Forskjell mellom versjoner av «Håndtlanger»
| (15 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | Den norske billedhuggeren Per Palle Storms ''Håndtlanger ''er en av seks bronseskulpturer som viser yrkesutøverne som reiste Rådhuset i Oslo. Skulpturen, medregnet bronsesplinten er omkring 240 cm høy, og plassert på | + | Den norske billedhuggeren [[Per Palle Storm|Per Palle Storms]] ''Håndtlanger ''er en av seks bronseskulpturer som viser yrkesutøverne som reiste Rådhuset i Oslo. Skulpturen, medregnet bronsesplinten, er omkring 240 cm høy, og er plassert på en kubisk granittsokkel på 90 x 90 cm. Den befinner seg i dag på trappen utenfor fasaden på sjøsiden. Den ble formet som en del av utsmykkningsarbeidet ved Rådhuset på 1950-tallet, og vitner om fremgangen i vår nasjon i etterkrigstiden. <ref>Grønvold: Det store løftet: Oslo Rådhus, 409</ref>[[Image:Pallestorm5.jpg|thumb|right|178px|Per Palle Storm, Håndtlanger / BONO 2009 Foto: B.Stolpmann ©]] |
== Motivbeskrivelse == | == Motivbeskrivelse == | ||
| − | '' | + | ''Håndtlanger'' forestiller en arbeider som bærer en stor verktøykasse på skulderen. Han er i bevegelse og står fremoverbøyd, med tyngden på høyre side av kroppen. Arbeideren er iført arbeidsbukser og støvler, med bar overkropp. Kroppen er muskuløs og sterk. Anatomiske detaljer og spillet mellom sammenklemte og utstrakte muskler og kroppsdeler er utført med overbevisende kunnskap og innlevelse. Ansiktet til arbeideren har kraftige, markerte trekk med sammenpressede lepper, fast kjeveparti og synlige ansiktsmuskler. Håndtlangeren synes konsentrert om arbeidet slik at han stenger omgivelsene ute. Han kommuniserer ikke med betrakterne, og utrykker heller ikke følelser. |
== Formale virkemidler == | == Formale virkemidler == | ||
| − | Skulpturen | + | Skulpturen gir inntrykk av dynamisk bevegelse og er preget av formbeskrivende linjer og vertikal linjedominans, som gjør at mannen strekker seg oppover på tross av at han er litt bøyd. Skulpturen er utført i bronse, noe som betyr at da den var ny var den gylden og strålte i solen. ''Håndtlanger ''står ute og har kun naturlig belysning slik at den gjennomgår lysets og mørkets forandringer gjennom døgnet akkurat som en hvilken som helst person. Dette understreker det naturalistiske og gjør den mer til et helt vanlig menneske. Lys og skygge har også denne effekten og fremhever musklene, rynkene og foldene i buksen og gjør at det alminnelig menneskelige blir mer fremtredende.<br> |
== Kontekst == | == Kontekst == | ||
| − | ''Håndtlanger ''ble laget etter andre verdenskrig | + | ''Håndtlanger ''ble laget etter andre verdenskrig da sosialdemokratisk ideologi fikk gjennomslag. Med dette som bakteppe kan man lett forestille seg verket som et symbol på gjennoppreisningen av landet. Den økonomiske veksten etter krigen gikk raskere enn forventet.<ref>Knut Are Tvedt. Norges historie – fra 1945 til 1970-årene: Gjenreisningen. Store Norske Leksikon, 13.08.2012, http://snl.no/Norges_historie/fra%201945%20til%201970-%C3%A5rene (07.09.2012).</ref> Dette førte til at ånden i tiden var preget av optimisme, fremtidsrettethet og samarbeid. Disse verdiene gjenspeiles i ''Håndtlanger ''og de fem ytterlige statuene som omfavner tilsvarende tematikk. Arbeiderne ble en essensiell del av samfunnet. Ved å lage skulpturer dedikert til dem, og i tillegg ved å plassere disse utenfor Rådhuset, viste man at arbeidere var en viktig del av samfunnet. Ved at ''Håndtlanger ''er plassert foran Rådhuset, et viktig maktsenter i Oslo, kan gi inntrykk av at det er arbeiderne som står i spissen for samfunnet og er dets bærende kraft. Samtidig kan verket også betraktes som en hyllest til arbeiderbevegelsen. Skulpturene har også noe å si for den sosial-demokratiske ånden. Storm ønsket at skulpturene skulle uttrykke sitt eget rom og ikke arkitekturen, han ville at skulpturerer skulle være fri fra arkitektur.<ref>Aamold, Svein. ”Per Palle Storms skulpturer: et tolkningsforsøk”. I Per Palle Storm (1910-1994): gips, terracotta, tegninger fra kunstnerens atelier. Oslo: Kunstnernes hus, 10.juni-31.juli 1995.</ref> Man kan trekke en linje til den sosial-demokratiske ånden, der enkeltmennesket uttrykker seg selv, og ikke blir undertrykket av en større makt. |
