Forskjell mellom versjoner av «Modellenes hyllest»
| (24 mellomliggende revisjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | Kai Fjell | + | [[Kai Fjell|Kai Fjell]]: ''Modellenes hyllest'', 1936. Olje på lerret, 126 x 140 cm, Nasjonalmuseet / Nasjonalgalleriet. |
== Motivbeskrivelse == | == Motivbeskrivelse == | ||
| − | [[Image:Modellenes hyllest NG.M.01855.jpg|thumb|right| | + | [[Image:Modellenes hyllest NG.M.01855.jpg|thumb|right|380px|Kai Fjell, Modellenes hyllest, 1936. Foto: Nasjonalmuseet.]] |
| − | + | De fire kvinneskikkelsene er det mest sentrale ved motivet. En av dem er fremstilt naken i blå helfigur, vendt mot tilskueren og overlapper et aktmaleri av henne selv.<ref>Fjell, ''Sunkne stjernebilder'', 13.</ref> Modellen på aktmaleriet i bakgrunnen titter fram bak skulderen til den blå kvinneskikkelsen i firgrunnen. De er fremstilt tilnærmet identiske med slør på hodet. En blå flate danner bakgrunnen i aktmaleriet og omgir begge figurene i ''Modellenes hyllest''. Blikket er rettet mot betrakteren, og uttrykket i ansiktet er alvorlig. | |
| − | Den | + | Den største modellen er plassert langt frem i bildeplanet i sentrum av motivet, slik at hun nesten deler verket i to. Betrakteren ser modellen fra knærne og opp, med ryggen til. Kvinnen ser ut til å være halvnaken. Hun har en lang, gyllen flette som henger ned over høyre skulder. I hånden bak ryggen, holder hun noe som minner om et eple. |
| − | + | Den fjerde kvinneskikkelsen sitter i bakgrunnen til høyre i bildet. Hun er fremstilt kraftig stilisert i forhold til de andre. Hun er malt i lyse gule og blå fargetoner. Hun er den eneste som sitter, og har et blikk som våker over et hode som ligger ved siden av seg. | |
| − | + | I rommet er det også elementer som kan se tilfeldig eller banalt plassert ut, som en fisk på gulvet, en byste med laurbærkrans plassert på et lite skap med rosemaleri og en seng i bakgrunnen som den stiliserte modellen sitter ved. | |
| − | == == | + | == Form og innhold == |
| − | + | Fjell har tatt i bruk en rekke forskjellige virkemidler for å få fem et helhetlig uttrykk i ''Modellenes hyllest''. Verket har en malerisk stil. En vertikal linjedominans med tykke og kantete linjer, forsterket med energiske penselstrøk gir komposisjonen dynamikk. Disse blir avbrutt av mykere horisontale linjene i gulvet. Resultatet er variasjon og spenning. | |
| − | == | + | Maleriet har en variert fargepalett som skaper et ekspressivt uttrykk. Figurene i bakgrunnen til venstre og flaten bak dem domineres av kalde farger, mens forgrunnen har varmere fargetoner. Det er også mange områder der kunstneren har brukt varme og kalde farger side om side og latt de skli over i hverandre. Komplimentærfarger som rød og grønn, og blå og oransje møter hverandre. Dette forsterker maleriets ekspressive kvaliteter. |
| + | |||
| + | Betrakteren ser figurer og rommet de befinner seg i svakt nedenifra. Fjell har brukt overlapping og størrelseskontraster mellom figurene for å skape en viss form for dybdevirkning. Komposisjonen skaper avstand til virkeligheten slik vi ser og kjenner den. | ||
| + | |||
| + | I sengen ved den unge kvinnen, har kunstneren malt seg selv som død. "Dau som en fisk" sier Fjell i et intervju. Dette utsagnet gjør at vi plutselig oppdager den døde fisken han har malt inn til høyre i maleriet, nedenfor sengen. Ved å male seg selv inn som død, hyller han modellene sine, og fokuset blir sentrert på dem, fremfor han selv. | ||
| + | |||
| + | <br> | ||
| + | |||
| + | == Faser i Kai Fjells produksjon == | ||
| + | |||
