Forskjell mellom versjoner av «Trett»

Revisjonen fra 23. okt. 2014 kl. 11:38

Trett NG.M.03052.jpg

(Introduksjon)

Katalogopplysninger

Verk: Træt (Trett)

Kunstner: Christian Krohg (1852-1925)

Materiale: Olje på lerret 

Størrelse: 79,5 x 61,5 cm

Eier: Nasjonalmuseet i Oslo, Nasjonalgalleriet.

Motivbeskrivelse 

Trett fremstiller en ung kvinne som hviler seg eller allerede har falt i søvn. Kvinnen sitter i en kurvstol ved et sybord, og det ser ut til at arbeidet fortsatt er i hendene hennes. Hun er iført en drakt av ensfarget stoff uten synlig mønster eller dekorasjoner.  Krohg maler Trett i et enkelt og autentisk miljø. Rommet er spartansk innredet med et bord, en stol og ett eneste vindu synlig i tillegg til lenestolen og det lille sybordet. Bordet er satt sammen av brede planker med tydelige sprekker. Kun noen få gjenstander er inkludert i bildet. En saks, en trådsnelle og noe som kan minne om et tøystykke for feste av nåler er sammen med en lampe de eneste gjenstandene på bordet. I vinduskarmen ligger noe som kan minne om et lite fingerbøl. I tillegg er det en enkelt kopp på en stol til venstre i bildet.

Det er lavt under taket, og både tak og gulv ser ut til å være av umalt treverk. Veggen bak kvinnen er en mørk panelvegg. Det henger en eneste gjenstand på denne veggen, kanskje et bilde eller et lite speil. Formen kan minne om et religiøst ikon, men ytterligere detaljer er ikke synlige. Vinduet er dekket av en gardin, og også gardinen er tilsynelatende et enkelt hvitt tøystykke uten mønster eller annen pynt. Parafinlampen på bordet er tent og er trukket nær bordkanten. Samtidig kommer et hvitt lys inn gjennom vinduet i rommet. Tilskueren ser altså kvinnen idet det første morgenlyset strømmer inn gjennom vinduet.

Bildet er malt i en realistisk/naturalistisk stil. Som realist gjengir Krohg virkeligheten slik den er uten å tolke, i motsetning til det idealistisk eller abstrakte.^[1] Christian Krohg ønsket med dette å belyse årsaken til at kvinnen var trett, nettopp at hun var utslitt etter å ha arbeidet til sent på natt og deretter falt i søvn.^[2]

Formale virkemidler

(Ingrid)
Det første man legger merke til i bildet er den sovende kvinnen som da også blir blikkfanget. Deretter går blikket ned på oljelampen som fører oss videre til symaskinen. Det er tydelig at symaskinen som står foran kvinnen har vært i bruk og at oljelampen har gjort det mulig for henne å jobbe seg gjennom natten. Det ser ut til at det er morgen på lyset som strømmer gjennom vinduet å dømme. Glasset med skjeen i er kanskje et symbol på at hun ikke har hatt tid til å spise et skikkelig måltid, men har måtte ta seg til takke med å spise samtidig som hun jobbet. Kanskje har hun egentlig ikke råd eller tid til å sove.
Bildet er realistisk og uhøytidelig presentert. Det virker som at Krohgs intensjon var å avbilde underklassens hverdag og slit, nemlig det virkelige og uforskjønnede. Trolig en gjenspeiling av underklassens hverdag på 1880-tallet. Bildet var kanskje også med på å gi overklassen en reell virkelighetsoppfatning.
Formkvaliteten i bildet er klar og organisk, dette får det til å se naturlig og realistisk ut. For meg synes bildets perspektiv å være en kombinasjon av linjeperspektiv og sentralperspektiv. Det virker som at linjene i bildet fører oss inn i sentrum av bilde og på blikkfanget, nemlig den sovende kvinnen. Det er en tydelig dybde i rommet som er skapt ved bruk av linjer og skyggelegging. Dette er også med på å skape en naturlig romforståelse. Komposisjonen i maleriet er naturlig og har en harmonisk sammensetning mellom linjer, farger og former som flyter sammen og skaper en naturlig balanse. Det er et godt samspill mellom linjer og helhetsvirkningen man får av å se på maleriet.