| − | På grunn av idealiseringen av kroppen, kan det trekkes linjer til de klassiske skulpturene fra antikken. Man kan | + | På grunn av idealiseringen av kroppen, kan det trekkes linjer til de klassiske skulpturene fra antikken. Man kan se likheten mellom dem, selv om uttrykket er litt anderledes, med tanke på tidsalderen og materialet de er laget i. Palle Storms skulpturer er ikke akt, og de er laget i bronse, ikke uthugget i marmor som de tidlige greske antikkens statuer var. Dette gjør at Storms figur er sterkere og ikke trenger en støtte bak statuen slik man trengte på marmorskulpturene. Et eksempel på dette er de romerske kopiene av antikkens ''Diskoskasteren'' og ''Spydbæreren'', laget i år 450-440 f.kr Likheten er likevel slående, med det tomme fraværende blikket og lite utrykte følelser i ansiktet, spesielt når man sammenligner ''Diskoskasteren'' og ''Håndtlangeren''. |
| + | |||
| + | <br> | ||
| + | |||
| + | ''Håndtlanger'' differensierer markant sammenlignet med dagens arbeider, og i den forstand oppleves trolig tematikken bak arbeidet utdatert. Ser vi bort fra skulpturens prinsipielle opphav, er den på mange måter et nostalgisk symbol på felleskapet av arbeiderne som konstruerte og prydet hovedstaden gjennom borgerlig hengivenhet før teknologiens tidsalder. En æreverdig hyllest uten tvil. | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
| − | <references /> | + | <references /> |
== Bibliografi == | == Bibliografi == | ||
Aamold, Svein. ''”''Per Palle Storms skulpturer: et tolkningsforsøk”. I ''Per Palle Storm (1910-1994): gips, terracotta, tegninger fra kunstnerens atelier''. Oslo: Kunstnernes hus, 10.juni-31.juli 1995. | Aamold, Svein. ''”''Per Palle Storms skulpturer: et tolkningsforsøk”. I ''Per Palle Storm (1910-1994): gips, terracotta, tegninger fra kunstnerens atelier''. Oslo: Kunstnernes hus, 10.juni-31.juli 1995. | ||
| + | |||
| + | Anker, Nils, Ulf Grønvold og Gunnar Sørensen. ''Det store løftet: Rådhuset i Oslo''. Oslo: H. Aschehoug & Co (W. Nygaard), 2009. | ||
Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag.'' 3.utgave. Oslo: Det Norske Samlaget, 2009. | Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag.'' 3.utgave. Oslo: Det Norske Samlaget, 2009. | ||
| Linje 31: | Linje 37: | ||
Tvedt, Knut Are. ''Norges historie - fra 1945 til 1970-årene: Gjenreisningen''. Store norske leksikon, 13.08.2012. http://snl.no/Norges_historie/fra%201945%20til%201970-%C3%A5rene (07.09.2012). | Tvedt, Knut Are. ''Norges historie - fra 1945 til 1970-årene: Gjenreisningen''. Store norske leksikon, 13.08.2012. http://snl.no/Norges_historie/fra%201945%20til%201970-%C3%A5rene (07.09.2012). | ||
| − | <br> | + | <br> |
== Eksterne lenker == | == Eksterne lenker == | ||
Nåværende revisjon fra 4. aug. 2014 kl. 22:19
Den norske billedhuggeren Per Palle Storms Håndtlanger er en av seks bronseskulpturer som viser yrkesutøverne som reiste Rådhuset i Oslo. Skulpturen, medregnet bronsesplinten, er omkring 240 cm høy, og er plassert på en kubisk granittsokkel på 90 x 90 cm. Den befinner seg i dag på trappen utenfor fasaden på sjøsiden. Den ble formet som en del av utsmykkningsarbeidet ved Rådhuset på 1950-tallet, og vitner om fremgangen i vår nasjon i etterkrigstiden. [1]
Innhold
Motivbeskrivelse
Håndtlanger forestiller en arbeider som bærer en stor verktøykasse på skulderen. Han er i bevegelse og står fremoverbøyd, med tyngden på høyre side av kroppen. Arbeideren er iført arbeidsbukser og støvler, med bar overkropp. Kroppen er muskuløs og sterk. Anatomiske detaljer og spillet mellom sammenklemte og utstrakte muskler og kroppsdeler er utført med overbevisende kunnskap og innlevelse. Ansiktet til arbeideren har kraftige, markerte trekk med sammenpressede lepper, fast kjeveparti og synlige ansiktsmuskler. Håndtlangeren synes konsentrert om arbeidet slik at han stenger omgivelsene ute. Han kommuniserer ikke med betrakterne, og utrykker heller ikke følelser.
