|
|
| (223 mellomliggende revisjoner av 18 brukere er ikke vist) |
| Linje 1: |
Linje 1: |
| − | ==== ''<references />Frigg'' ==== | + | == Biografi == |
| | + | Dagfin Werenskiold er født 16. oktober 1892 i Bærum, Akershus. Han er sønn av Erik Werenskiold og Sophie Marie Stoltenberg Thomesen. Han døde 29. juni 1977.<ref>Thue, ''Store norske leksikon'', s.v. Dagfin Werenskiold. http://snl.no/.nbl_biografi/Dagfin_Werenskiold/utdypning</ref> |
| | | | |
| − | {| width="600" cellspacing="1" cellpadding="1" border="1"
| + | Som sønn av den fremtredende maleren Erik Werenskiold, ble Dagfin tidlig preget av kunstlivet: Han fikk tegneundervisning gjennom hele sin oppvekst, og fulgte sin far på studiereiser i inn og utland. Farens arbeid med norsk bygdekultur ga Dagfin en spesiell tilgang på tradisjonelle uttrykk som rosemaling og treskjæring, og han skulle senere bli spesielt kjent for sine egne trerelieffer. |
| − | |-
| |
| − | | [[Image:2010-høst-Dagfinwerenskioldfrigg 1.jpg|thumb|center|178px|Dagfin Werenskiold, Frigg]]
| |
| − | | <br>
| |
| − | |}
| |
| | | | |
| − | {| width="600" cellspacing="1" cellpadding="1" border="1"
| + | Etter en tidlig debut som maler i 1914, tok han utdanning ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Kristiania, samt privatundervisning i Paris. Da han siden etablerte en karriere i Norge, hadde han allsidig erfaring med både maleri- og skulpturproduksjon, og i krysningen med impulsene fra norske håndtverkstradisjoner, utviklet han etter hvert den naivistiske, ornamentale stilen som preger hans mest kjente arbeider, slik som bronsedørene i Oslo Domkirke (1937), Yggdrasilfrisen (1940-50) og altertavlen til Sandefjord kirke (1963). |
| − | |+ 1
| |
| − | |-
| |
| − | |
| |
| − | Dagfin Werenskiolds trerelieffrise Yggdrasil, som Frigg er en del av, inngår i et grundig planlagt og helhetlig tenkt kunstnerisk utsmykningsarbeid ved Oslo Rådhus. Frigg ble laget som som den første (Et ”prøvearbeid”) i 1943/44.Prosjektet ble gradvis utvidet til frisen omfattet i alt 16 relieffer, og prosessen pågikk helt til 1967.Den smykker rådhusets borggård. Kunstneren benytter kvistfri furu og formatet måler 2,30 x 2,20 m, relieffdybden er opptil 25 cm, og verket veier opp mot 1000 kg.<br>Motivene til Yggdrasilfrisen er hentet fra norrøn mytologi og religion, men uten å kunne sies å utgjøre en narrativ enhet. De representerer et lødig utvalg sentrale myter og trosforestillinger.
| |
| | | | |
| − | <br>
| + | Dagfin Werenskiold fikk Kongens fortjenstmedalje i gull 1950 og mottok Statens kunstnerlønn fra 1954. Han døde 29 juni 1977 i Bærum, 85 år gammel. |
| − | | |
| − | ”Rådhus-relieffene er komponert på rytmen, balanseprinsippet, på helt naturlig og fritt grunnlag, uten gyllent snitt og konstruksjoner. De er også fri fra alskens ismer og retninger (…)”<ref>1</ref>
| |
| − | | |
| − | <br>
| |
| − | | |
| − | Frigg – Odins hustru – er fremstilt som en ung kvinne i tradisjonell norsk klesdrakt, Den høyrre hånden lagt bak på hodet, den venstre løftet med håndflaten pekende fremover.Hun er i ferd med å få alle levende skapninger til å avlegge ed på at de ikke skal skade hennes sønn Balder. (Hun har hatt onde forvarsler!)<br>Frigg er plassert i et eventyraktig landskap blandt blomster og trær. De dominerende farvene er blått, rødt og grønt. Bakgrunden er lys og gylden, som av den frunn gir frisen et islett av ikon. Et tykt lag forurensning gjør imidlertid at den opprinnelige farveprakten kommer bedre frem på eldre fotografier enn på originalen.<br>
| |
| − | | |
