Forskjell mellom versjoner av «Svein Johansen»
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Les mer om Svein Johansens verk [[Det tredje landskap I]] | Les mer om Svein Johansens verk [[Det tredje landskap I]] | ||
| − | + | | |
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
Liv og virksomhet - malingsteknikk - undervise på skole | Liv og virksomhet - malingsteknikk - undervise på skole | ||
| Linje 13: | Linje 9: | ||
Utstillinger og utsmykninger - Vinterreiser og Det tredje landskap | Utstillinger og utsmykninger - Vinterreiser og Det tredje landskap | ||
| − | + | | |
| − | |||
| − | |||
| − | + | Familie og utdannelse | |
| − | + | Svein Johansen ble født i Oslo den 23. mai 1946. Han er sønn av Karl Ludvig Johansen og Gudrun Solveig Olsen. Han er gift med Eija Marketta Juhola. Han gikk først Oslo Ingeniørskole og utdannet seg til i kjemiingeniør i 1967. Videre utdannet han seg ved Statens kunstakademi under Reidar Aulie, Ludvik Eikaas og Arne Malmedal fra 1971 til 1976. Han dro på studiereiser til Øst-Berlin, Dresden og Praha i 1974, og til Roma i 1946. Han hadde et lengre studieopphold i Paris i 1976. | |
<br> | <br> | ||
| − | Liv og virksomhet | + | Liv og virksomhet |
| − | Da Johansen som 25-åring begynte på kunstakademiet hadde han i flere år arbeidet som kjemiker. Debututstillingen i Unge Kunstneres Samfunn i 1975 inneholdt en rekke storbyinteriører. Med bilder som ''Vegg, Høyhus, Dørene lukkes ''(fra t-banen), og en serie ''Gatebilder'', markerte Johansen seg som tilhenger av den såkalte kritisk-realistiske retning innen nyere norsk kunst. Denne nyfigurative tendens tar ofte utgangspunkt i det moderne storbysamfunnet. Når byens portrett tegnes, i forma av eldre hus og fasader, er det gjerne med miljøbevarerens varme og entusiasme for fortidens ro og harmoni. Men av og til kan de gamle arkitekturformene fremtre som mennesketomme kulisser og symboler på vår sivilisasjons truede eksistens. Johansen grupperer gjerne sine bilder i serier. I 1975 kom de tidligere nevnte ''Gatebilder'' (I-VI), i 1976''Storbyprosjekter ''(I-VI) og ''Reddiksuite''. Mens disse to siste var satt sammen av etsninger og litografier, stilte han i 1979 ut en rekke malerier i gouache hvor gjennomgangstemaet var mat, som ''Kjøttdisk'', ''Gulrøtter, Kaffeposer ''og ''Potetgull.'' Men først og fremst dreide det seg om kaker, som Johansen så som et symbol på vårt samfunns overflødige produkter. Johansen benyttet ofte denne spenningen mellom det umiddelbart tiltalende og det dypere symbolinnhold i et bilde, for eksempel i serien ''Vinterreise'', som han påbegynte i 1979. Barokk praktutfoldelse, som Johansen har møtt på sin reise i gjennom fyrstenes og monarkenes Europa, blir også til truende symboler på arrogant makt og undertrykkelse. Et enormt slottsanlegg, muligens Versailles, kneiser majestetisk dypt inne og høyt oppe i ''Vinterreise XXI. ''I ''Vinterreise X'' | + | Da Johansen som 25-åring begynte på kunstakademiet hadde han i flere år arbeidet som kjemiker. Debututstillingen i Unge Kunstneres Samfunn i 1975 inneholdt en rekke storbyinteriører. Med bilder som ''Vegg, Høyhus, Dørene lukkes ''(fra t-banen), og en serie ''Gatebilder'', markerte Johansen seg som tilhenger av den såkalte kritisk-realistiske retning innen nyere norsk kunst. Denne nyfigurative tendens tar ofte utgangspunkt i det moderne storbysamfunnet. Når byens portrett tegnes, i forma av eldre hus og fasader, er det gjerne med miljøbevarerens varme og entusiasme for fortidens ro og harmoni. Men av og til kan de gamle arkitekturformene fremtre som mennesketomme kulisser og symboler på vår sivilisasjons truede eksistens. Johansen grupperer gjerne sine bilder i serier. I 1975 kom de tidligere nevnte ''Gatebilder'' (I-VI), i 1976''Storbyprosjekter ''(I-VI) og ''Reddiksuite''. Mens disse to siste var satt sammen av etsninger og litografier, stilte han i 1979 ut en rekke malerier i gouache hvor gjennomgangstemaet var mat, som ''Kjøttdisk'', ''Gulrøtter, Kaffeposer ''og ''Potetgull.'' Men først og fremst dreide det seg om kaker, som Johansen så som et symbol på vårt samfunns overflødige produkter. Johansen benyttet ofte denne spenningen mellom det umiddelbart tiltalende og det dypere symbolinnhold i et bilde, for eksempel i serien ''Vinterreise'', som han påbegynte i 1979. Barokk praktutfoldelse, som Johansen har møtt på sin reise i gjennom fyrstenes og monarkenes Europa, blir også til truende symboler på arrogant makt og undertrykkelse. Et enormt slottsanlegg, muligens Versailles, kneiser majestetisk dypt inne og høyt oppe i ''Vinterreise XXI. ''I ''Vinterreise X'' |
| − | [[Image:2011 vår Johansendet tredjelandskap.jpg|thumb|center|267px|Svein Johansen, Det tredje landskap I (1986)]] | + | [[Image:2011 vår Johansendet tredjelandskap.jpg|thumb|center|267px|Svein Johansen, Det tredje landskap I (1986)]] |
<br> | <br> | ||
| Linje 41: | Linje 35: | ||
Etter endt utdanning fra Statens Kunstakademi har Svein Johansen blitt en anerkjent kunstner gjennom blant annet bildeseriene ”Vinterreiser” og ”Det tredje landskap”. Svein Johansen har i senere år vært ansatt som førsteamanuensis ved grafikkavdelingen på Statens Kunstakademi der har har undervist i materialbruk og maleteknikk.<ref>Johannes Rød og Per Olav Torgnesskar, Kunstneren i atelieret, (Oslo: Gyldendal Fakta, 1998) , 35</ref><br> | Etter endt utdanning fra Statens Kunstakademi har Svein Johansen blitt en anerkjent kunstner gjennom blant annet bildeseriene ”Vinterreiser” og ”Det tredje landskap”. Svein Johansen har i senere år vært ansatt som førsteamanuensis ved grafikkavdelingen på Statens Kunstakademi der har har undervist i materialbruk og maleteknikk.<ref>Johannes Rød og Per Olav Torgnesskar, Kunstneren i atelieret, (Oslo: Gyldendal Fakta, 1998) , 35</ref><br> | ||
| − | <br> | + | |
| + | |||
| + | Undervisning og malerteknikk | ||
| + | |||
| + | Johansen arbeidet som kjemiingeniør noen år før han som 25-åring begynte på Statens Kunstakademi. Han underviste også i materialbruk ved akademiet i flere år, og ble sett på som en malerteknikkens Nestor i det norske kunstnermiljøet. Tidlig i karrieren sin brukte Johansen gjerne sterke, rene primærfarger. Men så gikk han over til dusere og lysere farger, som man kan se i blant annet ''Vinterreise''-suiten og senere verker, som ''Det tredje landskap''. Johansen eksperimenterte tidlig med forskjellige malemedier, hvor han tok utgangspunktet i barokkmaleriets bruk av blysåper (blyoksider varmet opp med blant annet linolje), som gav gode muligheter til å bruke en svær fortynnet farge og en ledig og spontan føring av penselen. I tillegg til dette prøvde han allerede tidlig på 70-tallet ut ulike bindemidler, slik som diverse temperatyper og plastdispersjoner som polyvinylacetat og akryl, som medførte at han under Vinterreise-suiten utviklet en oljemaleriteknikk som han mer eller mindre har benyttet seg av frem til i dag. Denne teknikken fører til at bildenes dybdeillusjon fremkommer primært ved bruk av overliggende halv- og heltransparente fargelag, hvor nyanseforskjeller i fargeskiktene gir opplevelsen av luftighet og rom. <ref>vinterreise og andre bilder s 12</ref><br> | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
Revisjonen fra 26. okt. 2011 kl. 13:22
Her skal vi skrive!
Les mer om Svein Johansens verk Det tredje landskap I
Liv og virksomhet - malingsteknikk - undervise på skole
Utstillinger og utsmykninger - Vinterreiser og Det tredje landskap
Familie og utdannelse
Svein Johansen ble født i Oslo den 23. mai 1946. Han er sønn av Karl Ludvig Johansen og Gudrun Solveig Olsen. Han er gift med Eija Marketta Juhola. Han gikk først Oslo Ingeniørskole og utdannet seg til i kjemiingeniør i 1967. Videre utdannet han seg ved Statens kunstakademi under Reidar Aulie, Ludvik Eikaas og Arne Malmedal fra 1971 til 1976. Han dro på studiereiser til Øst-Berlin, Dresden og Praha i 1974, og til Roma i 1946. Han hadde et lengre studieopphold i Paris i 1976.
