Forskjell mellom versjoner av «Mai måne»

Nåværende revisjon fra 25. okt. 2021 kl. 15:48

Nikolai Astrup, Mai måne, ca. 1908. Fargetresnitt, håndkolorert, 190 x 249 mm. Foto: Nasjonalmuseet.

Innledning

Bildet Mai Måne av Nikolai Astrup samt de fleste av andre av hans bilder, viser motiv fra Jølster i Ålhus, hvor han vokste opp.

Det rolige bildet som viser en vårnatt i Jølster, viser Astrups forhold til de varme årstidene og de blomstrende vekstene disse årstidene bringer.

Hans oppvekst på en prestegård har hatt store innvirkninger på fokuset i bildene hans, både med landskapet fra hjemtraktene og kristendommen med sine motiv. Hans forhold til naturen kom også fra hans naturopplevelser i hans barndom. ^[1] Bildet er et fargetresnitt med håndkolorering og er 190 x 249 mm. og henger nå i dag på Nasjonalmuseet i Oslo.

Motivbeskrivelse

Mai måne av Nikolai Astrup viser landskapet fra hans hjemtrakter. I dette bildet får vi se Jølstervannet, som antageligvis var en del av utsikten fra prestegården der han vokste opp. Omtrent alle av Astrups motiver kommer fra Jølster i Ålhus, som er grunnen til at han har fått den uoffisielle tittelen som hjemstedskunstner.^[2]

Vi starter der tittelen leder oss, nettopp denne gule, klare Mai Månen øverst oppe på den stille himmelen, der det ligger noen tynne skyer i dens selskap. Nedenunder ligger to fjell, der den ene har blitt tatt av våren. Og det til høyre er fortsatt snølagt etter vinteren som var, med noen nesten dyrelignende figurer som etterligner helleristninger, der snøen har begynt å gi slipp. På den andre siden av vannet fra fjellene ligger det flere steiner langs vannkanten fra venstre, helt fram til en gruppe trær som står på hevet grunn til høyre.

Den gylne månen øverst i bildet leder blikket vårt ned til vannet, der fargene speiler seg og fører oss mot land og mot forgrunnen av bildet. Her møter vi et gjerdet og den avgrensede hagen hvor en kvinne og en mann befinner seg til høyre, de sitter med knærne ned i en av de to små åkerlappene. Til venstre for dem står en busk som holder noen av vårens blomster, også ligger det noen grønne vekster innrammet av dette hvite gjerdet.

Formal analyse

Mai måne er et rolig bilde. Vi kan se bevegelse fra linjene som tilsvarer bølger i vannet, vi vet at menneskene arbeider, det er vindstille og det meste av landskapet sover, men vi kjenner på bevegelsen av tiden.

Astrup sine fargevalg for bildet er især naturlige og kler den fremstilte naturen. På den andre siden har månen fått en delvis mer unaturlig farge. Den gule månen står i kontrast med det mørkere temaet som fremstiller en sen kveld og setter stemningen på bildet. Fargevalget av lysegult sammen med blå og grønn skaper en stor kontrast. Månen er den eneste lyskilden og er noe av det som først fanger blikket når man ser på verket. Måten månen står over det snølagte fjellet samt gjenskinnet i fjorden gir bildet et livligere uttrykk sammenlignet med det, foruten den gule månen, nedtonede fargevalget. Månen er især viktig for å skape dybde i et generelt flatt, naivistisk bilde. Verket har en naturlig belysning, selv om det ikke er en sterk lyskilde som strekker seg over hele motivet, månen strekker seg kun til vannet. Dette gjør at det er minimalt med skygger, kun trærne og busken har sterke skygger bak seg. Menneskene har skygge under armene og magen, dette er med på å gjøre dem mer levende i kontrast til de resterende delene av motivet som har en jevn blåtone over seg. Blåtonen viser at natten fortsatt er der, og at det ikke er tidlig morgen.

Mai måne er et fargetresnitt derav vil meste av teksturen komme fra materialet som ble brukt under trykkeprosessen. Vi kan se teksturen fra treplaten og hvordan fargen har blitt presset ned i papiret^[3]. Dette er i tillegg til der fargen er lagt i lag som får fargene til å smelte sammen uten noen skarpe overganger. De delene av bildet som er skåret ut, kommer også med en egen tekstur fra knivene som har blitt brukt, blant annet i månens refleksjon i vannet. Det at disse linjene er horisontale, tykke og avrundede tilsier at det er en avrundet kniv som har vært i bruk. På noen av de minste detaljene har Astrup gått inn med pensel for å legge til blant annet noen blomster innenfor gjerdet, med menneskene like ved.

