Revisjonen fra 19. okt. 2021 kl. 10:42 (vis kilde) Dagnysta@uio.no (diskusjon | bidrag) (→‎Perspektiv) (Tagg: Visuell redigering) ← Forrige endring		Nåværende revisjon fra 26. okt. 2021 kl. 02:17 (vis kilde) Marthair@uio.no (diskusjon | bidrag) (→‎Kunsthistorisk kontekst) (Tagg: Visuell redigering)
(123 mellomliggende revisjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1:		Linje 1:
−	''Granitt'' er et grafisk verk laget av den norske billedkunstneren [[Inger Sitter]]. Verket ble ferdigstilt i 1955, og dimensjonene er 245 x 392 mm. Det finnes i 20 eksemplarer og er en del av Nasjonalmuseets samlinger, overført fra Riksgalleriet i 1988 <ref>https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/MS-00605-1988</ref>.Sitter har arbeidet med varierte former for billedkunst, som har bredt seg fra figurative oljemalerier til abstrakte trykk, slik som ''Granitt''. Motivet i verket viser noe en ikke umiddelbart gjenkjenner, dermed kategoriseres verket som abstrakt kunst.	+	''Granitt'' (Ill.1) er et grafisk verk laget av den norske billedkunstneren [[Inger Sitter]]. Verket ble ferdigstilt i 1955, og dimensjonene er 245 x 392 mm. Det finnes i 20 eksemplarer og er en del av Nasjonalmuseets samlinger, overført fra Riksgalleriet i 1988.<ref>''Nasjonalmuseet,'' s.v. "Granitt"</ref> Sitter har arbeidet med varierte former for billedkunst, og jobbet med alt fra figurative oljemalerier til abstrakte trykk, slik som ''Granitt''. Motivet i verket viser oss noe som ikke er umiddelbart gjenkjennelig, dermed kategoriseres verket som abstrakt kunst. [[Fil:Granitt.jpg|miniatyr|450x450px|Ill.1: Inger Sitter, ''Granitt,'' 1955. Kobberstikk og etsning, 245 x 392 mm. Foto: D.A. Ivarsøy.]]
−	''Granitt'', som en del av hennes ouevre, var med på å skape debatten om abstrakt og nonfigurativ kunst i Norge på 1950-tallet.<ref>Holm-Johnsen, Hanne. «Inger Sitter». ''Norsk kunstnerleksikon'' ''online,'' oppsøkt 07.09.2021.        <nowiki>https://nkl.snl.no/Inger_Sitter</nowiki></ref>	+	''Granitt'', som en del av hennes ouevre, var med på å skape debatten om abstrakt og nonfigurativ kunst i Norge på 1950-tallet.<ref>''Norsk kunstnerleksikon'' ''online,'' s.v. «Inger Sitter»</ref>
	[[Kategori:Nasjonalmuseet]]		[[Kategori:Nasjonalmuseet]]
	[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]		[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]
	[[Kategori:Grafikk]]		[[Kategori:Grafikk]]
−	[[Fil:Granitt.jpg|miniatyr|400x400px|Ill.1: Inger Sitter, ''Granitt,'' 1955. Kobberstikk og etsning, 245 x 392 mm. Foto: D.A. Ivarsøy.]]
−
	== Motiv og formale elementer ==		== Motiv og formale elementer ==
−	''Granitt'' viser oss et motiv bestående av sorte og grå linjer og former. Formene kan minne om geometriske figurer. Verket har overlappende felt som varierer av sort og grånyanser. På venstreside av billedflaten finner vi felt der kun den kremhvite bakgrunnen er synlig på overflaten, i mens høyre side blir dominert av sorte og grå former, som fremstår massive.	+	''Granitt'' er et trykk bestående av sorte og grå linjer og former, der formene kan minne om geometriske figurer. Vi finner også overlappende felt som varierer i sine grånyanser. På venstre side av billedflaten finner vi partier der den hvite bakgrunnen er synlig, blant dette finner vi også et felt (Ill.2) som har de mest tydelige overlappingene og variasjon av rette og kurvede linjer. Dette feltet avkutter noe som kan likne trådformasjoner som strekker seg, utspent nesten, oppover billedflaten helt til venstre. Beveger vi oss til høyre siden av billedflaten finner vi et stort felt i en særlig mørk nyanse av grått, under dette feltet finner vi flere større overlappinger som fremstår mer kurvet i konturen. De overlappende feltene på høyre side av billedflaten kan minne om tykke, maleriske, penselstrøk, som gir det et mykere uttrykk. Dette viser oss en formal todeling, gjennom kontrasten til den venstre billedflaten sitt hardere uttrykk, grunnet sine skarpe linjer.
