Forskjell mellom versjoner av «Avskjeden»
Linje 1: | Linje 1: | ||
− | [[File:Avskjeden NG.M.02836.jpg|thumb|right|400px]] | + | [[File:Avskjeden NG.M.02836.jpg|thumb|right|400px|Avskjeden NG.M.02836.jpg]] |
== Beskrivelse == | == Beskrivelse == | ||
Linje 11: | Linje 11: | ||
== Formalanalyse == | == Formalanalyse == | ||
− | ''Avskjeden'' har en balansert komposisjon, med et sentralperspektiv.<ref>Lange, Harriet Backer, 65</ref> Det er jevn fordeling mellom elementene i maleriet, og de følger akser som knyttes sammen i sentrum av billedflaten. Dette gir verket et ryddig uttrykk, og skaper rom i bildet. Mellom de tre hovedpersonene, datteren og hennes foreldre, dannes en trekantkomposisjon. Denne komposisjonen øker dybdefølelsen i rommet. Å bygge opp bildene sine på denne måten var noe Harriet lærte seg i sin periode i München og var noe hun senere fortsatte med gjennom hele sin karriere.<ref>Lange, Harriet Backer, 65</ref> Fargepaletten i maleriet består av kjølige nyanser av blått og grønt, med innslag av varme toner som rød og oransje. Den grønnlige veggen i bakgrunnen forsterker og intensiverer de komplementære røde detaljene i for- og mellomgrunnen av bildet.<ref>Mørstad, Malerileksikon, 152</ref> Dette skaper inntrykket av en diagonal linje fra bordet opp mot bokhylla, som også kan sies å bidra til det psykologiske innholdet i verket; ved at det skapes en skillelinje mellom datteren og foreldrene. Det skarpe morgen lyset gir et naturlig gjennskinn i de ulike materialene i bildet. Porselenskoppene på bordet, maleriene på veggene og skinnet på stolryggen. Lyset gjennskaper rommet og tingenes naturlige frage, og den mørke skyggen bak bildene medvirker til å fi rommet dybde og volum. Overflaten i maleriet er utpreget flat, noe som indikerer at det er malingen er påført lerretet i laserende strøk.<ref>Mørstad, Malerileksikon, 183</ref> Malestilen er nøyaktig og penselføringen delikat, med mye detaljer og god gjengivelse av stofflighet. Elementene på bordet framstår som det mest lineære partiet i motivet, men blomsterbuketten bærer preg av å være mer malerisk utført.<ref>Mørstad, Malerileksikon, 186</ref> I sin kunst var Backer opptatt av ”forholdet flate og rom, komposisjon og koloritt, på en for samtiden avansert og fremtidsrettet måte. Hun vektla samtidig et sterkt stemningsinnhold i sine bilder.” <ref | + | ''Avskjeden'' har en balansert komposisjon, med et sentralperspektiv.<ref>Lange, Harriet Backer, 65</ref> Det er jevn fordeling mellom elementene i maleriet, og de følger akser som knyttes sammen i sentrum av billedflaten. Dette gir verket et ryddig uttrykk, og skaper rom i bildet. Mellom de tre hovedpersonene, datteren og hennes foreldre, dannes en trekantkomposisjon. Denne komposisjonen øker dybdefølelsen i rommet. Å bygge opp bildene sine på denne måten var noe Harriet lærte seg i sin periode i München og var noe hun senere fortsatte med gjennom hele sin karriere.<ref>Lange, Harriet Backer, 65</ref> Fargepaletten i maleriet består av kjølige nyanser av blått og grønt, med innslag av varme toner som rød og oransje. Den grønnlige veggen i bakgrunnen forsterker og intensiverer de komplementære røde detaljene i for- og mellomgrunnen av bildet.<ref>Mørstad, Malerileksikon, 152</ref> Dette skaper inntrykket av en diagonal linje fra bordet opp mot bokhylla, som også kan sies å bidra til det psykologiske innholdet i verket; ved at det skapes en skillelinje mellom datteren og foreldrene. Det skarpe morgen lyset gir et naturlig gjennskinn i de ulike materialene i bildet. Porselenskoppene på bordet, maleriene på veggene og skinnet på stolryggen. Lyset gjennskaper rommet og tingenes naturlige frage, og den mørke skyggen bak bildene medvirker til å fi rommet dybde og volum. Overflaten i maleriet er utpreget flat, noe som indikerer at det er malingen er påført lerretet i laserende strøk.