Forskjell mellom versjoner av «Fra Stalheim»
m (→Kontekst) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| + | [[Fil:Høst2015dahl.jpg|thumb|Johan Christian Dahl, Fra Stalheim, 1842. Nasjonalgalleriet. ]] | ||
''Fra Stalheim'' ble malt av [[Johan Christian Dahl]] (1788 - 1857) i 1842, og er et landskapsmaleri av utsikten til Nærøydalen og Jordalsnuten i Voss, Hordaland.<ref>''Store Norske Leksikon online'' s.v. "Stalheim"</ref> Maleriet er basert på skisser som Dahl tegnet da han var på reise rundt i Norge i 1826, men selve maleriet ble malt i dresden der Dahl hadde sitt atelier. I dag henger maleriet på Nasjonalgalleriet i Oslo. | ''Fra Stalheim'' ble malt av [[Johan Christian Dahl]] (1788 - 1857) i 1842, og er et landskapsmaleri av utsikten til Nærøydalen og Jordalsnuten i Voss, Hordaland.<ref>''Store Norske Leksikon online'' s.v. "Stalheim"</ref> Maleriet er basert på skisser som Dahl tegnet da han var på reise rundt i Norge i 1826, men selve maleriet ble malt i dresden der Dahl hadde sitt atelier. I dag henger maleriet på Nasjonalgalleriet i Oslo. | ||
Revisjonen fra 26. okt. 2015 kl. 12:56
Fra Stalheim ble malt av Johan Christian Dahl (1788 - 1857) i 1842, og er et landskapsmaleri av utsikten til Nærøydalen og Jordalsnuten i Voss, Hordaland.[1] Maleriet er basert på skisser som Dahl tegnet da han var på reise rundt i Norge i 1826, men selve maleriet ble malt i dresden der Dahl hadde sitt atelier. I dag henger maleriet på Nasjonalgalleriet i Oslo.
Innhold
Beskrivelse av motivet
Formalanalyse
Kontekst
Dahl maler Fra Stalheim i 1842, knappe tjueåtte år etter at grunnloven undertegnes i 1814. Norge var da i personalunion med Sverige, og fikk derfor offisiell status som egen nasjon etter 400 år under Danmark. Under den nasjonalromantiske perioden i Norge var behovet for en nasjonal identitet stort, og kunstnere som Dahl hadde et ønske om å etablere en egen norsk kultur og kunsttradisjon. Fra Dahls synsvinkel var malerier refleksjonsobjekter, fordi de var veier inn til vårt eget omskiftelige norske lynne.[2] Dahls tidstypiske romantiserende fantasilandskaper ga rom for å formidle ideer og meninger, og da spesielt refleksjonene rundt den norske kulturen og hva denne norske kulturen egentlig kunne sies å være.
I denne sammenhengen kan vi spørre oss om den lille bjørken, lengst fram i bildet, skal være selve symbolet på nasjonen Norge: Den har holdt seg oppe gjennom stormen, og når solen kommer til syne inntar den en sentral posisjon i motivet. Stormen som trekker seg tilbake blir da et bilde på at den 400 år lange unionen med Danmark tar slutt. Dette er skildret med fryd i Dahls maleri. Den blomstrende norske naturen, velholdte gårder og lykkelige bønder i bunader blir Dahls bevis på at landet har klart seg gjennom stormen.
Eksterne lenker
Referanser
Bibliografi
Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. Oslo: Det Norske Samlaget, 1998: 154-169.
Thorsnæs, Geir. Store Norske Leksikon s.v. "Stalheim". Oppsøkt 2.09.2015. https://snl.no/Stalheim.