på barn sammen med Krohg. Å få et barn utenfor ekteskapet var ansett som skandaløst og skammelig i samtiden, et sosialt betinget faktum paret tydelig var klar over da de tross alt plasserte det nyfødte barnet i et fosterhjem. Nana Krogh (1885–1974) ble ikke hentet hjem i igjen før skilsmissen mellom Oda og Jørgen var offisiell og fullstending i 1888, som vil si tre år etter oppholdet i Belgia.
Årsaken til at Oda ikke er valgt som modell for en hverdagsskildring fra utenlandsoppholdet, kan derfor tolkes som et eget ønske fra henne selv, eller en felles avgjørelse paret kom fram til, nettopp på grunn av det skandaløse ved å få et barn utenfor ekteskapet. Herunder har Krohg distansert Oda og seg selv fra tabuet om å ikke oppfylle kravene til en anstendig borgerlig kjernefamilie. Maleriet viser ingenting av objekter, poseringer eller spor som peker i retning av ekteskapet eller morsrollen omkring den unge kvinnen, temaer Oda og Krohg med stor sannsynlighet samtalte om under oppholdet. I så måte viser Christian Krogh at han tok et standpunkt for den borgerlige kjernefamilien ved å ikke stille spørsmål ved dens moraliserende familielære og tilhørende problemer, noe som utfordrer hans mye omtalte posisjon som en radikal samfunnsdebattant og progressiv kvinneforkjemper.
Dette standpunktet understrekes videre ved at Krogh var særs opptatt av å framstille sitt eget familieliv som idyllisk og i tråd med det kapitalistiske samfunnets overhengende borgerlige idealer. Herunder følger han den kunsttematiske tradisjonen om den lykkelige familien fra opplysningstiden, noe maleriene I Baljen (1889), In the morning (1889) og Oda og Per ved vinduet (1892) er eksempler på. Krogh var opptatt av å vise Oda som en anstendig og pliktoppfyllende mor med et spesielt nært bånd til sine egne barn, lykkelig oppslukt og hengitt til både denne rollen og som hustru. I I Baljen blir vi også vitne til anonyme arbeiderkvinner som betjener den borgerlige kjernefamiliens ve og væren, et uttrykk som tydelig gjenspeiler arbeiderklassens stilling i forhold til de borgerlige klassene med fravær av politisk opposisjon fra Krohg sitt hold.
Slik sett vitner Krohgs kunst om spennet av kvinnens plass og funksjon i det moderne norske kapitalistiske samfunnslivet, der Villa Britannia, Belgia står som ett av flere eksempler på en slik dokumentasjon. I så måte antyder dette at Krohgs realisme stilte med visse fortegn, at det han uttrykte på lerretet var en borgerlig form for realisme. Likeså har hverken denne retningen i kunsten samt impresjonismen ideologisk sett klart å skille seg fra en borgerlig-patriarkalsk rammebetingelse og verdensanskuelse i tjeneste til utbytting for borgerlige klasseinteresser, men tvert om sammenfaller med dette og fremstiller samfunnslivet som utspiller seg fra denne basisen som naturlig.
Villa Britannia, Belgia kan derfor leses som et forsøk fra Krohgs i å redde sitt eget familiery og Odas sosiale omdømme som borgerkvinne og framtidig borgermor og -hustru i samtiden. Oppfølgende plasseres verket som et uttrykk for det borgerlige og reformistiske standpunktet Krogh selv hadde til de sosiale klassebetingende problemene og intrigene i det industrialiserte kapitalistiske samfunnet, hvorpå kvinnespørsmålet i dette tilfellet blir redusert til hvordan den borgerlige familien i form burde innredes uten å bryte opp innholdet og avsløre dens klassemessige opphav og funksjon. Villa Britannia, Belgia kan slik forstås som et verk som speiler begrensningene til Kroghs standpunkt i kvinnekampen ved å slå et slag for den borgerlige kjernefamilien og behandle den som hellig. Krohg bidro derfor ikke til å avansere kampen for kvinners rettigheter og emansipasjon.
Kontekst
Krohgs opphold i Belgia
Bibliografi
Thue, Oscar. Christian Krohg. Oslo: Aschehoug, 1997.
Referanser
- ↑ https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/NG.M.00514
- ↑ Thue, Christian Krohg, 334.
