Forskjell mellom versjoner av «Landet på den andre siden»
| (32 mellomliggende revisjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| + | ''Landet på den andre siden'' ble malt i 1990 av den norske kunstneren [[Kjell Erik Killi Olsen]]. Dette store abstrakte verket på 200 cm x 300 cm er fremstilt ved bruk av oljemaling på lerret, og eies i dag av Nasjonalmuseet i Oslo<ref>Nasjonalmuseet. U.å. ''"Landet på den andre siden"''. Hentet 24. oktober 2022. https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/MS-02261-1991. </ref>. | ||
| + | |||
| + | == Motivbeskrivelse == | ||
| + | [[Fil:Killiolsen122192.jpg|miniatyr|400x400px|Kjell Erik Killi Olsen, ''Landet på den andre siden,'' 1990. Olje på lerret, 200 x 300 cm. Foto: Nasjonalmuseet.]]''Landet på den andre siden'' er et maleri som kan tolkes på forskjellige måter da det har mange abstrakte og halv-figurative elementer. Det har et mystisk preg over seg som fremstiller en verden som ligner på vår egen på noen måter, men på andre måter er det betydelige forskjeller. I bildet kan man se fire menneskeskikkelser i et åpent, tåkefylt landskap sammen med en fugl og et firbent dyr. Sentralt i bildet ser vi en turkis skikkelse som kun er fremstilt i silhuett, og skiller seg ut koloristisk i billedflaten da denne fargen ikke går igjen andre steder. Skikkelsen befinner seg inne i noe som kan minne om en hul trestamme eller et foldet slør i form av en bue, malt i rosa og oransje nyanser. Nedenfor denne skikkelsen ser man den mest fremtredende figuren som er malt i oransje og gule nyanser. Lemmene til denne skikkelsen er formet som en "E" med unaturlige proporsjoner. Skikkelsen nede til høyre er også kun fremstilt i silhuett, men mangler resten av kroppen da den ser ut til å forsvinne inn i tåken. Denne befinner seg under det gule firbente dyret, som i likhet med de to andre skikkelsene i høyre halvdel av maleriet, også er fremstilt i profil. Fuglen som er til venstre for den turkise skikkelsen er hvit som glir over i rosa med et lysegrønt nebb som peker i retning av det turkise hodet. Videre til venstre kan man se en annen skikkelse som er malt i gule nyanser og holder noe som ligner på en blomst. Denne blomster-formen kan man se flere plasser i bildet; én i sentrum av motivet, og en på hver side. Alle de blomstlignende formene er malt i forskjellige farger, hvor den til venstre er gul, den sentrale er lilla, og den til høyre er mørkegrønn. Bakgrunnen i bildet, som kan fremstå som en tåke, har en mer oppløst karakter enn det vi ser i figurene, og flatene glir i hverandre uten markante skiller. | ||
| + | |||
| + | == Formalanalyse == | ||
| + | Fargebruken i bildet er nedtonet og består av forskjellige nyanser i dempet beige med innslag av sterkere farger som oransje, turkis, lilla og rosa, brukt i begrensede mengder. Av de fire menneskelignende figurene vi kan identifisere, er kun én fremstilt med full kropp. Menneskefigurene har alle hodet i profil, hvor tre har hodet vendt mot venstre og en mot høyere. Fuglen i bildet, som kan minne om en papegøye, har hodet vendt mot høyre og det grønne nebbet leder blikket mot den turkise skikkelsen. Grønnfargen i nebbet er også ett av få koloristiske innslag som gir gjenklang til den turkise skikkelsen. Det svevende, gule, firbente dyret til høyre i bildet er omringet av noe som minner om en membran, som gir inntrykk av at det er skjermet fra omgivelsene. Den mest sentraliserte menneskelignende figuren er den som er malt mest fullstendig utformet. Denne figuren har usedvanlig lange lemmer, og det er vanskelig å tyde hva som er ben, og hva som er armer. Man kan med dette si at den har et dyrisk preg ettersom det på så mange måter skiller seg fra det menneskelige. At figurene og naturen i maleriet ligner på virkeligheten, men har en tydelig urealistisk trekk, gjør at kan definere denne stilen som et figurativt abstrahert maleri. Naturlignende former, maling som renner og dyreliv gir inntrykk at dette er en scene i