−	=== Trykkteknikker  ===	+	=== Kombinasjon av dyptrykkteknikker  ===
−	Sitter tar kun i bruk sort og nyanser av grå, og utnytter det hvite arket i sin komposisjon. Ved fraværet av farger er det kun grånyansene, den hvite bakgrunnen og innslagene av sorte linjer og streker som skaper en dynamikk på billedflaten. Disse nyanseringene ble skapt gjennom en grafisk blandingsteknikk (nasjonalmuseet) som Sitter tok i bruk i sin skapelsesprosess. For å skape de grånyanserte overlappingene er det teknikken akvatinnsetsning  som har blitt brukt (fra rbr-rapport), som er en teknikk vel egnet til å skape gjevne trykk fra mørkegrå til lysere valører. De markante, sorte linjene som varierer i tykkelse, er skapt med kobberstikk. En teknikk som tillater denne variasjonen av tykkelse, gjennom ulike teknikker og vinklinger av redskapet som brukes til å gravere kobberplaten (snl). Teknikken kryssgravering, en teknikk innen kobberstikk, har bidratt til at feltet som er balansert mellom rått papir på verkets venstre billedflate, innehar små tynne streker, som i sin tetthet også skaper flere overlappinger av grånyanser.	+	Sitter tar kun i bruk sort og nyanser av grå, og utnytter det hvite arket i sin komposisjon. Ved fraværet av farger er det kun grånyansene, den hvite bakgrunnen og innslagene av sorte linjer og streker som skaper en dynamikk på billedflaten. Disse nyanseringene ble skapt gjennom en grafisk blandingsteknikk.<ref>''Nasjonalmuseet'', s.v. «Sitter, Granitt.»</ref> For å gi verket de grånyanserte overlappingene, er det teknikken akvatintsetsning som har blitt brukt,<ref>Undheim, «Dyptrykk – akvatint», Lest 06.09.21</ref> en teknikk vel egnet til å skape jevne trykk fra mørkt grå til lysere valører. De markante, sorte linjene som varierer i tykkelse, er skapt med kobberstikk. Teknikken tillater denne variasjonen av tykkelse, gjennom ulik vinkling og trykk av redskapet som brukes til å gravere kobberplaten.<ref>''SNL,'' s.v. «Kobberstikk»</ref> Teknikken krysskravering, en teknikk innen kobberstikk, har bidratt til at feltet som er balansert mellom rått papir på verkets venstre billedflate, innehar små tynne streker, som i sin tetthet også skaper flere overlappinger av grånyanser. Helt til venstre på billedflaten finner vi linjeformasjoner, der de mer tydelige linjene er skapt med kobberstikk, mens bruken av krysskravering skaper en form for skygge til disse linjene. Slik snakker feltene på venstre side av motivet sammen gjennom sine materielle likheter.        [[Fil:Illustrasjon2.jpg|miniatyr|Ill. 2: Inger Sitter, -eget utsnitt, ''Granitt'', 1955. Kobberstikk og etsning, 245 x 392 mm. Foto: D.A. Ivarsøy.|234x234px]]
		+	=== Dybdeperspektiv ===
		+	Som nevnt, har ''Granitt'' en formal todeling, men todelingen faller ikke i midtaksen av motivet. Det jevne, mørknyanserte feltet på verkets høyre billedflate tar opp en større del av motivet enn feltene med den hvite bakgrunnsfargen. Denne størrelseskontrasten skaper et rom som virker til å ha det mørke feltet i forgrunnen, og at det dynamiske feltet (Ill.2) er plassert i bakgrunnen. Perspektivet ser ut til å bevege seg innover fra den høyre siden av billedflaten, og det skapes en dybde i motivet. Allikevel, trekkes ikke blikket umiddelbart mot verkets høyre side først. Det dynamiske feltet til venstre er, i takt med en kontrast til den hvite bakgrunnen, plassert i det gyldne snitt. Slik kan man kalle dette feltet for motivets blikkfang. Til sammen gir den varierte materialebruken, dybdeperspektivet og kontrasten mellom det harde og det myke utseende, verket et dynamisk, samt harmonisk uttrykk.
		+	== Assosiasjoner til bergartenes egenskaper ==
