Forskjell mellom versjoner av «Svein Johansen»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | Les mer om Svein Johansens verk [[Det tredje landskap I]] | + | Les mer om Svein Johansens verk [[Det tredje landskap I]] |
| − | |||
| + | <br> | ||
| − | Familie og utdannelse | + | ===== Familie og utdannelse ===== |
Svein Johansen ble født i Oslo den 23. mai 1946. Han er sønn av Karl Ludvig Johansen og Gudrun Solveig Olsen og er gift med Eija Marketta Juhola. Allerede fra en ung alder følte Johansen et behov for kunnskap om kunst, musikk, historie, filosofi og skjønnlitteratur. Johansen valgte i første omgang en praktisk utdannelse og gikk Oslo Ingeniørskole i 1967. Etter tre år ved skolen gikk han ut som kjemiingeniør og begynte å jobbe for Standard Telefon og Kabelfabrikk som kjemiker. Svein Johansen malte og tegnet på fritiden. Etter tre år ved Standard Telefon og Kabelfabrikk kom et vendepunkt. Svein Johansen tok høsten i 1971 en spesiell to-ukersferie. Den første uken av denne høstferien tilbragte han på Statens håndverks- og kunstindustriskole, hvor han fikk adgang til å tegne akt. Den andre uken brukte han på opptaksprøve til Statens Kunstakademi. Til sin - forståelig - forbløffelse slapp han straks igjennom nåløyet. | Svein Johansen ble født i Oslo den 23. mai 1946. Han er sønn av Karl Ludvig Johansen og Gudrun Solveig Olsen og er gift med Eija Marketta Juhola. Allerede fra en ung alder følte Johansen et behov for kunnskap om kunst, musikk, historie, filosofi og skjønnlitteratur. Johansen valgte i første omgang en praktisk utdannelse og gikk Oslo Ingeniørskole i 1967. Etter tre år ved skolen gikk han ut som kjemiingeniør og begynte å jobbe for Standard Telefon og Kabelfabrikk som kjemiker. Svein Johansen malte og tegnet på fritiden. Etter tre år ved Standard Telefon og Kabelfabrikk kom et vendepunkt. Svein Johansen tok høsten i 1971 en spesiell to-ukersferie. Den første uken av denne høstferien tilbragte han på Statens håndverks- og kunstindustriskole, hvor han fikk adgang til å tegne akt. Den andre uken brukte han på opptaksprøve til Statens Kunstakademi. Til sin - forståelig - forbløffelse slapp han straks igjennom nåløyet. | ||
| − | På Kunstakademiet studerte han under Reidar Aulie, Ludvik Eikaas og Arne Malmedal fra 1971 til 1976. Han dro på studiereiser til Øst-Berlin, Dresden og Praha i 1974 og hadde et lengre studieopphold i Paris med stipend i 1976. Oppholdet var på vinteren, og reisen fortsatte videre til Roma. Det er blant annet Versailles som er den store inspirasjonskilden til ''Vinterreise''-serien. <ref>vinterreise og andre bilder s 13</ref> | + | På Kunstakademiet studerte han under Reidar Aulie, Ludvik Eikaas og Arne Malmedal fra 1971 til 1976. Han dro på studiereiser til Øst-Berlin, Dresden og Praha i 1974 og hadde et lengre studieopphold i Paris med stipend i 1976. Oppholdet var på vinteren, og reisen fortsatte videre til Roma. Det er blant annet Versailles som er den store inspirasjonskilden til ''Vinterreise''-serien. <ref>vinterreise og andre bilder s 13</ref> |
