Forskjell mellom versjoner av «Vidar beseirer Fenrisulven»
Linje 11: | Linje 11: | ||
== Formale virkemidler == | == Formale virkemidler == | ||
− | Diagonalene skaper spenning i motivet, forsterker bevegelsen i bildet og gir narrativet et levende uttrykk. | + | Diagonalene skaper spenning i motivet, forsterker bevegelsen i bildet og gir narrativet et levende uttrykk. Koloritten er noe falmet, Vidars skjorte er tydelig blå, tulipanene er røde og sammen med andre rødbrune og sort/grå naturtoner dominerer de relieffet. Fargebruken kan gi en naturalistisk assosiasjon. Vi kan tydelig se strøkene av utskjæring, som gir for eksempel klærnes stoffelighet og Vidars liv. |
== Referanser == | == Referanser == |
Revisjonen fra 23. okt. 2012 kl. 11:37
Innhold
Katalogopplysninger
Vidar beseirer Fenrisulven er et bemalt trerelieff laget av Dagfin Werenskiold (1892-1977)[1] og utgjør en del av utsmykningen av Oslo rådhus borggård. Verket er en del av Yggdrasilfrisen, som består av 16 bemalte trerelieff med motiver hentet fra gudekvadene i Den eldre Edda. Relieffene er montert langs veggen i søylegangen som leder fram mot rådhusets hovedinngang. Werenskiold fikk oppdraget om utsmykningen etter en åpen konkurranse i 1938, og det siste verket sto ferdig mot slutten av 1950-tallet.[2] Hvert enkeltverk måler 230x220x30cm, og har opptil 25cm dype relieff.[3]
Motivbeskrivelse
Motivet i Vidar beseirer Fenrisulven er en kamp mellom en mann plassert i verkets venstre hjørne, og en ulv i det høyre. Mannen er bøyd fremover, og griper tak i ulvens overkjeve, samt bakben. Hans høyre fot er plassert i ulvens åpne gap, mens den andre foten spenner imot. Ulven står bredbent plassert i verkets vesntre hjørne, med kroppen bøyd i en halvsirkel av mannens grep. De to figurene er dypt skåret ut i relieffet og kommer ut mot tilskueren, og danner en tydelig forgrunn. Over mannen og ulven kan man se fire mindre ulver løpe i retning mot høyre kant av verket, en eng med røde blomster.
Formale virkemidler
Diagonalene skaper spenning i motivet, forsterker bevegelsen i bildet og gir narrativet et levende uttrykk. Koloritten er noe falmet, Vidars skjorte er tydelig blå, tulipanene er røde og sammen med andre rødbrune og sort/grå naturtoner dominerer de relieffet. Fargebruken kan gi en naturalistisk assosiasjon. Vi kan tydelig se strøkene av utskjæring, som gir for eksempel klærnes stoffelighet og Vidars liv.
Referanser
- ↑ Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie. Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. 3 utg. (Oslo: Det norske samlaget, 2009), 301.
- ↑ Grønvold, Ulf, Nils Anker og Gunnar Sørensen. (Det store løftet: Rådhuset i Oslo. Oslo: Oslo Kommune Aschehoug, 2000), 395.
- ↑ (ibid.)
Bibliografi
Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie. Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. 3 utg. Oslo: Det norske samlaget, 2009.
Grønvold, Ulf, Nils Anker og Gunnar Sørensen. Det store løftet: Rådhuset i Oslo. Oslo: Oslo Kommune Aschehoug, 2000.
Parmann, Øistein. Dagfinn Werenskiolds trerelieffer. Oslo: Dreyer Forlag, 1967.