Forskjell mellom versjoner av «Trett»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 1: Linje 1:
[[File:Trett NG.M.03052.jpg|thumb|right|400px]]
+
[[File:Trett NG.M.03052.jpg|thumb|right|400px|Trett NG.M.03052.jpg]]
  
==
+
TEST:
 
<div style="margin-bottom: 0cm; line-height: 150%;"><span dir="rtl">Christian Krohg (1852–1925), født i Oslo i en embetsmanns-slekt, var norsk maler og forfatter. Krohg fikk sin utdannelse i Tyskland i 1870-årene. Etter juridisk embetseksamen i 1873, reiste han i 1874 til Karlsruhe hvor han ble elev av Hans Gude og Carl Gussow. Norges kunsthistorie beskriver Gussow som realist, en skånselløs samfunnsskildrer uten koloristiske effekter, særlig av fattigfolks liv og virke. Krohg sluttet seg til hans kunstneriske program, og fulgte etter Gussow da han i 1875 ble professor ved akademiet i Berlin. Krohg hadde staket ut sin kurs som realist i motsetning til de andre norske malere i München på denne tiden, hvor man dyrket "gammelmesterlig historiemaleri", ifølge hans gode venn Eilif</span><br/></div><div style="margin-bottom: 0cm; line-height: 150%;"><span dir="rtl">Peterssen<ref>Berg, Messel og Lange, "Maleriet 1870–1914". I Norges Kunsthistorie. Bind 5, 140.</ref>...</span></div><div id="sdfootnote1"></div>
 
<div style="margin-bottom: 0cm; line-height: 150%;"><span dir="rtl">Christian Krohg (1852–1925), født i Oslo i en embetsmanns-slekt, var norsk maler og forfatter. Krohg fikk sin utdannelse i Tyskland i 1870-årene. Etter juridisk embetseksamen i 1873, reiste han i 1874 til Karlsruhe hvor han ble elev av Hans Gude og Carl Gussow. Norges kunsthistorie beskriver Gussow som realist, en skånselløs samfunnsskildrer uten koloristiske effekter, særlig av fattigfolks liv og virke. Krohg sluttet seg til hans kunstneriske program, og fulgte etter Gussow da han i 1875 ble professor ved akademiet i Berlin. Krohg hadde staket ut sin kurs som realist i motsetning til de andre norske malere i München på denne tiden, hvor man dyrket "gammelmesterlig historiemaleri", ifølge hans gode venn Eilif</span><br/></div><div style="margin-bottom: 0cm; line-height: 150%;"><span dir="rtl">Peterssen<ref>Berg, Messel og Lange, "Maleriet 1870–1914". I Norges Kunsthistorie. Bind 5, 140.</ref>...</span></div><div id="sdfootnote1"></div>
 
+
<br/><font size="4">[[File:Daggry jpg.jpg]]Om motivet </font><font size="4">''Trett''</font>
 
 
<font size="4">[[File:Daggry jpg.jpg]]Om motivet </font><font size="4">''Trett''</font>
 
  
 
&lt;font size="4"</font&gt;<span style="line-height: 150%;">Sypikemotivet fikk sin endelige utforming med </span>''Trett''<span style="line-height: 150%;">der Krohg anvendte modellen til </span>''Albertine''<span style="line-height: 150%;">. </span>''Trett''<span style="line-height: 150%;">er strengere komponert og sterkt forenklet i forhold til de to tidligere versjonene av motivet (</span>''Daggry''<span style="line-height: 150%;">og </span>''Sypike)''<span style="line-height: 150%;">. Modellen sees </span>''en face,''<span style="line-height: 150%;">er trukket tilbake i mellomgrunnen og plassert omtrent midt i bildet. Diagonalene møtes i et punkt der lampeskjermen tangerer skulderen. En markert dybdevirkning er oppnådd ved at både bordet, som er plassert mellom figuren og nedre rammekant, og vinduet, sees i sterk perspektivisk forkortning. I pakt med Krohgs utvikling er malemåten blitt bredere og friere, koloritten lysere enn i </span>''Daggry''<span style="line-height: 150%;">og </span>''Sypike''<span style="line-height: 150%;">. Valører mellom sort og hvitt gjør seg imidlertid fremdeles sterkt gjeldende, og tonaliteten er begrenset til blått og blågrønt med innslag av gult og</span>
 
