Forskjell mellom versjoner av «Testside»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | Dommere finder godt”. Den kompetente dommeren han sikter til er professor Lindenschmidt ved akademiet i München.<ref>Sinding i Morgenbladet 27.9. 1876, i Konfrontasjon: Striden om Kunstforeningen 1875-1885. Oslo: 32.</ref> | + | At alle disse temaene som handlet om det som kunne ses og oppleves ble vel mottatt av publikum er en overdrivelse. De gjenkjennelige scenene ble i noen tilfeller realismens dilemma. Kunstnerisk dristighet og det usedvanlige i temavalg kunne av og til forveksles – til og med av kunstnerne selv. Det å ville skildre tidligere tabubelagte/marginaliserte hendelser i maleriet, var ikke ensbetydende med at publikum eller jurymedlemmer syntes det var verd å avbilde. Eksempler på dette finner blant annet i München-maler Olav Rustis PPT 8: Kone med katt – som ble refusert av juryen i Kristiania kunstforening. At en maler med akademiutdannelse ble refusert, var uhørt, og Otto Sinding skrev et innlegg i Morgenbladet – som var en krass kritikk av foreningens kunstfaglige kompetanse. Det er verd å minne om at Kristiania kunstforening den gang, var landets mest ansette og respekterte kunstforening, og en av de svært få utstilingsmulighetene som fantes i landets hovedstad. Sinding skriver at juryen ”ikke med Maktbud [kan] udelukke som slet , hva andre moske (kanskje) mer kompetente Dommere finder godt”. Den kompetente dommeren han sikter til er professor Lindenschmidt ved akademiet i München.<ref>Sinding i Morgenbladet 27.9. 1876, i Konfrontasjon: Striden om Kunstforeningen 1875-1885. Oslo: 32.</ref> En anomym |
| − | + | ||
| + | |||
| − | |||
<references /> | <references /> | ||
Revisjonen fra 20. feb. 2010 kl. 17:10
At alle disse temaene som handlet om det som kunne ses og oppleves ble vel mottatt av publikum er en overdrivelse. De gjenkjennelige scenene ble i noen tilfeller realismens dilemma. Kunstnerisk dristighet og det usedvanlige i temavalg kunne av og til forveksles – til og med av kunstnerne selv. Det å ville skildre tidligere tabubelagte/marginaliserte hendelser i maleriet, var ikke ensbetydende med at publikum eller jurymedlemmer syntes det var verd å avbilde. Eksempler på dette finner blant annet i München-maler Olav Rustis PPT 8: Kone med katt – som ble refusert av juryen i Kristiania kunstforening. At en maler med akademiutdannelse ble refusert, var uhørt, og Otto Sinding skrev et innlegg i Morgenbladet – som var en krass kritikk av foreningens kunstfaglige kompetanse. Det er verd å minne om at Kristiania kunstforening den gang, var landets mest ansette og respekterte kunstforening, og en av de svært få utstilingsmulighetene som fantes i landets hovedstad. Sinding skriver at juryen ”ikke med Maktbud [kan] udelukke som slet , hva andre moske (kanskje) mer kompetente Dommere finder godt”. Den kompetente dommeren han sikter til er professor Lindenschmidt ved akademiet i München.[1] En anomym
- ↑ Sinding i Morgenbladet 27.9. 1876, i Konfrontasjon: Striden om Kunstforeningen 1875-1885. Oslo: 32.