| − | <br>Til grunn for Werenskiolds dekorative stil( som preger hele frisen), ligger fremfor alt art nouveau/ nybarokk, Gerhard Munthes arbeider , (kjent medlem av Lysakerkretsen) og tradisjonell norsk treskjæringskunst med røtter tilbake til vikingetid. Treskjæring er en karakteristisk norsk kunstgren som fikk lite oppmerksomhet både på 1800-, og 1900-tallet før Dagfin Werenskiold igjen benyttet denne kunstformen. Treet og de sterke fargene utgjør også virkningsfull kontrast mot mur og teglsteinen. Grovheten i utskjæringen og enkelheten i figurenes fremstilling, bygger opp under Dagfins forkjærlighet for det nasjonalromantiske og det norske.<br>
| |
| − | | |
| − | <br>Mens Nybarokken er relativt fri for nasjonale særtrekk (en ”Internasjonal stil”) Har Werenskiolds kunst – eksemplifisert gjennom Frigg – en tydelig norsk forankring.For første gang siden 1700-tallet utføres et større treskulpurarbeide i Norge og forbindelsen med tradisjonen knyttes på nytt.Werenskiolds talent kommer åpenbart til sin fulle utfoldelse i møtet mellom treskulpur og maleri.<br>Omtalen av verket har jevnt over vært positive, i noen tilfeller rent ut panegyriske. Frigg/Yggdrasil.må , i kraft av å være et unikt prosjekt i norsk kunsthistorie, anses for å være interessant sett i sin historiske kontekst. Imidlertid bør det tas takhøyde for ar nettopp denne konteksten, der dyrking av det norske / nasjonale fremdeles var stuerent, gjorde kritikerne - slik det kan fortone seg 50 år i ettertid i et endret kulturelt klima – i overkant velvillig stemte.Frigg/Yggdrasil forsvarer lkevel på en god måte sin plass i det totale utsmykningsarbeidet ved Oslo Rådhus.<br>
| |
| − | | |
| − | <br>
| |
| | | | |
| − | Litteraturliste:<br>
| |
| | | | |
| − | <br>
| + | == Les om Dagfin Werenskiolds verk == |
| | | | |
| − | Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie og skulptur frå vikingtida til idag''. Oslo: Det Norske Samlaget, 1997<br>
| + | <gallery> |
| | + | File:2010-høst-Dagfinwerenskioldfrigg 1.jpg|[[Frigg]] |
| | + | File:2010-høst-Dagfinwerenskioldbaldersdød 2.jpg|[[Balders død]] |
| | + | File:2010-høst-Dagfinwerenskioldnidhogg 3.jpg|[[Nidhogg]] |
| | + | File:2011 vår werenskioldfrøyoggerd.jpg|[[Frøy og Gerd]] |
| | + | File:2011 vår werenskioldnornenehellervannpåyggdrasil.jpg|[[Nornene heller vann på Yggdrasil]] |
| | + | File:2011 vår werenskioldfrøyogskirne.jpg|[[Frøy og Skirne]] |
| | + | File:2011 vår werenskioldtorkjørermedbukkene.jpg|[[Tor kjører med bukkene]] |
| | + | File:2011 vår werenskioldembla.jpg|[[Embla]] |
| | + | File:2011 vår werenskioldodinpåsleipner.jpg|[[Odin på Sleipner]] |
| | + | File:2012 høst werenskioldvidarbeseirerfenrisulven.jpg|[[Vidar beseirer Fenrisulven]] |
| | + | </gallery> |
| | | | |
| | <br> | | <br> |
| | | | |
| − | Grønvold. Ulf, Anker, Nils, Sørensen, Gunnar. ''Det store løftet: Rådhuset i Oslo.'' Oslo: Aschehoug & Co. (W. Nygård), 2000<br>
| + | == Bibliografi == |
| | + | Parmann, Øistein. ''Dagfinn Werenskiolds trerelieffer''. Oslo: Dreyer, 1967. |
| | | | |
| − | <br>
| + | Thue, Sigrid R. ''Store norske leksikon'', s.v. Dagfin Werenskiold. http://snl.no/.nbl_biografi/Dagfin_Werenskiold/utdypning (06/09-2011). |
| | | | |
| − | ''Norges kunsthistorie bind 6: Mellomkrigstid''. Norberg- Schulz, Christian et al. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1983<br> | + | Østby, Leif (red). ''Norsk kunstnerleksikon: bildene, kunstnere, arkitekter, kunsthåndverkere. ''Bd 4. redigert av Nasjonalgalleriet. Oslo. Universitetsforlaget, 1986. |
| − | | + | === Referanser === |
| − | <br>
| |
| − | | |
| − | Parmann, Øistein. ''Dagfin Werenskiolds trerelieffer:'' Oslo. Dreyer Forlag, 1967<br>
| |
| − | | |
| − | <br>
| |
| − | | |
| − | <ref>1</ref>Borgen, Johan. ''Kunsten i Oslo Rådhus'', Særutgave av tidsskriftet Kunsten i dag, 1950. Oslo: Utgitt av Galleri Per for H. Aschehoug & Co<br><br>
| |
| − | | |
| − | <br>
| |
| − | | |
| − | |}
| |
| − | | |
| − | <br>
| |
| − | | |
| − | ==== ''Balders død'' ====
| |
| − | | |