Ved første øyekast virker Trett som et detaljert bilde, men hvis man ser nærmere legger man merke til fargespill og grove penselstrøk. Krohg har brukt et utvalg av farger for å skape skygge og dybde i bildet. Fargene i bildet er tydelig dominert av det kjølige spekteret, man kan også si at fargene er ekspressive. Fargenes plassering i bildet er trolig ikke tilfeldig ettersom de kjølige fargene er plassert bakerst i maleriet og det varmere fargene er plassert lengre fremme. Dette er en metode som brukes for å skape dybde. Fargene kan også tolkes som dystre ettersom det hovedsakelig er mørke farger. Mørke farger kan i mange tilfeller kobles til noe som er negativt. Fargebruket er igjen med på å forsterke budskapet som de fleste andre elementene i bildet.
Objektene i bildet er naturlig plassert i forhold til hverandre, dette er med på å skape en naturlig romforståelse. Ved hjelp av en skarp beskjæring trekkes betrakteren inn i billedrommet.
Krohgs bruk av lys og skygge er det elementet som forsterker de realistiske trekkene i bildet, men som også er med på å skape en slags tredimensjonal virkning og romforståelse. Den kraftigste lyskilden i bildet er lyset fra vinduet, men også oljelampen ser ut til å være tent.

Hvis man ser nærme på bildet er teksturen i maleriet noe grov og man ser tydelig penselstrøk, men uten at det ødelegger for detaljer og realistisk trekk. For meg virker det som at det er brukt en slags laseringsteknikk ettersom at bildet er jevnt og uten særlige forhøyninger.

Verkets meningsinnhold

(Vi ser om vi trenger denne, eller om innholdet er beskrevet i motiv og formalanalysen over) Anny har et forslag: Dere kan gjerne lage mer "interessante" overskrifter som trigger leselysten. Dette er jo til et allment publikum. Lek litt med ideer? 

Verket i samtidens kontekst

(Brita)
Krohg var kommet hjem fra Paris med en fundamental fornyelse av sitt farvesyn. Det var Manet som påvirket ham til å bruke de sorte, blåsorte, rødrosa, de mettede farver og de brede, spontane penselstrøk, men også impresjonistene hadde gitt ham mot til å søke nye uttrykksmåter ved farvene.^[3]

Publikum savnet noe åndelig eller forsonende
Fordi realistenes motiver ofte er pågående i sin virkelighetsgjengivelse, hendte det at bildene virket støtende på samtidens publikum. Det var ikke malemåten man reagerte på, men det at bildene ikke henviste til noe åndelig eller forsonende utenfor og utover den objektive virkelighetsbeskrivelsen.^[4] Det provoserte også at han lot personer fra sosialt lavere klasser bli hovedinnhold i bilder.

Sypiken blir for Krogh et symbol for enkeltindividets situasjon i et sosialt system. Vi møter henne for første gang i Daggry fra 1880, senere i Sypiken fra 1881, i Trett fra 1885 og i hans hovedverk som sosial tendenskunstner Albertine i politilægens venteværelse fra 1885–87.

Referanser

1. ↑ Mørstad, Malerileksikon, 237.
2. ↑ Thue, Christian Krohg , 59, 142
3. ↑ Voss, Skagensmalerne, 212.
4. ↑ Mørstad, Malerileksikon, 238.

Bibliografi

Berg, Knut, Nils Messel og Marit Lange. ”Maleriet 1870-1914”. I Norges kunsthistorie: Nasjonal vekst. Bind 5. Redigert av Knut Berg, Peter Anker, Per Palme og Stephan Tschudi-Madsen, 109-308. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1981.

Chu, Petra ten-Doesschate: Nineteenth-Century European Art. Upper Saddle River: Prentice Hall, 2012.

Danbolt, Gunnar: Norsk kunsthistorie. Oslo: Det Norske Samlaget, 2009.

Mørstad, Erik: Malerileksikon. Oslo: Unipub forlag, 2007.

Thue, Oscar: Christian Krohg. Oslo: H. Aschehoug & Co., 1997.

Voss, Knud. Skagensmalerne. Grøndahl og Dreyers Forlag A/S, 1996.

Eksterne lenker