		+	''Granitt'' har ikke et billedspråk som er umiddelbart gjenkjennelig, derfor er tittelen sentral for å kunne tolke motivet. Nedslipt syenitt og granitt er det svaberg består av, så tittelen fungerer på denne måten som en pekepinn mot dette. Svabergsformasjoner er et gjentagende tema i Sitters kunst, da hun var sterkt inspirert av kystlandskapet i Vestfold,<ref name=":0">Nyaas, Danbolt og Røed (2016, 9) </ref> som var der hun vokste opp. Kunstverket har en organisk form der det henter detaljinspirasjonen fra naturen. Granitt er i utgangspunktet en skarp og hard bergart, men fikk et myknet utseende under istiden, der overflaten ble slipt ned av isbreer.<ref name=":0" />Dette blir gjenspeilet i variasjonen av de myke konturene og de harde linjene. Avrundingen og de overlappede strekene kan gi assosiasjoner til mønstret som finnes i svaberg. Vi kan se på det dynamiske feltet i verket som der oppmykningsprosessen foregår, der den har en overgang hvor det harde går mot et mykere uttrykk. Vi kan også se på blandingen av det dynamiske uttrykket ved de overlappene feltene, sammen med de kurvede linjene og konturene, som Sitters subjektive inntrykk av et kystlandskap. Havet og dets bevegelige dynamikk spiller sammen med det rolige og konstante berget. I tillegg kan fraværet av farger enkelt referere til gråtonene i bergarter, og kan skape det samme kalde og harde inntrykket berg gir. Slik kan det perspektiviske aspektet av motivet, som vi finner ved overlappingene av forgrunnen og bakgrunnen, videre knyttes til bergformasjoner. Følelsen en får av å stå på toppen av et svaberg og se hvordan det kurvede berget varierer i dybde og høyde, for så å forsvinne ned i havet.
−	Helt til venstre i billedflaten finner vi linjeformasjonene der de mer tydelige linje er skapt med kobberstikk, mens bruk av kryssgravering skaper skygge til de tydelige linjene. På denne måten har disse feltene en sammenheng, med sine materielle likheter.	+	== Atelier 17 og lyrisk abstraksjon ==
−	[[Fil:Illustrasjon2.jpg|miniatyr|Ill. 2: Inger Sitter, -eget utsnitt, ''Granitt'', 1955. Kobberstikk og akvatint på papir, 392 x 245 mm. Foto: Dag Andre Ivarsøy.]]
−	=== Perspektiv ===	+	I 1954-1955 hadde hun et kunstnerisk opphold på Atelier 17 i Paris, og det var i denne perioden hun lagde ''Granitt''. I Paris møtte hun flere innflytelsesrike kunstnere, blant annet Picasso og Dali.<ref>Anker og Moe (1987, 12)</ref> Dette fikk en påvirkning på hennes kunstneriske uttrykk, ettersom hun fikk en større forståelse for nonfigurativ og abstrakt kunst.<ref>Anker og Moe (1987, 15)</ref> På denne tiden var det ikke et tydelig skille mellom abstrakt og nonfigurativ kunst i Paris. Derimot var skillet mer tydelig i Norge: abstrakt kunst tok utgangspunkt i noe konkret for å så bli abstrahert, mens nonfigurativ kunst fokuserte mest på de formale elementene,<ref>Danbolt, (2015, 308)</ref> som vil si at samspillet mellom linjer, farger og komposisjon utgjør dynamikken på billedflaten. Utviskningen av dette skillet, som Inger Sitter opplevde i det Parisiske kunstlandskapet, pekte henne mot retningen lyrisk abstraksjon. Sitter sin kunst tok ofte utgangspunkt i naturen, for å så samtidig kunne tolkes som et konkretistisk bilde, der de formale elementene utgjør dynamikken på billedflaten. Slik inkorporerte hun både det nonfigurative og abstrakte i et verk, som er et kjennetegn ved denne retningen<ref>Danbolt (2015, 318) </ref>.
−	''Granitt'' kan sies å ha et a-perspektiv, som vil si at det er ingen åpenbar vinkel vi ser motivet fra (kilde). Likevel finner vi en størrelseskontrast gjennom det gjevne, mørke feltet på verket høyre billedflate og der mer dynamiske, nyanserte feltet på verkets venstre billedflate. Ut i fra dette fremstår den sorte massen plassert i det høyre feltet nærmere enn felte plassert til venstre som tar opp mindre bruk av billedflaten.	+	[[Fil:GranittII.jpg|miniatyr|Ill. 3: Inger Sitter, ''Granitt II,'' 1955. Streketsning og fargeakvatint, 296 x 392 mm. Foto: D.A. Ivarsøy.|337x337px]]
		+	Året 1955, da ''Granitt'' ble produsert, markerte et skille i Sitters stil. Da hun tidligere hadde forholdt seg til bruken av sort, grått og hvitt i sine bilder, begynte hun dette året å eksperimentere mer med farger. Dette ser vi tydelig i ''Granitt II'' (Ill. 3)'','' som ble ferdigstilt samme året.