| − | Etter endt utdanning fra Statens Kunstakademi har Svein Johansen blitt en anerkjent kunstner gjennom blant annet bildeseriene ”Vinterreiser” og ”Det tredje landskap”. Svein Johansen har i senere år vært ansatt som førsteamanuensis ved grafikkavdelingen på Statens Kunstakademi der har har undervist i materialbruk og maleteknikk. | + | Etter endt utdanning fra Statens Kunstakademi har Svein Johansen blitt en anerkjent kunstner gjennom blant annet bildeseriene ”Vinterreiser” og ”Det tredje landskap”. Svein Johansen har i senere år vært ansatt som førsteamanuensis ved grafikkavdelingen på Statens Kunstakademi der har har undervist i materialbruk og maleteknikk. |
<br> | <br> | ||
| − | Liv og virksomhet | + | ===== Liv og virksomhet ===== |
Da Johansen som 25-åring begynte på kunstakademiet hadde han i flere år arbeidet som kjemiker. Debututstillingen i Unge Kunstneres Samfunn i 1975 inneholdt en rekke storbyinteriører. Med bilder som ''Vegg, Høyhus, Dørene lukkes ''(fra t-banen), og en serie ''Gatebilder'', markerte Johansen seg som tilhenger av den såkalte kritisk-realistiske retning innen nyere norsk kunst. Denne nyfigurative tendens tar ofte utgangspunkt i det moderne storbysamfunnet. Når byens portrett tegnes, i forma av eldre hus og fasader, er det gjerne med miljøbevarerens varme og entusiasme for fortidens ro og harmoni. Men av og til kan de gamle arkitekturformene fremtre som mennesketomme kulisser og symboler på vår sivilisasjons truede eksistens. Johansen grupperer gjerne sine bilder i serier. I 1975 kom de tidligere nevnte ''Gatebilder'' (I-VI), i 1976''Storbyprosjekter ''(I-VI) og ''Reddiksuite''. Mens disse to siste var satt sammen av etsninger og litografier, stilte han i 1979 ut en rekke malerier i gouache hvor gjennomgangstemaet var mat, som ''Kjøttdisk'', ''Gulrøtter, Kaffeposer ''og ''Potetgull.'' Men først og fremst dreide det seg om kaker, som Johansen så som et symbol på vårt samfunns overflødige produkter. Johansen benyttet ofte denne spenningen mellom det umiddelbart tiltalende og det dypere symbolinnhold i et bilde, for eksempel i serien ''Vinterreise'', som han påbegynte i 1979. Barokk praktutfoldelse, som Johansen har møtt på sin reise i gjennom fyrstenes og monarkenes Europa, blir også til truende symboler på arrogant makt og undertrykkelse. Et enormt slottsanlegg, muligens Versailles, kneiser majestetisk dypt inne og høyt oppe i ''Vinterreise XXI. ''I ''Vinterreise X'' | Da Johansen som 25-åring begynte på kunstakademiet hadde han i flere år arbeidet som kjemiker. Debututstillingen i Unge Kunstneres Samfunn i 1975 inneholdt en rekke storbyinteriører. Med bilder som ''Vegg, Høyhus, Dørene lukkes ''(fra t-banen), og en serie ''Gatebilder'', markerte Johansen seg som tilhenger av den såkalte kritisk-realistiske retning innen nyere norsk kunst. Denne nyfigurative tendens tar ofte utgangspunkt i det moderne storbysamfunnet. Når byens portrett tegnes, i forma av eldre hus og fasader, er det gjerne med miljøbevarerens varme og entusiasme for fortidens ro og harmoni. Men av og til kan de gamle arkitekturformene fremtre som mennesketomme kulisser og symboler på vår sivilisasjons truede eksistens. Johansen grupperer gjerne sine bilder i serier. I 1975 kom de tidligere nevnte ''Gatebilder'' (I-VI), i 1976''Storbyprosjekter ''(I-VI) og ''Reddiksuite''. Mens