Forskjell mellom versjoner av «Dyre Vaa»
| (3 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | Dyre Vaa (19.januar 1903 - 11.mai 1980) var norsk | + | Dyre Vaa (19.januar 1903 - 11.mai 1980) var norsk billedhugger og maler. Han var født og oppvokst i Kviteseid i Telemark. Han skrev også for aviser og tidskrifter, blant annet litteratur- og kunstkritikk. Vaa gikk på Kunstakademiet i årene 1920-22 hos professor Wilhelm Rasmussen. Han dro senere på mange studiereiser til blant annet Italia, Frankrike, Hellas og Spania. Som ung mann ble han inspirert av den store europeiske tradisjon, nemlig den nye franske klassiske skulptur<ref name=":0">Dørje, ''Dyre Vaa'', 2</ref>. Han blir regnet som en av Norges viktigste bildehuggere, og har vunnet i flere konkurranser enn noen annen norsk bildehugger. Dyre Vaa debuterte på Statens kunstutstilling / Høstutstillingen i 1923 med en byste ''Mandshovud'' - som skal ha vært av Einar Stoltenberg (antagelig Fyresdals første ''heradsskogmester''). I 1925 deltok han med to byster - den ene en portrettbyste av statsråd (kirkeminister) Ivar Tveiten, og den andre av en annen telemarking - Aslak Torjusson. ''Ivar Tveiten'' ble innkjøpt av Nasjonalgalleriet. |
| − | Dyre Vaa var | + | Dyre Vaa var aktiv i debatten om klassisk figurativ skulptur i forhold til moderne nonfigurativ - formulert i skriftet ''Kunst eller?'' - han syntes ikke noe om 'døgnsfluestilen'<ref>Vinje, ''ein kunstnarbiografi'', 158</ref>. Noe av det verste han hadde sett var Picassos (1881-1937) utstilling av egen keramikk, og et verk av Tinguely (1925-1991), som han mente så ut som to utslitte skrivemaskiner som hoppet på trampoline, men han så opp til Vigeland og Rodin<ref>Vaa, Kunst eller-?, 5-8</ref>. |
| − | Senere i livet ble han påvirket av romantikken og impresjonisme. Han begynte å forme sine skulpturer i en løs, urolig og åpen stil. På denne måten | + | Senere i livet ble han påvirket av romantikken og impresjonisme. Han begynte å forme sine skulpturer i en løs, urolig og åpen stil. På denne måten trakk han seg fra tradisjonelle krav til skulptur som han var med å formulere tidligere<ref name=":0" />. Dette skiftet er synlig i blant annet ''Svanefontena'', 1950 i borggården, Oslo Rådhus. |
| − | Man kan dele Dyre Vaas produksjoner i tre perioder. I den første perioden ble han interessert i stil, i den andre i liv og i den tredje prøvde han å kombinere disse to. | + | Man kan dele Dyre Vaas produksjoner i tre perioder. I den første perioden ble han interessert i stil, i den andre i liv, og i den tredje prøvde han å kombinere disse to. |
| + | |||
| + | == Referanser == | ||
| + | <references /> | ||
| + | |||
| + | == Bibliografi == | ||
| + | Dørje,Ole. ''Dyre Vaa''. Greåker:Soli brug, 1995. | ||
| + | |||
| + | Vinje,Arne. ''Dyre Vaa: ein kunstnarbiografi''. Oslo: Samlaget, 1997. | ||
| + | |||
| + | Vaa,Dyre. ''Kunst eller-?'' Oslo: Bokhjørnet, 1963. | ||
[[Kategori:Universitetet i Oslo]] | [[Kategori:Universitetet i Oslo]] | ||
[[Kategori:Kunstnere]] | [[Kategori:Kunstnere]] | ||
Nåværende revisjon fra 4. nov. 2018 kl. 23:12
Dyre Vaa (19.januar 1903 - 11.mai 1980) var norsk billedhugger og maler. Han var født og oppvokst i Kviteseid i Telemark. Han skrev også for aviser og tidskrifter, blant annet litteratur- og kunstkritikk. Vaa gikk på Kunstakademiet i årene 1920-22 hos professor Wilhelm Rasmussen. Han dro senere på mange studiereiser til blant annet Italia, Frankrike, Hellas og Spania. Som ung mann ble han inspirert av den store europeiske tradisjon, nemlig den nye franske klassiske skulptur[1]. Han blir regnet som en av Norges viktigste bildehuggere, og har vunnet i flere konkurranser enn noen annen norsk bildehugger. Dyre Vaa debuterte på Statens kunstutstilling / Høstutstillingen i 1923 med en byste Mandshovud - som skal ha vært av Einar Stoltenberg (antagelig Fyresdals første heradsskogmester). I 1925 deltok han med to byster - den ene en portrettbyste av statsråd (kirkeminister) Ivar Tveiten, og den andre av en annen telemarking - Aslak Torjusson. Ivar Tveiten ble innkjøpt av Nasjonalgalleriet.
Dyre Vaa var aktiv i debatten om klassisk figurativ skulptur i forhold til moderne nonfigurativ - formulert i skriftet Kunst eller? - han syntes ikke noe om 'døgnsfluestilen'[2]. Noe av det verste han hadde sett var Picassos (1881-1937) utstilling av egen keramikk, og et verk av Tinguely (1925-1991), som han mente så ut som to utslitte skrivemaskiner som hoppet på trampoline, men han så opp til Vigeland og Rodin[3].
Senere i livet ble han påvirket av romantikken og impresjonisme. Han begynte å forme sine skulpturer i en løs, urolig og åpen stil. På denne måten trakk han seg fra tradisjonelle krav til skulptur som han var med å formulere tidligere[1]. Dette skiftet er synlig i blant annet Svanefontena, 1950 i borggården, Oslo Rådhus.
Man kan dele Dyre Vaas produksjoner i tre perioder. I den første perioden ble han interessert i stil, i den andre i liv, og i den tredje prøvde han å kombinere disse to.
Referanser
Bibliografi
Dørje,Ole. Dyre Vaa. Greåker:Soli brug, 1995.
Vinje,Arne. Dyre Vaa: ein kunstnarbiografi. Oslo: Samlaget, 1997.
Vaa,Dyre. Kunst eller-? Oslo: Bokhjørnet, 1963.