		+	== Kunsthistorisk kontekst ==
		+	Den lyriske abstraksjonen markerte et brudd med den norske etterkrigstradisjonen, som baserte seg på gjenkjennelige motiver på slutten av 1940-tallet.<ref name=":1">Danbolt (2015, 308)  </ref> Under andre verdenskrig definerte nazistene all ikke-naturalistisk kunst som ''Entartete Kunst'' (Norsk: utartet kunst), og illegaliserte det med mål om å oppløfte klassisk og naturalistisk kunst med gjenkjennelige motiver<ref>Hellandsjø (1978, 20)</ref>. Entartete Kunst innebar ulike former for modernistisk kunst, slik som nonfigurativ og abstrakt kunst. Som et resultat av denne kunstundertrykkelsen, fikk nonfigurativ og abstrakt kunst en oppblomstring i mellom- og etterkrigstiden, da den ble utnyttet som en opprørsmetode i land som blant annet Spania og Frankrike<ref name=":1" />. Inger Sitter sine kunstneriske opphold i disse landene førte derfor til at hun mottok impulser fra disse opprørske kunstretningene. Dette kan være med på å forklare hennes abstrakte uttrykk. I Norge kom dette kunstneriske opprøret mye senere, ikke før på 1950-tallet ble abstraksjon en anerkjent kunstretning. Dermed har Inger Sitter, med sin utenlandske innflytelse, spilt en sentral rolle i debatten om anerkjennelsen av abstrakt kunst I Norge, samt utviskningen av skillet mellom begrepene nonfigurativ kunst og abstrakt kunst også i Norge.<ref>Nyaas, Tone Lyngstad. 2016. 7. </ref>
−	'''Det gyldne snitt'''	+	== Litteraturliste ==
		+	Danbolt, Gunnar. 2015. ''Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag.'' Oslo: Det Norske Samlaget
−	Billedflaten kan forstås å benytte seg av det gyldne snitt. Dette kan vi se ved at selv om det mørke feltet på høyre del fremstår nærmest, så er det ikke hit blikket trekkes umiddelbart. Snarere kan vi si at det er det mer dynamiske feltet plassert til venstre for den sorte massen (Ill. 2), som fanger vår oppmerksomhet. Det er det feltet som har de mest fremtrende og overlappende valørdybdene, og har den største variasjonene av små tette streker og linje linjer som omfatter disse overlappingene. Feltet skiller seg også mest ut ved at det er balansert mellom felt av rent papir.	+	Hellandsjø, Karin. 1978. ''Jacob Weidemann og det abstrakte maleris gjennombrudd i Norge 1945-1965.'' Oslo: Gyldendal Norsk Forlag
−	=== Helhetskomposisjon ===	+	Holm-Johnsen, Hanne. «Inger Sitter». ''Norsk kunstnerleksikon'' ''online,'' oppsøkt 07.09.2021: https://nkl.snl.no/Inger_Sitter
−	Ved verkets bruk av ulike dyptrykksteknikker skapes det et inntrykk av '''transparitet''' og gjør at det kan virke intuitivt og tilfeldig plassert ved første øyekast. De mange linjene som varierer i form og tykkelse skaper en beveglese i motivet og et skarpt uttrykk. Dog, de skarpe linjene myknes ned grunnet de kurvede formasjon. Matrialbruken skaper slik et dynamisk, samt harmonisk uttrykk.
−	== Innhold ==	+	Nasjonalmuseet, «Sitter, Granitt.» u.å. Lest 06.09.21: https://www.nasjonalmuseet.no/en/collection/object/MS-01454-1988
−	''Granitt'' er abstrakt verk der billedssrpåket ikke skaper et umiddelbart tilgjengelig innhold for betrakteren. Verkets fravær av figurativt motiv, gjør at tittelen er sentralt for å kunne tyde dets innhold, der det kan virke som et tydelig hint med tanke på at flere svaberg oppbygges av gerbarten granitt. Svabergsformasjoner var et gjennomgående tema i Sitters kunst, da hun var sterkt inspirert av kystlandskapet i Vestfold.<ref>Nyaas, Tone Lyngstad. Danbolt, Gunnar. Røed, Kjetil. 2016. ''Inger Sitter - Pioneren.'' Oslo: Orfeus Publishing. </ref>