Innholdsanalyse

I forgrunnen av Mai måne er det avbildet to mennesker, en kvinne og en ungdomsgutt. Disse to kan representere Astrups mor og han selv i sine tidlige ungdomsår. På bakgrunn av at verket er malt sett ut fra prestegården han vokste opp på og at dette motivet er gjennomgående i flere verk også fra hans ungdomsår.

Kristen ikonografi

De samme to figurene kan i tillegg bli sett på fra et kristent symbolperspektiv basert på at oppveksten til Astrup var sterkt preget av religiøsitet. Den romantiske tradisjonen ga forutsetninger om at landskapet skulle bli fremstilt som noe sterkt personlig følt og bevart i minnet, men også med en holdning til naturen som noe hellig^[4]. Astrup hadde bekjentskap til kristen ikonografi. Dette kommer blant annet til syne gjennom hans bruk av regnbuer som symbol på forbindelsen mellom Gud og menneskene i sine andre verk^[5]. Det er mulig å tolke Mai måne på en kristen ikonografisk måte med forbehold om Astrups kjennskap til kristen ikonografi. I dette tilfellet kan kvinnen både være et symbol på engelen Gabriel grunnet at engelen Gabriel ofte blir avbildet i rødt, samt jomfru Maria basert på avbildningen i nærhet av den unge gutten. I tillegg er Gabriel forbundet med å henvende seg med viktig og livsendrende informasjon. Jomfru Maria er kjent som mor av Jesus som da er avbildet gjennom ungdomsgutten i blått, dette basert på at Jesus og Jomfru Maria som oftest blir avbildet i enten rødt eller blått siden dette har vært de to kongelige fargene oppgjennom tiden. Videre er månen i en sterk gulfarge, slike sterke farger har ofte blitt forbundet med guddommelighet og her kan det spesifikt tolkes som et guddommelig lys som sprer seg utover landskapet. På det snøkledde fjellet rett under månen ser vi i tillegg en form som bærer sterk likhet til en firfisle i det at den har en lang hale, et hode som bærer trekk til en reptil og to tydelige ben samt to tydinger til ben på den andre siden av kroppen. Reptiler blir ofte assosiert med satan i kristen tro. Symbolene nevnt knyttet opp mot perspektivet fra prestegården og ut mot landskapet kan danne et samlet syn på at Mai måne er representativt for metamorfosen i Nikolai Astrups liv. Dette er på bakgrunn av at man ser ut fra hans barndomshjem og på et landskap som med en kristen ikonografisk tolkning symbolsk representer en åpenbaring og omveltning i hans liv. I 1907 et år før Mai måne ble trykket, giftet Nikolai Astrup seg med Engel Sunde^[6]. Dette fører til at kvinnen ikledd rødt i forgrunnen på Mai måne også kan være representativ for hans kone. Engel sitt navn kan og bli sett på i sammenheng med den kristne ikonografien av engelen Gabriel som bringer bud om forandring, slik som Engel gjør i Astrups liv gjennom forelskelsen mellom dem. Engel har vært et gjennomgående motiv i hans samlede verker etter at de ble kjent med hverandre.

Kontekstualisering

Oppvekst

Astrup hadde et press på seg om å følge familiens tradisjon og bli prest som eldstesønnen i Astrup-slekten hadde gjort i flere generasjoner.^[7] Istedenfor vendte Nikolai Astrup seg mot kunsten, noe han hadde blitt svært kjent med gjennom Det Faste Galleri som lå i Trondheim.^[8] Det at han valgte å ignorere prestekallet og heller studere kunst var mer eller mindre et opprør mot forventningene i bygdesamfunnet og embetsstanden.^[9] Dette påvirket kunsten hans i stor grad. Han var en såkalt heimstadskunstner, det var en måte å hylle den norske nasjonen på etter år uten selvstendighet.^[10] Jølster var en stor inspirasjon for Astrup, og spesielt kan vi se det i bildeserien Prestegårdshagen I måneskin.