| + | Kai Fjell slet økonomisk i første delen av livet sitt.<ref>Egeland, ''Kai Fjell'', 40.</ref> Dette er speilet i bildene hans: frem til 1930 hadde Fjell en svært tung stil både tema- og fargemessig. Død og angst sto sentralt i bildene hans, med mørke farger. | ||
| + | |||
| + | Etter 1932, derimot, får bildene en lysere tone, og temaet kretser rundt en hyllest til livet. Gjerne vist gjennom den fruktbare kvinnen. Kvinnen er både et symbol og et tema som går igjen i Fjells malerier.<ref>Danbolt, ''Norsk Kunsthistorie'', 309.</ref> Han sa selv: "De er symboler på det primære, på tingen i bevegels og vekst. I mor og barn, i det som gror, møtes vi alle. Der er vi på sikker grunn og jeg søker farger og linker som er like grunnlegende, like begynnende som mor og barn".<ref>''Kofoed, Kai Fjell: Tegninger'', 6.</ref> Han maler dem ofte i tre stadier, som den unge, den modne og den gamle.<ref>Fjell, ''Sunkne stjernebilder'', 14.</ref> Disse kan vi også kjenne igjen i dette maleriet. Den gamle står til venstre, den modne i midten, med frukten i hånden, og den unge kvinnen sitter ved sengen. | ||
| + | |||
| + | Kai Fjell ble inspirerert av den tyske ekspresjonismen, da den kom til Norge i 1932 med utstillingen "Nyere tyskkunst" i Kunstnernes Hus. Der oppdaget han det store spekteret av tilnærmingsmåter som gikk langt utenfor undervisningen på Kunstakademiet.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie'', 281-284.</ref> | ||
| + | |||
| + | <br> | ||
| + | |||
| + | Referanser | ||
<references /> | <references /> | ||
| Linje 26: | Linje 44: | ||
== Bibliografi == | == Bibliografi == | ||
| + | |||
| + | Danbolt, Gunnar, Vigdis Flottorp, Kari Brudevoll, Beate Homlong, Kari Thorbjørnsen. ''Norsk Kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til idag.'' 3. utg. Oslo: Det Norske Samlaget, 2009. | ||
| + | |||
| + | Egeland, Erik. ''Kai Fjell. ''Oslo: J. M. Stenersens Forlag, 1977. | ||
| + | |||
| + | Fjell, Kai og Inger Eri. ''Kai Fjell: Sunkne Stjernebilder: Galleri F15. ''Oversatt av Francesca M. Nichols. Moss: Galleri F15, 2000. | ||
| + | |||
| + | Koefoed, Holger. ''Kai Fjell: Tegninger.'' Oslo: Tanum-Norli, 1978. | ||
== Eksterne lenker == | == Eksterne lenker == | ||
| + | |||
| + | [http://nasjonalmuseet.no nasjonalmuseet.no] | ||
| + | |||
| + | |||
[[Category:Maleri]] [[Category:Nasjonalmuseet]] [[Category:Alle_wiki-kunstverk]] | [[Category:Maleri]] [[Category:Nasjonalmuseet]] [[Category:Alle_wiki-kunstverk]] | ||
Nåværende revisjon fra 10. des. 2013 kl. 16:45
Kai Fjell: Modellenes hyllest, 1936. Olje på lerret, 126 x 140 cm, Nasjonalmuseet / Nasjonalgalleriet.
Innhold
Motivbeskrivelse
De fire kvinneskikkelsene er det mest sentrale ved motivet. En av dem er fremstilt naken i blå helfigur, vendt mot tilskueren og overlapper et aktmaleri av henne selv.[1] Modellen på aktmaleriet i bakgrunnen titter fram bak skulderen til den blå kvinneskikkelsen i firgrunnen. De er fremstilt tilnærmet identiske med slør på hodet. En blå flate danner bakgrunnen i aktmaleriet og omgir begge figurene i Modellenes hyllest. Blikket er rettet mot betrakteren, og uttrykket i ansiktet er alvorlig.
Den største modellen er plassert langt frem i bildeplanet i sentrum av motivet, slik at hun nesten deler verket i to. Betrakteren ser modellen fra knærne og opp, med ryggen til. Kvinnen ser ut til å være halvnaken. Hun har en lang, gyllen flette som henger ned over høyre skulder. I hånden bak ryggen, holder hun noe som minner om et eple.
Den fjerde kvinneskikkelsen sitter i bakgrunnen til høyre i bildet. Hun er fremstilt kraftig stilisert i forhold til de andre. Hun er malt i lyse gule og blå fargetoner. Hun er den eneste som sitter, og har et blikk som våker over et hode som ligger ved siden av seg.