−	Kunstverket har en organisk form der det henter detaljinspirasjonen fra naturen. Granitt er i utgangspunktet en skarpt og hardt bergart, men fikk et myknet utseende under istiden der overflaten ble nedslipt av isbreer. Dette blir gjenspeilet i variasjonen av de myke konturene og de harde linjene. Avrundningen og de overlappede strekene kan minne om mønstret som finnes i svaberg. Også blandingen av det dynamiske ved de overlappene feltene sammen med de kurvede linjene og kontrunen kan sees på som Sitters subjektive inntrykk av et kyslandskap der havet og dets bevegelige dynamikk spiller sammen med det rolig og konstante berget. I tillegg kan fravær av farger enkelt referere til gråtonene til bergarter, men kan også skape den samme kalde, nøytrale og harde inntrykket berg gir.	+	Nyaas, ToneLyngstad. Danbolt, Gunnar. Røed, Kjetil. 2016. ''Inger Sitter - Pioneren.'' Oslo: Orfeus Publishing. s. 9
−	Man kan se på det dynamiske feltet i verket som der oppmykningsprosessen foregår grunnet at den inneholder de kurvede linjene dekket av de skarpe konturene. Videre, vil det perspektiviske aspektet av motivet som vi finner i overlappinger i forgrunnen av begrunnen knyttes til bergformasjoner.	+	Peter Anker, Ole Henrik Moe. 1987. ''Inger Sitter.'' Oslo: Schibsteds Forlag. s. 10-15
−	== Kontekst ==	+	''Store Norske Leksikon online.'' S.v "Kobberstikk"''.'' Lest 07.09.2021: https://snl.no/kobberstikk
−	=== Inger Sitter og lyrisk abstraksjon  ===	+	Undheim, Bjørg Marit, «Dyptrykk – akvatint», ''RBR-Rapport''. u.å. Lest 06.09.21: http://www.rbr-rapport.no/layout/set/print/Teknikker/Dyptrykk%20-%20akvatint
−	[[Inger Sitter]] vokste opp i Vestfold, og begynte sin kunskarriere i en ung alder hvor hun utforsket flere ulike kunstretninger. Hennes far var styrman og hun tilbrakte dermed mye av livet ved havet, samt at de stadig flyttet mye rundt i Europa.
−
−	I 1954-1955 hadde hun et kunstnerisk opphold på Atelier 17 i Paris, og det var i denne perioden hun lagde Granitt. Dette fikk en påvirking på hennes kunstneriske uttrykk da hun fikk en større forståelse av nonfigurativ kunst.<ref>https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012091806029?page=15</ref> På denne tiden var det ikke et tydelig skille mellom det abstrakte og det nonfigurative i Paris. Derimot var dette skillet mer nyansert i Norge der abstraksjon tok utgangspunkt i noe konktret, mens nonfigurativ kunst hadde fokus på de formale elementene. Det vil si samspillet mellom linjer og farger og komposisjon utgjorde dynamikken på billedflaten. Utviskningen av dette skillet peker mot retningen lyrisk abstraksjon, som hun faller under.
−
−	Sitters kunst tok ofte utgangspunkt i naturen, samt vekene tolkes som et konkretistisk bilde der de formale elemeneten utgjør det dynamiske på billedflaten. Året 1955, da ''Granitt'' ble produsert, markerte et skille i Sitters stil. Da hun tidligere hadde forholdt seg til bruken av sort, grått og hvitt i sine bilder, begynte hun dette året å eksperimentere mer med farger. Dette ser vi tydelig i ''Granitt II,'' som ble ferdigstilt samme året.
−
−	=== Historisk kontekst ===
−	Den lyriske abstraksjonen markerte et brudd med kontinuiteten av den norske etterkrigstradisjonen som baserte seg på gjenkjennelige motiv på slutten av 1940-tallet. (Danbolt) På 1940-tallet ble ''Entartete kunst'', her blant annet abstrakt og nonfigurativ kunst, undertrykket under nazi-styret i flere europeiske land. Klassisk kunst med tradisjonelle motiver, det vil si gjenkjennelige motiver, ble oppløftet under andre verdenskrig. Dermed fikk nonfigurativ og abstrakt kunst en oppblomstring i mellom- og etterkrigstiden, da den ble utnyttet som en opprørsmetode i blant annet Spania og Frankrike. Inger Sitter sine kunstneriske opphold i disse landene førte til at hun mottok impulser fra de opprørske kunstretningene, dette kan være med på å forklare hennes abstrakte uttrykk. I Norge kom dette kunstneriske opprøret mye senere, ikke før på 1950-tallet ble abstraksjon en anerkjent kunstretning. Dermed har Inger Sitter med sin utenlandske innflytelse spilt en sentral rolle i debatten om anerkjennelsen av abstrakt kunst I Norge, samt å utviske skillet mellom begrepene nonfigurativ kunst og abstrakt kunst også i Norge.
	== Referanseliste ==		== Referanseliste ==
	<references />		<references />
		+
		+	= Eksterne lenker =
		+	https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/MS-00605-1988