en form for surrealistisk skog. Teknikken varierer mellom myke strøk og harde kanter. Bildet varierer også i bruken av tekstur, og man kan på nært hold se luftbobler, klumpete maling og innslag av sand blandet inn i malingen. Dette står i kontrast til de partiene hvor malingen er glatt påført. Kunstneren har også latt malingen renne fritt ned lerretet i store deler av maleriet, og dette i kombinasjon med fargevalget og den røffe teksturen enkelte steder, gjør at bildet ser noe skittent og grumsete ut. Tåken, eller grumset gjør at man ikke kan se klart alle figurene i maleriet som kommer tilsynet. Man kan derfor anse dette som et rom, tilsynelatende uten ende. Med andre ord, et atmosfærisk perspektiv. For eksempel kan man anse det turkise hodet for å være bak et rosa slør under buen, eller inne i en fargerik og hul trestamme, som menneske figuren med full kropp står foran. Dette er ikke den eneste måten å tolke motivet på. Man kan også argumentere for at dette er et rom uten noen tydelig perspektiv. Et rom hvor figurene svever uten å ha en åpenbar plassering i forhold til hverandre i et todimensjonalt rom. Teknikken ved å bruke overlapping forsterker dette inntrykket. Uten klare linjer og horisont eller bruk av skygger, blir bildet noe flatt, og motivene glir inn i omgivelsene. Formene har en mangel på både omrisslinjer, retningslinjer og perspektivlinjer. Linjene er hovedsakelig kun brukt på motivene, samt de blomstlignende formene. Selv om disse blomstlignende formene skaper en viss illusjon om dybde, blir denne brutt av det firbente dyret, som ser ut til å sveve fritt rundt. At man kan tolke perspektiv og rom følelsen individuelt er trolig en konsekvens av den abstraherte figurative formen som gir både referanser til virkeligheten, men også til det surrealistiske. | ||
| + | |||
== Kontekst == | == Kontekst == | ||
| − | + | Kjell Erik Killi Olsen fikk sitt gjennombrudd i løpet av 1980-årene med sine grenseløse og unike kunst. Han har vært en sentral kunstner innen den ekspressive kunstretningen i Norge, og låner ofte fra grafittikunst, kitch og bad painting.<ref>Nasjonal museet. ''Landet på den andre siden,'' bildebeskrivelse-plakett.</ref> ''Landet på den andre siden'' er et ekspressivt maleri, og er inspirert av hans opphold i Brasil. | |
| + | |||
=== Oppholdet i Sao Paulo === | === Oppholdet i Sao Paulo === | ||
| − | Året før Killi Olsen malte ''Landet på den andre siden,'' ble han invitert til å bidra til Norges paviljong i den store kunstbiennalen i Sao Paulo. Etter en kort visitt til Brasil bestemte han seg for å bosette seg der i de 9 innledende månedene før biennalen. Killi Olsens møte med Brasils nedbrente skoger og mishandlede urbefolkning skulle sette dype spor i ham. Dette ble inspirasjonen bak hans bidrag til kunstbiennalen, en installasjon bestående av 72 enorme statuer, sammen kalt ''Salamandernatten.'' Salamanderen fascinerte Killi Olsen da dette var dyret som hadde overlevd lengst, til tross for å være det mest sårbare, | + | Året før Killi Olsen malte ''Landet på den andre siden,'' ble han invitert til å bidra til Norges paviljong i den store kunstbiennalen i Sao Paulo.<ref name=":0">Renberg og Flor, ''Kjell Erik Killi Olsen, s 58-59''.</ref> Etter en kort visitt til Brasil bestemte han seg for å bosette seg der i de 9 innledende månedene før biennalen. Killi Olsens møte med Brasils nedbrente skoger og mishandlede urbefolkning skulle sette dype spor i ham. Dette ble inspirasjonen bak hans bidrag til kunstbiennalen, en installasjon bestående av 72 enorme statuer, sammen kalt ''Salamandernatten.''<ref name=":0" /> Salamanderen fascinerte Killi Olsen da dette var dyret som hadde overlevd lengst, til tross for å være det mest sårbare, og utrydningstruet.<ref name=":1">Kojan, «Kjell Erik Killi Olsen – Salamandernatten». </ref> Salamanderen gjør også en opptreden i ''Landet på den andre siden'' i form av det firbente dyret i gult til høyre i maleriet. |