disse to siste var satt sammen av etsninger og litografier, stilte han i 1979 ut en rekke malerier i gouache hvor gjennomgangstemaet var mat, som ''Kjøttdisk'', ''Gulrøtter, Kaffeposer ''og ''Potetgull.'' Men først og fremst dreide det seg om kaker, som Johansen så som et symbol på vårt samfunns overflødige produkter. Johansen benyttet ofte denne spenningen mellom det umiddelbart tiltalende og det dypere symbolinnhold i et bilde, for eksempel i serien ''Vinterreise'', som han påbegynte i 1979. Barokk praktutfoldelse, som Johansen har møtt på sin reise i gjennom fyrstenes og monarkenes Europa, blir også til truende symboler på arrogant makt og undertrykkelse. Et enormt slottsanlegg, muligens Versailles, kneiser majestetisk dypt inne og høyt oppe i ''Vinterreise XXI. ''I ''Vinterreise X'' | ||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
| | ||
| − | Undervisning og malerteknikk | + | ===== Undervisning og malerteknikk ===== |
I tillegg til Kjemiingeniørutdannelsen underviste Johansen også i materialbruk ved Statens Kunstakademi i flere år, og ble sett på som en malerteknikkens Nestor i det norske kunstnermiljøet. Tidlig i karrieren sin brukte Johansen gjerne sterke, rene primærfarger. Men så gikk han over til dusere og lysere farger, som man kan se i blant annet ''Vinterreise''-suiten og senere verker, som ''Det tredje landskap''. Johansen eksperimenterte tidlig med forskjellige malemedier, hvor han tok utgangspunktet i barokkmaleriets bruk av blysåper (blyoksider varmet opp med blant annet linolje), som gav gode muligheter til å bruke en svær fortynnet farge og en ledig og spontan føring av penselen. I tillegg til dette prøvde han allerede tidlig på 70-tallet ut ulike bindemidler, slik som diverse temperatyper og plastdispersjoner som polyvinylacetat og akryl, som medførte at han under Vinterreise-suiten utviklet en oljemaleriteknikk som han mer eller mindre har benyttet seg av frem til i dag. Denne teknikken fører til at bildenes dybdeillusjon fremkommer primært ved bruk av overliggende halv- og heltransparente fargelag, hvor nyanseforskjeller i fargeskiktene gir opplevelsen av luftighet og rom. <ref>vinterreise og andre bilder s 12</ref><br> | I tillegg til Kjemiingeniørutdannelsen underviste Johansen også i materialbruk ved Statens Kunstakademi i flere år, og ble sett på som en malerteknikkens Nestor i det norske kunstnermiljøet. Tidlig i karrieren sin brukte Johansen gjerne sterke, rene primærfarger. Men så gikk han over til dusere og lysere farger, som man kan se i blant annet ''Vinterreise''-suiten og senere verker, som ''Det tredje landskap''. Johansen eksperimenterte tidlig med forskjellige malemedier, hvor han tok utgangspunktet i barokkmaleriets bruk av blysåper (blyoksider varmet opp med blant annet linolje), som gav gode muligheter til å bruke en svær fortynnet farge og en ledig og spontan føring av penselen. I tillegg til dette prøvde han allerede tidlig på 70-tallet ut ulike bindemidler, slik som diverse temperatyper og plastdispersjoner som polyvinylacetat og akryl, som medførte at han under Vinterreise-suiten utviklet en oljemaleriteknikk som han mer eller mindre har benyttet seg av frem til i dag. Denne teknikken fører til at bildenes dybdeillusjon fremkommer primært ved bruk av overliggende halv- og heltransparente fargelag, hvor nyanseforskjeller i fargeskiktene gir opplevelsen av luftighet og rom. <ref>vinterreise og andre bilder s 12</ref><br> | ||