Formale virkemidler
Skulpturen gir inntrykk av dynamisk bevegelse og er preget av formbeskrivende linjer og vertikal linjedominans, som gjør at mannen strekker seg oppover på tross av at han er litt bøyd. Skulpturen er utført i bronse, noe som betyr at da den var ny var den gylden og strålte i solen. Håndtlanger står ute og har kun naturlig belysning slik at den gjennomgår lysets og mørkets forandringer gjennom døgnet akkurat som en hvilken som helst person. Dette understreker det naturalistiske og gjør den mer til et helt vanlig menneske. Lys og skygge har også denne effekten og fremhever musklene, rynkene og foldene i buksen og gjør at det alminnelig menneskelige blir mer fremtredende.
Kontekst
Håndtlanger ble laget etter andre verdenskrig da sosialdemokratisk ideologi fikk gjennomslag. Med dette som bakteppe kan man lett forestille seg verket som et symbol på gjennoppreisningen av landet. Den økonomiske veksten etter krigen gikk raskere enn forventet.[2] Dette førte til at ånden i tiden var preget av optimisme, fremtidsrettethet og samarbeid. Disse verdiene gjenspeiles i Håndtlanger og de fem ytterlige statuene som omfavner tilsvarende tematikk. Arbeiderne ble en essensiell del av samfunnet. Ved å lage skulpturer dedikert til dem, og i tillegg ved å plassere disse utenfor Rådhuset, viste man at arbeidere var en viktig del av samfunnet. Ved at Håndtlanger er plassert foran Rådhuset, et viktig maktsenter i Oslo, kan gi inntrykk av at det er arbeiderne som står i spissen for samfunnet og er dets bærende kraft. Samtidig kan verket også betraktes som en hyllest til arbeiderbevegelsen. Skulpturene har også noe å si for den sosial-demokratiske ånden. Storm ønsket at skulpturene skulle uttrykke sitt eget rom og ikke arkitekturen, han ville at skulpturerer skulle være fri fra arkitektur.[3] Man kan trekke en linje til den sosial-demokratiske ånden, der enkeltmennesket uttrykker seg selv, og ikke blir undertrykket av en større makt.
På grunn av idealiseringen av kroppen, kan det trekkes linjer til de klassiske skulpturene fra antikken. Man kan se likheten mellom dem, selv om uttrykket er litt anderledes, med tanke på tidsalderen og materialet de er laget i. Palle Storms skulpturer er ikke akt, og de er laget i bronse, ikke uthugget i marmor som de tidlige greske antikkens statuer var. Dette gjør at Storms figur er sterkere og ikke trenger en støtte bak statuen slik man trengte på marmorskulpturene. Et eksempel på dette er de romerske kopiene av antikkens Diskoskasteren og Spydbæreren, laget i år 450-440 f.kr Likheten er likevel slående, med det tomme fraværende blikket og lite utrykte følelser i ansiktet, spesielt når man sammenligner Diskoskasteren og Håndtlangeren.
Håndtlanger differensierer markant sammenlignet med dagens arbeider, og i den forstand oppleves trolig tematikken bak arbeidet utdatert. Ser vi bort fra skulpturens prinsipielle opphav, er den på mange måter et nostalgisk symbol på felleskapet av arbeiderne som konstruerte og prydet hovedstaden gjennom borgerlig hengivenhet før teknologiens tidsalder. En æreverdig hyllest uten tvil.
Referanser
- ↑ Grønvold: Det store løftet: Oslo Rådhus, 409
- ↑ Knut Are Tvedt. Norges historie – fra 1945 til 1970-årene: Gjenreisningen. Store Norske Leksikon, 13.08.2012, http://snl.no/Norges_historie/fra%201945%20til%201970-%C3%A5rene (07.09.2012).
- ↑ Aamold, Svein. ”Per Palle Storms skulpturer: et tolkningsforsøk”. I Per Palle Storm (1910-1994): gips, terracotta, tegninger fra kunstnerens atelier. Oslo: Kunstnernes hus, 10.juni-31.juli 1995.
Bibliografi
Aamold, Svein. ”Per Palle Storms skulpturer: et tolkningsforsøk”. I Per Palle Storm (1910-1994): gips, terracotta, tegninger fra kunstnerens atelier. Oslo: Kunstnernes hus, 10.juni-31.juli 1995.
Anker, Nils, Ulf Grønvold og Gunnar Sørensen. Det store løftet: Rådhuset i Oslo. Oslo: H. Aschehoug & Co (W. Nygaard), 2009.
Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. 3.utgave. Oslo: Det Norske Samlaget, 2009.
Eckhoff, Audun. Fokus 1950: Norsk billedkunst i etterkrigstiden. Oslo: Spartacus forlag AS, 1998.
Stockstad, Marilyn. Art: A brief history. 3.utgave. New Jersey: Pearson Education Inc, 2007.
Tvedt, Knut Are. Norges historie - fra 1945 til 1970-årene: Gjenreisningen. Store norske leksikon, 13.08.2012. http://snl.no/Norges_historie/fra%201945%20til%201970-%C3%A5rene (07.09.2012).
Eksterne lenker
