Forskjell mellom versjoner av «Hud»
Fra hf/ifikk/kun1000
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | == Inger Sitter == | + | == Inger Sitter == |
Inger Sitter (1929-) vert rekna som ein av Noregs fremste biletkunstnarar i etterkrigstida. Ho debuterte som kunstnar på Haustutstillingen i 1948, og går inn i ein tradisjon av norsk modernisme. Som kunstnar bevega ho seg i eit internasjonalt miljø og vart på denne måten påverka av moderniseringen og eksperimenteringa som prega den europeiske målarkunsten på denne tida. Verka hennar beveger seg i grenselandet mellom non-figurativitet og det abstraksjon. Gjenkjennelege motiv så og seie har måtta vika heilt for formale verkemiddel i verka hennar, samstundes som titlane framleis ofte spelar på ytre motiv. | Inger Sitter (1929-) vert rekna som ein av Noregs fremste biletkunstnarar i etterkrigstida. Ho debuterte som kunstnar på Haustutstillingen i 1948, og går inn i ein tradisjon av norsk modernisme. Som kunstnar bevega ho seg i eit internasjonalt miljø og vart på denne måten påverka av moderniseringen og eksperimenteringa som prega den europeiske målarkunsten på denne tida. Verka hennar beveger seg i grenselandet mellom non-figurativitet og det abstraksjon. Gjenkjennelege motiv så og seie har måtta vika heilt for formale verkemiddel i verka hennar, samstundes som titlane framleis ofte spelar på ytre motiv. | ||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
== Beskrivelse == | == Beskrivelse == | ||
| − | + | [[Image:Sitter-Hud.jpg|thumb|left|307px|Inger Sitter, Hud © I. Sitter / BONO 2010]]Hud stammer fra en periode i Sitters karriere hvor bruken av lyse farger stod sentralt. En flerfarget hovedform strekker seg diagonalt over lerretet, utover bildets rammer. Solide ensfargede felt i gult og hvitt omringer denne hovedformen, som er bygd opp av nyanser av rødt, lilla, hvitt og blått. Overlappende og til dels gjennomsiktige farger skaper her en følelse av rom, og danner en kontrast til de solide felta. Klare linjer og skarpe kanter går i samspill med myke, flyende konturer. Noen felt er malt med tydelige penselstrøk, mens andre likner mer på akvarell. <br>Denne variasjonen av fokuserte og diffuse felt skaper bevegelse i bildet; det ser nesten ut til å forandre seg mens vi ser på, en dynamikk som blir understreket av den åpne komposisjonen. Spillet med kontraster finner man igjen i fargebruken: Kalde nyanser, som det hvite og det blå, er satt sammen med varme rød- og gultoner. Paletten er helt fri for mørke farger; rødt, hvitt og gult er hovedklangene. Noen farger er matte, som for eksempel nyansene av lilla, men hovedinntrykket er sterkt og klart. Innslaget av oransje i øvre billedhalvdel skiller seg spesielt ut, med sin neonaktige intensitet.<br>Forholdet mellom tittel og motiv er interessant. Tittelen Hud leder tilskueren inn på et tolkningsspor, et spor man nødvendigvis ikke ville ha kommet inn på selv. Ordet ’’hud’’ kan assosieres med flere ting: Sårbart men samtidig sterkt, mykhet, smidighet, nærhet og intimitet – lista kan bli lang. Noe som i alle fall kan sies er at hud er noe organisk. <br><br> | |
| − | |||
| − | |||
== Formale virkemidler == | == Formale virkemidler == | ||
Revisjonen fra 25. okt. 2012 kl. 17:03
Innhold
Inger Sitter
Inger Sitter (1929-) vert rekna som ein av Noregs fremste biletkunstnarar i etterkrigstida. Ho debuterte som kunstnar på Haustutstillingen i 1948, og går inn i ein tradisjon av norsk modernisme. Som kunstnar bevega ho seg i eit internasjonalt miljø og vart på denne måten påverka av moderniseringen og eksperimenteringa som prega den europeiske målarkunsten på denne tida. Verka hennar beveger seg i grenselandet mellom non-figurativitet og det abstraksjon. Gjenkjennelege motiv så og seie har måtta vika heilt for formale verkemiddel i verka hennar, samstundes som titlane framleis ofte spelar på ytre motiv.
Beskrivelse
Hud stammer fra en periode i Sitters karriere hvor bruken av lyse farger stod sentralt. En flerfarget hovedform strekker seg diagonalt over lerretet, utover bildets rammer. Solide ensfargede felt i gult og hvitt omringer denne hovedformen, som er bygd opp av nyanser av rødt, lilla, hvitt og blått. Overlappende og til dels gjennomsiktige farger skaper her en følelse av rom, og danner en kontrast til de solide felta. Klare linjer og skarpe kanter går i samspill med myke, flyende konturer. Noen felt er malt med tydelige penselstrøk, mens andre likner mer på akvarell.
Denne variasjonen av fokuserte og diffuse felt skaper bevegelse i bildet; det ser nesten ut til å forandre seg mens vi ser på, en dynamikk som blir understreket av den åpne komposisjonen. Spillet med kontraster finner man igjen i fargebruken: Kalde nyanser, som det hvite og det blå, er satt sammen med varme rød- og gultoner. Paletten er helt fri for mørke farger; rødt, hvitt og gult er hovedklangene. Noen farger er matte, som for eksempel nyansene av lilla, men hovedinntrykket er sterkt og klart. Innslaget av oransje i øvre billedhalvdel skiller seg spesielt ut, med sin neonaktige intensitet.
Forholdet mellom tittel og motiv er interessant. Tittelen Hud leder tilskueren inn på et tolkningsspor, et spor man nødvendigvis ikke ville ha kommet inn på selv. Ordet ’’hud’’ kan assosieres med flere ting: Sårbart men samtidig sterkt, mykhet, smidighet, nærhet og intimitet – lista kan bli lang. Noe som i alle fall kan sies er at hud er noe organisk.
Formale virkemidler
Ser ein på teknikken til Sitter, der skarpe konturar blandar seg med flytande, slik at heile biletet vert satt i rørsle, og fargebruken hennar, der eit heilt spekter av fargar er satt opp mot, glir inn i og overlappar kvarandre, kan ein sanneleg også kalla måleriet Hud organisk. Hud er eit spel med fargar, kontrastar og dynamikk. Sitter sin abstrakte målarstil opnar for assosiasjonar, samstundes som verkets tittel peikar tilskodaren i ein viss tolkingsretning. Den indre rørsla i biletet formidlar noko levande, medan dei klåre fargane utstrålar positivitet. Verket er ein god representant for modernismen i Noreg, og forsvarar såleis sin plass i kunstsamlinga til Universitetet i Oslo.
Hud i samtiden
Referanser
Bibliografi
Dæhlin, Erik. Samtaler med Inger Sitter. Gjøvik: Gjøvik Trykkeri AS, 1999
Katalog: Christianssands kunstforening, Inger Sitter malerier, 1994
Katalog: Uio Inst. for kunsthistorie og klassisk arkeologi, Inger Sitter, Stockholm, 1974