| − | Utstillinger og utsmykninger <ref>Vinterreise og andre bilder Oslo 2004</ref> | + | Utstillinger og utsmykninger <ref>Vinterreise og andre bilder Oslo 2004</ref> |
| − | ===== separatutstillinger ===== | + | ===== separatutstillinger ===== |
| − | 1975 UKS (Oslo) | + | 1975 UKS (Oslo) |
| − | 1976 Kunstnerforbundet (Oslo) | + | 1976 Kunstnerforbundet (Oslo) |
| − | 1979 Galleri 27 (Oslo) | + | 1979 Galleri 27 (Oslo) |
| − | 1984 ''Kjærlighetshaver'', Kunstnerforbundet (Oslo) | + | 1984 ''Kjærlighetshaver'', Kunstnerforbundet (Oslo) |
| − | 1985 Bergen kunstforening | + | 1985 Bergen kunstforening |
| − | 1986 ''Kolmannet maisemat'', Galleria Sculptor (Helsinki) | + | 1986 ''Kolmannet maisemat'', Galleria Sculptor (Helsinki) |
| − | 1989 ''Reisen til og fra kjærlighetens ø'', Kunsterforbundet (Oslo) | + | 1989 ''Reisen til og fra kjærlighetens ø'', Kunsterforbundet (Oslo) |
| − | 1992 ''Det elegiske rom'' (I), Drammen kunstforening | + | 1992 ''Det elegiske rom'' (I), Drammen kunstforening |
| − | 1993 ''Det elegiske rom'' (II), Bergen kunstforening | + | 1993 ''Det elegiske rom'' (II), Bergen kunstforening |
| − | 1994 ''Speil'' (I), Kunsterforbundet (Oslo) | + | 1994 ''Speil'' (I), Kunsterforbundet (Oslo) |
| − | 1998 Rjukan kunstforening | + | 1998 Rjukan kunstforening |
| − | 2000 ''Speil'' (II), Galleri Christian Dam (Oslo) | + | 2000 ''Speil'' (II), Galleri Christian Dam (Oslo) |
| − | 2000 ''Retrospektiv'', Nordea Bank (Oslo) | + | 2000 ''Retrospektiv'', Nordea Bank (Oslo) |
| − | 2002 ''Innbying'', Kunsterforbundet (Oslo) | + | 2002 ''Innbying'', Kunsterforbundet (Oslo) |
2003 ''Speil'' (III), Galleri Christian Dam (København) | 2003 ''Speil'' (III), Galleri Christian Dam (København) | ||
| − | 2004 ''Vinterreise'', Lillehammer Kunstmuseum | + | 2004 ''Vinterreise'', Lillehammer Kunstmuseum |
| − | ===== Offentlige samlinger ===== | + | ===== Offentlige samlinger ===== |
| − | Nasjonalmuseet for kunst, Museet for samtidskunst (Oslo) | + | Nasjonalmuseet for kunst, Museet for samtidskunst (Oslo) |
| − | Nasjonalgalleriet Anteneum (Helsinki) | + | Nasjonalgalleriet Anteneum (Helsinki) |
| − | Islands Nasjonalgalleri (Reykjarvik) | + | Islands Nasjonalgalleri (Reykjarvik) |
| − | Bergen Kunstmuseum | + | Bergen Kunstmuseum |
| − | Trondheim Kunstmuseum | + | Trondheim Kunstmuseum |
| − | Rogaland Kunstmuseum | + | Rogaland Kunstmuseum |
| − | Lillehammer Kunstmuseum | + | Lillehammer Kunstmuseum |
| − | Drammens Museum | + | Drammens Museum |
| − | Riksgalleriet | + | Riksgalleriet |
| − | Norsk kulturråd | + | Norsk kulturråd |
| − | ===== Offentlige utsmykninger ===== | + | ===== Offentlige utsmykninger ===== |
| − | Universitetet i Oslo | + | Universitetet i Oslo |
| − | Oslo kommune | + | Oslo kommune |
| − | Norges Bank | + | Norges Bank |
| − | AS Vinmonopolet (Oslo) | + | AS Vinmonopolet (Oslo) |
| − | Stortinget | + | Stortinget |
| − | Regjeringsbygget | + | Regjeringsbygget |