I rommet er det også elementer som kan se tilfeldig eller banalt plassert ut, som en fisk på gulvet, en byste med laurbærkrans plassert på et lite skap med rosemaleri og en seng i bakgrunnen som den stiliserte modellen sitter ved.
Form og innhold
Fjell har tatt i bruk en rekke forskjellige virkemidler for å få fem et helhetlig uttrykk i Modellenes hyllest. Verket har en malerisk stil. En vertikal linjedominans med tykke og kantete linjer, forsterket med energiske penselstrøk gir komposisjonen dynamikk. Disse blir avbrutt av mykere horisontale linjene i gulvet. Resultatet er variasjon og spenning.
Maleriet har en variert fargepalett som skaper et ekspressivt uttrykk. Figurene i bakgrunnen til venstre og flaten bak dem domineres av kalde farger, mens forgrunnen har varmere fargetoner. Det er også mange områder der kunstneren har brukt varme og kalde farger side om side og latt de skli over i hverandre. Komplimentærfarger som rød og grønn, og blå og oransje møter hverandre. Dette forsterker maleriets ekspressive kvaliteter.
Betrakteren ser figurer og rommet de befinner seg i svakt nedenifra. Fjell har brukt overlapping og størrelseskontraster mellom figurene for å skape en viss form for dybdevirkning. Komposisjonen skaper avstand til virkeligheten slik vi ser og kjenner den.
I sengen ved den unge kvinnen, har kunstneren malt seg selv som død. "Dau som en fisk" sier Fjell i et intervju. Dette utsagnet gjør at vi plutselig oppdager den døde fisken han har malt inn til høyre i maleriet, nedenfor sengen. Ved å male seg selv inn som død, hyller han modellene sine, og fokuset blir sentrert på dem, fremfor han selv.
Faser i Kai Fjells produksjon
Kai Fjell slet økonomisk i første delen av livet sitt.[2] Dette er speilet i bildene hans: frem til 1930 hadde Fjell en svært tung stil både tema- og fargemessig. Død og angst sto sentralt i bildene hans, med mørke farger.
Etter 1932, derimot, får bildene en lysere tone, og temaet kretser rundt en hyllest til livet. Gjerne vist gjennom den fruktbare kvinnen. Kvinnen er både et symbol og et tema som går igjen i Fjells malerier.[3] Han sa selv: "De er symboler på det primære, på tingen i bevegels og vekst. I mor og barn, i det som gror, møtes vi alle. Der er vi på sikker grunn og jeg søker farger og linker som er like grunnlegende, like begynnende som mor og barn".[4] Han maler dem ofte i tre stadier, som den unge, den modne og den gamle.[5] Disse kan vi også kjenne igjen i dette maleriet. Den gamle står til venstre, den modne i midten, med frukten i hånden, og den unge kvinnen sitter ved sengen.
Kai Fjell ble inspirerert av den tyske ekspresjonismen, da den kom til Norge i 1932 med utstillingen "Nyere tyskkunst" i Kunstnernes Hus. Der oppdaget han det store spekteret av tilnærmingsmåter som gikk langt utenfor undervisningen på Kunstakademiet.[6]
Referanser
- ↑ Fjell, Sunkne stjernebilder, 13.
- ↑ Egeland, Kai Fjell, 40.
- ↑ Danbolt, Norsk Kunsthistorie, 309.
- ↑ Kofoed, Kai Fjell: Tegninger, 6.
- ↑ Fjell, Sunkne stjernebilder, 14.
- ↑ Danbolt, Norsk kunsthistorie, 281-284.
Bibliografi
Danbolt, Gunnar, Vigdis Flottorp, Kari Brudevoll, Beate Homlong, Kari Thorbjørnsen. Norsk Kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til idag. 3. utg. Oslo: Det Norske Samlaget, 2009.
Egeland, Erik. Kai Fjell. Oslo: J. M. Stenersens Forlag, 1977.
Fjell, Kai og Inger Eri. Kai Fjell: Sunkne Stjernebilder: Galleri F15. Oversatt av Francesca M. Nichols. Moss: Galleri F15, 2000.
Koefoed, Holger. Kai Fjell: Tegninger. Oslo: Tanum-Norli, 1978.