| − | Killi Olsens fargevalg er og trolig inspirert av hans inntrykk fra Brasil; "Jeg var fascinert av jorda, duften, sødmen, fargegehalten. -fargene varierte fra fiolett til oker og gult". Den | + | Killi Olsens fargevalg er og trolig inspirert av hans inntrykk fra Brasil; "Jeg var fascinert av jorda, duften, sødmen, fargegehalten. -fargene varierte fra fiolett til oker og gult".<ref name=":1" /> Den nedstemte fargebruken gir bildet en melankolsk og beroligende effekt, til forskjell fra hans mer karakteristiske klare og noe aggressive fargebruk. Bildet kan tolkes som en visuell fremstilling av Killi Olsens indre opplevelse av Brasil som han selv beskrev som et sjokk, da det både var et paradis og et redselskabinett.<ref name=":0" /> Slik kunst, malt ut ifra kunstnerens indre opplevelser av motivet versus det naturtro, klassifiseres som ekspresjonistisk. |
=== Ekspresjonisme === | === Ekspresjonisme === | ||
| − | Ekspresjonismen | + | Ekspresjonismen oppstod rundt 1900 og har hatt stor innflytelse siden.<ref name=":2">Danbolt, Gunnar, ''Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag.''</ref> Innen ekspresjonismen er det kunstnerens indre følelser som råder. Naturtro fremstillinger av motiver og omgivelser legges vekk til fordel for subjektive følelser og reaksjoner. En finner da ofte vrengte og forvridde former og skikkelser i ofte klare og ukonvensjonelle farger. |
| + | |||
| + | Det visuelle utrykket er ofte karakterisert av røffe malerstrøk og hint til menneskelig og kunstnerisk deltakelse. Til tross for at Killi Olsen her har valgt å bruke et noe nedstemt fargepalett, bruker han mye tekstur i bildet. På nært hold kan en se både luftbobler og klumpete maling. Kunstneren har også latt malingen renne fritt ned lerretet i ulike deler av maleriet. Dette i kombinasjon med fargepaletten og den røffe teksturen gjør at bildet virker grumsete og noe skittent ut. | ||
| + | |||
| + | Temaer som angst, aggresjon, sorg og lidenskap er gjennomgående innen ekspresjonismen,<ref>Mørstad, ''Malerileksikon, s 74.''</ref> og vanlige temaer i Killi Olsen sin kunst. En gjenganger hos Killi Olsen er mennesker i uro, ofte knyttet til deres omgivelser, men også til dem selv. Dette kommer til utrykk i form av forvridde mennesker, ofte i delvis dyreham, slik vi ser at den sentrale figuren i dette maleriet har. Menneskevesenet virker noe truet av omgivelsene idet det klamrer seg fast med sine lange lemmer. | ||
| + | |||
| + | Menneskeskikkelsene i bildet, samt deres omgivelser, er abstraherte. Innen ekspresjonismen former kunstneren verden etter sin egen vilje og dette har ført til en rekke ulike kunstneriske utrykk innen ekspressiv kunst.<ref name=":2" /> Dette har også gjort det noe vanskelig å kunne tydelig definere og klassifisere denne kunsten. ''Landet på den andre siden'' kan karakteriseres som et ekspressivt maleri med sine abstrakte og forvridde motiver, uformelle fargebruk og følelsesladde tematikk. | ||
| + | |||
| + | == Litteratur == | ||
| + | Danbolt, Gunnar. ''Norsk Kunsthistorie: Bilde og skulptur fra vikingtiden til i dag.'' 3. utgave. Gjøvik: Det norske samlaget, 2009. | ||
| + | |||
| + | Renberg, Ulf. ''Kjell Erik Killi Olsen.'' Trondheim: Labyrinth Press, 1992. | ||
| + | |||
| + | Kojan, Toril S. «Kjell Erik Killi Olsen – Salamandernatten». ''FINEART.'' Oppsøkt 12.09.2022. https://www.fineart.no/doc/2011_killi_olsen | ||
| + | |||
| + | Mørstad, Erik. ''Malerileksikon.'' Gyldendal, 1996. | ||
| − | + | === Referanser === | |
[[Kategori:Nasjonalmuseet]] | [[Kategori:Nasjonalmuseet]] | ||
[[Kategori:Maleri]] | [[Kategori:Maleri]] | ||
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]] | [[Kategori:Alle wiki-kunstverk]] | ||
| + | <references /> | ||
Nåværende revisjon fra 8. nov. 2022 kl. 14:09
Landet på den andre siden ble malt i 1990 av den norske kunstneren Kjell Erik Killi Olsen. Dette store abstrakte verket på 200 cm x 300 cm er fremstilt ved bruk av oljemaling på lerret, og eies i dag av Nasjonalmuseet i Oslo[1].