| − | {| width="600" cellspacing="1" cellpadding="1" border="1"
| |
| − | |-
| |
| − | | [[Image:2010-høst-Dagfinwerenskioldbaldersdød 2.jpg|thumb|center|178px|Dagfin Werenskiold, Balders død]]
| |
| − | | <br>
| |
| − | |}
| |
| − | | |
| − | {| width="600" cellspacing="1" cellpadding="1" border="1"
| |
| − | |-
| |
| − | |
| |
| − | Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst
| |
| − | | |
| − | <br>
| |
| − | | |
| − | <br>
| |
| − | | |
| − | |}
| |
| − | | |
| − | <br>
| |
| − | | |
| − | ==== ''Nidhogg'' ====
| |
| − | | |
| − | {| width="600" cellspacing="1" cellpadding="1" border="1" align="center"
| |
| − | |-
| |
| − | | [[Image:2010-høst-Dagfinwerenskioldnidhogg 3.jpg|thumb|center|178px|Dagfin Werenskiold, Nidhogg (utsnitt). Foto: Brigitte Stolpmann]]
| |
| − | | [[Image:DSCF0079.JPG|thumb|center|178px|Dagfin Werenskiold, Nidhogg (utsnitt). Foto:Vic. Szepesy]]
| |
| − | | [[Image:DSCF0081.JPG|thumb|center|178px|Dagfin Werenskiold, Nidhogg. Foto: Vic. Szepesy]]
| |
| − | |}
| |
| − | | |
| − | {| width="600" cellspacing="1" cellpadding="1" border="1"
| |
| − | |-
| |
| − | |
| |
| − | ''Nidhogg'' er et av 16 store polykrome trerelieffer som utgjør ''Yggdrasilfrisen'' (1940 - 1950), av kunstneren Dagfin Werenskiold (1892 - 1977). Motivene i frisen er hentet fra norrøn mytologi. Yggdrasilfrisen ble laget til og befinner seg i borggården foran Oslo Rådhus. Relieffene er skåret ut av blokker av kvistfri furu som veier 1 tonn hver og deretter malt med kraftige, sterke farger.<ref>Parmann, ''Dagfin Werenskiolds trerelieffer'', 20.</ref> Målene er: 2,30m x 2,20m x 30cm, hvor trerelieff-dybden er opptil 25cm. Bildene er behandlet med linolje og dekket med to lag flytende plast, som skal beskytte mot vann og annen skade.<ref>Carl Just (red.), ''Rådhuset i Oslo'', 2. del, 152.</ref>
| |
| − | | |
| − | Komposisjonen i dette relieffet er enkel og tydelig: blå bakgrunn, bølgende vann i dypere blå, Yggdrasil i brune, grønne, gule og blå toner med ekornet Ratatosk som ser ned på ormen Nidhogg fra en gren mens ormen som er plassert helt sentralt i bilde gnager i roten på treet. Dragen er stor og fyller nesten hele formatet, men på tross av dette, blir fokuset drevet mot høyre hvor alt bindes sammen; grenen og røttene møtes, og dragens og ekornets blikk møtes i kommunikasjon. Det er mye bevegelse i bildet med en diagonal linjedominans og et kraftfullt, ekspressivt uttrykk.
| |
| − | | |
| − | Nidhogg betyr den som hogger med nid eller ondskap og er navnet på det dragelignende uhyre som gnager i roten på verdenstreet Yggdrasil som avbildet på relieffet. Yggdrasil var det sentrale symbol i åsatroen; ifølge mytene utfoldet alt liv seg i og omkring treet. Treet stod for verdens liv og utvikling.<ref>Henriksen, ''Verdenstreet: mennesker og makter i Odins tid'', 217.</ref> Nidhogg gnager på roten fordi han vet at når treet dør vil det være den visse undergang for gudene.<ref>Guerber, ''Myths of the norsemen: from the Eddas and sagas'', 13.</ref> Roten som Nidhogg ødelegger er i underverdenen og er en av de tre røttene til livstreet. Vannet avbildet nederst på relieffet er brønnen Kvergjelme hvor lik vaskes opp som Nidhogg livnærer seg av mens han prøver å ødelegge Yggdrasil. Ekornet Ratatosk løper med beskjeder mellom Nidhogg og Ørnen som sitter i toppen av treet.<br> <br>''Nidhogg'' er inspirert av folkekunst. Kunstneren selv hevdet at verket var komponert på et helt fritt og naturlig grunnlag.<ref>Jostein Mosnes,”Hemmelig skatt frem i lyset", (''Aftenpostens A-magasin'' 1993), Tilgjengelig på: https://web.retriever-info.com/services/archive.html?method=displayDocument&documentId=055004199303270099&serviceId=2</ref> Dette er til en viss grad i motsetning til selve rådhuset hvor arkitektene har tatt i bruk klassiske prinsipper som gyllent snitt.