Forskjell mellom versjoner av «Et samfunnsornament»
(→Motiv) |
(→Tittel og Plassering) |
||
Linje 3: | Linje 3: | ||
== Tittel og Plassering == | == Tittel og Plassering == | ||
+ | Navnet på verket, Et Samfunnornament er gitt av kunstneren selv og er gitt for å fremme jussen som et ornament (16). Det er dette tittelen i all hovedsak er bygd på. «Lovene forandres hele tiden, det er en skjør konstruksjon. Det kan bli unntakstilstand, og da er de tidligere forhandlingene uvirksomme. Dette er tanker man kan gjøre seg når man ser på bildet» (17), sier Haga Kristensen. Han ønsker å vise til de repeterende handlingene og prosessene som i sin essens er samfunnet ifølge kunstneren selv (18). Kristensens verk er iøynefallende, og noe av det første du ser når du ankommer Domus Juridica sin vestibyle. | ||
== Metode == | == Metode == |
Revisjonen fra 26. okt. 2023 kl. 13:48
Et samfunnsornament er et freskomaleri av Oslo-fødte kunstner Steinar Haga Kristensen. Kunstverket ble etterspurt i forbindelse med utformingen av nybygget til UiO sitt Juridiske fakultet, Domus Juridica, lokalisert sentralt på Tullinløkka i Oslo sentrum. Verket måler 1655 cm x 410 cm, i dimensjon.[1]
Innhold
Tittel og Plassering
Navnet på verket, Et Samfunnornament er gitt av kunstneren selv og er gitt for å fremme jussen som et ornament (16). Det er dette tittelen i all hovedsak er bygd på. «Lovene forandres hele tiden, det er en skjør konstruksjon. Det kan bli unntakstilstand, og da er de tidligere forhandlingene uvirksomme. Dette er tanker man kan gjøre seg når man ser på bildet» (17), sier Haga Kristensen. Han ønsker å vise til de repeterende handlingene og prosessene som i sin essens er samfunnet ifølge kunstneren selv (18). Kristensens verk er iøynefallende, og noe av det første du ser når du ankommer Domus Juridica sin vestibyle.
Metode
Freskomaleri er et tradisjonelt medium hvor man maler direkte på en fuktig murvegg (Mørstad, Malerileksikon: Teknikker, Motivtyper Og Estetikk). Navnet kommer av italiensk “al fresco”som betyr “på det friske”, og stilen dateres så langt tilbake i kunsthistorien som oldtiden. I den norske kontekst ser vi blant annet bruk av fresko på Universitetsbiblioteket og Rådhusets utsmykking.[2] Metoden er blitt brukt gjennom ulike kunsthistoriens epoker, men er mest kjent fra den Italienske renessanse, gjennom verk slik som Michelangelos, Creazione di Adamo og Il Giudizio Universale i det Sixtinske Kapell i Vatikanstaten. Freskomaleriet har historisk blitt tiltenkt å spille en viktig rolle i fremvisningen av samfunnet.[3] Det er nok derfor ikke tilfeldig at Steinar Haga Kristensen har valgt akkurat dette formatet, da han skulle utsmykke en institusjon som har en så prestisjetung historie og samfunn plass som jussen.
Motiv og Formalanalyse
Tematikk
Litteraturliste
UiO, «Kunsten i Domus Juridica», 2.
UiO, «Kunsten i Domus Juridica», 2.
KORO Digitalt Museum, «Samfunnsornament»