---

Nåværende revisjon fra 26. okt. 2021 kl. 02:17

Granitt (Ill.1) er et grafisk verk laget av den norske billedkunstneren Inger Sitter. Verket ble ferdigstilt i 1955, og dimensjonene er 245 x 392 mm. Det finnes i 20 eksemplarer og er en del av Nasjonalmuseets samlinger, overført fra Riksgalleriet i 1988.^[1] Sitter har arbeidet med varierte former for billedkunst, og jobbet med alt fra figurative oljemalerier til abstrakte trykk, slik som Granitt. Motivet i verket viser oss noe som ikke er umiddelbart gjenkjennelig, dermed kategoriseres verket som abstrakt kunst.

Granitt, som en del av hennes ouevre, var med på å skape debatten om abstrakt og nonfigurativ kunst i Norge på 1950-tallet.^[2]

Motiv og formale elementer

Granitt er et trykk bestående av sorte og grå linjer og former, der formene kan minne om geometriske figurer. Vi finner også overlappende felt som varierer i sine grånyanser. På venstre side av billedflaten finner vi partier der den hvite bakgrunnen er synlig, blant dette finner vi også et felt (Ill.2) som har de mest tydelige overlappingene og variasjon av rette og kurvede linjer. Dette feltet avkutter noe som kan likne trådformasjoner som strekker seg, utspent nesten, oppover billedflaten helt til venstre. Beveger vi oss til høyre siden av billedflaten finner vi et stort felt i en særlig mørk nyanse av grått, under dette feltet finner vi flere større overlappinger som fremstår mer kurvet i konturen. De overlappende feltene på høyre side av billedflaten kan minne om tykke, maleriske, penselstrøk, som gir det et mykere uttrykk. Dette viser oss en formal todeling, gjennom kontrasten til den venstre billedflaten sitt hardere uttrykk, grunnet sine skarpe linjer.

Kombinasjon av dyptrykkteknikker

Sitter tar kun i bruk sort og nyanser av grå, og utnytter det hvite arket i sin komposisjon. Ved fraværet av farger er det kun grånyansene, den hvite bakgrunnen og innslagene av sorte linjer og streker som skaper en dynamikk på billedflaten. Disse nyanseringene ble skapt gjennom en grafisk blandingsteknikk.^[3] For å gi verket de grånyanserte overlappingene, er det teknikken akvatintsetsning som har blitt brukt,^[4] en teknikk vel egnet til å skape jevne trykk fra mørkt grå til lysere valører. De markante, sorte linjene som varierer i tykkelse, er skapt med kobberstikk. Teknikken tillater denne variasjonen av tykkelse, gjennom ulik vinkling og trykk av redskapet som brukes til å gravere kobberplaten.^[5] Teknikken krysskravering, en teknikk innen kobberstikk, har bidratt til at feltet som er balansert mellom rått papir på verkets venstre billedflate, innehar små tynne streker, som i sin tetthet også skaper flere overlappinger av grånyanser. Helt til venstre på billedflaten finner vi linjeformasjoner, der de mer tydelige linjene er skapt med kobberstikk, mens bruken av krysskravering skaper en form for skygge til disse linjene. Slik snakker feltene på venstre side av motivet sammen gjennom sine materielle likheter.

