Forskjell mellom versjoner av «Trett»

<div style="margin-bottom: 0cm; line-height: 150%;"><span dir="rtl">Christian Krohg (1852–1925), født i Oslo i en embetsmanns-slekt, var norsk maler og forfatter. Krohg fikk sin utdannelse i Tyskland i 1870-årene. Etter juridisk embetseksamen i 1873, reiste han i 1874 til Karlsruhe hvor han ble elev av Hans Gude og Carl Gussow. Norges kunsthistorie beskriver Gussow som realist, en skånselløs samfunnsskildrer uten koloristiske effekter, særlig av fattigfolks liv og virke. Krohg sluttet seg til hans kunstneriske program, og fulgte etter Gussow da han i 1875 ble professor ved akademiet i Berlin. Krohg hadde staket ut sin kurs som realist i motsetning til de andre norske malere i München på denne tiden, hvor man dyrket "gammelmesterlig historiemaleri", ifølge hans gode venn Eilif</span><br/></div><div style="margin-bottom: 0cm; line-height: 150%;"><span dir="rtl">Peterssen<ref>Berg, Messel og Lange, "Maleriet 1870–1914". I Norges Kunsthistorie. Bind 5, 140.</ref>...</span></div><div id="sdfootnote1"></div>

<div style="margin-bottom: 0cm; line-height: 150%;"><span dir="rtl">Christian Krohg (1852–1925), født i Oslo i en embetsmanns-slekt, var norsk maler og forfatter. Krohg fikk sin utdannelse i Tyskland i 1870-årene. Etter juridisk embetseksamen i 1873, reiste han i 1874 til Karlsruhe hvor han ble elev av Hans Gude og Carl Gussow. Norges kunsthistorie beskriver Gussow som realist, en skånselløs samfunnsskildrer uten koloristiske effekter, særlig av fattigfolks liv og virke. Krohg sluttet seg til hans kunstneriske program, og fulgte etter Gussow da han i 1875 ble professor ved akademiet i Berlin. Krohg hadde staket ut sin kurs som realist i motsetning til de andre norske malere i München på denne tiden, hvor man dyrket "gammelmesterlig historiemaleri", ifølge hans gode venn Eilif</span><br/></div><div style="margin-bottom: 0cm; line-height: 150%;"><span dir="rtl">Peterssen<ref>Berg, Messel og Lange, "Maleriet 1870–1914". I Norges Kunsthistorie. Bind 5, 140.</ref>...</span></div><div id="sdfootnote1"></div>

&lt;font size="4"</font&gt;<span style="line-height: 150%;">Sypikemotivet fikk sin endelige utforming med </span>''Trett''<span style="line-height: 150%;">der Krohg anvendte modellen til </span>''Albertine''<span style="line-height: 150%;">. </span>''Trett''<span style="line-height: 150%;">er strengere komponert og sterkt forenklet i forhold til de to tidligere versjonene av motivet (</span>''Daggry''<span style="line-height: 150%;">og </span>''Sypike)''<span style="line-height: 150%;">. Modellen sees </span>''en face,''<span style="line-height: 150%;">er trukket tilbake i mellomgrunnen og plassert omtrent midt i bildet. Diagonalene møtes i et punkt der lampeskjermen tangerer skulderen. En markert dybdevirkning er oppnådd ved at både bordet, som er plassert mellom figuren og nedre rammekant, og vinduet, sees i sterk perspektivisk forkortning. I pakt med Krohgs utvikling er malemåten blitt bredere og friere, koloritten lysere enn i </span>''Daggry''<span style="line-height: 150%;">og </span>''Sypike''<span style="line-height: 150%;">. Valører mellom sort og hvitt gjør seg imidlertid fremdeles sterkt gjeldende, og tonaliteten er begrenset til blått og blågrønt med innslag av gult og</span>

&lt;font size="4"</font&gt;<span style="line-height: 150%;">Sypikemotivet fikk sin endelige utforming med </span>''Trett''<span style="line-height: 150%;">der Krohg anvendte modellen til </span>''Albertine''<span style="line-height: 150%;">. </span>''Trett''<span style="line-height: 150%;">er strengere komponert og sterkt forenklet i forhold til de to tidligere versjonene av motivet (</span>''Daggry''<span style="line-height: 150%;">og </span>''Sypike)''<span style="line-height: 150%;">. Modellen sees </span>''en face,''<span style="line-height: 150%;">er trukket tilbake i mellomgrunnen og plassert omtrent midt i bildet. Diagonalene møtes i et punkt der lampeskjermen tangerer skulderen. En markert dybdevirkning er oppnådd ved at både bordet, som er plassert mellom figuren og nedre rammekant, og vinduet, sees i sterk perspektivisk forkortning. I pakt med Krohgs utvikling er malemåten blitt bredere og friere, koloritten lysere enn i </span>''Daggry''<span style="line-height: 150%;">og </span>''Sypike''<span style="line-height: 150%;">. Valører mellom sort og hvitt gjør seg imidlertid fremdeles sterkt gjeldende, og tonaliteten er begrenset til blått og blågrønt med innslag av gult og</span>

== Eksterne lenker ==

== Eksterne lenker ==

[[Category:Nasjonalmuseet]]<br/>[[Category:Alle wiki-kunstverk|Alle_wiki-kunstverk]]<br/>[[Category:Maleri]]

[[Category:Nasjonalmuseet]]<br/>[[Category:Alle wiki-kunstverk|Alle_wiki-kunstverk]]<br/>[[Category:Maleri]]