<ref>Mørstad, Malerileksikon, 183</ref> Malestilen er nøyaktig og penselføringen delikat, med mye detaljer og god gjengivelse av stofflighet. Elementene på bordet framstår som det mest lineære partiet i motivet, men blomsterbuketten bærer preg av å være mer malerisk utført.<ref>Mørstad, Malerileksikon, 186</ref> I sin kunst var Backer opptatt av ”forholdet flate og rom, komposisjon og koloritt, på en for samtiden avansert og fremtidsrettet måte. Hun vektla samtidig et sterkt stemningsinnhold i sine bilder.” <ref>norsk leksikon online, s.v ”Norsk Kunsthistorie”, av Haverkamp, Bjerke og Risegg, oppsøkt 29.08.2014.</ref> |
| | ||
Linje 31: | Linje 31: | ||
== Eksterne lenker == | == Eksterne lenker == | ||
− | <br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/> | + | <br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/> |
[[Category:Nasjonalmuseet]]<br/>[[Category:Alle wiki-kunstverk|Alle_wiki-kunstverk]]<br/>[[Category:Maleri]] | [[Category:Nasjonalmuseet]]<br/>[[Category:Alle wiki-kunstverk|Alle_wiki-kunstverk]]<br/>[[Category:Maleri]] |
Revisjonen fra 22. okt. 2014 kl. 12:39
Beskrivelse
(kort innledning)
Motiv
(May Ona)
Formalanalyse
Avskjeden har en balansert komposisjon, med et sentralperspektiv.[1] Det er jevn fordeling mellom elementene i maleriet, og de følger akser som knyttes sammen i sentrum av billedflaten. Dette gir verket et ryddig uttrykk, og skaper rom i bildet. Mellom de tre hovedpersonene, datteren og hennes foreldre, dannes en trekantkomposisjon. Denne komposisjonen øker dybdefølelsen i rommet. Å bygge opp bildene sine på denne måten var noe Harriet lærte seg i sin periode i München og var noe hun senere fortsatte med gjennom hele sin karriere.[2] Fargepaletten i maleriet består av kjølige nyanser av blått og grønt, med innslag av varme toner som rød og oransje. Den grønnlige veggen i bakgrunnen forsterker og intensiverer de komplementære røde detaljene i for- og mellomgrunnen av bildet.[3] Dette skaper inntrykket av en diagonal linje fra bordet opp mot bokhylla, som også kan sies å bidra til det psykologiske innholdet i verket; ved at det skapes en skillelinje mellom datteren og foreldrene. Det skarpe morgen lyset gir et naturlig gjennskinn i de ulike materialene i bildet. Porselenskoppene på bordet, maleriene på veggene og skinnet på stolryggen. Lyset gjennskaper rommet og tingenes naturlige frage, og den mørke skyggen bak bildene medvirker til å fi rommet dybde og volum. Overflaten i maleriet er utpreget flat, noe som indikerer at det er malingen er påført lerretet i laserende strøk.[4] Malestilen er nøyaktig og penselføringen delikat, med mye detaljer og god gjengivelse av stofflighet. Elementene på bordet framstår som det mest lineære partiet i motivet, men blomsterbuketten bærer preg av å være mer malerisk utført.[5] I sin kunst var Backer opptatt av ”forholdet flate og rom, komposisjon og koloritt, på en for samtiden avansert og fremtidsrettet måte. Hun vektla samtidig et sterkt stemningsinnhold i sine bilder.” [6]
Kontekst
(Lina + Mai-Helen)
Referanser
- ↑ Lange, Harriet Backer, 65
- ↑ Lange, Harriet Backer, 65
- ↑ Mørstad, Malerileksikon, 152
- ↑ Mørstad, Malerileksikon, 183
- ↑ Mørstad, Malerileksikon, 186
- ↑ norsk leksikon online, s.v ”Norsk Kunsthistorie”, av Haverkamp, Bjerke og Risegg, oppsøkt 29.08.2014.
Bibliografi
Link til Harriet Backer siden.
Eksterne lenker