Dybdeperspektiv

Som nevnt, har Granitt en formal todeling, men todelingen faller ikke i midtaksen av motivet. Det jevne, mørknyanserte feltet på verkets høyre billedflate tar opp en større del av motivet enn feltene med den hvite bakgrunnsfargen. Denne størrelseskontrasten skaper et rom som virker til å ha det mørke feltet i forgrunnen, og at det dynamiske feltet (Ill.2) er plassert i bakgrunnen. Perspektivet ser ut til å bevege seg innover fra den høyre siden av billedflaten, og det skapes en dybde i motivet. Allikevel, trekkes ikke blikket umiddelbart mot verkets høyre side først. Det dynamiske feltet til venstre er, i takt med en kontrast til den hvite bakgrunnen, plassert i det gyldne snitt. Slik kan man kalle dette feltet for motivets blikkfang. Til sammen gir den varierte materialebruken, dybdeperspektivet og kontrasten mellom det harde og det myke utseende, verket et dynamisk, samt harmonisk uttrykk.

Assosiasjoner til bergartenes egenskaper

Granitt har ikke et billedspråk som er umiddelbart gjenkjennelig, derfor er tittelen sentral for å kunne tolke motivet. Nedslipt syenitt og granitt er det svaberg består av, så tittelen fungerer på denne måten som en pekepinn mot dette. Svabergsformasjoner er et gjentagende tema i Sitters kunst, da hun var sterkt inspirert av kystlandskapet i Vestfold,^[6] som var der hun vokste opp. Kunstverket har en organisk form der det henter detaljinspirasjonen fra naturen. Granitt er i utgangspunktet en skarp og hard bergart, men fikk et myknet utseende under istiden, der overflaten ble slipt ned av isbreer.^[6]Dette blir gjenspeilet i variasjonen av de myke konturene og de harde linjene. Avrundingen og de overlappede strekene kan gi assosiasjoner til mønstret som finnes i svaberg. Vi kan se på det dynamiske feltet i verket som der oppmykningsprosessen foregår, der den har en overgang hvor det harde går mot et mykere uttrykk. Vi kan også se på blandingen av det dynamiske uttrykket ved de overlappene feltene, sammen med de kurvede linjene og konturene, som Sitters subjektive inntrykk av et kystlandskap. Havet og dets bevegelige dynamikk spiller sammen med det rolige og konstante berget. I tillegg kan fraværet av farger enkelt referere til gråtonene i bergarter, og kan skape det samme kalde og harde inntrykket berg gir. Slik kan det perspektiviske aspektet av motivet, som vi finner ved overlappingene av forgrunnen og bakgrunnen, videre knyttes til bergformasjoner. Følelsen en får av å stå på toppen av et svaberg og se hvordan det kurvede berget varierer i dybde og høyde, for så å forsvinne ned i havet.

Atelier 17 og lyrisk abstraksjon

I 1954-1955 hadde hun et kunstnerisk opphold på Atelier 17 i Paris, og det var i denne perioden hun lagde Granitt. I Paris møtte hun flere innflytelsesrike kunstnere, blant annet Picasso og Dali.^[7] Dette fikk en påvirkning på hennes kunstneriske uttrykk, ettersom hun fikk en større forståelse for nonfigurativ og abstrakt kunst.^[8] På denne tiden var det ikke et tydelig skille mellom abstrakt og nonfigurativ kunst i Paris. Derimot var skillet mer tydelig i Norge: abstrakt kunst tok utgangspunkt i noe konkret for å så bli abstrahert, mens nonfigurativ kunst fokuserte mest på de formale elementene,^[9] som vil si at samspillet mellom linjer, farger og komposisjon utgjør dynamikken på billedflaten. Utviskningen av dette skillet, som Inger Sitter opplevde i det Parisiske kunstlandskapet, pekte henne mot retningen lyrisk abstraksjon. Sitter sin kunst tok ofte utgangspunkt i naturen, for å så samtidig kunne tolkes som et konkretistisk bilde, der de formale elementene utgjør dynamikken på billedflaten. Slik inkorporerte hun både det nonfigurative og abstrakte i et verk, som er et kjennetegn ved denne retningen^[10].