| − | Nordea Bank | + | Nordea Bank |
| − | Bergesen | + | Bergesen |
| − | |||
| − | |||
| + | Storebrand | ||
| + | <br> | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
Revisjonen fra 26. okt. 2011 kl. 13:58
Les mer om Svein Johansens verk Det tredje landskap I
Innhold
Familie og utdannelse
Svein Johansen ble født i Oslo den 23. mai 1946. Han er sønn av Karl Ludvig Johansen og Gudrun Solveig Olsen og er gift med Eija Marketta Juhola. Allerede fra en ung alder følte Johansen et behov for kunnskap om kunst, musikk, historie, filosofi og skjønnlitteratur. Johansen valgte i første omgang en praktisk utdannelse og gikk Oslo Ingeniørskole i 1967. Etter tre år ved skolen gikk han ut som kjemiingeniør og begynte å jobbe for Standard Telefon og Kabelfabrikk som kjemiker. Svein Johansen malte og tegnet på fritiden. Etter tre år ved Standard Telefon og Kabelfabrikk kom et vendepunkt. Svein Johansen tok høsten i 1971 en spesiell to-ukersferie. Den første uken av denne høstferien tilbragte han på Statens håndverks- og kunstindustriskole, hvor han fikk adgang til å tegne akt. Den andre uken brukte han på opptaksprøve til Statens Kunstakademi. Til sin - forståelig - forbløffelse slapp han straks igjennom nåløyet.
På Kunstakademiet studerte han under Reidar Aulie, Ludvik Eikaas og Arne Malmedal fra 1971 til 1976. Han dro på studiereiser til Øst-Berlin, Dresden og Praha i 1974 og hadde et lengre studieopphold i Paris med stipend i 1976. Oppholdet var på vinteren, og reisen fortsatte videre til Roma. Det er blant annet Versailles som er den store inspirasjonskilden til Vinterreise-serien. [1]
Etter endt utdanning fra Statens Kunstakademi har Svein Johansen blitt en anerkjent kunstner gjennom blant annet bildeseriene ”Vinterreiser” og ”Det tredje landskap”. Svein Johansen har i senere år vært ansatt som førsteamanuensis ved grafikkavdelingen på Statens Kunstakademi der har har undervist i materialbruk og maleteknikk.
Liv og virksomhet
Da Johansen som 25-åring begynte på kunstakademiet hadde han i flere år arbeidet som kjemiker. Debututstillingen i Unge Kunstneres Samfunn i 1975 inneholdt en rekke storbyinteriører. Med bilder som Vegg, Høyhus, Dørene lukkes (fra t-banen), og en serie Gatebilder, markerte Johansen seg som tilhenger av den såkalte kritisk-realistiske retning innen nyere norsk kunst. Denne nyfigurative tendens tar ofte utgangspunkt i det moderne storbysamfunnet. Når byens portrett tegnes, i forma av eldre hus og fasader, er det gjerne med miljøbevarerens varme og entusiasme for fortidens ro og harmoni. Men av og til kan de gamle arkitekturformene fremtre som mennesketomme kulisser og symboler på vår sivilisasjons truede eksistens. Johansen grupperer gjerne sine bilder i serier. I 1975 kom de tidligere nevnte Gatebilder (I-VI), i 1976Storbyprosjekter (I-VI) og Reddiksuite. Mens disse to siste var satt sammen av etsninger og litografier, stilte han i 1979 ut en rekke malerier i gouache hvor gjennomgangstemaet var mat, som Kjøttdisk, Gulrøtter, Kaffeposer og Potetgull. Men først og fremst dreide det seg om kaker, som Johansen så som et symbol på vårt samfunns overflødige produkter. Johansen benyttet ofte denne spenningen mellom det umiddelbart tiltalende og det dypere symbolinnhold i et bilde, for eksempel i serien Vinterreise, som han påbegynte i 1979. Barokk praktutfoldelse, som Johansen har møtt på sin reise i gjennom fyrstenes og monarkenes Europa, blir også til truende symboler på arrogant makt og undertrykkelse. Et enormt slottsanlegg, muligens Versailles, kneiser majestetisk dypt inne og høyt oppe i Vinterreise XXI. I Vinterreise X