Innhold
Motivbeskrivelse
Formalanalyse
Fargebruken i bildet er nedtonet og består av forskjellige nyanser i dempet beige med innslag av sterkere farger som oransje, turkis, lilla og rosa, brukt i begrensede mengder. Av de fire menneskelignende figurene vi kan identifisere, er kun én fremstilt med full kropp. Menneskefigurene har alle hodet i profil, hvor tre har hodet vendt mot venstre og en mot høyere. Fuglen i bildet, som kan minne om en papegøye, har hodet vendt mot høyre og det grønne nebbet leder blikket mot den turkise skikkelsen. Grønnfargen i nebbet er også ett av få koloristiske innslag som gir gjenklang til den turkise skikkelsen. Det svevende, gule, firbente dyret til høyre i bildet er omringet av noe som minner om en membran, som gir inntrykk av at det er skjermet fra omgivelsene. Den mest sentraliserte menneskelignende figuren er den som er malt mest fullstendig utformet. Denne figuren har usedvanlig lange lemmer, og det er vanskelig å tyde hva som er ben, og hva som er armer. Man kan med dette si at den har et dyrisk preg ettersom det på så mange måter skiller seg fra det menneskelige. At figurene og naturen i maleriet ligner på virkeligheten, men har en tydelig urealistisk trekk, gjør at kan definere denne stilen som et figurativt abstrahert maleri. Naturlignende former, maling som renner og dyreliv gir inntrykk at dette er en scene i en form for surrealistisk skog. Teknikken varierer mellom myke strøk og harde kanter. Bildet varierer også i bruken av tekstur, og man kan på nært hold se luftbobler, klumpete maling og innslag av sand blandet inn i malingen. Dette står i kontrast til de partiene hvor malingen er glatt påført. Kunstneren har også latt malingen renne fritt ned lerretet i store deler av maleriet, og dette i kombinasjon med fargevalget og den røffe teksturen enkelte steder, gjør at bildet ser noe skittent og grumsete ut. Tåken, eller grumset gjør at man ikke kan se klart alle figurene i maleriet som kommer tilsynet. Man kan derfor anse dette som et rom, tilsynelatende uten ende. Med andre ord, et atmosfærisk perspektiv. For eksempel kan man anse det turkise hodet for å være bak et rosa slør under buen, eller inne i en fargerik og hul trestamme, som menneske figuren med full kropp står foran. Dette er ikke den eneste måten å tolke motivet på. Man kan også argumentere for at dette er et rom uten noen tydelig perspektiv. Et rom hvor figurene svever uten å ha en åpenbar plassering i forhold til hverandre i et todimensjonalt rom. Teknikken ved å bruke overlapping forsterker dette inntrykket. Uten klare linjer og horisont eller bruk av skygger, blir bildet noe flatt, og motivene glir inn i omgivelsene. Formene har en mangel på både omrisslinjer, retningslinjer og perspektivlinjer. Linjene er hovedsakelig kun brukt på motivene, samt de blomstlignende formene. Selv om disse blomstlignende formene skaper en viss illusjon om dybde, blir denne brutt av det firbente dyret, som ser ut til å sveve fritt rundt. At man kan tolke perspektiv og rom følelsen individuelt er trolig en konsekvens av den abstraherte figurative formen som gir både referanser til virkeligheten, men også til det surrealistiske.
Kontekst
Kjell Erik Killi Olsen fikk sitt gjennombrudd i løpet av 1980-årene med sine grenseløse og unike kunst. Han har vært en sentral kunstner innen den ekspressive kunstretningen i Norge, og låner ofte fra grafittikunst, kitch og bad painting.[2] Landet på den andre siden er et ekspressivt maleri, og er inspirert av hans opphold i Brasil.