<ref>Trond L. Schøning, ''Det Norske hus: Oslo rådhus - en historisk sammenligning'', (Hovedfagsavhandling i kunsthistorie. Universitetet i Bergen. Våren 2001), 112.</ref> Ellers kan det virke omvendt på grunn av verkenes integrering i kvadratiske arealer. Hele ''Yggdrasilfrisen'' er plassert symmetrisk bak kvadratiske søyler langs veggene som definerer borggården til rådhuset. Werenskiold prøvde først ut relieff i stein men innså at plasseringen ville gjøre det for mørkt til å sees tydelig nok ute i naturlig lys. Derfor ble resultatet dyp relieff i tre og maling i sterke farger. Dette representerer norsk folkekunst, håndverk og knytter den til naturen den er laget av som finnes rett utenfor døren, noe som passer sammen med de øvrige materialene rådhuset er laget av, siden de for det meste er norske. Opprinnelsen av materialene er viktige fordi rådhuset i helhet har en symbolsk betydning for nasjonens identitet. ''Nidhogg'' er først og fremst et oppdragsverk til offentlig utsmykning av et politisk og administrativt bygg som symboliserer statens makt knyttet til arbeiderbevegelsen og den norske folkesjelen.<br><br>
| |
| | | | |
| | <references /> | | <references /> |
| | | | |
| − | <br> | + | <br> |
| − | | |
| − | '''Litteraturliste '''<br> <br>Guerber, Hélène Adeline. ''Myths of the norsemen: from the Eddas and sagas''. New York: Dover publications, 1992.
| |
| − | | |
| − | Henriksen, Vera. ''Verdenstreet: mennesker og makter i Odins tid''. Oslo: Aschehoug, 1993.
| |
| − | | |
| − | Just, Carl (red.). ''Rådhuset i Oslo: annen del.'' Oslo: Aschehoug, 1952.
| |
| − | | |
| − | Mosnes, Jostein. ''Hemmelig skatt frem i lyset''. Aftenpostens Amag. 1993. Tilgjengelig på https://web.retriever-info.com/services/archive.html?method=displayDocument&documentId=055004199303270099&serviceId=
| |
| − | | |
| − | Parmann, Øistein. ''Dagfin Werenskiolds trerelieffer.'' Oslo:Dreyers forlag, 1967.
| |
| − | | |
| − | Schøning, L. Trond. ''Det Norske hus: Oslo rådhus - en historisk sammenligning.'' Hovedfagsavhandling i kunsthistorie. Universitetet i Bergen. Våren 2001. <br>
| |
| − | | |
| − | |}
| |
| − | | |
| − | <br>
| |
| | | | |
| − | [[Category:Oslo_rådhus]] [[Category:Relieff]] | + | [[Category:Oslo_rådhus]] |
| | + | [[Category:Relieff]] |
| | + | [[Category:Kunstnere]] |
Dagfin Werenskiold er født 16. oktober 1892 i Bærum, Akershus. Han er sønn av Erik Werenskiold og Sophie Marie Stoltenberg Thomesen. Han døde 29. juni 1977.[1]
Som sønn av den fremtredende maleren Erik Werenskiold, ble Dagfin tidlig preget av kunstlivet: Han fikk tegneundervisning gjennom hele sin oppvekst, og fulgte sin far på studiereiser i inn og utland. Farens arbeid med norsk bygdekultur ga Dagfin en spesiell tilgang på tradisjonelle uttrykk som rosemaling og treskjæring, og han skulle senere bli spesielt kjent for sine egne trerelieffer.
Etter en tidlig debut som maler i 1914, tok han utdanning ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Kristiania, samt privatundervisning i Paris. Da han siden etablerte en karriere i Norge, hadde han allsidig erfaring med både maleri- og skulpturproduksjon, og i krysningen med impulsene fra norske håndtverkstradisjoner, utviklet han etter hvert den naivistiske, ornamentale stilen som preger hans mest kjente arbeider, slik som bronsedørene i Oslo Domkirke (1937), Yggdrasilfrisen (1940-50) og altertavlen til Sandefjord kirke (1963).
Dagfin Werenskiold fikk Kongens fortjenstmedalje i gull 1950 og mottok Statens kunstnerlønn fra 1954. Han døde 29 juni 1977 i Bærum, 85 år gammel.
Parmann, Øistein. Dagfinn Werenskiolds trerelieffer. Oslo: Dreyer, 1967.
Østby, Leif (red). Norsk kunstnerleksikon: bildene, kunstnere, arkitekter, kunsthåndverkere. Bd 4. redigert av Nasjonalgalleriet. Oslo. Universitetsforlaget, 1986.