&lt;font size="4"</font&gt;<span style="line-height: 150%;">Sypikemotivet fikk sin endelige utforming med </span>''Trett''<span style="line-height: 150%;">der Krohg anvendte modellen til </span>''Albertine''<span style="line-height: 150%;">. </span>''Trett''<span style="line-height: 150%;">er strengere komponert og sterkt forenklet i forhold til de to tidligere versjonene av motivet (</span>''Daggry''<span style="line-height: 150%;">og </span>''Sypike)''<span style="line-height: 150%;">. Modellen sees </span>''en face,''<span style="line-height: 150%;">er trukket tilbake i mellomgrunnen og plassert omtrent midt i bildet. Diagonalene møtes i et punkt der lampeskjermen tangerer skulderen. En markert dybdevirkning er oppnådd ved at både bordet, som er plassert mellom figuren og nedre rammekant, og vinduet, sees i sterk perspektivisk forkortning. I pakt med Krohgs utvikling er malemåten blitt bredere og friere, koloritten lysere enn i </span>''Daggry''<span style="line-height: 150%;">og </span>''Sypike''<span style="line-height: 150%;">. Valører mellom sort og hvitt gjør seg imidlertid fremdeles sterkt gjeldende, og tonaliteten er begrenset til blått og blågrønt med innslag av gult og</span>
Linje 49: Linje 47:
 
== Eksterne lenker ==
 
== Eksterne lenker ==
  
<br/><br/><br/><br/><br/>
+
<br/><br/><br/><br/><br/><br/>
  
 
[[Category:Nasjonalmuseet]]<br/>[[Category:Alle wiki-kunstverk|Alle_wiki-kunstverk]]<br/>[[Category:Maleri]]
 
[[Category:Nasjonalmuseet]]<br/>[[Category:Alle wiki-kunstverk|Alle_wiki-kunstverk]]<br/>[[Category:Maleri]]

Revisjonen fra 20. okt. 2014 kl. 21:02

Trett NG.M.03052.jpg

TEST:

Christian Krohg (1852–1925), født i Oslo i en embetsmanns-slekt, var norsk maler og forfatter. Krohg fikk sin utdannelse i Tyskland i 1870-årene. Etter juridisk embetseksamen i 1873, reiste han i 1874 til Karlsruhe hvor han ble elev av Hans Gude og Carl Gussow. Norges kunsthistorie beskriver Gussow som realist, en skånselløs samfunnsskildrer uten koloristiske effekter, særlig av fattigfolks liv og virke. Krohg sluttet seg til hans kunstneriske program, og fulgte etter Gussow da han i 1875 ble professor ved akademiet i Berlin. Krohg hadde staket ut sin kurs som realist i motsetning til de andre norske malere i München på denne tiden, hvor man dyrket "gammelmesterlig historiemaleri", ifølge hans gode venn Eilif
Peterssen[1]...


Daggry jpg.jpgOm motivet Trett

<font size="4"</font>Sypikemotivet fikk sin endelige utforming med Trettder Krohg anvendte modellen til Albertine. Tretter strengere komponert og sterkt forenklet i forhold til de to tidligere versjonene av motivet (Daggryog Sypike). Modellen sees en face,er trukket tilbake i mellomgrunnen og plassert omtrent midt i bildet. Diagonalene møtes i et punkt der lampeskjermen tangerer skulderen. En markert dybdevirkning er oppnådd ved at både bordet, som er plassert mellom figuren og nedre rammekant, og vinduet, sees i sterk perspektivisk forkortning. I pakt med Krohgs utvikling er malemåten blitt bredere og friere, koloritten lysere enn i Daggryog Sypike. Valører mellom sort og hvitt gjør seg imidlertid fremdeles sterkt gjeldende, og tonaliteten er begrenset til blått og blågrønt med innslag av gult og

Beskrivelse

Siden fylles med innhold i løpet av høst-semesteret 2014.

(Dette er en test på om jeg klarer å sette inn en referanse[2])

En ny test på referanse[3]

Referanser

  1. Berg, Messel og Lange, "Maleriet 1870–1914". I Norges Kunsthistorie. Bind 5, 140.
  2. Kun en test
  3. ny test

Bibliografi

Eksterne lenker