Forskjell mellom versjoner av «Prima ballerina»
| Linje 3: | Linje 3: | ||
<br> | <br> | ||
| − | Nina Sundbye, Prima Ballerina, 1996. Bronseskulptur på sokkel i naturstein. Figuren er under en meter høy, med sokkelen er den under to meter. Skulpturen er en frittstående skulptur, støpt i to eksemplarer og står på Den Norske Opera, plassert i et innerom, og Oslo Rikshospital, plassert i et atrium. | + | Nina Sundbye, Prima Ballerina, 1996. Bronseskulptur på sokkel i naturstein. Figuren er under en meter høy, med sokkelen er den under to meter. Skulpturen er en frittstående skulptur, støpt i to eksemplarer og står på Den Norske Opera, plassert i et innerom, og Oslo Rikshospital, plassert i et atrium. |
| − | == | + | == Motivbeskrivelse == |
| − | Prima Ballerina står i en klassisk stående ballettposisjon. Dette er en småskulptur, i underkant av 1m høy som fremstiller en helfigur av en ung kvinne. Kvinnen er atletisk, og elegant. Hun står på ett bein, med det andre hevet i litt over 90 grader. Den ene armen har hun strekt over hodet, mens den andre går ut til siden. Ballerinaen har bløte og harmoniske linjer som består av en vannrett og to loddrette som springer ut fra denne. Armer, bein og hals er unormalt lange og tynne, mens hodet er underdimensjonert. Skulpturen er helt klart figurativ, og det er tydelig at kunstneren har kunnskap om menneskekroppens anatomi, selv om denne ikke er helt realistisk. Særlig i leggene på ballerinaen kan en se muskler i spenn, mens armene viser mindre styrke, og nesten ser ut som skjelettet mangler. Selve skulpturen står opphøyd på en sokkel av granitt. | + | Prima Ballerina står i en klassisk stående ballettposisjon. Dette er en småskulptur, i underkant av 1m høy som fremstiller en helfigur av en ung kvinne. Kvinnen er atletisk, og elegant. Hun står på ett bein, med det andre hevet i litt over 90 grader. Den ene armen har hun strekt over hodet, mens den andre går ut til siden. Ballerinaen har bløte og harmoniske linjer som består av en vannrett og to loddrette som springer ut fra denne. Armer, bein og hals er unormalt lange og tynne, mens hodet er underdimensjonert. Skulpturen er helt klart figurativ, og det er tydelig at kunstneren har kunnskap om menneskekroppens anatomi, selv om denne ikke er helt realistisk. Særlig i leggene på ballerinaen kan en se muskler i spenn, mens armene viser mindre styrke, og nesten ser ut som skjelettet mangler. Selve skulpturen står opphøyd på en sokkel av granitt. |
| − | Overflaten, eller teksturen, på Prima Ballerina er røff og ser nesten ut som den fortsatt jobbes med. Som følge av denne røffe overflaten er overgangene mellom det som forestiller hud og tekstil udefinerte, ballerinaen har tydelig på seg ett skjørt, som det ser ut som beina springer ut av. Det samme ser man på overdelen som er vanskelig å finne enden på og skille den fra armene. Hodet er en kontrast til resten av kroppen. Mens teksturen/overflaten på kroppen er røff, er ansiktet glattpolert og naturalistisk med rene detaljer. Når det kommer til uttrykket i ansiktet vil jeg beskrive det som lengtende eller drømmende, liksom eventyrlig <br><br> | + | Overflaten, eller teksturen, på Prima Ballerina er røff og ser nesten ut som den fortsatt jobbes med. Som følge av denne røffe overflaten er overgangene mellom det som forestiller hud og tekstil udefinerte, ballerinaen har tydelig på seg ett skjørt, som det ser ut som beina springer ut av. Det samme ser man på overdelen som er vanskelig å finne enden på og skille den fra armene. Hodet er en kontrast til resten av kroppen. Mens teksturen/overflaten på kroppen er røff, er ansiktet glattpolert og naturalistisk med rene detaljer. Når det kommer til uttrykket i ansiktet vil jeg beskrive det som lengtende eller drømmende, liksom eventyrlig.<br><br> |
[[Image:2012 høst ninasundbyeprimaballerina.jpg|thumb|left|270px|Nina Sundbye, Prima ballerina, 1996. Foto: Brigitte Stolpmann]] | [[Image:2012 høst ninasundbyeprimaballerina.jpg|thumb|left|270px|Nina Sundbye, Prima ballerina, 1996. Foto: Brigitte Stolpmann]] | ||
| Linje 47: | Linje 47: | ||
<br> | <br> | ||
| − | <br> | + | = Formalanalyse = |
| + | |||
| + | Det tar kort tid å oppfatte bildet visuelt, siden skulpturens har en tydelig form. Den symboliserer ikke en ballettdanser i en bestemt tid. Overflaten på skulpturen er upolert og røff, og gir figurene et mer organisk utseende. Modelleringsteknikken som hun har brukt på kroppen skaper en ekspresjonistisk uttrykksform, som utrykker følelser. Dens kantete draperinger skaper inntrykk av dynamikk, og gir en illusjon om at den er i bevegelse og det menneskelige legeme er i harmonisk rytme. Ansiktet, som har en rolig og romantisk linje, skiller seg ut fra resten av figuren, og skaper en kontrast.Skulpturen er laget i urealistisk størrelse og den er mindre enn naturlig kroppshøyde. Den har en åpent form med en åpen kroppsholdning. Det ser ut som en komponert loddrett linje som går gjennom skulpturen, en akse som får skulpturen til å strekke seg oppover. Det går også en vannrett linje der den høyre foten strekker seg ut. Den venstre armen er lett bøyd framover og overkroppen utgjør en svak bue, noe som balanserer skulpturen og gjør at komposisjonen er i likevekt. De komposisjonelle virkemidlene fremstiller bevegelighetene i skulpturens form, og utgjør dynamiske og harmoniske linjer. Kjolen er geometrisk utformet som en trekant.<br> | ||