Oppholdet i Sao Paulo
Året før Killi Olsen malte Landet på den andre siden, ble han invitert til å bidra til Norges paviljong i den store kunstbiennalen i Sao Paulo.[3] Etter en kort visitt til Brasil bestemte han seg for å bosette seg der i de 9 innledende månedene før biennalen. Killi Olsens møte med Brasils nedbrente skoger og mishandlede urbefolkning skulle sette dype spor i ham. Dette ble inspirasjonen bak hans bidrag til kunstbiennalen, en installasjon bestående av 72 enorme statuer, sammen kalt Salamandernatten.[3] Salamanderen fascinerte Killi Olsen da dette var dyret som hadde overlevd lengst, til tross for å være det mest sårbare, og utrydningstruet.[4] Salamanderen gjør også en opptreden i Landet på den andre siden i form av det firbente dyret i gult til høyre i maleriet.
Killi Olsens fargevalg er og trolig inspirert av hans inntrykk fra Brasil; "Jeg var fascinert av jorda, duften, sødmen, fargegehalten. -fargene varierte fra fiolett til oker og gult".[4] Den nedstemte fargebruken gir bildet en melankolsk og beroligende effekt, til forskjell fra hans mer karakteristiske klare og noe aggressive fargebruk. Bildet kan tolkes som en visuell fremstilling av Killi Olsens indre opplevelse av Brasil som han selv beskrev som et sjokk, da det både var et paradis og et redselskabinett.[3] Slik kunst, malt ut ifra kunstnerens indre opplevelser av motivet versus det naturtro, klassifiseres som ekspresjonistisk.
Ekspresjonisme
Ekspresjonismen oppstod rundt 1900 og har hatt stor innflytelse siden.[5] Innen ekspresjonismen er det kunstnerens indre følelser som råder. Naturtro fremstillinger av motiver og omgivelser legges vekk til fordel for subjektive følelser og reaksjoner. En finner da ofte vrengte og forvridde former og skikkelser i ofte klare og ukonvensjonelle farger.
Det visuelle utrykket er ofte karakterisert av røffe malerstrøk og hint til menneskelig og kunstnerisk deltakelse. Til tross for at Killi Olsen her har valgt å bruke et noe nedstemt fargepalett, bruker han mye tekstur i bildet. På nært hold kan en se både luftbobler og klumpete maling. Kunstneren har også latt malingen renne fritt ned lerretet i ulike deler av maleriet. Dette i kombinasjon med fargepaletten og den røffe teksturen gjør at bildet virker grumsete og noe skittent ut.
Temaer som angst, aggresjon, sorg og lidenskap er gjennomgående innen ekspresjonismen,[6] og vanlige temaer i Killi Olsen sin kunst. En gjenganger hos Killi Olsen er mennesker i uro, ofte knyttet til deres omgivelser, men også til dem selv. Dette kommer til utrykk i form av forvridde mennesker, ofte i delvis dyreham, slik vi ser at den sentrale figuren i dette maleriet har. Menneskevesenet virker noe truet av omgivelsene idet det klamrer seg fast med sine lange lemmer.
Menneskeskikkelsene i bildet, samt deres omgivelser, er abstraherte. Innen ekspresjonismen former kunstneren verden etter sin egen vilje og dette har ført til en rekke ulike kunstneriske utrykk innen ekspressiv kunst.[5] Dette har også gjort det noe vanskelig å kunne tydelig definere og klassifisere denne kunsten. Landet på den andre siden kan karakteriseres som et ekspressivt maleri med sine abstrakte og forvridde motiver, uformelle fargebruk og følelsesladde tematikk.
Litteratur
Danbolt, Gunnar. Norsk Kunsthistorie: Bilde og skulptur fra vikingtiden til i dag. 3. utgave. Gjøvik: Det norske samlaget, 2009.
Renberg, Ulf. Kjell Erik Killi Olsen. Trondheim: Labyrinth Press, 1992.
Kojan, Toril S. «Kjell Erik Killi Olsen – Salamandernatten». FINEART. Oppsøkt 12.09.2022. https://www.fineart.no/doc/2011_killi_olsen
Mørstad, Erik. Malerileksikon. Gyldendal, 1996.
Referanser
- ↑ Nasjonalmuseet. U.å. "Landet på den andre siden". Hentet 24. oktober 2022. https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/MS-02261-1991.
- ↑ Nasjonal museet. Landet på den andre siden, bildebeskrivelse-plakett.
- ↑ 3,0 3,1 3,2 Renberg og Flor, Kjell Erik Killi Olsen, s 58-59.
- ↑ 4,0 4,1 Kojan, «Kjell Erik Killi Olsen – Salamandernatten».
- ↑ 5,0 5,1 Danbolt, Gunnar, Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag.
- ↑ Mørstad, Malerileksikon, s 74.
