Forskjell mellom versjoner av «Stetind i tåke»

Revisjonen fra 25. okt. 2015 kl. 23:26

Peder Balke, Stetind i tåke, 1864. Olje på lerret. Foto/eier: Nasjonalmuseet, Oslo.

Peder Balkes (1804-1887) oljemaleri på lerret, Stetind i tåke ble malt i 1864, måler 71,5 x 58,5 cm og er presentert side om side ved verk av Johan Christian Dahl og Thomas Fearnley i Nasjonalgalleriet i Oslo. Det er ikke tilfeldig Peder Balkes verk har funnet veien til dette selskap, da Balke både var under Dahls innflytelse som hans elev og reiseledsager, og også et resultat av Nasjonalromantikken i Norge på 1800-tallet, spesielt senromantikken.

Motivbeskrivelse

Maleriet viser et landskap med en skummende sjø i forgrunnen og et monumentalt, men nedtonet fjell bakenfor. Stetind ser guddommelig ut i sin snødekkede, taggede prakt der det ligger tilsynelatende rolig men buldrende og foruroligende på samme tid. Fjellmassen virker å være overdimensjonert i forhold til havet og får hele scenen til å se uvirkelig og drømmeaktig ut.

Detaljer som en seilbåt og en liten flokk mennesker ligger i horisontlinjen i bildet og skaper, sammen med den subtile fargebruken, balanse og harmoni i et motiv med et så voldsomt utgangspunkt. For det er en helt klar dramatikk i bildet: Snøkledde Stetind står majestetisk opp av tåken, mens havet er i voldsom bevegelse. Vi kan se store bølger og et skip som er forlist. En stor stein som ser ut som den tilhører fjellet mer enn fjæra, ligger på hell fremst i motivet, noe som igjen vitner om naturens råskap.

Bildet er dramatisk med uro og storm. Fjellet stiger ut av tåken og en kan ikke se hvor det starter. Nederst på bildet er det noen store stener i havet som bølger slår mot. Det står tre mennesker på en av stenene iført tykke frakker og pelsluer. I venstre hjørnet på havet kan en se en seilbåt som gir etter for vinden, på motsatt side kan en se et kors som også ha gitt etter for den kraftfulle vinden.

Formale virkemiddeler

Korset kan gi et inntrykk om gudfryktighet siden korset er et som et symbol på den kristelige åndeligheten som stod den norske kultur nær. Dette var ofte brukt i nasjonalromantiske bilder.

Stetind I tåke har klare maleriske kvaliteter. Selv om motivet ikke er fargesterkt, faktisk er det nesten et fravær av farger som bidrar til en stor konrast mellom lys og mørke, er det en klart målrettet bruk av lys – og skyggeeffekter for å gi motivet et spenningsforhold, et romantisk og dramatisk utrykk.

Siden motivet gjenngir Stetind i Norland, er det sannsynlig at Balke er inspirert av midnattssolen, så dette kan være når som helst tid på døgnet. Han reise til Nord-Norge i 1832 fant sted om sommeren, da det er lyst hele døgnet.

Teknikk

Bildet er hvitt i bunn og malt tykt i en blank maling som siden påføres ny, mørkere farge som fjernes i varierende grad for å få frem lyspunktene i bildet.[1] Dette kan ligne en teknikk Balke ble introdusert for i lære som dekorasjonsmaler før han satte i gang kunststudiene. Slike teknikker ble ikke formidlet på akademiene og ble ansett som mindreverdig.[2] Balke fikk dermed ha teknikken for seg selv, noe originaliteten i uttrykket vitner om.

Toppmalingen i havpartiet er sterkt fortynnet. Den er påført i våte strøk og siden tegnet i med fingre eller annet redskap. Disse skaper et bølgende mønster av hvite partier med tunge renner i nedkant.[3] Man kan virkelig kjenne tyngdekraften i den sammenhengende og spontane bevegelsen. Svaberget står i motsetning til det tunge, blanke havet og fremstår som tørt og trått. Strøkene er påført i mer pastos[4] maling, men i et tynt lag som ser ut til å være børstet ut med en tørr, stri naturhårpensel.

Teknikken virker nøye tiltenkt elementenes naturlige egenskaper og mimikerer det tørre svaberget og det våte havet gjennom hvor tykk selve malingen er og hvordan den er påført. Dette fremstår som en dypere og mer personlig gjengivelse av landskapet. Han fokurerer på minnet om en reise og følelsen den gav han heller enn å være en naturtro gjengivelse av et landskap. Turner var opptatt av denne teknikkens og teksturens mimikk av naturlige prosesser, og var også en av Balkes forbilder.[5] I denne sammenheng kan også nevnes bruken av det negative rom og deformasjonen som Balkes særegne teknikk er et glimrende og tidlig eksempel på.[6]

Balke og Nord-Norge

Valg av motiv er ikke tilfeldig. Balke var en entusiast for det nord-norske landskapet, og Stetind er et majestetisk fjell som strekker seg hele 1,392 m.o,h. i Tysfjord kommune i Nordland. Selv om det ikke var før i 2002 Stetind ble kåret til Norges Nasjonalfjell, fanget det publikums fascinasjon lenge før det, og tydeligvis også Balkes [7]. Fjellet er sagnomsust, og er ugangspunktet for en rekke lokale eventyr og historier, noe som er i tråd med den norske nasjonalromantikkens kjennetegn. Faktisk kan vi spotte denne fantastiske fjellformasjonen i flere av Balkes verk. Dette er imidlertig ikke det første eller eneste verket som har fått tittelen Stetind, som er malt av Balke.

Nasjonalromantikken

Peder Balkes tid var preget av en søken etter den norske identitet. Norge som selvstendig nasjon ble realisert ved innføringen av vår egen grunnlov den 17. mai 1814, og frigjøringen fra Danmark fikk stor innflytelse på kunsten. Norge skulle nå finne sin egen nasjonale identitet, og en viktig del av dette, var gjengivelsen av det norske landskapet. Som elev hos Johan Christian Dahl, som fra starten hadde som ambisjoner å fange det norske landskapet i sin storslåtthet [8] ,ble han ledet inn på det Dahl kalte “naturvejen”[9].

Bildet er typisk for romantikken, hvor man fremstilte mennesker som veldig små i et mektig og stort landskap og som en liten del av naturen. Stetind i tåken viser hvordan mennesket kan forholde seg til været og hvordan en med båt prøver å trosse stormen.

[1]Danbolt, Norsk kunsthistorie. Bilde og skulptur frå vikingida til i dag. 161

[2]Danbolt, Norsk kunsthistorie. Bilde og skulptur frå vikingtida til I dag. 170

Referanser

[1] Balke og Haverkamp, Peder Balke : Landskaper fra nord : utstilling 18. Juni-18. September 1994, 19.

[2]Balke, Lange og Kirkeby, Peder Balke : trick, depth and game, 14.

[3]Balke et al., Peder Balke: visjon og revolusjon

[4]Balke et al., Peder Balke: visjon og revolusjon

[5]Balke, Lange og Kirkeby, Peder Balke : trick, depth and game,13.

[6]Loge, Deformasjon : nedbrytingen av det klassiske naturbildet i norsk landskapskunst: Peder Balke, Lars Hertervig, Edvard Munch, Nikolai Astrup, 27.

[7]

[8]

[9]

[1]http://www.stetind.nu/

[2] Balke og

Haverkamp, Peder Balke : Landskaper fra nord : utstilling 18. Juni-18. September 1994,      

19.

[3] Balke,

Lange og Kirkeby, Peder Balke : trick,

depth and game, 14.