Forskjell mellom versjoner av «Henrik Sørensen»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | Henrik Ingvar Sørensen, født 12. februar 1882 i Värmland, Sverige. Død 24. februar 1962. | + | Henrik Ingvar Sørensen, født 12. februar 1882 i Värmland, Sverige. Død 24.februar 1962. |
| − | + | Eneste barn av norske foreldre. Moren døde da han ble født. Gift med Gudrun Cleve. Kjent for religiøs kunst, portretter, monumentalmalerier og lanskapsbilder.<br> | |
| − | + | [[Image:HenrikSørensen.jpg|frame|left|250x333px|Henrik Sørensen, Holmsbu billedgalleri ©]] | |
| − | + | <br> | |
| − | + | Sørensen flyttet til Norge som tolvåring med sin far som var sagbruksbestyrer. Fra 1904 var han elev ved flere tegne -og maleskoler i Europa og debuterte i 1904 også på Høstutstillingen, da med et landskapsmaleri. Viktigst for Sørensens karriere var hans tid hos Henri Matisse i Paris. Her studerte han sammen med flere andre norske og svenske kunstnere på slutten av 1908 og våren 1910. Matisse la vekt på å stimulere elevenes egenart og særegne uttrykk. | |
| − | <br> | + | Sørensens Svartbekken fra 1909 regnes som norges første ekspresionistiske maleri og står i en særstilling i kunstnerens produksjon. |
| + | |||
| + | Sammen med Alf Rolfsen, Jean Heiberg, Axel Revold og Per Grogh dominerte Sørensen "freskoepoken", og disse malerne ble gjerne kalt "freskobrødrene". Henrik Sørensen var en lederskikkelse i norsk kunst- og kulturliv, en engasjert samfunnsdebattant med en sterk personlighet. Han var uttalt pasifist, noe som kommer til syne i maleriene han produserte i krigsperioder. I hans arbeider kan man se evnen til medfølelse og engasjement sammen med en sterk naturfølelse og dragning mot det mystiske, noe som kanskje kan spores tilbake til barndommen i skogene i ”Gösta Berlings trakter”, med sagn, myter og overtro. Sørensen var også svært opptatt av litteratur og poesi. | ||
| + | |||
| + | <br> | ||
<br>Les om Henrik Sørensens verk [[Arbeid, administrasjon, fest]]. | <br>Les om Henrik Sørensens verk [[Arbeid, administrasjon, fest]]. | ||
| Linje 15: | Linje 19: | ||
[[Image:Henriksørensenarbeideadministrasjonfest.jpg|thumb|left|250px|Henrik Sørensen. Arbeide, administrasjon, fest © H.Sørensen/BONO 2009 Foto: B.Stolpmann]] | [[Image:Henriksørensenarbeideadministrasjonfest.jpg|thumb|left|250px|Henrik Sørensen. Arbeide, administrasjon, fest © H.Sørensen/BONO 2009 Foto: B.Stolpmann]] | ||
| − | <br> | + | <br> |
| − | <br> | + | <br> |
| − | <br> | + | <br> |
| − | <br> | + | <br> |
| − | <br> | + | <br> |
| − | <br> | + | <br> |
| − | <br> | + | <br> |
| − | <br> | + | <br> |
| − | <br> | + | <br> |
| − | <br> | + | <br> |
| − | <br> | + | <br> |
== Bibliografi == | == Bibliografi == | ||
Revisjonen fra 30. okt. 2011 kl. 22:13
Henrik Ingvar Sørensen, født 12. februar 1882 i Värmland, Sverige. Død 24.februar 1962.
Eneste barn av norske foreldre. Moren døde da han ble født. Gift med Gudrun Cleve. Kjent for religiøs kunst, portretter, monumentalmalerier og lanskapsbilder.
Sørensen flyttet til Norge som tolvåring med sin far som var sagbruksbestyrer. Fra 1904 var han elev ved flere tegne -og maleskoler i Europa og debuterte i 1904 også på Høstutstillingen, da med et landskapsmaleri. Viktigst for Sørensens karriere var hans tid hos Henri Matisse i Paris. Her studerte han sammen med flere andre norske og svenske kunstnere på slutten av 1908 og våren 1910. Matisse la vekt på å stimulere elevenes egenart og særegne uttrykk.
Sørensens Svartbekken fra 1909 regnes som norges første ekspresionistiske maleri og står i en særstilling i kunstnerens produksjon.
Sammen med Alf Rolfsen, Jean Heiberg, Axel Revold og Per Grogh dominerte Sørensen "freskoepoken", og disse malerne ble gjerne kalt "freskobrødrene". Henrik Sørensen var en lederskikkelse i norsk kunst- og kulturliv, en engasjert samfunnsdebattant med en sterk personlighet. Han var uttalt pasifist, noe som kommer til syne i maleriene han produserte i krigsperioder. I hans arbeider kan man se evnen til medfølelse og engasjement sammen med en sterk naturfølelse og dragning mot det mystiske, noe som kanskje kan spores tilbake til barndommen i skogene i ”Gösta Berlings trakter”, med sagn, myter og overtro. Sørensen var også svært opptatt av litteratur og poesi.
Les om Henrik Sørensens verk Arbeid, administrasjon, fest.
Bibliografi
Norsk kunstnerleksikon, bind 4, Nasjonalgalleriet, Oslo: Universitetsforlaget A.S, 1986
Reidar Revold, Norges Billedkunst i det nittende og tyvende århundre, 2.bind, Oslo:Gyldendal Norsk forlag, 1953.