Undervisning og malerteknikk
I tillegg til Kjemiingeniørutdannelsen underviste Johansen også i materialbruk ved Statens Kunstakademi i flere år, og ble sett på som en malerteknikkens Nestor i det norske kunstnermiljøet. Tidlig i karrieren sin brukte Johansen gjerne sterke, rene primærfarger. Men så gikk han over til dusere og lysere farger, som man kan se i blant annet Vinterreise-suiten og senere verker, som Det tredje landskap. Johansen eksperimenterte tidlig med forskjellige malemedier, hvor han tok utgangspunktet i barokkmaleriets bruk av blysåper (blyoksider varmet opp med blant annet linolje), som gav gode muligheter til å bruke en svær fortynnet farge og en ledig og spontan føring av penselen. I tillegg til dette prøvde han allerede tidlig på 70-tallet ut ulike bindemidler, slik som diverse temperatyper og plastdispersjoner som polyvinylacetat og akryl, som medførte at han under Vinterreise-suiten utviklet en oljemaleriteknikk som han mer eller mindre har benyttet seg av frem til i dag. Denne teknikken fører til at bildenes dybdeillusjon fremkommer primært ved bruk av overliggende halv- og heltransparente fargelag, hvor nyanseforskjeller i fargeskiktene gir opplevelsen av luftighet og rom. [2]
Utstillinger og utsmykninger [3]
separatutstillinger
1975 UKS (Oslo)
1976 Kunstnerforbundet (Oslo)
1979 Galleri 27 (Oslo)
1984 Kjærlighetshaver, Kunstnerforbundet (Oslo)
1985 Bergen kunstforening
1986 Kolmannet maisemat, Galleria Sculptor (Helsinki)
1989 Reisen til og fra kjærlighetens ø, Kunsterforbundet (Oslo)
1992 Det elegiske rom (I), Drammen kunstforening
1993 Det elegiske rom (II), Bergen kunstforening
1994 Speil (I), Kunsterforbundet (Oslo)
1998 Rjukan kunstforening
2000 Speil (II), Galleri Christian Dam (Oslo)
2000 Retrospektiv, Nordea Bank (Oslo)
2002 Innbying, Kunsterforbundet (Oslo)
2003 Speil (III), Galleri Christian Dam (København)
2004 Vinterreise, Lillehammer Kunstmuseum
Offentlige samlinger
Nasjonalmuseet for kunst, Museet for samtidskunst (Oslo)
Nasjonalgalleriet Anteneum (Helsinki)
Islands Nasjonalgalleri (Reykjarvik)
Bergen Kunstmuseum
Trondheim Kunstmuseum
Rogaland Kunstmuseum
Lillehammer Kunstmuseum
Drammens Museum
Riksgalleriet
Norsk kulturråd
Offentlige utsmykninger
Universitetet i Oslo
Oslo kommune
Norges Bank
AS Vinmonopolet (Oslo)
Stortinget
Regjeringsbygget
Nordea Bank
Bergesen
Storebrand
Referanser
- ↑ vinterreise og andre bilder s 13
- ↑ vinterreise og andre bilder s 12
- ↑ Vinterreise og andre bilder Oslo 2004
Bibliografi
Egeland, Eirik. ”Europeer fra Vålerengen”. Aftenposten Amag 04.03.1989 (1989): 68
Rød, Johannes og Per Olav Torgnesskar. Kunstneren i atelieret. Oslo: Gyldendal Fakta, 1998
Tilgjengelig som ebok på: http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf#&struct=DIV34