| − | + | Det kan virke som om kunsteren har utformet skulturens armer og ben tynne og lange for å fremheve at en ballettdanser skal være lett og grasiøst. Skulpturens smale og lette figur viser en ballettdanser som står sterkt og stødig til tross for verkets beskjedene omfang og syltynne ben og armer. Den understreker egenskaper vi tillegger en ballett dansers målbevissthet og styrke, noe som var viktig for Nina Sundbye å få fram. | |
| − | + | Hva overflaten angår kan det udefinerte og ruglete skape en følelse av noe usikkert mens hodet derimot, som er rent og detaljert, fremstår som samlet og kontrollert. | |
== Referanser == | == Referanser == | ||
Revisjonen fra 22. okt. 2012 kl. 14:47
Tekst om Nina Sundbye sitt verk Prima ballerina
Nina Sundbye, Prima Ballerina, 1996. Bronseskulptur på sokkel i naturstein. Figuren er under en meter høy, med sokkelen er den under to meter. Skulpturen er en frittstående skulptur, støpt i to eksemplarer og står på Den Norske Opera, plassert i et innerom, og Oslo Rikshospital, plassert i et atrium.
Motivbeskrivelse
Prima Ballerina står i en klassisk stående ballettposisjon. Dette er en småskulptur, i underkant av 1m høy som fremstiller en helfigur av en ung kvinne. Kvinnen er atletisk, og elegant. Hun står på ett bein, med det andre hevet i litt over 90 grader. Den ene armen har hun strekt over hodet, mens den andre går ut til siden. Ballerinaen har bløte og harmoniske linjer som består av en vannrett og to loddrette som springer ut fra denne. Armer, bein og hals er unormalt lange og tynne, mens hodet er underdimensjonert. Skulpturen er helt klart figurativ, og det er tydelig at kunstneren har kunnskap om menneskekroppens anatomi, selv om denne ikke er helt realistisk. Særlig i leggene på ballerinaen kan en se muskler i spenn, mens armene viser mindre styrke, og nesten ser ut som skjelettet mangler. Selve skulpturen står opphøyd på en sokkel av granitt.
Overflaten, eller teksturen, på Prima Ballerina er røff og ser nesten ut som den fortsatt jobbes med. Som følge av denne røffe overflaten er overgangene mellom det som forestiller hud og tekstil udefinerte, ballerinaen har tydelig på seg ett skjørt, som det ser ut som beina springer ut av. Det samme ser man på overdelen som er vanskelig å finne enden på og skille den fra armene. Hodet er en kontrast til resten av kroppen. Mens teksturen/overflaten på kroppen er røff, er ansiktet glattpolert og naturalistisk med rene detaljer. Når det kommer til uttrykket i ansiktet vil jeg beskrive det som lengtende eller drømmende, liksom eventyrlig.
Formalanalyse
Det tar kort tid å oppfatte bildet visuelt, siden skulpturens har en tydelig form. Den symboliserer ikke en ballettdanser i en bestemt tid. Overflaten på skulpturen er upolert og røff, og gir figurene et mer organisk utseende. Modelleringsteknikken som hun har brukt på kroppen skaper en ekspresjonistisk uttrykksform, som utrykker følelser. Dens kantete draperinger skaper inntrykk av dynamikk, og gir en illusjon om at den er i bevegelse og det menneskelige legeme er i harmonisk rytme. Ansiktet, som har en rolig og romantisk linje, skiller seg ut fra resten av figuren, og skaper en kontrast.Skulpturen er laget i urealistisk størrelse og den er mindre enn naturlig kroppshøyde. Den har en åpent form med en åpen kroppsholdning. Det ser ut som en komponert loddrett linje som går gjennom skulpturen, en akse som får skulpturen til å strekke seg oppover. Det går også en vannrett linje der den høyre foten strekker seg ut. Den venstre armen er lett bøyd framover og overkroppen utgjør en svak bue, noe som balanserer skulpturen og gjør at komposisjonen er i likevekt. De komposisjonelle virkemidlene fremstiller bevegelighetene i skulpturens form, og utgjør dynamiske og harmoniske linjer. Kjolen er geometrisk utformet som en trekant.
Det kan virke som om kunsteren har utformet skulturens armer og ben tynne og lange for å fremheve at en ballettdanser skal være lett og grasiøst. Skulpturens smale og lette figur viser en ballettdanser som står sterkt og stødig til tross for verkets beskjedene omfang og syltynne ben og armer. Den understreker egenskaper vi tillegger en ballett dansers målbevissthet og styrke, noe som var viktig for Nina Sundbye å få fram.
Hva overflaten angår kan det udefinerte og ruglete skape en følelse av noe usikkert mens hodet derimot, som er rent og detaljert, fremstår som samlet og kontrollert.
Referanser