Året 1955, da Granitt ble produsert, markerte et skille i Sitters stil. Da hun tidligere hadde forholdt seg til bruken av sort, grått og hvitt i sine bilder, begynte hun dette året å eksperimentere mer med farger. Dette ser vi tydelig i Granitt II (Ill. 3), som ble ferdigstilt samme året.

Kunsthistorisk kontekst

Den lyriske abstraksjonen markerte et brudd med den norske etterkrigstradisjonen, som baserte seg på gjenkjennelige motiver på slutten av 1940-tallet.^[11] Under andre verdenskrig definerte nazistene all ikke-naturalistisk kunst som Entartete Kunst (Norsk: utartet kunst), og illegaliserte det med mål om å oppløfte klassisk og naturalistisk kunst med gjenkjennelige motiver^[12]. Entartete Kunst innebar ulike former for modernistisk kunst, slik som nonfigurativ og abstrakt kunst. Som et resultat av denne kunstundertrykkelsen, fikk nonfigurativ og abstrakt kunst en oppblomstring i mellom- og etterkrigstiden, da den ble utnyttet som en opprørsmetode i land som blant annet Spania og Frankrike^[11]. Inger Sitter sine kunstneriske opphold i disse landene førte derfor til at hun mottok impulser fra disse opprørske kunstretningene. Dette kan være med på å forklare hennes abstrakte uttrykk. I Norge kom dette kunstneriske opprøret mye senere, ikke før på 1950-tallet ble abstraksjon en anerkjent kunstretning. Dermed har Inger Sitter, med sin utenlandske innflytelse, spilt en sentral rolle i debatten om anerkjennelsen av abstrakt kunst I Norge, samt utviskningen av skillet mellom begrepene nonfigurativ kunst og abstrakt kunst også i Norge.^[13]

Litteraturliste

Danbolt, Gunnar. 2015. Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. Oslo: Det Norske Samlaget

Hellandsjø, Karin. 1978. Jacob Weidemann og det abstrakte maleris gjennombrudd i Norge 1945-1965. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag

Holm-Johnsen, Hanne. «Inger Sitter». Norsk kunstnerleksikon online, oppsøkt 07.09.2021: https://nkl.snl.no/Inger_Sitter

Nasjonalmuseet, «Sitter, Granitt.» u.å. Lest 06.09.21: https://www.nasjonalmuseet.no/en/collection/object/MS-01454-1988

Nyaas, ToneLyngstad. Danbolt, Gunnar. Røed, Kjetil. 2016. Inger Sitter - Pioneren. Oslo: Orfeus Publishing. s. 9

Peter Anker, Ole Henrik Moe. 1987. Inger Sitter. Oslo: Schibsteds Forlag. s. 10-15

Store Norske Leksikon online. S.v "Kobberstikk". Lest 07.09.2021: https://snl.no/kobberstikk

Undheim, Bjørg Marit, «Dyptrykk – akvatint», RBR-Rapport. u.å. Lest 06.09.21: http://www.rbr-rapport.no/layout/set/print/Teknikker/Dyptrykk%20-%20akvatint

Referanseliste

1. ↑ Nasjonalmuseet, s.v. "Granitt"
2. ↑ Norsk kunstnerleksikon online, s.v. «Inger Sitter»
3. ↑ Nasjonalmuseet, s.v. «Sitter, Granitt.»
4. ↑ Undheim, «Dyptrykk – akvatint», Lest 06.09.21
5. ↑ SNL, s.v. «Kobberstikk»
6. ↑ ^{6,0 6,1} Nyaas, Danbolt og Røed (2016, 9)
7. ↑ Anker og Moe (1987, 12)
8. ↑ Anker og Moe (1987, 15)
9. ↑ Danbolt, (2015, 308)
10. ↑ Danbolt (2015, 318)
11. ↑ ^{11,0 11,1} Danbolt (2015, 308)
12. ↑ Hellandsjø (1978, 20)
13. ↑ Nyaas, Tone Lyngstad. 2016. 7.

Eksterne lenker

https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/MS-00605-1988