Våren var et motiv som Astrup brukte igjennom sin kunstnerkarriere. Det var våren han holdt kjærest og han hadde en fascinasjon for blomstring. Noe han tok med i bildene sine, som for eksempel busken bak gjerdet i Mai Måne.^[11] Som nevnt tidligere i teksten så var han et menneske som likte å presentere hjemstedet gjennom kunsten. På grunn av en sterk astma ble han nærmest tvunget ut i nettene med behov for frisk luft. De nettene han tilbrakte ute fikk han noen naturopplevelser som la grunnlag for kunsten til Astrup.^[12] Bildene til Astrup gjenskinner et tydelig barnlig preg på det da han har videreført sitt barnlige, naive utrykk gjennom all kunst frem til hans voksne alder.^[13] Derav grunnen til disse utydelige og forenklede formene som en kan se i Mai Måne. Hans måte å forenkle kunst og naiviteten bak det er en faktor som setter han i den nyromantiske epoken.^[14]

Astrup i nyromantikken

Astrup likte å gjengi naturen, som vi ser i Mai måne. Han var en nyromantisk kunstner og det kunne man se på bildene. Landskapsmystikk og stemningslandskapet var det som ble mest vektlagt i den nyromantiske retningen, noe vi ser i bildet til Astrup. Nikolai Astrup var kjent med religion på grunn av en religiøs oppvekst, hans kjennskap til kristen ikonografi kan ha påvirket Mai Måne i stor grad.

Nyromantikken i Norge var en liten periode som varte fra 1890 til 1905 og som i stor grad vektla natur, landskap, stemning og mystikk rundt naturen. Malerier inneholdt det hverdagslige, natur, mennesker, lengsel etc. Som vi kan se i Mai måne så er det stor natur med små menneskeskikkelser. Det kan vise et godt eksempel på nyromantisk kunst. Noen kjente nyromantiske kunstnere er Kitty Kielland, Erik Werenskiold, Theodor Kittelsen, Edvard Much og selvfølgelig Nikolai Astrup.

Astrup var mest kjent med naturromantikk. Når det kom til bildene sine likte han å male fra kjente trakter som hjemstedet sitt der han var født og oppvokst. Hans mest skapende periode var mellom 1902 og 1911 da Mai måne ble malt sammen med de andre bildene fra serien Prestegårdshagen i måneskin. Farger var en måte for Astrup å skape følelser og stemning. Hagen i prestegården i Ålhus med klauva-fjellet i bakgrunn er det Astrup malte mest. 1908 var en Nyromantisk periode i Norge og Nikolai Astrup ble sett på som en viktig nyromantisk maler innen norsk kunsthistorie. Typiske kjennetegn for nyromantikken var dette med bruk av blåtoner og nattmalerier. Mystikk og stemning var en del av natten, derav alle Nattmaleriene.^[15] Ingen tvil om at Mai måne er i tråd med nyromantikken estetiske praksiser.

Referanser

1. ↑ Loge, Gartneren under regnbuen, 186.
2. ↑ Loge, Gartneren under regnbuen, 10.
3. ↑ Norske Grafikere, "Marianne Gihle Tresnitt"
4. ↑ Loge, Gartneren under regnbuen, 149
5. ↑ Loge, Gartneren under regnbuen, 176
6. ↑ KODE Kunstmuseer og komponisthjem, "Engel Astrup under lipen"
7. ↑ Østby 2020
8. ↑ Nikolai-Astrup.no u.d
9. ↑ Loge, Gartneren under regnbuen, 226
10. ↑ Haverkamp 2019
11. ↑ Loge, Gartneren under regnbuen, 186.
12. ↑ Loge, Gartneren under regnbuen, 9-11
13. ↑ Loge, Gartneren under regnbuen, 110-110,114.
14. ↑ Loge, Gartneren under regnbuen, 52.
15. ↑ Store Norske Leksikon, "Nyromantikken". 25.10.21

Litteraturliste

Loge, Øystein. Gartneren under regnbuen: hjemstavskunstneren Nikolai Astrup. Oslo: Dreyers Forlag A/S, Oppsøkt 28.08.2021.

Østby, Leif. 2020. Nikolai Astrup: Norsk Kunstnerleksikon. Redigert av Erik Bolstad. 21 april. Oppsøkt 11.09.2021. https://nkl.snl.no/Nikolai_Astrup

Haverkamp, Frode Ernst. 2019. Store norske leksikon: nasjonalromantikk. 22. mai. Oppsøkt 13.10.2021. https://snl.no/nasjonalromantikk

KODE Kunstmuseer og komponisthjem. “Engel Astrup under lupen”. Oppsøkt 12.09.2021

Nasjonalmuseet. «Nikolai Astrup, Mai måne.» 1985. https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/NG.K_H.1985.0063

Norske Grafikere. «Marianne Gihle Tresnitt.» Oppsøkt 05.09.2021. https://www.norske-grafikere.no/tidligere-utstillinger/marianne-gihle-tresnitt/

Nikolai-Astrup.no. u.d. Nikolai Astrup tidslinje: oppvekst. Oppsøkt 13.10.2021. https://nikolai-astrup.no/nb/timeline

Store Norske Leksikon, s.v «Nyromantikken,» Oppsøkt 13.09.2021, https://snl.no/nyromantikken_-_kunst