Liv og virksomhet
Da Johansen som 25-åring begynte på kunstakademiet hadde han i flere år arbeidet som kjemiker. Debututstillingen i Unge Kunstneres Samfunn i 1975 inneholdt en rekke storbyinteriører. Med bilder som Vegg, Høyhus, Dørene lukkes (fra t-banen), og en serie Gatebilder, markerte Johansen seg som tilhenger av den såkalte kritisk-realistiske retning innen nyere norsk kunst. Denne nyfigurative tendens tar ofte utgangspunkt i det moderne storbysamfunnet. Når byens portrett tegnes, i forma av eldre hus og fasader, er det gjerne med miljøbevarerens varme og entusiasme for fortidens ro og harmoni. Men av og til kan de gamle arkitekturformene fremtre som mennesketomme kulisser og symboler på vår sivilisasjons truede eksistens. Johansen grupperer gjerne sine bilder i serier. I 1975 kom de tidligere nevnte Gatebilder (I-VI), i 1976Storbyprosjekter (I-VI) og Reddiksuite. Mens disse to siste var satt sammen av etsninger og litografier, stilte han i 1979 ut en rekke malerier i gouache hvor gjennomgangstemaet var mat, som Kjøttdisk, Gulrøtter, Kaffeposer og Potetgull. Men først og fremst dreide det seg om kaker, som Johansen så som et symbol på vårt samfunns overflødige produkter. Johansen benyttet ofte denne spenningen mellom det umiddelbart tiltalende og det dypere symbolinnhold i et bilde, for eksempel i serien Vinterreise, som han påbegynte i 1979. Barokk praktutfoldelse, som Johansen har møtt på sin reise i gjennom fyrstenes og monarkenes Europa, blir også til truende symboler på arrogant makt og undertrykkelse. Et enormt slottsanlegg, muligens Versailles, kneiser majestetisk dypt inne og høyt oppe i Vinterreise XXI. I Vinterreise X
Svein Johansen ble født i 1946 på Vålerengen i Oslo. Han følte allerede fra ung alder et behov for kunnskap om kunst, musikk, historie, filosofi og skjønnlitteratur. Johansen valgte i første omgang en praktisk utdannelse og gikk Oslo Ingeniørskole. Etter tre år ved skolen gikk han ut som kjemiingeniør og begynte å jobbe for Standard Telefon og Kabelfabrikk som kjemiker. Svein Johansen malte og tegnet på fritiden. [1]
Etter tre år ved Standard Telefon og Kabelfabrikk kom et vendepunkt. Svein Johansen tok høsten i 1971 en spesiell to-ukersferie.[2] Den første uken av denne høstferien tilbragte han på Statens håndverks- og kunstindustriskole, hvor han fikk adgang til å tegne akt. Den andre uken brukte han på opptaksprøve til Statens Kunstakademi. Til sin - forståelig - forbløffelse slapp han straks igjennom nåløyet.[3]
Etter endt utdanning fra Statens Kunstakademi har Svein Johansen blitt en anerkjent kunstner gjennom blant annet bildeseriene ”Vinterreiser” og ”Det tredje landskap”. Svein Johansen har i senere år vært ansatt som førsteamanuensis ved grafikkavdelingen på Statens Kunstakademi der har har undervist i materialbruk og maleteknikk.[4]
Undervisning og malerteknikk
Johansen arbeidet som kjemiingeniør noen år før han som 25-åring begynte på Statens Kunstakademi. Han underviste også i materialbruk ved akademiet i flere år, og ble sett på som en malerteknikkens Nestor i det norske kunstnermiljøet. Tidlig i karrieren sin brukte Johansen gjerne sterke, rene primærfarger. Men så gikk han over til dusere og lysere farger, som man kan se i blant annet Vinterreise-suiten og senere verker, som Det tredje landskap. Johansen eksperimenterte tidlig med forskjellige malemedier, hvor han tok utgangspunktet i barokkmaleriets bruk av blysåper (blyoksider varmet opp med blant annet linolje), som gav gode muligheter til å bruke en svær fortynnet farge og en ledig og spontan føring av penselen. I tillegg til dette prøvde han allerede tidlig på 70-tallet ut ulike bindemidler, slik som diverse temperatyper og plastdispersjoner som polyvinylacetat og akryl, som medførte at han under Vinterreise-suiten utviklet en oljemaleriteknikk som han mer eller mindre har benyttet seg av frem til i dag. Denne teknikken fører til at bildenes dybdeillusjon fremkommer primært ved bruk av overliggende halv- og heltransparente fargelag, hvor nyanseforskjeller i fargeskiktene gir opplevelsen av luftighet og rom. [5]
Referanser
- ↑ Eirik Egeland, ”Europeer fra Vålerengen”, Aftenposten Amag. 04.03.1989 (1989): 68
- ↑ Eirik Egeland, ”Europeer fra Vålerengen”, Aftenposten Amag. 04.03.1989 (1989): 68
- ↑ Eirik Egeland, ”Europeer fra Vålerengen”, Aftenposten Amag. 04.03.1989 (1989): 68
- ↑ Johannes Rød og Per Olav Torgnesskar, Kunstneren i atelieret, (Oslo: Gyldendal Fakta, 1998) , 35
- ↑ vinterreise og andre bilder s 12
Bibliografi
Egeland, Eirik. ”Europeer fra Vålerengen”. Aftenposten Amag 04.03.1989 (1989): 68
Rød, Johannes og Per Olav Torgnesskar. Kunstneren i atelieret. Oslo: Gyldendal Fakta, 1998
Tilgjengelig som ebok på: http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf#&struct=DIV34
