Forskjell mellom versjoner av «Rapp deg, Grane, min traver»
Linje 5: | Linje 5: | ||
== Motivbeskrivelse == | == Motivbeskrivelse == | ||
− | Skulpturen er formet i leire og støpt i bronse. | + | Skulpturen er formet i leire og støpt i bronse. Arbeidsprosessen er tydelig i og flere steder kan man se kunstnerens fingeravtrykk i leiren. Den grove og organiske overflaten spiller på lag med det skiftende dagslyset som skaper en dynamisk overflate og skyggespill. Skulpturen som portretterer Peer Gynt er kledd i sine karakteristiske "fillete" klær, håret ligger som en hjelm. Hodet hans er bøyd, ansiktstrekkene er skjematiske, og både munn og øyne er bare antydet. Han har spredte og halvbøyde ben med knærne vendt innover og en utstrakt venstre arm, som viser at han er i bevegelse. Både hendene og føttene er overdimensjonerte i forhold til hodet. Per har på en voluminøs jakke, som fremhever den løftede armen med et stort hengende jakkeerme. Nederst på skulpturen har Nina Sundbye signert med navn og årstall. |
== Ikonografi == | == Ikonografi == | ||
− | Nina Sundbye har alltid vært tiltrukket av litterære skikkelser og inspirert av teater. Henrik Ibsens verk er blitt en spesiell og langvarig inspirasjonskilde for henne | + | Nina Sundbye har alltid vært tiltrukket av litterære skikkelser og inspirert av teater. Henrik Ibsens verk er blitt en spesiell og langvarig inspirasjonskilde for henne<ref>Butchen, Nina Sundbye s22</ref>. Verktittelen "Rapp deg, Grane; min traver", (med undertittelen "hei, jeg kan ride rakt gjennom luften på gilde hester")<ref>Uberg ”Rapp deg, Grane, min traver”</ref> er hentet fra 3. akt i Ibsens stykke om Peer Gynt. Replikken er fra en scene der Peer sitter med moren Åse som er på dødsleiet. Peer forteller en fiktiv historie om en reise mot slottet Soria Moria, for å unnvike hennes forsøk på snakke om viktige spørsmål i Peers liv, og for å lindre henne på dødsleie. Med Grane,som er Pers hest, kjører han og moren i en slede over en islagt fjord. <ref>Ibsen, Peer Gynt, 87-113</ref>Skulpturen viser tydelig en Peer som er i bevegelse og en kan tenke seg at den utstrakte knyttede hånden holder i tøylene til Grane. Det senkede hode kan vise til at Peer allerede vet at Åse ligger død oppe ved hodegjerdet. |
<br> | <br> | ||
Linje 29: | Linje 29: | ||
== Bibliografi == | == Bibliografi == | ||
− | + | Hennum, Gerd. ”Nina Sundbye”, i Norsk Biografisk Leksikon. http://nbl.snl.no/Nina_Sundbye/utdypning<br> | |
+ | |||
+ | Ibsen, Henrik. Peer Gynt. Oslo: Gyldendal, 1867/2001. <br> | ||
== Eksterne lenker == | == Eksterne lenker == | ||
[[Category:Universitetet_i_Oslo]] [[Category:Alle_wiki-kunstverk]] [[Category:Skulptur]] | [[Category:Universitetet_i_Oslo]] [[Category:Alle_wiki-kunstverk]] [[Category:Skulptur]] |
Revisjonen fra 24. okt. 2013 kl. 13:13
Kunstner: Nina Sundbye, Tittel: Rapp deg, Grane, min traver, Dato: 1976 Materiale: Bronse Plassering: ved Blindernaksen nord for Georg Sverdrups hus
Skulpturen "Rapp deg, Grane, min traver" er laget i 1976 av den norske billedhuggeren Nina Sundbye (f.1944). Skulpturen ble kjøpt inn til Universitetet i Oslo sin kunstsamling i 1981 og siden da befinner den seg utenfor det store Universitetsbiblioteket. Før skulpturen kom opp på universitetsområdet, ble skulpturen vist på mange ulike utstillinger rundt om i landet[1]. Dette er en frittstående skulptur med en stor åpen plass rundt seg, slik at den kan betraktes fra forskjellige vinkler og avstander.
Motivbeskrivelse
Skulpturen er formet i leire og støpt i bronse. Arbeidsprosessen er tydelig i og flere steder kan man se kunstnerens fingeravtrykk i leiren. Den grove og organiske overflaten spiller på lag med det skiftende dagslyset som skaper en dynamisk overflate og skyggespill. Skulpturen som portretterer Peer Gynt er kledd i sine karakteristiske "fillete" klær, håret ligger som en hjelm. Hodet hans er bøyd, ansiktstrekkene er skjematiske, og både munn og øyne er bare antydet. Han har spredte og halvbøyde ben med knærne vendt innover og en utstrakt venstre arm, som viser at han er i bevegelse. Både hendene og føttene er overdimensjonerte i forhold til hodet. Per har på en voluminøs jakke, som fremhever den løftede armen med et stort hengende jakkeerme. Nederst på skulpturen har Nina Sundbye signert med navn og årstall.
Ikonografi
Nina Sundbye har alltid vært tiltrukket av litterære skikkelser og inspirert av teater. Henrik Ibsens verk er blitt en spesiell og langvarig inspirasjonskilde for henne[2]. Verktittelen "Rapp deg, Grane; min traver", (med undertittelen "hei, jeg kan ride rakt gjennom luften på gilde hester")[3] er hentet fra 3. akt i Ibsens stykke om Peer Gynt. Replikken er fra en scene der Peer sitter med moren Åse som er på dødsleiet. Peer forteller en fiktiv historie om en reise mot slottet Soria Moria, for å unnvike hennes forsøk på snakke om viktige spørsmål i Peers liv, og for å lindre henne på dødsleie. Med Grane,som er Pers hest, kjører han og moren i en slede over en islagt fjord. [4]Skulpturen viser tydelig en Peer som er i bevegelse og en kan tenke seg at den utstrakte knyttede hånden holder i tøylene til Grane. Det senkede hode kan vise til at Peer allerede vet at Åse ligger død oppe ved hodegjerdet.
Referanser
- ↑ Nina Sundbye, epost til studenten 09.09.13
- ↑ Butchen, Nina Sundbye s22
- ↑ Uberg ”Rapp deg, Grane, min traver”
- ↑ Ibsen, Peer Gynt, 87-113
Bibliografi
Hennum, Gerd. ”Nina Sundbye”, i Norsk Biografisk Leksikon. http://nbl.snl.no/Nina_Sundbye/utdypning
Ibsen, Henrik. Peer Gynt. Oslo: Gyldendal, 1867/2001.